GAMVIK KOMMUNE NORMANNSET MOLO

Transkript

1 Dokument type Notat Dato April 2018

2 Revisjon 0 Dato 2018/04/13 Mathias Singsaas Frøseth Utført av Kontrollert av Gunnar Tørnqvist Gunnar Tørnqvist Godkjent av Rambøll Gamle Beddingvei Kråkerøy PB 383 N-1601 Fredrikstad T

3 STRØMFORHOLD OG EROSJON INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 1 2. Moloutforming 1 3. Fartøyer 3 4. Referanser 3

4 1. INNLEDNING Gamvik kommune har vedtatt å starte opp områderegulering for Normannset i Mehamn med sikte på å etablere et nytt industri-og havneområde. På bakgrunn av dette er det blitt sett på en mololøsning for å skjerme havnebassenget. Tidligere har Polytec (2014) utført en numerisk modellering av bølgeforholdene. Konklusjonen er at den beste beskyttelsen vil oppnås ved å etablere en molo fra Vedvikneset til Lille Kamøya. Basert på denne bølgeanalysen samt grove antagelser på bl.a. sjødybde er det blitt utført prinsippskisser som viser størrelsesordenen til moloen. 2. MOLOUTFORMING Basert på beregnede bølgehøyder dimensjonert av Polytec, vil det være behov for at molotoppen (brystningen) er minimum 4,64 m over dimensjonerende høyvann. Det er gjort konservative antagelser slik at det regulerte område for moloen ikke skal bli for lite. Figur 1: Tabell for vannstand i Mehamn. Fra _Notat molo_01 1

5 Figur 1 viser vannstandsvariasjoner i Mehamn relatert til sjøkartnull (CD) Dimensjonerende høyvann = Sikkerhetsklasse 2 (TEK10) med klimapåslag = 4,63m over LAT (2,86 m over NN1954). Høyde på molotopp bør derfor være på 4,64 + 4,63 = 9,27 m over LAT (7,50m over NN1954). Tverrsnittsarealet av moloen vil selvsagt variere med vanndybden. Opplysningene om vanndybder i området er mangelfull og det er derfor gjort grove antagelser rundt disse. I figur 2 er det illustrert en prinsippskisse av moloen i snitt A-1. Se også vedlegg for snitt og plan. Figur 2: Prinsippskisse molo. Målene er ikke endelige mål. Høyden på moloen er basert på at det skal være like store steinblokker ved både åpent hav og på havnesiden, basert på metode angitt i (Jensen, 1984). Denne høyden dobbeltsjekkes ved å se på overskyllingen som vil skje. Overskyllingen angis med en rate på antall liter per sekund per meter molo (l/(sm)) og kan beregnes etter metode angitt i (Eurotop, 2007). Basert på dette ble det funnet en overskylling på 0,02 l/(sm). Med andre ord, moloen vil gi rolige forhold på havnesiden. Det anlegges molo fra Vedvikneset til Vedvikskjæret (ca. 700 lm, molo A) og mellom Vedvikskjæret og til Lille Kamøya (ca. 600 lm, molo B). Figur 3 viser forslag til plan av molo hvor heltrukket strek viser omfang i vannflaten (nivå NN 1954). Stiplet linje viser fotavtrykket på antatt sjøbunnivå. Skissen er, som nevnt over, basert på grove antagelser når det gjelder vanndybden hvor moloen foreslås plassert. På bakgrunn av dette vil det også være stor usikkerhet rundt beregningen av massene som medgår for å etablere moloen. Volumet for molo A+B ble beregnet til å være på ca m _Notat molo_01 2

6 Figur 3: Utsnitt av plan. Moloen foreslås anlagt slik at volumet av nødvendige steinmasser blir mest mulig optimalt ut i fra vanndybde og funksjon. Den danner et havnebasseng av betydelig størrelse og vil skjerme for åpent hav i vest og nordvest. Innseiling skjer øst for Lille Kamøya; her vil innkommende bølger fra nord og nordøst ved sterk vind kunne gi urolige forhold inne i havnebassenget. Basert på tidligere utført bølgeanalyse Polytec (2014) er det ikke mulig å fastslå at skissert molo vil gi tilstrekkelig rolighet ved planlagt kai. Norconsult anbefaler også i sitt forprosjekt at det før tiltaket igangsettes gjennomføres en mer detaljert bølgeanalyse inn mot planlagt kaiområde. 3. FARTØYER Aktuelle fartøystørrelser er antatt å være containerfartøyer, typisk LOA 140 m, bredde 23 m, dypgang 9 m og havgående fiskefartøyer, typisk maks LOA 80 m, bredde 16 m, dypgang 6,5 m. 4. REFERANSER Eurotop. (2007). Wave Overtoping of Sea Defences and Related Structures: Assessment Manual. Jensen, O. J. (1984). A Monograph on Rubble Mound Breakwaters. DHI _Notat molo_01 3