DET SKJER IKKE HER! Antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren

Transkript

1 DET SKJER IKKE HER! Antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren Fagkonferanse kontroll og tilsyn 2012 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver

2

3 Transparency International Transparency International er den globale sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen for kampen mot korrupsjon. Gjennom nesten 100 avdelinger over hele verden og et internasjonalt sekretariat i Berlin, sprer TI kunnskap om skadevirkningene av korrupsjon og samarbeider med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon

4 TIs visjon: En verden hvor myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn og den enkeltes liv er fri for korrupsjon TIs definisjon av korrupsjon: Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst.

5 Transparency International Grunnlagt i 1993 Flaggskipet Corruption Perception Index Korrupsjonsindeksen måler befolkningens oppfatning av korrupsjon i 180 land TI-Norge etablert i 1999 Medlemsbasert organisasjon økonomisk støtte fra tre selskaper - hovedsakelig bedrifter, men også noen medlemmer innenfor offentlig virksomhet, enkeltmedlemmer samt støtte fra Norad Sekretariat (tre ansatte) og styre (styreleder Christian Hambro)

6

7 Berlusconi (2005): Twenty-four bottles is fine more than that is corruption.

8 Hovedtemaer Hva vet vi om korrupsjon? Risikoområder Hvordan arbeide mot korrupsjon?

9 Beskjedent omfang, men det finnes Undersøkelse i 2008 (TNS-Gallup 1760 ledere) 0,3 % av kommunale ledere hadde blitt forsøkt bestukket 3% kjente til at andre i egen kommune var tilbudt bestikkelser 25 % opplevde tilbud om goder som ikke er direkte ulovlige, men oppleves uetiske

10 NKRF kontrollutvalgsmedlemmer 20 % oppgir at kommunen har opplevd misligheter 4,2 % at kommunen har vært utsatt for korrupsjon siste to år 24,4 % vet ikke om kommunen har eget etisk regelverk 40 % sier at det ikke er gitt opplæring i kommunens etiske regelverk 45 % oppgir at møtene i kontrollutvalget som regel ikke er åpent

11 Gode eller dårlige til å forhindre korrupsjon i stat og kommune?

12 Gode eller dårlige til forhindre korrupsjon i stat og kommune?

13 Straffelovens definisjon ( 276a) For korrupsjon straffes den som a) For seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag eller b) Gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag

14

15

16 Spesielle utfordringer i kommunesektoren Strukturelle endringer (utflytting av kommunal virksomhet til foretak og selskaper) Liten og sammenvevd befolkning (interessekonflikter/habilitet) Mange leverandører (innkjøpsrolle) Hjelpetiltak knapphetsgode, ventelister (drifts- og mynmdighetsrolle) Ansettelser (arbeidsgiverrolle) Byggeprosjekter (byggherrerolle) Byggesak & regulering (myndighets- & utviklingsrolle)

17 Hvor skal vi lete? Risikoområder Offentlig innkjøp mest korrupsjonsutsatt verden over: Det offentliges kjøp av varer og tjenester, kontrakter. Private innkjøp Bedrift-bedrift, Bedrift-person Politiske beslutninger om rammebetingelser, arealdisponering Byråkratiets beslutninger byggetillatelser, drosjebevillinger, oppholdstillatelser, helseattester, studieplasser

18 Egne ideologiske motiver Private gaver og fordeler Egne ambisjoner i politikk makt og karriere Den ideelle byråkrat/ statsråd/ordfører Saklig Faglig Rettferdig Nøytral Rettesnor: fellesskapets beste/hjemmel i politiske vedtak Egne økonomiske interesser Venners og familiens interesser

19 Private gaver og fordeler Egne ideologiske motiver Egne ambisjoner i politikk makt og karriere Den ideelle byråkrat Saklig Faglig Rettferdig Nøytral Rettesnor: Fellesskapets beste Egne økonomiske interesser Venners og familiens interesser

20 Ordfører ansatt i kommunalt selskap han selv er styreleder i Reaksjonene er sterke etter at ordfører.. i..kommune er ansatt som avdelingsleder i et kommunalt selskap han selv er styreleder for Begge sider av bordet Som styreleder i selskapet har. indirekte sittet på begge sider av bordet i ansettelsen av ham selv. En administrerende direktør er under innflytelse fra sin styreleder. Det kan være vanskelig for ham å si nei til søknaden. Ordføreren burde selv sett at han utsetter direktøren for et uheldig press. (Kommunal Rapport 18. mars 2011)

21

22 Røkke må gi Stabæk hjelp for å få kontorplass MOLDE-MILLIARDÆREN VIL BYGGE EKSTRA STORT PÅ FORNEBU. MEN BÆRUM KOMMUNE STILLER ET KRYSTALLKLART KRAV. Varaordfører og leder av utvalget, Ole Kristian Udnes (H) forklarer det enkelt: Dersom ikke Røkke og Aker hjelper Stabæk og Bærum kommune med Telenor Arena, blir den ingen ekstrautnyttelse av tomten på Fornebu. (Aftenposten 20.jan. 2012)

23 Oslo kommune

24

25 Privat investor gir Oslo kommune gavesjekk på kr 300 mill. - Her legger en privat investor inn noen solide goodwillaksjer hos kommunen. Da er spørsmålet for det første hvordan saken håndteres. Det krever en ekstra profesjonalitet av politikerne, at de ikke lar seg blende, og ikke tilpasser seg de private ønskene men holder fast ved fellesskapets interesser. For det andre er spørsmålet hva som forventes tilbake neste gang denne investoren skal ha en eller annen tillatelse fra kommunen. (Dagbladet 20. mars 2011 Chr. Ringnes gave til Oslo kommune for oppføring av Kvinneskulpturpark)

26 Gruveselskap puttar 30 millionar inn i næringsfond Vilkår; at selskapet får starte utvinning av mineralet rutil i Engebøfjellet på nordsiden av Førdefjorden Mottakere av pengene er Naustdal og Askvoll kommune Problematisk? (Firda april/mai 2011)

27 Høgt spel om Førdefjorden

28 Korrupsjonsdommer i Norge Første kronologiske samlingen av alle rettskraftige korrupsjonsdommer fra 2003 og frem til i dag. Det er tatt utgangspunkt i dommene, og domstolenes vurderinger er ofte gjengitt. Samlingen omfatter også rettskraftige avgjørelser der forelegg er utstedt av Økokrim.

29 Eksempler på korrupsjon i Norge Statoil-Horton-saken Onninen-dommen Ullevål-dommen Agder Energi-dommen Fesil-dommen SINTEF-saken Undervisningsbygg-dommen Falske helseerklæringerdommen Vannverk-dommen Au pair-dommen Statoil-Melkøya-dommen Screen Communications-dommen M.I. Swaco-dommen Siemens-saken Ligningsfunksjonær-dommen Rus- og psykiatrienhet-dommen Bærum kommune-dommen Polititjenestemann-dommen Plan- og bygningsetat-dommen Veiprosjektet i Lister-dommen Kina-dommen Store Norske-saken

30 Bruk av domssamlingen Begrepsavklaring eks hva er en utilbørlig fordel? Hvordan blir korrupsjonshandlinger gjennomført? Årsaker til korrupsjon? Hvordan avdekkes korrupsjon? Bruk som eksempler i forbindelse med kurs og trening Viser dommene relevant risiko for kommunen? Hvordan kan denne risikoen reduseres/elimineres?

31 Undersøkelse: Varsling i kommunesektoren Rettet mot Personalsjefer Revisorer Landsdekkende utvalg ansatte i kommunesektoren Gjennomført i des av TNS Gallup på oppdrag fra KS og TI Norge

32 Ytringskulturen er «ganske åpen» Hvordan vil du karakterisere kommunens ytringskultur? Prosent. De fleste mener kommunenes ytringskultur er «ganske åpen». Dette gjelder for syv av ti, uansett stilling. Fire av ti personalsjefer mener kulturen er «svært åpen». Antall Pers.sjef: 109 Revisor: 55 Ansatt: 400 PowerPoint-presentasjon YTRINGSKULTUR 2011 TNS Gallup

33 Varsling i linje, til ombud og tillitsvalgt Har kommunen skriftlig nedfelt noen av følgende rutiner for varsling? (Prosent). PowerPoint-presentasjon VARSLINGSORDNING Ni av ti oppgir én eller flere rutiner. Varsling i linjen er mest utbredt, og den ordningen de fleste ansatte (fire av ti) og revisorer (seks av ti) er kjente med. I henhold til syv at ti personalsjefer er også varsling til verneombud og tillitsvalgt nedfelt i rutinene. Tre-fire av ti revisorer og ansatte bekrefter dette. Web-system, eksternt kontor, kontrollutvalg og internt ombud, er lite utbredte ordninger. Tre-fire av ti ansatte og revisorer tar ikke stilling. Antall Pers.sjef: 109 Revisor: 56 Ansatt: TNS Gallup

34 1-4 saker varsles Pers.sjef / revisor: Ut fra den informasjon du har, omtrent hvor mange ulike saker er varslet i kommunen i løpet av de siste 12 månedene? (Prosent). I følge tre av ti personalsjefer har det ikke vært noen varslingssaker det siste året. Det mest typiske, som gjør seg gjeldende i halvparten av kommunene, er 1-4 saker. Revisorene er i mindre grad orientert om de faktiske forholdene halvparten tar ikke stilling. Blant dem som tar stilling oppgir de fleste 1-4 saker. Antall Pers.sjef: 109 Revisor: 56 PowerPoint-presentasjon VARSLING 2011 TNS Gallup

35 Uavdekket varslingsbehov? Hvis ingen varsling: Har du selv vært vitne til forhold de siste årene som kvalifiserte for varsling? (Prosent). De ansatte observerer hyppigere mulige varslingssaker enn revisorer og personalsjefer. Fire-fem av ti ansatte har bevitnet varslingssaker, samtidig som to av disse oppgir å være i tvil. I tillegg sier to av ti at de ikke tror saken er en varslingssak, samtidig som de er usikre. Dersom alle tilfellene er reelle, vil seks av ti ansatte ha vært vitne til mulige varslingssaker. To av ti sjefer og revisorer bekrefter saker, mens en av ti er usikker. Antall Pers.sjef: 109 Revisor: 52 Ansatt: 401 PowerPoint-presentasjon VARSLING 2011 TNS Gallup

36 Konsekvensene mer følte blant de ansatte Kjenner varslingssaker: Hadde varslingen noen negative konsekvenser for varsleren? (Prosent). Tilbakemeldingene fra ledelsen og de ansatte er noe ulike. Åtte av ti ledere sier nei, eller kjenner ikke til slike konsekvenser. Innstillingen hos revisorene er om lag den samme som hos sjefene. Blant de ansatte derimot, sier tre av ti at varslingen har hatt negative følger. Tre av ti er usikre. Antall Pers.sjef: 72 Revisor: 24 Ansatt: TNS Gallup

37 Varierende erfaringer med varsling Hvordan opplever du at varslingsreglene fungerer, generelt sett? (Prosent). Ledelsen og de ansatte har noe ulike erfaringer med varslingsrutinene. Åtte av ti ledere mener rutinene er bra, hvorav en av i sier svært bra. Blant de ansatte mener tre av ti at reglene fungerer dårlig. Samtidig tar tre-fire av ti ikke stilling, noe som kan skyldes manglende kjennskap. Revisorene inntar en mellomstilling mellom sjefene og de ansatte, i det halvparten mener rutinene fungerer ganske bra. Her tar tre av ti ikke stilling. Antall Pers.sjef: 107 Revisor: 56 Ansatt: 401 PowerPoint-presentasjon VURDERING 2011 TNS Gallup

38 Ledere og ansatte har ulikt syn på varslingsbehovet Tror du man ville ha avdekket flere korrupsjonssaker, eller andre kritikkverdige forhold, dersom flere benyttet seg av muligheten til å varsle? Sjefene signaliserer noe større tillit til systemet enn revisorene og de ansatte: Halvparten av lederne mener hyppigere varsling ikke ville avdekket flere kritikkverdige forhold. Åtte av ti revisorer og ansatte mener hyppigere varsling ville avdekket flere forhold. Antall Pers.sjef: 109 Revisor: 55 Ansatt: 400 PowerPoint-presentasjon VURDERING 2011 TNS Gallup

39 Varslingsordningen har stor betydning Hvilken betydning mener du at varslingsrutinene har for å avdekke kritikkverdige forhold av følgende typer? (Prosent). Mens vi ovenfor så at ulike typer saker varsles i ulik grad, er det mer eller mindre enstemmighet i forhold til varslingsordningens betydning for avdekking av kritikkverdige forhold. Syv-åtte av ti mener varslingsordningen har Noeneller stor betydning for samtlige typer forhold, uansett stilling. Antall Pers.sjef: Revisor: Ansatt: 401 PowerPoint-presentasjon VURDERING 2011 TNS Gallup

40 Det varsles men det skjer ingenting! Nettverkenes betydning farefullt å trå makten for nær Særlig farlig når nettverkene inkluderer politikk media og næring Eksempel; Tidligere leder av x parti, nå næringssjef i y kommune er svoger med redaktøren i lokalavisen Eksempel; Gruppeleder i parti x, er stasjonssjef på politikammeret

41 Det varsles hva skjer med varsler? Verste fall; Varsler mister jobben! man kunne simpelthen ikke ha meg sittende, jo lenger jeg satt jo mer ble avdekket.. Hvem tjener på dette?

42 Kommuneprosjektet Kommunesektoren er også sårbar for korrupsjon Norges sterkt desentraliserte velferdsstatsmodell forutsetter tillit til kommuneinstitusjonen Prosjektets mål: Få oversikt over sårbarhet og risiko Utvikle metoder og verktøy. Eksisterende og nye. Erfaringer og utviklingsbehov Antikorrupsjonshåndbok for kommunesektoren Holde temaet på dagsorden, øke bevisstheten, styrket omdømme

43 Forståelsesramme Bred tilnærming: Myndighetsutøvelse, tjenesteproduksjon, demokratiske prosesser, samfunnsutvikling Et sett av regelverk regulerer og forebygger Men skal etterleves gjennom menneskelig atferd: Holdninger, etisk bevissthet og refleksjon, vedvarende oppmerksomhet. Finansbyråd Vinje: «Bygge en kultur i kommunen der etikk og antikorrupsjonsarbeid er en del av hverdagen.» Integreres i løpende virksomhet, krever likevel prioritet

44 Hvorfor økt satsing mot offentlig sektor? Forvalter store verdier på vegne av fellesskapet fordrer åpenhet og integritet i alle ledd Spesielle utfordringer i kommunesektoren bl.a dokumentert gjennom Aftenpostens artikkelserie Hva skjer med kommuneformuen? Kommunesektoren har stor makt i lokalsamfunnet og over enkeltpersoners liv Korrumperende prosesser interessekonflikter, rolleblanding, kameraderi, inhabilitet, mangel på åpenhet, uklar forvaltningspraksis Ødeleggende for tillitt og omdømme

45 Oppfordring støtt antikorrupsjonsarbeidet Bli medlem av Transparency International Norge!