Reglement for finansforvaltning i Hamar kommune fra Vedtatt av Hamar kommunestyre sak 126/10 Justert av H K 4.5.

Transkript

1 Reglement for finansforvaltning i Hamar kommune fra 2011 Vedtatt av Hamar kommunestyre sak 126/10 Justert av H K sak 39/11 1

2 Del 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Kommunens strategi for finansforvaltning skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelser om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi et godt og stabilt tjenestetilbud. 2. Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR nr 635). 2.2 Gyldighet Reglementet trer i kraft fra og med Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Hamar kommunes finansforvaltning. 3. Rammer for forvaltningen Finansforvaltningen skal bidra til å sikre en stor grad av forutsigbarhet i Hamar kommunes finansielle stilling. Kommunen skal utøve sin finansforvaltning slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko. Det skal vektlegges at kommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Finansvirksomheten skal utøves i samsvar med gjeldende lover og regelverk, samt god forretningsskikk. Forvaltning av aktiva- og gjeldsportefølje skal sees i sammenheng, slik at man ser og vurderer netto renterisiko. Rammene for plassering av overskuddslikviditet er delt i to klasser avhengig av midlenes art og tidshorisont for midlene: i) Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Ledig likviditet er satt sammen av: periodevis overskuddslikviditet som følge av ulik periodisering av utgifter og inntekter, beholdning av avsatte fondsmidler beholdning av ubrukte lånemidler. Ved forvaltning av driftslikviditet skal det tas hensyn til den forventede likviditetsutviklingen. Ved opptak av nye lån og refinansiering av eksisterende lån skal det tas hensyn til utviklingen i likviditeten det nærmeste året, samt de langsiktige rammene i det vedtatte 2

3 handlingsprogrammet. ii) Langsiktig finansielle aktiva Dette er finansielle eiendeler adskilt fra midler beregnet for driftsformål. En andel av ubundne fond vil være uberørt av driften på kort sikt (1 år), og kan kategoriseres som langsiktige finansielle aktiva. Rammen for plassering av midler som langsiktige finansielle aktiva skal vurderes ved behandling av årlig økonomiplan. 3.1 Etiske regler Omdømmerisikoen til kommunen skal reduseres til et minimum. Kommunen skal derfor søke å unngå å plassere midler i forvaltningsmiljøer eller fond som medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser, for eksempel krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper, krenkelser av menneskerettighetene, korrupsjon eller alvorlige miljøødeleggelser. 4 Risikoprofil Vesentlig finansiell risiko i forvaltningen skal unngås. All forvaltning skal skje i rentemarkedet, samtidig som kredittrisiko og renterisiko begrenses. Det åpnes ikke for bruk av aksjemarkedet. Risikoprofilen for finansiell risiko skal være moderat med fokus på å minimere virkningen av endringer i finansmarkedene på kommunes finansielle stilling. Ved håndtering av de ulike formene for finansiell risiko skal følgende prinsipper legges til grunn (se definisjoner bakerst): Kredittrisiko skal i størst mulig grad reduseres ved at kravet til lav risiko er viktigere enn ønsket om høy avkastning. Dette oppnås ved å plassere i papirer av høy kvalitet som er utstedt av kjente og velrenommerte aktører i finansmarkedet. Kredittrating fra kjente ratingselskaper/banker skal være BBB- (investment grade) eller bedre. Likviditetsrisikoen skal være lav på driftslikviditeten da Hamar kommune på kort varsel må kunne benytte midlene til ordinær drift eller investeringer. Dette oppnås ved utarbeidelse av likviditetsprognose. Ved plasseringer i verdipapirer skal plasseringene kunne gjøres tilgjengelig på konsernkonto innen tre virkedager. For plassering av langsiktig likviditet godtas en noe lavere likviditet i bytte mot høyere forventet avkastning. Hamar kommune kan eksponere seg for noe renterisiko, men innenfor finansreglementets grenser. Hamar kommune skal ikke ta valutarisiko. Ekstern og intern administrativ risiko skal være lav ved at Hamar kommune kun benytter seg av solide, seriøse og velrenommerte forvaltere og informanter i finansmarkedet. Videre skal kommunen sørge for å ha tilstrekkelig egenkompetanse om de produktene kommunen velger å benytte seg av. 4.1 Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter som renteopsjoner, fremtidige renteavtaler og rentebytteavtaler skal ikke benyttes i annen hensikt enn å sikre underliggende portefølje av lån, obligasjoner og sertifikater mot uønskede rentesvingninger. 3

4 Disse instrumentene kan benyttes til nøytralisering av kommunens renterisiko, og skal kun benyttes i tilknytning til et underliggende lån eller plassering. 5. Krav til avkastning Kravet til avkastning må avveies mot den risiko som er akseptabel jfr. finansiell risiko i pkt. 4 ovenfor. Kravet til lav risiko er viktigere enn ønsket om høy avkastning. 6. Fullmakter og ansvarsforhold Kommunestyret skal i henhold til finansforskriften selv gi regler for finansforvaltningen. Rådmannen har det daglige ansvaret for forvaltningen av plasseringer og innlån. Ansvaret omfatter: Myndighet til å ta opp lån, i henhold til vedtak i Kommunestyret, undertegne prospekter, refinansiering/sammenslåing av løpende lån, godkjenne lånevilkår, binde rente og inngå avtaler om bruk av rentesikringsinstrumenter. Myndighet til å plassere driftslikviditet, inngå avtale om aktiv forvaltning, herunder gjennomføre anbudsrunde, velge forvalter og utarbeide forvaltningsmandat i henhold til rammene i dette reglementet. 7. Rapportering og kontroll Formålet med rapporteringen er å informere om finansforvaltningens faktiske resultater, samt finansforvaltningens eksponering i forhold til de rammer og retningslinjer som er fastsatt i strategien. Rapportering skal gjøres til Kommunestyret etter hvert tertial (1. og 2. tertial) samt en årsberetning. Rapportene skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: Aktiva Sammensetningen av aktiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva Vesentlige markedsendringer Finansiell risiko og endringer i risikoeksponering Eventuelle avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser Passiva Sammensetning av passiva Løpetid og rentebinding/rentefølsomhet for passiva Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva Vesentlige markedsendringer Endringer i risikoeksponering Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet Markedsrenter og egne rentebetingelser For å kvantifisere renterisiko utarbeides en stresstest som viser netto effekten av mulige rente- og markedsendringer. Årsmeldingen skal i prinsippet omfatte alle deler av Hamar kommunes finansforvaltning, herunder resultater, vurdering av instrumenter og forslag til endringer i reglementet. I tillegg skal det innhentes en uavhengig vurdering av finansforvaltningen. Denne vurderingen skal gjøres av Hedmark Revisjon IKS eller annen uavhengig instans med 4

5 tilstrekkelig faglig kompetanse. Vurderingen skal omfatte alle sider av finansforvaltningen som omfattes av dette reglementet. Vurderingen vedlegges administrasjonens rapport til Kommunestyret. Rådmannen har ansvaret for å stille krav til den løpende rapportering fra forvaltere, bankforbindelse og lånegivere. Rapporter fra eksterne forvaltere skal minimum innhentes månedlig. 8. Avvik fra reglementet Det er ikke anledning til å avvike finansreglementet. Dersom det oppstår avvik mellom faktisk forvaltning og finansreglementets krav skal det enten: Foreta transaksjoner som retter opp bruddet i regelverket og sørger for at forvaltningen på nytt blir i samsvar med de fastsatte regler. Rettelse skal skje uten ugrunnet opphold og rapporteres til kommunestyret. Eller Dersom bruddet ikke kan rettes opp innen kort tid eller at det vil være uforholdsmessig kostbart å foreta rettelsen, skal det utarbeides redegjørelse til kommunestyret om forholdet. Redegjørelsen skal også inneholde plan for retting av forholdet. 9. Forhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser Forskriften for offentlige anskaffelser (jfr 1-3 e) får ikke anvendelse på kontrakter om finansielle tjenester i forbindelse med emisjon, kjøp, salg og overdragelse av verdipapirer eller andre finansinstrumenter, særlig transaksjoner utført av offentlige oppdragsgivere for å skaffe til veie penger eller kapital, samt sentralbanktjenester. Lov om offentlige anskaffelser ( 5 Grunnleggende krav) innebærer allikevel at anskaffelsene så langt som mulig skal baseres på konkurranse og likebehandling av leverandører. 5

6 Del 2. Rammer for forvaltning av låneportefølje og låneopptak 1. Rammer for låneopptak Låneopptak gjennomføres i henhold til Kommunestyrets budsjettvedtak. Kommunen kan låne i ordinære gjeldsbrevlån/banklån og markedslån (sertifikat- /obligasjonslån). Låneopptak kan ikke gjennomføres i utenlandsk valuta. 2. Formålet med forvaltningen Formålet med forvaltningen av låneporteføljen er å sikre en lav finansieringskostnad, stabilitet i finansiering av kommunens virksomhet og en viss grad av forutsigbarhet i forhold til kommunens finansutgifter. 3. Tidspunkt for låneopptak, valg av låneinstrumenter, anbud Tidspunktet for låneopptak vurderes med hensyn til forventet likviditetsutvikling og forventninger om renteutviklingen. Det må vurderes hvilke låneinstrumenter som skal benyttes. Markedets gunstigste betingelser søkes oppnådd gjennom innhenting av konkurrerende lånetilbud fra ulike velrenommerte aktører i markedet. Hvis særlige grunner taler for det kan prinsippet om anbud fravikes, ved fornyelse av løpende sertifikatlån, i spesielle konkurransesituasjoner og ved bruk av spesiell finansiering. (Eksempel på en slik finansiering kan være bruk av Husbankens spesielle låneordninger). 4. Avdragsprofil Lån kan tas opp som serielån, annuitetslån eller bulletlån (lån uten avdrag). Størrelsen på årlige avdrag fastsettes som en del av årlig budsjettvedtak, og skal minimum være slik at gjenstående løpetid for samlet gjeldsbyrde ikke overstiger den veide levetiden for anleggsmidlene ved siste årsskifte, jfr. kommunelovens 50 nr. 7. Belastning av avdrag som ikke betales, samt innløste forvaltningslån, skjer ved avsetting til fond, og brukes til nedbetaling av lån påfølgende år. 5. Risiko 5.1 Renterisiko For å styre renterisiko kan det benyttes rentesikringsinstrumenter som F.R.A (framtidige renteavtaler), renteopsjoner og renteswaper. Disse kan kun benyttes i kombinasjon med underliggende lån. Gjennomsnittlig rentebindingstid for kommunens samlede låneportefølje skal ligge i intervallet 1 5 år. Flytende rente (<12 mnd) Vurderes i henhold til markedssituasjonen Fast rente (> 1 år) Min 1/5 ( 20 %) 47 % Min 1/3 ( 33 %) I henhold til oppstillingen over kan kommunen maksimalt ha 2/3 av lånene til flytende rente. Med flytende rente menes rentebinding mindre enn 1 år. Tilsvarende kan maks 2/3 av innlånsvolumet bindes til fast rente. Kravet om at gjennomsnittlig rentebinding skal ligge mellom 1 og 5 år er ikke til hinder for at renter for deler av låneporteføljen bindes for lengre perioder enn 5 år. 6

7 5.2 Refinansieringsrisiko For å redusere refinansieringsrisikoen bør kommunen spre sine lån på ulike långivere, og fordele forfallene på ulike løpetider. Et enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 30 % av Hamar kommunes samlede låneportefølje. 5.3 Marginrisiko Kommunen bør tilstrebe at en del av låneporteføljen har lang løpetid og faste marginer. 6. Rapportering Rapportering gjennomføres i henhold til del 1, pkt. 7. 7

8 Del 3. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 1. Plasseringsramme Prognose for forventet likviditetsutvikling i budsjettåret er utgangspunktet for rammene for plassering av Hamar kommunes driftslikviditet. Maksimalgrensen for plassering utenfor konsernkontoen hos hovedbankforbindelsen, er at kontoens forventede minimumssaldo ikke skal være lavere enn 50 mill. kr i plasseringsperioden, etter at plasseringer er foretatt. 2. Formål Forvaltningen skal sikre at kommunen er likvid og unngår vesentlig finansiell risiko. Kravet til lav risiko er viktigere enn ønsket om høy avkastning. 3. Plasseringsinstrumenter Kommunens midler til driftsformål kan plasseres i: Bankinnskudd Pengemarkedsfond Sertifikater og korte obligasjoner Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK), og skal under normale omstendigheter kunne gjøres tilgjengelig på konsernkonto innen tre virkedager. For investeringer i rentemarkedet fastsettes følgende maksimums- og minimumsrammer innenfor de ulike utstedersektorer: Sektor Rammer Min Max Stat 0 % 50% Bank/finans (innskudd og verdipapirer) 50 % 100 % Kommune 0 % 50 % Industri 0 % 25 % 1. Stat og statsgaranterte lån utstedt av EØS-stater (inkl. lån i Kommunalbanken som er statsgarantert) samt lån i norske statsforetak. 2. Bank/bankinnskudd, i finansinstitusjoner med en forvaltningskapital over NOK 2 milliarder, og minimum egenkapital tilsvarende det til enhver tid gjeldende krav fra norske myndigheter (pr. i dag er kravet 8 %). Minimumskrav til rating er BBB- eller tilsvarende. Maksimal plassering pr. bank er 30 mill. Denne begrensning gjelder ikke kommunens hovedbankforbindelse. 3. Fylkeskommuner og kommuner, eller lån til virksomheter garantert av fylkeskommune eller kommune (inkl. lån i kraftverk med fylkeskommunal/ kommunal garanti). Maksimal plassering pr. utsteder er 40 mill. 8

9 4. Industriselskaper, lån utstedt av norske industriselskaper med høy kredittverdighet og en rating høyere enn BBB- ("investment grade"). Maksimal investering pr. utsteder skal være 10 mill. Det er ikke tillatt med direkteplasseringer i ansvarlige lån. Plasseringer i pengemarkedsfond Plassering kan kun foretas i norske pengemarkedsfond som forvaltes av et velrenommert forvaltningsselskap, og som tilfredsstiller Finanstilsynets regelverk. Fond kan inneholde inntil 20 % andel ansvarlige lån. Fond kan ha inntil 20 % andel papirer med utenlandske utstedere, men det må ikke ligge noe valutarisiko i disse. Ratingen til papirene i fondet skal ikke være dårligere enn BBB-. Hamar kommunes andel i fondet skal ikke overstige 10 %. Det skal ikke være begrensninger på uttak i fondet. Hovdebankforbindelse Kommunen skal inngå en rammeavtale for å ivareta det løpende behovet for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om en internasjonal kredittrating på A- eller tilsvarende. 4. Løpetid og rentebinding Gjennomsnittlig løpetid for denne porteføljen skal være maksimalt 12 måneder. Maksimal løpetid for enkeltplasseringer er 2 år. Unntak gjelder for pengemarkedsfond. Gjennomsnittlig rentebinding for denne porteføljen skal være maksimalt 6 måneder. Maksimal rentebinding for enkeltplasseringer er 2 år. Denne rammen gjelder også for pengemarkedsfond. 5. Mål for avkastning Avkastning måles mot en avkastning minst på nivå med referanseindeksen for statssertifikater med 0,25 års løpetid (ST1X). 6. Rapportering Rapportering skjer i henhold til dette dokumentets del 1, pkt. 7. 9

10 Del 4. Langsiktig finansielle aktiva Ved eventuelt framtidig salg av eierandeler i selskaper og/eller tilbakebetaling av innskutt kapital/ansvarlig lån fra selskaper skal finansreglementet vurderes justert. 1. Plasseringsramme Hamar kommunes har en base av langsiktige fondsmidler på 200 mill kr. Disse midlene er ramme for langsiktig plassering. Midlene forventes å ha en tidshorisont på mer enn 3 år. Endringer i langsiktig ramme justeres årlig i budsjettvedtaket. 2. Formål Langsiktige finansielle eiendeler skal bidra til å gi kommunen fremtidig finansiell handlefrihet. Formålet er å oppnå en god avkastning og å bevare/øke formuesverdien. Ved denne forvaltningen kan det godtas noe lavere likviditet i bytte mot økt avkastning. Det må allikevel ikke tas en finansiell risiko som anses for vesentlig. 3. Plasseringsinstrumenter Kommunens lange finansielle eiendeler kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond, obligasjonsfond, rentebærende verdipapirer og hovedstolsgaranterte produkter. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner, og fordeles slik: Eiendeler Strategisk Max Min Norm Pengemarked og fond 100 % 0 % 10 % Obligasjoner og fond 70 % 10 % 65 % Garanterte produkter 35 % 0 % 25 % For investeringer i rentemarkedet fastsettes følgende maksimums- og minimumsrammer innenfor de ulike utstedersektorer: Sektor Rammer min max Stat 0 % 100% Bank/finans (innskudd og verdipapirer) 0 % 100 % Kommune 0 % 50 % Industri 0 % 40 % Sertifikater/obligasjoner Plassering kan skje i norske fond forvaltet av velrenommert forvalter og/eller i enkelt papirer Hoveddelen av sertifikat- og obligasjonsporteføljen, minst 80%, skal plasseres i papirer med en rating på BBB- eller bedre. Dette plasseringskravet gjelder også for fond. 10

11 Kommunens andeler i ett og samme fond skal ikke utgjøre mer enn 10 % av fondets forvaltningskapital. Begrensningene gjelder ikke for fond som bare investerer i stats- og kommunegaranterte papirer. Verdipapirer utstedt av en enkelt utsteder skal maksimalt utgjøre 10 % av total langsiktig portefølje. Begrensningen gjelder også to eller flere utstedere med felles og/eller gjensidig innflytelse. Begrensninger gjelder ikke for plasseringer i stats- og kommunegaranterte produkter og bankinnskudd. Det skal ikke være begrensninger på uttak i fondet. Plasseringene skal spres på ulike utstedere og sektorer. Garanterte produkter Garanterte spareprodukter omfatter i utgangspunktet Banksparing Med Aksjeavkastning (BMA) og Aksjeindeks Obligasjoner (AIO). Garanterte spareprodukter skal ha en avkastningsmodell knytning mot en markedsindeks eller en finansiell parameter. Det stilles krav til garantert hovedstol (100%) ved forfall. Den som garanterer for verdien (100%) av hovedstol skal ha god rating, minimum BBB-. 4. Løpetid og rentebinding Gjenstående løpetid for den samlede porteføljen skal ligge mellom 1 og 5 år. Løpetiden for enkeltplasseringer skal maksimalt være 10 år. Rentebinding (vektet varighet/durasjon) for den samlede porteføljen kan være inntil 3 år. Rammen setter ingen begrensninger på rentebinding for enkeltplasseringer. 5. Mål for avkastning Avkastningen på langsiktige finansielle aktiva skal også måles mot ST1X. Målet er å få en meravkastning på 0,5 % -poeng i forhold til indeksen. 5. Rapportering Rapportering skjer i henhold til dette dokumentets del 1, pkt. 7. Definisjoner mv Finansiell risiko: Administrativ risiko: Kan deles inn i en intern og en ekstern risiko: Den eksterne risikoen er faren for at noe går galt på grunn av forhold hos aktørene som det handles med i markedet. Stikkord her er soliditet, eierforhold, kompetanse/bemanning, rutiner og kontroll. Den interne risikoen er at det internt ikke er tilstrekkelig kompetanse, ressurser eller egnede kontrollrutiner for finansforvaltningen. Kredittrisiko: Risikoen for at långiver ikke får tilbakebetalt sitt tilgodehavende ved forfall (konkursrisiko). 11

12 Likviditetsrisiko: Risikoen for ikke å få omgjort plasseringer til likvider ved behov. I dette risikobegrepet inngår verdipapirets omsettelighet. Renterisiko: Risikoen for at verdien på plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer ned (og motsatt). Det er også renterisiko knyttet til innlån. Endringer i markedsrenten påvirker rentekostnader, og for eksempel også innløsningsverdi på oppsatte fastrentelån. Systematisk og usystematisk markedsrisiko er knyttet til generelle verdiendringer i et marked (systematisk) eller verdiendringer knyttet til et enkelt investeringsobjekt (usystematisk). Valutarisiko: Risiko for tap ved kursendringer mellom ulike valutaer i valutamarkedet. Rentesikringsinstrumenter: Finansielle instrumenter hvor låntaker gjør avtale med en finansinstitusjon om å regulere renten på et lån, for å styre renterisikoen. Eksempler på rentesikringsinstrumenter er rentebytteavtale (SWAP), rentetak, rentegulv, rentekorridor (collar), fremtidig renteavtale (FRA) og renteopsjon. Ratingskalaen: Selskaper med rating bedre enn BBB- regnes som gode kreditter (investment grade). Selskaper som har rating fra BB+ og nedover regnes for å være av mer spekulativ karakter. Her er konkurssannsynligheten høyere, og renta på disse selskapenes obligasjoner er høy. Obligasjonene kalles derfor high yield obligasjoner. Rating kan hentes fra DnB NORs ukentlige kredittrapport (Weekly Credit Report). Ratingskalaer best kredittkvalitet (lavest misligholdssannsynlighet) øverst DnB NOR Fitch Moody's S&P AAA AAA Aaa AAA AA+ AA+ Aa1 AA+ AA AA Aa2 AA AA- AA- Aa3 AA- A+ A+ A1 A+ A A A2 A A- A- A3 A- BBB+ BBB+ Baa1 BBB+ BBB BBB Baa2 BBB BBB- BBB- Baa3 BBB- BB+ BB+ Ba1 BB+ BB BB Ba2 BB BB- BB- Ba3 BB- B+ B+ B1 B+ B B B2 B B- B- B3 B- CCC+ CCC+ Caa1 CCC+ 12