Kommunerevisoren. Det kan være fristende å forsyne seg av godene. Korrupsjon kan ramme kommunene. Hvordan avdekke misligheter og korrupsjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Det kan være fristende å forsyne seg av godene. Korrupsjon kan ramme kommunene. Hvordan avdekke misligheter og korrupsjon"

Transkript

1 Kommunerevisoren N K R F T i d s s k r i f t N r å r g a n g Det kan være fristende å forsyne seg av godene Korrupsjon kan ramme kommunene av Erling Grimstad, advokat side 4 Hvordan avdekke misligheter og korrupsjon av Einar Døssland, Edbo risk management as side 6

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet Foto: Elisabeth Tønnesen Avsløringen av omfattende korrupsjon og andre økonomiske misligheter i Undervisningsbygg Oslo KF har fått stor oppmerksomhet i media den siste tiden. Det er mange som spør seg hvordan det har vært mulig å kunne gjennomføre så omfattende korrupsjon og andre økonomiske misligheter uten å bli oppdaget, og mange er av den oppfatning at noen må ha sett noe. Jeg skal ikke spekulere i disse oppfatningene, men det bekrefter uansett viktigheten av at et velfungerende kontrollmiljø er til stede i enhver kommune og bedrift. Erling Grimstad sier det er svært viktig at ledelsen iverksetter tiltak som kan påvirke organisasjonskulturen i ønsket retning, og at investering i korrupsjonsforebyggende tiltak gir en rimelig forsikring for en langsiktig verdiskapning, tillit blant publikum og positivt omdømme. Dette tror jeg er riktig og viktig for at tilliten til offentlig forvaltning både skal opprettholdes og styrkes. NKRF vil arbeide for å styrke oppmerksomheten rundt tiltak for å forebygge korrupsjon og andre økonomiske misligheter. Gjennom vårt arbeid skal vi alltid ha fokus på risikoen for at dette er tilstede eller kan oppstå, og en eventuell mistanke og/eller påstand om korrupsjon eller misligheter skal selvfølgelig ettergås. I disse dager gjennomføres det høringer i forbindelse med fremleggelse av endringer i arbeidsmiljøloven, og da er temaet varsling særlig aktualisert. Et hovedpoeng i endringen er at en arbeidstaker skal kunne varsle om kritikkverdige forhold uten å bli utsatt for represalier. Det er håp om at det nye lovgrunnlaget vil være et bidrag til å skape et bedre kontrollmiljø internt i virksomhetene. NKRF har tidligere avgitt høringsuttalelse og støttet det nye lovforslaget med innspill om noen forbedringer. høy etisk bevissthet slik at et godt omdømme sikres i kommunene. Forumet sitt første møte i slutten av september ble ledet av statsråden, og jeg ser med forventning på resultatene av det videre arbeidet. KS har også nylig satt ned et utvalg som skal utarbeide veiledende retningslinjer for registrering av folkevalgte og nøkkelpersoner i kommunenes administrasjon sine styreverv og økonomiske interesser. Styreleder i KS Halvdan Skard sier at det er svært viktig med åpenhet for å sikre legitimitet og tiltro i befolkningen. Det vil etter min mening også være et skritt i riktig retning for å øke bevisstheten omkring etiske forhold knyttet til personlige interesser opp mot de offentlige interessene en skal ivareta som folkevalgt eller som ansatt. NKRF deltar i utvalget som skal utarbeide de veiledende retningslinjene. Gjennom Kommunerevisoren får vi fokus på mange sentrale og aktuelle tema, og det er svært positivt å konstatere at fagbladet også har flere profilerte aktører som skribenter. Dette er en utvikling jeg håper vil fortsette. I tillegg er det viktig at vi debatterer sentrale spørsmål for å kunne bidra til utviklingen av revisjon og tilsyn av kommunal virksomhet, så jeg oppfordrer våre lesere til å komme med innlegg som kan bidra til denne utviklingen. Når dette leses er vi straks i gang med høstens store nasjonale fagkonferanse i offentlig revisjon som NKRF arrangerer i samarbeid med Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) og Riksrevisjonen. Jeg ser fram til en konferanse som absolutt fremstår som aktuell med hovedtemaene korrupsjon og misligheter, risikostyring og metodeutvikling innen offentlig revisjon. NKRF deltar i Forum for etikk i kommunesektoren, som er satt ned av statsråd Åslaug Haga. Dette er et meget prisverdig tiltak i regi av kommunal og regionaldepartementet, og det er betryggende både for framdrift og forumets tyngde at statsråden selv har gått tungt inn ved oppstarten av arbeidet. Forumet er et ledd i departementets arbeid med å bidra til Per Olav Nilsen styreleder

3 I N N H O L D 50 år siden... Av Torbjørn Olsen Det er tydelig at ordningen med Skatt av årets inntekt var svært omdiskutert. Betydelig kritikk og mange negative spådommer vedrørende ordningen florerte. Kommunerevisoren uttrykte på lederplass også betydelig skepsis, men redaktøren fant å ville dempe motsetningene: Generell kritikk i pressen er på det nåværende tidspunkt forkastelig fordi den kan være egnet til å underbygge den uvilje mot skatt av årets inntekt som kan spores hos en del av publikum, og da særlig hos arbeidsgiverne som får den største påkjenningen. - Ordningens være eller ikke være avhenger til syvende og sist av om en har skattyterne lojalt med seg. Nyordningen medførte også et spørsmål i Stortinget 25. oktober 1956: Kva er grunnen til at fiskarane frå nyåret 1957 er pålagde sikringstrekk for skatt? Statsråden svarte: Framgangsmåten med sikringstrekk under den nye skattebetalingsordning går ut på at salgslag og andre som i næring kjøper fisk i første hånd, skal holde tilbake en bestemt prosent av salgsvederlaget. Det tilbakeholdte beløp sikringstrekket skal overføres til kommunekassereren i høvedsmannens skattekommune, og avregnes som forskottsvis innbetaling på skattetrekk i lotter m.v. som høvedsmannen plikter å foreta. Er selgeren en enefisker som ikke foretar deling av fangsten, skal kommunekassereren avregne sikringstrekket i fiskerens forskottskatt. I Stortinget skjedde også andre ting for Stortingets Utenriks- og konstitusjonskomite innstilte enstemmig på at et grunnlovsforslag om at kalenderåret skulle være Statens budsjett- og regnskapsår ikke bifaltes. Finansdepartementet var det organ som gikk sterkest mot endringen. Departementet viste bl.a. til at dersom endringen skulle gjennomføres, måtte de forberedende budsjettarbeider utføres i ferietiden om sommeren med de vansker som dette ville by på. Lederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 50 år siden... 3 Korrupsjon kan ramme kommunene hva gjør vi?... 4 Hvordan avdekke misligheter og korrupsjon?... 6 Hva skjer? To rapporter om kommuneregnskapet lagt fram Behold anordningsprinsippet Kurspåminnelse fra NKRF Kommuneregnskapet fullperiodisert regnskap? Økonomistyringsreformen en trussel mot politisk styre? Den 27. Nordiske kommunale sjefsrevisorkonferansen Nytt om navn/revisorvitsen/ redaksjonelt Noe tar tydeligvis sin tid, for kommunalministeren uttalte i Stortinget på et spørsmål fra en representant at Likelønnskomiteen snart ville være ferdig med innstillingen i forbindelse med spørsmålet om lik lønn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av samme verdi. Regjeringen ville for sin del ikke ta standpunkt til saken før innstillingen fra Likelønnskomiteen forelå. Departementet hadde regnet med at Likelønnskomiteen skulle avslutte sitt arbeid i inneværende år, men det så ut til at arbeidet ble noe forsinket. Kommunalministeren nevnte at komiteen hadde nedsatt et underutvalg til å foreta undersøkelser av dagjeldende bestemmelser i tariffavtalene om mannlige og kvinnelige lønninger m.v. Han regnet med at utvalget ville bli ferdig med sitt arbeid om kort tid. NKRFs neste landsmøte ble vedtatt lagt til Kristiansand S juni Forsidebilde: Fra Fagkonferansen 2006 Foto: Elisbeth Tønnesen

4 Av Erling Grimstad, advokat og partner i Erling Grimstad & partnere AS R E G N S K A P Korrupsjon kan ramme kommunene hva gjør vi? Til Kommunerevisoren nr skrev jeg en artikkel med overskriften Korrupsjon kan også ramme kommunene eller? Få personer trodde den gang at korrupsjon kunne ramme offentlig sektor og det hadde knapt nok vært noen korrupsjonssaker etter Oslo korrupsjonssakene på slutten av 80 tallet. I dag er det få som tviler på at korrupsjonstrusselen er reell også i kommunale virksomheter Tilfeldighetene har medført at det etter denne artikkelen ble skrevet er avdekket mistanke om korrupsjon i flere saker innen offentlig sektor, i særdeleshet i kommunesektoren. Når dette skrives pågår det en rettssak mot blant annet tidligere eiendomssjef ved Ullevål sykehus. ØKOKRIMs korrupsjonsteam etterforsker tidligere sjef ved vannverket og renseanlegget på Romerike. I Undervisningsbygg er en leder varetektsfengslet med mistanke om at han har svindlet selskapet for ca kr 90 millioner. I tillegg har flere aviser gitt oss beretninger om flere saker i kommunal forvaltning hvor det er mistanke om kameraderi, inhabilitet eller korrupsjon. I dag er det få som stiller spørsmålet om korrupsjon kan foregå i kommunal virksomhet. I dag er det få som tviler på at korrupsjonstrussel er reell også i kommunale virksomheter. I kjølevannet av disse avsløringene opplever nok mange i kommunal forvaltning en fortvilelse over den mistillit som rammer kollektivt og urettferdig. Andre stiller spørsmål ved om vi kan ha tillit til at offentlig forvaltning klarer å fordele fellesgoder og ivareta allmennhetens interesser på en rettferdig måte og i tråd med de retningslinjer som er satt gjennom demokratiske prosesser. Eksisterer det likebehandling eller er det slik at noen kan kjøpe seg både plass i køen i plan og bygningssaker og det vedtaket de ønsker seg? Og hvordan kan vi være trygge på at kommunene klarer å forhindre at kommunale midler urettmessig havner i lommene på enkeltpersoner og faktisk blir benyttet til de mange kommunale oppgaver som skriker etter finansiering? Jeg tror dessverre at eksempler på misbruk av posisjon til egen personlig fordel ikke er noe nytt fenomen, heller ikke i kommunene. Endringer i korrupsjonslovgivningen har gjort at handlinger som tidligere var lovlige nå straffes strengt. Journalister har blitt dyktigere til å avsløre irregulære, ulovlige og uetiske handlinger. Kommunerevisorene har vist at de kan avdekke skjulte avhengighetsforhold og irregulære handlinger. Leverandører som konkurrer i samme marked har adgang til å innklage brudd på regler om offentlige anskaffelser til KOFA. Dessuten har politiet vist at de prioriterer mistanke om korrupsjon. Dette er noen av de forholdene som har gjort det mulig å avdekke korrupsjonshandlinger og avkle skjulte avhengighetsforhold. Effekten av avsløringene er at de ulovlige og irregulære handlingene stanses. Midler som er tappet urettmessig kan tilbakeføres til kommunene. Avsløringene skaper økt kunnskap om hvordan slike handlinger skjer og hvordan de kan motvirkes. Kommunene tåler svært få korrupsjonssaker før tilliten rives ned Denne artikkelen skal først og fremst ta for seg forebyggende tiltak. Jeg har møtt mange det siste året som er opptatt av å gjøre hva de kan for å motvirke risikoen for korrupsjon i kommunal virksomhet. For risikoen er der som en uhelbredelig og faretruende svulst som kan dukke opp hvor som helst. Ingen vet hvor stort problemet er. Offentlig virksomhet tåler svært få korrupsjonssaker før tilliten til forvaltningen tapes. Tap av tillit går kollektivt utover alle de menneskene som arbeider i kommunal virksomhet og som er ukjent for publikum flest. Det er først og fremst et lederansvar å motvirke korrupsjon Ledere kan gjøre en rekke ting for å motvirke økonomisk kriminalitet/korrupsjon i egne rekker. Det å la være å gjøre noe er også et valg. Kanskje er det nettopp fravær av bevisstheten om at slike hendelser er en del av risikoen også i kommunal sektor som har gjort det mulig å begå slike handlinger. Dersom ledere ikke innser muligheten for at medarbeidere begår lovbrudd i tjenesten er de heller ikke i stand til å forebygge det. Fordi ledere da ikke vil vite hva de skal se etter eller hvordan de skal avdekke indikasjoner om at det skjer i deres avdeling og under deres ansvarsområde. Regler som skal forebygge illojale og korrupte handlinger Blant annet i straffeloven, forvaltningsloven, tjenestemannsloven, arbeidsmiljøloven og lov om offentlige anskaffelser finner vi regler som omfatter inhabilitet, maktmisbruk og illojale samt korrupte handlinger. Andre viktige regler i denne forbindelse er de etiske retningslinjene. De etiske retningslinjene handler om hvordan tilliten til forvaltningen skal ivaretas, lojalitetsforpliktelser i arbeidsforholdet til den kommunale virksomheten, krav til åpenhet gjennomsiktlighet og etterprøvbarhet, habilitetskrav samt krav til uavhengighet og objektivitet. Slike etiske regler

5 virker bare dersom de forstås og er tilpasset den aktuelle virksomheten/avdelingen. Etiske regler har en tendens til å ende sine dager som støvsamler i en skuff eller i en hylle på kontoret, uten at noen har ofret mye tid til å sette seg inn i disse. Dersom etiske dilemmaer er noe lederen gjør medarbeideren oppmerksom på en gang hvert tredje år under virksomhetsseminaret, skal det mye til for at risikoen for uetisk atferd forstås og blir en del av tenkemåten i organisasjonen. Lederens mål bør være at den etiske dimensjonen inngår som en del av de fleste beslutninger som tas på arbeidsplassen hver eneste dag. Først når de etiske retningslinjene representerer måten de ansatte opplever at vi tar beslutninger på her hos oss virker de etter sin hensikt. Hovedområder korrupsjonsforebyggende tiltak Forebyggende tiltak kan deles inn i tre hovedområder. A. For det første skal tiltakene redusere muligheten for at korrupsjon kan inntre. B. For det andre skal tiltakene øke risikoen for å avdekke tilfeller av smøring bestikkelse, korrupsjon og illojal opptreden. C. For det tredje skal organisasjonskulturen påvirkes slik at det ikke er aksept for å begå slike handlinger. Lederens verktøykasse handler mye om tiltak som er avledet fra disse tre hovedområdene. Noen av disse tiltakene beskrives nedenfor. A) Hvordan reduseres muligheten for at korrupsjon inntrer? Korrupsjon har forekommet i tusener av år, sannsynligvis så lenge det har vært mennesker på kloden. Korrupsjon skjer og har skjedd i de fleste kulturer. Smøring, bestikkelse og korrupsjon skaper skjulte avhengighetsforhold. Derfor skjer korrupsjonen som regel som en skjult fordel som ikke har noen direkte sammenheng med motytelsen eller forventing om det. Ofte vet begge parter at utenforstående aldri vil klare å oppdage fordelen som loves eller ytes. Korrupsjon krever alltid to parter. Derfor må den som yter en fordel vite eller holde det for sannsynlig at han vil motta en motytelse som representerer en verdi for ham. Mange ansatte i kommunale virksomheter har beslutningsmyndighet som gir dem gode muligheter til å ta avgjørelser uten reell innblanding fra andre. Krav til effektivitet i saksbehandlingen er noe av forklaringen. Derfor er krav til etterprøvbarhet av beslutninger helt sentralt som virkemiddel for å redusere risikoen for korrupsjon. I det ligger at det skal være vanskelig å forklare seg bort fra mangel på skriftlighet om avgjørelser som er tatt. Åpenhet og etablering av klageordninger (slik som KOFA) er med på å redusere mulighetene for korrupsjon. B) Hvordan økes risikoen for å bli avslørt? Det er flere måter å øke risikoen for å avsløre korrupsjon. Etterprøving av at krav til god forvaltningssikk følges i praksis. Etablering av saksbehandlingsrutiner som sikrer gode muligheter for etterprøvbarhet og stiller krav til åpenhet, innsyn og klagemuligheter er med på å øke oppdagelsesrisikoen. Revisjon gjennomført av personer som er kapable voktere er et annet viktig bidrag for å redusere risikoen for korrupsjon. Det er alltid noen som vet at risikoen for å bli avslørt er liten og kalkulerer med det. Kanskje har de sett kollegaer begå ulovlige handlinger som ikke har fått negative karrieremessige konsekvenser, eller de kjenner systemet så godt at de vet at det ikke er systemer, rutiner eller kapable voktere som vil makte å avdekke forholdet. Derfor bør kontrollsystemet innrettes slik at ingen kan forutsi når og hvor kontrollen kommer eller hvordan denne gjennomføres. Det stiller krav til fleksibilitet i kontrollsystemene. Men det stiller først og fremst krav til kontrollørenes kompetanse. Hvordan skal du klare å avdekke korrupsjon dersom du ikke vet hvordan det foregår i praksis? Oppdagelsesrisikoen har sammenheng med kontrollmiljøet. Det er et ledelsesansvar å sørge for at kontrollmiljøet eksisterer og er tilpasset virksomheten. C) Hvordan skapes en organisasjonskultur som ikke aksepterer korrupsjon? Med organisasjonskultur sikter jeg til måten vi gjør det på her hos oss. Det betyr blant annet at ansatte aksepterer og gjør ting på en helt annen måte enn det ledelsen tror. Kanskje de til og med handler i strid med nedskrevne retningslinjer fordi dette er akseptert av de reelle lederne i organisasjonen. Organisasjonskulturen på arbeidsplassen er noe du fornemmer etter å ha vært ansatt noen måneder. Da begynner du etter hvert å forstå hvordan beslutninger fattes. Ofte er det de erfarne medarbeiderne som kan gi deg kunnskap om hvem du bør lytte til og hvordan du skal opptre i organisasjonen. En organisasjonskultur som motvirker måloppnåelse for virksomheten er en dysfunksjonell organisasjonskultur. Ledere i kommunale virksomheter Det er først og fremst et lederansvar å motvirke korrupsjon arbeider forutsetningsvis for å oppnå en organisasjonskultur som er funksjonell i forhold til virksomhetens målsettinger. Det innbeærer blant annet krav til at ansatte i den kommunale virksomheten skal stå for likebehandling, rettferdighet, saklighet, serviceinnstilling og effektivitet. Lederen kan påvirke organisasjonskulturen på en rekke måter. Først og fremst gjennom hva lederen uttaler eller ikke sier og hva de ansatte oppfatter at lederen står for. Lederen er på flere områder et forbilde som setter sitt særpreg på organisasjonskulturen bevisst eller ubevisst. Henning Bang (Henning Bang Organisasjonskultur, 2002) peker på til sammen 7 punkter om hva lederen kan gjøre for å påvirke organisasjonskulturen i en bestemt retning: 1. Identifiser organisasjonskulturen og hvilke deler som er dysfunksjonelle og hvilke som er funksjonelle. 2. Bli klar over hva slags kultur dere ønsker skal prege organisasjonen og få den ønskete kulturen til å bli levende på alle nivåer. 3. Velg i første omgang noen få ønskete verdier å konsentrere oppmerksomheten rundt. 4. Sørg for at organisasjonskulturens kulturuttrykk er i overensstemmelse med de verdiene, normene og virkelighetsoppfatningene du ønsker å fremme. 5. Etterlev i handling den ønskete kultur. Husk at du fungerer som rollemodell for dine ansatte. 6. Anvend bevisst og systematisk konsekvenser i forhold til ønsket og uønsket kultur (belønninger og sanksjoner). 7. Rekrutter bevisst og selektivt i forhold til ønsket kultur. Omplasser eller skift ut sterke bærere av uønsket kultur. Smøring, bestikkelse og korrupsjon skaper skjulte avhengighetsforhold. Organisasjonskultur handler først og fremst om holdninger blant ledere og medarbeidere. I NOU 1993:15 om forvaltningsetikk skre Forts. side 7 5

6 Av Einar Døssland, statsaut. revisor, edbo risk management as R E G N S K A P Hvordan avdekke misligheter og korrupsjon? En rekke bedrageri, misligheter og korrupsjonssaker har kommet for dagen det siste året. Hva er årsaken til at det til stadighet avsløres korrupsjon og misligheter innen offentlig sektor og i næringslivet? Årsakene er nok flere og sammensatte. Kanskje flere tørr å si fra, selv om det ofte skjer anonymt eller i det skjulte til mediene. Selv om signaler eller tips kan komme ansatte for øre, må vi trolig erkjenne at få saker hadde blitt gransket uten at avsløringene først ble presentert på førstesiden i Aftenposten. Dessverre er nok omfanget av fusk, misligheter og korrupsjon mye større enn hva noen trodde var mulig. Det vi ser og hører, er meget sannsynlig bare toppen av et isfjell. Ofte er det bare ørsmå tilfeldigheter som gjør at en sak i det hel tatt blir brakt frem for dagen og gjort gjenstand for en gransking. Mislighetene er mest sannsynlig blitt flere, frekkere og mer omfattende enn før. I virksomheter hvor regelverket ikke etterleves, og hvor det mangler gode kontrollrutiner og modige ansatte, vil misligheter aldri bli stoppet, men kan pågå over flere år. De ansatte en problematisk rolle? Ved bruk av aktiv korrupsjon, er det i sin natur vanlig at verken den som smører eller de som oppnår fordeler har interesse av å bringe klarhet i hva som faktisk har skjedd. En korrupt ledelse sikrer seg ofte lojalitet og taushet gjennom å sørge for ureglementerte fordelsoverføringer overfor sine medarbeidere og andre hjelpere. Det er forståelig at en medarbeider ikke har forstått omfanget av de misligheter som sin overordnede faktisk har begått. Ofte viser granskinger at det har vært åpenbare signaler som burde fått varsellampene til å lyse. Det er mest sannsynlig en direkte sammenheng mellom tause ansatte og mottaket av ureglementerte fordelsoverføringer. Med hvilken autoritet kan ansatte varsle om misligheter når en selv ligger på feil side av loven? En korrupt leder vet å utnytte dette til det maksimale. I virksomheter hvor regelverket ikke etterleves, og hvor det mangler gode kontrollrutiner og modige ansatte, vil misligheter aldri bli stoppet, men kan pågå over flere år. Derfor er det alltid viktig å følge opp tips og bekymringsmeldinger fra personer utenfor virksomheten. I de fleste saker vil det være naturlig å reise spørsmålet om hvorfor ikke medarbeidere, kollegaer eller sjefen har sagt i fra. Har de ikke sett noe, eller skjønt noe? Det viktigste virkemiddel for å avsløre misligheter, er ærlige og modige ansatte. I fravær av modige ansatte, har kontrollrutinene liten eller ingen betydning. Det kreves lagt mer modighet for å si i fra om sine mistanker, enn hva som behøves for å fortelle at det vet jeg ingen ting om. Årsaken til misligheter Åresaken til misligheter kan kategoriseres i mulighet, holdning og press. Misligheter begås av personer som har en feil kombinasjon av de tre kategoriene. Det finnes alltid personer, i eller rundt virksomheten, som har muligheten til å begå misligheter eller økonomisk kriminalitet. Holdningene og moralen er oftest helt avgjørende. Det er ikke slik at mislighetene begås av ansatte som er fattige og som har lite fra før. Den grove økonomiske kriminaliteten begås først og fremst av personer som sitter i ledende stillinger, og som er gitt stor tillit og har fått de nødvendige fullmakter. Muligheten til å misbruke gitt tillit vil alltid være tilstede. Den atferd og de holdninger som omgir kommunen fra så vel samfunnet, organisasjonen og enkeltindividet er helt avgjørende for om misligheter blir begått. Ledelsesmessige holdninger som har en forankring i sunne og gode verdier, har en stor innvirkning på om misligheter blir begått og ikke minst varslet. Valg av strategi og metoder Det vil trolig være mest lønnsomt å arbeide med preventive tiltak for å unngå misligheter. Selv om det er lite å hente ved å løpe etter stjålne og tapte verdier, er det absolutt nødvendig å avsløre og stoppe pågående korrupsjon og misligheter. Det er krevende å granske misligheter, men at misligheter avdekkes og oppklares har stor preventiv betydning. Hva ville konsekvensene bli, hvis flere visste at virksomheter utfører bedrageri overfor kommunen eller staten, men ingen gjør noe med det? Derfor bør beslutning om gransking behandles på et nivå som ikke er en del av selve problemet. Det er flere mulige strategier og metoder for å avsløre misligheter. Kompetanse om mislighetsmetodene, les risikoene, er viktig for å avsløre misligheter og økonomisk kriminalitet. Det er ingen mislighetssaker som nødvendigvis fremstår som helt like med hensyn til hvordan de er gjennomført. Likevel har mange av sakene flere likhetstrekk med hensyn til hvordan misligheten faktisk ble gjennomført, og hvilke spor og kjennetegn den etterlot. De ulike revisorgruppene arbeider etter ulike standarder, og de har derfor definert sin rolle 6

7 og ansvar for å avdekke misligheter forskjellig. Misligheter vil en bare finne dersom en har nødvendig oppmerksomhet mot signalene og gjennomfører revisjonshandlinger som vil fange og følge opp signalene. Dette dreier seg om å se realiteter og ikke bare revidere formaliteter som blanketter og signaturer. Gjennom internasjonale undersøkelser har det vist seg at intern revisorene er den profesjonen som avdekker flest misligheter. Årsaken er enkel. De har definert seg inn i en aktiv rolle med å søke etter signaler. Misligheter har størst sannsynlighet for å bli avdekket når en er oppmerksom mot truslene og signalene. Revisjoner som tar utgangspunkt i å samle bevis for å underbygge at den finansielle rapporteringen og de økonomiske realitetene er i orden, har generelt liten evne til å avdekke misligheter og økonomisk kriminalitet. Sett fra en revisors ståsted, vil misligheter bare bli avdekket dersom det gjøres undersøkelser for å fange signalene. Hard konkurranse og pressede anbud på revisjonsoppdragene kan ha vært en medvirkende årsak til en lavere effektivitet hos de eksterne revisorene med hensyn til deres evner til å avsløre økonomisk kriminalitet. Revisorene har gjennom nye lover og bestemmelser fått redusert sin adgang til å gjennomføre konsulentoppdrag og ledelsesoppgaver på oppdrag av de personene de er satt til å kontrollere. Det er viktig at revisor opptrer klart og synlig i forhold til sin egentlige rolle. Den tradisjonelle kommunerevisjonen har alltid hatt en sterk og uavhengig rolle. Den har ikke hatt noen tradisjon for å operere i flere roller som for eksempel konsulent for kommunens eksterne leverandører eller som betalt konsulent for kommunens ledelse. I de kommunale selskapene må styrene få øynene opp for hvilken risiko for misligheter som virksomheten er utsatt for. Svært få er oppmerksom på hva misligheter faktisk kan koste. Det er sikkert flere kommuner og selskaper som har fått utarbeidet risikoanalyser. Hvorfor er det langt mellom de risikoanalysene som også behandler temaer som korrupsjon og misligheter? Ut fra et kontrollmessig aspekt, må det arbeides for å få økt fokus på hvordan misligheter i virksomheten kan bli utført. Det må rettes fokus mot hva som må gjøres for å avsløre misligheter og stoppe eventuelle forsøk på økonomisk kriminalitet. Det bør komme flere proaktive tiltak i arbeidet med å avsløre misligheter og korrupsjon. Først når misligheter er begått, bestiller gjerne styret eller kontrollutvalget en gransking hvor de ønsker å snu hver stein. Hvorfor ikke bestille en forvaltningsrevisjon som redegjør for risikoene, dvs. vurderer trusler for korrupsjon og misligheter, samt kartlegger og vurderer tilstrekkeligheten av de tiltak som er etablert. I tillegg bør det gjøres kritiske undersøkelser som kan si noe om regelbrudd og hvilke signaler på misligheter som faktisk er tilstede i virksomheten. Det er bedre å bestille kritikken på forhånd enn å bekjempe den i ettertid. For å avdekke misligheter må kommunerevisor vurdere mulighetene og me Hard konkurranse todene for hvilke misligheter som kan inntreffe, dvs. på revisjonsopp og pressede anbud forstå hvordan misligheter dragene kan ha kan bli gjennomført. Gjennom revisjonen må det settes fokus på å identifisere ende årsak til en vært en medvirk symptomene, dvs. signalene lavere effektivitet på at misligheter er blitt begått. På grunnlag av de signalene som avdekkes, må revisorene med hen hos de eksterne revisjonen vurdere behov syn til deres evner til for nærmere undersøkelser, eventuelt gransking. Det er å avsløre økonomisk kommunerevisjonens oppgave og rolle å ta risikoen kriminalitet. for misligheter opp til vurdering, samt anbefale eventuelle tiltak som kan forhindre eller avsløre nye forsøk. I arbeidet med å avsløre og bekjempe økonomisk kriminalitet er det en viktig strategi å forstå sammenhengen mellom risikoen og signalene. Det er en vesentlig forskjell mellom systemmessige feil og svakheter, sett i Forts. side Forts. fra side vet etter avsløringene i Oslokorrupsjonssaken foreslås følgende tiltak for holdningsskapende arbeid i praksis: a) Unngå passive arbeidsformer. b) Trekk inn personalfunksjonen. c) Sørg for de ansattes medvirkning i planleggingsfasen. d) Trekk inn ledergruppen. e) Utarbeid plan. f) Ikke isolèr det holdningsskapende arbeidet. g) Kan gruppearbeid være en passende start? h) Sats først på egne krefter. i) Ikke start med nye regelverk. j) Sats på langsiktig kulturutvikling. Jeg tar med dette for å vise noe av spredningen av de tiltak som kan påvirke organisasjonskulturen i ønsket retning. Det sentrale er at ledelsen har et bevisst forhold til de tiltak som gjennomføres, at de selv gjennomfører det de tror på og kan makte å gjennomføre i praksis. Involvering av ansatte er selvsagt helt sentralt for å skape engasjement og etterlevelse i praksis. Endring og kontinuerlig påvirkning av organisasjonskultur er ingen liten oppgave. Det krever en ledelse som er opptatt av relasjoner mellom mennesker like mye som oppgavefokuserte ledere som skal ha jobben gjort nå! Avslutning I denne artikkelen har jeg kommet med noen forslag om hvordan korrupsjon kan forebygges. Jeg har ikke plassert ansvar og roller for identifisering og gjennomføring av tiltak hos bestemte aktører i kommunal forvaltning. Kontrollutvalgenes rolle og revisjonens rolle er ikke berørt. Mitt fokus har vært på ulike tiltak som bør vurderes. Samtidig skal det erkjennes at vi vet lite om effekten av forebyggende tiltak. Men det finnes neppe noen enkel løsning på utfordringen. Tvert i mot ser det ut til at flere samvirkende handlinger må iverksettes for å motvirke korrupsjon. Samfunnet og de ansatte i kommunal sektor har mye å tjene på iverksettelse av korrupsjonsforebyggende tiltak. Ikke minst reduserer tiltakene risikoen for straffansvar for den enkelte ansatte og burde derfor være en sak som kommer høyt på fagforeningenes dagsorden. Investering i korrupsjonsforebyggende tiltak gir en rimelig forsikring for en langsiktig verdiskapning, tillit blant publikum og positivt omdømme. Lykke til i arbeidet med å gjenskape tilliten til at kommunal forvaltning kjennetegnes av likebehandling, rettferdighet og saklighet. 7

8 forhold til styrte og bevisste handlinger. Alle misligheter er et resultat av styrte og bevisste handlinger. I Kardemomme by var det ingen av barna som trodde at brødene hadde falt ned i sekken til røverne ved et uhell. Lover og intern kontroll vil bare være godt nok til et vist nivå sett i forhold til styrte og bevisste handlinger. Utfordringen ligger i å sikre etterlevelse av gjeldende bestemmelser. Oftest kan misligheter bare gjennomføres ved at gjeldende rutiner og bestemmelser blir satt tilside. Alle misligheter er et resultat av styrte og bevisste handlinger. Risiko og fange signalene En kan ikke bare forutsette at alle som er tilknyttet kommunen, er ærlige og arbeider for kommunens mål og interesser. Historien gjentar seg gang etter gang. Den siste tids hendelser er eksempler på at flere og flere er villige til med viten og vilje til å begå grove bedragerier eller misligheter mot kommunen. Siden de fleste misligheter ofte blir begått gjennom tilsynelatende ordinære økonomiske transaksjoner, må en ha kunnskap og fokus om de signalene som skiller en mislighet fra handlinger og transaksjoner i samsvar med virksomhetens interesser og mål. Ofte er signalene synlige og tilgjengelige, men de blir ofte betraktet som ubetydelige og uten nærmere forståelse og refleksjoner. Med en økt kompetanse omkring metodene for misligheter og økonomisk kriminalitet generelt, vil en på en bedre måte få øynene opp for når det skal reageres Corporate Governance Manglende tilsyn og oppfølging av den etablerte styring og kontroll i kommunen (Corporate Governance), og mangel på sunn kultur og holdninger, vil øke sannsynligheten for at misligheter og økonomisk kriminalitet vil finne sted. Gitt at ledere med fullmakt til å forvalte kommunens verdier begår misligheter, er det ikke overraskende at de oftest skjer i miljøer karakterisert gjennom en uansvarlig og ineffektivt tilsyn og kontroll (Corporate Governance). En velfungerende corporate governance er en forutsetning for om En velfungerende corporate governance er en forutsetning for om omverdene kan ha tillit til at kommunens intern kontroll er etablert og fungerer etter forutsetningene. omverdene kan ha tillit til at kommunens intern kontroll er etablert og fungerer etter forutsetningene. I en kommunalt eid virksomhet vil det være styrets oppgave å forsikre at den interne kontroll er tilstrekkelig og etterleves etter sin hensikt. Dersom et kommunalt styre får rapporter fra kommunerevisjonen om at intern kontroll var mangelfullt etablert eller at rutiner ikke ble etterlevd, var det styrets viktigste oppgave å gjøre det som er nødvendig for å bringe forholdet i orden. Avdekk og stopp pågående misligheter Revisjoner og intern kontroll som kan fange og rapportere signaler på misligheter, vil være en viktig brikke i arbeidet med å styrke kommunens tilsyn og kontroll med virksomheten. Det er vanskelig å beskytte seg mot truslene dersom en ikke kjenner til hvilke trusler og muligheter som eksisterer. Innen kommunal revisjon bør det gjøres periodiske undersøkelser med å evaluere behovet for intern kontroll som kan fange opp eller forhindre misligheter. Uansett vil det aldri være mulig å etablere tiltak som kan forhindre misligheter 100%. Derfor bør det gjennom den kommunale revisjonen gjøres undersøkelser som kan øke sjansene til å identifisere signalene til utførte eller pågående misligheter. Det finnes en rekke ulike varianter av misligheter og former for økonomisk kriminalitet. De som begår økonomisk kriminalitet, anvender de metodene som er mulige sett fra sitt ståsted. Forfalskning og manipulering av økonomisk informasjon sammen med tapping av virksomhetens verdier, er en form for misligheter som bare kan utføres av ledende personell. Ansatte, kunder eller leverandører vil anvende mislighetsmetoder som er mulige sett fra sitt ståsted. Mislighetsmetodene kan være knyttet til økonomiske transaksjoner eller gjennom misbruk av IT systemene. Strategiske valg for revisjonen: 1. Tenk helhetlig og sett deg inn i hvilke metoder de ulike aktørene kan anvende for å begå økonomisk kriminalitet og misligheter mot virksomheten. I denne sammenheng er det nødvendig å gjennomføre en risikoanalyse, og gjerne se fordelene og mulighetene sett fra de ulike aktørenes utgangspunkt. De som begår misligheter er opptatt av mulighetene. De har fokus mot hull og manglende oppfølging fra kontrollsystemenes side. 2. Ved utarbeidelse av risikoanalysen, er det viktig å tenke gjennom hvilke signaler de ulike mislighetene vil etterlate. Ofte snakker vi om en signalprofil for de ulike mislighetsmetodene. Flere av signalene vil en se går igjen for flere av mislighetene. 3. Signalene må en forsøke å fange opp gjennom systematiske revisjonshandlinger. Anvend verktøy og metoder for å identifisere aktuelle signalprofiler. En beskrivelse av risikoen med tilhørende signalprofil øker sjansene til å fange signalene. 4. Bedrageri og misligheter resulterer som oftest i tapte verdier for virksomheten. Signaler på misligheter kan nettopp fremgå gjennom tapte inntekter, for høye kostnader eller tapte verdier og muligheter. Det er nødvendig å se koblingen mellom bedragerimetoden og kommunens potensielle tap. Det vil ofte være aktuelt å undersøke fysiske anskaffelser, beholdninger, investeringer etc. Det er alltid en utfordring å fastslå tapets omfang etter at misligheter ble avdekket. Signalene kan du bli oppmerksom på innenfor ulike områder, enten kilden er innefor eller utenfor virksomheten. I tillegg til å finne signalene gjennom å studere avtaler, bestillinger, bilag etc, kan det være fornuftig å starte undersøkelsene innenfor ett eller flere av følgende områder: Personer og bedrifter Systemene og transaksjonene Hvilke signaler du skal se etter er helt avhengig av hvilke type av virksomhet det dreier seg om, og om hvilke risikoer og metoder som anses aktuelle. Nedenfor gis enkelte eksempler på signaler innefor de fire områdene. Personer og bedrifter: En bør forsøke å fange opp om det inngås avtaler eller utføres forretningsmessige transaksjoner med personer eller bedrifter som avviker fra det normale. Økonomisk kriminalitet involverer ofte virksomheter registrert i skatteparadis. All handel og relasjoner til denne type av virksomhet bør undersøkes nærmere. Det bør gjøres undersøkelser som kan fange opp uheldige rollekonflikter hos enkelte sentralt plasserte personer i kommunen. Kilden til denne type av opplysninger kan være interne kilder eller eksterne åpne registre. Bruk av selskaper registrert i skatteparadis gjør det mulig å skjule identitet og personens eksterne roller utenfor virksomheten. Bare

9 kunnskapen om at selskaper registrert i skatteparadis ofte blir benyttet ved korrupsjon og bedrageri, bør gjøre våre sanser skjerpet. Systemene: Det er ofte at metodene som anvendes etterlater spor eller gir signaler gjennom avvikende bruk av systemene. Det aller beste er at systemene hindrer unormal bruk og ikke minst uautorisert adgang. Det kan være av interesse å følge nærmere opp bestilling, kontrakter etc. som er opprettet og registrert etter at de finansielle transaksjonene er utført. Siden de fleste IT systemene er mest sårbare fra innsiden, bør det periodisk gjennomføres analyse av viktige elektroniske logger. Logger og elektroniske bevis er ofte avgjørende for å kunne dokumentere straffbare handlinger. Ofte brukes IT systemene til å gjennomføre straffbare handlinger. Den som utfører misligheter vil forsøke å simulere og etterligne sine registreringer så nær opp mot en ordinær økonomisk transaksjon. Selv tidspunktet for registreringen kan være et signal som gir grunnlag for nærmere oppfølging. Som revisorer møter vi alltid problemer når avvikende bruk av systemet er hovedregelen. Derfor bør revisor alltid ha fokus på å avsløre og rapportere manglende etterlevelse av de bestemmelser som har betydning for bokføringen, IT sikkerheten og verdisikringen generelt. Transaksjonene: Registrerte opplysninger knyttet til kunde eller leverandørforhold kan det være av interesse å få analysert i sammenheng med økonomiske og finansielle transaksjoner. IC Red Flag (les I see red flag) er utviklet på konseptet Internal Control Red Flag. Dokumentasjon på regelbrudd og normavvik vil være klare indikasjoner på at virksomhetens interne kontroll har mangler eller har sviktet. På grunnlag av definerte signalprofiler, kan det være aktuelt å gjøre en rekke analyser av transaksjoner og økonomiske data. Utarbeid en oversikt over alle utbetalinger til bankkonti og selskaper registrert i skatteparadis for nærmere oppfølging. I slike tilfeller vil det være aktuelt å undersøke hvem som står selskapene og hva som er det rettslige grunnlaget for de finansielle transaksjonene. Det at svar og opplysninger ikke finnes, bør gjøre deg ekstra mistenksom. Dessverre vil alt for mange trekker konklusjonen på forutsetningen at alt er sikkert ok. I de fleste norske kommuner er det mest sannsynlig lagt opp til at kjøp av varer og tjenester skal attesteres og anvises før fakturaer skal betales. Dette innebærer at fakturaen ankomstregistreres i leverandørreskontroen før den sendes videre for attestasjon og anvisning. Det er en generelt god rutine at en inngående faktura blir reskontroført før den godkjennes og betales. Mange vil bli svært overrasket hvis de ble klar over hvor mange fakturaer og bilag som betales først, for deretter å bli kostnadsført uten en reskontroføring og uten nødvendig godkjennelse i samsvar med regelverket. Det er en svært enkel oppgave å få frem hvilke fakturaer/bilag som er betalt og kostnadsført uten reskontroføring. Av erfaring, er disse transaksjonene signaler på at kommunens rutiner for kontroll og godkjennelse ikke blir etterlevd. Inngående fakturaer uten reskontroføring er i seg selv et signal. Ofte er dette transaksjoner tilknyttet utbetaling til ansatte eller nærstående. Ansatte som belaster kommunen kostnader som er kommunen uvedkommende, benytter ofte denne type transaksjoner. Kjøp av varer og tjenester i slutten av desember kan det være aktuelt å følge nærmere opp. I et tenkt eksempel har leverandøren sendt rektor på skolen en faktura datert pålydende kr ,, med tekst diverse skole materiell. Hva er dette? Er det varer som er levert, og hvorfor er varene ikke spesifisert? Dette kan også være en rektor som har litt penger igjen på budsjettet, og har blitt fristet til å få pengene ut av skolens budsjett før året var over. Dessverre er det alt for lett å få kommunens leverandører til å skrive fakturaer på oppfordring. I mange tilfeller kommer nok varene og tjenestene kommunen til gode neste år. I tillegg til at dette kan være en straffbar handling så vel for leverandøren og som for den ansattes, er det meget sannsynlig at slike utbetalinger gjøres som ledd i å tappe kommunen for verdier. Sammenligninger og analytiske revisjonsmetoder kan være effektive for å fange opp signaler på misligheter. Eksempelvis kan oppnåelse av svært gode priser og betingelser ved salg være signal på bestikkelser og korrupsjon. I slike tilfeller kan det være av interesse å se nærmere på bruk og behandling av kreditnotaer eller omsetningsbaserte provisjoner. Kreditnotaer og provisjoner fra leverandører kan bli brukt til å betale innkjøpsansvarlig direkte eller via en bankkonto registrert i et skatteparadis. I alle større kontrakter bør kommunen sikre seg innsyn i leverandørens regnskaper. Hvilke signaler du skal se etter er helt avhengig av hvilke type av virksomhet det dreier seg om, og om hvilke risikoer og metoder som anses aktuelle. Hvilke områder kommunerevisjonen skal gå inn i, og hvilke signaler en skal lete etter, vil være forskjellig fra tilfelle til tilfelle. Det viktigste er å ha god kjennskap til risikoene og hvilke signaler en skal se etter. I arbeidet med å avdekke bedrageri og misligheter, er det nødvendig å tenke og føle et helhetlig ansvar, selv om arbeidsområde er begrenset. Signaler funnet innenfor et område, må følges opp med undersøkelser innenfor de andre områder. I tillegg må signaler på misligheter følges opp med gransking og sikring av arkiver og dokumenter. Det viktigste er å ha god kjennskap til risikoene og hvilke signaler en skal se etter.

10 ? HVA SKJER Spår tonivåmodellens død Av Administrasjonen i NKRF New Public Management (NPM) har slått gjennom som styringsfilosofi innen offentlig sektor i store deler av verden. NPM bygger på en oppfatning om at offentlig sektor har vokst seg altfor stor, og at den bør organiseres etter de samme modeller som privat sektor, eventuelt konkurranseutsettes eller privatiseres. NPM innebærer en tro på at markedet er den beste ressursfordeler også for de kommunale tjenestene. I denne modellen oppfattes innbyggerne som kunder som inngår i en markedsrelasjon med kommunen som produsent av de kommunale tjenestene. Politikernes rolle tones ned og begrenses til beslutninger på et meget overordnet nivå. Tonivåmodellen som har vært på sterk frammarsj i kommunal sektor, har vært ett av tiltakene for innføring av NPM. På KS arbeidslivskonferanse i slutten av august spådde professor Tom Christensen ifølge Kommunal Rapport tonivåmodellens død. Ifølge Christensen har NPM ikke levert som lovet, og det er ingen entydige signaler om bedre effektivitet eller økonomi. Erfaringene viser at tonivåmodellen fører til uklar styring og setter for klare skiller mellom administrasjon og politikk til at politikerne finner politikerrollen meningsfylt. Han hevdet at NPM vil bli erstattet av mer politisk kontroll og styring. Innbyggerne har ikke tent på kunderollen. Å bruke livet på å shoppe rundt etter velferdstilbud tenner ikke folk, mener Christensen. KS anbefaler frivillig register over styreverv og økonomiske interesser I et oppslag i Aftenposten i august i år anbefaler generalsekretær Jan Borgen i Transparency International Norge at alle kommuner bør innføre et eget, obligatorisk register over kommuneansattes og folkevalgtes økonomiske interesser og utenompolitiske verv. Et slikt register ville skape større åpenhet og redusere mulighetene for korrupsjon. KS har tatt utfordringen og har nettopp fått gjennomført en kartlegging av styreverv blant landets ordførere. Kartleggingen viser at 7 av 10 ordførere har slike verv. Hver ordfører med verv har i gjennomsnitt 2,5 styreverv, og 3 av 4 får honorar for sine styreverv. Knapt 2 av 10 kommuner har etablert register for styreverv. Styreleder i KS Halvdan Skard oppfordrer nå kommunene om å be folkevalgte og nøkkelpersoner i kommunenes administrasjon registrere sine styreverv og økonomiske interesser. Kommunesektoren er avhengig av legitimitet og tiltro i befolkningen, og åpenhet er en betydelig og svært viktig faktor i denne sammenhengen, sier Skard. For å bistå kommunesektoren i dette arbeidet jobber nå KS med å opprette et web basert register hvor folkevalgte og eventuelt ansatte kan registrere opplysningene. Registreringen vil være frivillig, blant annet av hensyn til personvernet, men Skard har tro på at mange vil knytte seg til registeret. KS nedsetter et utvalg som skal utarbeide veiledende retningslinjer for registreringen. Tidligere styreleder i NKRF, kommunerevisor i Bærum, Per Martin Svendsen, er medlem av utvalget. Øvrige medlemmer er Marvin Wiseth, tidligere ordfører i Trondheim kommune, Åse Grønlien Østmoe, tidligere ordfører i Åmot kommune, og Ann Marit Sæbønes, tidligere ordfører i Oslo kommune. For nærmere informasjon vises det til KS nettsider: aspx?id= Evaluering av finansieringssystemer i kommunene I mai 2006 la Econ Analyse fram en evaluering av finansieringssystemer i kommunen på oppdrag fra KRD. Siden 1980 tallet har det vært en trend i retning av målstyring og rammefinansiering basert på objektive kriterier. De siste årene har stykkprismodeller der pengene har fulgt brukeren (såkalt aktivitetsbasert finansiering) vært innført i enkelte kommuner. De ulike finansieringsmodellene har ulike incentiver i forhold til effektivitet og kvalitet. I rapporten drøftes når og hvor ulike finansieringsmodeller er mest hensiktsmessige, spesielt betydningen for styringsmessige forhold som effektivitet og utgiftskontroll og forhold som angår brukerne, i første rekke kvaliteten på tjenestetilbudet. Rapporten bygger blant annet på en casestudie av pleie og omsorgssektoren i sju kommuner, og konkluderer med at aktivitetsbaserte finansieringsmodeller kan ha flere gunstige egenskaper sammenlignet med rammefinansiering. Men det er viktige forskjeller mellom hensiktsmessigheten av ulike modeller blant annet mellom små og store kommuner og mellom ulike typer tjenester. Evaluator finner ingen entydig sammenheng mellom finansieringsmodell og oppnådde resultater. Erfaringene fra casestudiene tyder på at aktivitetsbasert finansiering bidrar til å smøre en bestiller utførerorganisering. En viktig gevinst er at modellen innebærer bedre data for kostnader og resultater. Samtidig er det relativt betydelige kostnader forbundet med å beregne korrekte stykkpriser. Flere forhold tilsier at aktivitetsbasert finansiering først og fremst kan være fordelaktig i større kommuner. Kostnadene per innbygger ved å etablere omfattende data og registreringssystemer kan lett bli for store til å rettferdiggjøre modellen i små kommuner. Både bedre informasjon om brukernes tjenestebehov gjennom uformelle kanaler og et lavt antall tjenesteprodusenter i små kommuner tilsier også at gevinsten ved aktivitetsbasert finansiering, hvis det i det hele tatt er noen gevinst, blir liten i slike kommuner. Rapporten kan lastes ned i sin helhet på KRDs websider (http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/ andre_dok/rapporter/ /dokbu.html). 10

11 Ny forskrift for kommunale og fylkeskommunale foretak Kommunal og regionaldepartementet fastsatte 24. august 2006 ny forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Forskriften erstatter forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 17. desember 1999, med virkning fra budsjett og regnskapsåret Forskriften benevner kommunale foretaks budsjett og regnskap som særbudsjett og særregnskap. Begrepene årsbudsjett og årsregnskap er forbeholdt kommunens/fylkeskommunens budsjett og regnskap. Begrepsbruken presiserer skillet mellom kommunestyret og fylkestingets myndighet til å vedta årsbudsjett (bevilgningskompetansen) og adgangen til å delegere fastsettelsen av foretakets særbudsjett (fordelingsfullmakt). I motsetning til forskriften fra 1999 regulerer den nye forskriften budsjett og regnskapsføring for kommunale foretak uttømmende, men flere av bestemmelsene er rene henvisninger til budsjettforskriften og regnskapsforskriften. Blant øvrige endringer i forskriften nevnes: Presisering og utdyping av bestemmelsene for kommunale foretak som driver næringsvirksomhet og dermed skal avlegge regnskap etter regnskapslovens bestemmelser Prosess og frister for regnskapsavleggelse og behandling er harmonisert med det som gjelder for kommuneregnskapet. Styret skal avlegge både særregnskapet og årsberetningen. Foretakets styre vil dermed ha en tilsvarende rolle ved avleggelse av særregnskap og årsberetning som fagsjef for regnskap og administrasjonssjefen har i kommunen. Samtidig med fastsettelsen av ny forskrift om kommunale foretak er det også gjort endringer i budsjettforskriftens 7. Endringen innebærer at et merforbruk i et kommunalt foretak skal dekkes inn over foretakets særbudsjett det år regnskapet legges fram. Dersom foretaket ikke dekker inn merforbruket dette året, skal inndekningen skje ved en bevilgning på kommunens budsjett det påfølgende år. Forskriften finnes på norsk/tema/kommune/kommuneokonomi/ /dok bu.html. Forum for etikk i kommunesektoren Statsråd Åslaug Haga har tatt initiativet til etableringen av Forum for etikk i kommunesektoren, som består av utvalgte eksperter og organisasjoner, herunder NKRF, som er representert ved styrets nestleder, Reidar Enger. Forumet hadde sitt første 26. september 2006 og skal være et debattforum og bidra med innspill til departementets øvrige aktiviteter. Siktemålet med forumet er: å være en møteplass hvor ulike erfaringer, synspunkter og løsningsforslag knyttet til etikk i kommunesektoren kan komme fram å gi innspill til Kommunal og regionaldepartementets arbeid med etikk i kommunesektoren, blant annet i forbindelse med gjennomgangen av regelverket å bidra til dialog mellom ulike aktører som arbeider med etikk i kommunesektoren. Statsråden har også nedsatt en administrativ arbeidsgruppe som innen årsskiftet skal foreta en kartlegging av regelverk av betydning for etiske forhold i kommunene. Gruppen ledes av KRD. Fornyings og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet og KS deltar også i gruppen. Det vil bli arbeidet med ev. regelendringer i Forslag til lovendringer vil på vanlig måte bli sendt på høring, og målet er at ev. lovendringer vil kunne legges fram for Stortinget i Arbeidsgruppen skal kartlegge reglene av betydning for etiske forhold i kommunene i kommuneloven, forvaltningsloven (særlig habilitetsreglene) og lov om interkommunale selskaper. Arbeidsgruppen skal videre kartlegge hovedtrekkene i reglene av betydning for etiske forhold i kommunene i offentlighetsloven, regelverket om offentlige anskaffelser, arbeidsmiljøloven, konkurranselovgivningen og aksjeloven. Arbeidsgruppen kan også gi en kort beskrivelse av annet regelverk av betydning for etiske forhold i kommunene, f. eks. de gjeldende prinsipper for beregning av selvkost. Straffeloven og dens bestemmelser om bedrageri, utroskap og korrupsjon mv. ligger ikke innenfor hva arbeidsgruppen skal kartlegge. Arbeidsgruppen skal for øvrig særlig fokusere på følgende problemstillinger: Rolleklarhet i kommunene, særlig i forbindelse med selskapsorganisering av kommunal virksomhet Valgbarhet og godtgjøring knyttet til blant annet styreverv i kommunale selskaper og kommunale foretak Egenkontrollen i kommunene, særlig kontrollutvalgets uavhengighet og administrasjonssjefens internkontroll Åpenhet og gjennomsiktighet i kommunene og kommunal virksomhet. For nærmere informasjon om dette arbeidet vises det til KRDs temasider om etikk på Odin: bu.html. 11

12 Kommunale revisjonsvirksomheter og revisorloven På det siste konsultasjonsmøtet mellom staten og KS i august ble et innspill til Finansdepartementet fra KS vedrørende revisjon av kommunale aksjeselskaper drøftet. Innspillet er gjengitt nedenfor: «Innspill fra KS: Revisjon av kommunale selskaper Siden den nye revisorloven trådte i kraft har kommunerevisorer vært avskåret fra å revidere kommunalt eide aksjeselskaper. Samtidig har ikke kommunal praksis vært fullt ut godkjent av Kredittilsynet, og kommuneloven har blitt endret slik at kommunene nå kan konkurranseutsette kommunerevisjonen. Dette har medført en uheldig konkurransevridning i favør av privat revisjon. Videre medfører dette en fare for rekrutteringen til kommunal revisjon. KS ber derfor Finansdepartementet foreslå endringer i revisorloven slik at kommunale revisjonsvirksomheter gis adgang til å revidere kommunale aksjeselskaper, og at praksis fra kommunal revisjon likestilles med praksis fra privat revisjon. Det forutsettes at revisor handler på vegne av generalforsamling. Saken var senest oppe i KS sentralstyret og tatt opp i brev med Finansdepartementet » NKRF har fulgt denne saken helt siden starten i 1998 og tok også opp tilsvarende problemstilling med Finansdepartementet i brev av 21. april Fra referatet fra konsultasjonsmøtet framkommer følgende om behandlingen av innspillet fra KS: «KS presiserte at kommunale revisjonsvirksomheter som gis adgang til å revidere kommunale aksjeselskap, skal gjøre det på vegne av generalforsamlingen. Videre minnet KS om at det er viktig for revisorer å ha bransjeinnsikt. Statssekretær Gram viste til at Finansdepartementet skal vurdere om det skal fremmes lovforslag om unntak fra revisorlovens krav til uavhengighet, som setter grenser for adgangen for kommunal revisjonsenhet til å revidere aksjeselskap der kommunen har eierinteresser. Gram inviterte KS til videre dialog om dette spørsmålet. Når det gjaldt KS synspunkt på at hele kravet til praksis for registrering som godkjent eller statsautorisert revisor bør kunne oppfylles med praksis fra kommunal revisjonsvirksomhet, viste Gram til at Finansdepartementet vil vurdere dette etter å ha innhentet Kredittilsynets uttalelse i saken.» Dermed kan se ut for at det igjen blir bevegelse i spørsmålet om kommunale revisjonsvirksomheters status i forhold til revisorloven. Dette er gledelig, ikke minst med tanke på at spørsmålet om disse virksomhetenes valgbarhet har vært uavklart fra myndighetenes side helt siden gjeldende revisorlov ble fastsatt i Dokumentene i tilknytning til denne saken kan i sin helhet leses på NKRFs nettsider (http://www.nkrf.no/sistenyt/ html). Revisordialog om NAV-reformen Den nye arbeids og velferdsetaten (NAV) er et faktum. KS og NAV Interim har i fellesskap utarbeidet en veileder, som er anbefalt brukt i arbeidet med å utarbeide lokal samarbeidsavtale og i arbeidet med etablering av det felles lokale kontoret i den enkelte kommunen. Innholdet baserer seg på rammeavtalen mellom KS og Arbeids og inkluderingsdepartementet og lovutkastet om arbeids og velferdsforvaltningen (Ot.prp. nr 47 ( )). Samarbeidsavtalen inngås mellom Arbeids og velferdsetaten v/fylkesdirektør og den enkelte kommunen og må ses i sammenheng med den lokale etableringsprosessen av felles lokalkontor, som skal finnes i samtlige kommuner innen utgangen av Veilederen, som omtaler denne avtalen, kan lastes ned på nettsidene til KS (http://www. ks.no/templates/page.aspx?id=36391). Det oppstår en del revisjonsmessige utfordringer i kjølvannet av NAV reformen. Bl.a. er tre ulike revisorer involvert Riksrevisjonen, kommunens revisor og internrevisjonen i NAV, som er hjemlet i en egen forskrift av 30. juni 2006 (nr. 745) fastsatt med hjemmel i den nye arbeids og velfredsforvaltningsloven av 16. juni Med dette som bakteppe deltok NKRF nylig på en møte med representanter for de to statlige revisjonsinstansene. Formålet med møtet var å etablere en dialog og å starte en prosess med å klargjøre felles problemstillinger. For kommunenes revisorer vil dette bli et aktuelt tema etter hvert som de felles NAV kontorene blir etablert og både Riksrevisjonen og NAV revisjonen kommer på besøk. Merverdiavgift på hotellovernatting mv. Med virkning fra 1. september 2006 ble det innført merverdiavgift på hotellovernatting og utleie av fast eiendom til camping. Utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning til hotell og campingvirksomhet blir også avgiftsbelagt. Det samme gjelder hotellers utleie av møtelokaler samt formidling av hotellovernatting o.l. På disse tjenestene skal det beregnes merverdiavgift med 8 %. Fra samme tid er bokføringsforskriften som tillot hoteller mv. å unnlate spesifikasjon av avgiftsgrunnlag og avgiftsbeløp i salgsdokumentasjonen, opphevet. Hoteller må heretter spesifisere overnatting og servering hver for seg i salgsdokumentasjonen, i tråd med hovedregelen i bokføringsforskriften. Skattedirektoratet har publisert en artikkel hvor lovendringen er gjennomgått, sammen med enkelte tolkningsspørsmål. Artikkelen kan leses på slanguage=no. 1

13 Offentlig utvalg skal vurdere revisjonsplikten Finansdepartementet er i ferd med å nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere endringer i revisjonsplikten regulert i revisorloven. Utvalget skal både vurdere om enkelte aksjeselskaper skal fritas fra revisjonsplikt og om innholdet i revisjonen for enkelte virksomheter kan gjøres på en enklere måte enn ved bruk av de internasjonale revisjonsstandardene. Utvalget skal vurdere om reglene bør endres slik at flere virksomheter enn i dag unntas fra revisjonsplikten og i tilfelle hvilke terskelverdier som i så fall bør gjelde for revisjonsplikt. Utvalget bør ha som utgangspunkt at det ikke skal være forskjell i revisjonsplikten avhengig av om virksomheten driver i Norge som norskregistrert utenlandsk selskap (NUF) eller om selskapet er norsk. Utvalgets vurdering skal også omfatte en kost nytte analyse av revisjonsplikt som er forankret i de terskelverdier som utvalget foreslår at skal gjelde for revisjonsplikten. Utvalget skal vurdere om det overfor virksomheter som ev. foreslås unntatt fra revisjonsplikt bør oppstilles alternative krav som kan ivareta de hensyn som revisjonsplikten ivaretar, f. eks. at de må innhente særlige bekreftelser til bruk for myndigheter. Utvalget skal også vurdere om det bør åpnes for at skattemyndigheter eller andre myndigheter ved enkeltvedtak kan pålegge revisjonsplikt for virksomheter som vil være unntatt fra den fastsatte hovedregelen for revisjonsplikt. Videre skal utvalget vurdere om det for virksomheter som underlegges revisjonsplikt bør skilles mellom virksomheter som fullt ut skal underlegges revisjon i samsvar med bestemmelsene (etter gjennomføringen av EUs revisjonsdirektiv 2006/43/EF) og virksomheter der revisjonen ev. kan følge lempeligere bestemmelser. Utvalget skal foreslå hvilke virksomheter som i så fall ikke trenger å underlegges revisjon i hht. bestemmelser som gjennomfører revisjonsdirektivet. Utvalget skal også vurdere og i hovedtrekk angi hvilke regler som ev. bør gjelde for revisjonen (dvs. revisor, revisjonsselskap og revisjonsutførelsen) av virksomhet som ikke følger bestemmelser som gjennomfører revisjonsdirektivet. Utredningen skal også inkludere en vurdering av et alternativ der kravene i gjeldende revisorlovgivning videreføres, ev. med enkelte justeringer, herunder av bestemmelsene om uavhengighet. Utvalget skal avgi innstilling til Finansdepartementet innen 1. juni ECON-rapport om interkommunalt samarbeid ECON har på oppdrag fra KS foretatt en undersøkelse om interkommunalt samarbeid i Norge. Rapporten Interkommunalt samarbeid i Norge omfang og politisk styring ble lagt fram i august. Prosjektet har hatt som formål å styrke kunnskapsgrunnlaget, både når det gjelder det nåværende omfanget og de demokratiske og styringsmessige sider ved interkommunalt samarbeid. Den ene hovedambisjonen har vært å kartlegge omfanget av formalisert interkommunalt samarbeid om oppgaveløsning. På den annen side tar rapporten for seg hvordan politikerne opplever interkommunalt samarbeid i forhold til politisk styring og kontroll? Denne problemstillingen har vært søkt belyst gjennom en undersøkelse rettet mot politikere og rådmenn i 15 kommuner som inngår i Knutepunkt Sørlandet, Midt Telemarkrådet og Midtre Namdal Regionråd. Undersøkelsen viser at interkommunalt samarbeid har betydelige svakheter i forhold til politisk styring og kontroll. Flertallet av politikerne mener de ikke har tilstrekkelig oversikt over samarbeid kommunen er involvert i. De mener den viktigste ulempen ved interkommunalt samarbeid er manglende politisk styring. Et stort flertall ser behov for å iverksette tiltak for å skaffe bedre oversikt og informasjon om pågående samarbeid. ECON foreslår i rapporten flere tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget som basis for styring. Et tiltak er å be kommunene om å utarbeide konkrete oversikter over samarbeid gjennom en standardisert mal. Et annet tiltak er å oppfordre kommunene med jevne mellomrom, f.eks. et par ganger i løpet av valgperioden, til å behandle og vurdere omfanget av interkommunalt samarbeid i kommunestyrene. Et tredje tiltak er å styrke KS folkevalgtopplæring på dette området. Ved utvikling og evaluering av interkommunalt samarbeid bør kommunenes bevissthet om antall samarbeid og antall kommuner en samarbeider med styrkes. Omfanget av slike samarbeider har også betydning for politisk styring og kontroll. Interkommunalt samarbeid kan kreve at politikerne legger større vekt på overordnet styring og strategiutvikling og mindre vekt på detaljert styring av tjenesteproduksjonen. ECON peker på at det er behov for at kommunene utvikler ulike styringsmodeller for interkommunale organer. Bl.a. representativitet i de styrende organer som tar bedre hensyn til folketall i kommunene, og ikke minst partirepresentasjon i kommunestyrene. Rapporten fra undersøkelsen kan i sin helhet lastes ned fra ECONs nettsider (http://www. econ.no/stream_file.asp?ientityid=2249). NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 2007 NKRFs Kontrollutvalgskonferanse arrangeres for tredje gang januar Etter å ha samlet nærmere 350 deltakere to år på rad må vi nå kunne anta at denne nasjonale møteplassen for kontrollutvalg, deres sekretariater og revisorer har kommet for å bli en årlig begivenhet. Tradisjonen tro vil også neste års konferanse finne sted på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen. Utformingen av konferanseprogrammet er i gang, og uten å røpe for mye av de foreløpige planene kan bl.a. temaer som misligheter, korrupsjon og etikk nevnes allerede nå. Har du ellers gode forslag til temaer eller foredragsholdere tar vi for øvrig gjerne i mot forslag på telefon eller e post ( / Særskilt invitasjon vil bli behørig markedsført på NKRFs nettsider og i tillegg bli sendt ut til målgruppen så snart den foreligger. Uansett anbefales det at dagene merkes av i kalenderen og at påmeldinger gjøres raskt etter at invitasjonen er mottatt. 1

14 Av: Knut Erik Lie, rådgiver NKRF R E G N S K A P To rapporter om kommuneregnskapet lagt fram Debatten om kommuneregnskapets fremtid er i gang. I august ble det lagt fram to rapporter om kommuneregnskapet. Rapporten Kommuneregnskapet Effektiv ressursbruk og formuesbevaring er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av KRD. Arbeidsgruppen er delt i sine anbefalinger, flertallet anbefaler å beholde dagens finansielt orienterte regnskap, mens mindretallet anbefaler forsøk med fullperiodiserte regnskaper. Rapporten Kommuneregnskapet rammeverk og prinsipper er utarbeidet av forskerne Ailin Aastvedt, Telemarksforsking-Bø og Helge Mauland, Universitetet i Stavanger. Fokuset i denne rapporten er på rammeverk og grunnleggende prinsipper for kommunale regnskaper. Et regnskap der resultatet synliggjør endringer i egenkapitalen gir ikke vesentlig mer relevant informasjon enn dagens kommuneregnskap med hensyn på formuesbevaring i form av egenfinansiering av investeringer og behovet for driftsbuffer. Kommuneregnskapet Effektiv ressursbruk og formuesbevaring En arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har lagt fram rapporten Kommuneregnskapet Effektiv ressursbruk og formuesbevaring. Rapportens hovedfokus er om kommuneregnskapet er egnet til å støtte opp om hensynet til effektiv ressursbruk og formuesbevaring i den kommunale og fylkeskommunale økonomiforvaltning. Bakgrunnen for nedsettelsen av arbeidsgruppen og dens notat er omtalt i Kommunerevisoren nr. 1/2006. Arbeidsgruppen har bestått av seniorrådgiver Arild Kormeseth, KRD, rådgiver Bent Devik, KRD, rådgiver Even Vaboen, KRD, spesialrådgiver Bjarne Haslund, KS, spesialkonsulent Ståle Ruud, KS, generalsekretær Asbjørn Pedersen, NKK, leder av NKRFs regnskapskomite Ingvar Linde, og forsker/ statsautorisert revisor Ailin Aastvedt, Telemarksforsking-Bø. Rapporten drøfter formålet med kommuneregnskapet, herunder formuesbevaringsbegrepet. Arbeidsgruppen gir ikke en entydig definisjon på begrepet, men beskriver ulike innfallsvinkler til hvordan formuesbevaringsprinsippet kan forstås. Rapporten beskriver videre dagens kommuneregnskap samt gir en kort redegjørelse for regnskapssystemene i offentlig og privat sektor i Norge og internasjonalt. Regnskapssystemene i lokalforvaltningen i Sverige og Danmark omtales spesielt. Arbeidsgruppens er delt i sine anbefalinger. Representantene fra KRD, NKK og NKRF mener dagens kommuneregnskap bør videreføres, mens representantene fra KS og Ailin Aastvedt (Telemarksforsking-Bø) anbefaler forsøk med fullperiodiserte regnskaper i kommunesektoren. Arbeidsgruppens konklusjoner gjengis nedenfor (noe forkortet): A. Ut fra behovet for kostnadsinformasjon for vurdering av effektiv ressursbruk på tjenestenivå ser arbeidsgruppen ikke at det er nødvendig å endre prinsippet for periodisering av utgifter i kommuneregnskapet, jf. punkt 1. B. Arbeidsgruppen mener at et regnskap basert på gjenanskaffelsesverdier vil gi mer relevant regnskapsinformasjon med hensyn på formuesbevaring i form av gjenanskaffelse av varige driftsmidler, jf. punkt 2. En eventuell omlegging må utredes nærmere. C. Representantene fra KRD og NKK og NKRF mener på bakgrunn av punkt 3 og 4 at dagens kommuneregnskap bør videreføres. Et regnskap der resultatet synliggjør endringer i egenkapitalen gir ikke vesentlig mer relevant informasjon enn dagens kommuneregnskap med hensyn på formuesbevaring i form av egenfinansiering av investeringer og behovet for driftsbuffer. Årlige endringer i egenkapitalen gir ikke uttrykk for om økonomiforvaltningen er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og bør ikke trekkes frem som det primære styringsmålet for en kommune for å ivareta hensynet til formuesbevaring. D. Representantene fra KS og Ailin Aastvedt (Telemarksforsking-Bø) anbefaler et det gjennomføres forsøk med fullperiodiserte regnskaper i kommunesektoren. Representantene viser til følgende forhold som trekker i retning av det bør gjennomføres slike forsøk i kommunesektoren: Fullperiodiserte kommuneregnskap vil kunne fange opp kapitalkostnader på en bedre måte enn dagens kommuneregnskap. Dette vil kunne gi økt fokus på: i. Effektiv ressursbruk; ved at regnskapet fokuserer på kostnader og ikke utgifter og utbetalinger ii. Formuesbevaring, ved at resulta- 14

15 tet i kommuneregnskapet reflekterer endringen i kommunens formue (egenkapitalen). Internasjonalt skjer det en utvikling av standarder for fullperiodiserte regnskap i offentlig sektor (IPSAS), som vil være retningsgivende for offentlige regnskaper fremover. Utvikling i våre naboland: Sverige har hatt fullperiodiserte kommuneregnskap i over 10 år og Danmark har vedtatt innført fullperiodiserte kommuneregnskap for de nye kommuner og regioner. Det gjennomføres allerede forsøk med fullperiodiserte regnskap i 10 statlige virksomheter. Ved å gjennomføre et begrenset forsøk eksempelvis i 10 kommuner vil man få konkretisert fordeler, utfordringer og kostnader ved å gå over til et nytt regnskapssystem. Dette vil være viktig informasjon for senere beslutninger om og eventuelt i hvilken form man bør innføre fullperiodiserte regnskaper for kommunesektoren. E. Arbeidsgruppen mener at alternativet der kun avdrag byttes ut med avskrivninger i netto driftsresultat ( alternativ 1 ) ikke er et aktuelt alternativ for kommuneregnskapet, jf. punkt 5. F. Representantene fra KS og NKRF anbefaler at dagens «Hovedoversikt Drift» i kommuneregnskapet omredigeres i tråd med alternativ 2, slik at dagens tilbakeføring av avskriving (Motpost Avskrivning) og utgiftsføring av låneavdrag (Avdrag på lån) kommer etter resultatlinjen Korrigert Netto Driftsresultat. Ved å foreta denne endringen vil man etter disses mening øke regnskapets informasjonsverdi i forhold til formuesbevaring ved at man i tillegg til dagens Netto driftsresultat også får et resultatbegrep som tar hensyn til kapitalslit uavhengig av finansieringsform. Denne resultatlinjen vil også samsvare med netto driftsresultat pr funksjon (KOSTRA), der avskrivninger og ikke avdrag påvirker resultatet. G. Representantene fra KS og NKRF anbefaler også at det gjennomføres endringer i føringen av avsetning til og bruk av bundne fond, tråd med punkt.1 i rapporten. Arbeidsgruppens rapport skal etter planen behandles i konsultasjonsmøtet mellom staten og KS i oktober. Rapporten kan lastes ned fra dok/rapporter/ /dok bu.html. Kommuneregnskapet rammeverk og prinsipper Rapporten Kommuneregnskapet rammeverk og prinsipper er utarbeidet av forskerne Ailin Aastvedt, Telemarksforsking Bø og Helge Mauland, Universitetet i Stavanger. Rapporten fokuserer på rammeverk og regnskapsprinsipper for det kommunale regnskapssystemet, hvordan et slikt rammeverk bør være og svakheter ved dagens rammeverk. Rapporten behandler innledningsvis formålet ved regnskapet og dets hovedbrukere. Forfatterne uttaler blant annet at [k]ommunesektoren selv har i forbausende liten grad vært opptatt av drøftinger av formål og brukergrupper. Det antas at hovedbrukerne av det kommunale regnskapet vil være staten, kommunepolitikere og kommuneadministrasjon, og rapporten drøfter disse brukergruppenes informasjonsbehov spesielt. Videre belyser rapporten utviklingen internasjonalt innen budsjettering og regnskap i offentlig sektor. Det pekes blant annet på at utviklingen av den kommunale regnskapsreguleringen i langt mindre grad enn den private har vært internasjonalt orientert. Kommuneregnskapet er hjemlet i kommuneloven, mens de grunnleggende prinsippene som ligger til grunn for regnskapsføringen i hovedsak er beskrevet i forskrift om årsregnskap og årsbudsjett. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har utgitt tre notater som utdyper deler av det kommunale regnskapssystemet. Notatet Det kommunale regnskapssystem grunnleggende sammenhenger gir en ramme for forståelsen av det kommunale regnskapssystemet, mens to notater om tidspunkt for regnskapsføring av henholdsvis inntekter og utgifter gir nærmere rettledning til forståelsen og anordningsprinsippet. Rapporten beskriver til sammen åtte grunnleggende kommunale regnskapsprinsipper. De åtte prinsippene er: 1. Arbeidskapitalprinsippet 2. Anordningsprinsippet 3. Bruk av lån 4. Forsiktighetsprinsippet 5. Anslått beløp (beste estimat) 6. Bruttoprinsippet 7. Fortsatt drift 8. God kommunal regnskapsskikk Ved å gjennomføre et begrenset forsøk eksempelvis i 10 kommuner vil man få konkretisert fordeler, utfordringer og kostnader ved å gå over til et nytt regnskapssystem. Det anbefales i rapporten av periodisering av utgifter i kommunene bør ta utgangspunkt i den aktiviteten som skjer eller de tjenestene som produseres. Prinsippet, som er gitt benevnelsen aktivitetsprinsippet, innebærer at utgifter periodiseres etter periodens aktivitet. For inntekter er periodiseringsutfordringene flere. Opptjeningsprinsippet kan være relevant som periodiseringsprinsipp også i kommuneregnskapet, men må gis et innhold som er tilpasset kommunenes særegenheter. Basert på at kommunal virksomhet er for komplisert til å ha kun ett prinsipp for periodisering av inntekter anbefaler forfatterne at inntektsføring i kommuneregnskapet periodiseres etter opptjeningsprinsippet i sin opprinnelige form, betinget opptjening og motsatt sammenstilling, avhengig av inntektens art og karakteristikker. Avslutningsvis belyses konsekvensene av ulik regnskapsregulering gjennom å vise forskjeller mellom kommuneregnskapet og privat regnskap i Norge. Disse forskjellene grupperes i forskjeller som skyldes ulikt regnskapssystem og rammeverk og forskjeller som skyldes ulik presisering og tolkning. Rapporten kan lastes ned fra pdf. 15

16 Av Asbjørn Pedersen, generalsekretær i NKK T I L D E B A T T Behold anordningsprinsippet Hvilke av disse to regnskapene gir best styring av kommunesektoren? Regnskapet ført etter kommuneloven eller regnskapslovens bestemmelser? Er det slik at det ene regnskapet fremfor det andre gir bedre og mer riktigere regnskapsinformasjon? Det avgjørende blir hva slags formål kommuneregnskapet skal ha. Er det bevilgningskontroll eller formuesbevaring som skal være i fokus? Dagens kommuneregnskap er bevilgningsorientert. Kommuner og fylkeskommuner baserer sin virksomhet på bevilgninger. Budsjettet skal vise hvordan fellesskapet midler er tenkt anvendt i året. Årsregnskapet skal vise hvordan midlene faktisk ble anvendt. Anskaffelse av varige driftsmidler utgiftsføres direkte. Avskrivinger har ikke påvirkning på bunnlinja siden driftsmiddelet allerede er utgiftsført med egenkapitaleffekt. Derimot utgiftsføres avdrag som påvirker årsresultatet, og som langt på vei er lik avskrivning i tallstørrelse. Avledet av krise Vi skal huske på at det prinsippet kommunesektoren fører sitt regnskap etter ble avledet av en økonomisk krise. Det skyldtes en rekke kommunekonkurser på 1920 tallet, og at kriselovgivningen ble avviklet i forbindelse med Kommunelovene av Det var nødvendig å få et regnskapsprinsipp som sikret god økonomisk styring av kommunesektoren. Dette ble gjort ved innføring av anordningsprinsippet som innebærer bevilgningskontroll. Dersom formålet med kommuneregnskapet skal være formuesbevaring eller bærekraftig økonomisk utvikling bør avskrivninger gis resultateffekt, og fokus rettes derfor mot egenkapitalen. Kritikerne av kommuneregnskapet hevder blant annet at dagens kommuneregnskap ikke opprettholder formuen. Et spørsmål fra min side vil da være: Vil kommunesektoren vedlikeholde bygningsmassen sin så mye bedre ved å gå over til regnskapslovens bestemmelser, og la avskrivningene påvirke bunnresultatet? Mitt svar på dette er klart nei. Grunnen til dårlig veldikehold i kommunesektoren skyldes ikke hva slags prinsipper regnskapet føres etter, men derimot av manglende politisk vilje til å prioritere dette fremfor sykehjemsplasser, aktivitetssenter for de eldre, skoler mv. Dessuten vil ingen av innbyggerne ha forståelse for at det settes av mange penger på bok til å dekke et fremtidig vedlikehold samtidig som fru Hansen ikke får hjemmehjelp. Det er akkurat det vi kritiserer staten for i disse dager. Hvorfor skal Norge ha så mye penger på bok mens veier og kommunal bygningsmasse forfaller? For virksomheter som fører regnskapet sitt etter regnskapsloven er det gitt unntak for små foretak i standarden. De kan velge å resultatføre vedlikehold i den perioden vedlikeholdet faktisk gjennomføres, som kommunesektoren gjør i dag. Dersom man er interessert i avskrivinger er dette fullt mulig å lese ut av dagens kommuneregnskap. Dette vises som en brutto utgift mot en tilsvarende brutto inntekt. Etter over 20 års fartstid i kommunesektoren er min erfaring at kommuneregnskapet vies liten oppmerksomhet når det behandles. Det er budsjettet som er i fokus. Politikerne er bare opptatte av en ting og det er hvor mye penger de har å bruke på innbyggerne. Passer bare ikke Det er ikke noe feil med norsk regnskapslov. Det er ikke noe feil med norske standarder. Etter min mening passer det bare ikke helt inn i styringen av kommunesektoren. Et skifte vil føre til at der man før tenkte fordeling og sosialøkonomi, tenker man plutselig økonomi og avkastning. Bevilgningskontroll må fortsatt være fokusområde. Å trekke inn enda flere kostnadsstørrelser i driftsregnskapet enn de vi allerede har passer ikke inn. Se bare hvor enkelt det er å forklare politikerne dette med pensjon. Dessverre får vi et underskudd i regnskapet på flere titalls millioner kroner på grunn av at en aktuar har beregnet seg fram til at pensjonskostnaden er høyere enn det som er innbetalt. Eller at nå må dere kjære politikere kutte i tjenesten til innbyggerne på grunn av at vi har fått et urealisert tap på aksjer. Enda mer risikabelt er det når regnskapet gjøres opp med pluss på grunn av en positiv premieberegning på pensjon, eller at aksjene per 31. desember på papiret har steget i verdi. Det er ikke lett å stå foran et kommunestyre å be dem være tilbakeholdne med å bruke av dette overskuddet siden det bare ennå er papirstørrelser. Noen vil ha det til at kommuneregnskapet er vanskelig å forstå for uinnvidde lesere. Personlig vil jeg si at dette er en myte. Akkurat en like stor mye som den berømte kommunearbeideren som henger på spaden. Ikke for alle Det er ikke opplagt at regnskapet skal kunne forstås av alle. Min mening er at de som er hovedbrukere av et kommuneregnskap forstår like mye eller like lite om regnskapet er ført etter kommunelovens eller regnskapslovens bestemmelser. La meg ta et lite eksempel. 16

17 Jeg har sittet i styre til et heleid kommunalt aksjeselskap noen år, som fører regnskapet etter regnskapslovens bestemmelser. I åpningsbalansen til dette selskapet ble det aktivert et syvsifret beløp i forsknings og utvikling, som senere ble avskrevet. Dette var utgifter til ny teknologi, som i kommuneregnskapet vil ha blitt utgiftsført direkte i investeringsregnskapet. I tillegg stod det i balansen utsatt skatt på et sekssifret beløp. Ved behandlingen av regnskapet for 2004 gikk resultatregnskapet med underskudd. Siden selskapet ikke kunne legge fram overskuddsbudsjett for kommende år, ble den utsatte skatten tilbakeført og belastet resultatregnskapet, samtidig som styret valgte å kostnadsføre det som stod igjen i balanse under forskning og utvikling. Konklusjon: Årsregnskapet for dette året ble lagt fram med et stor minustall til generalforsamlingens store overraskelse. Jeg tror ingen av de fremmøtte ble så mye klokere av dette regnskapet ført etter regnskapsloven kontra kommunelovens bestemmelser. Fordelen med kommuneregnskapet er at utgiften blir tatt med en gang, og ikke blir parkert i balansen for derved senere å påvirke bunnlinja i resultatregnskapet. Et egenkapitalfokusert regnskap etter regnskapslovens bestemmelser vil ikke etter min mening gi mer eller bedre informasjon enn dagens kommuneregnskap når det gjelder formuesbevaring. Eiendelene i kommuneregnskapets balanse føres etter stort sett de samme prinsippene som er nedfelt i regnskapsloven hvor disse avskrives på historisk kost. Dersom man virkelig mener at man bør sette fokus på formuesbevaring bør man legge gjenanskaffelse til grunn for avskrivninger. Dersom dette da skal ha resultateffekt tør jeg ikke tenke på hvilken utfordring rådmenn og politikere vil stå overfor. Dette skal dekkes inn. I tillegg til bygningsvedlikehold bør man også være opptatt av veivedlikeholdet som i debatten ikke har blitt viet noen oppmerksomhet. Her står norsk kommunesektor overfor store økonomiske utfordringer. Skal avskrivinger på dette forsømte vedlikeholdet gis resultatmessig effekt vil kommune Norge virkelig trenge krisehjelp. KOSTRA Mange vil sikkert hevde at man må skifte på grunn av at kommune regnskapet ikke gir riktig kostnadsinformasjon. Også dette er etter min mening en myte. Vi har KOSTRA, og ved å gå et skritt videre ved å fordele de regnskapsmessige avskrivingene og pensjonskostnadene utover de enkelte tjenestene har vi et fullt kostnadsregnskap. I staten pågår det et interessant forsøksprosjekt om å utvikle regnskapsstandarder etter periodiseringsprinsippet og prøve disse ut i noen statlige virksomheter. Statsbudsjettutvalget tar utgangspunkt i regnskapslovens grunnleggende regnskapsprinsipper og vurderingsprinsipper i drøftingen av hvordan periodiseringsprinsippet kan tas i bruk i statlig forvaltning. Utvalget peker på at regnskapslovens prinsipper ikke uten videre kan overføres til staten, og at det vil være behov for tilpasninger. Videre har de sagt at dersom det skulle bli et skifte i regnskapsprinsipper for staten bør dette få følger for kommunesektoren. De ser på anordningsprinsippet som uaktuelt for sin del. Staten går fra å ikke ha periodisering i det hele tatt til full periodisering. Kommunesektoren har hatt periodisering siden krigens dager, og anordningsprinsippet har hele tiden vært under kontinuerlige endringer. Jeg tør våge den påstand at kommunesektoren har kommet lengre enn det som det statlige prosjektet legger opp til. Kommunesektoren har tatt mange skritt over mange år, og jeg tror alle vil være enige med meg i, og som statsbudsjettutvalget også sier, at en full konvertering til regnskapslovens prinsipper ikke er mulig. Da blir spørsmålet: Har kommunesektoren kommet dit man bør stoppe når det gjelder periodisering, eller bør det gås noen videre skritt? Og hvilke skritt bør man så gå? Min mening er at de som er hovedbrukere av et kommuneregnskap forstår like mye eller like lite om regnskapet er ført etter kommunelovens eller regnskapslovens bestemmelser. Til slutt: Alltid er det slik at kommunesektoren skal tilpasse seg den ene eller den andre. Det kan tilsynelatende virke som at ikke noe er bra i kommune sektoren. Alt som skjer i det private synes å være lykken. Det provoserer meg enkelte ganger. Nå er det våre regnskapsprinsipper. Jeg mener, og som dere sikkert har skjønt for lenge siden, at vi bør beholde anordningsprisnippet. Begrunnelsen er ene og alene bevilgningskontroll. Det vil være et vågalt skritt å miste dette av fokus. Nå har jeg i hvert fall sagt klart og tydelig i fra. Og ingen skal komme å si at jeg er etterpåklok om noen år dersom det skulle bli til at vi skifter regnskapsregime og dette bærer feil av sted. K U R S Kurspåminnelse! NKRF servicekontor minner om følgende kurstilbud: A.2.27 Nye standarder for regnskapsrevisjon NYHET! (Trondheim 31. oktober 1. november, Tønsberg november, Gardermoen november) A.2.26 Kvalitet og effektivitet i utviklingen av forvalningsrevisjonsrapporten NYHET! (Trondheim november, Gardermoen november) C.2.13 Merverdiavgift for offentlig sektor (Gardermoen, 14. november) A.3.10 Planlegging og gjennomføring av en forvaltningsrevisjon OPPDATERT! (Værnes, des.) B.2.2 Avslutning av kommuneregnskapet (Gardermoen desember) For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo Telefon Fax

18 T I L D E B A T T Kommuneregnskapet fullperiodisert regnskap? Av Ingvar Linde, leder av NKRFs regnskapskomite I den siste tiden har det gått en debatt om innføring av regnskapsloven regler i offentlig sektor. Mange mener at det vil gi bedre grunnlag for å effektivisere offentlig sektor. Det er imidlertid ikke snakk om å innføre hele regnskapsloven med oppstillingsplan og det hele, verken i stat eller kommune. Det er snakk om at periodiseringsregler og regnskapsstandarder for offentlig sektor der det ikke er gode grunner for det motsatte, skal tilpasses regnskapsstandarder etter regnskapsloven og internasjonale regnskapsstandarder for offentlig sektor (IPSAS). Staten, som i dag fører etter kontantprinsippet, har gående et prøveprosjekt der flere statlige etater og virksomheter fører periodisert regnskap med stor grad av tilpassing til IPSAS. I kommunal sektor har en arbeidsgruppe sett på blant annet om et fullperiodisert regnskap vil gi økt fokus på formuesbevaring og effektiv ressursutnyttelse. Jeg var sist vinter på vegne av NKRF med i en arbeidsgruppe som vurderte om endret regnskapsprinsipp kunne gi økt fokus ved fullperiodisert regnskap på formuesbevaring og effektiv ressursutnytting (se egen omtale av rapporten fra arbeidsgruppen s. 13). Jeg har på denne bakgrunn stilt meg spørsmålet; vil det gi brukerne bedre opplysninger om den kommunale driften, og hva skiller dagenes anordningsprinsipp fra et fullperiodisert regnskap? I Norge fører alle som er regnskapspliktig etter regnskapsloven et fullperiodisert regnskap enten etter norske regnskapsstandarder, internasjonale regnskapsstandarder IFRS eller etter en egen standard for frivillige organisasjoner. Kommunene fører etter anordningsprinsippet som en kan si er et modifisert periodiseringsprinsipp, mens staten utenom prøveprosjektet fører etter kontantprinsippet. I private selskap er som regel formålet å gi størst mulig avkastning på hver investert krone, og regnskapsloven og tilhørende standarder for god regnskapsskikk, er utforma for å gi en mest mulig korrekt måling av årets avkastning. I offentlig sektor er derimot formålet ikke overskudd, men at årets tilgjengelige midler skal fordeles slik at de gir best mulig tjenester, rette tjenester, tilstrekkelig tjenester, økt velferd, bærekraftig utvikling etc. I den grad det offentlige regnskapet bare har til formål å vise hvordan pengene faktisk er brukt i forhold til budsjett, er trolig kontantprinsippet det beste. Dersom en skal måle ressursbruk er det imidlertid viktig at regnskapet viser forbruket og ikke innkjøpet av varer og tjenester, eller med andre ord et periodisert regnskap. Med strengere krav til effektivitet i offentlig sektor er det stadig viktigere å kunne måle effektiv ressursbruk. I privat sektor gir overskuddsmaksimering i et konkurransemarked gode indisier på effektiv ressursbruk, men det passer dårlig i offentlig sektor der prisfastsetting av kommunale tjenester i liten grad skjer i et marked. Dessuten er en vesentlig del av de kommunale inntektene overføring fra staten eller skatteinntekter. For å se sammenhengen mellom produserte tjenester/produkt og kostnader i offentlig sektor, må en derfor finne andre metoder å måle mengde og kvalitet på leverte tjenester/produkt på. Her er tjenesterapporteringen i KOSTRA en kvantitativ måling, og gir foreløpig dårligere mål for kvalitet, men det blir etter det jeg kjenner til arbeidet både i KS og KOSTRA med å finne bedre målemetoder for kvaliteten på kommunal tjenesteproduksjon. En annen måte å måle effektiviteten på er å sammenlikne netto driftsresultat for de ulike formål (skole, helse etc.) med sammenlignbare kommuner. Dette blir brukt i kommunene, og ikke minst pressen bruker slike sammenligninger. Men dersom netto driftsresultat ikke gir et korrekt bilde av forbruket av varer og tjenester, vil heller ikke slike målinger/sammenligninger gi tilfredstillende resultater. Sånn jeg ser det er det derfor vanskelig å måle effektiv ressursbruk uten å ha et periodisert regnskap. Hva er det så som skiller dagens kommunale regnskap fra et fullperiodisert regnskap? Balanse Dersom en ser bort fra varebeholdning og den spesielle oppsplittinga av den kommunale egenkapitalen, er balansen både oppstillingsmessig og verdsettingsmessig tilnærma lik. Jeg har selvsagt ikke glemt premieavviket som også er en særegenhet for kommunalt regnskap. Denne skaper forskjell både i forhold til privat regnskap og mellom kommuner, siden noen tilbakefører premieavviket året etterpå, mens andre fordeler det over 15 år. Driftsutgifter Driftsutgiftene til en kommune vil stort sett være lik driftskostnader (periodisert utgift). Avskrivinger som har en spesiell føringsmåte i kommuneregnskapet gjennomføres etter de samme prinsipp som privat sektor og det er først i regnskapsoppstillingen Økonomisk oversikt drift at avskrivinger blir byttet ut med avdrag. Manglende periodisering med varelager har i praksis liten betydning, da kommunen i liten grad har salgsvarelager. Også her skaper premieavviket forskjell, men så lenge premieavviket blir holdt på en egen funksjon, påvirker det ikke vurderingen av den enkelte funksjon/tjeneste. Salgs- og gebyrinntekter Kommunene bruker samme periodiseringsprinsipp som privat sektor, det er leveringstidspunktet/transaksjonstidspunktet som er avgjørende for periodiseringen. Jfr. GKRSnotat om tidspunkt for regnskapsføring av inntekt, innbetaling og gevinst i kommuneregnskapet. Skatteinntekter Selve skatteregnskapet blir ført etter kontantprinsippet, men i kommuneregnskapet mener jeg det blir rett periodisert ved at det først er ved månedsoppgjøret av skatteregnskapet 18

19 at kommunen har en rettighet til skattepengene. Overføringer og øremerkede midder Dette er nok det området der kommuneregnskapet skiller seg mest fra periodiseringsprinsippene etter regnskapsloven, og da spesielt i forhold til øremerkede midler. Etter god regnskapsskikk skal utgiftene sammenstilles med tidspunktet for tilhørende inntekter. I frivillige organisasjoner som skal regnskapsføre etter god regnskapsskikk, passet dette dårlig inn og de har derfor fått en egen standard der det er inntektene som blir sammenstilt med utgiftene (motsatt sammenstilling). Det motsatte sammenstillingsprinsippet er for så vidt også nyttet i kommuneregnskapet, bare at en i stedet for å avsette til kortsiktig gjeld, avsetter til bundne fond. Denne avsetningen påvirker ikke netto driftsresultat og kan gi til dels store utslag. Til dømes vil et øremerket tilskudd som blir utbetalt i år 0, men der utgiftene først påløper i år 1, medføre at netto driftsresultat blir for høgt i år 0 og for lavt i år 1. Også overføringer som ikke er øremerkede kan være så nært knyttet til utgiften at den burde vært periodisert. Ekstraordinære inntekter/utgifter Ikke løpende inntekter og gevinster/tap ved salg av anleggmidler, blir i regnskap etter regnskapsloven ikke lenger behandlet som ekstraordinære midler og påvirker derfor driftsresultatet. I kommuneregnskapen blir disse ført i investeringsregnskapen på grunn av handlingsregler for bruken av slike inntekter. Dessuten er det en fordel at slike poster ikke påvirker resultatet til analyseformål. Langsiktig gjeld Handlingsreglene i kommunelovens 50 om bruk og tilbakebetaling av lån krever en mer omfattende føring av langsiktig gjeld enn det som blir gjort i privat sektor. I analyseformål påvirker imidlertid ikke utgiftsføring av avdrag i driftsregnskapen resultatet, utenom når en sammenligner driftsresultatet for hele kommunen. Investeringsregnskapen Kjøp av anleggsmidler og opptak og bruk av lån er tilleggsføringer i kommuneregnskapet som kommunene må gjennomføre på grunn av handlingsregler som begrenser bruken av lån og krav til å vise bruk til og finansiering av anleggsmidler. Uten endringer i handlingsreglene vil det uansett være behov for investeringsregnskapet eller noe lignende. Konsernregnskap Det er ikke krav om å sette opp konsernregnskap i kommunene slik som i privat sektor. Mange kommuner og særlig de store har etterhvert skilt store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen ut i egne selskap som kommunale foretak KF, interkommunale selskap IKS og aksjeselskap AS, uten at det er kommet krav om oppsetting av noen form for konsernregnskap. Statistisk sentralbyrå prøver å få fram KOSTRA tall for kommunene på konsernnivå med innrapportering for KF og IKS, men kvaliteten på de innrapporterte tallene er for dårlig til at dette har gitt gode tall på konsernnivå. Jeg vil her ikke gå nærmere inn på de problemene som manglende konsernregnskap skaper / ikke skaper. Som en ser, vil en bortsett fra konsernregnskap finne det aller meste av tallene en har behov for til måling av effektiv ressursbruk, i dagens kommuneregnskap. En overgang til et fullperiodisert regnskap vil ikke kreve de store endringene i selve bokføringen, men alle handlingsreglene som avgrenset bruk av lån, kapitalinntekter og ikke løpende inntekter etc. gjør at jeg likevel ikke tror at tiden er inne for en reform av kommunalt regnskap. Men dersom staten på grunnlag av prøveprosjektet sitt velger å endre regnskapsprinsipp til et system som bygger på IPSAS, bør kommunesektoren og staten i felleskap utvikle dette slik at vi i alle tilfelle får ett regnskapssystem med felles regnskapsstandarder i offentlig sektor i Norge. Dette vil imidlertid være en omfattende reform som krever mye arbeid både i utredning og innføring. Jeg har derfor som et strakstiltak lansert noen enkle grep som jeg mener kan forbedre informasjonen i det kommunale regnskapet. 1. Flytte dagens bundne fond fra egenkapitalen til arbeidskapitalen som kortsiktig gjeld, eventuelt kortsiktig fordring, slik at avsetningen direkte påverker bruttoinntekten. 2. Vise en resultatlinje Resultat før årsppgjørsdisposisjoner i hovedoversikt drift som kommer før tilbakeføring av avskrivinger og utgiftsføring av avdrag. 3. Bruk og avsetning til ubundne fond inklusiv årets mer /mindreavkastning kan en i tillegg kalle årsoppgjørsdisposisjoner, noe som vil få fokuset bort fra det feilaktige over /underskuddsbegrepet på bunnlinja. Nedenfor har jeg satt opp et eksempel på hvordan hovedoversikt drift vil se ut med disse endringene. Hovedoversikt Drift Brukerbetalinger (korriger for eventuelle krav om avsetning etter selvkostbestemmelsene bundne fond) Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motyting Rammetilskudd Andre statlige overføringer (korrigert for nødvendig sammenstilling med tilhørende utgifter) Andre overføringer (korrigert for nødvendig sammenstilling med tilhørende utgifter) Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivinger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Driftsresultat (dagens brutto driftsresultat korriger for bundne fond) Finansieringstransaksjoner Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og lånekostnader Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Resultat før årsppgjørsdisposisjoner Motpost avskrivinger Avdrag på lån Finansielt netto driftsresultat (Tilsvarer dagens netto driftsresultat korrigert for bundne fond) Overført til investeringsregnskapet Tidligere års merforbruk / mindreforbruk Bruk / avsetning disposisjonsfond Årets rekneskapsmessige merforbruk/ mindreforbruk (budsjettavvik) Sum årsppgjørsdisposisjoner 1

20 R E G N S K A P Økonomistyringsreformen ein trussel mot politisk styre? Av Ingvar Linde, leder for NKRFs regnskapskomite LO arrangerte 29. august ein dagskonferanse under tittelen Økonomistyringsreformen Ein trussel mot politisk styre?. Det var over 100 deltakere frå departement, storting, universitet, høgskolar, riksrevisjonen, DnR, KS og NKRF, i tillegg til LO sine organisasjonar. Hovedforeleser var Dr. phil. Susan Newberry, Associate Professor of Accounting, School of Business, Universitetet i Sydney, Australia. Ho har på bakgrunn av sitt forskningsarbeid skrive ein artikkel om økonomistyringsreformen i New Zeeland. New Zeeland vedtok allereie i 1989 å innføre eit resultatorientert regnskap i statsforvaltninga og har saman med blant anna Australia vert langt fremme i bruken av resultatorientert regnskap i offentleg forvaltning. Susan Newberry er svært kritisk til ein utvikling i offentleg forvaltning i desse landa, noe ho meiner kan tilskrives blant anna innføring av resultatorientert regnskap i offentleg sektor. Ho meinar at omlegging til resultatorientert regnskap er med på å legga til rette for ein oppsplitting av offentleg sektor i mange resultatenheter, som igjen fører til overføring av styring og makt frå politikerane til styreromma. Gjennom studia sine meiner ho å sjå ein flytting av makt frå parlamentet til den utøvande makt og vidare til selskapsstyra. Denne utviklingen har og medført ei svekking av offentlighetens innsyn i bruken av offentlige midler. Gjennom studia sine meiner ho å sjå ein flytting av makt frå parlamentet til den utøvande makt og vidare til selskapsstyra. Spesialrådgiver Fanny Voldnes i LO, som er registrert revisor og medlem i DnR og som har vore primus motor for konferansen, har engasjert seg sterkt i debatten om regnskapsog økonomistyringsreformer for offentleg sektor i Norge. Staten som fører regnskapet sitt etter kontantprinsippet, gjennomfører nå eit prøveprosjekt i 10 statlege verksemder. Disse fører eit periodisert regnskap på grunnlag av egne standardar (SRS). I dette prosjektet er det lagt sterk vekt på å bruke de internasjonale standardene for regnskapsføring i offentleg sektor (IPSAS) med nødvendig tilpassing for Norge. Fanny Voldnes er svært skeptisk til bruken av IPSAS, da disse standardene, som bygger på IFRS (intersjonale standarder for privat sektor), vil rette fokuset mot avkastning på kapital og ikkje på levering av offentlege tenester. Som eksempel gav ho følgende eksempel. Sitat: Universitetet i Bergen har utarbeidet regnskap ut fra de nye reglene, kalt Statlige regnskap standarder (SRS). Styret har bestemt at noen av eiendommene ikke skal avskrives fordi eiendomsmarkedet i Bergen er så bra. Det betyr at regnskapet ikke viser kostnaden ved at eiendommene faktisk brukes og slites, slik mange tror. Poenget med de nye reglene er ikke å vise slike kostnader, men å fokusere på inntjeningspotensiale for å kunne vurdere alternative plasseringer av kapitalen. Og hva skal universitetet med slik informasjon? For universitetene har jo formålet så langt vært kunnskapsformidling og forskning. Innføring av disse reglene vil bety at ledelsen ved universitetet må endre sitt fokus og de må bli opptatt av inntjeningspotensialet. I sitt foredrag drog ho også frem den nye offentleghetsloven som dersom den hadde vert trådt i kraft, ville hindret Aftenposten i å avsløre korrupsjonen i Nedre Romerike Vannverk. Og som ein kuriositet for oss kommunerevisorer tar jeg med eit sitat frå hennar omtale av Nedre Romerike Vannverk: Ville denne skandalen og omfanget av den vært mulig hvis vannverket var eit kommunalt forvaltningsorgan, styrt av årlige bevilgninger og revidert av kommunalt ansatte revisorer? Elles deltok Professor Paul G. Roness, forvaltningsforskar frå niversitetet i Bergen, konserntillitsvalgt Ann-Britt Sagedal NTL, Forsvarsbygg og ekspedisjonssjef Therese Johnsen, Riksrevisjonen. Konferansen ble avslutta med ein paneldebatt der konferansedeltakerene kunne stille spørsmål til innlederne. Mitt inntrykk av konferansen er at LO hadde valgt sine innledere med omhu. Men det er svært viktig at det blir sett søkelys på de farer som økonomistyringsreformer kan medføre, slik at redusert politisk styring og publikums innsynsrett i offentleg forvaltning ikkje blir glømt i arbeidet med økonomistyringsreformar i offentleg sektor. 20

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen.

Folkevalgte og ansatte skal være seg bevisst at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Reglement for etikk Kommunestyrets vedtak 18. september 2007 1. Generelle bestemmelser 1.1. Generelle holdninger Siljan kommune legger stor vekt på at folkevalgte og ansatte framstår med redelighet, ærlighet

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Hol kommune Vedtatt av kommunestyret 31.01.2008, sak nr. 3/08 1 1. GENERELT... 3 2. OMDØMME... 3 3. TAUSHETSPLIKT... 3 4. INTEGRITET / INTERESSEKONFLIKTER

Detaljer

Økonomisk kriminalitet i stiftelser

Økonomisk kriminalitet i stiftelser Økonomisk kriminalitet i stiftelser Stiftelseskonferansen 2013 Erling Grimstad Leder av BDOs granskingsenhet erling.grimstad@bdo.no TEMA Om hvordan krav til god virksomhetsstyring henger sammen med økonomisk

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE LOPPA KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE LOPPA KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I LOPPA KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret i sak 08/07 den 9.mars 2007. 1. Generelt Loppa kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. desember 2014 SAK NR 094-2014 ANTIKORRUPSJONSPROGRAM I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar vedlagte antikorrupsjonsprogram

Detaljer

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS

Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme. Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Høy etisk standard i kommunene - viktig for lokaldemokrati, arbeidsmiljø og omdømme Ski kommunestyre 18.10.2010, Kari Hesselberg, KS Etikk, kan det brukes til noe? Hvorfor etikkarbeid er viktig sett fra

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp

LHLs etiske retningslinjer for innkjøp LHLs etiske retningslinjer for innkjøp 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Etiske retningslinjer for innkjøp

Detaljer

LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER

LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER LYNGEN KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER VEDTATT AV LYNGEN KOMMUNESTYRE I SAK 60/13 I MØTE 16.12.13 I tillegg til tidligere vedtatte etiske retningslinjer, avløser dette dokumentet «Reglement for registrering

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen

Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik. Bakke Hjelmaas Larsen Revisors utfordringer i kommunale og interkommunale selskaper ved Statsautorisert revisor Trond Dolvik Bakke Hjelmaas Larsen Jeg er større enn Gud. Jeg er ondere enn djevelen. Tiggerne har meg. De rike

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

Revisors rolle knyttet til misligheter

Revisors rolle knyttet til misligheter www.pwc.no Revisors rolle knyttet til misligheter 30. oktober 2012 Tema 1. Mislighetsrisikoer 2. Revisors rolle 3. Hvordan møte mislighetsrisiko - forebygge misligheter - avdekke misligheter 2 Mislighetsrisikoer

Detaljer

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte

Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte Retningslinjene er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet. Vedtatt av kommunestyret i sak 9/13-28.02. 2013

Detaljer

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Rica Nidelven, 11. juni 2013 14.00 15.00 Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Anders Berg Olsen 2013, Anders Berg Olsen, HiST Handelshøyskolen i Trondheim. Dette materialet er beskyttet

Detaljer

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Martin Hill Oppegaard, sekretær for arbeidsgruppen (KRD) NKRFs fagkonferanse 2009, Arendal Hva er egenkontrollen? Kontrollutvalget folkevalgt

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

God virksomhetsstyring i praksis

God virksomhetsstyring i praksis God virksomhetsstyring i praksis HMS konferansen 12. mai 209 Advokat Erling Grimstad www.g-partner.no Hva er et selskap? "In our view, a corporation is a mechanism established to allow different parties

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

Antikorrupsjon i kommunene

Antikorrupsjon i kommunene Antikorrupsjon i kommunene Kontrollutvalgskonferansen 7. februar 2013 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no Etablert 1993, sekretariat i Berlin, avdelinger i over

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS. Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 for Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten, 21. november 2011 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Verdigrunnlag... 2 3. Stolthet og lojalitet... 2 4. Ytringsfrihet... 2 5. Habilitet...

Detaljer

Etiske retningslinjer for virksomheten Vefsn kommune

Etiske retningslinjer for virksomheten Vefsn kommune Etiske retningslinjer for virksomheten Vefsn kommune 1. Generelle bestemmelser Vefsn kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER OG VARSLINGSPLAKAT. Vedtatt av Rømskog kommunestyre 19.03.15 K-sak 11/15

RØMSKOG KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER OG VARSLINGSPLAKAT. Vedtatt av Rømskog kommunestyre 19.03.15 K-sak 11/15 RØMSKOG KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER OG VARSLINGSPLAKAT Vedtatt av Rømskog kommunestyre 19.03.15 K-sak 11/15 Etiske retningslinjer 1. Rømskog kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Etiske retningslinjer. gjeldende for politikere og ansatte i. Skiptvet Kommune

Etiske retningslinjer. gjeldende for politikere og ansatte i. Skiptvet Kommune SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill Etiske retningslinjer gjeldende for politikere og ansatte i Skiptvet Kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 48 /2008 og revidert i K.sak 28/2011

Detaljer

Policy for etikk og forretningsatferd

Policy for etikk og forretningsatferd Åpen 1/ 6 Policy for etikk og forretningsatferd 1. Formål Dette dokumentet definerer Skandiabanken ASA ( Banken ), sine etiske retningslinjer. De etiske retningslinjene er utformet på et overordnet nivå

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter

Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2010 Nye standarder/rammeverk - misligheter Riksrevisjonen 25.10.2010 Formålet med presentasjonen 1. Bidra til utvidet forståelse av mislighetsrisikoen i offentlige

Detaljer

Etiske retningslinjer pr 27.11.12

Etiske retningslinjer pr 27.11.12 Etiske retningslinjer pr 27.11.12 «Høy etisk standard i alt vi gjør er avgjørende for at Eksportkreditt Norge AS lykkes. Vi har alle plikt til og ansvar for å etterleve dette ved å opptre aktsomt, redelig

Detaljer

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME»

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» ETISKE REGLER «DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» Eidsivas etiske regelverk omfatter regler for god personlig adferd, god forretningspraksis, for varsling og håndtering av eventuelle

Detaljer

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR Advokatfirmaet G-Partner AS 2006 1 Innhold 1. Hva er vårt samfunnsansvar? 2. Våre verdier 3. Mål for vårt samfunnsansvar 2 1. Hva er vårt samfunnsansvar? Advokatfirmaet G-partner

Detaljer

Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009. Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen. Revisjonssjef i Bærum kommune. Agenda

Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009. Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen. Revisjonssjef i Bærum kommune. Agenda Revisoretikk NKRFs fagkonferanse 2009 Arendal 15. juni 2009 Per-Martin Svendsen Revisjonssjef i Bærum kommune Agenda Innledning Definisjoner Regler om etikk Bærum Utfordringer Oppsummering Hvem sier dette?

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 26. mai 2005 kl 16.30

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 26. mai 2005 kl 16.30 Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 26. mai 2005 kl 16.30 Møtet holdes i Kommunerevisjonens møtelokaler i Fredrik Selmers vei 2, 5. etasje. Kart I Sak Side 63/05 Protokoll fra kontrollutvalgets

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no

Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Karmsund Havnevesen IKS Killingøy P.b. 186 N-5501 Haugesund T: +47 52 70 37 50 F: +47 52 70 37 69 www.karmsund-havn.no Vå rt etiske ånsvår Kårmsund Håvn sine regler for årbeidsetikk ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER

Etikk i. Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER Etikk i Filmkraft Rogaland as Orgnr.: 990 279 772 Arkitekt Eckhoffs gate 1 4010 STAVANGER 1 1. Innhold 1. Innhold... 2 2. Generelt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Vi som arbeider i Filmkraft...

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon

LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon LHLs retningslinjer for bekjempelse av korrupsjon 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer for bekjempelse

Detaljer

Etiske retningslinjer. gjeldende for. politikere, ansatte og oppdragstakere i Skiptvet Kommune

Etiske retningslinjer. gjeldende for. politikere, ansatte og oppdragstakere i Skiptvet Kommune SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill Etiske retningslinjer gjeldende for politikere, ansatte og oppdragstakere i Skiptvet Kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 48 /2008 og revidert

Detaljer

Etiske retningslinjer for Bydrift KF

Etiske retningslinjer for Bydrift KF Etiske retningslinjer for Bydrift KF 2012 Side 1 av 6 Etikken sitter i hele kroppen Longyearbyen er et lite sted der hver og en utgjør en synlig del av samfunnet enten det er på butikken, på et sted med

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,

Detaljer

Korrupsjonsforebygging ved hjelp av kommunal revisjon? - Et kritisk blikk utenfra. Helge Renå Stipendiat, UiB helge.rena@aorg.uib.

Korrupsjonsforebygging ved hjelp av kommunal revisjon? - Et kritisk blikk utenfra. Helge Renå Stipendiat, UiB helge.rena@aorg.uib. Korrupsjonsforebygging ved hjelp av kommunal revisjon? - Et kritisk blikk utenfra Helge Renå Stipendiat, UiB helge.rena@aorg.uib.no Disposisjon 1. Tre korrupsjonssaker fra 2000-tallet Kort om sakene Hva

Detaljer

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet 7 Respekt Integritet Likeverd Kommunikasjon Lojalitet Varsling 9 Etiske retningslinjer i avinorkonsernet Styrke etisk bevissthet og redusere mulighetsrisiko Etiske

Detaljer

UNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER

UNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER UNDERSØKELSER VED FUNN SOM GIR MISTANKE OM MISLIGHETER Heidi Fjermeros Nedre Romerike distriktsrevisjon og Pernille Stoerman-Næss Oslo Kommunerevisjon NRD Overfakturering og fiktive fakturaer Fiktive føringer

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET?

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? FYLKESMANNENS ORDFØRER- OG RÅDMANNSKONFERANSE ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko

Detaljer

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket 1. Innledning... 3 2. Generelle bestemmelser... 3 2.1. Hensynet til brukerne... 3 2.2. Hensynet til NBs omdømme... 4 3. Lojalitet... 4 3.1. Lydighetsplikt...

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER 1. FORMÅL Kommunalbanken skal ivareta sin rolle og sitt samfunnsansvar gjennom å opptre i samsvar med god forretningsskikk og gjeldende lovgivning. Retningslinjene

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Etiske normer og verdigrunnlag Kongsvinger kommune har et eget verdigrunnlag. Kjerneverdiene er livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt

Saksfremlegg. Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Saksfremlegg Arkivsak: 06/3818 Sakstittel: REGISTER OVER STYREVERV OG ØKONOMISKE INTERESSER K-kode: 080 &32 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: Forslag til Sørum kommunes retningslinjer for registrering

Detaljer

Antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren. Trondheim, 28. januar 2015 Lise Spikkeland, KS

Antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren. Trondheim, 28. januar 2015 Lise Spikkeland, KS Antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren Trondheim, 28. januar 2015 Lise Spikkeland, KS Hvorfor etikk og antikorrupsjonsarbeid Egenkontrollen Hva tilbyr og anbefaler KS? Sårbarhet Eksempler Tips Kommunelovens

Detaljer

Etiske retningslinjer. og regler for gaver og personlige fordeler

Etiske retningslinjer. og regler for gaver og personlige fordeler Etiske retningslinjer og regler for gaver og personlige fordeler Bærum kommunes oppgaver er å arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste.

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

TEMA. Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie. Kari E. Breirem 11.

TEMA. Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie. Kari E. Breirem 11. TEMA Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie Kari E. Breirem 11.september 2008 1 Definisjon -hvem tidligere eller nåværende organisasjonsmedlem

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Molde kommune Hvorfor etiske retningslinjer? Molde kommune ønsker å være en organisasjon med en god etisk praksis. De etiske retningslinjene skal være

Detaljer

Forslag til innstilling til bystyret: 1. Bystyret vedtar de fremlagte retningslinjer for gaver som gis bort eller tas imot.

Forslag til innstilling til bystyret: 1. Bystyret vedtar de fremlagte retningslinjer for gaver som gis bort eller tas imot. BEBY /15 Bergen bystyre Retningslinjer for folkevalgtes mottak av gaver EARE ESARK-0270-201505234-1 Hva saken gjelder: Ifbm behandling av sak om evaluering og revidering av etisk standard i Bergen kommune,

Detaljer

Korrupsjon i kommunesektoren

Korrupsjon i kommunesektoren Korrupsjon i kommunesektoren Presentasjon på nettverkssamling 27. august 2013 Transparency International Norge Tor Dølvik spesialrådgiver www.transparency.no Hvorfor arbeide med antikorrupsjon i kommunene?

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE 01.06.06 Vedtatt av kommunestyret 14.06.06. Forord: Etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at våre innbyggere skal

Detaljer

FORRETNINGSPRINSIPPER...

FORRETNINGSPRINSIPPER... Retningslinjer Side: 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL... 2 2 FORRETNINGSPRINSIPPER... 2 3 OMFANG OG ANSVAR... 3 4 PERSONLIG ADFERD... 3 5 INTEGRITET OG INTERESSEKONFLIKT... 3 6 LOVER OG BESTEMMELSER...

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Styrets og daglig leders ansvar

Styrets og daglig leders ansvar Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i

Detaljer

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1

ETIKK I AGDER ENERGI ETIKK I AGDER ENERGI 1 1 KJÆRE KOLLEGA! INNHOLD: KJÆRE KOLLEGA! Etikk og etiske retningslinjer dreier seg om regler, normer og prinsipper. Agder Energis etiske retningslinjer, samlet i denne lille publikasjonen, viser hvordan

Detaljer

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser:

Etikk Gasnor AS: Gasnors forpliktelser: Etikk Gasnor AS: Vi ser etikk som en integrert del av Gasnors virksomhet, og vi er fast bestemt på at Gasnor skal være kjent for høy etisk standard. Gasnors etiske retningslinjer beskriver kravene som

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER 2 Etiske retningslinjer BDO ETISKE RETNINGSLINJER Som revisjons- og rådgivningsselskap er vi avhengig av å ha full tillit fra markedet. Det å være klar på vårt etiske ståsted er en

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap?

Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap? Advokatfirmaet G-Partner AS din partner for god virksomhetsstyring Hvordan forebygge korrupsjon og økonomisk utroskap? Kursdagene NTNU den 7.1.2010 v/ Bjørn Tore Saltvik En kort presentasjon av Advokatfirmaet

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF www.pwc.no Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF 3. juni 2014 Innholdsfortegnelse 1. Mandat og oppdrag... 3 Forbehold... 3 2. Evaluering av rammeverk for å redusere mislighetsrisiko... 4 Formålet...

Detaljer

RAPPORT ETTER TILLEGGSREVISJONER Bergen kommune Kontrollutvalget. 1. september 2014

RAPPORT ETTER TILLEGGSREVISJONER Bergen kommune Kontrollutvalget. 1. september 2014 RAPPORT ETTER TILLEGGSREVISJONER Bergen kommune Kontrollutvalget 1. september 2014 Innhold 1. Oppsummering... 3 2. Oppdraget... 4 2.1. Forbehold og presiseringer... 4 3. Metodikk og fremgangsmåte... 5

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2008. Kari Breirem 12.juni 2008

Sikkerhetsforums årskonferanse 2008. Kari Breirem 12.juni 2008 Sikkerhetsforums årskonferanse 2008 Tema Varsling begrepsavklaring Varsling på dagsordenen hvorfor? Varslerens dilemma Rettstilstanden Hvem er varsler Tidligere eller nåværende ansatte som har vært/er

Detaljer

Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: 007 Arkivsaksnr.: 14/2730

Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: 007 Arkivsaksnr.: 14/2730 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: 007 Arkivsaksnr.: 14/2730 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg administrasjon Formannskapet MEDLEMSSKAP TRANSPARENCY INTERNATIONAL Forslag til vedtak: SAKSFRAMSTILLING

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Satan. jrø6002 Dok.nr. 1 2 MÅR 2007. Registrering av verv og økonomiske interesser - www.styrevervregisteret.

HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Satan. jrø6002 Dok.nr. 1 2 MÅR 2007. Registrering av verv og økonomiske interesser - www.styrevervregisteret. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Ordfører Rådmann Administrerende direktør Satan. jrø6002 Dok.nr. Aikivnr. Ol& Eksp. U.off. 1 2 MÅR 2007 Saksh. (Referanse må oppgis) "Var referanse: 200601683-8 Arkivkode: 064024

Detaljer

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon?

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? ETIKKONFERANSEN 2014 ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell korrupsjonsrisiko Temaene Hva er korrupsjon? Hva

Detaljer

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Til kontrollutvalgene i Hallingdal Fellesmøte 2/2013 På vegne av utvalgslederne innkalles det med dette til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER RANDABERG KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER Retningslinjene er ment som et supplement til lovverket som styrer kommunens virksomhet (forvaltningsloven, offentlighetsloven, kommuneloven, særlover) Vedtatt av

Detaljer

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS

Etiske retningslinjer for Luftambulansetjenesten ANS for Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten, 1. desember 2011 Fotograf Pål Bental Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Verdigrunnlag... 2 3. Stolthet og lojalitet... 2 4. Samfunnsansvaret

Detaljer

Helseledere i utakt med etikken kontrollkomiteens rolle

Helseledere i utakt med etikken kontrollkomiteens rolle Helseledere i utakt med etikken kontrollkomiteens rolle Foto: Carl-Erik Eriksson Rolf Jarle Brøske (H), leder av kontrollkomiteen i Trondheim kommune 1 Bakgrunn Sør-Trøndelag pleie- og omsorgsforum Samarbeidsorgan

Detaljer