KALDT VENNSKAP. Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det «business as usual» med Russland. SIDE 42

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR 7/8 14 JULI/AUGUST Aktiviteter og øvelser innstilles, men i det daglige samarbeidet er det «business as usual» med Russland. SIDE 42 INTERPRESS NORGE RETURUKE 36 ISSN X Kr. 39,- KALDT VENNSKAP

2

3

4 Biletet Hund etter kino Sersjant Devos og hunden Fenson frå Belgia søkjer etter eksplosiv i Ullensaker kulturhus på Jessheim 11. juni. Hundeekvipasjar frå åtte nasjonar deltok som ein del av eit treningssamarbeid mellom det nordiske forsvarssamarbeidet, USA, Belgia, Frankrike og Nederland. Øvinga var avslutninga på eit 14-dagars kurs i regi av Forsvarets hundeskole. TEKST OG FOTO: ARNE FLAATEN af@fofo.no 4 5

5 innhold FOTO: VETERAN 2014 FORSIDEN: I 2012 seilte Norge og Russland sammen under øvelse Pomor. I år ble Northern Eagle avlyst. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 8 Kort fortalt 9 Redaksjonell kommentar 10 Kalender Spitfire-veteran Rolf Kolling (92) fikk en prat med Barack Obama i Normandie «85 prosent mener norske soldater gjør en god innsats i internasjonale operasjoner» HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef 6 6 Presidenten og veteranen aktuelt Tømt leir Forsvaret hadde 110 telt i Mazar-e-Sharif. Nå er et titall igjen. Snart er bidraget i Nord-Afghanistan historie. 18 FOTO: OLE KÅRE EIDE portrettet Ung byråkrat FOTO: ARNE FLAATEN Gard Sveen ble tidlig utropt til byråkrat. 50 aktuelt Neste stopp Hawaii KNM Fridtjof Nansen er med på verdens største marineøvelse. 22 FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Innbyggerundersøkelsen «Historien vil ha det til at det var fotballen som utløste krigen mellom Honduras og El Salvador» FREDRIK GRÆSVIK TV2-reporter 30Veteraner i dypet 54Utsyn: Thomas Hegghammer 56 Meninger 59 Meniges mening 60Forsvaret og jeg 62 Miniportrett: Inghild Wiik 66 Afghanistan på lerret 68Kongeblod 70Mix 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 24. JUNI 7

6 kort fortalt Vil fjerne bønn Det må være frivillig å delta på religiøse aktiviteter i avdeling, mener soldatenes tillitsvalgte. På soldatenes landskonferanse på Kjevik i juni vedtok de blant annet å fjerne bønn på linje og erstatte det med et ikkereligiøst alternativ. Slik ritualet er i dag, opplever ikke soldat - ene det som frivillig, sier landstillitsvalgt Grunde Almeland. I tillegg vedtok de tillitsvalgte at alle leirer må legge til rette for tilgjengelige, livssynsåpne seremonirom. Feltprost Alf Petter Hagesæther forteller at de over lengre tid har vært i dialog med Tillitsmannsordningen. Hvis fritaksretten ved for eksempel bønn på linje ikke blir tatt vare på, må vi gjøre noe med ritualet. Det er jeg enig i. Men det må ikke bli slik at hvis noen vil slippe en feltgudstjeneste, så skal heller ikke de som vil ha gudstjenesten få den. Det blir feil, sier brigaderen. Mann forsvinner Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) endrer navn til Tillitsvalgtsordningen i Forsvaret (TVO). Det nye navnet blir lansert på neste landskonferanse, i 2016 Fransk nordavind Øvelse Nordavind i Porsanger er avlyst. I stedet vil et dusin franske Rafaele jagerfly øve på Banak og samtidig vil det være våpenleveranser i Halkkavarre skytefelt et par uker i månedsskiftet august/september. Vi har prioritert franskmennene i denne tidsperioden. Kampflyvåpenet ser nå på alternative arenaer hvor norske F-16 kan øve i området Bardufoss Evenes Andøya, forteller presseoffiser Brynjar Stordal på Bodø flystasjon. ARKIVFOTO: TORGEIR HAUGAARD TEGNING: EIRIK NATLANDSMYR KRITISK RAPPORT: Riksrevisor Per Christian Foss og revisjonsråd Bjørg Selås hadde flere bemerkninger i sin rapport. Helsekritikk fra Foss Helsevesenet får mest kritikk etter at Riksrevisjonen har sett på veteranoppfølgingen. Oppfølgingen av veteraner er mangelfull, og det er for kort hviletid mellom utenlandsoppdragene. Det viser rapporten fra Riksrevisjonen, som undersøkte hvordan oppfølgingen og hjelpen til veteranene var fra Ifølge riksrevisor Per Kristian Foss har det blitt bedre de siste årene, men det er likevel mye som gjenstår. Særlig deler av det sivile helsevesenet får sterk kritikk. Det er en trist rapport med tanke på at veteraner er en gruppe som Stortinget har forpliktet seg til å følge opp. Det kan virke som om utfordringene enkelte veteraner står overfor ikke blir tatt på alvor i deler av helsevesenet, sier Foss. I tillegg til at noen veteraner må vente opp til to år for å få oppfølging i forbindelse med psykiske helseplager, viste Riksrevisjonens rapport at personell har for kort hjemmetid mellom kontigentene i utlandet. Afghanistan har vist seg å være en tøff operasjon for Forsvaret. Det har vært helt i yttergrensen for hva Forsvaret har tålt. Faren for psykiske senskader er større med hyp - pige skifter, sier Per Kristian Foss. Riksrevisoren mener Forsvarsdepartement må skaffe seg en bedre oversikt over personell ressursene i Forsvaret og hvordan de brukes i internasjonale operasjoner. Snakk om det. Én av dem som var til stede under fremleggelsen av rapporten, var Anders Grindaker fra veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner). Han var svært skuffet over funnene i rapporten. Dette var verre enn hva vi hadde trodd. Sivilsamfunnet må i større grad ta ansvar, og Forsvaret må kommunisere til samfunnet at krig koster, sier Grindaker. Generalsekretær i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, Thor Lysen - støen, mener det er viktig at kritikken fra Riksrevisjonen blir fulgt opp. Slike saker blir fort glemt. Regjeringens videre plan for veteranene må være sektorovergripende, sier Lysenstøen som mener det er viktig å få konkrete resultater av veteranarbeidet på bordet. Det må kunne måles og telles, er oppfordringen fra Lysenstøen. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Ungdomen og Forsvaret Det var mykje å glede seg over i to meiningsmålingar som blei presenterte i juni. Nordmenn meiner det er naudsynt å ha eit militært forsvar, og generelt har folk eit godt inntrykk av norske soldatar og det forsvaret dei tenestegjer i. Samstundes viser tala at mange unge har haldningar til Forsvaret som gir grunn til uro. I ei måling for organisasjonen Folk og Forsvar spurde Opinion 1022 personar: «Mener du Norge bør ha et militært forsvar i den nåværende situasjon?» 81 prosent svarte ja, 5 prosent nei. Resten var usikre eller dei sa dei ikkje visste. Ser ein nærare på tala, var det berre 69 prosent av gruppa år som svarte ja på spørsmålet. I «Forsvarets innbyggerundersøkelse 2014» svarte 4262 personer på spørsmålet: «Hvor nødvendig mener du det er for Norge å ha et forsvar i dagens situasjon?» Totalt svarte 66 prosent «Meget nødvendig». Tar vi med dei som svarte «Ganske nødvendig», viser altså resultatet at ni av ti meiner det er naudsynt med eit forsvar. Det er noko høgare tal enn i ei tilsvarande måling i fjor. Også i årets måling er skilnaden stor mellom aldersgruppene. 57 prosent av dei aller yngste og 72 prosent av dei aller eldste svarte at det var «meget nødvendig» å ha eit forsvar. I undersøkinga til Folk og Forsvar er det skilnad i eit anna viktig spørsmål; Over 70 prosent av dei som er 36 år eller eldre seier dei er viljuge til å delta i forsvaret 20 år siden redaksjonelt «Er det ei faktisk generasjonskløft som vert tydlegare etter som tida går?» Mer skyting, mer slåssing, mer slit og mer svette. Færre vernepliktige, færre «sosiale kasus» og tjenestetid avhengig av resultater. Dette var blant forslagene det regjeringsoppnevnte effektiviseringsutvalget kom med i sitt forslag til omlegging av førstegangstjenesten. Soldatene i Hærens samband er de smarteste soldatene. I alle fall om man skulle dømme etter tester for «alminnelig evnenivå». Sjøforsvaret kom på andreplass, mens Våpenteknisk korps havnet på den lite flatterende sisteplassen. ved eit åtak på Noreg. I den yngste gruppa, år, er det berre vel halvparten som svarer ja på det spørsmålet. Er det berre slik at det alltid er dei yngste som har minst interesse for forsvaret av landet og for etaten Forsvaret at dei same personane endrar haldning når dei blir eldre? Eller er det ei faktisk generasjonskløft som vert tydlegare etter som tida går? I så fall blir forsvarsinteressa i folket mindre med åra. Det er grunn til uro og grunn til å tenkje gjennom korleis politik - arane og Forsvaret sine folk kan skape større forståing for at eit militært forsvar er naudsynt og at det norske forsvaret i dag bidrar til å trygge landet og dei verdiane vi held høgt. Innbyggjarundersøkinga til Forsvaret, som er gjort av Ipsos MMI for Forsvarets mediesenter, syner ei interessant utvikling. Det gjeld spørsmålet om kor godt eller dårleg inntrykk folk har av det norske forsvaret. I 2011 svarte 14 prosent av dei yngste «meget godt inntrykk». I år var det 24 prosent av dei som meinte det, noko som er mykje høgare enn gjennomsnittet for alle aldersgruppene. Dette talet tyder på at det går an å treffe ungdomen med ein bodskap om at Forsvaret har endra seg i pakt med tida. Utfordringa er å styrke Forsvaret si evne til å løyse oppgåvene sine. Det vil på sikt auke truverdet hos folk også dei yngste. 50 år siden Det var store forhåpninger om at det nye samfunnslæreprogrammet kunne bli en suksess. Programmet hadde blitt prøvd ut i to hæravdelinger, begge steder med stort hell. Tilbakemeldingen fra soldatene var at de gjerne skulle hatt mer tid med den type undervisning. Førstegangstjenesten var en stor utfordring for småbrukere. Tjenestetiden på var nærmest umulig å kombinere med bondeyrket. 8 9

7 dette skjer juli/august ledelsen 85 prosent av den norske befolkningen mener norske soldater gjør en god innsats i internasjonale operasjoner. Den viktige tilbakemeldingen MØTE OG SEMINAR 15-17/8: Basiskurs for lotter på Rygge /8: Juridisk seminar i Oslo om sikkerheitsintegrering /8: Sjømaktseminaret i Ulvik. 29/8: Konferanse i Oslo før Nato-toppmøtet. 2-4/9: Seniorkurs i Oslo. 4-5/9: Nato sitt toppmøte i Wales. KULTUR 5/7: Slaget i Dynekil Fredriksvern i Stavern. 9/7: Allsong på Fredriksten /7: Kystvakta støttar Trænafestivalen /7: Kanonrock på Fredriksten i Halden. 17/7: Maritimt grunnlovsjubileum i Oslofjorden. 20/7: Salutt for HKH Kronprins Haakon. 23/7-4/8: Kystvakta støttar Tall Ship Race. 29/7-2/8: Garden på Hamina Tattoo i Finland. 1/8: Neil Young på Bergenhus. 2/8: HV-05 markerer slaget i Lier. 8-17/8: Teaterstykket Kongeblod på Akershus. 14/8: MC-treff for veteranar på Bæreia /8: Opera (Rigoletto) på Oscarsborg. 16/8: Gardemusikk og drill på Fredriksten. 20/8: Foredrag om sigrar på Kongsvinger festning 23/8: Aktivitetsdag på Akershus festning /8: NROF sitt Nordkalott-treff i Bodø /8: Grunnlovsjubileum, Bardufoss. IDRETT 15-18/7: Nijmegen-marsjen. 31/7: Mil. NM geværskyting Sandnes. 1-8/8: CIOR mangekamp i Tyskland 2/8: Kaptein Sjøbergs minnemarsj på Helgeland /8: NROF patruljeløp Hauerseter /8: VM i orientering i Austerrike. ØVINGAR 15-27/7: Arctic Kite, britisk øving. 3/8: Avslutning RIMPAC. 25/8: Start Nordavind Banak. AVLYST. ANDRE HØGDEPUNKT 9/7: Aktivitetsdag på Haakonsvern /7: Kystvakta på måkeregistrering i Troms. 19/8: Opning av sjefskurset på Høgskulen. 1/8: Luftvernbataljonen i Bodø blir historie. 1/8: NAOC skipast på FOH /8: Folk og Forsvar sin studietur til Svalbard. 15/8: Opning av Cyber tryggingssenter i Gjøvik /8 Aktivitetsuke på Forsvarets veteransenter. 19/8: Den finske forsvarssjefen vitjar Noreg. MØTER PUBLIKUM: Her er Kystvakta på ein tidlegare festival. FOTO: KYSTVAKTA Fest(ival)vakta Kystvakta er fast inventar på ei mengd festivalar i løpet av sommaren. Heile 26 arrangement kysten rundt frå Østfold til Finnmark får besøk av eit kystvaktfartøy. Det er nokså normalt, får F vite av løytnant Rune Svartsund på operasjonssentralen til Kystvakta på Sortland. Samarbeid. Det heile starta 4. mai under Moses-stafetten på Oscarsborg, og «sommar turneen» er i mål under Perifer - festivalen i Glesvær 22. august. Dei fleste festivalane er i Sør-Noreg, og det er dei fem fartøya i Indre kystvakt som deler på oppgåva. Under Tall Ship Race i Bergen blir to fartøy involverte, men det normale er å stille eitt fartøy. Vi får gjerne ei oppmoding frå politiet om å stille opp, og det gjer vi gjerne, og det kostar ikkje noko. Vi samarbeider jo om tryggleik på sjøen: for flytevestar og mot alkohol. Dessutan er slike arrangement promotering av Kystvakta med ope skip. Våre folk blir synlege, og dei har normalt ikkje noko imot å vise seg fram, seier Svartsund. Passar på. På kvar båt er det eit mannskap på 13 til 16 meinige og offiserar. NB: Bortsett frå i Aust-Finnmark er det liten fiskeriaktivitet innafor 12-mila på sommar en. Men Indre kystvakt følgjer med på krabbeteiner, garn og har generelt oppsyn i tillegg til at dei passar på fest - stemte festivalfolk. Når dette vert lese, er KV Nornen og KV Farm ferdige med sine seks festivalar. Av dei større arrangementa KV Heimdal, KV Njord og KV Tor skal vere med på, nemner vi Millionfisken i Salangen, Trænafestivalen, Rørvikdagan, Namsosmartnan, Nordsjøfestivalen på Fræna, Jazzfestivalen i Molde, Raumarock i Åndalsnes og Silda - jazz i Haugesund. Sommartid har Kystvakta nokre faste oppdrag for andre statsetatar. Det kan vere fugleteljing eller forsyningstokt i polare strøk. Og tre veker i september er det forskingstokt i Framstretet mellom Svalbard og Grønland. KV Svalbard skal vere plattform for Nansensenteret, avsluttar Svartsund. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Den 28. juli er det 100 år sidan Austerrike-Ungarn erklærte Serbia krig. Denne dagen, éin månad etter skotet i Sarajevo som drap tronfølgjaren Franz Ferdinand i Ungarn, vert rekna som starten på første verdskrigen. Tallet er hentet fra den årlige innbyggerundersøkelsen der Ipsos MMI spør over 4000 nordmenn om deres oppfatninger av ulike forhold knyttet til Forsvaret. Den norske soldaten får i siste undersøkelse svært gode tilbakemeldinger for sin innsats hjemme og ute, i tillegg for egenskaper som kompetanse og mot. For meg som forsvarssjef er dette en svært viktig og gledelig tilbakemelding. Betydningen av tilbakemeldingen ligger i Forsvarets spesielle samfunnsrolle. Det norske folk må kunne stole på at landets væp - nede styrker er i stand til å forsvare landet, og vi som tjenestegjør i Forsvaret har behov for å vite at vi har støtte i folket når oppdragene våre i ytterste konsekvens innebærer å anvende militær makt med den risiko det medfører. I tillegg må befolkningen kunne ha tiltro til at vi i Forsvaret ivaretar vårt personell på en god måte og at forsvarsbudsjettet blir brukt slik at vi får mest mulig forsvarsevne for hver krone. Innenfor de fleste områder gir årets innbyggerundersøkelse Forsvaret en meget god tilbakemelding. 66 prosent av befolkningen har et godt eller meget godt hovedinntrykk av Forsvaret, og kun syv pro - sent har et dårlig inntrykk. Dette inntrykket har bedret seg hvert år, siden vi startet denne type undersøkelse i Tallene viser også at det er de unge og de som nylig har hatt kontakt med Forsvaret som har det beste inntrykket. Hele 74 prosent blant de som er under 24 år har et godt eller meget godt inntrykk av Forsvaret. Dette lover godt for fremtiden og er også positivt i et rekrutteringsperspektiv. I forhold til Forsvarets evne til å løse sine oppgaver mener godt over halvparten av de spurte at dette gjøres på en god eller meget god måte. Størst tiltro har folket til Forsvarets evne til å bidra til å redde liv ved ulykker og katastrofer der 81 prosent av befolkningen mener denne oppgaven løses på en god måte. En meget viktig tilbakemelding er at forsvarsviljen i landet er svært høy og at det er bred støtte for vårt Nato-medlemskap. Hele 92 pro - sent mener det er nødvendig med et militært forsvar i dagens situa - sjon, og så mye som 82 prosent av befolkningen mener at Natomedlemskapet styrker vårt militære forsvar. Blant de mer kritiske tilbakemeldingene ser vi at kun én av fem har et godt inntrykk av riktig prioritering og bruk av forsvarskronene. Dette er likevel et inntrykk som har bedret seg årlig siden 2011, og det ser ut til at vi er i ferd med å snu en negativ trend på dette «Ta med dere denne gode og velfortjente tilbakemeldingen» området. Undersøkelsen viser også at vi fremdeles har et forbedringspotensial knyttet til å ivareta våre veteraner. Samtidig ser vi at Forsvaret i større grad oppfattes som en kompetent, ansvarlig og tidsriktig organisasjon som også i økende grad er en attraktiv arbeidsplass. Tilbake til den norske soldaten, og alle dere ansatte i Forsvaret: Det er deres innsats over mange år som gir grunnlaget for den høye tilliten vi nå har i befolkningen. Det er deres profesjonelle holdning og evne til å løse krevende oppdrag som blir lagt merke til, og som gir folket tro på Forsvaret. Jeg ber dere ta med dere denne gode og velfortjente tilbakemeldingen, og ønsker dere en riktig god sommer og takk for innsatsen så langt i år. En særlig hilsen sender jeg til dere som gjør tjeneste ute og hjemme gjennom sommeren. HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef 10

8 Bankbesøket akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang TV2-journalist Fredrik Græsvik. Det begynner å peke seg ut noen helt klare kandidater til å vinne fotball-vm i Brasil. DEN SOM SPØR...: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fikk overlevert konklusjonene i innbyggerundersøkelsen av Kristin Rogge Pran i Ipsos MMI. Omdømme i utvikling Forsvarets omdømme påvirkes ennå av milliard-sprekken for ti år siden. Men det er bedring på gang. Det mener Kristin Rogge Pran, avdelingsleder ved analyseinstituttet Ipsos MMI. De har igjen undersøkt befolkningens holdninger til Forsvaret. Resultatet er analysen Forsvarets Innbyggerundersøkelse. Utvikling. For ti år siden viste MMIs profilundersøkelse at hele 82 prosent av de spurte hadde dårlige oppfatninger av økonomi - styringen i etaten. Dette kom rett etter en milliardsprekk i regnskapene til flere avdelinger i Forsvaret. Omdømmet fikk seg en kraftig knekk da. Dette rammer Forsvaret ennå, men nå ser vi en signifikant økning i folks tiltro til Forsvaret på dette området, sier Pran og viser til at én av fem innbyggere i 2014-undersøkelsen har tiltro til Forsvarets bruk av penger. Det tilsvarer 20 prosent. I 2013 var dette 15 prosent. Undersøkelsen fra 2004/2005 kan ikke direkte sammenlignes med innbyggerundersøkelsene de siste fire årene, fordi analytikerne har stilt andre spørsmål. I tillegg har andelen som har et meget dårlig inntrykk sunket fra 39 prosent i 2013 til 35 prosent i Utviklingen har vært veldig positiv for Forsvaret, sier Pran. Hun legger til at nesten alle offentlige etater scorer dårlig på «effektivitet og økonomisk styring» i denne typen undersøkelser. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen synes tilbakemeldingene rundt økonomistyring er kjedelige, men likevel ser også han at det går rett vei. Det er synd at dette inntrykket av Forsvaret henger igjen, siden vi i dag har god styring på både investeringer og økonomi. Vi vil fortsette å jobbe for å rette opp dette inntrykket, sier admiralen. Tilbakemelding. Det er i hovedsak også mange lyspunkter: Tiltroen til Forsvaret er generelt økende, etaten har tillit i befolkningen. To av tre nordmenn har et godt generelt inntrykk av Forsvaret. To av tre nordmenn mener Forsvaret er en attraktiv arbeidsplass. Mer enn to av tre nordmenn mener innkjøp av kampfly styrker totalforsvaret. 60 prosent er imot å avskaffe verneplikten. 85 prosent mener de norske soldatene gjør en god innsats internasjonalt. Totalt sett er tallene gledelige. Det er befolkningens tilbakemelding på hvordan vi gjør jobben vår. Likevel har vi ennå områder vi må jobbe med. Det gjelder innenfor både økonomi og ivaretakelse av veteranene. Det siste er vi nødt til å bruke enda mer tid og ressurser på, sier forsvarssjefen. PS: Totalt er 4262 personer besvart den webbaserte undersøkelsen i perioden april-mai i år. Les mer om undersøkelsen på PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN AVTROPPENDE: Hanne Hanson og Erika Antal i Natos investeringskomité besøkte Sørreisa. FOTO: TORBJØRN LØVLAND De siste årene har Nato investert mer i IKT og operasjoner. Investeringskomiteen forvalter årlig rundt 700 millioner euro, penger som som brukes på fellesprosjekter i Nato. Det er 15 år siden komiteen sist var i Norge, og denne gang sto Sørreisa/Senja, Ørland og Jåtta på reiseruta. På Sørreisa fikk komiteen se fremtidens luftkommando- og kontrollsystem som skal tas i bruk i Flere land skal innfase systemet (ACCS) frem mot 2020 og noe av investeringene betales av Nato. Avtroppende norsk representant i investeringskomiteen, Hanne Hanson, sier det er litt ulike oppfatninger av hva som bør være nasjonale investeringer og alliansens ansvar, men komiteen følger et regelverk. De siste årene har mer penger gått til IKT og operasjoner. Norge har etter den kalde krigen opplevd en nedgang i de fellesfinansierte prosjektene, men har fortsatt fått mer investeringer enn vi har betalt for. Vi betaler inn 1,5 prosent av Nato sine totale investeringer, sier hun. De siste tre årene har den ungarske obersten Erika Antal ledet komiteen. Hun sier at det ikke er de nye medlemmene i Øst- Europa som har stukket av med bevilgningene: Regelverket ble endret for ti år siden, slik at blant annet radarutbygginger ble et nasjonalt ansvar. Landene i øst fikk dermed ikke som dere i Norge nyte godt av fellesmidlene til disse formålene det ville rett og slett blitt for dyrt for Nato. I 2009 hadde Nato en økonomisk krise og måtte utsette flere investeringer, men nå håper jeg særlig etter Ukraina-krisa at bevilgningene tar seg opp igjen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Demonstrerte for soldatene. Folk i Vardø demonstrerte nylig for å beholde de fire soldatene på Vardøhus festning. Det er ikke første gang vi slåss mot nedbygging av festningen, sier Turid W. Ramleth, som leder venneforeningen på Vardøhus. De siste årene har soldatenes tillitsvalgte ønsket at alle soldater skal få en tjeneste som holder et militært minstemål, og det er dette som gjør framtida på Vardøhus noe usikker. En avgjørelse vil ikke komme før utpå høsten. Daglig vedlikehold er ikke grønn nok tjeneste for å kvalifiserefor senere innsast i HV, forteller stabssjef Knut H. Thorvaldsen i FAKT. Major Elisabeth Eikeland har etter tre år som kommandant fått seg ny stilling på Porsangmoen. Hun vil ikke kommentere situasjonen. Fotball blodig alvor Du er sikkert klar over hvor viktig en fotballkamp kan være. At det nærmest er som en kamp på liv og død. Ja, av og til er det faktisk det. Spesielt temperamentsfullt kan det bli hvis man blander fotball med sterk machokultur og latinamerikansk lynne. Solen var i ferd med å duppe ned i Stillehavet et sted bortenfor El Salvador da den første bomben falt fra et fly mot et mer eller mindre tilfeldig mål i Honduras hovedstad Tegucigalpa. Klokken var nettopp passert 18, lokal tid, 14. juli Bomben utløste den første av en rekke dødelige eksplosjoner i det som skulle bli en av historiens korteste kriger. Det sto mellom El Salvador og Honduras. I løpet av timer hadde begge de to latinamerikanske landene mobilisert sine militære styrker. Krigen varte bare i ca 100 timer, men kostet rundt 3000 mennesker livet. Den ble kalt Fotballkrigen. Et par uker i forveien sparket El Salvador seg inn til en plass i VM-sluttspillet, som skulle gå i Mexico året etter du vet det året da Pelé scoret ett av Brasils fire mål mot Italias ene i finalen. El Salvadors landslag sikret seg plass ved å sparke ut Honduras under en kvalifiseringskamp i Mexico City. Slik steg den salvadorianske selvtilliten så kraftig at landet dagen etter kuttet alle diplomatiske bånd til storebror i øst, og etter to uker med kraftig krangling gikk til militært angrep. 100 timer senere ble det erklært våpenhvile, og det blodige sluttresultatet var klart: rundt 900 drepte i El Salvador over i Honduras, inkludert mange sivile. Fotballkrigen i 1969 hindret ikke de to sentralamerikanske nasjonene å møte hverandre igjen en rekke ganger. Faktisk har de spilt 58 landskamper mot hverandre, og Honduras har fått sin hevn. De har vunnet de fleste. Årets VM-sluttspill kunne El Salvador bare drømme om. Honduras kom seg til Brasil. Egentlig var det ikke fotball det handlet om. Det var krangling som en følge av at Honduras eksproprierte eiendommer som tilhørte utlendinger fra El Salvador, som førte til at forholdet mellom de to landene var eksplosivt allerede da første kvalifiseringskamp ble spilt. Men historien vil ha det til at det var fotballen som utløste krigen. At de tre kvalifiseringskampene bidro til å øke spenningen dramatisk mellom to rivaliserende nasjoner, er sikkert. Tenk på det når det drar seg til mot finalen på Maracana stadion i Rio og det ene landet etter det andre sparkes ut. Noen blir fylt med overmot. Andre med hevnlyst. La oss håpe at ingen mobiliserer sine militære styrker for å gjøre opp utenfor banen en gang til. God sommer! 12 13

9 Splintskader i magen etter at jeg entret et rom og skjøt to terrorister. Ekte veneflon, men resten #Øvelse 700 års militær historie kan gå mot slutten i Vardø. Kommandanten trekker seg i protest mot kutt. I Afghanistan tok vi ei kule, skrev navnet våres på den og la den i lomma. Virka smartere å ha den sjøl Følge oss @PADDELUNDE 2 tall hæroffiserer stiller i september på øvelse Rapid Trident i Ukraina. Sjøforsvaret er også forberedt på å stille tre offiserer på øvelse Sea Breeze i august, hvis Norge blir invitert. Også tidligere år har Norge pleid å være representert på disse øvelsene med stabsoffiserer. Deltakelse på disse øvelsene i Ukraina, er et av flere tiltak i Forsvarets sikkerhetssektorreform. Øvelsene er altså ikke et resultat av krisen i Ukraina, sier oberstløytnant Sven H. Halvorsen i Forsvarsstaben. 39 delegater stemte mot et prøveprosjekt med alkoholservering til soldater i leir, 38 stemte for. Dermed sa de tillitsvalgte nei til øl med knappest mulig flertall under Tillitsmannsordningens landskonferanse på Kjeller i juni. Soldatmassen er i utgangspunktet positiv, men det var uenighet om hvordan det skulle gjennomføres, sier landstillitsvalgt Ole Kirkerød. Soldater fra mindre steder ville ha alkoholservering i leir, flere soldater fra sentrale områder ønsket heller å oppbevare alkohol i leir stridsrasjoner blir nå donert til Ukraina. Landet har bedt om materiell- og logistikkstøtte fra flere land, herunder feltmat. Det norske Forsvaret har et parti tropiske feltrasjoner de ikke får brukt, som kan sendes. Vi har forsøkt å selge disse feltrasjonene og også gi dem bort. Vi landet på Ukraina som den mottakeren som passet best, i lys av den krevende situasjonen landet befinner seg i, sier seniorrådgiver Helle Falkman i Forsvarsdepartementet. klipp Uklare kyr Støytestingen av kyr på Ørland ga ingen klare svar på om jagerfly stresser husdyr på beite. Adresseavisen, under overskriften «Kyrne skvatt og roet seg». Hva vi mangler Vi mangler dybde, robusthet og utholdenhet i strukturene i tilfelle en sikkerhetspolitisk krise eller krig, enten noe skjer hos oss eller vi skal bistå allierte. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til Morgenbladet. Dersom Jens spør Snart får vi 52 av verdens dyreste og mest avanserte jagerfly - F35. Greier vi å la de stå på bakken når Nato spør oss om å delta på bombetokter i andre verdensdeler - og det er Jens Stoltenberg som spør. Dag og Tid på lederplass. En investering Dette er en investering i vår egen sikkerhet. Lars Saunes, generalinspektør for Sjøforsvaret, til Morgenbladet, i forbindelse med at fregatten Fridtjof Nansen skal delta i verdens største marineøvelse Pakistan Hvordan skal president Obama og våre egne hjemlige politikere forklare at vi har donert milliarder av skattekroner til Pakistan og dets militære, når det har medvirket til å drepe våre soldater i Afghanistan? Jeppe Matzen i Weekendavisen i anmeldelse av boka «The Wrong Enemy. America in Afghanistan, ». Arktis Glem alt om en fordragelig deling af Arktis. Russland både har de militære midler, utbygger dem og er indstillet på at anvende dem til at opnå sine politiske og militærstrategiske mål i området. Claus Mathiesen, lektor på det danske Forsvarsakademiet og tidligere forsvarsattasjé i Ukraina, i Berlingske. Finland I Russland advarer Finland fra å bli med i Nato. Vil dere være med på å starte tredje verdenskrig? Sergej Markov, Vladimir Putins sendebud, henvendt til Finlands president Sauli Niinistö, gjennom Hufvudstadsbladet. Finland II Både Finland och Sverige står nærmere Nato nå enn tidligere. Det har Russland bidratt til med sin handlemåte. Finlands forsvarsminister Carl Haglund til Hufvudstadsbladet. 2. verdenskrig For hver dag som går blir det stadig færre som kan fortelle om sine opplevelser under 2. verdenskrig. Så snart de muntlige førstehåndskildene er borte, må de kommende generasjonene lære om krigen utelukkende via bøker, familiehistorier og dokumentarfilmer. Nye Troms på lederplass i forbindelse med 70-årsmakreringen av D-dagen. Fortsatt Norge trenger fortsatt å holde et skikkelig forsvar. Monrad Mosberg (96) veteran fra D-dagen, intervjuet av NTB i Caen. Hverdager Ei treningsøkt ved siden av generalsekretær Anders Fogh Rasmussen ble en del av hverdagen. Namdalsavisa om Kim Daniel Pohjola Trones (22) førstegangstjeneste ved Nato-hovedkvarteret i Brüssel. Hjem Velkommen hjem, Faizullah Muradi! Seieren er vår. Avisa Lindenes om den afghanske tolken som fikk vende tilbake til byen etter å ha blitt utvist til Italia. Hadde tatt jobben Det hadde blitt en fire år lang vakt. Men å bruke de samme årene i Den Norske Turistforening skårer langt høyere på min lykke- og moroskala. Tidligere forsvarsminister Kristin Krohn- Devold (H) som for ni år siden var innstilt til jobben som Natos generalsekretær, til Aftenposten. Hele døgnet Vi vurderes i alt vi gjør, hele døgnet. Da blir læringskurven bratt! Sindre Vangen, Lønne, perkusjonist, i Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps, til Hamar Arbeiderblad. Blodsuger angrep 150 soldater fikk utsatt hjemreise fra Heime - vernets øvelse i Østfold etter at parasitten veggedyr ble oppdaget. Halden Arbeiderblad. kjapt om Lov om undersøkelser Navn: Geir Anders Fagerheim (45) Stilling: Avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet Hvorfor kommer det nå en lov om undersøkelse av ulykker og hendelser i Forsvaret? Det er fordi en ved å undersøke år saken til ulykker kan identifisere tiltak som kan bidra til å hindre tilsvarende ulykker i framtida. Dagens forskrift er moden for oppdatering og en ny lov er en del av en større «pakke» som innebærer en modernisering og profesjonalisering av måten vi undersøker ulykker. Hva blir den store endringen? Jeg vil framheve to ting. For det første innføres det en forklaringsplikt for kommisjonen. Samtidig innføres det et vern for den som forklarer seg som hindrer at opplysninger som gi til kommisjonen kan brukes i en straffesak. Det vil derfor bli et klart skille mellom kommisjonsarbeid og politietterforskning i framtida. En egen enhet direkte underlagt forsvarssjefen skal ha ansvaret for Forsvarets havarikommisjon. Er det ventet mye diskusjon? Etter at høringsrunden er ferdig til høsten, vil innspillene bli gjennomgått. Så er planen å skrive en lovproposisjon til Stortinget, som forhåpentligvis vedtar loven neste år. Vi er selvsagt spente på hvordan forslaget blir mottatt og oppfordrer særlig arbeidstakerorganisasjonene og andre interessegrupper i Forsvaret til å komme med innspill i høringsrunden. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 14 15

10 fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Fotografen: Alberto Korda (Alberto Diaz Gutierrez) ALBERTO KORDA: «Guerillero Heroico», Havanna 5 mars Alberto Korda kom fra en arbeiderfamilie i Havanna på Cuba. Han ble tidlig fascinert av fotogra fering og påtok seg arbeid som bryllups- og selskapsfotograf. 25 år gammel etablerte han et studio for reklame- og motefotografering i Havanna. Han har selv ytret at fotografering og vakre damer, helst i kombinasjon, var hans store interesser. Tidlig i karrieren ble han kjent for sine sort hvitt bilder tatt i tilstedeværende lys. Han skydde all bruk av blits og benyttet seg av dagslys også i studio. Hans utradisjonelle stil gjorde at han ble Cubas mest anerkjente motefotograf. Revolusjonen på Cuba gjorde at karrieren hans tok en helt annen retning. Glødende opptatt av samfunnsspørsmål og revolusjonens ledere, ble han den viktigste reportasjefoto - grafen i landet, en personlig venn av Fidel Castro og hans faste fotograf i mer enn 10 år. Bildet: Ernesto «Che» Guevara ( ) er kanskje verdens mest berømte fotografi. Det er tatt ved en minneseremoni for omkomne etter en skipseksplosjon i Havanna. Bildet er blitt selve symbolet på revolusjon og opprør mot urettferdighet. Che Guevara ble født i Argentina, og som ung legestudent besøkte han mange land i Sør-Amerika. Slått av fattigdom og kapitalismens utnyttelse av mennesker og ressurser ble han politisk radikal, og etter hvert en legendarisk geriljakriger. I Mexico traff han brødrene Raul og Fidel Castro, som planla et kupp mot den USAstøttede diktatoren Batista på Cuba. Sammen overtok de kontrollen på Cuba etter to års intens geriljakrig. Guevara fikk en fremtredende posisjon i regjering, men reiste senere til Kongo for å støtte opp om Laurent Kabilas revolusjon der. Det ble ingen suksess, og han reiste deretter til Bolivia for å kjempe med lokale kommunister mot regjeringen. Her ble Che og hans cubanske medhjelpere forrådt og til slutt nedkjempet av CIA-støttede regjeringssoldater. Che Guevaras ettermæle er preget av hans handlinger etter den cubanske revolusjon. Sammen med Fidels bror Raul fikk han oppgaven med å straffe Batistas politi og militære, med hundrevis av henrettelser som resultat. Hans ekte overbevisning om et mer rettferdig samfunn der fattigdom var avskaffet, står uansett fast. Fotografen Alberto Korda fikk aldri nyte godt av dette bildets ikonstatus og senere bruk. Fidel Castro anerkjente ikke Bern-konvensjonen som ga opphavsrettsbeskyttelse for åndsverk. Korda ønsket heller ikke å ta honorar for bildet. Derimot skjedde det at alkoholprodusenten Smirnoff brukte bildet til reklame for sine produkter. Da trakk Korda Smirnoff for retten ettersom han mente det var totalt uforenlig med alt det Che Guevara stod for av idealer. Resultatet ble at Korda ble tilkjent dollar i erstatning. Dette donerte han så til helsearbeid på Cuba. Kilder: Wikipedia, Latin American History, biography.com, Havana- cultura.com ARNE FLAATEN af@fofo.no 16 17

11 aktuelt Forsvaret i Nord-Afghanistan Norske styrker dro først til Meymaneh i Faryab i Camp Nidaros var den første leiren som ble etablert i Mazar-e-Sharif. Siden har andre nasjoner bygget rundt den norske. Leiren sto klar i februar Norge leier området av Tyskland. Når nordmennene drar, overtar tyskerne ansvaret. Det er overtakelse 13. juli. Egentlig skulle leiren være tømt i september. Så fremskjøv Forsvaret det til juli for å komme i mål før ny kontingent tar over. Den vil holde til i Kabul og tar over 15. juli. Norge er blant de første landene som trekker seg ut. Sverige skal ut i september, Finland i løpet av Store nasjoner som Tyskland og USA er også på vei ut, men har ikke satt dato enda. Selv om den norske leiren snart er historie, vil det være enkelte norske stabsoffiserer i Camp Marmal frem til utgangen av september. 18 SLUTT For ni år siden beitet noen sauer her. Så bygde Norge Camp Nidaros. Nå jevnes leiren med jorden. 19

12 aktuelt Afghanistan SOM FØR: For noen år siden krydde denne plassen av telt. Nå er det bare et titall igjen. 16. juli skal området være jevnet med jorden. FLY-FRAKT: 145 tonn ble med verdens største fly hjem til Norge. Å laste flyet tok ti timer. Les mer om Antonov-flyet på side 92. RIVER TELT: Henrik Lintveit (i midten) og Rolf Ryan (t.h.) lemper teltstenger i truck-skuffen. Deler av utstyret skal til Latvia, teltdukene skal destrueres. 13 soldater fra Maskin- og konstruksjonstroppen til Hæren har reist til Mazar-e-Sharif for å rive den norske leiren. FLYTTESJEFEN: Vi gjør dette raskere, billigere og med færre folk enn planlagt, sier oberst Jørund Nygård. Flyttingen Norge har gitt bort og solgt en rekke containere. Den afghanske hæren får går til regionkommandoen i Nord- Afghanistan, 1 skal til Nederland, 3 til Finland, 3 til Latvia, 11 ødelegges og 8 selges til den lokale pizzeriaen. FNs matvareprogram overtar 174 containere. Tyskland har kjøpt sandvolleyballbaner og ballbinge, Finland har kjøpt telt og en del treningsutstyr. Latvia får telt, mens Sverige har kjøpt en hall. Den afghanske ingeniør - skolen har fått verktøy, og politirådgivingsenheten har gitt medisinsk utstyr til det lokale politiet. Pr. 19. juni var nærmere 560 tonn sendt hjem. Ytterligere 740 tonn skal sendes hjem før 16. juli. «På kort sikt, blir dette en parkeringsplass. Eller en containerhavn for de andre nasjonene som skal ut herfra» JØRUND NYGÅRD, sjef for TTF «Vi har bandasjer som lokale sykehus vil ha stor glede av, men som vi ikke kan gi fra oss» MARKUS AUSTVIK, lege Da vi kom hit første gang, var det ingenting her, sier Vegard Bonhagen (bildet). Jeg husker at jeg så noen sauer som beitet. Og det hadde vært drevet jordbruk tidligere. I 2005 var Bonhagen med på å bygge den norske leiren i Mazar-e-Sharif. Nå er han sjef for troppen som skal rive den. Å bygge leiren tok fem og en halv måned. Vi gjorde alt selv, vi boret etter vann og støpte. Alt materiell måtte fraktes med kolonner fra Kabul. Han forteller om soldaten som ble bitt av en jordrotte. De måtte kartlegge alle jordrottehull i leirområdet og sjekke dem to meter ned i bakken. I tillegg ble det lagt en halvmeter masse over hele området. Vi brukte kubikk masse! Hjem. At Forsvaret skal ut av Nord-Afghanistan, har vært kjent lenge. Men nå skjer det. 6. juli flyttes den norske staben formelt til Kabul. 16. juli sendes det siste materiellet hjem. Midt på den 600 ganger 200 meter svære firkanten står noen containere. De skal ødelegges, forklarer oberstløytnant Jørund Nygård. Han er sjef for det som heter TTF (Theatre Termination Force). Planen er at vi ikke etterlater oss noe. Norge skal ikke ha noen forpliktelser her, sier Nygård. Det eneste vi ikke rører er det som ligger under bakken. Det er en del rørsystemer der, men det har ingen hensikt å dra dem opp, sier han. Litt lenger bort er en klynge containere som er gitt til FNs matvareprogram. Velferdsområdet er for lengst revet. Der det en gang var kantine, er bare noen steinheller igjen. Og av 110 telt, står bare et titalls. På kort sikt, blir dette en parkeringsplass. Eller en containerhavn for de andre nasjonene som skal ut herfra. Det kommer de til å trenge, sier han. Hva vil skje med området på lengre sikt? Noen tror den afghanske hæren skal overta. Et alternativ er FNs matvareprogram. Det har også vært snakk om å bygge et afghansk industriområde. Røyklagt. To telt skal vekk, og Remi André Brækken må frem med brekkjernet. Telt er lett, sier grenaderen. Og vi begynner å få god trening. Rekorden er 37 minutter, da var vi fire personer. Nå bruker vi lenger tid, men latvierne skal få noe av utstyret. Da må vi være mer forsiktige, sier han. Inni teltet skjærer Rolf Ryan løs den nederste takduken. Ut fosser ni år gammel sand. Vi pleier å bruke maske, sier Ryan. Men det er så varmt her. Derfor lar vi noen ganger være. Egentlig er han sivil forskalingssnekker, men har beredskapskontrakt med Maskin- og konstruksjonstroppen. Der jobber også Brækken. Å rive er del av jobben vår, sier han. Men det er morsommere å bygge! Kan ikke. Sykepleier Hans Kristian Andersen og lege Markus Austvik bærer en pasientseng. Den skal kastes. De har tømt legekontoret i Camp Nidaros, i morgen kommer Maskin- og konstruksjonstroppen for å rive. Hjerte start - ere, oksygenutstyr og annen elektronikk er lagt i containere som skal til Norge. Men sjansen er stor for at utstyret må kastes så snart det kom mer hjem, ifølge Ole Ingmar Eggen, sanitetsekspert i Forsvarets logistikk - organisasjon. Vi vet ikke hvordan utstyret har vært behandlet. Noen ganger er det også vanskelig å vite hvor gammelt det er. Har dere vurdert å gi bort utstyr? Ja. Men vi kan ikke gi bort forbruksvarer som blant annet medisiner. Varene har kort utløpsfrist, da vil det gå utover de som får dem. Vi kan heller ikke gi bort utstyr vi ikke har reservedeler til, sier Eggen. Markus Austvik skjønner hvorfor, men liker det ikke. Vi har bandasjer som lokale sykehus vil ha stor glede av, men som vi ikke kan gi fra oss. Verdens største. På flystripa i Mazar-e-Sharif står et fly som er tre ganger så stort som de tyske Hercules-flyene det deler parkeringsplass med. Forsvaret har leid inn verdens største fly for å sende sensitivt, militært utstyr hjem. Størrelsen er en ting, forklarer transportsjef Robert Odden. Det som imponerer ham mest er løftekraften. Antonov-flyet fra Ukraina fylles med 13 containere og tre, tunge kjøretøy. Så flyr det mot Gardermoen. Til sammen veier lasten nærmere 145 tonn og har en verdi på over 32 millioner kroner. Nå har Jørund Nygård og Forsvaret igjen 70 containere og tre kjøretøy. 740 tonn skal sendes hjem før 16. juli. Fordelen med å være blant de første som drar herfra, er at det ikke er så stort trykk på flystripa. Da er det lettere å få materiell hjem, sier Nygård. Ulempen er at vi må gjøre mye selv. Snart slutt. Restene etter teltene som ble revet er kjørt bort. Nå ødelegger en gravemaskin fundamentene de sto på. I en container som skal ødelegges har noen skrevet: «Rydd gjerne opp etter deg». Det er nordmennene i ferd med å gjøre. På en port like ved står det derimot «Velkommen tilbake!» Men snart er det slutt. Se flere bilder i brettutgaven til F eller på fofo.no. I Afghanistan Tekst og foto: OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 20 21

13 aktuelt Støy i Stillehavet I disse dager deltar Norge i verdens største marineøvelse. Vi ble med på oppvarmingen til Rim of the Pacific

14 MANGE HATTER: Det følger med en hjelm til de forskjellige oppgavene dekksmann Svein- Tore Hovlid har om bord. Han er røykdykker, skytter, stempler (tetter hull i skroget), flydekksmannskap og lettbåtfører. FORCE PROTECTION: Hovlid lader MG-3-en under en skyteøvelse. Et par minutter senere har han brent av 200 skudd mot et fiktivt mål i sjøen. Altmuligmann. Klokken nærmer seg 10 på formiddagen, og Svein-Tore Hovlid kan legge seg. Etter en nattevakt på bro måtte han rett til helikopterdekk og hjelpe til da et chilensk helikopter kom med to gjester. Om fire timer er det skyteøvelse, og da må Hovlid igjen stå på beina, klar med mitraljøsen. Jeg jobber i utgangspunktet som matroslærling, men har fått flere og flere arbeidsoppgaver på de to årene jeg har vært om bord. Nå er jeg blant annet navigasjonsassistent på bro, lettbåtfører, røykdykker, skytter, og er med i flydekksmannskapet, smiler 21-åringen. Det betyr en travel hverdag på sjøen. Jeg har stort sett jobbet siden vi seilte fra Haakonsvern 12. mai. Men jeg trives godt om bord, sier han, og innrømmer at skytingen er det morsomste. Nansens besetning på rundt 120 personer er relativt liten, sammenliknet med andre lands mariner. Det betyr at de fleste har flere roller. Fordelen med få besetningsmedlemmer er at vi får et fleksibelt og oversiktlig system. Ulempen er belastningen det gir den enkelte, særlig i skarpe operasjoner, sier skipssjef Per Rostad. Øvelse RIMPAC (Rim of the Pacific) avsluttes 1. august. Da flyr Hovlid hjem til Norge og kjæresten. De har ikke sett hverandre mye det siste året. Hovlid har stort sett vært på tokt, blant annet til Syria. Men jeg får ikke møtt henne nå heller, fordi hun begynner på rekrutten i Sjøforsvaret to dager før jeg kommer hjem, ler han. PÅ BRO: En av Hovlids oppgaver som navigasjonsassistent er å følge med på tekstvarslene som kommer inn. De består for det meste av værmeldinger. RIMPAC (Rim of the Pacific) Verdens største marineøvelse, ledes av USA. Arrangeres hvert andre år, første gang i I år, fra 26. juni til 1. august, i området rundt Hawaii. Deltakere fra 23 nasjoner. 49 skip, seks undervannsbåter, over 200 fly og helikoptre, og over personer deltar. Det er første gang Norge deltar. KNM Fridtjof Nansen startet ferden over Atlanterhavet 12. mai. Den norske fregatten går under øvelsen under kallesignalet «FOX». Mannskapet bekrefter at dette ikke er tilfeldig, etter fjorårets landeplage fra Ylvis

15 KLART FOR LANDING: Svein-Tore Hovlid er en del av flydekksmannskapet om bord. Oppgaven er å klargjøre landingsplassen, og feste helikopteret til dekk når det har landet. Hydraulikken til et av gjerdene trenger et lite dytt for å komme i gang

16 BUNKRING: I en fart på 12,7 knop får fregatten påfyll av liter diesel fra tankskipet USNS Rainier. Som takk for hjelpen firer nordmennene over en røkelaks i retur, uten at det hjalp på millionregningen. KULEREGN: Det kanadiske skipet har satt ut en fjernstyrt båt. Etter at alle åtte skipene i styrken har bommet med skipskanonene, senkes båten med hjelp av flere tusen skudd fra diverse håndvåpen. MORGENØKT: Det er god plass til trening både i hangaren og på helikopterdekk, særlig klokken seks om morgenen. Her trener Anine Selje og Bo-André Høyer-Pedersen kampsport. Skipssjefen. Tilgangen til slike treningsressurser finnes ingen andre steder i verden. I tillegg til krigsskipene er det et stort antall jagerfly og ubåter som gir oss veldig god motstand og trening. Vi får trent militære kjerneferdigheter og samarbeid med andre nasjoner, sier skipssjef Per Rostad (bildet) om bord på KNM Fridtjof Nansen. Fregatten nærmer seg halvveis på den 4213 km lange etappen mellom San Diego og Honolulu. Øvelse RIMPAC (Rim of the Pacific) starter fra Pearl Harbour. Men denne etappen er en øvelse i seg selv, en såkalt «Group Sail», med syv andre fartøy fra USA, Canada og Chile. Nå har vi nettopp trent på formasjonskjøring med de andre skipene. Det er en komplisert operasjon med høy fart og små marginer. Selv om vi aldri har seilt med noen av disse skipene før, fungerte det veldig bra, sier Rostad. På etappen får mannskapet også trent på skyting, bunkring i fart, og håndtering av helikopter. Fregatten har ennå ikke eget helikopter. Det er et problem for oss. Helikopteret har en nøkkelfunksjon i fregattens våpensystem. Nå kan jeg for eksempel verken se eller angripe mål som ligger bak horisonten for oss, siden vi ikke kommer oss opp i lufta. Det er ekstremt frustrerende å se at det står flymaskiner klare på Bardufoss, som vi ikke får tilgang til. Det er sikkert mange formelle hindringer, men for oss virker det bare uforståelig at det kan ta så mange år, sier skipssjefen. På KNM Fridtjof Nansen i Stillehavet: Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no HAWAII: Neste stopp for marinestyrken blir i Honolulu

17 aktuelt VÅT UTFORDRING: Jan Nicolaisen besto den praktiske delen av dykkingen da SIOPS inviterte veteraner til Oscarsborg. VETERANDYKKET 30 Dykkerlappen er middelet, men følelsen av mestring var målet da veteraner dykket i Drøbaksundet.» 31

18 aktuelt mestring i dypet livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Robert Mood om: soldaten Forsvarssjefens representant ved Natos hovedkvarter i Brussel Den enkle soldat TØFF PRØVELSE. Det tok tid, men til slutt bygget Robert Sandbugt opp nok mot til å bevege seg ut i vannet med dykkerutstyret på drøyt 30 kilo. Uten instruktørene hadde jeg ikke klart det, sier Sandbugt. På en benk sitter Robert Sandbugt og ser ut mot havet. Ikledd en tørrdrakt har han nettopp tent en sigarett, den siste i en lang rekke. Han er fordypt i sine egne tanker ved strandkanten på Oscarsborg festning. Det er vanskelig å beskrive, det er noen mentale sperrer som kommer, sier veteranen som har tre kontingenter bak seg fra Libanon. Jeg må psyke meg ekstra opp for å gjøre dette. Jeg får angst. Robert Sandbugt er én av tre veteraner som har satt seg som mål å ta dykkerlappen. De er i forskjellig alder og har ulik fysiske og psykiske forutsetninger for å gjennomføre øvelsen. Men de deler likevel et fellesskap i opplevelsene de har tatt med seg hjem fra utenlandstjenesten for Norge. Det er selvsagt litt andre utfordringer vi står overfor her enn når vi gjennomfører vanlige kurs, sier Arne Hansen fra Drammen dykkeskole. Mange har jo med seg opplevelser som kan gjøre dykkingen ekstra utfordrende. Opp av sofaen, og ut i vannet. Det var tanken da veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjo nale operasjoner) inviterte veteraner til å ta den grunnleggende dykkerlappen. At flest mulig består kurset er en bonus. Det viktigste er likevel fellesskapet og mestringen i det kalde og mørke vannet, forteller Tom Erik Løkken med tjeneste fra Afghanistan. I stedet for å bli sittende hjemme er aktivisering og det å møte likesinnede viktig. På kurset deler både instruktører og deltakere felles erfaringer, sier Løkke. Vi har et stammespråk og har opplevd mye av det samme, legger dykkerveteran og instruktør Kjell Jorvik (67) til. Med 1880 dykk, og med kyndig instruksjon, leder han en av veteranene ut i vannet som knapt har bikket 10 dykk. Ska vi gjøre noen spesielle øvelser no, spør Jan Nicolaisen fra Kvæfjord i Troms. Nei, nå skal vi bare kose oss, sier den pensjonerte oberstløytnanten og Libanonveteranen Kjell Jorvik. Dykkerleder! Uansett ka dokker seier no så har eg svømt nok, konstaterer Nicolaisen. Han har fått nok av det våte element etter å svømt 200 meter og dykket ned til 20 meter under vannflaten. Kvæfjordingen har bestått alle de praktiske øvelsene, men han må opp til teoriprøve igjen. Faen steike! Et lite dykk. Pizza! Det er ikke en høylytt ytring om mat som lyder når Robert Sandbugt bryter vannskorpen med en av instruktørene. Istedenfor «Hjelp» så roper vi «Pizza» for ikke å sette hele øya i beredskap, gliser Arne Hansen fra Drammen dykkeskole. Robert Sandbugt har brutt en personlig sperre og kommet seg ut i og deretter under vannskorpen. Det blir ikke noen dykkerlapp med det første, han har ikke kommet gjennom alle øvelsene som kreves. Likevel oppleves det som en liten seier. Det er klart jeg kommer til å fortsette med å dykke. Jeg har kommet mye lenger enn jeg har gjort tidligere. Uten hjelpen fra instruktørene hadde jeg ikke klart det, sier Sandbugt. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto. CHRISTIAN NØRSTEBØ «Jeg er bare en enkel soldat» er en uttalelse jeg hørte mye i min militære barndom. Jeg assosierte den trofaste, lojale og litt naive soldaten som gladelig gjennomførte de mer eller mindre gjennomtenkte pålegg fra sine sjefer. Oberster og generaler kokketerte med utsagnet når de ville understreke at de var det motsatte av enkle. Men er nå soldater så enkle? Vi forstår jo at å være soldat betyr å drepe mennesker når det er påkrevet, men setter vår ære i å løse de vanskeligste oppdrag uten å ta liv. Vi forstår jo at å være soldat kan være å gi sitt liv for oppdraget, men vil ikke forlate noen på slagmarken. Vi forstår jo at dersom vi velger feil i kampens «hete» vil vi bli stilt til rette for våre valg, men vi ønsker kampen velkommen. Vi forstår jo at politikere vil kunne ta avstand fra oss, men vi er lojale likevel. Vi forstår jo at våre familier der Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE «Kanskje er vi ikke så enkle» hjemme har det vanskeligere enn oss, men vi drar likevel. Vi forstår jo at det er vanskeligere å vinne freden enn å vinne krigen, men vi prøver det og. Vi forstår jo at kjærligheten til avdelingen og våre kamerater ikke kan forstås av dem utenfor, men nyter hvert øyeblikk. Vi forstår jo at fellesskapet må respekteres og pleies livet ut, men viker ikke unna det. Vi vet at vi gjør en viktig jobb for fellesskapet. Gleden over å bidra til fellesskapet, og over teamet som mestrer det ekstreme. Den berusende og avhengighetsskapende følelsen av livet; intenst og farlig. Stoltheten over anerkjennelsen i partnerens øyne overskygger alt. Kanskje er vi ikke så enkle, kanskje kan vi til og med lære fra oss et og annet om innsatsvilje, oppofrelse, overbærenhet, lojalitet, lagarbeid og lederskap? 32 33

19 aktuelt TUNGE STEG For Monrad Mosberg (96) var rusleturen på Normandiestranda 70 år etter D-dagen ei vanskeleg oppleving

20 aktuelt markeringane i Normandie Monrad Mosberg (96) Til England i 1942 Tenestegjorde i Marinen. Om bord på KNM Svenner, vert torpedert utanfor Normandie. Vert redda av engelskmenn. Heldt fram med teneste på minefartøy, er nestkommanderande på MTB ved krigens slutt. Heldt fram med teneste i Sjøforsvaret etter krigen. Dekorasjonar: Krigsmedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Deltagermedaljen, Ridder av Danebrog, Ridder av Nordstjerneorden, Løveordenen fra Finland, Leopold II orden, samt et betydelig antall andre dekorasjoner. Johannes Hjertaker (92) Flykta frå Gestapo i Noreg. Tenestegjorde i Marinen som radiooperatør, deltok i eskorteoperasjonar. Kom til Normandie om morgonen 7. juni. Dekorasjonar: Krigsmedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Deltakermedaljen, samt tre britiske dekorasjoner og en russisk medalje. Christian Grønvold (92) Flykta frå Noreg til Sverige 3. juni Tenestegjorde i Marinen, som intendant i London. Dekorasjonar: Deltagermedaljen. MØTTEST: Under seremonien i Hermanville sur-mer møter Monrad Mosberg (t.h.) ein av redningsmennene sine, briten David Cottrell. Han redda mange nordmenn frå sjøen i Sword Beach 6. juni 1944: Allierte styrkar stormar stranda i kuleregnet frå tyske soldatar ved Hermanville-sur-Mer. Sjøen er farga raud av blod, på invasjonsstrendene ligg døde og skadde allierte soldatar. Men også mange drukna og lenger ut råkar ein tysk torpedo den norske jagaren KNM Svenner. Monrad Mosberg overlever den kraftige eksplosjon en, men hamnar i det seks grader kalde vatnet. Han driv rundt i nærmare ein halv time før han er heldig og vert plukka opp i ein lettbåt og frakta vidare tilbake til England. «Eg orkar ikkje vere her så lenge» MONRAD MOSBERG Sword Beach 6. juni 2014: Monrad Mosberg ruslar på stranda han aldri nådde, tilbake ved havet der han mista 35 av sine nærmaste soldatkameratar. Han sjølv er tilbake 70 år i tid, sjølv om idyllen, solskinet og fridommen pregar den langgrunne stranda i Normandie. Mosberg tenkjer på dei mange som ikkje klarte seg da KNM Svenner blei søkkt av ein tysk torpedo i Minne dukkar opp, vanskelege minne. Eg orkar ikkje vere her så lenge, seier Mosberg og vil tilbake på «tryggare» grunn. Så skjer det: ein liten fransk gut har brukt hovudet godt. I ein tom pose for små servi - ettar har han fylt sand. Sand frå Sword Beach. Sand som ein gong var farga av død og liding, men som no er rein og uskuldig. Sand han tenkjer Mosberg kan ha med heim som eit minne. Eg kjem aldri til å gløyme at eg fekk denne posen. Det var mitt sterkaste minne frå denne turen, seier Mosberg. Seinare vert D-dagen markert saman med andre veteranar frå verdskrigen. Det er 18 statsleiarar og mange prominente gjester. NORSK MARKERING: På fleire markeringar møtte norske skoleelevar i Frankrike veteranane. Her helsar veteran Johannes Hjertaker og fenrik Magnus Moe på nokre av studentane

21 aktuelt markeringane i Normandie Rolf Modzfeld Kolling (92) Utdanna som flygar i Canada i Tenestegjorde for 332 Skvadron i England i 1942 til krigens slutt. 800 timar i Spitfire, over 20 operative turar i junidagane To oppdrag på D-dagen: å møte eventuelle truslar frå lufta over Normandie. Jobba etter krigen 25 år som trafikkflygar for SAS. Dekorasjonar: Krigsmedaljen med stjerne, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Deltagermedaljen med rosett, samt flere andre dekorasjoner. Annæus Schjødt (94) Utdanna som flygar i Canada i Tenestgjorde på 331 Skvadron i England i 1943 til krigens slutt. 650 timar i Spitfire, 23 operative turar i junidagane i To oppdrag på D-dagen. Slutta i Luftforsvaret 1. august 1945 og tok opp studiane til advokat. Blei høgsterettsadvokat og blant anna kjend frå Bochiki-saka på Lillehammer. Dekorasjonar: Krigsmedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Deltagermedaljen med rosett, Order of the British Empire, samt flere andre utenlandske dekorasjoner. t VIL DU SJÅ MEIR FRÅ NORMANDIE? SJÅ VIDEO OG FLEIRE BILETE PÅ OG F PÅ BRETT HØGTIDELEG: Med kong Harald i bakgrunnen klipper Rolf Kolling og Annæus Schjødt snora som markerer opninga av norske gatenamn i Villons-les-Buissons. Ordførar Gerard Aniel hjelper til. Villons-les-Buissons 5. juni 1944: Frodige åkrar spirer med korn og andre matvarer. Våren er så vidt gått over i sommar i den vesle tettstaden Villons-les- Buissons berre nokre mil frå kysten av Normandie. Innbyggjarane veit lite om at allierte styrkar snart skal ta i bruk éin av åkrane som flyplass. Nordmenn skal vere med og byggje han, nordmenn i britiske Spitfire skal lande på han og bruke han som utgangspunkt for vidare krig med tyske styrkar på retrett. «Vi såg jo det meste frå lufta» ROLF KOLLING Villons-les-Buissons 5. juni 2014: Bunadskledde jenter, festpynta franskmenn og veteranar med medaljar frå teneste som Spitfire-flygarar er på plass. Her er Annæus Schjødt, Willhelm Mohr og Rolf Kolling. Alle landa dei på denne flyplassen, tanka opp og utførte nye raid for å sikre luftrom og for å angripe tyskarane. Banda mellom den vesle kommunen og Noreg er sterke, det viser planane kommunen har lagt for å utvide for ein folkesetnad på meir enn dei i dag rundt 700 innbyggjarane. No opnast vegane Rue de Narvik og Rue de Oslo, og i krysset mellom gatene har den første norske Spitfire- piloten som landa her, avlidne Johannes Helland, fått ei minneplate avduka av si kone Astrid Helland. Place Helland blir om ikkje eit viktig plass så i alle fall eit kryss som dagleg vil minne innbyggjarane om dei norske spitfireskvadronane 331 og 332 som gjorde sin innsats herifrå frå august Om ein flyg over området, kan ein framleis sjå kvar flyplassen låg, men for folk på bakken er dei fysiske minna viska vekk. Eg kjenner meg ikkje så veldig godt igjen, vi såg jo det meste frå lufta, seier Rolf Kolling (92). STOLT: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide seier ho er stolt over det Willhelm Mohr og dei andre veteranane utførte under andre verdskrigen

22 aktuelt markeringane i Normandie Wilhelm Mohr (97) Flyskolen Hærens Flyvåpen Flygar og instruktør i Canada i Tenestegjorde ved RAF avdeling med Hurricane inntil han blei sjef 332 skv. i 1942 med Spitfire. Deltok som flygar under D- dagen. Gjorde karriere i Luftforsvaret etter krigen, blei sjef for Luftforsvaret. Dekorasjonar: Krigskorset med sverd, Kommandør av St.Olavsorden, Krigsmedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Deltagermedaljen med rosett, Distinguished Flying Cross, Legion of Merit, Ridder av Danebrog, Mention in Despatches, samt et betydelig antall andre detorasjoner. «Ei verdig og fin markering» WILHELM MOHR Saint-Clément 6. juni 1944: Eit norskbemanna Lancaster bombefly frå 97 skvadronen i England har sluppet bomber mot viktige tyske stillingar ved kysten av Normandie. Kuleregnet er likevel for stort. Dei totalt sju besetningsmedlemmene om bord har ikkje ein sjanse. No styrtar flyet mot bakken like ved kyrkja i Saint-Clément i Osmanville. «Achieve Your Aim» er slagordet til skva dronen. Det klarte dei, men dei mista livet få minutt etter på D-dagen. Fem nordmenn, ein brite og ein kanadiar døyr. I Normandie ERLING EIKLI ee@fofo.no CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Helge Victor Andresen (93) Matros og skyttar i handelsflåten. Var utanfor kysten av Normandie på D-dagen. Dekorasjonar: Krigsmedaljen. Deltagermedaljen. Saint-Clément 7. juni 2014: Rett i nærleiken av grava til briten Gerald John James Ashpole på kyrkjegarden i Saint-Clément står ein minnestein med inskripsjonane til dei sju som omkom. Offiserar, veteranar, forsvarssjefen og generalinspektøren for Luftforsvaret reiser seg. Garden spelar bønnsignalet. Så... Som eit livstekn frå krigstida høyrest lyden av det i dag einaste flygande Lancasterflyet. Det kjem inn i låg høgd. Bøygde hovud under det stille minuttet kan ikkje anna enn å vri seg etter for å få det med seg. Timinga er perfekt. Det er så håra reiser seg på armen. Det var heilt fantastisk flott. Ei verdig og fin markering, seier tidlegare Spitfire-flygar Wilhelm Mohr. Både Rolf Kolling og Annæus Schjødt nikkar. I bakgrunnen går smilet til generalinspektør Per Egil Rygg nesten rundt hovudet og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er stornøgd. INNERTIAR: Heilt i enden av Forsvarets forums veteranprogram bønnsignalet til Garden kjem arrangerar Veteran det i dag einaste Lancasterflyet 2014 saman med Forsvars- 6. JUNI: På dagen 70 år etter D-dagen var stranda i Ouistreham åstad for den som flyr inn over departementet og Forsvarets store internasjonale markeringa. seremonien som eit livstekn veteranavdeling. frå fortida

23 dokument OVERSETTING: Grenseinspektør Ulf G. Mathisen ror kollega Konstantin V. Rogatsjev og tolk Pavel M. Senko over ei flomstor Grense Jakobselv. FOTO: IVAR LØVLAND Sikkerhetsbildet i Europa er varig endret, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Men i det daglige samarbeidet mellom Norge og Russland er det «business as usual». Kalde venner 42» 43

24 LANGS GRENSA: Major Konstantin V. Rogatsjev (t.h.) og kaptein Ulf G. Mathisen orienterer seg på grensen. Tolken i midten. FOTO: IVAR LØVLAND dokument Norge Russland Krim i februar: Pro-russiske styrker tar gradvis kontroll over Krim-halvøya. 17. mars: Vladimir Putin erklærer Krim som en del av Russland etter en folkeavstemning 24. mars: Halvparten av soldatene på Krim går til russisk side. Resten forlater halvøya. 27. mars: FNs generalforsamling erklærer folkeavstemningen som ugyldig. 7. juni: Petro Porosjenko ny president i Ukraina. Harde kamper i øst. 18. juni: Porosjenko varsler ensidig våpenhvile med pro-russiske opprøre. Innbyggere: 2,4 millioner, 77 % snakker russisk Største byer: Simferopol og Sevastopol Flybaser som ble okkupert 40 km U K R A I N A Gvardeyskoje: Russisk flybase Katsja Russisk flybase Sevastopol flyplass KILDE: NTB, byråer Jevpatoria K R I M Armjansk: Russiske soldater gravde seg ned Dzjankoj Simferopol Jalta Balaklava Sevastopol: Russernes svartehavsflåte Simferopol flyplass S V A R T E H A V E T Kiev UKRAINA A Donetsk Mariupol Omtrent som Hordaland Russisktalende % % % 80 % og over Kertsj GN Harde kamper i øst. R U S S - L A N D RUSS- UKRAINA LAND K E R T S J - S T R E D E T AZOV- HAVET Krim-halvøya ble del av Ukraina i De norske grensevaktene laster plast jolla av taket på beltevogna og bærer den ned til elvebredden. Klokka er halv elleve, Russland ligger på andre siden av elva, og Barentshavet skyller inn mot stranda en drøy kilometer nedstrøms. Vannstanden er ekstremt høy denne lørdagskvelden, hvor laksefiskerne forbereder det første fiskedøgnet, som starter ved midnatt. Grenseinspektør Ulf G. Mathisen har avtalt å møte en russisk delegasjon, og må ut med en liten jolle. Redningsvester har de glemt. Fire russiske militære kommer til syne på den andre elvebredden. Den korte roturen byr på noen utfordringer, og før Mathisen får fortøyd på russisk side, må han berge årene som seiler nedover på egen hånd. På gulvet. Egentlig skal de inspisere grenseelven på begge sider, men vannstanden utgjør både en risiko og en hindring. Enkelte steder flommer vannet over. Vi nøyer oss med en inspeksjon på norsk side, sier grenseinspektør Mathisen, som har kapteins grad. To turer senere er alle rodd over. Mathisens russiske kollega er major og heter Konstantin V. Rogatsjev. Dette er grenseinspeksjon «på gulvet». Mange saker løses på assistentnivå; vi er kommissærenes forlengede arm og kan, når det er avtalt, krysse riksgrensen, sier Mathisen. I løpet av et år kan det bli 50 til 70 møter. I tillegg er det daglig telefonkontakt. Grensekom - missærene derimot møtes som regel en gang i måneden. Når vi pleier så tett kontakt, blir vi også godt kjent med hverandre, og det kan være greit når vi drøfter tyngre saker. Som Ukraina? Nei, grønne temaer og politikk diskuterer vi aldri, sier kaptein Mathisen. Fra 1 til 40. I mer enn 40 år handlet norsk forsvar om Sovjetunionen. Så falt muren, og gradvis ble gamle fiender samarbeidspartnere. I 2012 seilte Norge og Russland sammen langs norskekysten under Øvelse Pomor. Slagordet var «Vennskap, samarbeid, sikkerhet». Nåværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sa til bladet F at han ikke trodde det var lenge før russiske styrker ville delta på norsk vinterøvelse. Og da Folk og Forsvar spurte hvorfor Norge trenger et forsvar, svarte bare én prosent den ustabile situasjonen i Russland. I 2014 er tonen en annen. Etter at Russland annekterte Krim-halvøya i mars, gjennomførte Folk og Forsvar en ny undersøkelse. Hele 40 prosent sa at den viktigste grunnen til å ha et forsvar var ustabile forhold i Russland. Og Norge har reagert politisk i likhet med de andre Natolandene. Først ble alle bilaterale, militære aktiviteter mellom Norge og Russland innstilt ut mai. Nå opprettholdes sanksjonene ut året. Ifølge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skyldes det en vurdering av situasjonen i Ukraina og de russiske handlingene der. I lys av Russlands folkerettsstridige annektering av Krim og destabiliserende rolle i det østlige Ukraina kan vi ikke videreføre de bilaterale militære aktivitetene, sier hun. Det daglige samarbeidet skjermes derimot. Det betyr at kontakt gjennom kystvakt, grensevakt og ved Forsvarets operative hovedkvarter videreføres. Det gjør også «Incidents at Sea»- avtalen, med blant annet søk og redning. Begrunnelsen er todelt. For det første: Sikkerhet. For det andre: Det skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet i norske nærområder. Hva skal til for at Norge endrer sine innstillinger fra 2015? Det kommer an på den videre utviklingen i Ukraina og hvordan Russland opptrer. Samarbeid med Russland er noe vi vil diskutere med våre allierte. Hvordan vil innstilte aktiviteter i 2014 påvirke fremtidig samarbeid? Det er vanskelig å si. Det er klart at vi ikke vil kunne gjenoppta forholdet der vi var, sier Søreide. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er varig endret. Det får også konse kvenser for oss. Tyvetalls aktiviteter. Norge har over mange år hatt et godt forhold til Russland, forklarer avdelingsdirektør Nina Borgen Bakkevoll i avdeling for sikkerhetspolitikk i Forsvarsdepartementet. Vi har bygget det opp over tid. Norge har stort sett vært pådriver, så har russerne kommet etter, sier hun. Det forholdet er satt på en alvorlig prøve. For i 2014 skulle Forsvaret og Forsvarsdepartementet ha et tyvetalls bilaterale aktiviteter med Russland det dreide seg om alt fra offisielle sam taler og embetsbesøk til markeringer og øvelser. De er nå innstilt. Øvelse Northern Eagle med Norge, Russland og USA ble kansellert. Russland fikk heller ikke delta under Sjøforsvarets 200-årsjubileum, og den russiske forsvarsministeren fikk ikke være med på et nordisk forsvarsministermøte. Til høsten er besøket til den russiske hærsjefen innstilt. Samarbeidet er ikke avlyst, det er et viktig poeng. Det vi har gjort er å legge det i en skuff ut året, sier Borgen Bakkevoll. Hvordan har den russiske responsen vært? Avmålt. Innstillingene er registrert, men russerne har ikke sagt noe om hvordan de opplever dem. Norge er jo bare ett av mange land som har innstilt aktiviteter, sier hun. Vi har merket oss at den norske forsvarsattacheen i Moskva er blitt invitert til færre formelle sammenkomster. Nektes adgang. At alt bilateralt samarbeid var lagt på is, ble sendt som en note fra Norge til Russland 25. mars. 10. april fikk brigader Tom Nesse (bildet), norsk forsvarsattaché i Moskva, en note i retur. Der sto det at «norske militære diplomater nektes adgang til ethvert militært objekt i det russiske forsvarsministeriet». De skulle heller ikke inviteres til formelle arran - ge menter. Det betyr at vi i praksis ikke har tilgang til de ordinære møteplassene våre, sier han. Vi fikk faktisk en invitasjon til å delta på en markering av frigjøringsdagen på Den røde plass. Dit dro vi ikke. Nesse forteller at adgangsnekten får store konsekvenser for deres måte å arbeide på. Men vi har fortsatt kontakt med det russiske forsvarsdepartementet. Dette er heller ikke unikt for Norge. Mange nasjoner er i samme situasjon som oss, sier han. Hva sier folk flest i Russland? Mitt inntrykk er at flertallet støtter Vladimir Putin. Diverse målinger viser at han aldri har vært så populær som han er nå. Og at Norge innstilte aktiviteter har knapt vært nevnt. Et par aviser skrev om den opprinnelige beslutningen. At innstillingene ble forlenget, har ikke blitt omtalt. Grensevakten. Vi passerer midnatt ved den norskrussiske grensen. Russerne bruker lang tid på å se på grensemerker. De kikker over» på den andre siden av elven, hvor det alltid skal være en par-stolpe

25 dokument Norge Russland «Jeg ser på samarbeidet knyttet til nordområdekonferansene som en ypperlig lakmustest på forholdet mellom Norge og Russland» TOM HENRY KNUTSEN, generalmajor (pensjonert) VENNSKAPLIG SEILAS: Her seiler KNM Fridtjof Nansen, russiske Admiral Tsjabanenko og KV Senja sammen under øvelse Pomor I fjor ble det bestemt at øvelsene Pomor og Northern Eagle skulle gå annet hvert år. Pomor ble arrangert i 2013, Northern Eagle er avlyst i år. ARKIVFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Grensemerkene er laget av plastmateriale og skal visstnok holde i 100 år, men erfaringene er at fargen blir blass på de stolpene som står lengst nord mot havet. Følget stanser opp ved grensemerke 367. Dette er første stedet fylkesveien kommer helt ned på elvebredden, og her har det vært så mange grensekrenkelser ved lav vannstand at Forsvaret har satt opp et kamera på en fjellknaus. Senest i fjor var det noen som vasset over til russisk side. De kom ironisk nok fra organisasjonen Leger uten Grenser. Ekte grensekryssinger for å komme seg over til motsatt side foregår sjelden, det er to år siden sist. Men fra russisk side er det rapportert om flere forsøk, forteller kaptein Mathisen. Vi går sørover. Enkelte steder har følget problemer med å ta seg fram fordi det er så mye vann på elvebredden. Felles inspeksjoner er viktig, sier major Rogatsjev. Vi støtter hverandre og sjekker grensemerker og blir godt kjent med fiskereglene. Har situasjonen i Ukraina påvirket jobben på grensen? Nei, ikke i det hele tatt, svarer han kjapt. Rogatsjev vil heller snakke om det som skjer på grensen. Det forekommer ikke mange uregelmessigheter på russisk side, men der må man ha særskilt tillatelse for å fiske. På norsk side er det satt opp kameraer. Vi har ikke så mange kameraer, men vi har en del andre sensorer. Derfor har vi redusert antall grensestasjoner fra 15 til 5. Rolige forhold har gjort at personellstyrken er halvert, forklarer han. «No news from Russia». I 2012 var et tyvetall flaggoffiserer på militær rundbordkonferanse i Bodø. Tema: nordområdene, et Arktis uten is og potensielle militære samarbeidsområder og utfordringer. Hvem skal gjøre hva i en krisesituasjon? Og hvilken rolle kan militære styrker spille? Men mens land som Canada og USA stilte med generaler og admiraler, hadde ikke Russland meldt noen på. Først da Norge purret, kom førstesekretæren fra ambassaden i Oslo. Hva tenker Russland, spurte de andre nasjonene. Vi har sendt innspill til Moskva, sa første - sekretær Sergei Jetsjov. De innspillene har vi ikke fått tilbakemeldinger på. Den gang valgte generalmajor Tom Henry Knutsen (bildet) å tolke det positivt at russerne kom selv om de året før hadde vært representert med en generalløytnant. Det passet ikke, var det offisielle svaret. Men ambassaden kom, det er bra. Vi mener det er naturlig at Russland er del av en militær konferanse om nordområdene. Må holde kanaler åpne. Til høsten planlegges ny tenketank også denne gang i Norge. Den går uten Russland om det i hele tatt blir noe av den. Forsvarsdepartementet sier at de skal se om det er hensiktsmessig å ha en slik konferanse i Begrunnelse: Det ustabile forholdet til Russland. For mens Russland virket uinteressert i 2012, vil de uansett ikke bli invitert i Det er forståelig, ikke minst med tanke på forholdet til de øvrige Nato-landene. Men jeg synes det er svært beklagelig, sier Tom Henry Knutsen. Jeg ser på samarbeidet knyttet til disse konferansene som en ypperlig lakmustest på forholdet mellom Norge og Russland. Konferansene har lagt vekt på «soft security» spørsmål som søk- og redning, miljøvern og ressurskontroll. Der ser vi nytten av å operere sammen. Skal forholdet til Russland fungere i fremtiden, må vi holde fast på «soft security»-tenkingen, sier han. Mer «hard security» i nordområdene er et tydelig signal om at andre strategiske interesser er i ferd med å vinne frem. Da spørs det hvor mye man vil klare å bevare av det daglige samarbeidet. Frem til Knutsen gikk av med pensjon 1. mai, var han forsvarssjefens rådgiver innenfor internasjonalt forsvarssamarbeid. Jeg mener det er viktig at vi holder de samtalekanalene vi kan mot Russland åpne. Rundebordskonferanser om «soft security» kan være en slik kanal, sier Knutsen. Vi er ikke på fullt «frys» enda, og selv under den kalde krigen, klarte vi å ha et visst form for samarbeid. Men tiden som kommer vil kreve stor grad av statsmannskunst, sier han. Den ultimate testen for Nato blir hvordan vi håndterer en eventuell situasjon i Baltikum. Russisk frykt. Ifølge Knutsen har russerne i mange år gitt uttrykk for sin frykt for å bli strategisk omringet. USA og Nato i vest, islamsk ekstremisme i sør og kinesiske supermaktambisjoner i øst har ført til en endring i russisk retorikk. Det er blitt mindre samarbeid og dialog og mer selvhevdelse og null-sum-tenking. Ta debatten om rakettskjold i Europa som eksempel. Den ble møtt med advarsler fra russiske militære toppsjefer og diplomater. Dere trenger ikke USA og Nato, vi kan beskytte dere, har vært det sentrale budskapet fra Russland til Norge, sier Knutsen. I et foredrag den daværende russiske Natoambassadøren, Dmitry Rogozhin, holdt ved Norsk utenrikspolitisk institutt i 2012 kom han med en klar advarsel: Velg side. Prioriterer Norge ameri - kanerne, vil det få konsekvenser. I dag er Rogozhin visestatsminister. Vi forutså ikke utviklingen på Krim, sier Knutsen. Om vi kunne gjort noe annerledes tidligere? Flere har sagt at vi hadde en gylden mulighet på starten av 90-tallet. Vi kunne gått for en Marshall - plan og gitt støtte til demokratibygging når russerne virkelig trengte det. I stedet gikk vi inn med det russerne har kalt turbokapitalisme. Så trakk vi oss ut igjen. Det tar mange russere tungt. Vesten snakket i store bokstaver, men var egentlig ikke særlig interessert, sier de. Dette har gitt Vladimir Putin gode kort på hånden når han skal utforme en mer aggressiv russisk utenrikspolitikk. Pokerspill. En kan se på Russlands politikk overfor Ukraina som et slags pokerspill, sier førsteamanuensis Katarzyna Zysk (bildet) ved Institutt for forsvarsstudier. 14. juni ble et ukrainsk militært transportfly skutt ned. 49 omkom. Det skjedde i etterkant av at russiske stridsvogner skal ha blitt kjørt over grensen til Ukraina. Russland utfordrer motparten i dette tilfellet Nato og Vesten som må svare. De tester hvor langt de kan gå uten at det får alvorlige konsekvenser. Så langt har Russland lykkes. På et tidspunkt trodde jeg at den verste fasen var over ettersom Russland hadde nådd en del av sine politiske og militære mål. Men Russland er tydeligvis stadig tyngre involvert i militære kamper i øst-ukraina. Og nå kan det» bli vanskeligere for Russland å benekte det

26 dokument Norge Russland Som vanlig på sjøen For oss er det «business as usual». Det opplever vi at det er for russerne også, sier kommandørkaptein Morten Jørgensen (bildet), operasjonssjef i Kystvakten. Samarbeidet vårt med russerne videreføres på samme måte som før de offisielle aktivitetene ble innstilt. Han forteller at de er dialog med russisk kystvakt jevnlig. De samarbeider blant annet om forvaltning av ressurser, søk- og redning og oljevern. Jeg møter mine russiske kolleger minst fem ganger i året. Og vi snakkes på telefon hele tiden. Vi har nære, gode relasjoner, som vi har bygget opp over tid. De har vi ikke mistet, sier han. Vårt inntrykk er at russerne er like opptatt som det vi er, av at samarbeidet innen disse områdene må videreføres uavhengig av politisk ståsted og hva vi måtte mene om utviklingen i Ukraina, sier Jørgensen. Forsvarets operative hovedkvarter har ukentlig kontakt med Nordflåten. De ønsker ikke å kommentere samarbeidet med Russland og viser til uttalelser fra Forsvarsdepartementet. «40 prosent sier at den viktigste grunnen til å ha et forsvar er ustabile forhold i Russland» FOLK OG FORSVAR, 2014 GRILLING: Russiske og norske grensevakter tar en velfortjent matbit etter flere timers trasking langs riksgrensen helt nordøst i Norge. FOTO: IVAR LØVLAND Beveger vi oss mot en ny kald krig? Jeg tror ikke nødvendigvis Putin ønsker en ny kald krig. Det han vil, er å svekke Natos troverdighet, fremstille alliansen som en «papirtiger», splitte Vesten og sørge for at Ukraina forblir under russisk innflytelse. Hva betyr samarbeid med Norge for Russland? Hvis vi snakker om olje og gass, betyr det mye. Der har Norge viktig kunnskap og teknologi. Men fra et militært ståsted har det lite å si. Der har det først og fremst politisk og symbolsk verdi, sier hun. Men det er interessant å se Russlands nesten manglende reaksjon på at Norge innstiller aktiviteter. Det virker som om Russland ikke ønsker at konflikten sprer seg til andre samarbeidsområder med enkelte vestlige land dette kunne gitt en mer samlet front i Nato. Vinterøvelsen. Annekteringen av Krim var overraskende og fremsto ikke planlagt, mener Katarzyna Zysk. Det betyr ikke at utviklingen er spontan. Zysk forteller at russisk militærdoktrine fra 2010 og utenrikspolitiske konsepter fra 2013 er klar: Russere i utlandet skal beskyttes, og såkalte fargerike revolusjoner er fenomener som er organisert eller støttet av Vesten. Derfor må de bekjempes. Ukraina var på mange måter Moskvas «røde linje». Det har lenge vært antydet at Russland på grunn av politiske, økonomiske, militærstrate - giske og historiske grunner ikke kunne tillate at Ukraina havnet i en vestlig «innflytelsessfære». Blir Baltikum neste skritt? Kanskje på sikt. Men ikke nødvendigvis med de samme politiske og militære metodene som ble anvendt i Ukraina. Foreløpig er ikke Russland klar til å utfordre Nato militært. På sikt vil mye avhenge av Natos og EUs svar på handlingene i Ukraina, og ikke minst av deres troverdighet og politiske vilje til en faktisk handling. Hvor vanskelig vil det være for Norge og Russland å gjenoppta et samarbeid igjen? Hvis vi tar Georgia-krisen som eksempel, selv om den var mindre omfattende, så gikk det relativt fort. Det kan snu fort nå også, sier hun. Men man trodde lenge at Russland skulle utvikle seg som de andre landene i Vesten og bli en forutsigbar og pålitelig samarbeidsaktør. Denne strategien har feilet spektakulært, og mye av den tilliten som er bygget opp de siste tyve år - ene er borte. Det er klart at dette kommer til å på - virke forsvarsplanleggingen i naboland som Polen og de baltiske statene. Det har det allerede gjort. Det vil også få konsekvenser for hvordan man tenker forsvar og samarbeid i Norge, sier Zysk. Utviklingen i Ukraina kom også overraskende på Forsvarsdepartementet. Avdelingsdirektør Nina Borgen Bakkevoll forteller at de så noen tendenser i november i fjor med tanke på hvordan russisk presse omtalte forholdet mellom Ukraina og EU. Men at russerne skulle mobilisere som de gjorde langs den ukrainske grensen og intervenere på Krim, kom brått på. Omtrent samtidig fant årets vinterøvelse sted i Nord-Norge. Dit skulle russiske observatører. Vi vurderte å innstille observatørenes del tak - else, men bestemte oss for å la dem komme, sier Borgen Bakkevoll. Åpenhet om øvings- og treningsvirksomhet er viktig, og noe vi forventer av våre naboer. For to år siden snakket norske forsvarstopper om russiske styrker på norsk vinterøvelse? I den nærmeste fremtid er det urealistisk. Mindre dialog. I september arrangeres Nato-toppmøte i Wales. Det kommer først og fremst til å handle om forholdet til Russland. Nato må stå sammen, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (bildet). Hun mener at okkupasjonen av Krim har vist at sikkerhetspolitiske kriser i Europa ikke kan avskrives, og Russland har vist evne og vilje til å sette makt bak politiske krav. Er de samtalekanalene Norge og Russland har i dag gode nok? Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten har ukentlige Skype-samtaler. I tillegg har vi beholdt kontakten med den russiske forsvarsattacheen i Oslo. Vi deltar også i møtene i Nato- Russland-rådet i Brussel. Men det er klart at dialogen er mindre enn i en normal-situasjon. Forsvarsministeren mener at situasjonen i Ukraina forsterker betydningen av alliansesolidaritet. En eventuell situasjon i Baltikum beskrives som den ultimate testen for Nato? Alle de 28 medlemslandene bidrar på ulike måter til alliansens kollektive forsvar. Norge er positive til å bidra til å berolige allierte som føler seg truet. Vi har deltatt med flere fartøyer i Natos stående marinestyrker i Østersjøen, og deltar med hærstyrker på øvelser i Baltikum, sier Søreide. I USA planlegges et «European Reassurance Initiative». Det består av en rekke tiltak for å berolige allierte i øst. Samtidig stiller initiativet krav til de europeiske allierte. Norge, sammen med land som Storbritannia og Polen, har tatt til orde for at Nato må øke sin geografiske kompetanse og situasjonsbevissthet: Dette så vi nødvendigheten av under Libyakrisen, og senest i Ukraina, forklarer hun. Hvis det kommer et militært angrep på et av medlemslandene, er Nato forpliktet til å stille opp. Siste stopp. I fem timer har grensevaktene vært på patrulje. Klokka er halv fire. Nå er det tid for nattmat, og gassgrill og bål tennes opp. Vi må fortsette samarbeidet, sier Rogatsjev. Allerede neste uke skal vi ha ny inspeksjon. Mathisen er enig. Det er viktig å få en felles forståelse av hvordan vi jobber. Og når vi kjenner hverandre, er det lett å ta en telefon, da får vi kjapt vite hva som skjer istedenfor å sitte og lure på hva som skjer. To norske grensejegere har holdt seg i bakgrunnen. Haakon Bjørkum på 19 har aldri møtt russere før og synes møtet er spennende. Det blir annerledes å være sammen med dem, og ikke bare se dem på langt hold. Vi har ikke vært i Russland, og kommer vel ikke dit før vi dimitteres heller. Velferdsturene fra Kirkenes til Murmansk ble kansellert da situasjonen i Ukraina utviklet seg. Det ble heller ikke noe av utvekslingen mellom Norge og Russland som de siste årene har gitt soldatene muligheter til å prøveskyte hverandres våpen. Så noe betydning har storpolitikken tross alt hatt også i Sør-Varanger. Selv om det i stort er «business as usual». F har vært i kontakt med generalmajor Sergej Koval, russisk forsvarsattaché i Norge. Han ønsker ikke å bli intervjuet. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no NB! Til høsten er det planlagt en rekke aktiviteter for å markere at det er 70 år siden den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark fra Tyskland høsten Disse aktivi tetene vil bli gjennomført som planlagt

27 portrett Navn: Gard Sveen Alder: 45 Bor: Ytre Enebakk Sivilstatus: Singel. To døtre (16 og 12 år) og én sønn (10 år) Aktuell: Belønnet med Rivertonprisen for debutromanen «Den siste pilegrimen» Fjortisbyråkraten Du kommer til å bli byråkrat, fikk han beskjed om i Kommunaldepartementet. Nei, aldri i verden! sa 14 år gamle Gard Sveen. Tretti år etter utplasseringsuken i åttendeklasse er han en garvet departementsmann. Fire forskjellige departementer har han vært innom siden han var ferdig på Blindern. Det ser ikke slik ut når han skriver. Seniorrådgiver Sveen er nemlig regjerende norgesmester i krim. Han er den første debu - tanten siden Jo Nesbø som har fått Rivertonprisen for årets beste kriminalroman. I skarp konkur - ranse med samme Nesbø, som var nominert med «Politi». Men det var altså «Den siste pilegrimen» som stakk av med prisen. Skrevet av Gard Sveen; en historie som pendler mellom annen verdenskrig og nesten nåtid. Sentralt i historien: Kai Holst, motstandsmannen som døde i Stockholm under omstendigheter som aldri er blitt offisielt kjent. I boken er han ikke spesielt godt kamuflert, under navnet Kaj Holt. Mange har spekulert i om Gard Sveen, med jobb i Forsvarsdepartementet og tilhørende sikkerhetsklarering, vet noe som ikke andre vet, og har brukt det som utgangspunkt for romanen sin. Man skal vel opprettholde myten om seg selv, smiler Sveen. Men han klarer det dårlig, og innrømmer: Jeg vet vel ikke mer. Jeg har bare satt meg mer inn i det. Dette er ren fiksjon. Den deler de ytre kjennetegnene med virkelighetens Kai Holst, nettopp fordi det er en historie som har fascinert meg over lang tid og som gir et utmerket utgangspunkt for fiksjon. Det som skjer i «Den siste pilegrimen», er ikke det som jeg tror skjedde i virkeligheten. Men det kunne ha skjedd, sier Gard Sveen. Hva som skjer i boken, det kan vi ikke fortelle uten å ødelegge spenningen. Hva som skjedde i virkeligheten, kan det hende at Sveen kommer til å skrive en annen bok om: Han arbeider med å bake inn Holst i en spionroman, også. Det er ikke så mange som vet hva som foregikk i Stockholm i de årene. Det var ekstremt spennende, og Stockholm var kanskje verdens farligste by å være agent i. Verre enn Berlin, vil jeg tro. Den kalde krigen begynte i Stockholm høsten 1944, og Kai Holst var en del av et veldig stort spill, sier Sveen. Han er ikke historiker, og han skulle ikke bli forfatter. Men aller minst skulle han jobbe fra åtte til fire. Jeg hadde egentlig lyst til å gjøre noe helt annet. Det var vel dét som ga seg uttrykk i at jeg begynte å skrive, antar Gard Sveen. Å kalle seg selv «kreativ», det synes han blir litt vel klisjébefengt. Men han hadde behov for å uttrykke seg. Det behovet dekket han heller gjennom musikken. Bandet het «Moys». Heter det forsåvidt ennå, selv om Sveen ga seg for år siden. Alternativ, tyngre rock. I bandet var det den dårligste gitaristen som måtte spille bass. På fotballbanen var det den dårligste spilleren som ble midtstopper. Gard Sveen har prøvd begge deler. Jeg tror jeg innså tidlig at jeg var langt fra å kunne bli profesjonell fotballspiller. Selv om jeg har vært rimelig urealistisk. Alle som prøver å skrive bok, er helt urealistiske. Det er som Jo Nesbø sier, at det er vel bare stormannsgale folk som setter igang med et slikt prosjekt. Det er veldig mye jobb, og det ligger en høy grad av selvovervurdering bak, mener han. Hjortefot og Robin Hood var starten på den litterære delen av livet. Det ble en sjokkstart. Det var en grufull opplevelse å lese om sviket mot Robin Hood. Han ble jo forrådt av sin egen tante, som solgte ham for penger. En forferdelig bok, egentlig. Ikke som Disneys Robin Hood i det hele tatt. Jeg så filmen på gode, gamle Palassteatret da man måtte gå på kino for å se Disney. Boken fant jeg frem igjen for noen måneder siden, bare for å sjekke at jeg husket riktig. Det gjorde jeg. Med ungdomsskolen ble det mer «ordentlig» litteratur. Hemingway og denslags. Så hadde jeg en stor Sandemose-periode på videregående. Jeg skal ikke si at jeg leste mye Hemingway eller Bjørneboe, men jeg leste dem i en alder hvor det gjorde inntrykk på meg, sier Gard Sveen. Lesevanene var ikke noe han flagget. For en tenåring fra Enebakk var det nok andre sysler enn Sandemose som gjorde mer inntrykk på kameratene.» Fotball og Melodi Grand Prix, for eksempel. Spør ham om hva «Alle som prøver å skrive bok, er helt urealistiske» 50 51

28 portrett Gard Sveen Milepæler: 10 år: Bodde i Enebakk, etter å ha flyttet fra Hamar som femåring. Spilte fotball på Driv IL, og fikk med seg tidenes beste finale i Melodi Grand Prix. 20 år: Bodde på Tveita i Oslo og studerte på Blindern, på vei til førstegangstjeneste på Evjemoen og senere Åsegarden. 30 år: Nettopp ferdig med å studere statsvitenskap, arbeidet med budsjett og etatstyring i Barne- og familiedepartementet. 40 år: Seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet. «Vi kaller det «forsvarsutstilling». I media heter det «våpenmesse». Det er dét som selger der» som skjedde da han fylte ti år, i 1979, og Sveen ramser opp både fotball-vm i Argentina året før og tidenes beste Grand Prix-musikk, ifølge ham selv. Det var andre gangen på rad at Israel vant. Ted Gärdestad deltok med tidenes Grand Prixlåt, nemlig «Satellit». Og så var det «Dschingis Khan»; den husker jo alle. Anita Skorgan deltok med «Oliver» og gjorde det ganske bra. The best games ever. Jeg husker hvor stort Melodi Grand Prix var i gamle dager. Nå er mediefragmenteringen så enorm at ingen får med seg noe som helst, sier han. Argentina var slett ikke unge Gards favoritt. Til det var han for politisk bevisst, allerede som niåring. Nederland var det store laget. Det var veldig trist at Argentina vant. Det var et militærdiktatur, og av en eller annen grunn var jeg veldig politisk engasjert i tidlig barndom, sier han. Det politiske engasjementet brant ut. Opp som en løve og ned som en skinnfell, som han sier det selv. Han har vært medlem i Venstre, men meldte seg ut. På grunn av deres lemfeldige omgang med opphavsrett, sier han. Det går an å stå som medlem uten å være enig med et parti i ett og alt, men for en forfatter er opphavsretten for viktig til at han kunne fort - sette å være medlem. Fotballinteressen er i hvert fall såpass at han er oppmann på den yngste datterens fotballag, og såpass at han har gitt sønnen klar beskjed om at man ikke bytter favorittlag. Sønnen fikk velge fritt, og valgte Chelsea. Det er ikke lov å bytte lag. Det er svik, sier Gard Sveen. Selv har han holdt seg til Arsenal. Det var veldig mange vonde år, konstaterer han. Sosialøkonomien ble starten på den akadem - iske karrieren. Den hoppet han av. Jeg var vel inne i en nedadgående trend der, for å si det diplomatisk, sier han. Dermed ble det statsvitenskap i stedet. Ferdig på Blindern var han som 29-åring, etter studier og jobbing som vaktsjef på Thalia teater på studentenes eget Chateau Neuf. Jeg gikk vel ut med en god del utdanning, og et nokså voksent studielån. Det ble mange år på Blindern. Men man skal jo ikke angre på gammel moro, konstaterer Sveen. Og siden den tid har han gått mellom departementene. Bokstavelig talt, og akkurat som han fikk varsel om allerede som åttendeklassing. Den gangen ordnet naboen, som var byråsjef i Kommunaldepartementet, med at han fikk pryo-uken sin utplassering i arbeidslivet i departementets budavdeling. Budsjefen slo fast at denne karen kom det til å bli byråkrat av. 14-åringen nektet, men så var det akkurat slik det gikk. På velkomstlunsjen i Forsvarsdepartementet ble det gjort et poeng av at det var første gangen departementet hadde ansatt noen som har arbeidet i Barne- og familiedepartementet, forteller Gard Sveen. Han gikk rett fra fullførte studier og inn i et vikariat der han arbeidet med budsjett og etatstyring i det daværende BFD, den gangen Valgerd Svarstad Haugland var statsråd. Så havnet han i Kulturdepartementet. Jeg jobbet mye med pressestøtte og momsfritak i medieavdelingen. Med TV2-konsesjonen, og med filmpolitikk, forteller han. Samferdselsdepartementet ble departement nummer 3. Stikkord: Teleregulering. På et område hvor norsk industri har gjort stor suksess. Hvem trodde det gamle Televerket skulle bli en av verdens ti største mobiloperatører, og det er det vel faktisk blitt, sier han. Etter den tiden kan han forklare ett og annet teknisk faguttrykk, men det er nok ikke Gard Sveen du skal spørre om hjelp når ruteren din takker for seg en lørdagskveld. Praktisk sett regner han seg selv som høyst gjennomsnittlig. Han har klart å skifte bilbatteri selv, men vil ikke skryte på seg tekniske kunnskaper ut over det. Det er EU som er blitt fellesnevneren for jobbene hans i Kultur-, Samferdsels- og Forsvarsdepartementet. Men det visste han ikke den gangen han begynte i FD. Fokuset her har selvfølgelig vært på Nato, men EU-miljøet er blitt større enn det har vært, konstaterer han. Selv stemte han nei til EU i 1994, men nå ville han ha stemt ja. EU er for stort til å ignoreres, og uansett hva man måtte mene, er det bedre å påvirke fra innsiden, som han sier. Nå arbeider han med handel med forsvarsmateriell og EUs forsvarsdirektiv, og konstaterer i den forbindelse at språkbruken har mye å si i slike saker: Vi kaller det «forsvarsutstilling». I media heter det «våpenmesse». Det er dét som selger der. Men språket har forandret seg i Forsvaret, også, siden jeg var i førstegangstjeneste. Det heter jo ikke «slagmark» lenger, men «operasjonsteater». Førstegangstjenesten er et år som han husker svært godt. Rekruttskole på Evjemoen, så Åsegarden og nåværende GIHV Rune Raabyes siste kull som kompanisjef. Da jeg begynte i FD, var han den første mannen jeg traff. Jeg husket ham bedre enn han husket meg, innrømmer Gard Sveen, som omtaler Raabye som en utmerket kompanisjef: Han klarte å skape stor lojalitet blant unge menn som egentlig helst ikke ville være der i det hele tatt. Det er en ganske sjelden egenskap. Det er sikkert andre som har fått det til, men dette er min eneste erfaring. Noen prøver å spille på frykt, mens andre har en naturlig autoritet og klarer å forklare deg hvorfor du faktisk er der du er akkurat nå. Selv vurderte han aldri noen militær karriere, men ser at det var mange som hadde godt av den gamle verneplikten. De fikk tilhørighet, ansvar og ros for ting som gikk bra, og året i uniform gjorde at de så meningen med tilværelsen på en helt annen måte. Dessuten var det jo ekstremt viktig for å lære landet å kjenne, og for å lære at det faktisk bor folk andre steder enn i Oslo. På Evjemoen lå jeg på rom med 11 bergensere. Jeg tror aldri jeg har fått så mye kjeft i hele mitt liv. Det var ikke stille et sekund. Oslo er vel det verste stedet du kan være fra når du havner i militæret, antar han. Ekssamboeren var den som oppfordret ham til å begynne å skrive, for ti år siden. «Den siste pilegrimen» var hans tredje hele manus. Det første ble glatt refusert av fire forlag. Det andre gikk bedre og fikk noen positive konsulentuttalelser, men ble ikke bra nok. «Pilegrimen» sendte jeg rett til Per Bang - sund, som var sjefredaktør og som ble min redaktør. Vi hadde et veldig bra samarbeid. Da han døde i fjor, var det som om veggen falt ut, sier han. Sveen omtaler redaktøren som streng, men rettferdig. Veldig mye handler jo bare om å se på det som ikke er bra. Du får bare masse røde streker og «dette er patetisk» og «dette er for dårlig». Dette er ikke en bransje å være i hvis man ikke tåler kritikk, sier han, og mener selv at han som debutant trengte hard guiding. Helten hans, Tommy Bergmann, har ett sviktende karaktertrekk: Han slo ekssamboeren sin. Det var noe av det første Per Bangsund sa, at det der ville han beholde. Jeg ville ha en fyr som ikke var «politisk korrekt, med et alkoholproblem». Veldig mange helter i norsk krim har hjertet på venstresiden, noe jeg tror overhodet ikke stemmer med den jevne, norske politimann. Men det er nok tilpasset enten de store lesergruppene eller forfatternes egne meninger, sier han. Tommy Bergmann er nok rent politisk en mer nøytral observatør av ting som man ikke kan like i politiet. Visse typer holdninger som garantert finnes, som rasisme. Men det er klart at han kan ikke selv være rasist. Det får holde at han har banket opp ekssamboeren sin, mener Gard Sveen. Han tror at mannlig psykologi ofte undervurderes. Det er ofte man tror at menn er mye enklere enn de faktisk er. Jeg tror mange menn har en mørkere psyke enn det man kan se på overflaten. De går og holder veldig mye inne i seg, og blir av den grunn oppfattet som at de er enklere. Bok nummer to får det kanskje litt enklere enn nummer én. Det er ingen som takker en ukjent debutant for å skrive 520 sider. Anmelderne legger deg langt nedi bunken. «Ukjent, skallet mann med skjegg og briller». Hadde det vært en skandaleroman fra Forsvarsdepartementet, så hadde det vært noe annet, antar Gard Sveen. Den skandaleromanen blir det neppe noe av. Bergmann nummer to og tre, derimot, de er allerede på vei. Hvis de blir gode nok til å kunne gis ut. Med Rivertonpris for debuten er det vel ikke noe dristig tips å anta at de blir dét. GEORG MATHISEN Foto: ARNE FLAATEN 52 53

29 utsyn THOMAS HEGGHAMMER Forskningsleder, TERRA-prosjektet Forsvarets forskningsinstitutt utland Islamistene i ISIL kan utgjøre en stor terrortrussel i vestlige land, skriver Thomas Hegghammer. Ekstreme fremmedkrigere I juni tok den militante islamistgruppen ISIL (Islamske stat i Irak og Levanten, journ. anm) kontroll over halve Irak, inkludert landets nest største by Mosul. Dette er den mest dramatiske utviklingen i Midtøsten siden Syria-krigen brøt ut i ISILs fremtog truer Iraks integritet og kan gjøre en av verdens mest radikale grupper til en reell militær maktfaktor i regionen. ISIL er ingen vanlig opprørsgruppe. Den har territorielle ambisjoner over hele Midtøsten og en lang historie med ekstrem voldsbruk. I Irak har gruppen gjennomført selvmordsaksjoner mot sivile i en årrekke, og i den syriske byen Raqqa har den utført amputasjoner, tortur og korsfestelser. Fra Irak. ISIL har sitt utspring i Irak, men har det siste året vært mest synlig i Syria som den mest radikale delen av opprøret mot Assad-regimet. Der har ISIL tiltrukket seg et stort antall fremmedkrigere fra hele verden, inkludert mange hundre unge muslimer fra Europa. ISIL er den opprørsgruppen i Syria som tiltrekker seg flest fremmedkrigere, delvis fordi mange som reiser er radikalisert i utgangspunktet, og delvis fordi andre grupper ikke ønsker fremmedkrigere i sine rekker. Nordmenn har kjempet i Syria siden starten av opprøret. PST og E-tjenesten sier om lag 50 personer har reist, mens Dagbladets gravejournalister anslår tallet til over 70. En del av disse er kommet hjem, og ikke alle kjemper med ISIL, så antallet nordmenn i ISILs rekker ligger muligens et sted mellom 10 og 30. Noen av disse har mellomleder - posisjoner, ifølge sjef for E-tjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen. Danske drept. Det siste halve året har ISIL flyttet en del av sine fremmedkrigere fra Syria til Irak som et ledd i opptrappingen på den irakiske fronten. Tidligere i år ble en dansk islamist drept i Irak og hedret som martyr av ISIL. Sannsynligvis befinner det seg også norske ISIL-krigere i Irak. En norsk jihadist for øvrig en etnisk norsk konvertitt postet nylig et bilde av seg selv på Facebook hvor han poserte ved en Humvee som ISIL hadde konfiskert i Irak. Noen uker før det igjen meldte ISIL på Twitter at en person med et norskklingende alias var drept i en selvmordsaksjon i Irak. At skandinaver nå dukker opp i Irak er ikke overraskende, fordi ISIL ikke anerkjenner grensen mellom Syria og Irak, og de har lenge flyttet personell frem og tilbake mellom frontene. Og selv om de fleste fremmedkrigerne i utgangspunktet reiser ned for å slåss i Syria, må de som slutter seg til ISIL forholde seg til organisasjonens ønsker. Urovekkende. Det høye antallet norske fremmedkrigere i Syria er en stor bekymring i seg selv, fordi vi vet av erfaring at noen fremmedkrigere vil gå videre til terrorvirksomhet i vesten. At nordmenn nå også kjemper i Irak er ekstra urovekkende, fordi det betyr at deres engasjement ikke lenger er begrenset til Syria. De er nå lojale til ISIL og villige til å kjempe i andre land. Det kan bli farlig dersom deres kommandanter en dag ber dem gjennomføre aksjoner i Europa. vår store verden SYRIA: En viktig kontrollpost ved militærbasen Wadi al-deif ble blåst til himmels av 60 tonn eksplosiver. Opprørsstyrker gravde en 900 meter lang tunnel under militærleiren og detonerte ladningen i slutten av mai måned. Hvor mange liv som gikk tapt er uvisst, men hittil er syrere drept i borgerkrigen. FOTO: KHALIL ASHAWI/REUTERS/SCANPIX Midlertidig flyforbud Samtlige F-35 fikk midlertidig flyforbud da et av jagerflyene opplevde oljelekkasje i lufta. Det amerikanske forsvaret har 97 operative F-35 fly. Disse måtte gjennomgå inspeksjoner for å avdekke eventuelle feil, men de fleste er nå på vingene igjen. F-35 har nå hatt mer enn timer i luften uten større problemer, skriver Reuters. Færre atomvåpen Det finnes atomstridshoder i verden. Dette er en reduksjon på om lag tusen fra 2013, ifølge ferske tall fra Stockholm International Peace Research Institute. Organisasjonen kom nylig ut med sin årlige rapport som viser antallet våpen blant de ni atommaktene i verden. USA og Russland står for hele 90 prosent av atomvåpen-lagrene og fortsetter å oppgradere våpensystemene. Blant annet skal USA bruke 350 milliarder i løpet av en 10-års periode på nye ubåter, fly og missiler, skriver avisa Haaretz. Angrep fotball-tilskuere En gruppe mennesker som var samlet for å se fotball-vm, ble drept av terrorgruppen Al-Shabab. Angrepet skjedde i den kenyanske byen Mpeketoni og minst 50 personer mistet livet. Dette skal være hevn for at Kenya sendte soldater til nabolandet Somalia i 2011, melder Aljazeera. Ferdig i Syria Den siste lasten med deklarerte kjemiske stridsmidler har forlatt Syria, melder Organisa - sjonen for forbud mot kjemiske våpen. Norge har bidratt med et sivilt lasteskip og et fartøy for militær eskorte, samt et militært støtteelement. Skjøt ned fly Pro-russiske opprørere skjøt ned et transportfly med 49 ukrainske soldater om bord nær byen Luhansk. Dette er den blodigste enkelthendelsen siden opprøret startet i landet. Flyet av typen Ilyushin-76 gikk inn for landing da det trolig ble truffet av en luft-til-bakke-rakett. Man mistenker at disse våpnene er levert av Russland. Tidligere har også tre militær-helikoptre blitt skutt ned og russiske stridsvogner har blitt observert i øst- Ukraina, melder The Telegraph

30 meninger # forsvaretsforum Skribenten ARILD M. JOHANNESSEN Kaptein ved Luftkrigsskolen n Et bra bilde i tjenesten? n Et morsomt bilde i kantina? n Et knallbilde fra øvelse? Petter Smart-løsningene Vekk Forsvarets forslagsordning til live og spar åtte ti millioner kroner i året nedleggelsen av FSPR. I min bacheloroppgave En studie av Forsvarets forslagsordning viser jeg at man i lang tid etter nedleggelsen forsøkte å forholde seg til den sentraliserte ordningen som ikke lenger var der. I 2006 ble retningslinjene tatt ut av Hovedavtalen i staten med tilpasningsavtale for Forsvaret (HA/TA). I iverksettingsskrivet for HA/TA står det at det stabsmessige ansvaret for den sentrale administrasjon og forvaltning av FFO fortsatt skal være FST/PØS. FFO skulle altså bestå! For brukerne så det likevel ut som om FFO var nedlagt. Den sentrale delen av ordningen var borte, og regelverket var ikke å finne i noen gjeldende publikasjoner. Den gode nyheten er imidlertid at FFO aldri ble avviklet. Retningslinjene fra 2003 gjelder fortsatt. Dere med gode ideer kan bare henvende dere til nærmeste BRA-sjef som har det lokale administrative ansvaret, mens det lokale arbeidsmiljøutvalget skal behandle og eventuelt premiere forslagene. #forsvaretsforum på Instagram og vi trykker bildet ditt i F. Vi trekker ut én årlig vinner av en ipad. Forsvarets forslagsordning ble opprettet i 1956 og administrert av Forsvarets rasjonaliseringstjeneste (FRT) fra Ordningen honorerer arbeidstakere som kjenner sin jobb og har ideer til forbedring innen administrasjon, energi og miljø eller teknologi. Eksempler på innsendte forslag er montering av sparepærer og modifikasjon av MTB-motorer. Sistnevnte ble i 2003 premiert med vel kroner. Ordningen hadde frem til 2002 en lokal del og en sentral del. Innsendte forslag ble behandlet i lokalt arbeidsmiljøutvalg (AMU) og premiert med inntil kroner. Dersom forslaget var av interesse for andre avdelinger, ble det sendt videre til Forsvarets sentrale premieringsråd (FSPR) for ytterligere premiering. Evaluer - ingen tok særlig hensyn til innsparingspotensi - alet, og faginstansen hadde følgende instruks: «Det er i strid med forsvarlig saksbehandling å tilrå et forslag premiert uten at det iverksettes tiltak for å gjennomføre forslaget der dette er mulig.» I årene 1998 til 2000 var premieringene på til sammen kr, mens forslagene ga en innsparing på cirka 25 millioner kroner. Innsparingen på det nevnte MTB-forslaget ble alene estimert til 80 millioner kroner! Hva har skjedd med ordningen? I 1998 ble FRT lagt ned og i 2002 ble også FSPR fjernet. Meningen var at forslagsordningen skulle fungere som før, men all saksbehandling og premiering skulle gjøres av lokalt arbeidsmiljøutvalg (AMU). Retningslinjene ble deretter revidert og premierammen økt til kroner. Dessverre gikk det ikke som man hadde tenkt etter Kritikere av FFO avviser Petter Smart-løsninger i et høyteknologisk forsvar. Mener man at Forsvarets personell ikke følger med i kunnskapssamfunnet? De er spesialister på sine områder, stadig bedre utdannet og har realkompetanse i bredde- og dybde. Å stimulere til ideer fra eget fagpersonell bør aldri bli avleggs. Når vi nå skal innføre nytt materiell eksempelvis nye kampfly vil det garantert være rom for forbedringer eller tilpasninger av verktøy, testutstyr og prosedyrer. Her må fagkontorene bidra til at det heller premieres et forslag for mye enn et for lite. Skal FFO bli effektivt må arbeidsmiljøutvalgene behandle de forslagene de får. Kanskje bør de gamle forslagskomiteene gjenopplives? Fra sentralt hold må man oppdatere og publisere retningslinjene. Tør jeg foreslå at personellavdelingen i Forsvarsstaben tar det stabsmessige ansvaret, mens sekretariatet legges under personellavdelingens seksjon for helse, miljø og sikkerhet? Til mine kolleger: Skriv ned og send inn gode ideer til FFO! 56 «Å stimulere til ideer fra eget fagpersonell bør aldri bli avleggs» 57

31 mediegruppen meniges mening Aleksander Stokkebø Landstillitsvalgt Presidenten Det er bare å gratulere Bashar al-assad med valget, men vil han evne å styre Syria? Han har nettopp vunnet valget og sikret seg syv nye år ved makten i Syria. Det er selvfølgelig betimelig å spørre seg om han vil evne å styre landet så lenge, men mye tyder på at han for tiden sitter trygt som leder for elitestyret i Damaskus. Det har utvilsomt vært et «godt» år for Assad. Han har politisk styrket sin posisjon både i hjemlandet og internasjonalt. Samtidig ser han hvordan regimetro styrker har fremgang på bakken. Assad har gjennom det siste året tatt flere strategiske grep som utvilsomt har falt heldig ut for det sittende regimet. Politisk er det fortsatt vanskelig å se for seg et alternativ til Assad. Den syriske opposisjonen fremstår uten makt og legitimitet, tilsynelatende fragmentert og ukoordinert. I tillegg er de fleste, både i den syriske befolkningen og blant arabiske og vestlige ledere, bekymret for den islamistiske radikaliseringen av opprøret man opplever. Mange hevder at Assad bevisst har bidratt til denne utviklingen. Ekstreme islamister er sluppet fri fra syriske fengsler og enkelte radikale grupper har fått anledning til å vokse seg sterke i landet. Det internasjonale trykket mot regimet har avtatt. Assad har ikke lenger USA og resten av Vesten pustende i nakken. Ved å godta konvensjonen mot kjemiske våpen, videreført ved å vise tilstrekkelig samarbeidsvilje for å fjerne lagrene med kjemiske stridsmidler, våpen og utgangsstoffer, har Assad vanskeliggjort en Skribenten PER CHRISTIAN GUNDERSEN Kommandørkaptein Forsvarets høgskole direkte vestlig involvering. Samtidig har rivalisering mellom opprørsgruppene og den nevnte radikaliseringen medført en relativ nøktern og tilbakeholden støtte til opprøret fra Syrias venner, en gruppe bestående av EU og en rekke arabiske og vestlige land. Syrias venner er nok litt som Facebook-venner. Man kan få mange «likes», men kun et fåtall stiller opp når man virkelig trenger det. Assads nære allierte er imidlertid fortsatt lojale. Både Russland og Iran støtter helhjertet opp både politisk og militært. Militært har Assad også tatt flere smarte grep. Hezbollahs direkte inntreden i konflikten i fjor har medført både en moralsk og kompetansemessig heving blant de regimetro styrkene. Den viktige Nord-Syd-aksen mellom Damaskus og Aleppo er nå hovedsakelig kontrollert av regjeringsstyrker, støttet av Hezbollah. Det samme gjelder de viktige grenseområdene mellom Libanon og Syria. I tillegg har regimet opprettet heimevernstyrker som ivaretar lokal kontroll, tilstedeværelse og vakthold. Dette har frigjort tyngre manøverenheter i hæren som kan nyttiggøres mer offensivt mot områder hvor opprørsgruppene står sterkt. En rekke paramilitære styrker, gjerne utrustet og trent av iranske Quads-styrker (spesialstyrker), har også økt regimets kampkraft. I tillegg står opprørsgruppene maktesløse overfor Assads luftmakt. Med bruk av jagerbombere og helikoptre bombarderes opprørskontrollerte områder kontinuerlig, et viktig ledd i regimets opprørsbekjempelse. De fleste opprørsgruppene er avhengig av støtte fra sivilbefolkningen, både med hensyn til logistisk understøttelse og ikke minst som en viktig del av egenbeskyttelsen. Det har derfor vært et sentralt element i regimets strategi å isolere og separere opprørsgruppene fra den syriske befolkningen. I tillegg til den vilkårlige bom - bingen gjøres dette ved å beleire opprørskontrollerte byer og forsteder. Regimet kaller det «Starvation until Submission Campaign». Ingen ting slipper verken inn eller ut. Strømmen kuttes, og vann-, mat og medisinske forsyninger stanses. Sivilbefolkningen må dermed flykte, og opprørsgruppene blir stående alene mot en overveldende militærmakt. Dette erfarte man nylig i Homs og i forstedene til Damaskus. Den gjenvalgte presidenten ser nok ingen grunn til å endre strategi slik situasjonen utvikler seg. Både politisk og militært står han sterkere enn på lenge. Han tar fatt på syv nye år, sterk i troen på militær seier i hjemlandet. «Syrias venner er nok litt som Facebook-venner. Man kan få mange «likes», men kun et fåtall stiller opp når man virkelig trenger det» TILHENGERE: Den syriske presidenten Basar al-assad har også sine tilhengere, som disse kvinnen på et valgmøte. FOTO: LOUAI BESHARA Soldatene krever militær utdanning Militær utdanning blir en av årets viktigste kampsaker. Det ble tidlig klart under Landskonferansen for Tillitsmannsordningen (TMO) i Forsvaret på Kjevik. Med offiserer og tillitsvalgte, engasjerte innlegg og friske debatter ble konferansen en suksess. Fire effektive junidager ga et godt grunnlag for årene som kommer. TMO har fått et solid vernepliktsprogram og mange gode vedtak å jobbe for. Blant de mange sakene som ble løftet frem, valgte konferansen å prioritere ti vedtak. Ett av disse var altså militær utdanning. Innledningsvis vil jeg understreke at Forsvarets soldatutdanning generelt sett er på et høyt nivå. Likevel har vi store utfordringer, da mengde, kvalitet og nivå varierer mellom de ulike avdelingene. Flere steder kommer soldater til sine tillitsvalgte, frustrert over mangel på militær opplæring. Når flere avdelinger nå i tillegg kutter ytterligere i utdanningen for å spare penger, er det grunn til bekymring. Spesielt alvorlig er situasjonen ved Sjøforsvarets baser, blant annet på Haakonsvern. Der er situasjonen så alvorlig at sjef for Sjøforsvarsstaben nå har uttalt at inneværende kontingent ikke vil være gripbar for videre tjeneste i Heime - vernet og Forsvaret for øvrig. Ikke fordi mannskapet mangler motivasjon og potensial, men fordi de ikke får til strekkelig opplæring. I Norge er vi privilegerte. Krig i eget land og behov for å mobilisere med hjemmel i verneplikten virker usannsynlig. Det er derfor lett å tenke at kutt i militær utdanning er en grei måte å slanke budsjettet på. Vi må imidlertid aldri glemme hvorfor vi har en verneplikt. Det er ikke for pliktens skyld i seg selv, men for at vi til enhver tid skal kunne ha kompetente soldater i hele landet, klare til å fatte våpen om nasjonen blir truet. Det er på tide at Forsvaret fastsetter grunnleggende og konkrete minstekrav til hva som er godkjent soldatutdanning og dermed kvalifiserer til videre tjeneste i Heimevernet og Forsvaret for øvrig. Vi kan ikke risikere at de vernepliktige etter ett år i førstegangstjenesten kun er kapable til å bekjempe fiendtlige sandkorn under senga. På Landskonferansen sa soldatene klart ifra. Kun med et militærfaglig grunnlag er det grobunn for norsk mobil - iseringsevne i tilfelle krise eller krig. Soldatene er klare på sine krav vi trenger mer militær utdanning, nå! min Skal du besøke noen av Forsvarets severdigheter i sommer? Hva mener nettleserne? Ja: 45% Nei: 36% Vet ikke: 19% Si din mening du også på Steinar Fossan (63), overingeniør Kirkenes: Ferien tilbringes i Sverige, så svaret er nei. Men jeg har jo hatt vedlikeholdsansvaret for Vardø hus og besøkt andre anlegg tidligere. Ann Karin Søreng (52), førstekonsulent, Bardufoss: Ikke som jeg vet om, har ikke bestemt hvor ferien går ennå. Ivar Solheim (42), major Setermoen: Vi reiser på familie tur til det gamle permstedet utenfor Split i Kroatia, men har ingen planer i Norge. Nils Andberg (48), major, Oslo Jeg har ingen planer i Norge, men jeg skal besøke den engelske marinens flyvåpenmuseum i sommer. Arild Morten Svedahl (47), rådgiver, Oslo Jeg har vært innom Forsvarsmuseet på Akershus festning. Ellers har jeg ingen andre planer, selv om jeg er interessert i militærkulturen

32 folk forsvaret&jeg Olemic Thommessen jubilantar 30 år Svein Arstad, Oslo Vegard Bjorli, Bardufoss Kine Bjerkan Bråten, Rena Paal Iversen, Sessvollmoen Petter Kjøsnes, Rygge Peter Christian Reppe Moe, Sortland Vegar Røksland, Elverum Silje Strandbråten, Linderud Henrik Synnestvedt, Oslo Trine Waag, Gardermoen 40 år Espen Kildal Bragstad, Rygge Geir Arne Bunde, Lillehammer Ole Bjarne Hagen, Sessvollmoen Morthen Holm, Sortland Arve Johan Echoldt Jacobsen, Bergen Øystein Magnus Kvamme, Sola Stig Ronny Pedersen, Kirkenes Per Asle Eivind Strand, Elverum Arild Torvik, Oslo Brede Aas-Haug, Kjeller 50 år Ole Christian Boe, Linderud Trond Engebakken, Setermoen Kjell Rune Forsjord, Brunssum Reidar Helgesen, Bergen Knut Koteng, Ørland Kjersti Mikkelsen, Lakselv Wenche Nilsen Nymo, Bardufoss Steinar Ranøyen, Rygge Bjørn Schjerven, Bergen Leif Terje Svensrud, Oslo 60 år Einar Bauger, Hønefoss Åsmund Bjerkan, Verdal Wenche Lundvang Borge, Setermoen Geir Gade, Northwood Johan Hernes, Brekstad Unni Kvamme, Bergen Jan Roald, Oslo Stein Rognlund, Bardufoss Magnar Skeie, Ramsund Torger Vatnan, Bodø Kulturbærer Stortingspresident Olemic Thommessen mener press i buksene og blankpussede sko er verdt å bevare. Jeg synes det var trist at jeg aldri fikk avtjent førstegangstjenesten, sier Thommessen som tar i mot F på sitt staselige kontor på Løvebakken. Den utdannede advokaten som meldte seg inn i Høyre allerede som 15-åring, forteller at hans militærtjeneste ble forhindret på grunn av en ryggskade. Han fikk nemlig et flygel over seg i ungdomsårene. Arv. Til tross at han aldri fikk kle seg i kongens klær, har Thommessen i en årrekke vært opptatt av forsvarspolitikk. Jeg har arbeidet med forsvarspolitikken, blant annet i Høyres forsvarspolitiske utvalg, og som president møter jeg temaet i Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen. Jeg mener Forsvaret er en viktig del av norsk samfunnsliv, sier Thommessen og fortsetter: Som institusjon er Forsvaret sterkt til stede ved nasjonale høytider og bærer med seg mye av vår nasjonale identitet, sier han. Lillehamringen, som vokste opp like ved Maihaugen, har også merket seg at tradisjonene står sterkt i Forsvaret. Forsvaret er i høyeste grad en kulturbærer det står for presisjon og disiplin blankpussede sko og pressekant på buksen, sier Thommessen. Det er viktig at også kulturarven og de estetiske verdiene Forsvaret representerer blir brakt videre. Verktøy for fred. Stortingspresidenten er levende opptatt av kultur. Han har selv skrevet tre skue - spill, blant annet om FNs tidligere svenske generalsekretær Dag Hammarskjölds siste dager i Kongo før svensken omkom i en flyulykke. Det var gjort på bestilling i forbindelse med at det var 50 år siden han døde, forklarer Thom - messen. Hammarskjöld var en ruvende skikkelse i det internasjonale fredsarbeidet. I tillegg var han en betydelig tenker, og etterlot seg blant annet boken «Veimerker», en dagbok om religion, filosofi og etikk. Et sentralt verk i verdenslitteraturen innenfor sin sjanger. Stortingspresidenten mener det er viktig at Norge fortsatt bidrar i FN-sporet og deltar i internasjonale operasjoner. Men det skal ikke gå på bekostning av nasjonale sikkerhetshensyn, og Forsvaret, må heller ikke presses til å utføre oppgaver de ikke er tiltenkt, sier Thommessen Forsvaret er primært et verktøy for å sikre norske interesser. Likevel er det nært knyttet opp mot internasjonale hendelser verden har blitt liten og trusselbildet nytt, internasjonalt fredsarbeid er i dag også en del av det nasjonale sikkerhetsarbeidet. Bevar musikken. I rollen som stortingspresident vil ikke Thommessen gå nærmere inn på konkrete forslag til hvordan Forsvaret kan bli bedre, eller endre seg. Han slår likevel et slag for at kulturen fortsatt skal ha en sentral plass i Forsvaret. Han mener man ikke skal undervurdere rollen som musikken spiller. Aldri har en krig blitt vunnet uten forsvarsmusikk! Forsvarsmusikken er en viktig aktør ved nasjonale høytidsdager og festarrangementer. Den bidrar til å forankre Forsvaret i befolkingen. Det er en verdi som ikke må skusles bort selv om forsvarsmusikken av noen i Forsvaret kanskje blir sett på som en «museumsgjenstand». Fra politikerne må det også være oppmerksomhet om dette, sier Thommessen. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN PRESIDENTEN: Olemic Thommessen gjorde ikke selv militærtjeneste og er lei seg for det. Såret i strid 13 veteraner mottok Forsvarets medalje for sårede i strid 16 juni. Bakgrunnen var fire ulike stridshendelser i Kosovo og Afghanistan. Soldatene overlevde veibomber, opprør og sammenstøt, og enkelte får fortsatt behandling for skader de pådro seg i tjenesten. Totalt har 55 veteraner blitt tildelt medaljen etter at den ble innstiftet i MEDALJER: Fra venstre Anders Gråtrud, John Eirik de Leon Lopez og Robin Wilson Gjems mottok medaljen «Såret i strid» av GIH Rune Jakobsen. FOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS nytt om navn Kommandør Per Kartvedt (55) blir sjef for Sjøforsvarets baser/haakonsvern. Kommandør Bjørge Aase (51) utnevnes til flaggkommandør og sjef Maritime kapasiteter i Flo (Bergen). Torger Gillebo (48) blir oberst og fagsjef Ingeniør & CBRN-vern ved Hærens våpenskole fra 1. august. Flaggkommandør Arne M. Grønningsæter (54) begynner i ny stilling ved den allierte transformasjonskommandoen i Norfolk, USA, hvor han skal jobbe med kommando og kontroll. Oberst Harald Hiorth (55) disponeres som bransjesjef for sivilmilitær krisehåndtering ved SHAPE fra 1. august. Oberst Morten Henriksen (46) blir sjef for Luftkrigsskolen. Ottar Haugen (54) blir kommandør og stabssjef i Kystvakta fra 1. september. Petter Kammerhuber (46) blir kommandør og sjef for Fregattvåpenet. Vilhelm F. Kofoed (52) blir kommandør og Sanitetsinspektør i Sjøforsvaret. Kommandør Bjørn Kvisgaard (54) blir stabssjef Norwegian Task Group. Brigader Jan Christian Ødegaard (54) blir NMR (forsvarssjefens repre - sentant) i SHAPE i Mons fra 1. august. Frode Ommundsen (47) blir oberst og fagsjef manøver ved Hærens våpenskole. 61

33 folk brudeparet miniportrett Frå helse til sosial Inghild Wiik er nytilsett sosialkonsulent på Setermoen. Siv Anita Ovesen (36) og Kent-Ove Karstensen (31) ble 29. mars i år viet i Bodø domkirke. Hun er spesialfysio - terapeut ved Nordlandssykehuset tidligere utdannet kanonkommandør L70 ved Lufforsvarets skolesenter Stavern og tjenestegjort både på Bardufoss og i Bodø. Kent-Ove er løytnant utdannet ved befalsskolen for infanteriet, og jobber ved FOH sitt overvåkningssenter. Begge har flyttet mye rundt, men er nå bosatt i Bodø med datteren på fire år. Paret møttes første gang for 24 år siden! De har nemlig vokst opp sammen på Nordsia av Bodø by. Etter mange år rundt omkring i Norge hver for oss møttes vi igjen sommeren 2008 i Bodø; gjennom felles interesse for fjellturer tok gammelt vennskap en ny retning. I mars ble vi viet av sokneprest Kyrre Kolvik, tidligere forsvarsprest. Ja selv fotografen Morten Ovesen har tjenestegjort i Forsvaret som fotograf, så her er det mange forsvarslinker, ler Siv Anita. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til desken@fofo.no eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo FOTO: MORTEN OVESEN NY JOBB: Avdelingssjukepleiar Inghild Wiik er ny sosialkonsulent på Setermoen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Ho er eigentleg sjukepleiar og jordmor og kjem frå jobb på Troms militære sjukehus, som no blir historie. 36-åringen gler seg til å ta fatt. Ho skal jobbe mest med sosialsaker, men også litt velferd og familiestøtte. Eg er frå Lillehammer og møtte mannen min då vi begge gjekk sjukepleiarskolen på Elverum. Han har jo familie i Bardu, og vi skulle flytte nordover for eit par år. Men så treivst vi så godt at vi droppa flyttinga sørover og i staden bygde oss hus på Setermoen, ler Inghild, som gler seg til å ta fatt på nye utfordringar. Skal hjelpe. Ho har altså bygd på sjukepleiarkompetansen ved å ta jordmorutdanning. Men jordmødrer er nok ikkje det Forsvaret har mest bruk for. Så etter til saman tre år på Troms militære sjukehus, der ho særleg har jobba med hudsjukdommar, blir dama no styrar av det militære «Nav-kontoret» på Setermoen. Hovudjobben min blir å hjelpe soldatar med økonomiske utfordringar. Eg blir vel ein slags sosial helsearbeidar. Det blir nok meir sakshandsaming og papirarbeid enn det eg hadde på Troms militær sjukehus (TMS). Eg skal syte for at soldatane har det bra og samstundes følgje regelverket for stønad. Det må eg sette meg godt inn i. Både mor og ei bestemor valde sjukepleiar - yrket. Mannen også. Han var på Krigsskolen i Sjølvmeldinga n Et: Laks n Feltrasjon eller fastfood: Fastfood n Ligg på nattbordet: Boka «Politi» n Øvst eller nedst i køyesenga: Nederst n Må ha på tur: Sovepose n Dårlegaste eigenskap: Utolmodig n Sist besøkte nettstad: vg.no n Ser på TV: Greys Anatomi n Køyrer: Volvo n Ferien: Syden og familien n Siste strekk: Ikkje fått nokon n Kan ingenting om: Bil og bygging fjor og er no løytnant i Sanitetsbataljonen. Inghild er nok ei dame som likar å hjelpe andre. Til dømes har ho gått i bresjen for å gje ei etiopisk dame og hennar norskfødde son opphaldsløyve i Bardu. No har dei engasjert advokat. Heldig. Med to ungar blir timane i døgnet fort fylt opp. Men tid til styrketrening og litt samba prioriterer ho, samt litt strikking og scrapping. Og familieskiturar. Rett nok kan ho bli litt vêrsjuk når det er sommar på Lillehammer og snøen framleis ligg i hagen på Setermoen. Men det er også mange fordelar ved å bu på ein liten plass i nord, med trygge omgjevnadar og kort veg til skole, idrettshall og butikk. Og mørketida gir høve til å tenne stearinlys og ta livet litt meir med ro. Det er eit godt forhold mellom dei sivile og militære på Setermoen. Men det var jo inga god sak å leggje ned det militære sjukehuset, som også har behandla sivile. I januar fekk vi munnleg beskjed om nedlegginga, og på våren kom overtaligheitsattestar, slik at vi fekk fortrinn til ledige stillingar i Forsvaret. Eg har vore heldig som framleis har jobb og framleis kan sleppe turnus. Dagjobbing er best med born på fire og åtte, slår den nye sosialkonsulenten fast. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no nytt om navn Jan Petter Varhol (51) blir oberstløytnant når han nå drar til Mons som stabsoffiser ved ACO Shape. Frode Erling Staurset (46) drar til FOH på Reitan som komman dørkaptein og senior stabsoffiser logistikk. Oberstløytnant Ingvar Seland (47) blir ny distriktssjef HV-09 i Bergen. 62 NROF-valg Jon Erling Tenvik er gjenvalgt som president i Norske Reserveoffisereres Forbund (NROF) på landsmøtet 14. juni. Gjenvalgt ble også 1. visepresident Tom Gjestvang, mens Terje Surdal ble valgt til 2. visepresident. På bildet ses fra venstre Sturla Valderaune (avd. Narvik), Tom Gjestvang (avd. Vestoppland), president Jon Erling Tenvik (avd. Oslo), Terje Surdal (avd. Søndre Østfold), Jan Molberg (avd. Oslo) og Sven-Åge Myrvang (avd. Fossumstrøget). Ikke tilstede Viggo Hanssen (avd. Mandal), Svein Arne Jensen (avd. Helgeland) og Christian Pedersen (avd. Haugaland). FOTO: NROF. Svensk heder Oberstløytnant Lars Lervik ble tildelt den svenske Försvarsmaktens fortjenstmedalje i sølv uten sverd under feiringen av veterandagen i Stockholm torsdag 29. mai. Det var kong Carl XVI Gustav som delte ut medaljen til Lervik. FOTO: ANTON THORSTENSSON Ny Albert til Grenseposten Albert-prisen for beste leiravis gikk for fjerde året på rad til Grenseposten, leiravisen for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). GSV-sjef Jan Erik Haug tok i mot prisen sammen med avdelingstillitsvalgt Karl Ylvisaker. Prisen ble overrakt av statssekretær Øystein Bø. Jeg er stolt av presse- og informasjonsavdelingen vår og arbeidet de legger ned. De gir et godt, differensiert og realistisk bilde av hva vi driver med i Sør-Varanger, sier oberstløytnant Haug. Fem leiraviser var med i konkurransen, prisen ble delt ut på Tillitsmanns ordningens landskonferanse på Kjevik i juni. Ifølge juryen har Grense posten utviklet seg fra i fjor til å bli en enda bedre avis i år. Den tar leserne på alvor og gir dem det de vil ha og trenger, skriver juryen.. 63

34 64 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR

35 kultur Krigskunst Med skuddsikker vest og hjelm malte Christopher Rådlund Forsvaret i Afghanistan. Inspirasjonen til dette maleriet fikk jeg om bord i et amerikansk Chinook-helikopter på vei til Mazar-e-Sharif. Jeg satt bare noen meter fra den åpne bakluka og så på de afghanske fjellene under oss. Det inspirerte meg til å male et bilde hvor en norsk soldat står på en topp og speider utover landskapet, forteller Christopher Rådlund og peker på det halvferdige kunstverket. Det er starten av mai og i et atelier i Oslo legger han siste hånd på bildene fra Afghanistan. På frigjøringsdagen åpnet utstillingen «Fjern front» på Forsvarsmuseet med malerier av Rådlund. Der blir de hengende fram til 31. august. Jeg ønsker å formidle noe om motivasjonen til de norske soldatene. Mange som tjenestegjør i Afghanistan er drevet av en søken etter eventyr og spenning. Derfor er det ingen tilfeldighet at dette maleriet ligner på Theodor Kittelsens «Soria Moria», sier han. Bohem. I 2012 tilbrakte Rådlund en uke i Mazar-e-Sharif og Meymaneh. Der dokumen - terte han hverdagen og omgivelsene til de nors ke styrkene med støtte fra Forsvarsdepartementet. Jeg kaller meg en malende reporter. Og har forsøkt å fange det mest karakteristiske ved miljøet som Forsvaret opererte i. Jeg brukte timevis oppe i vakttårnene og snakket med soldater som tjenestegjorde der. De satt med kikkert og maskingevær, mens jeg monterte mitt staffeli og malte. Jeg ville komme under huden på sol - datene og prøvde å unngå å frem stå som en bohemsk kunstner. Uansett var det ikke mange soldater som delte min interesse for kunst og opera, sier han. Kardemomme by. Motivene spenner fra leir - miljø til stormpanservogner ute på operasjoner. I forkant var Rådlund på studietur til Rena leir CV 90: Slik har Christopher Rådlund malt en norsk CV 90 inn i det afghanske landskapet. Romantiserer situasjonen Vi har blitt kontaktet av flere veteraner som er kritiske til kunstutstillingen. De mener den romantiserer situasjonen i Afghanistan, sier Dan Viggo Bergtun. Han er visepresident i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner og forteller at veteranene savner mer informasjon om konteksten for maleriene. Bildene viser stillhet og vakre landskap, mens virkeligheten for soldatene ofte er hard og brutal. Vi savner et mer nyansert uttrykk for det soldatene har opplevd, sier Bergtun. hvor han lærte om utstyret soldatene er oppsatt med. Jeg hadde ingen anelse om hva en CV-90 var tidligere. Men jeg fikk se alle typer kjøretøy jeg ville møte i Afghanistan. Jeg fikk også treffe veteraner som fortalte om sine opplevelser, sier han. En av dem forklarte hvordan en HK416 fungerer. Han kunne nok demontert og satt våpenet sammen igjen med bind for øynene, forteller Rådlund imponert. Hvordan opplevde du møtet med norske soldater i Afghanistan? De var svært profesjonelle og imøtekommende. Leiren var som et slags «Kardemomme by» hvor alle er hyggelige. Forskjellen er at i Afghanistan går de fleste med våp en, sier han og ler. Fregatt. Et av maleriene viser vraket av et sovjetisk transporthelikopter utenfor leiren i Meymaneh. I mange timer sto han iført skudd - sikker vest og hjelm og malte i 45 graders varme til sola gikk ned. Jeg synes dette er et kraftfullt symbol som sier noe om den konfliktfylte historien til Afghanistan. Jeg sto der og hørte lyden av skudd salver fra en skytebane i nærheten mens det ble mørkere. Det var en spesiell stemning, forteller han. Rådlund har flere malerprosjekter med Forsvaret han vil gjennomføre. Men da i et annet element enn støvete afghanske ørkenlandskap. Jeg kunne tenkte meg å male Sjøforsvarets fregatter inn i rammene av et klassisk marine - maleri. Kontrasten mellom stealthformen og høyteknologien i skipene og den barske natur - en er fascinerende, sier maleren. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no ØRKENSTØVLER: Jeg fikk utlevert disse i Afghanistan for å bruke da jeg malte. De er utrolig komfortable så jeg håper jeg slipper å levere dem tilbake, ler Rådlund. FOTO: ARNE FLAATEN 66 67

36 kultur Spor etter oppdrag Eventyrlyst og søk etter spenning er motivasjonen for mange soldater når de sendes til konfliktområder. Hva oppdraget gjør med dem erfarer de først når det hele er over. Det er til dels røffe forhold og en vulgær omgangstone blant amerikanske soldater Phil Klay presenterer i en samling som kan kalles scener fra et krigsteater. Forfatteren har selv vært marinesoldat i Irak og vet hva han snakker om når han lar tolv ulike stemmer formidle tanker og opplevelser. Originalens tittel er «Redeployment», et begrep det er vanskelig å finne en enkel og treffende oversettelse av. Hjemkomst lyder det på norsk, noe som ikke helt favner det man aner forfatteren legger i innholdet. Når første kapittel samtidig har fått navnet «Deployering» og fortellingen mest handler om en soldats hjemreise, er det kilde til en viss forvirring. Ideen med boken er likevel god. Vi treffer amerikanske soldater under høyst forskjellige oppdrag, mest i Irak. Og det er ikke bare sorg og elendighet. Fornøyelig er kapittelet «Penger som våpensystem» om amerikaneren fra utenrikstjenesten som blir satt til å gjøre noe positivt for lokalbefolkningen. Andre av jeg-fortellingene i boken skaper ettertanke. I noen situasjoner får man assosiasjoner til tv-suksess-serien «Generation Kill» med en karakteristisk, overfladisk omgangstone med bannord, galgenhumor og tilsynelatende ufølsomhet. Her gjelder det å drepe fienden og toppe statistikken over de mest effektive avdelingene. Jo, forfatteren får frem mange sider ved det å være soldat under krigsoppdrag og sporene av det tilbake i hjemlandet. Han tar ikke noe moralsk oppgjør, men bruker dialog i noen kapitler til å få frem spørsmål og svar om krigføringens dilem - maer. I norsk tradisjon er det vanskelig å identifisere seg med amerikanske soldater, slik de her blir fremstilt. Boken er til dels interessant, men utkonkurrerer neppe mange av de gode norske beretningene som er kommet, spesielt etter Afghanistan-oppdragene. JAHN RØNNE Hjemkomst Phil Klay 304 sider Forlaget Press Kongeblod ved dammen Han var kongsemnet som aldri kom på tronen. Knut Alvsson ledet det eneste norske opprøret mot danskene i løpet av hele «firehundreårsnatten» perioden da Norge ble styrt av Danmark. Alvsson var den siste med ambisjoner om å lede Norge, og som påberopte seg gammel norsk kongeslekt. Godseieren og høvedsmannen ble myrdet i bakhold og dømt for landssvik etter sin død. Ifølge historien ble liket kastet inn i et av tårnene på Akershus slott til skrekk og advarsel. Ukjent. Terje Nordby (bildet) har skrevet skuespillet om Knut; «Kongeblod». Dette er en fortelling om en viktig, men underfortalt hendelse i norsk historie, sier han. Nordby innrømmer at han ikke kjente stort til hendelsen selv da han fikk i oppdrag å skrive et nytt spill om Akershus festnings historie. Men så hørte jeg av historiker Harald Moberg, han som pleier å kåsere om spøkelsene på Akershus, at Alvssons enke Mette skal ha skreket da hun så mannen sin bli båret hjem etter drapet, forteller Nordby. Det fikk ham til å sette seg inn i det som hadde skjedd. Det er en historie med masse dramatikk og spenning, sier han. Det står ikke så mye om Knut Alvsson i de vanlige historiebøkene, så jeg måtte ty til artikler i spesialtidsskrifter. Mange ting er usikre. Det kan plage en historiker, men det I august flyter blodet igjen på Akershus festning. er en fordel for den som lager drama, konstaterer Terje Nordby. For festningen. Nordby karakteriserer rammen rundt oppsetningen, med vollen og middelalderbygningene på Akershus festning, som fantastisk. Tanken om å sette opp «Kongeblod» noe annet sted har aldri slått ham. Jeg har skrevet mye rart, men aldri utendørs teater før. Da må du tenke at det må skje ting og være handling, samtidig som dialogen blir fremført på en måte som gjør at alle hører hva som blir sagt, sier han. Gard Skagestad og Anna Bache-Wiig spiller hovedrollene. «Kongeblod» ble også fremført på Akershus festning i Nå er det satt opp fem forestillinger fra 8. til 17. august. GEORG MATHISEN OPPRØRER: Gard Skagestad spiller Knut Alvsson, og Anna Bache-Wiig spiller kona Mette, i «Kongeblod» på Akershus festning i august. FORBEREDELSER: Jan Eide har forberedt kongressen for genealogsike og heraldiske vitenskaper. Historisk kongress I sommer betaler forskere og entusiaster ut av egen lomme for å fortelle slektshistorier og vise fram våpenskjold. For første gang er det Norge som avholder kongressen for genea - logiske og heraldiske vitenskaper. Ifølge oberst Jan Eide, som har ledet forberedelsene til kongres sen, kommer det i overkant av 100 deltakere fra rundt 20 land til Akershus festning i august. Det er utrolig at vi har deltakere som kommer langveisfra, blant annet USA og Australia, som i tillegg er villige til å betale for å holde et foredrag. De er dedikerte, og heral - dikk og genealogi er deres store lidenskap, forteller Eide. Men hva er egentlig heraldikk og genealogi? Slektsforskning, forklarer Eide om sistnevnte. De senere årene har interessen for slektsforskning virkelig skutt i været. Heraldikerne mønstrer ikke en like stor tilhengerskare, men det kan likevel vise til en lang historie tilbake fra 1100-tallet. Heraldikk er læren om våpenskjold og våpenmerker. Det ble utarbeidet internasjonale regler for utformingen allerede da, blant annet for at soldater skulle kunne se våpenskjoldet til hærføreren på slag - marken. Det er flere hundre familier som har et våpenskjold i Norge, men altfor få bruker disse aktivt fordi det feilaktig knyttes opp mot adelen, sier Eide. Tettpakket historikk. I fem dager 13. til 17. august arrangeres kongressen som har mottoet «Influence of Genealogy and Heraldry of Major Events in a History of Nations». Én av grunnene til at nettopp Norge ble tildelt kongressen er markeringen av 200-årsjubileet til Grunnloven, forteller Jan Eide. Vi ble valgt foran Glasgow, og det var ikke overraskende med tanke på det historiske bakteppet. I løpet av dagene kongressene varer skal vi blant annet besøke historiske steder i Oslo og Eidsvollsbygningen, sier Eide som påpeker at det også vil være en utstilling på Akershus festning som er åpen for publikum. Til tross for at kongressen ikke har blitt tildelt offentlige midler, har Kulturvernforbundet gitt det status som en offisiell del av Grunnlovs - jubileet. Jan Eide håper nå at flere heraldikere og slektsforskere vil «kjenne sin besøkelsestid» i august og opplyser at det fortsatt er mulig å melde seg på kongressen. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 68 69

37 mix Slutt på brødbakinga Når én stor erstatter tre små grensestasjoner betyr det slutt på å være sin egen kjøkkensjef.!hæ...!? Soldatpenger til speidere Rovernes Beredskapsgruppe ble årets mottaker av avkastningen fra Minne fondet under Tillitsmanns - ordningens landskonferanse på Kjevik. Roverne er en del av Speiderbevegelsen. Hvis du snakker til noen i Drøbak i sommer og de ikke hører deg, kan det være en god grunn til det. For da Sivilforsvarets sirene ble testet i juni, hang den seg opp i over én time. Det var først da brannvesenet tok grep at lyden tok slutt. Ifølge Sivilforsvaret er det første gang en sirene av denne typen har hengt seg opp. Årsaken er uklar. FOTO: SIVILFORSVARET FOTO: LARS BREDE GRØNDAHL #forsvaretsforum Sjekket Jens HV-soldat Cecilie Landberg hadde under øvelse Oslofjord i juni ordre om å sjekke mistenkelige personer og holde vakt utenfor representasjonsboligen til forsvarssjefen. Den kommende generalsekretæren i Nato, Jens Stoltenberg, var nok ikke så mistenkelig at soldaten ba om legitimasjon. Det eneste hun ba om var et bilde sammen med ham. Og her er det! Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Historisk flytur Wilhelm Mohr (97) og 15 år gamle Gabriel Konrad Berg (bildet) markerte 100 år med sivil luftfart ved å gjenskape en historisk flytur. I 1914 fløy Roald Amundsen fra Kjeller til Gardermoen mens han tok Norges første sivile flysertifikat. Turen ble gjenskapt da Mohr og Berg gjennomførte den samme strekningen i baksetet på to fly som har tilhørt Forsvaret. Mohr er tidligere sjef for Luftforsvaret, mens Berg er elev ved Kjeller skole og drømmer selv om å bli pilot. FOTO: PRIVAT SPISEMESSE: Grensejegerne Martin Sandnes (til venstre) og Gaute Ravndal henter mat mens kokk Alexander Beddari fyller opp. FOTO: IVAR LØVLAND Tidligere har soldatene både kokkelert og bakt brød ved hver enkelt grensestasjon i Pasvikdalen. Nå samles alt i et nytt og moderne kjøkken på nye Svanvik grensestasjon, og der skal tre og et halvt års sivile årsverk på kjøkkenet sørge for at soldatene kan konsentrere seg om andre ting enn matlaging. Nybygget på Svanvik har stått klart i noen måneder. Det har kostet 133 millioner kroner. Men det har tatt tid å få på plass kommando- og kontrollbiten, så den nye stasjonen vil ikke være operativ før ut på høsten. Mannskapene flyttet inn i mai. Det har blitt mer variasjon i kosten mindre pizza og mer salat. Vi lever nok sunnere nå, men lærer ikke matlaging og vasking slik vi gjorde på de små stasjonene, sier Martin Sandnes (20) fra Hamarøy. Det var jo litt sjarm å lage mat til seg selv og hverandre, føyer Herman Johnsen (20) fra Oslo til. De kan imidlertid fortsatt lage sin egen mat på observasjonspostene. Alexander Beddari er en av kokkene som er ansatt: Dette er nytt og flott. Vi har 48 sitteplasser i messa og kan servere i to omganger. Fjerde måltid er selvbetjent, og OP-ene kan hente mat her og bringe ut. Der de før bodde 20 soldater på liten plass, er det nå romslige firemannsrom. I tillegg er det blitt bygget treningsrom. Soldatene har fått egne rom for oppbevaring av utstyr. Nå slipper vi å ha våpen og sekk på kaserne - rommet, forklarer visekorporal Åshild Guttormsen (19) fra Tromsø. To av de gamle grensestasjonene skal rives, den tredje skal vernes. Over sommeren starter bygging av en tilsvarende stasjon på Storskog. Den skal åpne i TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no FOTBALL-VM I AFGHANISTAN: 14 lag var med da «VM i fotball» ble arrangert i Mazare-Sharif midt i juni. Det norske laget tapte knepent mot Tyskland i kvartfinalen. Kroatia vant. Kampene ble spilt i ballbingen i den norske leiren. FOTO: OLE KÅRE EIDE 70 71

38 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Trygve Fure, Lillehammer Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feit fett Rett. Månedens oppgave er PRAIE skal bli til FLETT Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til eller på postkort til: F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på Svarfrist: 15. august hva er dette? En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på Svarfrist: 15. august Bildet sist gang var «Hundeøre» Vinner av 15 Flax-lodd: Kaare O Gulbrandsen, Nordre Frogn hodebry Film og musikk Hvilke tre norske grupper har vært blant topp ti på den amerikanske hitlista Billboard Hot 100? Hva heter den kinoaktuelle filmen hvor Tom Cruise spiller hovedrollen? Litteratur Hvem har skrevet historiene om Albert Åberg? Hvem har skrevet boken «Og fjellene ga gjenlyd»? Sport Hvem vant årets Stanley Cup? Hvem vant årets NBA-sluttspill? Geografi I hvilket fylke ligger Svartisen? I hvilken kommune ligger Moelv? Forsvaret Hvilket nummer har tegneseriesoldaten Stomperud? Hvor mange HV-distrikter har vi? Finalen Hvem er nestledere i Senterpartiet? Hvem er Senterpartiets parlamentariske leder? premienøtta Hva lager man om man bruker 500 gram mandler, 500 gram melis, 1 teskje tragant, 1 spiseskje eggehvite samt smaksstoffer som konjakk, sherry eller likør? Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Svarfrist: 15. august Løsning i nr. 6: «Volvo» Vinner av 15 Flax-lodd er: Stig Pedersen, Slattum x-ord Løsningssetningene i kryssord nummer 6 var: Kampene mot svenskene skal gjenskapes Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Kari Arstad, Stjørdal 2.premie (10 Flax-lodd) Odd Edv Solum, Maura 3.premie (5 Flax-lodd) Ole Johan Sanden, Voss Send riktig løsningsord til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på Leveringsfrist: 15. august Lykke til! NAVN: 72 ADRESSE: finn fem feil VINN FLAX-LODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurranse sidene på Svarfrist: 15. august Vinner av 15 Flax-lodd: Gabor Rinax, Ski!Nye konkuransesider i F fra og med neste nummer. Det blir større kryssord, minesveiper og ny quiz!? På hvilken side kan du lese om Favorittlaget Nederland? Send ditt svar til Svarfrist: 15. august Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 6: side 20 Vinner av 15 Flax-lodd: Per-Martin Iversen, Harstad Film og musikk: 1 stjerne: A-ha, Ylvis og Nico and Vinz. 2 stjerner: «Edge of tomorrow». Litteratur: 1 stjerne: Gunilla Bergström. 2 stjerner: Khaled Hosseini. Sport: 1 stjerne: LA Kings. 2 stjerner: San Antonia Spurs. Geografi: 1 stjerne: Nordland. 2 stjerner: Ringsaker. Forsvaret: 1 stjerne: Nr stjerner: 11. Finalen: 3 stjerner: Ola Borten Moe og Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim. 3 stjerner: Marit Arnstad. SVAR HODEBRY: 73

39 annonser AKTUELT FRA FORSVARET Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. FOTO: HENRIETTE DÆHLI 76 Ung styrke, lang merittliste 78 OSSE-besøk 78 Saber Strike i Latvia 79 «Vi opplever uforutsigbare tider i Verden» RUNE JAKOBSEN Generalmajor Sjøens luftmann Orlogskaptein Ole Thorsen følger med på sjøen fra Kystvaktens fly Tyskland tok over 82 Fregatter jorden rundt 83 Kommentar: Mange historier 84 Omstillingsbladet 86 Nettverksforsvar på Fosen 87 «Endring og utvikling. Det er nesten slik nå at ordene automatisk henges på Luftforsvaret» PER EGIL RYGG Generalmajor 88 Kommunetopp-markører 90 Turbok om krig 91 Kommentar: Nye båter 92 Leverer kjøkken 92 Flygiganten 93 Kommentar: Gode ideer 95 Kommentar: Cyber i fellesoperasjoner 96 Nato-testen 97 Kommentar: Data skapt for å deles 74 FOTO: FORSVARET Nærkontakt Kystvaktens eget fly fikk nærkontakt med en russisk ubåt. 94 Soldatnytt rapporterer fra Lands - konferansen for tillitsvalgte