Folkehøgskolen. Pedagogiske inspirasjonskilder: Portrettet: Berit Kjøll s i d e 4. Kunst: 21. juli monumentforslag s i d e 12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folkehøgskolen. Pedagogiske inspirasjonskilder: Portrettet: Berit Kjøll s i d e 4. Kunst: 21. juli monumentforslag s i d e 12"

Transkript

1 Folkehøgskolen # å rg a n g 110 u t g i t t av f o l k e h ø g s k o l e f o r b u n d e t Portrettet: Berit Kjøll s i d e 4 Pedagogiske inspirasjonskilder: John Dewey s i d e 10 Kunst: 21. juli monumentforslag s i d e 12 Debatt: Kritikk av folkehøgskolenes bistandsarbeid fra 18-åring s i d e 16

2 2 3 innhold Folkehøgskolen utgitt av Folkehøgskoleforbundet Redaktør: Øyvind Krabberød mob Redaktør: Marte Fougner Hjort mob Send ros og ris til: Kommer ut med 5 nr. pr. år Frist for innlevering av stoff: Den 15. i måneden før utgivelse, som er 15. februar, april, juni, september og november. Stoff meldes i god tid før deadline. ISSN Design: Anyplace (anyplace.no) Produksjon/trykk: Østfold trykkeri Papir: Amber Graphic Forsidefoto: faksimile Aftenposten Abonnement: 300 kr Annonser: 1/4-side: kr, 1/2-side: kr og helside: kr Folkehøgskoleforbundet Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo, tlf.: , fax: , bankgiro: Generalsekretær: Knut Simble tlf.: / Leder: Øyvind Brandt Falkestien 12, 3179 Åsgårdstrand tlf: Nestleder: Haldis Brubæk Romerike folkehøgskole 2050 Jessheim Styremedlem: Britt Soot Follo folkehøgskole 1540 Vestby Styremedlem: Elin Evenrud Holtekilen folkehøgskole 1368 Stabekk Styremedlem: Henning Iversen Toten folkehøgskole 2850 Lena 1. varamedlem: Siri Skjerve Gjeldnes Ringebu folkehøgskule 2630 Ringebu INFORMASJONSKONTORET FOR FOLKEHØGSKOLEN Øvre Vollgate 13, PB 420 Sentrum, 0103 Oslo Tlf.: Fax: Bankgiro: Daglig leder: Dorte Birch tlf: Rettferdig produserte roser. Foto: Maren Bredesen. Leder målehysteri 3 Portrettet Berit Kjøll 4 Grundtvig-workshop i Ungarn 8 Pedagogiske inspirasjonskilder John Dewey 10 Minnesteder over 22. juli 12 Bøker: Inge Eidsvåg, Men livet lever 14 Lykkelig tilfreds, Siri Skjerve 15 Debatt: Kan bistand rettferdiggjøres? 16 Fra pressen 17 IU glupe handlingsalternativer 18 Nytt fra folkehøgskolelandskapet 22 Benedictes metoder 25 nybygg ringerike 26 Folkehøgskoleforbundet 28 Arbeidsrett: Trakassering mobbing 26 Informasjonskontoret 33 Internasjonalt utvalg 34 Baksiden: Tekst/diktstafett 36 Magasinet Folkehøgskolen Folkehøgskolen gis ut av Folkehøgskoleforbundet og er organisasjonens talerør overfor medlemmer, ansatte i folkehøgskolen, politikere, pedagoger og læresteder. Bladet skal sette dagsorden, speile og kommentere aktiviteten i frilynt folkehøg skole og i organisasjonen ved å bringe aktuelt pedagogisk, politisk og kulturelt stoff til inspirasjon og debatt. Folkehøgskolen legges ut på bloggen frilyntfolkehøgskole.no. Målet er å ha en vekselvirkning mellom blad og nett. Relevante blogginnlegg kan også tas inn i bladet. Folkehøgskolen startet opp som Høgskolebladet i 1904 og er medlem av Fagpressen.

3 leder Målehysteri Sandefjord kommune trakk inn klørne etter at de hadde gått høyt ut med trusler. Det ble ingen oppsigelse av de to barneskolelærerne som nektet å krysse av for elevenes måloppnåelse på et halvårlig evalueringsskjema. Førti andre lærere som også har unnlatt å sette sine kryss, slipper nå å få sine saker behandlet i kommunens administrasjonsutvalg. Her måtte to lærere leve med en trussel om oppsigelse i ukesvis før Sandefjord og ordføreren innså at dette var en tapt sak. Sparke lærere fordi de ikke setter kryss i et skjema i 70 punkter hva er det? Hvor galt kan det gå med målstyringen. Hvilke utslag kan denne styringen få for skolen. Hvordan drives det arbeidet Kunnskapsdepartementet kaller kvalitetssikring? Saken i Sandefjord fikk mye oppmerksomhet fordi lærere sto i fare for å miste jobben. Men det finnes godt med andre eksempler som viser målstyring som går amok! Før jul skrev en far i Klassekampen om sin 13 år gamle sønns fortvilelse da han plutselig fikk sin vanlige arbeidsplan byttet ut med et nytt måldokument, med i alt 296 mål for læringen de kommende tre uker. Det var et 30-siders skjema holdt i et krevende departementalt språk. Tester, måldokument og tilbakemeldinger kommer vi til å ha i framtiden, og noe av dette er nødvendig og av det gode, men det er grunn til å rope varsku og være bekymret for grelle utvekster av dette målehysteriet! Folkehøgskolen har kjempet for sin frihet, mot pensum, karakterer og lånt kompe tanse. Denne kampviljen er det viktig å holde levende spesielt om det store måluhyret og New Public Management får sine fangarmer for langt ut. Jubileumsår Vi er inne i et jubileumsår, det er 150 år siden Sagatun ved Hamar, den første folke høgskolen i Norge, startet opp i Det markeres på ulike måter. Året spisses også med bokutgivelse. Arild Mikkelsen skriver frilynt folkehøg skoles historie fra starten og fram til ny lov for folkehøgskolen var på plass i Et arbeid som har tatt fire år og som lover veldig godt. Vi gleder oss til bokslipp i høst. Her i bladet vil dere finne enkeltartikler som markerer den frilynte folkehøgskolens 150 år, men vi ønsker først og fremst å se framover. I nummer 5 av Folke høgskolen planlegger vi et temanummer om DEMOKRATI. Folkehøgskolen var sentral i oppbyggingen av et ungt demokrati og i å legge et fundament for folkelig deltakelse. Vi vil belyse temaet fra ulike vinkler. Er demokratiet relevant i 2014 og hvilke utfordringer gir det oss? ø y v i n d k r a b b e r ø d Skole er ikke idrett! Presidenten i Norges svømmeforbund Per Rune Eknes tegner et voldsomt rosenrødt bilde av toppidretten i Norge når han i Aftenposten søndag 2. mars under vignetten «Idrettsrøsten» mener at skolen skal lære av toppidretten. Han trekker fram delingskultur og toppsatsing som han mener samtidig gagner bredde. Men så enkelt er det ikke. Idrett og skole er to helt forskjellige ting. For det første skal alle barn og unge gjennom en skolegang for å kunne dannes til deltakere og borgere i vårt samfunn, lokalt, nasjonalt og globalt. Å drive med idrett er frivillig. Det er langt fra alle som skal eller ønsker å drive med idrett, færre på et konkurranseplan, selv om mediene kan gi dette inntrykket. Videre vet Per Rune Eknes og jeg og de fleste andre at frafallet fra idretten er stort, spesielt når konkurransen blir mer alvorlig i tenårene og få viser seg å være gode nok. I samfunnet bestreber vi oss på at alle gjennomfører et grunnskoleforløp og helst også gjennomfører videregående skole. Konkurransen og ressursbruken for å nå toppen for noen relativt få er enorm, sterkt støttet av media. Dette vet vi fører til juks i form av doping, kampfiksing og maktspill. Vi vet at det finnes, og som i alle andre sammenhenger ser vi kun toppen av isfjellet, og vil aldri få vite den hele og fulle sannhet om omfanget. Vi vet at konkurransefremmende måling og veiing også i skolen fremmer juks, både blant elever og på institusjonelt og politisk nivå. Det finnes flere idrettssyn enn vi kan få inntrykk av gjennom Eknes korte innlegg, akkurat som det finnes ulike skole og danningssyn. At Pisa og desslike ikke skal bestemme, og at vi kan videreutvikle vår delingskultur kan vi fort enes om. Men det er ikke likegyldig hvilket grunnsyn som ligger i bunnen av det vi deler. Skole kan per definisjon aldri bli perfekt. Jeg vet likevel at virkelig mange både innenfor og utenfor skolen er stolte av den norske skolen. Men da ikke ut fra en idrettsmetafor og med konkurransemennesket og konkurransestaten som danningsideal, men det hele, integrerte mennesket som med mot og entusiasme, uavhengig av evner og anlegg skal delta på lik linje med sine medmennesker inn i bæredyktige og demokratiske fellesskap på alle plan, privat og i samfunnet, inkludert næringslivet. ø y v i n d br a n d t, l e d e r av f o l k e h ø g s ko l e f o r b u n d e t

4 4 5 portrettet erit Kjøll har en robust, energisk og frisk utstråling, som kommer hun rett fra hvite fjellvidder og grønne enger. Så er hun da også styreleder i Den Norske Turist forening, og kjemper for tiden mot regjeringens snøscooterpolitikk. Den sterke friluftsinteressen har sitt fundament i året på Hallingdal folkehøgskole. av t on e m i n e rva gr e n n e s s Dimensjonen av fellesskap og utviklingen som menneske er det sentrale

5 «gentlig er jeg imponert over at folkehøgskolen har klart seg gjennom så skiftende tider. At skoleslaget kan fylle 150 år i år og fremdeles er frisk og oppegående» K unnskap er fremtidens olje! Berit Kjøll siterer vår sittende statsminister med smell i stemmen. Hun har servert svart kaffe og stiller forberedt til intervju. Nå raser fingrene over mobilen på jakt etter notater fra NHOs årskonferanse der Læringslivet var tema. Kunnskapssamfunnet åpner for bredde. Kunnskap er viktig for alt i samfunnet. Kunnskap er viktig for å få en jobb, refererer hun. Mangfold i utdanningssystemet, slik at du finner din egen plattform og fundament for læring og utvikling. Kjøll blar i sine notater fra NHO-konferansen hvor blant annet statsminister Erna Solberg, etter hennes mening, holdt et meget godt og tydelig innlegg. Kjøll er tydelig inspirert av konferansen 8. januar der næringslivsledere samlet seg for å sette Kunnskapssamfunnet på dagsorden. Her var et av temaene hva næringslivet kan gjøre for å stoppe frafallet i videregående skole og høyere utdanning. Jeg tenkte på folkehøgskolene i forhold til mangfold når jeg var på årskonferansen, smiler hun. Kristin Skogen Lund snakket om en «tredje vei» i videregående utdanning. At det må bli mulig å søke seg til en vei der man får opplæring i bedrift rett fra ungdomsskolen. NHO-lederen viste til en undersøkelse som viser at 93 prosent sier at det daglige arbeidet er viktig for egen kompetanseutvikling. I denne tredje veien har folkehøgskolene så absolutt en rolle, sier Kjøll ivrig. Denne kombinasjonen av læring gjennom praksis har jo skoleslaget holdt på med i 150 år. Dere har mye å komme med i denne debatten. Grunnleggende sett dreier læringslivet seg om å finne sitt eget fundament og ta sine egne valg ut fra dette. For meg personlig ble året på folkehøgskole helt sentralt i denne prosessen.

6 6 7 portrettet Et bevisst valg Det er en rød tråd mellom mitt år på Hallingdal folkehøgskole og mitt mangeårige og nåværende engasjement i Den Norske Turistforening, sier hun som i juni 2012 ble styreleder for DNT. Mitt valg av folkehøgskole var helt bevisst og jeg ville det skulle være i en fjellbygd. Jeg husker hvor utrolig glad jeg ble når jeg kom inn på nettopp Hallingdal Folkehøyskole på Gol, kort vei til flotte fjell. For den da 18 år gamle Berit ble året like fint som det hun hadde håpet på. Det var både motiverende og innholdsrikt! Alle valg mulighetene vi hadde, turene, fellesskapet, dedikerte lærere og de fantastiske medelevene. I ettertid så ser jeg jo klart at det var der mine lederferdigheter begynte å ta form. Jeg tok ansvar for Hallingdal fhs sitt idrettslag og organiserte masse rundt dette. Jo, jeg fikk testet mitt organisasjonstalent, men viktigst var nok at jeg fikk utviklet mitt verdigrunnlag i et selvstendig lys. Så var det elever fra andre nasjonaliteter og fra hele landet. Forskjellige mennesker du aldri ellers ville møtt og blitt venner med. Og vi gled alle inn i det samme fellesskapet. I en så ung alder er jo det en fantastisk erfaring! «Jeg vil framheve at elever som har gått et år på folkehøgskole ofte har et fundament, en tyngde og soliditet i forhold til den livsfasen man befinner seg i. Grunnmuren blir mer solid» En god investering Det å ta et år på folkehøgskole er en god investering og et godt valg når du er i alderen år, fastslår Kjøll. Du får tid og anledning til å reflektere over det skoleløpet du akkurat har lagt bak deg og rammer dette inn, nærmest «pakker sekken» og gjennomgår innholdet før du setter kursen videre. Du kan godt si at ballasten hjemmefra ble videreutviklet og forsterket på folkehøgskolen. Det har noe med verdigrunnlaget som skolen gir. Det sitter i deg for alltid. For meg var året på folkehøgskole en opplevelse og læringsprosess som sitter i kroppen min for livet. Fra pleier til leder Berit hadde planer om å bli sykepleier, men gjennomsnittsalderen for opptak var dengang år og hun var 18. Jeg fant ut at et år på Hallingdal folkehøgskole i kombinasjon med praktikantjobb på Martina Hansens Hospital ville gi meg både de ekstra poeng, alder og erfaring jeg trengte for å komme inn på sykepleierstudiene. Men senere tilfeldigheter ville at det ble reiseliv og næringsliv som ble hennes yrkesvei. Og det var nok ikke uten grunn. For Berit Kjøll ble etter hvert en av landets mest fremgangsrike forretningskvinner. Hun har løftet både Kilroy, Tusen Fryd og Flytoget fra motgang til suksess. Og kundetenkningen i Telenor ble hevet mange hakk i hennes lederperiode. I tilegg er hun en såkalt styregrossist med verv i tunge selskaper. Dette skrev Dagbladet i et intervju fra 2002: «Berit Kjøll synes å være en forbilledlig motivator. En av dem med stor forkjærlighet for teambuilding i det grønne og hallelujasamlinger med idrettens metodikk i fokus». Det suser folkehøgskolepedagogikk over dette. Fjell og Scene Berit var og er ett sportslig menneske. Hun spilte håndball og drev med mye sport i sin ungdom. Men min sterke friluftsinteresse ble virkelig vekket det året. For første gang gikk jeg «Klassikeren» fra Hemsedalsfjellene og over til Gol (ca 3,5 mil). Den har jeg gått minst en gang i året senere. Hun har siden den gang hatt tilholdssted i Hemsedal med fast sesongkort i alpinbakkene siden Tilgangen til alpinbakken har alltid vært fint, men det er fjellskiene og den vakre fjellheimen som har stått høyest på prioritetslisten. Vi lærte jo masse om sikkerhet i fjellet, gravde snøhuler, gikk på fjellski i upreparerte løyper i tillegg til hyppige besøk i alpinbakken et stenkast unna. Men også andre retninger ble utfordret hos den unge Berit. Korsang, folkedans og sceneopptrednener var ukjent for meg. Men på skolen måtte vi alle synge med i koret og måtte testes for scene og sal. Det var jo utrolig gøy og lærerikt! Vi fikk utviklet helt nye sider hos oss selv. Kjøll blir mild i blikket når hun forteller historier om dedikerte lærere som ikke gav opp sportsjenta i forhold til å innvie henne i gammeldans, korsang og drama.

7 Folkehøgskole på Cv n På spørsmål om hun som leder synes skoleslaget er positivt å ha på sin CV, svarer Kjøll at hun selv er stolt over å ha det. Man utvikler positive verdier som omsorg, ansvar, samarbeidsevner, fellesskapsfølelse og et sterkt individ. Dette ber jo nesten alle stillingsannonser om at man har samarbeidsevner og sosial intelligens. Men hun legger til: Mange ledere vet jo ikke om dette, kjenner ikke folkehøgskolen. For denne gruppen arbeidsgivere kan jeg jo ikke vurdere om skoleslaget slår positivt inn på en CV. Jeg vil framheve at elever som har gått et år på folkehøgskole ofte har et fundament, en tyngde og soliditet i forhold til den livsfasen man befinner seg i. Grunnmuren blir mer solid. De verdibaserte ferdighetene man utvikler på folkehøgskolen er viktige for de fleste arbeidsgivere. Hold stø kurs! Ivrig, og med vekt på ord som plattform og ballast, tenker Berit Kjøll høyt om skoleslagets plass i framtiden. Vi trenger det mangfoldet som folkehøgskolen representerer. Mange ungdommer har svært godt av å jobbe praktisk. Jeg er overbevist om at denne pedagogikken kan minske frafallet i vgs og høyere utdanning. Egentlig er jeg imponert over at folkehøgskolen har klart seg gjennom så skiftende tider. At skoleslaget kan fylle 150 år i år og fremdeles er frisk og oppegående. Kjøll tror stø kurs bør være det man styrer etter. Fortsett med variasjon, praksis og det gode fagtilbudet dere har. Dimensjonen av fellesskap og utviklingen som menneske er det sentrale. Og dyktige lærerkrefter som brenner for fagene sine. Jeg tenker at i den modusen som samfunnet har i dag er folke høgskolen viktigere enn noensinne. Motivasjon, læringsglede det er jo en mangel hos mange. Ungdommen i dag er flinke, og de trenger dette mangfoldet i tilbud. At folkehøgskolen også videreutvikler sin globale tenkning er utrolig viktig, sier hun med trykk. Å være aktuell og på banen. Verden har kommet så tett på, og de institusjonene som klarer å følge opp dette vil vinne. Å få en ballast til å forstå den internasjonale, globale verden i et større perspektiv og i samarbeid med interesserte medelever er utrolig viktig. Vi trenger det i arbeidslivet. Jeg slår gjerne et slag for Folkeshøyskolenes betydning som en del av det nasjonale mangfoldet i utdanningssystemet vi må bygge videre på, avslutter Berit Kjøll, mens hun med varme tenker tilbake på sitt fine år som 18-åring på Hallingdal Folkehøgskole. «Jeg tenker at i den modusen som samfunnet har i dag er folkehøgskolen viktigere enn noensinne. Motivasjon, læringsglede det er jo en mangel hos mange» Berit Kjøll Født 1955, oppvokst i Asker Utdannet fra Hallingdal folkehøgskole, Oppland Distriktshøgskole, Norges Markedshøyskole, INSEAD og Harvard Business School. Direktør i teknologiselskapet Huawei Technologies. Bred erfaring fra næringslivet, blant annet som direktør i Kilroy Travels, TusenFryd, Flytoget, Steen & Strøm og Telenor. Bred erfaring fra styrearbeid i Hurtigruten, SAS, DnB, Telenor Mobil, Aker Holding, Interoil, GASSCO, Avinor, Narvesen, TusenFryd og NORTRA. Styreleder for Den Norske Turistforeningen.

8 8 9 grundvig work-shop Grundtvig workshop i Ungarn I begynnelsen av november 2013 var jeg deltaker på en Grundtvig workshop i Budapest, Ungarn. Grundtvig-programmet er en del av EUs program for livslang opplæring (se faktaboks). Grundtvig Workshopen hadde tema knyttet til innovative læringsmetoder i voksenopplæringen, i lys av internasjonal kunnskap og samarbeid. Programmet avslørte i liten grad hva som ventet, så det var forventning og spenning før avreise. av r a n d i hø g h, røn n i nge n fol k e hø gskol e I byparken I Budapest står skulpturen «Memorial to the 1956 Revolution». Det er et av de nyere monumentene og sto ferdig i 2006, i tilknytting til 50-årsmarkeringen av revolusjonen. Folkehøgskole = voksenopplæring? Det gir visse forventninger å bli invitert til internasjonal Grundtvig-workshop. Vi som er knyttet til folkehøgskolen mener jo at vi kjenner både alternativ og innovative læringsmetoder, og at vi kjenner Grundtvig. Et program som bærer Grundtvigs navn må jo være noe nettopp for oss. I denne sammenhengen refereres det til voksenopplæring. Selv har jeg ikke reflektert over at elevene våre er i denne kategorien. I vår hverdag er det nok mer vanlig å tenke om elevene at de er ungdom eller unge voksne. At voksenlivet og voksenansvaret starter når man har nådd myndighetsalder gjelder ikke alle våre elever. Foreldrene er aktivt på banen til langt inn i voksenlivet for mange unge og det er villet og ønsket fra begge parter. Folkehøgskolen er jo ikke en del av det lineære skoleløpet, men definerer vi oss selv som aktører i videreutdanningssektoren eller voksenopplæringen? Jeg har ikke definert meg som en «voksenopplærer» til nå. Kanskje dette vil endre seg i løpet av denne workshopen? Og vil det ha noen effekt på hva og hvordan jeg velger å undervise elevene? Dette er spørsmål som dukket opp i forkant.

9 Nettverk på tvers av landegrenser. Det er jammen en liten verden. Her sitter jeg i et rom med 25 andre fra hele Europa, nærmere bestem Ungarn, Portugal, Tyrkia, Danmark, Norge, England, Romania, Spania og Østerrike. Og av alle disse havner jeg ved siden av den ene som jobber for YMCA! Da har vi allerede mange felles referansepunkter. Chrissy og jeg utveksler erfaringer med ungdom som sliter. I Nord-England der hun jobber er de sosiokulturelle forskjellene enda tydeligere enn i Norge. Nedarvede mønstre rundt tenåringsgraviditet og foreldreskap; arbeidsledighet og hjemløshet er sjeldent blant mine elever. Men psykiske problemer, manglende utdanning og press fra alle kanter kan jeg kjenne igjen. Det er ikke lett å være ung, og mange av ungdommene trenger livsmestringskunnskaper. Dette er jo noe av det vi i folkehøgskolen syns vi er best på, med vår læringspraksis og internat- og sosialpedagogikk. Det er virkelig klargjørende å se egen praksis i lys av det å skulle forklare til «uinnvidde». Vi håper vi kanskje kan få til et utvekslingsprosjekt på sikt. Læring og nye nettverk Nettverksbygging det er fantastisk så lite som skal til når begge parter vil! Internasjonale relasjoner er spennende. Ofte kan man mer både språk og non-verbal kommunikasjon enn man tror. Det er jo dette jeg håper (og tror) elevene våre opplever også, når vi tar dem med studietur og de møter mennesker. Vi har i mange år fokusert på samarbeidspartnere i Afrika/Asia/ Sør-Amerika. Kanskje er det på tide å fokusere mer på Europa. Det er mye spennendefelles kultur og historie som har blitt stemoderlig behandlet. Tenk om vi får til utveksling og samarbeid med England? Kanskje blir vi som norsk folkehøgskole medutvikler av nye interaktive læringsmetoder? Invitasjonen ligger og venter. Og kunnskapen om de økonomiske mulighetene som er innen EU-systemet frister til utforsking. Uken i Ungarn har gitt meg mye; inspirasjon, nye bekjentskaper, ny kunnskap og fornyet interesse for alt det spennende som kan utforskes uten å dra til et annet kontinent. Nye interaktive læringsmetoder De fleste deltakerne her jobber med voksne I en læringsprosess, mange med voksne med psykisk utviklingshemming og andre med voksne i arbeidslivet uten fullført utdanning. Metodikken handler om teknologi og digitale læringsplattformer. Det er interessant, men jeg kan ikke la vær å tenke: Er det dette som er framtiden for oss som folkehøgskole? De fleste av oss underviser vel for det meste, og helst, gjennom dialogen og møtene med elevene. Er det ikke dialogen og elevmøtene som skiller oss fra annen skole og undervisningspraksis? Jeg har i alle fall en formening om at elevene våre ikke ønsker seg mer av den skolen de allerede har gjennomført. Spennende leker og læringsmetoder i folkehøgskoletradisjon presenteres ikke. Motivasjon Det er alltid kjærkomment å bli inspirert. Når tema fra foredragsholder er motivasjon så går det rett hjem hos en folkehøgskolelærer. Foreleser har en fin metafor om skolelæring kontra det å lære å sykle. Alle som har forsøkt å lære å sykle har falt. Når vi skal sykle og svinge vil refleksene våre automatisk styre rattet i motsatt retning av den svingen vi skal gjøre med resultat vi faller. Å falle er nederlag, å falle er å mislykkes, å falle er vondt. Her er det mange som gir opp dette klarer jeg ikke å lære Refleksene våre jobber dobbelt så fort som tanken. Læringen er å stole på at det rådet vi får om å svinge, trosse refleksene, vil holde oss på sykkelen. «Having a fall is not a fiasco, but the method of learning to cycle!» Det er dette vi jobber mot å motivere elevene til å lære seg nye ferdigheter på størrelse med det å lære å sykle. fakta: EUs livslang læring (Lifelong learning Program) har til formål å gjøre det mulig for mennesker i alle faser i livet å delta i stimulerende læringsprosesser, samt utvikle læringsmetoder og styrke opplæringssektoren i Europa. EUs livslang læring består av programmene: Comenius grunnskole- og videregåendeskolenivå. Erasmus høyskole- og universitetsnivå. Leonardo da Vinci fag- og yrkesopplæring Grundtvig voksenopplæring: Grundtvig-programmets mål er å gi voksne flere metoder til å forbedre sine kunnskaper og ferdigheter, bidra til personlig utvikling og bedre sysselsettingsmulighetene. Grundtvig-programmet startet allerede i år 2000, og avsluttes i 2013, da det erstattes av et nytt program kalt Erasmus+. Grundtvig-programmet er åpent for alle over 25 år (eller mellom som ikke lenger er en del av den formelle grunnutdanningen). Både enkeltpersoner og organisasjoner (f.eks studenter, elever og andre enkeltpersoner I en læringssituasjon. Og lærere, frivillige og andre som er involvert i ulike utdannings- og opplæringsprogrammer.) Programmet omfatter alle typer læring enten det er i innen formelle eller uformelle opplæringspraksiser. Og støtter ulike tiltak i et bredt spekter av aktiviteter. Det kan være alt fra basisferdigheter i lesing, skriving og regning til kunst og kultur, fremmedspråk eller foreldreopplæring. For 2013 har programmet hatt fokus på leseferdighet.

10 10 11 pedagogiske inspirasjonskilder i folkehøgskolen I vår artikkelserie om pedagogikk i folkehøgskolen ser vi på hvilke inspirasjonskilder vi kan skimte i folkehøgskolens pedagogikk utover Grundtvig. Først ute var Arild Mikkelsen med en artikkel hvor den jødiske filosofen Martin Buber trer fram. Lena Sendstad har skrevet om Kaospilotene. Olav Klonteig fulgte opp med en artikkel om den amerikanske psykologen Jerome Seymour Bruner. Rune Sødal har belyst Møtet hos Friedrich Bollnow, mens Tore Haltli tok for seg Paolo Freire og bankmetoden. Øyvind Brandt har skrevet en artikkel om montessori pedagogikken. Sigurd Ohrem presenterte filosofen Arne Næss og hans lekne livsfilosofi. Øyvind Krabberød tok for seg prosjekt arbeid som pedagogisk virke middel. Lena Sendstad skrev om lek og læring, med Lego som eksempel. Odd Haddal besøkte Alverno College i Wisconsin. Benedicte Hambro skrev om kunsten å bruke fortellinger til oppdragelse og dannelse. Sigurd Ohrem så på dialog i lys av Ricoeur og Gadamer. Einar Opsvik presenterte ideen om at læring skjer mellom mennesker sosialkonstruktivistisk læringsteori. Lev Vygotskij ble belyst av Sindre Findal Vinje. Nå gir Øyvind Brandt oss et innblikk i John Deweys tankeverden. Min pedagogiske ledestjerne: John Dewey u har garantert hørt uttrykket «Learning by doing». Uttrykket kommer fra den amerikanske filosofen, psykologen og pedagog iske tenkeren John Dewey. Han skal også være opphavsmann til uttrykket «I am ok, you are ok», som for eksempel også er brukt som tittel på boken om trans aksjons analyse av Thomas A. Harris (norsk utgave: Jeg er OK, du er OK). av øy v i n d br a n d t John Dewey regnes som en av grunnleggerne av pragmatismen og får stor betydning innenfor pedagogikken i USA og Europa i første halvdel av 1900-tallet. J ohn Dewey blir født i 1859, altså før Grundtvig går bort, og dør først i 1952, seks år før jeg blir født. Når jeg i første halvdel av 80-tallet tar lærerutdannelsen i Volda, for å bli lærer i folkehøgskolen, møter også jeg noe av John Deweys tenkning og blir inspirert. John Deweys virker i en tid i nordamerikansk historie preget av store omveltninger, sosial, kulturell og geografisk turbulens. Deweys tenkning forener sosialt og politisk engasjement med radikale spørsmål om hva et mennesket er, hvilket forhold det står i, til naturen og hvordan individet er forankret i sin sosiale sammenheng. Dessuten har knapt en annen filosof arbeidet så mye med pedagogiske spørsmål og oppgaver. Inspirerer John Dewey formulerer sitt utgangspunkt i sin kjente bok Democracy and education fra 1916: «Now in many cases too many cases the activity of the immature human being is simply played upon to secure habits which are useful. He is trained like an animal rather than educated like a human being». Om John Dewey kjente til Grundtvig kan andre kanskje svare på. Grundtvig og Dewey deler hvert fall mange av de samme visjonene for en mer opplyst og produktiv undervisning. Både Grundtvig og Dewey framholder betydningen av erfaringsbasert undervisning, at undervisningen må sikte inn på hverdagslivet og at undervisningen kan føre til sosial forandring gjennom dannelse til aktivt og informert medborgerskap.

11 Dewey føyer seg dermed inn i en pedagogisk tenkning som ligger nær folkehøgskolen. I år 1900 gav Ellen Key ut boka Barnets århundre. Boka ble forløperen for den barnesentrerte pedagogikken tallet skulle bli barnets århundre, mente Key. Skolen skulle forberede barnet på livet i de voksnes verden ikke ved å belære barnet om verden, men ved å ta utgangspunkt i barns verden. Boka ble en viktig inspirasjon for reformpedagogikken som senere ble videreutviklet av blant annet John Dewey og for eksempel Maria Montessori i Italia. Selv om de utviklet ulike varianter av reformpedagogikken, hadde de det til felles at de tok et empatisk utgangspunkt i barnet i barns alder og utviklingstrinn. De trodde på læring og utvikling gjennom erfaring og aktivitet mer enn disiplinering og pugg av pensum. I Deweys kanskje mest skjellsettende pedagogisk-filososfiske verk Democracy and Education fra 1916, forsøker Dewey å sammen stille, kritisere og utvide de demokratiske og førdemokratiske utdanningsfilosofiene til Rousseau og Platon. (På norsk kan du f.eks. lese Sveinung Vaages (red.) Utdanning til demokrati barnet, skolen og den nye pedagogikk John Dewey i utvalg på Abstrakt forlag fra 2000.) For Dewey representerte Rousseaus filosofi et overdrevent individfokus og Platons filosofi et overdrevent samfunnsfokus. Dewey var mer på linje med Lev Vygotskij som så hukommelsen og dets dannelse som en samarbeidende prosess. Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det består av individer. Learning by doing Helt grunnleggende for Dewey er at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta. Ferdighetene og kunnskapen skal integreres i elevene/studentens liv som personer, medborgere og mennesker. Han vektlegger learning by doing og oppøvning av evnen til kritisk tenkning, som springer ut fra hans tilhørighet til den pragmatiske filosofiske skolen. Pragmatismen er en retning innen filosofien som var dominerende i USA i første del av 1900-tallet. Pragmatismen baserer seg på prinsippet om at brukbarheten og praktiserbarheten av ideer, politikk og forslag er kriteriene de skal måles med. Pragmatismen understreker at handling skal prioriteres over doktrine og at erfaring skal prioriteres over faste prinsipper. Pragmatismen mener at ideer låner sin mening fra sine konsekvenser og sin sannhet fra hvordan de kan verifiseres. Pragmatismen mener altså at ideer grunnleggende er instrumenter og planer for handling. Erfaring er grunnleggende for vekst og spiller derfor en sentral rolle i Deweys pedagogiske tenkning. I et utviklet samfunn er det et dilemma, et spenningsforhold mellom barnet som uerfarent biologisk/psykologisk individ og det siviliserte samfunnet omkring barnet. Kun undervisning kan redusere dette gapet, mener Dewey, samtidig som det er et innebygget paradoks at oppvoksende generasjoner skal (re)forme dette samfunnet videre. Demokratisk og estetisk dannelse Dewey knytter erfaring, skole og demokrati tett sammen. Demokrati er ikke bare et utvendig mål for undervisningen, men er selve grunnen til undervisning i et sivilisert samfunn. Selv om Dewey relativt sent i sitt arbeid tar opp spørs målet om den estetiske kvaliteten ved erfaring og om den estetisk erfaringen som sådan, gir han tankevekkende impulser til den estetiske dannelsen. Også den estetiske kvaliteten ved erfaringen blir gyldighetskriterium for undervisningen. Den estetiske kvaliteten er rett og slett en nødvendig betingelse for at en hendelse kan kalles erfaring. Det er livets natur at vi streber etter kontinuitet i det å være til. Og fordi denne kontinuitet kun kan sikres gjennom konstant fornyelse, er livet en evig selvfornyende prosess, hevder Dewey. Det er gjennom undervisningen som erfaringsbasert kommunikasjon vi blir kritiske og kreativt deltakende mennesker i samfunnet. Skolens, som enhver annen institusjons verdi, er dens uttrykkelige og faktisk humane bidrag. John Dewey kan være vanskelig å lese. Derfor er han også ofte mistolket, også av hans kolleger i akademia. Inspirasjonen jeg henter fra Dewey kan derfor ofte være etterrasjonaliserte, produktive mistolkninger, kanskje på linje med inspirasjon fra Grundtvig? Noen kilder: Democracy and education an introduction to the philosophy of education, John Dewey Wikipedia Førsteamanuensis Sylvi Penne: Om kulturen, barnelitteraturen, estetikken og didaktikken ved årtusenskiftet. International Education Journal Vol 4, No 2, 2003: Lessons from the Norwegian Folk High School Tradition «Individet er dermed bare meningsfullt som del av et samfunn, og samfunn har bare mening når det erkjenner at det består av individer»

12 12 13 kunst Minnesteder over 22. juli Kan kunst lege et nasjonalt sår? il sommeren er det tre år siden terroren rammet landet og Norge mistet sin siste uskyld. Hendelsen kjennes fremdeles relativt nær i tid, og først nå begynner det lange arbeidet med å helbrede et nasjonalt traume. t e k s t: t on e m i n e rva gr e n n e s s foto: ko r o

13 tter angrepene den 22. juli har regjeringen besluttet at det skal etableres minnesteder i regjeringskvartalet i Oslo, og på landsiden mot Utøya i Hole kommune. I påvente av ombygginger i regjeringskvartalet skal det etableres et midlertidig minnested mellom Deichmanske bibliotek og Y-blokka. Minne stedene skal hedre drepte, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige. Minnestedet på Hole og det midlertidige minnestedet i Oslo skal realiseres innen 22. juli (KORO, kunst i offentlige rom, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, kunstfaglig og operativt ansvarlig for minnestedene) Fordi regjeringen bestemte at minnestedene skal stå klare allerede på fireårsdagen for angrepene, fikk KORO hastverk med utlysning av konkurransen om minnestedene. På tross av at det ennå ikke er besluttet hva som skal skje med regjeringskvartalet, ble resultatet at de fleste av bidragene til konkurransen tok utgangspunkt i at Høyblokka får stå. Åtte bidrag fikk være med å konkurrere om minnestedene. I løpet av en drøy uke kunne publikum selv få vurdere alle forslagene i Rådhusgalleriet i Oslo. Den dagen jeg besøkte Rådhuset var det godt med folk og livelige diskusjoner. I boken der de besøkende kunne skrive sine vurderinger, var det spesielt ett bidrag som utpekte seg. Og vinneren er «an kunst virkelig helbrede nasjonens dypeste sår?» Torsdag 27. februar kunngjorde juryen at Jonas Dahlberg skal lage de tre minnestedene. Knapt noen var overrasket over at den svenske kunstneren, som har spesialisert seg på arbeider med tid, arkitektur og rom, ble den lukkede konkurransens vinner. Dahlbergs forslag for minnestedet ved Sørbråten skiller seg ut fra de andre bidragene på en dramatisk og spektakulær måte. Kunstneren har laget et åpent sår, et kutt i fjellmassen i neset, på landsiden like ved Utvika camping. Herfra kan man se over til Utøya. Navnene på de omkomne skal trykkes på den ene kuttflaten. Den fjernede massen 1000 kubikkmeter stein skal så fraktes til Oslo og danne utgangspunktet for minnestedene der. Nettopp denne delen av vinnerutkastet, et evig åpent sår i landskapet og i vannspeilet, er dristig og tungt ladet med symbolikk. Kunstneren selv sier at han ville skape et uhelbredelig sår. At han under besøkene på Sørbråten og Utøya så hvordan naturen allerede har vokst seg til og grodd ut av den grufulle sommerdagen i Ved å lage et permanent sår i naturen vil vi aldri kunne glemme. For noen er dette kanskje brutalt, mens andre har framhevet at tydeligere kan ikke traumet og det ubotelige såret etter Utøya-terroren uttales. Navnene og stedet i seg selv vil indikere en evig tilstedeværelse, samtidig illustrerer den fysiske utgravingen fravær og utilgjengelighet. Kritikk av regjeringskvartalet I regjeringskvartalet er hensikten at vi skal få den trøsten vi ikke får ved Utøya. Her er navnene tilgjengelige og kan berøres. Steinene som tas ut av Sørbråten, som et sårmateriale, skal brukes til å bygge en minnevei på det permanente minnestedet. Også trær fra Sørbråten skal plantes i bymiljøet, og slik sikres relasjonen mellom minnestedene. Likevel er ikke minnestedene i Regjeringskvartalet blitt mottatt med like stor begeistring som det ved Utøya. Hovedinnvendingene har vært at den amfiliknende nedsenkningen i regjeringskvartalet bryter radikalt med plassens estetikk og den eksisterende bygningsmassen. At Dahlberg har lagt, nærmest som premiss at både Høyblokka og Y-blokka blir bevart, er også politisk betent så lenge dette ikke er avgjort. Noe for elevene? Å se på forslagene til minnesteder for 22.juli tragedien kan være et godt utgangspunkt for interessante samtaler omkring kunst, rom, landskap og arkitektur og folks behov for møtesteder. Andre minnesteder, som i Madrid, London og New York, kan godt tenkes være med i refleksjoner omkring emnet. For kan kunst virkelig helbrede nasjonens dypeste sår?

14 14 15 bøker Men livet lever ette var en bok jeg tok fatt på med forventning og glede. Dette både fordi jeg har hatt stort utbytte av Inge Eidsvågs tidligere bøker, og fordi jeg selv er kommet i «senioralderen» (62 år) og derfor stadig oftere reflekterer over livets mangfold og egne livserfaringer. Helt foran i boka, før innholdsfortegnelsen, står følgende sitat som gjorde meg nysgjerrig: «Ai hvor det er vanskelig å klare den skjebnesvangre overgang til alderdommen på en vakker og stille måte» (Knut Hamsun: Under høststjernen). av a rv i d ko ppe r da l Men livet lever Om aldringens forunderligheter, vemod og gleder Inge Eidsvåg Bokmål Innbundet 256 sider kr 389, Det er likevel viktig å få sagt med en gang at boka bør være svært aktuell for alle som er opptatt av livet og «mennesker rett at blive». Den kan leses med stort utbytte uavhengig av leserens alder. Den inneholder livsvisdom og utfordringer for oss alle! Inge Eidsvåg er først og fremst en glimrende forteller. Han kombinerer egne livserfaringer, fortalt gjennom uttrykks fulle egenopplevelser, med livsvisdom uttrykt av store kulturpersonligheter. Han er en mester i å beskrive og analysere opplevelser og erfaringer. Egne erfaringer knyttes til livsvisdom uttrykt gjennom utallige sitater fra kjente og (for meg) mindre kjente personer gjennom hele vår historie, alt fra Forkynneren i Det Gamle Testamentet til moderne forfattere. Et eksempel er et spennende avsnitt der han refererer til boka Hvor mye er nok? Om pengebegjær og det gode liv (Robert og Edward Skidelsky, 2012). Eidsvåg henviser i den sammenheng blant annet til et utfordrende utsagn: «Når stadig økende inntekter og forbruk ikke ser ut til å gjøre oss lykkeligere og dessuten ødelegger miljøet og klimaet hvorfor sier vi da ikke at nok er nok». Min begeistring for boka knytter seg først og fremst til hans beskrivelser av, og kunnskap om, det vi kan kalle «livsbredde» og «livsdybde», som en utfordring til eget liv og egne livsverdier. Hva er et godt liv for meg? Har jeg «tatt inn» alle livets muligheter og falsetter? Hvilke prioriteringer vil jeg gjøre i mitt liv? «in begeistring for boka knytter seg først og fremst til hans beskriv elser av, og kunnskap om, det vi kan kalle livsbredde og livsdybde» Evner jeg å være takknemlig? Makter jeg å glede meg over de hverdagslige ting? Inge Eidsvåg har kunnskap om mye, og han er opptatt av å knytte våre moderne liv an til tidligere tiders erfaringer og livsvisdom. Selv om jeg også ser betydningen av å understreke at vi alle er en del av historien og at våre liv henger sammen med de som har levd før oss, synes jeg de to kapitlene «Glimt fra de gamles historie» og «De gamle i Norge» ble vel omfattende og «tunge». Denne delen av boka engasjerte meg noe mindre enn resten. Etter på ha lest boka Men livet lever, har jeg en fornemmelse av at Inge Eidsvåg har skrevet denne boka ut fra en grunnleggende følelse av en slags «hellig uro». Han er urolig for at dagens moderne samfunn, og at den livsstilen som preger oss i dag, gradvis skygger for menneskelivets dypere kvaliteter og utfordringer. Samtidig som han er kritisk til mange av dagens utviklingstrekk, peker han på muligheten for at voksne og eldre kan bidra til en motkultur: Vi må ta oss tid til å være sammen med barn og unge og samtale med dem og dele våre livserfaringer med dem. Han sier vi må samtale med de unge, ikke som «en som med store fakter og hevet stemme sier: «Hør her!», men en som lytter og stiller gode spørsmål» (s. 196). Dette er et viktig utgangspunkt for samtaler både på folkehøgskoler og i andre sammenhenger.

15 refleksjon LYKKELIG TILFREDS Her trengs det en strategi! Hva? Du må ha en strategi, vet du, en plan. Det nytter ikke å bare surre rundt på måfå! Jeg surrer da vel ikke bare rundt? Det du trenger er å stake ut kursen mot et lykkelig liv. Alle vil være lykkelige, vet du, men sånt kommer ikke rekende på ei fjøl! Det krever fokus og beinhard jobbing! Hva gjør vi egentlig når vi har nådd toppen av behovspyramiden? Når vi får tilfredsstilt alle våre behov? Vi stopper selvfølgelig ikke opp og sier oss fornøyde med det. For det er jo ikke bra nok å ha det bra, vi vil ha det bedre; vi vil være lykkelige! Intet mindre Og i et samfunn hvor alle muligheter ligger åpne, hvor vi kan ta valg og styre livene våre dit vi vil, ja da har vi det fulle og hele ansvaret for vår egen lykke. Er du ikke lykkelig, er det fordi du har tatt noen valg som ikke var bra for deg. I følge den tyske psykiateren Vik tor Frankl kan ikke lykken forfølges, den må være en følge av noe annet. Man må ha en grunn til å være lykkelig. Det gir ingen mening å søke lykken i seg selv, men det som gjør oss lykkelige. «Faktisk er det, ironisk nok, den ensidige søken etter lykken som står i veien for selve lykken». Frankl skiller også mellom følelsen av lykke og følelsen av mening. Han hevder at det ikke er de som er lykkeligst som opplever mest mening i livet sitt, men de som syns de har et meningsfylt liv er også mest tilfreds. Lykkelig eller tilfreds. Vi maksimerer følelsene våre, som vi gjør med det meste annet. Ikke god, men best. Ikke ille, men helt krise! Ikke glad, men lykkelig. Jeg mener at det ensidige og ofte overfladiske fokuset på lykke i verste fall er med på å uthule livene våre. Det er uten mening å skulle jakte på lykken når selve jakten står i veien for følelsen vi vil ha mer av. Og programmer som «Oppdrag lykke», som gikk på NRK i høst, gir helt urealistiske mål til oss som er opptatt av å leve et så godt liv som mulig. Det er ikke noe galt med hjelp til selvhjelpkonsepter, men et oppdrag er noe du lykkes eller ikke lykkes med. Et oppdrag er en gitt utfordring med et klart mål, men hva skjer i dette tilfellet når målet er nådd? Evigvarende lykkerus? Eller hva om jeg mislykkes i oppdrag lykke? Ja, så hva blir strategien?? Lykkelig tilfreds. si r i skj e rv e, l æ r e r r i nge bu fol k e hø gsk u l e «et er uten mening å skulle jakte på lykken når selve jakten står i veien for følelsen vi vil ha mer av»

16 16 17 debatt Kan bistand rettferdiggjøres? Jeg blir provosert av den nye trenden med å være frivillig. av a n i ta sk a r på s (18 å r) «r det riktig å reise som volontører og stjele lokalbefolk ninge n s arbeidsplasser, som lærere og snekkere?» spør a n i ta sk a r på s (18) N yhetsstrømmen på Facebook har fylt seg opp med studenter fra folkehøyskoler som reiser på studieturer fordi de går på solidaritetslinjer. Men kan alt rettferdiggjøres? Engasjement når det kommer til bistand og solidaritet er ekstremt viktig. Likevel mener jeg at vi ikke er kritiske nok til hvor lett bistand er, og vi må spørre oss selv hvorfor vi ønsker å reise som volontører. Hvis det kun er for vår egen del, må vi revurdere om disse turene egentlig kan rettferdiggjøres. Jeg leste et innlegg fra en tidligere volontør som hadde reist for å bygge et bibliotek som en del av en skoletur. Uheldigvis var ingen av dem snekkere, så arbeidet ble derfor ikke gjennomført skikkelig. Arbeidet ble derfor revet ned og gjort om på natten. Det sier seg selv at det hadde vært mye mer effektiv for dette barnehjemmet å bruke pengene på for eksempel å ansette lokalbefolkningen til å gjøre jobben. Dette er et eksempel på hvordan volontører ikke nødvendigvis bidrar positivt. Dobbeltmoralsk At «hvite mennesker» skal reise for å redde «stakkars afrikanske barn» er et konsept fra kolonitiden vi er nødt til å kvitte oss med. Et generaliserende bilde av Afrika blir også dessverre presentert som reklame fra folkehøyskolene, dette får meg til å stille spørsmål ved legiti miteten til disse programmene. Kan vi godta å reise på en tre ukers lang studietur; der feltarbeidet er en uke på et barnehjem hvor språkbarrièren sannsynligvis hindrer oss i å kommunisere, vi dukker opp i dyre klær og Iphone 5 for deretter å dele bilder på sosiale medier? Etter feltarbeidet reiser man kanskje på en eksotisk safari og bor på et fint hotell. Man lærer definitivt noe av disse opplevelsene, men er det riktig? Kritisk tankegang er nøkkelen Selv har jeg ikke utelukket mulighetene for å jobbe som frivillig, men jeg er meg bevisst at vi ikke kan reise og ta arbeidsmuligheter fra lokalbefolkningen ved å være lærere, eller ukritisk donere haugevis med klær. Man kan heller ikke jobbe effektiv som volontør i kun ett par korte uker, fordi enhver jobb krever tid til å tilpasse seg for å kunne bidra positivt. Det er mye vi kan gjøre, men vi kan ikke gjøre alt. Jeg har selv ikke gått på folkehøgskole eller vært del av lignende prosjekter, og kan selvfølgelig ta feil. Likevel ønsker jeg å oppfordre alle som vurdere å delta på slike programmer til å stille seg kritiske til hvor effektiv hjelpen egentlig er og av hvilken grunner man faktisk deltar. Kritisk tankegang er nøkkelen for å bidra positivt til en verden, som uheldigvis er så urettferdig. m e d t i l l at e l se: a f t e n p o s t e n m o r g e n si de 20

17 Rektor takker Valdres for fantastisk støtte Vi har hatt mange sterke opplevelser siden ulykken inntraff. Noe av det som har gledet mest er den støtten vi har opplevd lokalt her i Valdres, sier Rindal. Han tenker på ordføreren som tok kontakt med en gang og tilbød støtteapparat og spurte hva kommunen ellers kunne bistå med. Han tenker på det vellet av blomster som har kommet til skolen. Og han tenker på JVB som har stilt opp så fantastisk for å ordne transport av elevene i forbindelse med de to begravelsene som nå står foran dem. Det er lange transporter, og krevende opplegg. Alt lar seg ordne, folk er på hugget og strekker seg, sier han. Jeg opplever et utrolig engasjement. Jeg tenker at vi skal være stolte av å bo i Valdres. Her er det kvaliteter du ikke finner på større steder. Ta en mann som Ole Tveiten. Legen har blitt som en fadder for elevene våre. Han gir av seg selv så en blir rørt. Nå skal han bli med elevene på en tur til Himalaya. Det gir trygghet å ha en slik kapasitet på laget, sier Rindal. va l d r e s, Søkereksplosjon med ny dataspillinje Lundheim folkehøgskole starter, som den første i Norge opp egen dataspilllinje til høsten. Interessen for den nye linja har vært formidabel. Mens resten av folkehøgskolene i Rogaland har kraftig fall i antall søkere, står jubelen i taket på Lundheim. Ny linje for dataspill har fått søkertallet til Lundheim folkehøgskole til eksplodere. Vi holder på å starte opp en ny E-sport linje. En datalinje hvor folk spiller dataspill, og bruker dataspill til å utvikle seg som mennesker, sier Kristian Digre. Dataspill kan være genialt Digre er datalærer ved Lundheim folkehøgskole. I fem år har han jobbet med ideen om en egen dataspill-linje på skolen. Etter lanseringen av den nye linja har skolen blitt fylt opp i rekordfart. Det gjelder å tenke nytt, sier Digre. Men hvordan kan man forsvare bruk av dataspill i undervisningen? Dataspill er i bunn og grunn bare en konkurranseform. Bruker man dataspill riktig kan man på samme måte som andre konkurranseformer, fremme all slags positive effekter. Dataspill kan være genialt, sier Digre. Det har i hvertfall truffet målgruppen; gutter i 18-årsalderen som vil ha et friår etter endt videregående skole, forteller Digre. Fra før har skolen 13 linjer. For at året ikke skal bli fullstendig stillesittende må elevene kombinere det med ei annen linje. n r k. n o, Internasjonale diskusjoner på Sund fra pressen Sund Folkehøgskole arrangerte lørdag 8. mars debatten «Norges etiske valg» i samarbeid med stiftelsen Fritt Ord. Årets tema var «Exit Afghanistan hva nå?». Etter 12 år i krig har Norge besluttet å trekke seg ut av Afghanistan i løpet av Norge gikk inn i landet med et mål om å hjelpe undertrykte kvinner, derfor blir dette et relevant tema som passer fint inn på kvinnedagen, forteller fungerende rektor Astrid Moen. Debatten tok for seg spørsmål som engasjerer elevene: Hva har vi lært? Hvilke ansvar har Norge for å følge opp folket i Afghanistan? For å se temaet fra flere perspektiv var det invitert inn debattanter fra forskjellige hold. Blant andre Elin Agdestein, som er Stortingsrepresentant for Høyre og Ole Asbjørn Fauske, tidligere sjef for de norske styrkene i Afghanistan. Skolen arrangerer årlig debatten med internasjonale temaer. Elevene forberedes med egne seminar på emnene, slik at de kan bidra til forsamlingen. t r øn d e r av isa, Hold deg oppdatert og si din mening på

18 18 19 handlingsalternativ Glupe handlingsalternativ i folkehøgskulen i undersøking Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU) gjennomførte skuleåret 2012/13 viste at svært mange folkehøgskular i Noreg engasjerer seg i internasjonale spørsmål, på eitt eller anna vis. Det er bra og viktig at skulane tykkjer globalt engasjement er sentral i allmenndanning av elevane. IU ønskjer å bidra i dette arbeidet og presenterer i denne teksten ei rekkje glupe handlingsalternativ for ei meir rettferdig og berekraftig utvikling, både lokalt og globalt. t e k s t: br i ta ph u t h i, at o ow us u-a d d o, k a r i n e r isn e s, ol a mo o g a n d e r s h a l s ( i u) Underskriftskampanje på Stavern folkehøgskole for mer etikk i Oljefondet: F.v. Torstein Røsøk, Arild Høyland, Camilla Ertresvåg, Inger Johanne Mørland Svendsen og Marthe Remman. Foto: Kristin Opsahl Alvarez.

19 S om eit resultat av fagfelleprosessen IU hadde skuleåret 2012/13 vart IU sin visjon og mål fornya og tydeleggjort. Målet til IU er at folkehøgskulane skal bidra til danning av medvitne og aktive globale medborgarar. For å nå dette målet skal IU «gjennom informasjons- og opplysningsarbeid om globale utviklingsspørsmål bidra til at folkehøgskolens elever, ansatte og eiere blir bevisst utfordringer ved den globale utviklingen og engasjerer seg for en bærekraftig og mer rettferdig verden gjennom positive og glupe handlingsalternativer». Kva er så positive og glupe handlingsalternativ? Målet er at handlinga fremmer gode haldningar og kunnskap om korleis ein kan bidra til god utviklingspolitikk. I denne teksten viser me døme på slike positive og glupe handlingar. Grønt Flagg og palmeoljereduksjon Om alle i verda hadde same forbruk som me har i Noreg måtte me hatt vel tre gongar så mange jordklodar. Det har me ikkje, og ikkje vil me få det. Svaret er difor enkelt; me må redusere forbruket og klimagassutsleppa kraftig. Folkehøgskulane reiser i dag svært mykje med fly og andre klima-fiendtlege transportmiddel. I tillegg kastar nordmenn 1/4 av maten me kjøper, me et for mykje kraftfôrbasert kjøt og energiforbruket er langt over gjennomsnittet i verda. Ein måte å tydeleggjere skulen sitt miljøengasjement på er å bli Grønt Flagg-skule. Som Grønt Flaggskule vel ein eitt nytt miljøtema kvart år og jobbar pedagogisk med å få til haldningsendringar, betre vanar og gode ordningar. Det er organisasjonen Foundation for Environmental Education (FEE) som godkjenn Grønt Flagg-skular og FEE er representert i over 60 land i verda. Her ligg det store moglegheiter for samarbeid. Kanskje kan ein bruke noko av studiereisa til å lære om kva utfordringar og moglegheiter andre land har når det gjeld klima og miljø? Palmeoljekampanjen til Regnskogfondet og Grønn Hverdag har også tatt tak i klimautfordringar ved hogst av regnskog ved planting av palmeoljetre. Gjennom kampanjen har forbruket av palmeolje gått ned med heile 2/3 i Noreg, og på Regnskog fondet sine nettsider finn ein palmeoljeguiden som hjelp forbrukarar å unngå produkt som inneheld palmeolje. Regnskoglinja på Sund folkehøgskule har til dømes blitt oppmoda av internatleiaren om å gå gjennom skulen sine matvarer med mål om å få ned talet på produkt som inneheld palmeolje. Mindre tradisjonell bistand og meir fokus på politikk i nord Mange folkehøgskular har fokus på bistand når det er snakk om internasjonalt engasjement, og det finns mange døme på gode prosjekt. Men det finns også mange døme på prosjekt som har skapt avhengigheit og lite utvikling. Samtidig veit me at medan utviklingsland mottar rundt 130 milliardar dollar i bistand kvart år, så betaler utviklingsland om lag 600 milliardar dollar som avdrag på lån til industriland. Det vil seie at over fire gongar så mykje pengar går frå utviklingsland til industriland (www.therules.org). IU håper at folkehøgskular vil ta tak i denne type problematikk og knytte kontakt med organisa sjonar i Noreg og utlandet som jobbar med grunnleggjande årsaker til fattigdom, heller enn å setje plaster på såret. Det er fleire titals organisasjonar i Noreg som er oppteke av desse spørsmåla (sjå medlemsorganisasjonar på og som samarbeider med organisasjonar i land i sør. Kva med å besøke ein ungdomsorganisasjon som jobbar med desse politiske spørsmåla i eit land som t.d. Kenya, heller enn å besøke ein barneheim. Då vil norske ungdommar både få ny kunnskap og forståing, og ikkje minst sjå at biletet av land i sør som handlingslamma ikkje stemmer med røynda. IU sitt elevfokuserte seminar på Holtekilen folkehøgskule (31. mars 1. april), «Reager på urett aksjon på 1 2 3!» vil også sette fokus på grunnleggjande årsaker til fattigdom gjennom Changemaker sin kampanje «På helsa laus» om Oljefondet sine uetiske investeringar. Deltakarane får kjennskap til korleis ein kan lage ein aksjon og gjennomføre aksjonen på Egertorget 1. april. IU håper slike tilbod til folkehøgskulane kan vere med på å styrke det globale engasjementet. Gode kulturmøte Ein viktig del av mange studiereiser til utlandet er kultur møter mellom menneske, både for å lære om ein annan kultur, men også for å lære om seg sjølv i ukjent terreng. Nokre folkehøgskular har korte møter undervegs, medan andre bur hjå vertsfamiliar over lengre periodar. Erfaringar viser at gode kulturmøter, kor ein får tid til uformelle samtalar, er svært givande for begge partar. For å få til slike møter treng ein tid for å etablere tillit mellom personane. Folkehøgskulane er så heldige at det er mogleg å skape rom for slike møter, t.d. ved at norske og kenyanske ungdommar samarbeider om eit prosjekt og bur i lag over fleire dagar, noko Viken folkehøgskule har god erfaring med. Gjennom kulturmøter over lengre tid vil ein også oppleve meir likeverd mellom dei som deltek i kulturmøta. Ein får vise fleire sider av seg sjølv og sjå at ein kanskje har fleire kulturlikskapar heller enn ulikskapar. Fleire tebesøk Antirasistisk senter har formelt avslutta kampanjen «Tea Time», men oppmodar om å fortsetje å gå på tebesøk til kvarandre. Det gjer også IU, og håper å sjå meir av møter mellom folkehøgskular og innbyggjarar i lokalsamfunnet med minoritetsbakgrunn. Som samfunnsaktør er det sentralt å formidle gode verdiar, som å fremme integrering og forståing mellom menneske i samfunnet. Det kan gjerast så enkelt som å invitere på te, og eit slikt besøk kan også gjere det mogleg å vise fram kva verdiar folkehøg skulen står for. Folkehøgskular kan også inngå samarbeid med asylmottak eller kommunar som busett flyktningar. Kanskje kan ein flyktning få bruke eitt av dei to åra av introduksjonsprogrammet som elev på folkehøgskulen?

20 20 21 handlingsalternativ fleire organisasjonar i Noreg som gjerne kjem på besøk til skular for å informere om ulike globale tema (www.rorg.no). Ressursbanken til IU er også ein stad ein kan finne undervisningsopplegg og idear (www.folkehogskole.no/iu). Felles mål for folkehøgskulane? Gode kulturmøter: Nikolai Haugstad Medgard og Elizabeth Mbeso Kilonzo fikk god kontakt da Viken folkehøgskole var på besøk i Nairobi, Kenya i Foto: Gorm Guttormsen. På rektormøtet i januar utfordra IU rektorane på om det er mogleg å finne eit felles mål med globalt fokus som folkehøgskulane forpliktar seg til å nå innan ei viss tid. Me er inne i jubileumsåret til folkehøgskulane kor me også feirar demokratiet. Folkehøgskulane kan vere stolte av å ha vore ein viktig samfunnsaktør på dette feltet, men kva er vår store oppgåve i dag? På rektormøtet var det stemning for at ein kan tydeleggjere folke høgskulane sitt mandat gjennom å vise at me bidrar til danning av medvitne og aktive globale medborgarar. IU vil arbeide for å finne eit felles mål med globalt fokus for alle folkehøgskulane, som kan nåast på ulike måtar. IU vil bidra Rettferdig handel Sidan IU sette fokus på Fairtrade i desember 2011 har ti skular blitt Fairtrade-folkehøgskule. Dette er me veldig glade for, og håper at talet på folkehøgskular som brukar Fairtrade-merka kaffi, te og minst eitt produkt til, vil fortsette å vekse. Fairtrade Noreg kan også kontaktast for å få kontaktinformasjon til Fairtrade kooperativ og plantasjar i ei rekke land i sør, som ein kan spørje om å få kome på studiebesøk til. Fairtrade Noreg har ikkje moglegheit til å hjelpe med planlegging av besøk, men her har folkehøgskulane god kompetanse sjølv. Ved å besøke Fairtrade kooperativ/plantasjar kan ein knytte teori med praksis og slik auke kunnskap og forståing om handel og arbeidstilhøve (sjå IU spalta lenger bak i bladet for meir informasjon). I over 30 år har IU vore ein pådrivar for eit godt internasjonalt engasjement i folkehøgskulen. Dette vil me fortsetje med og trur at me særleg kan bidra med ein god og oppdatert ressursbank, skulebesøk med elevseminar, møteplassar for tilsette og elevar, rådgjeving og kritisk refleksjon, handlingsalternativ, og forhåpentlegvis klare å inspirere folkehøgskular til å prioritere internasjonalt engasjement i skulen sin visjon, årsplan og fagplan. Seriøst internasjonalt engasjement gjennom heile året Mange folkehøgskular arrangerer internasjonal dag eller veke i løpet av folkehøgskuleåret. Det er veldig positivt at skular vel å setje av tid til globale tema, men IU håper at vår visjon om at folkehøgskulen skal bidra til danning av medvitne og aktive globale medborgarar kan vere ein raud tråd gjennom heile skuleåret, og ikkje berre ei veke eller ein dag. Det er mange måtar å synleggjere dette engasjementet, t.d. gjennom valfag, fellesfag, aksjonar, lesarinnlegg, globale og lokale underskriftskampanjar, og lokale arrangement. Her vil det vere fornuftig at skulen vel eitt eller to globale tema ein er særleg interessert i, t.d. klima/ miljø, fredsarbeid, handel, kulturforståing, gjeld etc., og engasjerer seg sjølv og elevane i temaet gjennom heile året. Det finns fakta Glupe handlingsalternativ: Fairtrade, Grønt Flagg og Tea Time. Grønt Flagg: Palmeoljeguide: palmeoljeguide Oversikt over RORG-samarbeidet sine medlemsorganisasjonar: Tebesøk: Introduksjonsprogram: introduksjonsprogram Fairtrade: IU si nettside (ressursbank og nyheiter):

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Velkommen som lærer i folkehøgskolen

Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, hevder mange elever begeistret etter et år på folkehøgskole. Nå har du valgt å arbeide i dette flotte

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Innhold. Folkets skule Bård Vegard Solhjell... 13. Introduksjon... 17. Del 1... 21

Innhold. Folkets skule Bård Vegard Solhjell... 13. Introduksjon... 17. Del 1... 21 Innhold Folkets skule Bård Vegard Solhjell... 13 Introduksjon... 17 Del 1... 21 Pedagogikk på en fri læringsarena Odd Haddal og Sigurd Ohrem... 23 Frihet og ansvar... 24 Metoder... 24 Læringsarenaer...

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen

KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen KPH: Innledning på konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Stjørdal, 6. februar Kjære alle sammen! Jeg har lyst til å starte med et sitat som sier noe om grunnen til at mange lærere er veldig glad i yrket

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet 24.08.06 Høgskolen i Hedmark, Elverum Sykepleierutd. 3. kl ca. 90 tilstede kl. 10.00 ca. 90 tilstede kl. 14.45. 75 innleverte skjema. ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har

Detaljer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom. Nyhetsklipp Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Uttak 11.12.2014 Aktiv Ungdom Nyhetsklipp Idrett binder nasjoner sammen SIU 28.04.2014 12:43 2 Frivillighetsarbeid - en annerledes jobberfaring ieuropa

Detaljer

Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE

Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE HVORFOR DANNING OG OPPDRAGELSE? 1. Utfordringene som følger av forvirringen rundt dannings- og oppdragelsesbegrepet 2. Problemer som

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer