BYGGFAGBLADET. Tømrere Side 14 og 15. Rasisme. Landskonferansen for. BAS forum Side 6. Kafé Noi på Bæk-senteret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BYGGFAGBLADET. Tømrere Side 14 og 15. Rasisme. Landskonferansen for. BAS forum Side 6. Kafé Noi på Bæk-senteret"

Transkript

1 NR BYGGFAGBLADET Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører Senter for; Ferie, Fritid, Møter, Kurs og Kompetanse side 4-5 Rasisme side 8 BAS forum Side 6 FORSVARER DERE SOSIAL DUMPING? Side 9 Kafé Noi på Bæk-senteret Po prostu po polsku: Kapittel 9 POLSKE FAGFORENINGSKAMERATER Side 7 Landskonferansen for Tømrere Side 14 og 15

2 LEDEREN Leder Egil Mongstad Hvis du sager av den greina du sitter på, er det ikke bare en fordel med nyfilt sag! (gammelt tømrerord) avleder Sauene rusla i slutta flokk, bortover hele jordet Ingen skrek varsku her nå er det nok før de havna på julebordet. VÅR ÆRE OG VÅR MAKT... Hvor ligger makta vår i framtida? Det er all grunn til å stille spørsmålet i et samfunn som internasjonaliseres og liberaliseres i et tilsynelatende stigende tempo. Denne gangen gjelder det lønnsfastsettelsen i byggebransjen; altså akkordlønnssystemet. BYGGFAGBLADET Redaktør: Egil Mongstad Telefon: Telefaks: E-post: Åpningstider: Mandag - torsdag kl mai sept. kl Fredager kl Redaksjonskomité: Per Aurland Sigurd Jensen Ken G. Solfjeld Svein D. Vestheim Pål A. Solfjeld Bjørn Larsen Det er et teknisk krevende system som forutsetter en god del kunnskap, hos begge parter. Dette har vært systemets svakhet, og dets styrke. Fagforeningenes og målekontorenes styrke har eksistert i den grad de kombinerer tekniske måleferdigheter med et tett og godt samarbeide med akkordlagene, - ikke minst lagbasene. Bedriftsledernes svakhet har kommet tilsyne ved at de ikke behersker systemet rent teknisk, og heller ikke klarer å få til en logistikk som samsvarer med systemet. I mange bedrifter har arbeidsledere henfalt til ren sabotasjevirksomhet mot overenskomsten, fordi de ikke behersker verken akkordtariffen eller tilretteleggingen på plassen. Nå skal vi få en ny tømrertariff som er mye mer databasert og som forutsettes linket opp imot bedriftenes kalkulasjon. Dette er et meget godt utgangspunkt, - men dette inneholder også en rekke utfordringer. Teknisk er ikke bare teknisk På 70- og ut på 80-tallet ble det foretatt en rekke tekniske revisjoner av Akkordtariffen for Tømrere. Det viste seg selvsagt at man prioriterte de prisene som mange brukte i sitt daglige arbeid på boligfeltene i Groruddalen og andre steder. Priser som sjelden var i bruk ble neglisjert, og så lenge flertallet av medlemmene jobbet med boligblokker, så gikk dette bra. På 80-tallet var tiden for store boligfelter over, og vi sto der med en akkordtariff som hadde blitt skreddersydd for disse feltene, og ikke for så mye annet. Siden den gang har i grunnen tømrerfaget holdt på med en kontinuerlig prosess med å utvikle en ny, rettferdig og moderne akkordtariff. Akkordtariffen er ikke bare et teknisk system. Den er en arena for lønnskamp! Det er i praktisering av dette systemet at det avgjøres hvor mye av produktivitetsutviklingen som skal komme bygningsarbeiderne til gode, - og hvor mye som skal tilfalle ledelsen og aksjonærene. Ingen ny akkordtariff kan fjerne lønnskampen. Hvis den fungerer så kan den i beste fall føre til at lønnskampen foregår i ryddige former som både vi og vår ærede motpart kan leve med. Konsekvensanalyse? Derfor må vi forvente at Fellesforbundet, når de nå er med på å utvikle en ny tariff, gjør de nødvendige konsekvensanalyser for avgjøre hva som styrker oss og hva som svekker oss. De foreslåtte endringer setter antakelig mange fagforeninger og målekontorer under press. Det samme vil sikkert være tilfelle med en rekke småbedrifter. Vi forventer at Fellesforbundet kommer ut med en klar analyse av hvordan maktforholdene i bransjen vil endres med det nye regimet. Ikke under noen omstendighet vil vi akseptere svekkelse av kontakten mellom akkordlagene og deres fagforeninger. Grafisk prod.: Gjerholm Design AS Her ligger makta vår! Den må kanskje skje i nye former, men den må styrkes! Forsidefoto: Bøk og Kafé NOI Fotograf: Ivar Dahl Hansen

3 BYGGFAGBLADET 3/2006 Joe Hill (ca. 1915) Utan enhet går det galet Man og kvinna hand i hand Skal vi slå mot kapitalet Som en flodvåg mot en strand Kom kamrat, organisera! Ensam du ej mycket rår Men häng hop som halm og lera, Då skal framtiden bli vår Joe hill skrev också en siste hälsning til sin organisasjon og til oss alle innan han fördes ut til arkebuseringsplutonen 1916: Sørj icke - organisera! Jukka Siikaluoma Budskapet håller än i dag. Hvorfor jeg valgte dette diktet: Jag har valgt et vers fra sången Workers of the world, awaken. Den er skriven av Joe Hill, en man som aldri sviktet i kampen for fagorganisasjonen og for kampen om frihet og menneskeverd. Jukka Siikaluoma er klubbstyremedlem og tømrerbas i PEAB AS. 3

4 Tømrernes Feriehjem: Senter for; Ferie, Fritid, M REPORTASJE UTSIKTEN: Krattskog er fjernet. Sletta skal dreneres og planeres. Byggfagbladet har tidligere nevnt at Stiftelsen Byggfag er i gang med byggearbeider på det gamle Tømrernes Feriehjem. Nå er arbeidene kommet så langt at vi ser konturene av senteret Hovedbølet på Bæk slik det vil fremstå når det skal være ferdig til 1. mai Stiftelsen Byggfag vil derfor allerede nå gi en orientering om dette senteret, som er utviklet, primært, til fordel for medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen. TEKST/FOTO: Egil Mongstad 4 HOVEDBØLET: Det gamle gårdshuset, som i sin kjerne rommer et gammelt tømmerhus som kanskje kan dateres tilbake til 1800-tallets begynnelse, eller kanskje tidligere (?). Huset er nå restaurert. I 2. etasje er det en leilighet, som i dag bebos av Ivar Dahl Hansen fra Målekontoret Byggfag og hans samboer Noi. I 1. etasje befinner Kafè NOI seg; En kafè som spesialiserer seg på Thai-mat, og som har øl- og vinrett. Denne kafeen kan og være møterom/spisesal for Bæk-senteret, når det er store arrangementer der. Nyoppusset, i litt gammel gårdsstil. Kafe NOI har vært et hyggelig møtested i sommerhalvåret 2006, da de har hatt prøvedrift.

5 BYGGFAGBLADET 3/2006 BRYGGERHUSET Den gamle låven/bryggerhuset er totalrenovert, og fremstår som et helt nytt hus. I 1. etasje er møte-/selskapslokalet Bryggerhuset, med tekjøkken og plass til inntil 50 personer. Helt nytt og handicap-vennlig. HØYLOFTET Det gamle, mørke høyloftet er omskapt til et særdeles trivelig og intimt møterom. Det kan brukes sammen med Bryggerhuset, med kan og fungere for seg selv. Store overlysvinduer og lyse farger gjør dette til et godt sted å være. DRENGESTUA Det største løftet på tunet er nok bygging av Drengestua. Den er under bygging, og skal ferdigstilles våren Dette er en internatbygning med soveplass til 21 personer, i enkel hotellstandard. Vi kommer tilbake med flere bilder, etter hvert som bygningen reiser seg. STABBURET: Den skeive, røde bygningen på tunet, har fått seg et tilbygg med nytt inngangsparti og toalett/dusj. I 2. etasje er det et soverom til 5-6 personer, eller kan brukes til salong. Det gjenstår noen reparasjonsarbeider i gulvet, men vi tror at Stabburet kommer til å bli et rart og hyggelig lokale; Både til møter og til overnatting. øter, Kurs og Kompetanse LESKURET For å avrunde tunet, er vi ferd med å oppføre et leskur i 5 x 5 konstruksjon. Dette blir et åpent skur uten vegger, som kan brukes til lager, - eller til uterestaurant i regnvær(?). Det er overnattingsplass til inntil 6 personer i hver av hyttene, og de kan derfor fungere som utleieobjekter, eller som overnattingsrom til senteret Hovedbølet på Bæk. I dag fremstår disse to hyttene som to små villaer med utsikt til sjøen. BRYGGA Rett nedenfor oppkjørselen til Bæk, er det anlagt en helt ny brygge. Den ligger ca. 100 m fra Hovedbølet, med gangbru over den gamle Mosseveien, som i dag er tilkomstvei til Nesodden. Tanken er at det her skal ligge joller til bruk for de som vil fiske i Bunnefjorden, eller så kan det jo tenkes at noen vil ankomme Hovedbølet fra sjøsiden, med båt fra Aker Brygge(?), da er jo mulighetene til stede. Stiftelsens Styre prøvde ut dette konseptet høsten 2005, og det var helt supert, - en fantastisk høstkveld. SLETTA En stor del av innmarka til det gamle gårdstunet er og under forvandling. Krattskog er fjernet. Sletta skal dreneres og planeres. Store mengder jordmasser er tilkjørt fra tomteutgravingen fra Drengestua. Dette skal bli ei aktivitetsslette, - for ballspill, eller evt. som teltleir. BÅTHUSET Til slutt vil vi nevne at det gamle båthuset blir renovert. Stiftelsen byggfag vil legge til rette for båtinteresserte, og også ha båter til utleie i fremtiden. Kanskje noen av medlemmene i Tømrer og Byggfagforeningen er interessert i å danne en båtgruppe? Stiftelsen Byggfag håper med dette å legge forholdene tilrette for at Tømrer og Byggfagforeningen har muligheter for varierte foreningsaktiviteter også i fremtiden. Men hus er bare hus, - aktiviteter må skapes av levende mennesker. BAKKETUN OG HASLE De to hyttene som ligger på en kam, rett overfor tunet er og totalrenoverte. Nytt kjøkken, nye vinduer og våtrom med vannklosett, dusj og vaskemaskin. 5

6 BAS forum Fast ansattelse eller innleie og bortsetting? BASFORUM Ken Gordon Solfjeld er en erfaren bas i AF Bygg Oslo (tidl. AF Raganar Evensen AS), og nestleder i foreningen. I Byggfagbladet fremover vil Ken ha en fast spalte som skal hete Basforum, der han vil ta opp temaer som berører baser, akkordarbeid og annet beslektet stoff. Byggfagbladet ønsker Ken velkommen som spaltist! TEKST: Ken Gordon Solfjeld Skal klubber/tillitsvalgte godta innleie eller bortsetting for å ta toppene slik at vi unngår permitteringer/oppsigelser? Denne argumentasjonen har undertegnede hørt fra både toppledelse og klubbledere. Men stemmer dette med virkeligheten? Er det bare for å ta toppene det leies inn og settes bort? Igjen et resultat av dårlig planlegging. I alle disse tilfellene kunne innleie vært unngått dersom bedriftenes ledelse hadde vært bedre på organisering og tilrettelegging. Det eneste eksemplet jeg kan komme på av ting som ikke kan være mulig å forutse i en byggprossess er ekstreme værforhold, som for eksempel kraftige snøfall. Rett nok snødde det mye før i tida også,- jeg har da måkt mye snø i min tid om håndverker (33 år), men i slike tilfeller må en kunne forsvare innleie hvis det kreves måking av store mengder snø. Argumentet om at en kan unngå oppsigelse av egne ansatte ved å leie inn/ sette bort har også vist seg å ikke holde vann. Det har vært flere eksempler på at f.eks bedriften undertegnede jobber i har permittert fast ansatte samtidig som det er leid inn arbeidskraft og satt bort arbeid. Dette resulterte i at det ble skrevet uenighetsprotokoll og Fellesforbundet gikk inn for å stevne bedriften som følge av dette. I dette tilfellet endte det med forlik og de ansatte ble tilkjent erstatning. Som følge av denne konkrete hendelsen er reglene for inneleie og bortsetting nå blitt innskjerpet. Det er lite trolig at ikke dette forekommer også hos andre entrepenører. på dette. Jeg tror de har rett, og at årsaken ligger i det som er nevnt ovenfor. Tømrer- og byggfagforeningen vedtok på sitt halvårsmøte den 28. september, etter initiativ fra AF-klubben, og starte en kampanje for øke graden av faste ansettelser, spesielt hos de store entrepenørene. Hvis denne kampanjen blir vellykket vil undertegnede påstå at dette vil bidra til å hindre sosial dumping, øke bruken av akkordtariffen, bedre produktiviteten og også styrke lønningene på sikt. Dersom ingen sier fra vil utviklingen vi nå ser bare eskalere, og jeg vil derfor avslutningsvis oppfordre ansatte, klubbledere og styrer til å ikke godta innleie og bortsetting,- men heller skrive uenighetsprotokoller dersom dette blir foreslått. For, som det sies, den vet best hvor skoen trykker som har den på!?6 Undertegnede mener nei, og jeg vil begrunne mitt standpunkt som følger: Størstedelen av inneleiesakene kommer som et resultat av dårlig planlegging på byggeplassene samt en uttalt ansettelsesvegring hos lederne. For eksempel blir det leid inn folk til rydding fordi avfall hoper seg opp. Dårlig planlegging. Det leies inn folk til å jobbe i ferie, spesielt høstferien. Dårlig planlegging. På baderoms-rehabilitering blir det innleid folk til å bære flis og støp (ofte utenlandske arbeidere) for å unngå belastningsskader på egne ansatte, i stedet for å sørge for skikkelig utstyr på plassen slik at faren for belastningsskader ikke oppstår. Bortsetting av arbeid Mellomledere/byggeplassledere setter bort arbeid med blant annet den begrunnelse at det medfører mindre papirarbeid, ansvar og oppfølging. Som eksempel kan nevnes tømmer og flis på baderomsrehabilitering. Her settes det bort både håndverkerarbeid, driftsledelse og materialbestilling. Jeg vil hevde at i stedet for at det blir enklere og mer bekvemt vil en i stedet oppnå å svekke egen kompetanse på produktivitet, kvalitet, logistikk og god planlegging. Håndverkere hevder i dag at ledelsen på byggeplassene blir dårligere

7 BYGGFAGBLADET 3/2006 Kapittel 9 FAGFORENINGSKAMERATER WAZNE! DO ZAPAMIETANIA! Julia Maliszewska Wypowiedzenie pracy Azeby uniknac problemow zwiazanych z wyplata pensji i feriepenger po wypowiedzeniu pracy w danej firmie, nalezy przestrzegac przepisow Prawa Pracy. Dotyczy to 1-miesiecznego obustronnego pisemnego wypowiedzenia. Termin liczy sie od 1-go dnia kazdego miesiaca. To znaczy, ze jesli wypowiadasz prace np. 10. marca, to musisz pracowac do konca marca i caly kwiecien. Jesli w umowie o prace ustalony jest okres probny, obowiazuje wtedy 14-dniowy obustronny okres wypowiedzenia. Koncowe rozliczenie i feriepenger powinny byc wyplacone przy pierwszej wyplacie po tym, jak zakonczyles prace. Jesli te przepisy nie sa przestrzegane i pracownik po prostu porzuca prace, (chociaz moze miec ku temu zrozumiale powody) to prowadzi to do sytuacji, w ktorej prawie zawsze sa problemy z wyplata koncowego rozliczenia. Pasek - lønnsslipp Pracownik przy kazdej wyplacie powinien dostac na pismie miesieczne rozliczenie, z ktorego wynika w jaki sposob zostala wyliczona pensja, jaka suma jest podstawa do obliczenia feriepenger, ile odciagnieto podatku. Jesli nie masz takiego pisemnego potwierdzenia, istnieje ryzyko, ze bedziesz musial placic podatek dwukrotnie. Pamietaj o tym, zeby przechowywac wszystkie paski i kopie list przepracowanych godzin. Jesli takich list nie dostajesz, prowadz wlasny register. Umowa o prace Pamietaj, ze masz takze prawo do pisemnej umowy o prace. Jesli zawarta umowa dotyczy okresu krotszego niz 1 miesiac, powinienes otrzymac kontrakt pierwszego dnia. Chorobowe Jesli zachorujesz, masz prawo do chorobowego jesli byles zatrudniony co najmniej 4 tygodnie. Jesli jestes chory przez 3 kalendarzowe dni, to mozesz uzyc egenmelding (osobiste zawiadomienie o chorobie). Mozesz to zrobic, jesli byles zatrudniony nie krocej niz 2 miesiace. Zwolnienie lekarskie musi byc niezwlocznie dostarczone lub wyslane do pracodawcy. Prawo do chorobowego liczy sie od dnia, w ktorym pracodawca zostanie zawiadomiony o chorobie. Dlatego, w obu przypadkach, nalezy powiadomic pracodawce juz pierwszego dnia choroby. Za 16 pierwszych dni kalendarzowych zwolnienia placi pracodawca, a od 17-go dnia Folketrygden (Ubezpieczalnia). Pracownik ma prawo do chorobowego tylko w okresie zatrudnienia. Adecco har opprettet tariffavtale. Oslo-klubben har valdt klubbstyre og forhandlingsutvalg: f.v.: Francizek Terebecki, Kazmierz Dolatkiewicz, Roman Cudak, Przemyslaw Derenda, Pawel Sikora. 7

8 ARTIKKEL Jeg har lenge blitt mast på om at jeg bør skrive noe om rasisme i Byggfagbladet, og skal nå endelig forsøke. Men hva har vel et innlegg om rasisme å gjøre i et blad for organiserte bygningsarbeidere? Som antirasist blir man ofte beskyldt for å «kalle alt for rasisme», enten det gjelder flyktningpolitikk eller kebab rasisme er pr. definisjon troen på forskjellige menneskeraser, og at det er kvalitative forskjeller på «rasene». Derfor blir uttrykket rasisme alltid møtt med veldig skepsis da det blir brukt f.eks. i forbindelse med debatter om norsk asylpolitikk. Det er helt forståelig, sett fra et isolert perspektiv. Men rasismen har en historie, den har en funksjon i dagens samfunn, såvel som den hadde for to hundre år sia. Rasisme TEKST: Pål A. Solfjeld 8 Rasismen blei skapt fordi den hadde en nyttig funksjon, gratis arbeidskraft. Her stusser nok mange over at jeg påstår at rasisme ikke er naturlig og medfødt, kort sagt mener jeg at frykt og skepsis for det ukjente er helt naturlige følelser hos mennesker, men det er bare en av flere ingredienser som gjør rasisme til et helt måltid. Mao. mener jeg at mennesket av natur er mottakelig for rasisme, men bare fordi vi har andre unaturlige ingredienser med i retten. En annen ingrediens er som sagt funksjonen, behovet for rasismen. I det nyoppdaga Amerika trengtes det god arbeidskraft for bomullsproduksjon, afrikanerne var flinke. Da begynte europeiske myndigheter å bruke veldige ressurser på raseforskning, forsker på forsker strømma ned til Afrika for å bevise at den hvite mann var det mest utvikla mennesket her i verden. De fylte hodeskaller med sand, målte nesebredde og masse annet artig. Negative resultater blei forkasta, positive resultater blei pynta på, og på denne måten fikk god objektiv forskning raskt bevist at det var liten vits i å ha sympati med de menneskelignende bomullsplukkerne. Dyret «neger» blei skapt, og flott var det at de fikk bidra til å bygge opp mulighetenes land. Mange år seinere fikk rasisme igjen en veldig nødvendig funksjon for å forandre samfunnet. Tyskland, landet som tapte kappestriden om å kolonisere verden, og som tapte 1. verdenskrig, var i ferd med å råtne innvendig. Inflasjon, arbeidsledighet, fattigdom og opprør prega landet, de trengte noe nytt, et friskt pust. Alle kjenner historien om nazistene, 2. verdenskrig og at jødene blei syndebukkene. Men alle kjenner ikke til at Hitler og nazistene tidlig fikk kapitalens støtte. Nazismen dukka ikke opp fra ingenting, det var ikke fordi Hitler var så utrolig gal og dyktig at nazistene fikk makta i Tyskland. Landets største kapitalister så ikke noe bedre alternativ enn å satse på nazistene, og det tjente de voldsomt på. Landets industri blomstret, de bygde en krigsmaskin og dro ut i verden for å erobre nye beitemarker. Rasismen var genial, jødehatet forente folket under en sterk leder, alle forsto at dette var nødvendig for den «ariske rases» eksistens. Men hva er poenget mitt? Hvorfor denne latterlig forkorta historien om rasismen? Poenget mitt er at det er noen som er tjent med forskjellene i samfunnet vårt. Noen er tjent med at mørkhuda folk gjør drittjobbene, at de leies inn av Manpower til å bære gipsplater og støp opp og ned trapper til en lønn langt under våres. Noen er tjent med at polakker betales helt ned i 9 kr timen og blir sendt hjem hvis de organiserer seg. Noen er tjent med at DE og OSS har forskjellige livs- og arbeidsvilkår, og at vi ikke henger i samme omganskrets. Rasisme er bare et uttrykk, det er konsekvensene og resultatene av denne virkeligheten som er det viktige, men jeg kaller dette rasisme fordi det var det det het før i tida. Er det viktig for oss at det heter «de» og «oss»? Tjener vi på det? Rasismen ligger under og ulmer, fordekt under fraser som oss og dem, erstatta av ordet kultur. De har en helt annen kultur, de er annerledes enn oss. Hva tror du sakte men sikkert vil skje når mange mennesker fortsetter å være «de», og alle tillater det? Jeg tror vi alle kommer få det likt til slutt.

9 REPORTASJE BYGGFAGBLADET 3/2006 Vi har aldri motarbeidet Inside Service sin bruk av akkord. Det er det forhold at de ikke forstår uttrykket minstelønn som skaper problemer. TLL burde forklart Anna Bielec dette enkle forhold. Kanskje mest alvorlig var at Inside Service AS forsøkte å true sine ansatte til å skrive under på falske kontrakter, da de forsto at de opprinnelige kontraktene deres var ulovlige. Fellesforbundet forberedte en politianmeldelse i denne saken. De fire bygningsarbeiderne som omtales i intervjuet ble ikke sendt til Polen for å jobbe på andre byggeplasser; De trodde at de skulle på påskeferie, og når de så kom til Polen, så fikk de beskjed om at de ikke skulle komme tilbake til Norge på en stund. Litt merkelig når dette laget ble oppfattet som det nest beste laget når det gjaldt produktivitet i akkord. Deres klær og verktøy lå AF Posten og Torstein Lange Larsen; FORSVARER DERE SOSIAL DUMPING? I AF Posten , har Torstein Lange Larsen (TLL) et hyggelig intervju med prosjektleder i Inside Service AS på Nytt Operabygg i Bjørvika (se faksimile over); Anna Bielec. Tømrer og Byggfagforeningen har intet utestående med personen Anna Bielec, og ser positivt på at TLL ønsker å forsvare en person som åpenbart er kommet i en vanskelig situasjon. Vi synes, imidlertid, at det er å gjøre Bielec en bjørnetjeneste, å la henne fremføre usannheter og omtrentligheter, slik som Lange Larsen gjør i AF Posten. Ettersom Tømrer og Byggfagforeningen har inngående informasjon om denne bedriften, finner vi det på sin plass å komme med noen nødvendige tilleggsopplysninger som ikke kommer frem i intervjuet: TEKST: Egil Mongstad Inside Service AS fremstilles som uforberedt og forsvarsløs. Det er ikke riktig. Inside Service har utført oppdrag for Peab AS, og gjennom diverse konflikter hatt mulighet for å sette seg inn i Allmenngjøring, minstelønn og Sosial Dumping. Før Inside Service AS ble kontrahert av AF og TLL, ble Inside Service AS erklært uønsket som samarbeidspartner for Peab AS. Dette var sikkert en bratt læringskurve, for å bruke TLLs uttrykk, men sikkert en effektiv skolering for et firma som måtte ønske å drive i henhold til norsk lov. At norsk presse skulle minne Anna Bielec om en kommunistisk fortid i Polen, trenger neppe å kommenteres. Det ble ikke satt i verk noe spill på Operaen, ikke engang en operette. Det som Bielec misliker er at Statsbygg hadde gått ut i forkant og markert at på Nytt Operabygg skulle det ikke være ulovligheter. Dessuten var det en LO-koordinator på plassen. Det at Inside Service AS ikke makter å bringe sine forhold i samsvar med norsk lov, er oppsiktsvekkende, og var overraskende for oss i fagforeningen. igjen i Oslo, så flyttingen var nok kanskje ikke så veloverveid(?). Bedriftsklubben i AF Ragnar Evensen fattet et helt riktig vedtak. Statsbygg tok til sist en avgjørelse om at, - uavhengig av innholdet i saken, så krevde de at de fire bygningsarbeiderne fikk komme tilbake til Oslo, slik at saken kunne bli belyst fra alle sider. En ikke urimelig avgjørelse. Selv hadde jeg den blandede fornøyelse å stå foran porten på Nytt Operabygg og høre på Torstein Lange Larsens bekymring for hvordan Annas og Mareks autoritet var blitt svekket. Alle på Nytt Operabygg vet at det som svekket Inside Service ledelsens autoritet var bruk av ulovligheter og trusler. (Innlegget er også sendt til Aftenposten.) 9

10 REPORTASJE Uttalelser fra ha Tømrer og Byggfagforeningen Møllergata Oslo (faks) Uttalelse om Tariffoppgjøret Streik Styret i Tømrer og Byggfagforeningen har drøftet prosessen i Tariffoppgjøret Det er vår oppfatning at kampen mot sosial dumping hadde en historisk sjanse til å bli skjøvet fremover i en byggebransje som er overopphetet. Kravene: Vi mener at kravene, som var enstemmig vedtatt i forbundsstyret, var viktige og representative krav. Vi mener at kravene i liten grad er oppnådd, og at de hadde fortjent en bedre skjebne. Sosial dumping: Allerede før tariffoppgjøret var i gang, var det åpenbart for mange at dette oppgjøret i stor grad kom til å handle om sosial dumping. Allmenngjøringen Økning av minstelønn Innsynsretten Og ikke minst den generelle situasjonen i industrien og i byggebransjen tilsa at denne problematikken kunne komme til å bli dominerende i oppgjøret. Det er derfor oppsiktsvekkende at Fellesforbundet usynliggjorde disse kravene i sitt informasjonsarbeid. Det var disse kravene som bygningsarbeiderne, særlig i de store byene var innstilt på å slåss for. Manglende trøkk fra forbundet rundt disse kravene var en effektiv måte å svekke streikeviljen på. Tømrertariffen: Vi advarte på forhånd mot å bringe Entreprenørtariffen inn i tariffoppgjøret. Vi fryktet at den ville bli brukt som en propp av arbeidsgiverne for å unngå å løse hovedspørsmålet. Vi konstaterer at det var dette som skjedde; Arbeidsgiverne brøt på noe som opinionen ikke forsto et kvidder av, og forhandlingslederen fulgte lojalt opp i pressa. Dette grenset, etter vår oppfatning, til ren desinformasjon. Vi er særlig overrasket over at byggfolkene i forbundets ledelse ikke gjorde mer for å synliggjøre hovedprofilen i tariffoppgjøret; Sosial dumping. AFP: Det er oppnådd en uthulet avtale om AFP. Kortvarig forlengelse, gitt av en regjering og et Storting som har erklært at AFP skal vekk. Det er bra at Fellesforbundet oppnådde noe, - men det er svært ille at dette kom til fortrengsel for kampen mot sosial dumping. Minstelønn: Fellesoverenskomstens minstelønn har fått en helt annen betydning etter innføring av Allmenngjøringsinstituttet er innført. Prinsippet om 85% av bransjegjennomsnittet hadde vært historisk viktig for å unngå at et to-pris-system i byggebransjen får negativ virkning, ved at avstanden mellom tarifflønn og allmenngjort lønn blir uforsvarlig stor. Det er grunn til å oppsummere at vi ikke nådde frem, og at økningen til kr. 132,- er viktig, men ikke av avgjørende betydning i kampen mot sosial dumping. Frontfagsmodellen: Bruken av Frontfag, slik som den ble praktisert i har brakt Fellesforbundet inn i en tvangstrøye. Overfokusering på AFP, sammen med Frontfagsmodellen, var en av grunnene til at kampen mot sosial dumping ble ofret i årets oppgjør. Streiken: Byggfagene i Oslo var klar for å gjøre streiken både verdig og effektiv. Vi følte at vi hadde opinionen på vår side, og at pressefolk og andre, langt ut på høyresiden, forsto og langt på vei sympatiserte med en kamp mot sosial dumping. Mange av våre nyrekrutterte polske medlemmer forsto betydningen, og mange uorganiserte stilte seg solidariske. Det er derfor beklagelig at det i ettertid fremstår som om Fellesforbundet fikk panikk etter en dags streik, og gikk tilbake til arbeid, uten å oppnå synderlige resultater. Frustrasjonen og forbannelsen hos mange av våre medlemmer er ikke liten; Det oppleves som om BNL og Fellesforbundet i fellesskap har bidratt til å devaluere streikevåpenet. Avstemningen: Vi er svært glade for den store deltakelsen i avstemningen på FOB. Allikevel fremstår Fellesforbundet som det delt forbund etter dette tariff-oppgjøret. Sentrale østlandsfylker og Rogaland hadde klare Nei flertall; Osloforeninger hadde inntil 75% neistemmer. Når Ja-flertallet i landet ble så klart som over 60%, sier det noe om en ulik virkelighet i ulike deler av landet. Dette vitner og om ulik strategi og vektlegging av kampen mot sosial dumping. Det er viktig at forbundet oppsummerer situasjonen, og vi fremmer herved forslag om at FFs Representantskap tar en grundig gjennomgang av disse spørsmål. Oppsummering: Det er løfterikt at så mange lar seg engasjere i avstemning over tarifforslag Vi synes at ledelsen i forhandlingsutvalget til Fellesforbundet har hatt en lite heldig hånd med oppgjøret. Enten har de manøvrert seg inn i en tvangsposisjon, eller så har de ikke forstått karakteren av oppgjøret. Resultatet er som sagt magert. Mange stemte nok ja til forslaget fordi de ikke trodde på fornuften i videre streik under en ledelse som hadde signalisert panikk. Vi ser at bladet Byggmesteren har overskriften: BNL vant 48-timersstreiken. Vi avventer Fellesforbundets egen oppsummering. Enstemmig styrevedtak. Enstemmig Halvårsmøte 28. september

11 BYGGFAGBLADET 3/2006 lvårsmøte: Tømrer og Byggfagforeningen Møllergata Oslo (faks) Uttalelse Oslo, 21. september 2006 Fellesforbundets forhold til inntektsoppgjør og lønns- og prispolitikk er i dag uttrykt gjennom det såkalte Solidaritetsalternativet. Tanken er at vi gjennom moderate lønnskrav skal holde prisstigningen og inflasjonen nede og hindre flukt av arbeidsplasser til utlandet. Det er mye som tyder på at denne politikken ikke virker etter sin hensikt. Prisene i Norge holdes i stor grad nede gjennom import av billige asiatiske varer. Og mye tyder på at arbeidsplasser flyttes til utlandet uavhengig av hvor moderate de ansatte har vært. Tømrer og Byggfagforeningen vil ta til ordet for en revurdering av denne politikken. Situasjonen for mange av våre medlemmer har og blitt forverret gjennom en svært firkantet og ensidig tolkning av hva som er gunstig for de fagorganiserte. Det har ført til at Frontfagsmodellen har blitt tolket unødig firkantet, og hensynet til noen tusen konkurranseutsatte arbeidsplasser i verkstedsindustrien har blitt overordnet alt annet. I dag kan vi si at alle arbeidsplasser i økende grad er konkurranseutsatte. Allikevel har de ulike bransjene ulike behov som skal løses gjennom tariffoppgjørene. Fellesforbundet består i dag av mange bransjer som har ulike behov. Nå banker og Hotell- og Restaurantarbeiderne på døra. Hvis Fellesforbundets ledelse skal fortsette å praktisere en like enøyd tolkning av sine generelle politiske vedtak, vil, etter vår oppfatning, konfliktnivået og mismotet øke blant forbundets medlemmer. Vårens misère med Fellesforbundets motarbeidelse av bygningsarbeidernes streik, kan stå som eksempel på en slik feilslått politikk. På denne bakgrunn vil Tømrer og Byggfagforeningen fremme følgende forslag: HALVÅRSMØTE I TØMRER OG BYGGFAGFORENINGEN 28. SEPTEMBER 2006 Halvårsmøtet ble avholdt i tråd med de vanlige tradisjoner. Det var et bra og raskt gjennomført møte, det eneste vi har å utsette er at fremmøtet var svakt. Men de fremmøtte gjorde jobben for oss alle, og fattet viktige vedtak om tariffoppgjøret og forslag til Fellesforbundets Landsmøte som skal avholdes i oktober Vi trykker to av de viktigste forslagene. 1. Solidaritetsalternativet må gjennomgås kritisk, og andre former for lønns- og prispolitikk må vurderes. 2. Det må utarbeides en strategisk plan for de enkelte seksjonsområder/bransjer. 3. Situasjonen for enkeltoverenskomster/faggrupper som kommer i klemma ved den generelle politikken må gjennomgås kritisk, og det skal utarbeides en plan for disse. Enstemmig fra Styret i Tømrer og Byggfagforeningen. Enstemmig på Halvårsmøtet 28. september

12 OPPSLAGSTAVLA RUNDE ÅR 4. KVARTAL ÅR: Harry Hauge Johannes Smidsrød ÅR: Peder Solheim Olav Bergheim Ole Asmyhr Alfred Lindberg Hans Jørgen Hansen ÅR: Steinar Stenehjem Olav H. Berg Reidar Sutterud ÅR: Sigurd Baklid Arne H. Nicolaisen Åge Solberg Helge Kampenhøy ÅR: Hans Martin Osvoll Johnny Wilson Herbert Norbeck Odd Lillejordet Daniel Schau ÅR: Viggo Eilif Johansen Bengt Erik Farstad Arvid Løkkemo Marian Koseiesza John Harald Schou Kjell Sæterdal ÅR: Egil Moe Peter Lindmark Ulf Gustafsson MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT født død Trygve Gunnar Westerby Terje Berg Knut Mosti STYREMØTER ANDRE HALVÅR 2006 Følgende torsdager: 2. november, 16. november, 30. november, 14. desember. Leder og en representant fra Målekontoret treffes på disse dagene mellom kl Vi ønsker dere alle en lun og trivelig høst! Jukka A.I. Ratala Jan Johansson Martin Brenden ANNONSE VIKTIG INFORMASJON NB! Vil du ha informasjon fra Tømrer og Byggfagforeningen på e-post eller sms? Send en e-post til med navn, firma, fag og mobilnr., eller en sms til , med samme opplysninger + e-postadresse. Foreningen vil i fremtiden sende mer informasjon, digitalt, direkte til våre medlemmer. Hilsen styret og administrasjonen STORSAND FERIEHJEM ER SOLGT! Det tidligere Blikkenslagernes Feriehjem på Storsand er solgt! Det var et kjempestort investeringsbehov på eiendommen, og flere av husene var i dårlig forfatning. Eiendommen gikk for 5,9 millioner - 1,4 millioner over takst. Hilsen Stiftelsen Byggfag 12

13 BYGGFAGBLADET 3/2006 Hovedbølet på Bæk trenger noen ganger en dugnad. Den 9. september 2006 møtte styret i Stiftelsen Byggfag og styret i Tømrer og Byggfagforeningen opp for å ta et tak i å rydde opp på tunet. Entreprenørene er i full gang, og tomta til Drengestua er et svært høl. Dessuten har Stiftelsen Byggfag ansatt Pawel og Mariusz til forestående tømrerarbeider. Da trengs det litt opprydning og denne gangen var det ved som skulle kappes, kløyves og stables i skjulet. Pål-Richard Larsen og Bjørnar Nilsen var sjefer i vedskjulet, mens Morten Normann og Per Aurland sto for kapping og kløyving. Reidar Mørkhagen og Pål Solfjeld bygde reoler i lagerskuret og ellers var hele folket i arbeid med ulike ryddejobber. Kafè NOI serverte Thaimat og drikke, dugnadsgjengen så ut til å storkose seg i solskinnet utover ettermiddagen. DUGNAD PÅ BÆK STYRET: Leder: Egil Roald Mongstad Nestleder: Ken Gordon Solfjeld Sekretær: Jan Åke Persson Visesekretær: Svein Dagfinn Vestheim Styremedlem: Jarand Andresen Styremedlem: Bjørnar Nilsen Styremedlem: Bjørn Larsen Målekont. repr.: Ivar Dahl Hansen Studieleder: Kjell Sanderlien 1. vararepr: Pål Richard Larsen 2. vararepr:: Knut Farholm 3. vararepr: Pål Austad Solfjeld 4. vararepr: Kjetil Nygård I Henhold til valg på Årsmøtet 16. mars TIL FJELLS I HØST? HUSK FAGERFJELL-HYTTENE! Kontakt oss på eller på telefon Hilsen Stiftelsen Byggfag 13

14 REPORTASJE Bergen, oktober 2006; Landskonferanse faggrupper som kommer i klemma ved den generelle politikken må gjennomgåes kritisk og det må utarbeides en plan for disse. Dette må skje før tariffoppgjøret Den nye tømrertariffen Det er positivt at det er blitt resultater av forhandlingene, og landskonferansen forventer at akkordtariffen er klar i Landskonferansen antar at Fellesforbundet tar initiativ til nødvendig opplæring av oppmålere, baser og andre brukere av systemet. Det er viktig at den nye tømrertariffen blir brukervennlig og tilgjengelig for den vanlige tømrerbas selv i små bedrifter. Endringene som medfølger tømrertariffen kan føre til strategiske forandringer i organisasjonen vår. Oppsummering tariffoppgjøret 2006 I årets tariffoppgjør kom fellesforbundet ut med ett dårligere resultat en det som var forventet. Dette til tross for at forbundsstyret enstemmig hadde vedtatt gode krav til oppgjøret. Frontfagsmodellen er en viktig årsak til dette. Praktiseringen av frontfagsmodellen førte til at bygningsarbeidernes streik ble motarbeidet også av forbundet ledelse. I mange bygningsarbeidermiljøer var det stor vilje til å føre en kamp mot sosial dumping. Landskonferansen mener forbundet kunne ført en vellykket streik, uten å komme i konflikt med vedtatte rammer. Forbundets håndtering av konflikten skapte stor frustrasjon og resignasjon blant medlemmene. På tross av dette gjorde mange foreninger en kjempejobb med organisering av konflikten. Og vi følte at vi hadde stor støtte både i medlemsmassen og opinion. Derfor vil Landskonferansen oppfordre fagforeninger og akkordmiljøer til å være aktive i diskusjonene foran Landsmøtet Redaksjonskomiteen På bakgrunn av tariffoppgjøret 2006 vil landskonferansen oppfordre fagforeningene om å stille forslag til landsmøtet 2007, og kreve forandringer på frontfagsmodellen. Det må også kreves at forbundet utarbeider tariffplaner for de enkelte overenskomstområder i god tid før neste tariffoppgjør. Situasjonen for 14

15 BYGGFAGBLADET3/2006 n for Tømrere ANNONSE KLAR FOR TØFFE TAK 15

16 ANNONSE GODT FORBEREDT? HUMOR INFO GAP S K R A TT EN Gubben strøk kona kjærlig over ryggen. Nå er vi pensjonister begge to; Jeg har slutta som taktekker, og du har slutta i Telenor. Nå er det bare oss to; Kan jeg være så snill å få et nummer? Kona: Vi beklager, men De er kommet til et nummer som ikke lengre er i bruk! JURIDISK FØRSTEHJELP Alle medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen kan motta gratis juridisk førstehjelp ved Advokat Rune Berg Ta kontakt med foreningen på telefon eller e-post: SAMARBEID MED FONUS BEGRAVELSESBYRÅ Tømrer og Byggfagforeningen har inngått avtale med Fonus begravelsesbyrå. Besøk Fonus webside: 16

17 BYGGFAGBLADET 3/2006 Visste du at... SIGURD Fagforeningen har ett opplegg for opplæring i akkordtariffene? Dette er kurs som går over tre kvelder og avsluttes med ett helgekurs. Kursene gir en god oversikt over tariffen og fellesoverenskomsten for byggfag. Dette er i hovedsak de to verktøyene som er viktig å ha ett forhold til når en skal skrive en akkordavtale. Tariffen I tariffen finner vi priser på forskjellige arbeidsoperasjoner, generelle bestemmelser og måleregler. Fellesoverenskomsten Her finner vi i kapittel 4 regler for hva som skal stå i en akkordseddel, organisering av akkordlaget, arbeidsgiver og arbeidstakers plikter i forbindelse med akkordarbeid, utarifferte arbeider og en del andre regler som er viktige i en akkord. Lønnssystemet Hovedlønnssystemet skal være ren akkord og baseres på de til enhver tid gjeldene akkordtariffer står det i de alminnelige bestemmelsene i kapittel 2 i fellsoverenskomsten. Det står også at fagarbeidernes garanterte minstefortjeneste er kr. 132,25. Med bakgrunn i dette synes jeg at alle våre medlemmer burde skaffe seg mer kunnskap om akkordtariffen og fellesoverenskomsten, og ikke tro at når basen og tillitsmann har skolert seg i bruken av lønnsystemet vårt, så er alt såre vel. Jeg er av den oppfatningen at jo flere i ett lag som har kunnskap om akkord, jo bedre tjener laget, og jo bedre står de rustet til å opprett holde en god akkordfortjeneste dersom basen blir syk, bynner for sæ sjæl eller blir formann. MELD DEG PÅ KURS! Prute, det har aldri vært min sterke side, jeg er mer av den kjøpe dyrt og selge billig typen. Sånn som den gangen jeg kjøpte en Golf med rompe på bilauksjon og hentet en Polo med rompe. Derby het den visst og var et sorgens kapittel. Til og med rattet knakk på den. Etter en stund orka jeg ikke mekke mer og prøvde å selge bilen. Det kom en dust for å se på den, og 1800 kr som han ville gi for den var greit nok. Men penger er jo ikke alt her i verden, og siden jeg ikke likte fyren fikk han heller ikke bilen. Så enkelt og så dumt. Det var jo akkurat en som han som hadde fortjent det vraket. Nei da, smart som alltid sendte jeg bilen tilbake til bilauksjon. Tapet på kr kan jeg le av i dag, men ikke da. Om det var samme dusten som kjøpte bilen på auksjon, fikk han seg sikkert en god latter. Men den som ler sist osv Ja, jeg håper nesten at det var samme fyren for den bilen var skikkelig råtten! Men det var jo prute jeg tenkte på. Jeg så et TV-program for litt siden om hvor dårlig vi er til å prute. Det er jeg helt enig i, og da prater jeg av erfaring. Jeg skulle kjøpe slalomski på Gresvig. Fikk med 1000 kr av moder n og var kjempefornøyd da ski og bindinger kom på akkurat tusenlappen. Men det var en ting jeg hadde glemt; T-banen hjem. Så kom tid for pruting. Var det mulig med 3 (tre) kroner i avslag, så jeg fikk nok til T-banen hjem? Etter noe som virka som evigheter, og tre ydmykende forsøk med den ene sjefen større enn den andre, gikk jeg slukøret og tomhendt ut av butikken. Nei det med pruting fiksa jeg ikke da, og neppe heller i dag. Men det var vel Gresvig som tapte mest, for jeg har ikke vært der siden. 17

18 PENSJONISTENE SLÅR TIL IGJEN! Fra venstre: Johan Østberg, Irene Røisehagen,Thorleif Bjerke, Erna Haakstad, Odd Sandaker, Erling Aspmo, Ole Røisehagen og Reidar Mørkhagen. TEKST: Johan Østberg Pensjonistenes lille hjørne Igjen har pensjonister fra Tømrer og Byggfagforeningens Pensjonistforening utført en respektabel dugnadsinnsats på Stiftelsens hytter på Fagerfjell. Etter at dette var drøftet og nøye planlagt på pensjonistenes medlemsmøte etter ønske og i samråd med Stiftelsens ledelse, kunne den stille med 9 pensjonister, som på hver sin måte var villige til å gjøre en innsats. Denne gang, som tidligere, anført av pensjonistforeningens leder Reidar Mørkhagen. Målsettingen var om mulig å ferdigstille hytte nr. 3, hvor en rekke arbeider sto igjen etter utvidelsen. Dagene 10., 11. og 12. august ble øremerket for dugnaden, så tidlig torsdagsmorgen 10. august, stevnet 9 arbeidsvillige og humørfylte pensjonister, fordelt på 4 biler, mot Fagerfjell. Bilene var tungt lastet med verktøy og utstyr, parkett og proviant. Vel framme på fjellet ble oppgavene fordelt. Her var det nok å gripe tak i, så vel inne i hytte nr. 3 som utenfor. Først en kraftig opprydning før det var mulig å foreta seg noe håndverksmessig. Men ville vi klare alt dette på våre tre tilmålte dager? Og været da, ville det være på vår side? Materialene som leder Egil Mongstad hadde bestilt etter en befaring og beregning sammen med Mørkhagen og undertegnede i juli, lå godt tildekket på plass slik avtalen var, så her var det bare å gå på med krum hals. Og optimismen var stor. En av jobbene var å oppføre en selvstendig vedbod mot enden av terrassen. Dette oppdraget ble lagt på skuldrene til Ole, Odd og Thorleif som friskt gikk løs på oppgaven. De gravde seg gjennom et nettverk av røtter, fundamenterte og fikk etter hvert gulv, vegger og tak på plass og kunne med en del hjelp ferdigstille boden beiset og med nøkkelen i døra lørdag formiddag. Damene; Erna, Irene og Aase gikk straks i gang med å gjøre i stand det første måltidet, en forpleining de uklanderlig utøvde under hele oppholdet der oppe, ved siden av at de også hjalp til med både rydding og beising. I det hele tatt tok alle hånd i hanke hele tiden der de så at de kunne gjøre en innsats. Reidar, Erling og undertegnede gikk løs på gjenstående arbeider på hytte nr. 3 som utvendig besto av renskjæring av kledningen nedentil og beising av påbygget og gelenderet på terrassen. Innvendig var det revet ned flere vegger under utvidelsen som medførte at parketgulvet som vi la for 2 år siden måtte tas opp igjen og legges på nytt, samt at det hadde kommet 3 nye rom som skulle ha parkett. Så var det på med fot- og feielister. Kort sagt: Vi klarte jobben! Slik at da vi satt benket oppe i hytte nr. 5B for å innta siste måltidet før avreisen hjem på lørdag, og Reidar hadde takket for god innsats, følte vi oss nok litt stolte, om enn også noe slitne. 18

19 I HISTORIENS LYS BYGGFAGBLADET 3/2006 POLITISK AVKLARING Vi har sette hvordan bygningssnekkerne helt fra starten av sluttet seg til den sosialistiske fløy, og de beholdt medlemsskapet i DNA hele tida.tømrerne var fram til 1898 politisk og faglig splittet, og valgte i og med sammenslutningen å stå utenfor partipolitikken. Det betyr likevel ikke at tømrerne var upolitiske og at de ikke visste på hvilken side de stod. TEKST: Hallvard Tjelmeland Et vink om den politiske plassering kom allerede høsten 1898 da styret vedtok å ha et foredrag foran kommunevalget med foredragsholder fra Arbeiderpartiet, og det lyktes å få Ludvig Meyer - partiformannen - til å ta den jobben. Han høstet da også kraftig Bifald. Etter dette var det jevnlig foredrag på møtene - både på massemøter i forbindelse med konfliktsituasjoner og på medlemsmøter - med toppfolk fra Arbeiderpartiet. Et unntak var et møte i november 1909 der man hadde fått en Stud. theol. Hald til å holde et foredrag om sociale spørsmål i de moderne samfund. Det viste seg å ha et konservativt innhold, og foredragsholderen fikk bare delvis bifald og ble imøtegått av formannen med flere. Foreninga tok også standpunkt til politiske spørsmål som var oppe i tida helt fra sammenslutninga av. I 1899 vedtok medlemsmøtet en enstemmig protest mot forslaget til ny jaktlov da det giver Grundeieren Eneret ta al jakt. Året etter vedtok foreninga å støtte protestene mot tukthusloven - det som seinere ble fremmet som Lov om registrerte fagforeninger. Protestene gjaldt et forslag til tillegg til denne loven som ville gi tukthus - straff til de som ville forhindre streikebryteri. Ved en kraftig mobilisering da loven ble fremmet i 1903 lyktes det å få dette tillegget - som var foreslått av den sterkt konservative Hagerup - henlag. Den skulle siden komme inn i den beryktede tukthusloven av Derimot støttet det samme medlemsmøtet ikke protestene om den nye innvandringsloven, men gikk inn for passtvang. Dette var for øvrig nok et tegn på at båndene tilbake til laugstida og vandreplikta var brutt. Det økende innslag av passtvang ga - sammen med arbeidsløsheten i mellomkrigstida - dødsstøtet til vandreskikken blant håndverkssvennene. Foreninga tok også etter hvert stilling til andre lovforslag - som FAGFORENING I OVER 120 Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i Av Hallvard Tjelmeland. fabrikktilsynslov, lov om ulykkestrygd og spørsmålet om statsstøtte til fagbevegelsens arbeidsledighetskasser. Tømrernes stilling til enkelthendinger belyser også det politiske engasjementet. I 1905 støttet fagforeninga demonstrasjonen for folkeavstemning over spørsmålet republikk eller monarki. Likeledes vedtok man å ikke stille som æresvakt ved Kong Haakons inntog i november samme året. I det hele tatt ble det tatt mer markante standpunkt etter hvert. Høsten 1907 vedtok foreninga å delta i demonstrasjonen for Einar Lie som var straffet for militærnikting, og fra 1912 ble det gitt bidrag til Ungdomsforbundets antimilitære agitasjon. I 1911 ble det også bevilget 100 kr. til Arbeiderpartiets fond for straffede militære - etter at partimedlemmer hadde fått opp til 18 måneders fengsel for opptøier på Steinkjærsannan eksersisplass. Året etter sluttet Tømrernes fagforening seg til Arbeiderpartiets demonstrasjon mot den konservative regjeringas flåteplan. Fagforeninga stilte til og med med musikk i toget. Antimilitarismen stod for øvrig sterkt i hele arbeiderbevegelsen i denne tida - den 2. internasjonalen hadde erklært krig mot krigen i 1911, og Ungdomsforbundet vedtok å gå inn for militærstreik i Dette var innledningen på et antimililtaristisk engasjement som ahr vært et karakteristisk trekk ved tømrernes politiske engasjement til dags dato. Tømrerne viste også interesse for spørsmål som angikk kvinnenes stilling - i 1903 gikk de inn for å fortsette med 17. mai-demonstrasjonene, denne gangen for kvinnelig stemmerett, og i 1912 kjøpte foreininga inn 200 eksemplarer av August Bebels bok: Kvinne-spørsmålet og sosialismen til salg blant medlemmene. Vi har tidligere sett hvordan håndverksvennforeningene på slutten av forrige århundret også var engasjert i den kulturelle striden - og da på ytterste venstre fløy. En utløpere av dette ser vi i interessen for religionspørsmålet. På et medlemsmøte i november 1909 var det kritikk mot at Socialdemokratisk Aftenskole ikke tok opp religionsspørsmålet, og i 1913 ble det vedtatt å kjøpe inn 60 eksemplarer av pamfletten Presterne og Sandheten av Bonnevie - trulig Thomas Bonnevie som på et rasjonalistisk grunnlag i bøker og artikler hadde hudflettet kirka og kristendommens dogmer. Det slo nok godt an blant de radikale tømrere. 19

20 BLAD B BYGGFAGBLADET RETURADRESSE: Stiftelsen Byggfag Møllergt Oslo ANNONSE

Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg!

Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg! 1 Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg! Våre formål: å organisere alle som arbeider innenfor foreningens virkeområde, - uavhengig

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon

Detaljer

Tømrer og Byggfagforeningen. Det uslåelige akkordlaget Oppsummering av et pilotprosjekt

Tømrer og Byggfagforeningen. Det uslåelige akkordlaget Oppsummering av et pilotprosjekt Tømrer og Byggfagforeningen Det uslåelige akkordlaget Oppsummering av et pilotprosjekt Oslo/ Bæk - November/desember 2010 Denne rapporten tar opp: - Bakgrunnen for prosjektet - Opplegget for pilotprosjektet

Detaljer

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare.

Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007. Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. 1 Arve Bakke, leiar i Fellesforbundet Innleiing konferanse Fafo-Østforum 14. november 2007 Erfaringar med allmenngjering og om veien vidare. Eg skal på den korte tida eg har fått til disposisjon seie litt

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Forord. Veiledningen er utarbeidet i fellesskap av Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening. Formålet er å gi en hjelp til

Forord. Veiledningen er utarbeidet i fellesskap av Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening. Formålet er å gi en hjelp til Innhold Forord...2 Del I Overenskomstens bestemmelse...4 2-6.3...4 3.1 Lokalt avtalt lønnssystem uten organisasjonsmessig godkjenning...4 3.2 Definisjoner og avgrensninger...5 3.3 Fagforeningens rolle...6

Detaljer

JULEPOST Juleheftet som kom med postmannen på døra

JULEPOST Juleheftet som kom med postmannen på døra JULEPOST Juleheftet som kom med postmannen på døra av Arvid Løhre Juleheftene er en del av norsk kulturhistorie. Nå har Tom Brenne utgitt det første bokverket om våre litterære julehefter. Uten å ha sett

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole

NORSK. Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole NORSK Velstand og opprør perioden 1965 1980 (Fra Saga til CD, A-boka, s. 263-302) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESNINGSAKTIVITET Se på bildene nedenfor. Hva ser du? Skriv minst fire stikkord: ORDKUNNSKAP Nedenfor

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Møtt: Fritz (vara, trer inn som medlem), Terje, Knut Erik og Øystein. Knut meldte avbud og Aase er på ferie. Protokolltilførsler Godkjenning av styremøtereferat

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner

I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner GI D E R F ORENIN IKKE STÅ ALEINE! I et mer brutalt arbeidsliv trengs fagforeningene mer enn noensinne. Usaklige oppsigelser, usikre arbeidssituasjoner og sosial dumping er virkeligheten for stadig flere.

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Oppstarten og den første tiden

Oppstarten og den første tiden Oppstarten og den første tiden Sverre L. Sivertsen Siden Lukeenga Aerodrom fyller 20 år i år kan det være interessant å se tilbake på hva som forgikk i oppstarten og i den første tiden. Med støtte i hukommelse,

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene.

Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. AMATØRENE Av: Pål Sletaune (IVER) Med litt redigering av dette utdraget, kan man gjennomføre en utrolig morsom arbeidsscene. EXT. GATE UTENFOR/INT. GATEKJØKKEN ETTERMIDDAG En litt forhutlet skikkelse kommer

Detaljer

Ruben Jensen adm. direktør NESO

Ruben Jensen adm. direktør NESO VELKOMMEN TIL NESOS HØSTMØTE I HARSTAD 31.OKT - 01.NOV 2014 Det er med stor glede jeg ønsker deg velkommen til NESOs 28. høstmøte som denne gang blir i Harstad. Byen er med sine vel 24 000 innbyggere den

Detaljer

Årsmelding for Arendal Veterankorps 2012

Årsmelding for Arendal Veterankorps 2012 Årsmelding for Arendal Veterankorps 2012 Styret i Arendal Veterankorps 2012: Ai, ai captain! (Øystein) Kul type... (Roald) Et lite geni? (Pål) Formann: Roald Mentyjærvi Kasserer: Pål Nilsen Sekretær: Torunn

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Kiwanis. Club Oslo St Hallvard Kiwanis er en internasjonal humanitær organisasjon som arbeider aktivt for barn og unge. Årsberetning 2013-2014

Kiwanis. Club Oslo St Hallvard Kiwanis er en internasjonal humanitær organisasjon som arbeider aktivt for barn og unge. Årsberetning 2013-2014 Årsberetning 2013-2014 Side 1 av 8 Klubbstyret 2013-2014 President Sekretær Kasserer Visepresident Past president Styremedlemmer Varamenn Revisorer Per Gulbrandsen Odd Andersen Øyvinn Røsholdt Stig Johansen

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT informasjon mannskap plass forutgående arbeider AKTIVITET påfølgende arbeider ytre forhold materialer utstyr Hvorfor denne brosjyren? Feil og mangler i prosjektering

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Lederen har ordet. Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra.

Lederen har ordet. Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra. Lederen har ordet Ja så er det gått ett år igjen og fortsatt skjer det mye på Skramstadsætra. Elektronisk bom har kommet opp. Det mangler skilting derfor er ikke bomarmen satt i drift enda. Lys og video

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft

Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft Anbud utskilling og privatisering erfaringer fra bussbransjen med forslag til løsninger for å kunne opprettholde fagbevegelsens kampkraft (LO- synlig -nær og stolt) mæ Først noen retoriske spørsmål: Hvor

Detaljer

Bygningsarbeidernes Målekontor, Nordland AKKORDARBEID. Produktivitet Effektivitet. Hva er akkord?

Bygningsarbeidernes Målekontor, Nordland AKKORDARBEID. Produktivitet Effektivitet. Hva er akkord? Bygningsarbeidernes Målekontor, Nordland AKKORDARBEID Produktivitet Effektivitet Hva er akkord? Akkordtariffene er et rettferdig system. Det bygger på enhetstider som er fremforhandlet og justert gjennom

Detaljer

ÅRSMØTE I MURUVIK VEL 25.03.2010 KL. 20.00. Forslag på Jon Eidem og Ellinor Landsem. Ingen andre forslag og de ble enst. valgt.

ÅRSMØTE I MURUVIK VEL 25.03.2010 KL. 20.00. Forslag på Jon Eidem og Ellinor Landsem. Ingen andre forslag og de ble enst. valgt. ÅRSMØTE I MURUVIK VEL 25.03.2010 KL. 20.00 Møtested: Antall fremmøtte: Muruvik Grendahus 21 medlemmer Pkt. 1 Formann Geir R. Larsen åpnet møtet og ønsket velkommen. Ingen bemerkninger til innkalling. Pkt.

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Lykke til med I.andsmøtet.

Lykke til med I.andsmøtet. NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk

Detaljer