NOTAT Vurdering av overvannshåndtering for felt 9.4, Fornebu

Transkript

1 Oppdragsnavn: Tekniksinf. - Regplan Forneburingen felt 9.4 Bistand Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Kim Haukeland Paus Dato: Tilgjengelighet: Åpen Vurdering av overvannshåndtering for felt 9.4, Fornebu 1. INNLEDNING KRAV, RETNINGSLINJER OG FØRINGER Byggteknisk forskrift Bærum kommune kommuneplanens arealdel Veileder for overvannshåndtering for utbyggere og grunneiere Tre-trinnsstrategien for overvann Øvrige planer Forprosjekt for Sentralparken Fornebu Kommunedelplan 3: Fornebu planbeskrivelse ( ) SITUASJONSBESKRIVELSE Grunnforhold Strømningsveier for overvann BESKRIVELSE OG FUNKSJONSKRAV FOR OVERVANNSHÅNDTERING Trinn Føringer og funksjonskrav ved etablering av overvannsdammer med permanent vannspeil Trinn Beregning av nødvendig fordrøyningsvolum Trinn OPPSUMMERING VEDLEGG A: OVERSLAGSBEREGNING AV FORDRØYNINGSBEHOV VEDLEGG B: OVERSLAGSBEREGNING AV FLOMVEI side 1 av 18

2 1. INNLEDNING Dette notatet er utarbeidet av Asplan Viak AS på vegne av OBOS i forbindelse med regulering av Fornebu felt 9.4 i Bærum kommune. Notatet omhandler en gjennomgang av krav, retningslinjer og føringer knyttet til overvann samt vurdering, prinsipper og beskrivelse av systemer for overvannshåndtering i forbindelse med regulering av felt KRAV, RETNINGSLINJER OG FØRINGER 2.1. Byggteknisk forskrift Følgende fremkommer om overvann i Byggteknisk forskrift (TEK17): Grunnvann, overvann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer (TEK17, 13-9). Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overvann, inkludert takvann (TEK17, 13-11). Overvann og drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene (TEK17, 158, ledd (1)). Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet (TEK17, 15-8, ledd (2)). Når tilrenningen er større enn det anleggets sluk og overvannledninger er dimensjonert for, eller der ledningssystemet tilstoppes eller ødelegges, må det overskytende vannet ledes bort via planlagte flomveier og med minst mulig skade eller ulempe for miljøet og omgivelsene (TEK17, preakseptert ytelse til 15-8 ledd (2)). Lokal overvannshåndtering innebærer å la vannet finne naturlige veier via infiltrasjon til grunnen eller bortledning via åpne vannveier og dammer. Det vil ofte være nødvendig med fordrøyning der det ikke er tilstrekkelig kapasitet i vassdrag eller ledningssystemet (TEK17, veiledning til 15-8 ledd (1)). Lokal overvannshåndtering vil bidra til å opprettholde vannets naturlige kretsløp og utnytte naturens selvrensingsevne (TEK17, veiledning til 15-8 ledd (1)). Infiltrasjon og fordrøyning er å foretrekke ut fra miljøhensyn og avløpsnettets begrensninger til å ta imot store nedbørsmengder. Lokal håndtering av overvannet er også fordelaktig med tanke på vannbalansen i området, jf. vannressursloven 7, annet ledd. (TEK17, veiledning til 15-8 ledd (1)) Bærum kommune kommuneplanens arealdel I Bærum kommune kommuneplanens arealdel fremkommer følgende bestemmelser knyttet til overvann: Overvannet skal fortrinnsvis tas hånd om lokalt og åpent, det vil si gjennom infiltrasjon og fordrøyning i grunnen og åpen vannveier, eller på annen måte utnyttes som ressurs slik at vannets naturlig kretsløp overholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes. Flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier ivaretas. side 2 av 18

3 Videre fremkommer følgende retningslinjer i kommuneplanens arealdel knyttet til overvann: Ved regulering bør det fastsettes konkrete krav til blågrønn faktor eller tilsvarende ordning med utgangspunkt i norm for blågrønn faktor. I plan- og byggesaker skal tiltak for å begrense/forsinke avrenning av overvann utredes, herunder størst mulig andel permeable flater og bruk av grønne tak, dammer og vannspeil. Overvann skal så langt som mulig utnyttes som et positivt element i byggeområdene Veileder for overvannshåndtering for utbyggere og grunneiere Bærum kommune har i tillegg en veileder for utbyggere og grunneiere knyttet til overvannshåndtering hvor følgende hovedprinsipper fremkommer: 1. Tilførsel av overvann til offentlig avløpsnett skal minimeres 2. Alt overvann skal i utgangspunktet tas hånd om åpent og lokalt 3. Tre-trinnsstrategien skal legges til grunn ved større utbygginger Tre-trinnsstrategien for overvann Norsk Vanns tre-trinnsstrategien er illustrert Figur 1 og dens tolkning er beskrevet i under kap. 4. Figur 1: Tre-trinnsstrategi for håndtering av overvann basert på anbefaling fra Norsk Vann. I forhold til opprinnelig strategi er det lagt til et trinn 0 som omfatter den planleggingen som er nødvendig for å sikre at en oppnår intensjonene i trinn 1 til 3, samt et trinn 4 som omfatter vassdragenes avhengighet av overvann og rolle som transportsystem for overvann ut av bebygde områder. side 3 av 18

4 2.5. Øvrige planer Forprosjekt for Sentralparken Fornebu I 2005 ble det utarbeidet et forprosjekt for Sentralparken Fornebu av Bjørbekk og Lindheim i samarbeid med Norconsult for Statsbygg Infrastruktur Fornebu. Fra høringsversjonen av forprosjektet fremkommer det følgende: «Det er vedtatt at hele sentralparken på Fornebu og tilstøtende boligområder innenfor Indre Ringvei skal ha en overflatebasert overvannsløsning. Tak og overvann fra boligområdene fordrøyes på egen grunn og føres så i åpne renner ut i de grønne korridorene og ut mot hovedstrøket.» «Overvannshåndtering i renner. Renneforbindelse fra boligområdene og frem til hovedrenne i de enkelte grønedragene vil opparbeides i forbindelse med utbygging av de enkelte delområdene» Videre fremkommer det at alle grønne korridorer inn til parken skal ha opplegg for overflatehåndtering av overvannet, og at overvann fra tilgrensende utbyggingsområder skal ledes i åpne systemer ut i grøntdraget. I forprosjektet er det også gitt utløpsmengder for de ulike feltene. For felt 9.4 er det gitt et utløp på totalt 328 l/s mot Sentraldammen. I forprosjektet er det også gitt en overslagberegning på fordrøyningsbehov i tilstøtende boligområder som tilsier 32 m 3 per ha. Nedbørhendelse med 2 års gjentaksintervall er lagt til grunn Kommunedelplan 3: Fornebu planbeskrivelse ( ) I kap. 2.5 Teknisk infrastruktur fremkommer det følgende: «Overvannshåndtering i bebyggelsen løses i hovedsak med at overvannet føres på overflaten til den overordnede grønnstrukturen og til eksisterende overvannsledninger på den tidligere flyplassen.» I kap Overvann fremkommer det følgende: «Overvannet skal utnyttes som en ressurs i grønnstrukturen, både som estetisk element, og for å sikre økt biologisk mangfold. Overvannet skal også bistå til å gi trær og grøntanlegg bedre vekstforhold. I tillegg må alle byrom må være klimatilpasset og bruke regnvann som en ressurs og kvalitet. Løsningene kan f.eks. bestå av drenerende faste dekker, regnbed, dammer, vannspeil, renner, fuktdrag og som vannstrenger i grøntarealene. Slike løsninger vil også berike området visuelt og opplevelsesmessig. Innenfor Forneburingen og for fremtidige utbyggingsområder som vender mot Holtekilen skal overvannshåndtering fra de ulike utbyggingsfeltene ivaretas gjennom åpne overvannsløsninger. Slike overflatebaserte løsninger gjelder blant annet for byggeområder som grenser ut mot grøntstrukturen i Nansenparken og i grøntdrag i «Dumpa» fra Telenor arena og nedover mot Holtekilen. Overvannet skal ledes via grønne forsenkninger, renner og kanaler fra utbyggingsområdene og frem til de grønne korridorene i parken. I grøntkorridorene transporteres overvannet i renner og kanaler mot Nansendammen og videre mot Storøykilen, samt mot Koksabukta, Holtekilen, og mot Lysakerfjorden. For åpne overvannsløsninger skal man også sikre lokal fordrøyning/ infiltrasjon innenfor de enkelte byggefeltene» «Innenfor Forneburingen dreneres alt overvann mot Nansenparken etter prinsippet «overflatebasert overvannshåndtering». Økt boligtall/fortetting løses på samme måte. Krav til overvannshåndtering vil fastlegges mer detaljert gjennom de enkelte reguleringsplanene, der krav til overvannsløsninger vil inngå som rekkefølgekrav.» side 4 av 18

5 Figur 2: Avrenning og flomveier på Fornebu (fra teknisk hovedplan, tegning Norconsult). 3. SITUASJONSBESKRIVELSE 3.1. Grunnforhold Basert på NGU sine løsmassekart (NGU, 2019) er infiltrasjonsevne ikke klassifisert i planområdet (Figur 3). Ved befaring ble det videre observert vannspeil på anslagsvis kote moh (Figur 4). Nedbørmengden dagene før befaring var begrenset og observasjonen tilsier dermed begrensende infiltrasjonsforhold på overflaten lokalt. Det er ikke vurdert om det er bedre infiltrasjonsforhold i dypere lag. side 5 av 18

6 Figur 3: Planområdet består av ikke-klassifisert infiltrasjonsevne (NGU, 2019). Figur 4: Stående vann i planområdet ved befaring 28.september Basert på høydedata.no ligger vannspeilet på kote ca moh. Nedbørmengde de foregående 6 dagene var ca. 4,7 mm Strømningsveier for overvann Det er utført terrenganalyser i ArcGIS Pro for å anslå fallretning på overvannet og lokale strømningsveier i planområdet. Terrengdata er hentet fra høydedata.no (0,25 m fra 2013). Resultatene side 6 av 18

7 av analysene er vist i Figur 5 og Figur 6. Analysene er i overenstemmelse med den overordnede planen for flomveier i teknisk hovedplan (Figur 2) og viser at det går dreneringslinjer i grøntdraget vest for felt 9.4 som vil lede overvann ned mot sentraldammen. Resultatene viser videre at felt 9.4 ikke vil motta vann fra nærliggende arealer. Figur 5: Beregnede avrenningslinjer for felt 9.4. Figur 6: Beregnede avrenningslinjer for vestre del av felt 9.4 med grøntdrag i vest (venstre) og nordøstre del av felt 9.4 samt grøntdrag i nord (høyre). side 7 av 18

8 4. BESKRIVELSE OG FUNKSJONSKRAV FOR OVERVANNSHÅNDTERING Figur 7 viser illustrasjonsplanen for felt 9.4 og Figur 8 illustrerer en overordnet plan for håndtering av overvann for felt 9.4. Det legges opp til koter i planområdet som tilsier at overvann faller mot grøntdrag i vest. Med hensyn til overvannshåndteringen, medfører dette en videreføring av eksisterende avrenningssituasjon. Figur 7: Illustrasjonsplan for felt 9.4. side 8 av 18

9 Figur 8: Overvannsplan for felt 9.4 (utarbeidet av SLA, ). Overvann som genereres på uteplasser, i gårdsrom, interne veier og gaterom føres i egne traséer på overflaten mot grønt draget i vest. Krav om flomveier (trinn 3) medfører et behov for sammenhengende traséer på terreng. Ved å også utnytte de samme traséene for å håndtere nedbør av mer dagligdags karakter (trinn 1) vil en redusere behovet og kostnadene knyttet til anlegging av ledninger, kummer og sandfang for overvann. Der kryssing av vannveier må gjøres vil rister eller tilsvarende løsninger kunne etableres. Utover å tilfredsstille funksjonskrav i trinn 1 og 3 vil åpne systemer også kunne gi tilleggsverdier som f.eks. estetikk, rekreasjon, grøntareal og økt biologisk mangfold. Nedbør som treffer takarealer håndteres via blant annet grønne tak. Det er per dags dato ikke avklart for hvilke bygg takvann vil ledes til rør under bakken og/eller ha utkast på terreng og ledes til de renner og systemer som skal håndtere avrenning fra bakkenivå. Ved utkast av takvann på terreng må nedløpsarrangement sikres slik at frost ikke medfører redusert ytelse, skader på bygg eller arealer med isdannelse. I påfølgende kapitler gjennomgås områdets prinsipper for håndtering av overvann samt funksjonskrav iht. tre-trinnsstrategien Trinn 1 Trinn 1 omfatter fysiske tiltak som fanger opp og håndterer avrenning fra mindre regn. En mulig definisjon kan være å definere trinn 1 som den nedbørmengden du må håndtere, for å fange opp f.eks. 95 % av års-nedbøren. Analyser for Oslo viser at denne mengden typisk utgjør om lag en tredjedel av nedbørmengder med 2 års gjentaksintervall (Paus, 2018). Formålene med tiltak i trinn 1 kan oppsummeres som følgende: side 9 av 18

10 Oppnå en naturlig vannbalanse som vil bidra til å bedre lokalklima, opprettholde grunnvannsstand og øke minstevannføring i vassdragene. Redusere mengden overvann ført til avløpsrenseanlegg over året. Beskyttelse av vannkvalitet i vassdrag gjennom rensing av forurenset overvann. Gjenbruk av overvann til f.eks. vanning av vegetasjon, kjøling, spyling av toaletter og lignende. Utnytte vannets estetiske kvaliteter gjennom permanente vannspeil i bymiljøet. Etablering av verdifull vegetasjon og biologisk mangfold i bymiljøet som krever våte og/eller akvatiske miljøer. Figur 9 illustrerer prinsipper for hvordan planområdet vil håndtere avrenning i trinn 1. Som vist i illustrasjonsplanen i Figur 7 vil gårdsrom utformes med en relativt høy andel vegetasjon som medfører at nedbøren i trinn 1 fortrinnsvis vil håndteres gjennom naturbaserte prinsipper (infiltreres i vekstjorden over dekket lokalt, tas opp i vegetasjonen og fordampes). Videre vil takvann håndteres hovedsakelig via grønne tak (opptak i vegetasjon og fordampning). I gaterommene ledes vannet via renner og våtmarksdrag mot vegeterte forsenkninger som håndterere overvannet via naturbaserte og overflate-baserte prinsipper. Som vist i Figur 9 er det også avsatt arealer der infiltrasjon av overvann ned til grunnen kan fremmes. Figur 9: Plan for håndtering av overvann i trinn 1 i tre-trinnsstrategien (utarbeidet av SLA) Føringer og funksjonskrav ved etablering av overvannsdammer med permanent vannspeil Ved utforming av evt. permanente vannspeil forsynt med overvann bør det vektlegges at vannkvaliteten i vannspeilene skal fremstå innbydende og at dammene skal utgjøre et positivt landskapselement. For å redusere energiforbruk og driftsbehov bør en unngå at dam-anleggene er avhengig av pumper for resirkulering. Utforming av dammene bør videre ikke øke behovet for tilførsel av drikkevann i perioder med tørke og/eller algevekst. side 10 av 18

11 Som et utgangspunkt for å sikre god vannkvalitet samt redusere risiko for begroing, er det foreslått krav til at vannets oppholdstid i sommersesongen (juni-august) ikke skal overstige 21 dager mer enn én gang hvert femte år. Det vil si at tilførsel-arealet til dammene må være tilstrekkelig stort slik at tørkeperioder hvor det går mer enn 21 dager før alt vannet er skiftet ut, ikke forekommer oftere enn én gang hvert femte år. For å oppnå dette kravet er det utført en analyse på forholdet mellom volumet på det permanente vannspeilet, og størrelsen på avrenningsarealet som forsyner vannspeilet med overvann. Det er i analysen benyttet døgnnedbør fra stasjon Oslo - Blindern PLU over en 30 års periode ( ). Videre er det utført en enkel beregning av tilførsel via nedbør per dag og dermed frekvensen av utskiftninger i perioden juni-august for hele perioden. Endelig er det beregnet antall episoder hvor dager mellom hver enkelt utskifting (oppholdstid) er høyere 21 dager samt tilhørende gjentaksintervall for en slik episode. Resultatene fra analysen er vist i Figur 10 og illustrerer hvordan forholdet mellom det permanente vannvolumet (V dam) og det reduserte nedbørfeltet tilknyttet dammen (A red) varierer med gjentaksintervallet for at oppholdstiden overgår 21 dager i perioden juniaugust. Figur 10: Estimert sammenheng mellom gjentaksintervall for at oppholdstiden i dammen er større enn 21 dager i perioden juni-august og forholdstallet mellom permanent vannvolum (Vdam) og det reduserte nedbørfeltet (Ared). Sammenhengen er basert på verdier for døgnnedbør fra stasjon Blindern perioden Røde linjer viser at et permanent vannvolum på ca. 5 m 3 og tilhørende redusert nedbørfelt på 1000 m 2 vil ha en oppholdstid på mer tre uker i sommer-sesongen én gang hvert femte år. For å nå kravet at ikke oppholdstiden i perioden juni-august overgår 21 dager mer enn én gang hvert femte år, må vannvolumet være mindre enn 5 m 3 per redusert da (Figur 10). Eksempelvis, hvis et redusert avrenningsareal på 1000 m 2 tilføres et vannspeil med volum på 5 m 3, vil oppholdstiden påregnelig overgå 21 dager kun én gang hvert femte år. Videre i FoU-prosjektet Åpne overvannsløsninger Erfaringer og anbefalinger (Statsbygg, 2004) fremkommer følgende forhold som bør hensyntas ved etablering av overvannsdammer med permanent vannspeil. Av hensyn til den visuelle opplevelsen bør vannspeilet ligge høyt i terrenget. side 11 av 18

12 Kantsonen bør ha en klar opparbeidelse enten som naturlig bredde eller med steinsatte kanter. Bratte kanter må unngå av hensyn til sikkerheten for barn. Sikker bunntetting er en forutsetning for velfungerende dammer. Vannets oppholdstid bør ikke overskride 21 dager i sommersesongen. Middeldybden bør ikke være over 1,5 m. Langstrakt form som sikrer god gjennomstrømning i hele vannvolumet. Tilrettelegge for etablering av rotfestede vannplanter (benytte lokale arter). Resirkulering eller tilførsel fra ekstern vannkilde er gunstig for opprettholde vannkvaliteten i lange tørrværsperioder Trinn 2 Trinn 2 omfatter fysiske tiltak som fordrøyer og forsinker avrenning fra store regn lokalt på egen eiendom før påslipp til kommunalt avløpssystem, utløp til vassdrag, vannvei i grøntstruktur eller liknende. I prinsippet kan trinn 2 løses med overvannstiltak, som omfattes i trinn 1 hvis disse gis tilstrekkelig størrelse. Ved dimensjonering av tiltak i trinn 2 er det nødvendig å benytte en klimafaktor for å ivareta forventet økt nedbør som følge av global oppvarming. Forskjellen mellom det påregnelige utløpet som følge av fremtidens nedbør, og det maksimale utløpet utgjør et volum som må håndteres på egen eiendom. Dette fordrøyningsvolumet kan plasseres på terrengnivå i forsenkninger, under terrengnivå i magasiner eller på tak-arealer. Figur 11 illustrerer hvordan planområdet vil håndtere avrenning i trinn 2. Utover den fordrøyningseffekten som vil kunne medregnes i trinn 1, vil det etableres et større åpent fordrøyningsanlegg i felleshagen samt enkelte mindre fordrøyningsanlegg vest for bebyggelsen i felt 9.4. Figur 11: Plan for håndtering av overvann i trinn 2 i tre-trinnsstrategien (utarbeidet av SLA) Beregning av nødvendig fordrøyningsvolum Det er videre utført en overslags-beregning for fordrøyningsbehovet i felt 9.4. I beregningene er det lagt til grunn at avrenningsmengden fra felt 9.4 ikke skal overstige den totale mengden som side 12 av 18

13 fremkommer i forprosjektet til Sentralparken (328 l/s) for et regn med 10 års gjentaksintervall og klimafaktor på 1,30. Det er antatt at felt 9.4 har en utstrekning på 3,8 ha og en midlere avrenningskoeffisient på 0,60. Beregninger er utført ved å bruke den rasjonale formel, nedbørstatistikk fra Blindern PLU og regnenvelopmetoden (Vedlegg B). Resultatene viser at hvis maksimalt 328 l/s skal videreføres fra felt 9.4 for en 10 års hendelse med klimafaktor på 1,30, vil det totale fordrøyningsbehovet være ca. 300 m 3. Dette utgjør ca. 80 m 3 per ha. Iht. prinsippene i Figur 9 og Figur 11 vil volumbehovet dekkes av vegeterte overflater i gårdsrom, grønne tak, vegeterte forsenkninger og infiltrasjonsarealer. Videre dimensjonering av fordrøyningstiltak avhenger av en klargjøring av funksjonskrav til overvannet i området. På generelt grunnlag anbefales det at slike funksjonskrav settes i sammenheng med en helhetlig plan for overvannshåndtering fra alle felt som fører avrenning mot Sentraldammen. En slik helhetlig plan vil sånn sett gi en optimalisering av overvannssystemet Trinn 3 Trinn 3 omfatter planlagte flomveier som sikrer at overskytende vannmengder føres trygt ut av område med minimalt med skade når tiltak i trinn 1 og 2 ikke har kapasitet. Flomveier bør planlegges helhetlig og føres åpent på terreng. Godt planlagte flomveier i kombinasjon med kontrollerte oversvømmelsesarealer er sammen med tiltak som avlaster det kommunale avløpsnettet det fremste tiltaket for å redusere skader på bygninger og infrastruktur som følge av oversvømmelse. Figur 12 illustrerer håndtering av trinn 3 er tenkt i planområdet og er i tråd med beregnede dreneringslinjer (Figur 5). Figur 12: Plan for håndtering av overvann i trinn 3 i tre-trinnsstrategien (utarbeidet av SLA). side 13 av 18

14 Det er beregnet nødvendig dimensjoner på flomveier internt i planområdet som funksjon av type flomvei, størrelse på nedbørfelt tilknyttet og fall. Generelt vil nødvendig bredde for å videreføre dimensjonerende vannføring øke med økende nedbørfelt, minkende lengdefall, minkende dybde på flomvei og minkende helning på sidekanter. I tillegg vil vegeterte og/eller ujevne overflater kreve en større bredde enn jevne overflater som betong og liknende. Ved beregninger er det tatt utgangspunkt i tre ulike typer flomveier som angitt i Tabell 1. Tabell 1: Tre typer flomveier og antatte utforminger. Antatt utforming Bunnbredde på 50 cm og sidehelning på 1:4. Bunnbredde på 50 cm og sidehelning på 1:4. Bunnseksjon har bredde på 30 cm og dybde på 30 cm. Sidehelning på terreng er 1:10. Overflate (Mannings tall) Gresskledd (M = 33 m 1/3 /s). Belegningsstein (M = 60 m 1/3 /s). Betong eller tilsvarende (M = 80 m 1/3 /s). Flomveier som definert i Tabell 1 er dimensjonert for å kunne videreføre en regnhendelse med 200 års gjentaksintervall og klimafaktor på 1,40. Det er antatt at konsentrasjonstiden i feltet er kort (10 min) og det er benyttet nedbørstatistikk fra Blindern ( ). Midlere fall i området fra øst til vest er ca. 10. Det er beregnet for henholdsvis fall på 5, 10 og 15. Resultatene er oppsummert i Tabell 2 og illustrert og eksemplifisert for situasjonen med 5 i Figur 13. Tabell 2: Resultater fra dimensjonering av tre typer flomveier for varierende lengdefall (5, 10 og 15 ) og redusert nedbørfelt (500 til m 2 ). side 14 av 18

15 Grønn avledning Fall Fall Fall [ ] [ ] [ ] Redusert nedbørfelt Q 200 år H 200 år B 200 år Q 2 år H 2 år B 2 år Q 200 år H 200 år B 200 år Q 2 år H 2 år B 2 år Q 200 år H 200 år B 200 år Q 2 år H 2 år B 2 år [m2] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] Avledning i belegning Fall Fall Fall [ ] [ ] [ ] Redusert nedbørfelt Q 200 år H 200 år B 200 år Q 2 år H 2 år B 2 år Q 200 år H 200 år B 200 år Q 2 år H 2 år B 2 år Q 200 år H 200 år B 200 år Q 2 år H 2 år B 2 år [m2] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] Linjedrenering Fall Fall Fall [ ] [ ] [ ] Redusert nedbørfelt Q 200 år H 200 år B 200 år Q 2 år H 2 år B 2 år Q 200 år H 200 år B 200 år Q 2 år H 2 år B 2 år Q 200 år H 200 år B 200 år Q 2 år H 2 år B 2 år [m2] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] [l/s] [cm] [cm] side 15 av 18

16 Figur 13: Nødvendig bredde ved 200 års nedbør med klimafaktor 1,40 for tre typer flomvei som funksjon av redusert nedbørfelt. Lengdefallet er antatt å være 5. Beregningseksempelet er gjengitt mer detaljert i vedlegg B. 5. OPPSUMMERING Dette notatet redegjør for håndtering av overvann ved Felt 9.4, Fornebu, Bærum. Planområdet har fall mot vest og avrenning vil føres mot grøntdrag i vest. Herfra vil vannet føres ned mot Sentraldammen som er en kunstig dam utformet for å motta overvann fra bebyggelsen innenfor ringveien. Tre-trinnsstrategien for håndtering av overvann er lagt til grunn for prinsipper og løsningsvalg. For å håndtere nedbørmengder i trinn 1 etter naturbaserte prinsipper vil det etableres vegetasjonsfelt, åpne renner, infiltrasjonssoner og grønne tak. Videre, for å håndtere nedbørmengder i trinn 2 vil det etableres nedsenkende vegetasjonsområder i gaterommene. Det er utført overslagberegninger for fordrøyningsbehov for planområdet som tilsier 80 m 3 per ha. Det bemerkes at beregningene er basert på forprosjekt for Sentralparken fra For å optimalisere overvannssystemet og fordrøyningsbehovet lokalt, både med hensyn til dagens praksis og de stedlige forutsetningene, anbefales det å utarbeide en helhetlig plan for overvann for alle områder innenfor ringveien. For å håndtere nedbørmengder i trinn 3 benyttes de samme traséene som er ment for å håndtere trinn 1. Flomveiene fra bebyggelsen føres ut til vestre grøntdrag. Som hovedprinsipp vil det legges til grunn åpen håndtering av overvann. Det vil si bruk av åpne renner, vannspeil og vegetasjonsfelt for håndtering av overvann. For takarealer vil det etableres grønne tak. Hvilke bygg som vil føre takvann ned til eget ledningsanlegg under bakken, og evt. hvilke bygg som vil ha utkast av overvann på terreng må avklares i videre detaljering. side 16 av 18

17 Nødvendig fordrøyningsvolum [m 3 ] VEDLEGG A: OVERSLAGSBEREGNING AV FORDRØYNINGSBEHOV FORDRØYNING - Beregning av nødvendig volum Prosjekt: Fornebu felt 9.4 Dato: INPUT Funksjonskrav: Fylke: Oslo (Fylke for uthenting av data) Stasjon: OSLO - BLINDERN PLU - (Stasjon for uthenting av data) Kf = (Klimafaktor) GI = 10 år (Dim. gjentaksintervall) Qmaks, ut = l/s (Maksimalt videreført) Qmidlere/Qmaks, ut = (Forhold for midlere utløp) m 3 Felt: A = m 2 (Størrelse nedbørfelt) ϕ = (Midlere avrenningskoeffisient) tk = 20 min (Konsentrasjonstid) Regnvarighet [min] RESULTATER tr I Kf I Kf P Kf V Dimensjonerende verdier: [min] [l/(s ha] [ - ] [m/s] [mm] [m 3 ] V = 301 m 3 (Nødvendig fordrøyningsvolum) E A ϕ = m 2 (Redusert nedbørfelt) E Qmidlere = l/s (Midlere utløp) E K f = (Klimafaktor) E P K f = 25 mm (Dimensjonerende nedbørmengde) E I K f = l/(s ha) (Dimensjonerende nedbørintensitet) E tr = 20 min (Dimensjonerende regnvarighet) E Q = 481 l/s (Dimensjonerende tilrenning) E E E Hydrologisk stasjon: E Fylke: Oslo (Fylke) E Kommune: Oslo (Kommune) Stasjon: OSLO - BLINDERN PLU (Stasjonsnavn) Stasjonsnr: (Stasjonsnummer) Høyde: 94 m.o.h. (Høyde over havet) Breddegrad: (Breddegrad) Lengdegrad: (lengdegrad) Periode: (Måleperiode) Lengde: 49 år (Antall sesonger) Referanser: Forutsetninger: Lindholm, O. m.fl. (2012) Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem. Norsk Vann rapport eklima.no - Konstant nedbørintensitet - Konstant utløp fra magasin - Regnenvelopmetode for bestemmelse av volum - Konsentrasjonstid/regnvarighet 10 min - Ingen singulærtap, trykkløst og 10 C side 17 av 18

18 VEDLEGG B: OVERSLAGSBEREGNING AV FLOMVEI FLOMVEI - Beregning av nødvendig bredde/dybde for varierende gjentaksintervall INPUT Den rasjonale formel: Funksjonskrav: Nr. Material-type Mannings tall Fylke: Oslo (Fylke for uthenting av data) 1 Treplanker i kanal 83 Mannings formel: Stasjon: OSLO - BLINDERN PLU - (Stasjon for uthenting av data) 2 Betong - rett kulvert uten sedimenter 90 Kf = (Klimafaktor) 3 Betong (rør med kummer, innløp etc.) 67 4 Pukk (kanal uten sedimenter/avfall) 40 5 Gresskledd kanal eller grøft 33 Tilrenningsfelt: 6 Fjellgrøfter eller kanaler i fjell. Godt rensket. 29 Mannings tall: A = m 2 (Størrelse nedbørfelt) 7 Egendefinert nr ϕ = (Midlere avrenningskoeffisient) 8 Egendefinert nr L = 1000 m (Lengde på felt) 9 Egendefinert nr Hmin = 0 m (Min terrenghøyde) Hmaks = 80 m (Maks terrenghøyde) Ase = (Andel innsjø i felt) Felt Utbygd - (type felt for bergening av tk) Flomvei: S = m/m (Lengdefall på flomvei) b = 0.50 m (Bunnbredde kanal) h = 0.00 m (Høyde på kanalsegment) Iv = 0.25 m/m (Sidehelning venstre) Ih = 0.25 m/m (Sidehelning høyre) Overflate (Mv) = 5 - (se nr. i egen tabell) Overflate (Mb) = 5 - (se nr. i egen tabell) Overflate (Mh) = 5 - (se nr. i egen tabell) RESULTATER Dimensjonerende verdier: A ϕ = m 2 (Redusert nedbørfelt) tk = 10 min (Konsentrasjontid) tr = 10 min (Dimensjonerende regnvarighet) Mv = 33 m 1/3 /s (Mannings tall) Mb = 33 m 1/3 /s (Mannings tall) Mh = 33 m 1/3 /s (Mannings tall) H [m] år år år B [m] Hydrologisk stasjon: Q [l/s] H [m] H - h [m] B [m] v [m/s] xv [m] xh [m] VIS Fylke: Oslo (Fylke) 200 år X Kommune: Oslo (Kommune) 100 år Stasjon: OSLO - BLINDERN PLU (Stasjonsnavn) 50 år Stasjonsnr: (Stasjonsnummer) 25 år Høyde: 94 m.o.h. (Høyde over havet) 20 år X Breddegrad: (Breddegrad) 10 år Lengdegrad: (lengdegrad) 5 år Periode: (Måleperiode) 2 år X Lengde: 49 år (Antall sesonger) Referanser: Lindholm, O. m.fl. (2012) Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem. Norsk Vann rapport eklima.no NVE (2011) Vassdragshåndboka Statens Vegvesen (2014) Vegbygging. Håndbok N200. Forutsetninger: - Konstant nedbørintensitet - Mannings formel - Den rasjonale formel side 18 av 18