Vadsø kommune. Bakgrunn for vurdering av skoleveg. September Utdrag fra heftet «Særlig farlig skoleveg» og Trafikksikkerhetshåndboken

Transkript

1 Vadsø kommune Bakgrunn for vurdering av skoleveg September 2014 Utdrag fra heftet «Særlig farlig skoleveg» og Trafikksikkerhetshåndboken Ketil Nystrøm 1

2 Barn har rett og plikt til å gå på skolen og bør derfor ha rett til en rimelig trygg skoleveg enten de bor nær skolen og kan gå eller sykle, eller de bor lengre unna og må få skoletransport. Det at elever kan gå eller sykle til- og fra skolen er viktig. De får trafikktrening og trafikkerfaring i tillegg til de helse- og miljømessige fordelene dette gir. Opplæringsloven 7 gir elever som bor lenger unna skolen enn 2 km (1. trinn) og 4 km ( trinn) rett til fri skoleskyss. I dette ligger det at når elever bor nærmere skolen enn disse grensene, forventes det at elevene går eller sykler. Da bør denne veien være tilrettelagt for barn i den aktuelle alder. I forskrift til Opplæringsloven står det at kommunen eller fylkeskommunen har plikt til å ulykkesforsikre elevene og denne forsikringen skal også gjelde skolevegen. Skolevei og skoleskyss Ved skoler bør nærmiljøet tilrettelegges slik at barn og unge kan gå eller sykle til skolen. Området rundt skolen som er tilrettelagt for fotgjengere og syklister må tilsvare gjeldende grense for skoleskyss. Barn og unge må sikres en forsvarlig skoleskyss med sitteplasser og bilbelte. Holdeplasser og parkeringsområder for henting og bringing av barn til skole, skolefritidsordning og barnehager bør ha en trafikksikker utforming og lokalisering. Busser som kjører skoletransport bør merkes med egne skilt på bussen. Forbud mot å passere skolebusser på holdeplasser bør vurderes innført. En viktig del av saksgrunnlaget for vurderingen om skoleveien er særlig farlig eller vanskelig for et barn, er en god beskrivelse av vegen. Det må beskrives konkret hvorfor den aktuelle veien oppleves som særlig farlig eller vanskelig. Beskrivelsen må begrunne at faren ved å ferdes på denne veien er utenom det vanlige. Her følger en del sentrale punkter som man kan beskrive veger ut i fra. Det er viktig å vektlegge akkurat det som gjør den aktuelle vegen særlig farlig. 2

3 Fartsnivå Veier der biler kjører fort oppleves ofte som utrygge. Fotgjengere må være oppmerksom på trafikken hele tiden og kunne reagere raskt på faresituasjoner. Fartsgrensen på stedet, er viktig informasjon, det bør også komme fram om det er fartsdempende tiltak på veien, eksempelvis fartshumper. Blir fartsgrensen overholdt? Dersom en viktig del av problemet er en opplevelse av at bilene kjører over tillatt hastighet bør dette dokumenteres av rette myndighet. Nedsettelse av fartsgrensen ser ut til å føre til en større nedgang i trafikkens gjennomsnittsfart ved lave fartsgrenser enn ved høye. Dette kan blant annet ha sammenheng med fartsgrensens strenghet, som kan defineres som forholdstallet mellom trafikkens gjennomsnittsfart og fartsgrensen før endring. Endringer i fartsgrenser har virkninger på ulykker/konsekvens av ulykker: Tabellen viser f eks at en reduksjon av fartsgrense fra 50 km/h til 30 km/h (hvor gjennomsnittsfarta reduseres fra 49,5 km/h til 40,5 km/h) har en betydelig effekt på antallet drepte (-42%), hardt skadde (-30%) og lettere skadde (-16%). Fartsregulering kan gjøres på ulike måter. Mest effektivt er det å gjennomføre fysiske fartsreguleringer i form av tiltak som humper, opphøyde kryss, rumlefelt etc. Virkningen av slike fysiske tiltak er betydelige. Fartshumper synes f eks å redusere alle typer ulykker med ca 41%: 3

4 Trafikkmengde Hvor stor trafikken er på skoleveien har betydning for trafikksikkerheten. Noen kommuner har utstyr for trafikktelling. Statens vegvesen har slikt utstyr. Alternativt kan man telle selv. Tell antall biler som passerer i det tidsrommet barna må gå der, altså ved aktuell skolestart og skoleslutt. Dersom en stor andel av trafikken er tungbiler, busser eller landbruksmaskiner, bør det komme fram. Er det like stor trafikk begge retninger? Dersom det er store forskjeller i trafikkmengde de forskjellige ukedagene, for eksempel ved helgeutfart, bør det også dokumenteres. Tilrettelegging for fotgjengere Det øker sikkerheten betraktelig hvis veien er tilrettelagt for fotgjengere. Det er viktig å få med i en beskrivelse om det er fortau, gangsykkelvei, over- eller underganger eller om det ikke er noen tilrettelegging. Belysning er en annen viktig faktor hva gjelder trafikksikkerhet. Vegbelysning har en betydelig virkning på ulykkesfrekvens og ulykkeskonsekvens: 4

5 Belysning av mørke veger i tettbebygd strøk reduserer dødsulykker med 40%, personskadeulykker med 27% og matraialskadeulykker med 14% Trafikkregulering for fotgjengere tar sikte på å bedre sikkerheten for fotgjengere, bl.a. ved å skille gangtrafikk fra motorisert trafikk eller ved å lede gangtrafikk til sikre kryssingssteder. Et annet formål kan være å bedre fremkommeligheten for fotgjengere, f.eks. ved å reservere deler av veg- eller gatearealet for fotgjengere. Fortau er som regel hevet cm i forhold til kjørebanen, og skilt fra denne med en kantstein. Fortau har trafikk av fotgjengere og eventuelt syklister i begge trafikkretninger. Fortau har som regel asfaltdekke eller betong-/steindekke. Resultatene som er vist i tabell viser at det er færre ulykker med fotgjengere og syklister på veger med fortau enn på veger uten fortau, men flere ulykker med motorkjøretøy. Alle resultatene gjelder ulykkesrisikoen, dvs. at det er kontrollert for trafikkmengde. Det er imidlertid ikke tatt hensyn til at ulykkesrisikoen for fotgjengere som regel er lavere når det er mye fotgjengertrafikk enn når det er lite fotgjengertrafikk. Det er trolig flere fotgjengere på veger med fortau enn på veger uten fortau. Den reduserte ulykkesrisikoen for fotgjengere kan derfor være overestimert. 5

6 Studier som ikke har kontrollert for trafikkmengde og mengde fotgjengere har i gjennomsnitt funnet en økning av antall fotgjengerulykker i gangfelt på 18% (95% konfidensintervall [-14; +61 ]). Studier som har kontrollert for enten trafikkmengde eller antall fotgjengere (men ikke for begge) har også funnet en ikke-signifikant økning av antall ulykker i gangfelt (+17% 95% konfidensintervall [-13; +58]). Ingen av disse studiene har oppgitt antall kjørefelt eller trafikkmengde. De fleste resultatene gjelder gangfelt i kryss, kun få studier har undersøkt virkningen av gangfelt på strekninger. Det blir ofte antatt at høyere ulykkestall i gangfelt skyldes mer uforsiktig atferd i gangfelt enn andre steder. Studier som har undersøkt fotgjengernes atferd i og utenfor gangfelt har imidlertid ikke funnet mer uforsiktig atferd eller uoppmerksomhet i gangfelt (Knoblauch m.fl., 2001; Mitman m.fl., 2008; Nitzburg og Knoblauch, 2001). Flere studier har likevel vist at fotgjengernes ulykkesrisiko er høyere i 0 til 50 m avstand fra gangfelt (Mackie og Older, 1965; Jørgensen og Rabani, 1971; Vodahl og Giæver, 1986A,B; Ekman, 1988). Opphøyde gangfelt er gangfelt over en fartshump med en plan overflate på omtrent samme høyde som fortauet. Formålet er å redusere kjøretøyenes fart. Når opphøyde gangfelt installeres på steder hvor det tidligere ikke var gangfelt, viser resultatene i tabell at antall ulykker går ned. Resultatene gjelder både kryss og strekninger. Ikke alle opphøyde gangfelt er oppmerket, og i noen undersøkelser er flere opphøyde gangfelt installert på en vegstrekning. Ingen av studiene har kontrollert for trafikkmengde eller antall fotgjengere. Både trafikkmengde og fart har trolig gått ned etter at det ble installert opphøyde gangfelt. Når opphøyde gangfelt blir installert som forbedring av eksisterende oppmerkede gangfelt viser tabell at antall ulykker reduseres signifikant. Resultatet er imidlertid basert på kun én studie. Studien har kontrollert for trafikkmengde, men ikke for antall fotgjengere (Bowman og Vecellio, 1994). En studie som ikke har kontrollert for verken trafikkmengde eller antall fotgjengere fant en ikke-signifikant økning av både fotgjengerulykker og ulykker med motorkjøretøy på 19% (Blakstad, 1993). En refuge i gangfelt er som regel installert mellom de to kjøreretningene for biltrafikken. Kryssende fotgjengere må observere biltrafikk kun fra en retning og har to kortere istedenfor en lang kryssing. Refuge kan installeres både i oppmerkede og signalregulerte gangfelt og uten noen andre tiltak. En refuge i seg selv (uten oppmerket gangfelt) gir ikke fotgjengerne prioritet over biltrafikken. 6

7 Når det blir installert et oppmerket gangfelt med refuge hvor det tidligere ikke var gangfelt viser resultatene i tabell ingen endring i antall ulykker. Resultatet baseres på to studier som ikke har kontrollert for verken trafikkmengde eller antall fotgjengere. Når en refuge installeres i eksisterende oppmerkede gangfelt viser resultatene at antall fotgjengerulykker går ned, mens antall ulykker med motorkjøretøy øker. Begge resultatene gjelder ulykkesrisiko, det er kontrollert for både trafikkmengde og antall fotgjengere. Ingen av resultatene er statistisk signifikant. Belysning av fotgjengerovergang: Det ble funnet en stor og signifikant reduksjon av antall fotgjengerulykker i mørke. Resultatet baseres på to studier, begge med kontrollgruppe. Ingen av studiene tar imidlertid hensyn til forskjeller i trafikkmengde eller andre mulige forstyrrende variabler. (TØI) Busslommer Busslommer er et aktuelt og nødvendig tiltak i alle tettbebygde strøk. Av- og påstigning av passasjerer skaper alltid noen trafikksikkerhetsmessige utfordringer hvor busslommer vil ha en betydelig effekt: 7

8 En svensk undersøkelse (Skölving, 1979) tyder på at anlegg av busslomme reduserer antall personskadeulykker, men øker antall materiellskadeulykker. Resultatene er imidlertid svært usikre. Virkningen på ulykkene av å utstyre busslommer med leskur er ikke dokumentert. Belysning av busslommer kan antas å redusere ulykkestallene. Veibredde og veiskulder Der veien er smal og det er vanskelig å gå utenfor kjørebanen, kan det være krevende å være fotgjenger. Fotgjengeren må være konsentrert og holde seg godt ut på kanten. Det beste er å stå stille når biler passerer, spesielt tungbiler og busser. Det bør registreres om det er plass til å gå på utsiden av kjørebanen. Er det plass til en fotgjenger hvis det kommer biler fra begge sider? Er det mulig å gå helt ut av veien, eller er det autovern, fjellskrenter eller lignende som hindrer dette? Envegsregulering Envegsregulering av vegtrafikken er også et aktuelt tiltak. Undersøkelser viser imidlertid at dette har mindre effekt på ulykkesreduksjoner: Sikt og sikthindringer Noen skoleveier har spesielt uoversiktlige punkter, for eksempel skarpe svinger, bakketopper, utkjørsler eller tett vegetasjon. Her kan det være nødvendig å stanse for å lytte etter biler før man passerer stedet. Men å lytte etter biler, krever at det ellers er liten trafikkstøy der. Når man skal vurdere sikt, er det viktig å ta utgangspunkt i barnas høyde. Høyden har mye å si for hvor langt barnet kan se til begge sider. Veikryss Jo vanskeligere krysset oppleves for bilføreren, dess lettere er det at fotgjengerne 8

9 blir oversett. Det kan også være vanskelig for barn å forstå hvilke retninger biler kan komme fra. Typen veikryss (Y-kryss, T-kryss etc) har betydning for trafikksikkerheten: Inn- og utkjøringer Det kompliserer trafikkbildet hvis det kommer trafikk fra sidene, for eksempel inn- og utkjøringer fra parkeringsplasser, anleggsområder eller lignende. Dersom det er mange tungbiler som kommer inn fra sidene, bør dette dokumenteres utfra forventet antall på aktuell tid. Dette kan ofte sjekkes ut ved å ta kontakt med firmaene som står for denne kjøringen. Alternativt kan man telle selv. Kryssing av vei Barn er mest utsatt for trafikkulykker når de krysser en vei. Gode krysningspunkter er der hvor det er lite trafikk, oversiktlig, ingen parkerte biler, sving eller bakketopp. Fartsnivå og trafikktetthet er sentralt. For å krysse veien trygt, må fotgjengeren beregne tidsluker og avstand til biler. Dette krever at man kan se langt nok i begge retninger. Det er viktig å velge det beste stedet å krysse veien på. Noen steder er det sikrere å gå litt lenger langs veien og krysse på et mer egnet sted. Ved en vurdering av et kryssingssted, er det viktig at sikten sjekkes i barnehøyde. Høyden på barnet har mye å si for hvor langt barnet kan se. Kan barna se bilene, og bilførerne se barna på tilstrekkelig avstand? Gangfelt Noen av gangfeltene som er lagd tidligere er ikke vurdert godt nok for sikkerhet. Dette har bedret seg og gangfelt blir lagt sikrere men bør særlig kvalitetssikres på skoleveg. Trafikklys med signal for gående gir som regel god sikkerhet, unntaket er der bilførere som skal svinge til høyre og fotgjengere får grønt samtidig. Det kan medføre misforståelser og innebære risiko. Der gangfeltet er skiltet, opphøyet og godt belyst, øker sikkerheten på krysningsstedet. Hvis det er få fotgjengere som benytter gangfeltet, hvis det kommer brått på bilføreren eller hvis det ligger ved et komplisert veikryss, øker sjansen for at fotgjengerne blir oversett. 9

10 Veiforhold om vinteren I store deler av landet endrer forholdene seg betraktelig i vinterhalvåret. God veibelysning øker sikkerheten. Blir det brøytet og strødd til de tidspunkt elevene skal gå til skolen? Vil høye brøytekanter medføre dårlig sikt og vanskeligheter for barna å komme seg ut av kjørebanen hvis det skulle være nødvendig? Om en skolevei er særlig farlig eller vanskelig, henger nøye sammen med forutsetninger og modning hos det enkelte barn. Det som er særlig farlig for en 6- åring, er ikke nødvendigvis like farlig for 10-åringen eller 15-åringen. Trafikkferdighetene er helt avhengig av relevant trening og opplæring. Det er store individuelle forskjeller mellom barn på samme aldersnivå. Elever på 1. trinn Barna er som regel i trafikken sammen med voksne og har derfor liten erfaring som selvstendige trafikanter. De er lave og får et helt annet synsfelt enn voksne. Elevene har problemer med å se over hekker og brøytekanter og er tilsvarende vanskelige å oppdage for andre trafikanter. Motorikken er ikke ferdig utviklet og barna kan ha vanskeligheter med å stoppe brått hvis det kommer en bil. De yngste elevene er lekne, impulsive og opptatt av detaljer som fanger interessen der og da. Vi kan ikke forvente at de tar andre trafikanters perspektiv. Derfor ser de heller ikke hvilke konsekvenser deres atferd kan ha for dem selv og andre. Mange er opptatt av regler og følger disse helt ukritisk, og de forventer at andre også følger de samme reglene. De orienterer seg utfra seg selv. Det de selv ser, tror de at også alle andre ser. Kjennetegn liten trafikkerfaring små av vekst som gjør det vanskelig for dem å se og bli sett ser detaljer, men oppfatter ikke alltid sammenhenger har vanskeligheter med å forstå det de ser og hører i trafikken klarer ikke å bedømme avstand og fart til biler som nærmer seg forstår ikke at biler kan dukke opp når de selv ikke ser dem følger regler ukritisk Elever på 2. og 3. trinn Barna får gradvis mer trafikkerfaring. De får bedre kroppskontroll, men er fortsatt impulsive og lekne. Bevegelsene blir mer automatiserte, noe som gir dem muligheter til å konsentrere seg bedre om trafikken rundt seg. De fleste er nysgjerrige og har mye energi. Konsentrasjonen blir bedre, men de kan være ukonsentrerte i trafikken, spesielt sammen med flere barn. Elevene tenker fortsatt konkret og ser verden utfra seg selv. Når de eksempelvis ser en bil, så vil de tro at bilføreren også ser dem. Kjennetegn mer kroppskontroll, men fortsatt lekende og impulsive tenker konkret og trenger konkret veiledning 10

11 har vanskeligheter med å ta andres perspektiv fremdeles opptatt av regler Elever på 4. og 5. trinn Elever på dette nivået begynner å få erfaring som selvstendige trafikanter. De fleste har god motorikk og kroppsbeherskelse. De kan tolke og dra nytte av det de ser og hører i trafikken, men fremstår ofte som større, mer erfarne og modne enn de egentlig er. Elevene er ikke lenger så regelbundne og stiller oftere spørsmål til regler og rutiner. Hva jevnaldrende mener får etter hvert mer betydning, ikke bare hva de voksne sier. Kjennetegn har trafikkerfaring fra eget nærmiljø ikke lenger så regelbundne, regler tilpasses eller droppes stiller mer spørsmål og aksepterer ikke ukritisk voksnes pålegg og anbefalinger mer selvstendige begynner å relatere seg mer til jevnaldrende Elever på 6. og 7. trinn De siste årene på barneskolen har elevene ganske mye trafikkerfaring og begynner å kunne overføre erfaringer fra en situasjon til en annen. De kan generalisere utfra opplæring og erfaring og er ikke lenger så avhengig av konkret veiledning. Motorikken er godt utviklet, og de kan gjøre flere kompliserte bevegelser samtidig. Elevene kan i større grad forutse situasjoner, eksempelvis forstå at biler kan komme selv om de ikke ser dem. De forstår bedre konsekvenser av handlinger, men har ofte overdreven tro på egne ferdigheter. Kjennetegn kan overføre erfaringer fra en situasjon til en annen kan generalisere kunnskap kan forutse situasjoner, forstår at biler kan komme selv om de ikke ser dem. har stor tro på egne ferdigheter har evne til å ta andres perspektiv, forstår bedre konsekvenser av handlinger Elever på 8. til 10. trinn Elever på ungdomstrinnet er mye i trafikken på egenhånd. De kan bedømme fart og avstand, og de kan konsentrere seg. Elevene kan skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon i trafikken, men de tenker ofte kortsiktig. Å bli akseptert av jevnaldrende, er spesielt viktig for ungdomsskoleelevene. Mange velger derfor adferd som gir øyeblikkelig belønning i form av status og anerkjennelse i stedet for det som 11

12 er tryggest på lengre sikt. Dette gir seg for eksempel utslag i at de dropper sykkelhjelmen fordi det ikke regnes som tøft. Mange er opptatt av å teste grenser. Foreldrenes påvirkning for denne gruppen er større enn man kanskje tror, selv om ungdom i denne alderen ofte er i opposisjon til egne foreldre. Kjennetegn har trafikkerfaring og en god del trafikkunnskap kan konsentrere seg mangelfull risikoforståelse tester grenser stor tro på egne ferdigheter og usårbarhet 12