Hilde Bojer 30 mars 2001

Transkript

1 1 Hilde Bojer 30 mars 2001 HVA ER VERDISKAPING? 1. Innledning Tittelen på dette foredraget er nok mer markedsføring enn forbrukeropplysning, for jeg vet ikke hva verdiskaping er. Jeg forberedte meg blant annet ved å foreta en rask undersøkelse hvor jeg spurte en del folk om hva de mente verdiskaping var. Svarene sprikte. Et flertall tenderte nok mot å mene på den ene side at verdiskaping er et økonomisk faguttrykk, på den annen side at vi økonomer definerer verdiskaping for snevert. Men vi økonomer liker ikke å bruke diskaping som samfunnsøkonomisk fagord fordi det er så upresist. Ja, vi advarer sågar studentene våre mot ordet. Det er dukket opp de siste årene, gudene vet hvor fra, som et av tidens moteriktige honnørord. Jeg tror det er kommet fordi uttrykket økonomisk vekst etter hvert er blitt så grundig kompromittert av miljøbevegelsen at de som tidligere var for økonomisk vekst, nå snakker om verdiskaping i stedet. Ordet har den fordel framfor økonomisk vekst at det er mindre presist, og at det - foreløpig i hvert fall - virker umulig å være kritisk til noe så verdifullt - hadde jeg nær sagt - som verdiskaping. For å vite hva verdiskaping er, må vi vite hva verdi er. Nå er dette også et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, åndelige verdier. Jeg skal vel snakke om økonomiske verdier. I det følgende skal jeg først forklare hva som forstås med et økonomiske goder, og hvordan de kan inngå i verdiskaping. Dernest skal jeg ta for meg noen eksempler på at verdiskaping er forbundet med etiske problem. Men først skal jeg redegjøre for at dette ikke gjelder for miljøvern. Deretter kommer bare en

2 2 oppramsing og beskrivelse av etiske problem: jeg har ikke tid, heller ikke alltid kompetanse, til å drøfte løsninger. 2. Om økonomiske goder. I stedet for å prøve å definere økonomiske verdier, vil jeg gå en omveg, og forklare hva vi økonomer mener med uttrykket et økonomisk gode. Et økonomisk gode har to egenskaper. Det er et gode i den forstand at et eller annet menneske et eller annet sted på jorda ønsker seg mer av det. Og det er et knapt gode i den forstand at vi bare kan få mer av det ved å gi avkall på et annet gode. Det er derfor vi må økonomisere, eller husholdere, med økonomiske goder: de koster noe. De koster det vi må gi avkall på for å få dem. Det motsatte av et økonomisk gode er et fritt gode. For det første: den er subjektiv, skjønnsmessig. Et økonomisk gode er et gode fordi noen ønsker seg det. Vi krever ikke at det er nyttig eller dekker behov i noen objektiv forstand. Tobakk er et økonomisk gode så lenge noen mennesker foretrekker å røyke framfor ikke å røyke. Hva som er et gode er et spørsmål om smak og behag, eller preferanser, som vi kaller det. Faget økonomi prøver ikke å bestemme hva goder er: det overlater vi til hvert enkelt individ eller til de politiske myndigheter. For det andre: det varierer i tid og rom hva som er knappe og hva som er frie goder. Vann var tidligere regnet som et fritt gode i vår del av verden (det var nok av det), men har alltid vært et knapt gode i tørre strøk. Nå kjøper vi vanlig rent vann på flaske også her i landet. For det tredje: et økonomisk gode er ikke nødvendigvis å få kjøpt for penger i butikken. Det er ikke nødvendigvis et markedsgode. Videre er et økonomisk gode ikke nødvendigvis produsert i en privat bedrift for profitt. Og det er slett ikke nødvendigvis en konkret materiell gjenstand: et gode kan være

3 3 enten en vare eller en tjeneste. Endelig er et økonomisk gode ikke alltid noe som kan stykkes opp og deles ut til enkeltpersoner. Vi skjelner mellom fellesgoder og individuelle goder. Et fellesgode i teknisk forstand er et gode som med nødvendighet kan nytes av flere samtidig så sant det finnes. Derfor er det ikke teknisk mulig å begrense tilgangen til det ved å forlange betaling. Hvis lufta i Oslo blir bedre, blir den bedre for alle som bor og ferdes her. Eksempler på økonomiske goder slik jeg har definert dem er: frisk luft, rent vann, fortau som er strødd eller måkt slik at de er framkommelige om vinteren for oss fotgjengere. Videre helsepleie, tilsyn med barn, mors kjøttkaker, hjemmebakt brød, undervisning, bøker, teaterforestillinger, friområder og parker, moteriktige denimbukser, biler, kunstgjødsel, potetgull, aluminium og juletrepynt. Dette foredraget er et økonomisk gode, siden noen av dere har vært villige til å gi avkall på fritid for å komme og høre på. Tid er et økonomisk gode.ingen har mer enn 24 timer i døgnet til rådighet. Jo mer tid vi bruker til å tjene penger, jo mindre tid får vi til andre gjøremål som vi setter pris på og har behov for: til å være sammen med familie og venner for eksempel. På den annen side kan vi bruke de pengene vi tjener til å kjøpe oss fritid. Vi kan kjøpe ferdigmat som sparer tid til matlaging. Hvilke goder er så ikke økonomiske goder? Kjærlighet, vennskap, godt humør. Genene våre - foreløpig. 3. Hva er så verdiskaping? Materiell velstand er mengden økonomiske goder som tilgjengelige for samfunnet. Skulle jeg foreslå en definisjon av ordet verdiskaping som gir mening for en økonom måtte det være nettoproduksjon av økonomiske goder: mengden av økonomiske goder skapt minus det som er brukt opp i

4 4 produksjonen. Denne definisjonen innebærer at mengden økonomiske goder kan måles, og at de forskjellige godene kan gis felles benevning så vi kan summere dem. Alle økonomiske goder kan i prinsippet verdsettes i penger, i kroner og øre. Den samfunnsøkonomisk riktige prisen er riktignok ikke alltid lik markedsprisen, prisen vi betaler i butikken. Men selv om en pris alltid er definert i teorien, er det ofte vi verken kjenner pris eller mengde i praksis. Derfor finnes det ikke noe mål for samlet verdiskaping i Norge eller noe annet land. De offisielle målene for produksjon og velstand er nasjonalproduktet og nasjonalinntekten. Disse er mer snevre begrep enn det jeg nettopp forstod med økonomisk verdiskaping. Grovt sett omfatter de bare slike økonomiske goder som det for tida er praktisk mulig å finne tall for. Viktige økonomiske goder som ikke teller med i nasjonalproduktet er det ytre miljø, for eksempel luft og vann, og resultatet av husarbeid. Dessuten er det viktige kostnader som ikke trekkes fra, særlig uttømming av ressurser. Hvert fat olje som blir hentet opp fra sokkelen minsker Norges oljeformue med nøyaktig et fat olje; likevel blir fatet regnet inn nasjonalproduktet. Jeg skylder å legge til at det nasjonalt og internasjonalt arbeides med å skape bedre mål på nasjonalproduktet, i form av for eksempel ressursregnskap. 4. Miljøvern er verdiskaping. Det vil eksistere faktisk eller potensiell betalingsvilje - i penger- for ethvert økonomisk gode. Men det er likevel ikke alle økonomiske goder som det er mulig å tjene penger på. Fellesgoder i den tekniske forstand som jeg definerte dem, kan normalt ikke produseres med fortjeneste. Dette betyr problemer for verdiskapingen i en økonomi som vår, hvor hovedtyngden av produksjonen er i private bedrifter og er rettet inn mot profitt. Problemet er av spesiell betydning i

5 5 forbindelse med miljøvern, for det ytre miljøet er i all hovedsak et fellesgode. Frisk luft er et økonomisk gode som ikke er prinsipielt forskjellig fra aluminium og juletrepynt. Også det økonomisk godet renere luft kan bare oppnås ved at vi nøyere oss med mindre av andre økonomiske goder, nemlig kjøring med privatbil og forbruk av andre forurensende goder. Bedring av kvaliteten på lufta er netto verdiskaping hvis verdien av bedret luft er høyere enn verdien av de godene vi må gi avkall på. Derfor er det ingen etisk konflikt mellom verdiskaping på den ene side og ren luft på den annen. Men vi har et fordelingsproblem og et organisatorisk problem. Fordelingsproblemet skyldes at gevinsten ved renere luft er spredt på mange som får en liten gevinst hver, mens kostnaden ved tiltak for renere luft faller på noen få. Ren luft er en del av verdiskapingen; hvem som skal betale kostnadene ved at lufta blir renere er et spørsmål om hva som er rettferdig fordeling, altså et etisk spørsmål. Det organisatoriske problemet henger sammen at det ikke er mulig å etablere en bedrift som kan gå med overskudd ved å produsere ren luft i Oslo gryta. Lufta kan bare bli bedre ved at luftforurensningene blir mindre. En bedrift eller forbruker som forurenser lufta i Oslo påfører samfunnet en kostnad som ikke er en kostnad i penger for vedkommende selv. Her har vi det vi økonomer kaller en konflikt mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Vi har mange eksempler på slike konflikter nettopp når det gjelder det ytre miljø. For å løse konfliktene, trenger vi en eller annen form for kollektiv handling. For noen vil det være nærliggende å appellere til etiske normer: å prøve å overbevise folk om å kjøre kollektivt i stedet for med privatbil, for eksempel. For økonomer er det naturlig å søke løsninger som bringer samsvar mellom privatøkonomien og samfunnsøkonomien. Derfor foreslår vi å legge avgift på forurensende virksomhet, for eksempel å kjøre bil. Vi mener at

6 6 forurenser skal betale de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er forurenser vanligivs ikke enig i. Og siden begrepet verdiskaping i praksis ikke har noen presis betydning, vil det være en tendens til at verdiskaping for mange brukes som om det var ensbetydende med produksjon for penger og profitt. For en bedrift som vil slippe avgift på utslipp er det et sterkere argument at avgiften går ut over verdiskapingen enn at den betyr økonomisk tap for bedriftens ansatte og eiere. Ordet verdiskaping er et nyttig ord i den økonomiske interessekamp. Derfor hører vi aldri om en bedrift som roser seg av å kunne bidra til verdiskapingen i landet når den renser utslipp. Jeg kan heller ikke huske at noen har argumentert med at overgang til blyfri bensin er et bidrag til økt verdiskaping. 5. Verdiskaping som etisk problem Kan verdiskaping slik jeg har definert begrepet føre til etiske problem, komme i konflikt høyere etiske verdier? Når jeg stiller spørsmålet på den måten, ser vi hvor genialt begrepet verdiskaping er til å markedsføre lønnsom produksjon: hvem kan være motstander av verdiskaping? Men det finnes en rekke eksempler på at verdiskaping, også i den vide definisjon som jeg ga, er, eller kan være, uetisk. Jeg sa at det som er et økonomisk gode for den ene kan være et onde for en annen. Det kan dreie seg om forskjeller i smak og behag. Jeg liker ikke smør, men det sjenerer meg ikke at andre spiser smør med stor vellyst. Men vi har også økonomiske goder som samtidig er onder i den forstand at de ikke kan forbrukes uten å påføre andre skade. Bilkjøring har den bivirkning at lufta blir ødelagt, og produserer derfor et gode og et onde samtidig. Våpen er et økonomisk gode hvor den eneste hensikten er å skade andre. Vi har også økonomiske goder som er skadelige for den som bruker dem.

7 7 Økonomiske goder etter den definisjonen jeg ga, er for eksempel minkpelser, tobakk, heroin, barnepornografi, prostitusjon og landminer. Det skulle ikke være nødvendig å forklare at denne formen for verdiskaping kan være i konflikt med etiske verdier. Vi kan spørre om det er etisk riktig av den enkelte å bruke slike goder og vi kan spørre om det er etisk riktig å delta i produksjon av dem. Det samfunnsetiske spørsmålet er hvorvidt det er riktig av samfunnet å tillate produksjon og omsetning av disse godene. Legg merke til at jeg ga eksempler både på goder som er forbudt her i landet, nemlig heroin og barneporno, og eksempler på goder som er tillatt, nemlig minkpelser, tobakk, prostitusjon og våpen. Som kjent foregår det en løpende debatt om hvor grensene skal gå for hva det er lov både å produsere, å bruke og å selge. For disse godene kan vi også, i prinsippet, beregne deres netto bidrag til verdiskapingen ved å trekke kostnaden for den som blir skadet fra verdien for den som synes han har nytt av godet, og undersøke om det blir netto positiv verdiskaping ut av det. Men mange vil mene at det er etisk forkastelig i det hele tatt å gi seg inn på et slikt regnestykke når det gjelder for eksempel menneskeliv (våpen) eller misbruk av barn (barneporno). Her dreier det seg om et skille mellom konsekvensetikk og regeletikk (deontologisk etikk). Alle fagøkonomiske termer og beregninger, også slike som har med verdiskaping å gjøre, bygger på konsekvensetikk i slekt med utilitarismen. Men da kan andre etiske syn føre fram til at verdiskapende virksomhet, for eksempel minkfarmer, bør være forbudt. 6. Verdiskaping og rettferdig fordeling. Et gjennomgående etiske spørsmål i forbindelse med økonomiske goder, er hvordan de skal fordeles. Det normale for individuelle økonomiske goder er at de blir fordelt gjennom vanlig kjøp og salg, så sant produksjon og omsetning er tillatt. Slik fordeling er fordeling etter inntekt. Jo høyere inntekt du har, jo flere

8 8 økonomiske goder kan du skaffe deg. Men her i Norge har vi flere individuelle økonomiske goder som blir fordelt etter andre kriterier enn hvorvidt folk har råd til å kjøpe dem. Eksempler er undervisning og helsestell. Det er enighet her i landet om at det skal være gratis og obligatorisk barne- og ungdomsskole. Mange mener at disse godene av etiske grunner skal fordeles etter behov, ikke etter inntekt. Det har med en så viktig etisk verdi som rettferdighet i fordeling å gjøre. Men når slike økonomiske goder ikke skal fordeles mot betaling, må de finansieres gjennom skatter. Her oppstår flere problem. Et er at slike offentlige ytelser ofte blir oppfattet som om de ikke er verdiskaping. Velferd, kalles de av og til. Vi hører ikke så sjelden at det trengs verdiskaping før vi kan få velferd. Siden verdiskaping som ikke indirekte eller direkte skaper velferd er umulig for en økonom blir dette slagordet en ren selvmotsigelse. Men. Både rektor og direktør ved Universitetet i Oslo har nylig uttalt seg på måter som kan tolkes som om de mener at universitetet ikke direkte bidrar til den økonomiske verdiskapingen i Norge. Dette er selvfølgelig det rene sludder, som vi burde være spart for å høre fra de fremste representanter for akademia og kunnskapssamfunnet. Men vi har også et problem som ikke bygger på uvitenhet og rene misforståelser. Det kan i en viss forstand være dyrere å finansiere økonomiske goder over skatteseddelen enn gjennom direkte betaling. Både avgifter og direkte skatter kan føre til vridninger som gjør den private produksjonen mindre effektiv. Det er omstridt hvor sterk denne virkningen er. Den gjør at rettferdig fordeling av verdiene kan føre til at verdiskapingen blir mindre. Her har vi en direkte konflikt mellom verdiskaping og etiske verdier, en konflikt som avspeiler seg i politikken.

9 9 7. Etiske sider av privatisering Når det offentlige fordeler knappe goder gratis til folk som ellers ikke hadde hatt råd til å betale for dem, oppstår det gjerne knapphet i en annen forstand enn den jeg hittil har drøftet. Etterspørselen blir større enn tilbudet. Dels oppstår det køer, som i helsevesenet. Dels vil det være folk med god råd og høy betalingsvilje som ikke får goder som de er villige til å betale for. De kan og vil betale for å slippe å vente på en hofteoperasjon; de kan og vil betale for å gi barna sine bedre undervisning enn i den offentlige skolen. Samtidig er de ikke, eller ikke nødvendigvis, villige til å betale mer skatt for å styrke de offentlige tilbudene. Det oppstår private skoler og private helsetjenester for de betalingsdyktige. En viktig politisk kamp i Norge, med klare etiske dimensjoner, har vært - og er - hvor mye slik privatisering som skal være lovlig. En etisk dimensjon her er frihet. Frihet til å velge skole for barna sine, frihet til å velge om barna skal være i barnehage eller hjemme hos mor, frihet til å selv å velge helsetjenester. Den andre etiske siden av saka er likhet, kanskje også rettferdighet. Spørsmålet om offentlig eller privat skole er for eksempel også et spørsmål om å gi alle barn en mest mulig lik start i livet. 8. Hva skal det være lov å kjøpe for penger? I en litt mer vulgær form blir argumentet om frihet til at folk må ha lov å bruke pengene sine som de selv vil. Nå er det uansett ikke lov å bruke pengene sine som en vil, i Norge eller i noe annet samfunn. Visse goder er det ikke lov å kjøpe eller selge, og det hersker bred enighet om at det skal være slik. Vi har ikke lov å selge stemmeretten vår, eller kjøpe andres stemmer. Det er ikke lov å kjøpe slaver, selv om vi skulle finne en som var villig til å selge seg i slaveri. Visse måter å kjøpe seg goder på, kaller vi bestikkelser og korrupsjon, og de er forbudt. Om disse forbudene er det enighet.

10 10 Det er heller ikke lov å handle med kroppsdeler, for eksempel nyrer, til transplantasjon. Her vil jeg tro det finnes nok av folk som er villige både til å kjøpe og til å selge. Det går jo også rykter om ulovlig handel. Er dette en etisk viktig skanse å holde, eller skulle det heller finnes et lovlig, men kontrollert marked? Dette er mitt siste spørsmål: hvor går den etiske grensen for hvilke økonomiske goder det skal være lov å omsette ved kjøp og salg, og hvilke skal fordeles etter andre kriterier? For å gjøre saka enda vanskeligere, kan jeg legge til spørsmålet: hvilke skal disse kriteriene i så fall være?