Byttemarked Tom Dybvik Arbeidskrav 3, LDM, Universitetet i Nordland, 15. desember 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byttemarked Tom Dybvik Arbeidskrav 3, LDM, Universitetet i Nordland, 15. desember 2013"

Transkript

1 Byttemarked Tom Dybvik Arbeidskrav 3, LDM, Universitetet i Nordland, 15. desember 2013

2 Innholdsfortegnelse Valg av undervisningsopplegg... 3 Bakgrunn... 3 LK06 og læringsplakaten... 4 Undervisningsopplegg... 5 Samle inn fakta om konsekvenser av forbrukersamfunnets klesforbruk... 5 Presentasjon av innsamlede data... 6 Informasjon i lokalmiljøet... 6 Byttemarked for klær... 6 Elevbedrift... 7 Oppsummering... 7 Kilder

3 Valg av undervisningsopplegg I denne oppgaven vil jeg først presentere bakgrunnen for undervisningsopplegget. Deretter ser jeg på hvordan undervisningsopplegget kan knyttets til Læringsplakaten og Kunnskapsløftetes generelle del. Videre kobles opplegget opp mot tverrfaglige kompetansemål og digitale ferdigheter i de aktuelle fagene. Bakgrunn Jeg har i dette undervisningsopplegget valgt å fokusere på konsekvenser av forbrukersamfunnets klesforbruk. Selv om vi i 2012 ser en uvanlig markert tilbakegang i importen av klær og sko, var importen av klær allikevel dobbelt så stor som i 1990 (Hille, 2013, p. 45). Mote og merkepress fører til at klesskapene våre er overfylte. Økt forbruk henger sammen med at realprisen på klær og sko har gått ned med 64 prosent siden 1990 (Hille, 2013, p. 61). Butikkene fylles med billige klær, og gjennom reklamen blir vi oppfordret til å stadig kjøpe nytt. Land som kan «tilby» billig arbeidskraft er hovedprodusentene av klær, og arbeidsforholdene der er ofte elendig. Kjemikaliebruken fører til helseplager for arbeiderne i produksjonen. I tillegg til elendige arbeidsforhold slurves det ofte med sikkerhetsforskrifter, noe som kan få fatale følger (Strand, 2013). Arbeiderene jobber for luselønn, mens klesgiganter, slik som H&M, sitter igjen med milliardoverskudd (Eisenträger & Ege, 2013). Et annet aspekt ved klesproduksjonen er de miljømessige konsekvensene av bomullsdyrkingen. Bomull som blir dyrket på ca. 2,5 % av jordens beboelig areal, forbruker store mengder av jordas begrensede vannressurser. Et av de mest dramatiske eksemplene er Aralsjøen, som betegnes som en av verdens største miljøkatastrofer. Vann til bomullsdyrkingen har tappet tilførselselvene slik at vannstanden i Aralsjøen har sunket dramatisk. Den engang så fiskerike innsjøen er i dag en fjerdedel av det den var i I tillegg har dumping av giftig avfall gjort store områder i nærheten av den uttørkede sjøen nesten ubeboelig (Globalis). Bomull dyrkes på ca. 5 prosent av verdens jordbruksareal, men står for ca. 25 prosent av den globale sprøytemiddelbruken mot innsekter. I tillegg brukes om lag 10 prosent av plantevernmidler mot plantesykdommer på bomullsmarkene (Rindal, Råen, & Bøhle). Listen over negative konsekvenser ved klesproduksjonen kan gjøres lang, for eksempel er barnearbeid noe som stadig nevnes i denne sammenhengen. Man må også få frem at svært mange mennesker er avhengige av inntektene fra bomullsdyrking, og jobben på tekstilfabrikken. Uansett legger bomullsdyrkingen beslag på verdifull matjord, og 3

4 produksjonen har høy kostnad for miljøet. Hvis målet er en bærekraftig bruk av jordas ressurser er derfor reduksjon av klesforbruket et viktig tiltak. Her må det en holdningsendring til, både blant unge forbrukere men kanskje mest oss voksne. Gjenbruk har etter hvert blitt trendy, og på for eksempel Facebook dukker det stadig opp nye grupper for salg og kjøp av brukt. Fretex er en attføringsbedrift som er drevet av Frelsesarmeen. De tar i mot, og videreforedler blant annet brukte tekstiler. Innsamlede klær blir enten sydd om eller solgt videre i den tilstanden plaggene er. På Fretex sin nettbutikk kan man, på samme måte som i andre nettbutikker, kjøpe klær og andre produkter (Fretex). Det finnes også en lang rekke organisasjoner og privatpersoner som samler inn brukte klær for å sende dem til trengende, og da hovedsakelig i øst-europeiske land. LK06 og læringsplakaten Undervisningsopplegget er et tverrfaglig entreprenørielt prosjekt som kan knyttets til kapittelet Det allmenndannede menneske i Kunnskapsløftets generelle del: Opplæringen må gi overblikk over hvordan prosesser på ett felt slår over på andre - som når produksjon virker tilbake på natur og miljø. (Utdanningsdirektoratet, 2011). Det handler om å lære seg på se sammenhenger i samfunnet og naturen, og hvordan enhver, på en best mulig måte, kan bidra til å ta vare på et felles livsmiljø. Videre har jeg tatt utgangspunkt i et punkt i læringsplakaten som sier at: Skolen og lærebedriften skal legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert på en meningsfull måte (Utdanningsdirektoratet, 2012). Undervisningsopplegget kan knyttes til kompetansemål for flere fag. Det kan for eksempel knyttets til kunst og handverk hvor eleven etter 10. årstrinn skal kunne beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping (Utdanningsdirektoratet). I matematikk skal eleven etter 7. årstrinn kunne representere data i tabeller og diagram som er framstilte med og uten digitale verktøy, lese og tolke framstillingene og vurdere kor nyttige de er. Etter 10. årstrinn skal eleven kunne gjennomføre undersøkinger og bruke databaser til å søke etter statistiske data og vise kildekritikk (Utdanningsdirektoratet). Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I kompetansemålene for norskfaget heter det blant annet at eleven etter 7 årstrinn skal kunne 4

5 bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler (Utdanningsdirektoratet). I samfunnsfaget er det et delmål i geografi at elevene etter 7. årstrinn skal kunne beskrive hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vatn og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres. Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer blant annet å kunne bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkter. I det samfunnsfaglige temaet utforskeren heter det at elevene skal kunne: finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje regler for nettvett og nettetikk bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følgje regler for personvern og opphavsrett (Utdanningsdirektoratet). Undervisningsopplegg Jeg vil idet følgende presentere et opplegg som er tuftet på en idé om bevisstgjøring av barn og unge i forhold til bærekraftig utvikling. Tidsrammene for opplegget er ikke klart definert, men det bør i hvert fall beregnes over fire uker. Det er et tverrfaglig opplegg hvor flere lærere kan involveres. Foreldregruppen er også sentral for å få gjennomført byttemarkedet som skal avslutte prosjektet. Samle inn fakta om konsekvenser av forbrukersamfunnets klesforbruk Tanken er at elevene jobber i grupper på 3-4 elever. Elevene skal bruke digitale verktøy til å samle inne informasjon om forbruk av klær i Norge hvor mye forbruker vi og hvordan har forbruket av klær økt siden begynnelsen av1990-tallet. Innsamlede datamateriale legges inn i Excel eller lignende program. Elevene vil kunne finne en korrelasjon med det økte klesforbruk og prisutvikling på klær og sko de siste tjue årene. Det kan også være aktuelt å finne ut hvor mye som kastes. Videre skal de finne ut hvilke konsekvenser bomullsproduksjonen får for miljøet og for levekårene til menneskene som bor i de områdene hvor det dyrkes bomull. Her kan de bruke kildene som jeg har henvist til i innledningen samt innhente informasjon fra statistisk sentralbyrå og andre aktuelle kilder. De skal også finne ut 5

6 noe om debatten rund de store klesgigantenes bruk av barnearbeid til produksjon av klær. Hva er barnearbeid, og hvorfor jobber barna i de områdene som vi her snakker om? Her er det rom for etiske refleksjoner blant annet om hvorfor barnearbeid eksisterer, og om man kan akseptere at klær som selges i vestlige land kan være produsert av barn. For å sorterer tanker omkring det de finner av informasjon skal elevene bruke digitalt tankekart. Her kan de for eksempel benytte gratisprogrammet X-mind. Presentasjon av innsamlede data Underveis i arbeidet skal elevgruppene presentere det de finner ut for hverandre på nettside eller i blogg. I dette opplegget tenker jeg at eleven skal bruke blogg. Et bra alternativ er å bruk gratistjenesten blogger fra Google. Her skal elevene gjennom veiledning fra lærer sette opp en blogg som er avgrenset for klassen. De kan også legge inn kommentarer på bloggene til medelevene. Gruppene publiserer minst ett blogginnlegg i uken. Mot slutten av prosjektperioden skal gruppene lage hver sin presentasjon og vise for klassen. Her er det mest aktuelt å bruke PowerPoint, men Prezi kan også være et alternativ. Sentralt i presentasjonen er å vise og forklare statistiske data ved hjelp av tabeller og diagrammer. Informasjon i lokalmiljøet Klassen skal lage et informasjonsskriv, et nyhetsskriv, en flyer eller en folder, som skal distribueres til foreldre og andre i lokalmiljøet. Her skal de presentere prosjektet og hva de har jobbet med på en informativ måte. Det blir her viktig å få presentert budskapet om konsekvenser av vårt forbruk av tekstiler. De skal her også reklamere for byttemarkedet som skal arrangeres og informere om hvordan klesbytte skal foregå. Her kan eleven bruke gratisprogrammet Scribus, Word, Pages eller liknende tekstbehandlingsprogrammer. Noen av disse tekstbehandlerne har fine maler som utgangspunkt for å lage for eksempel nyhetsskriv med et profesjonelt utseende.. Det skal også lages plakater om byttemarkedet, og til dette arbeidet er Scribus et egnet verktøy. Plakatene henges på sentrale steder på skolen, og i lokalmiljøet. Byttemarked for klær Tanken er at man skal kunne ta med klær som er blitt for små/stor, eller som av andre årsaker ikke er i bruk, til et byttemarked. Her fastsettes det en verdi på klesplagget, og man kan bytte i klær med tilsvarende verdi. Finner man ikke noe å bytte blir plagget lagt ut på markedet. Det som ikke blir omsatt på markedet leveres til en frivillig organisasjon. Elevene skal på forhånd orientere seg om organisasjoner eller privatpersoner som tar imot brukte klær. 6

7 I denne delen av prosjektet må foreldre og foresatte involveres. Arrangementet må planlegges i god tid, og dette er det foreldregruppen, i samarbeid med elevene, som skal gjøre. Det skal samles inn klær som skal sorteres og prissettes. Arbeidsoppgaver må fordeles. Dette arbeidet krever god organisering og elevene kan lære mye av å være med i denne prosessen. Selve markedet arrangeres på en lørdag. For å gjøre dette mest mulig attraktivt kan være en idé å selge kaffe og vafler. Kafé-driften får elevene ansvar for. Dermed får vi også en mer sosial profil på arrangementet som en god erstatning for den obligatoriske kosekvelden. Det er også en mulighet for elevene å koble opp pc med prosjektor eller en stor skjerm for å vise bloggene sine. Når markedet er over pakkes klærne og noen av foreldrene sørger for at klærne blir levert til mottaksstasjoner eller til private aktører. Elevbedrift Jeg har i dette undervisningsopplegget ikke tatt høyde for å lage elevbedrift, men konseptet med redesign og gjenbruk av tekstiler er godt egnet som entreprenørskapsprosjekt. Det kan da utvides med å dekke enda flere kompetansemål, for eksempel i kunst og håndverk. Her tenker jeg et opplegge hvor tekstiler fra brukte klær brukes til å designe og lage nye produkter. Elevene får komme med egne idéer til produkter, og de blir oppmuntret til å komme med forslag til hvordan dette kan utvikles til et forretningsforetak. I Stortingsmelding 22, motivasjon mestring muligheter, pekes det på et mer praktisk og variert ungdomstrinn. Entreprenørskap i skolen er et av virkemidlene som anbefales. Det handler her om å knytte arbeidsmarked, næringsliv og skole tettere sammen. Elevbedrift og entreprenørskapsmodellen kan bidra til at praksis og teori knyttes sammen. Elevene får oppgaver de trives med, og erfaring i hva det vil si å være arbeidstaker (Kunnskapsdepartementet, 2011, p. 44). Oppsummering Jeg har i dette undervisningsopplegget prøvd å tenke tverrfaglig, med en almendannende samfunnsfaglig profil. Dette fordi jeg anser temaet forbrukersamfunnets overforbruk, miljø, bærekraft og solidaritet med verdens fattige som viktige tema, som bør gjennomsyre læringsarbeidet. Jeg har forsøkt å vise hvordan IKT kan benyttes i undervisningsopplegget. Her vil jeg også støtte meg til St.meld. 22 og henvise til forskningsresultater som viser at barn og unge opplever motivasjon og mestring ved bruk av digitale medier (Kunnskapsdepartementet, 2011, p. 39). Oppøvelse av digitale ferdigheter skal være likestilt 7

8 med de andre grunnleggende ferdighetene, men resultatene fra den siste Monitor-rapporten kan tyde på at dette ikke er realiteten, og at databruken i norsk skole går ned. Dette på tross av at et stort flertall av både ellever og lærere mener at bruk i IKT er nyttig for læringen (Senter for IKT i utdanningen, 2013). Det finnes mye bra programvare for bruk i skolen, men når vi som lærere skal lage et opplegge bruker vi selvsagt det som vi føler å vi har kontroll på. Vi skal fremstå som rollemodeller, og da holder man seg til det velkjente. Mer tid til å sette seg inn i det som finnes av programvare er nødvendig for å kunne velge det som er best egnet. For eksempel kunne jeg godt valgt å la elevene bruke Prezi i stedet for PowerPoint, hvis jeg hadde vært fortrolig med programmet. Kilder Eisenträger, S., & Ege, R. T. (2013, Oktober 3). Tekstilarbeidere i Bangladesh raser mot H&Ms milliard-overskudd. Hentet Desember 9, 2013 fra VG nett: Fretex. (u.d.). Om Fretex. Hentet Desember 10, 2013 fra Fretex.no: Globalis. (u.d.). Forurensning: Aralsjøen. Hentet Desember 9, 2013 fra Globalis.no: Hille, J. (2013). Norsk forbruk og miljøet. Oslo: Framtiden i våre hender. Kunnskapsdepartementet. (2011, April 29). Meld.st.22. Hentet Desember 14, 2013 fra Regjeringen.no: Rindal, B., Råen, S. G., & Bøhle, K. (u.d.). Bomullsklær i miljøsammenheng verre enn du tror. Hentet Desember 9, 2013 fra Ndla: Senter for IKT i utdanningen. (2013, Desember 8). Databruken i grunnskolen går ned. Hentet DEsember 14, 2013 fra Iktsenteret.no: Strand, M. (2013, April 30). Prisen for ei billig t-skjorte er ikke 49,90. Prisen ligger i ruinene i en tekstilfabrikk i Bangladesh. Hentet Desember 9, 2013 fra Dagbladet.no: 978/ Utdanningsdirektoratet. (2011, Desember 21). Generell del av læreplanen. Hentet Desember 10, 2013 fra Udir.no: 8

9 Utdanningsdirektoratet. (u.d.). Læraplan i kunst og håndverk. Hentet Desember 13, 2013 fra Udir.no: Utdanningsdirektoratet. (u.d.). Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål. Hentet Desember 13, 2013 fra Udir.no: Utdanningsdirektoratet. (u.d.). Læreplan i samfunnsfag. Hentet Desember 13, 2013 fra Udir.no: arssteget/ Utdanningsdirektoratet. (2012, Januar 23). Prinsipper for opplæringen. Hentet Desember 10, 2013 fra Udir.no: Utdanningsdirektoratet. (u.d.). Udir.no. Hentet Desember 13, 2013 fra Læreplan i norsk - kompetansemål: 9

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang

Detaljer

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet

Kompetansemål LK-06. Jobbskygging og Kunnskapsløftet Jobbskygging og Kunnskapsløftet Kompetansemål LK-06 Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

The Chronicles of Narnia

The Chronicles of Narnia The Chronicles of Narnia English project 7A Week 4, 5 and 6 Bakgrunn Opplegget er ment som en annerledes måte å tilnærme seg ordklassene adjektiv og adverb i engelsk. Elevene jobber med sjangeren fantasy,

Detaljer

klassetrinn Design og redesign 9. klasse 2016

klassetrinn Design og redesign 9. klasse 2016 ETISK MOTE Take two very simple actions that we perform every single day: getting dressed and eating. Now start a journey backwards to where your food and your clothes come from. At the other end, you

Detaljer

Modul nr Fra fjord til bord

Modul nr Fra fjord til bord Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk

Fagplan IKT Trinn. Emne Metode. Læremiddel. Begrep. Vurdering. Etter 2. klasse. Norsk Fagplan IKT Etter 2. klasse Norsk 1.-2. Trinn Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur Bruke datamaskin til tekstskaping Tekstbehandling, eks. Word Etter 4. klasse Norsk

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB

Elevbedrift i valgfaget design og redesign. Ungt Entreprenørskap. Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

VALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen.

VALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Oslo kommune Utdanningsetaten Hovseter skole VALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET 2019-2020 Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Det er utarbeidet fagplaner i de

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva

Detaljer

VALGFAG 9./10. TRINN

VALGFAG 9./10. TRINN Oslo kommune Utdanningsetaten Hovseter skole VALGFAG 9./10. TRINN SKOLEÅRET 2018-2019 Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Det er utarbeidet fagplaner i

Detaljer

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og

Detaljer

Valgfag for 9. trinn ved St. Svithun skole

Valgfag for 9. trinn ved St. Svithun skole Valgfag for 9. trinn ved St. Svithun skole Valgfagene for neste års 9. trinn vil utgjøre 2. timer i uken og elevene kan velge mellom følgende fag: Innsats for andre kjenne til forutsetninger som ligger

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

VALGFAG 9./10. TRINN

VALGFAG 9./10. TRINN Oslo kommune Utdanningsetaten Hovseter skole VALGFAG 9./10. TRINN SKOLEÅRET 2017-2018 Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Det er utarbeidet fagplaner i

Detaljer

VALGFAG 9. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen.

VALGFAG 9. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Oslo kommune Utdanningsetaten Hovseter skole VALGFAG 9. TRINN SKOLEÅRET 2019-2020 Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Det er utarbeidet fagplaner i de

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D

Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner

Valgfaget Innsats for andre Frivillige organisasjoner Valgfaget Innsats for andre Norges Røde Kors Trinn/nivå: 8.-10. trinn Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kartlegge behov for frivillig arbeid i lokalmiljøet i samarbeid med relevante

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter 18 LÆRINGSMÅL I DIGITALE FERDIGHETER Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Uke Emne Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn.

Uke Emne Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn. VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn. Uke Emne Kompetansemål L06 34 35 36 Kart Kart Spor etter is Bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 7. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærer: Kristin Tynes Vågen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Utforskeren

Detaljer

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Asbjørn Tronstad Fagbøker/lærestoff: Gaia 6, samfunnsfag. 1,5 klokketimer, d.v.s. 2 skoletimer(45 min) pr. uke. Læringstrategier/Gr unnleggende

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 7. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-43 Geografi Forklare

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2017/2018 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

VALGFAG 8. TRINN SKOLEÅRET

VALGFAG 8. TRINN SKOLEÅRET Oslo kommune Utdanningsetaten Hovseter skole VALGFAG 8. TRINN SKOLEÅRET 2017-2018 Elevene har 90 minutter valgfag i uka alle tre årene på ungdomsskolen. Det er utarbeidet fagplaner i de enkelte valgfagene.

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17. Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2016/17 Lærer: Ståle Tangset Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Refleksjonsnotat Web.

Refleksjonsnotat Web. Refleksjonsnotat Web. www.kildebruk.host22.com Mariell Hagen Hovedoppgaven i Web Webdesign: opphavsrett og bruk av kilder Vi har hatt prosjektperiode i litt over 2 uker. Oppgaven var at vi skulle lage

Detaljer

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne SAMFUNNSFAG Muntlige ferdigheter Gjennom SikkSakk Europa får elevene trening i å kunne forstå, beskrive, sammenlikne og analysere kilder og problemstillinger ved å bruke fakta, teorier, definisjoner i

Detaljer

Prisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign

Prisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign : Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign 22.mars.2013 1. INNLEDNING NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse 2018-2019 Uke Tema Kompetansemål Kjennetegn (eleven skal kunne) 34 Lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A

LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A LÆRERVEILEDNING KAMPEN OM VANNET DEL 1A En liten norsk bedrift har utviklet et helt nytt gjødselsprodukt. Produktet gjør at plantevekster kan ta opp vann direkte fra lufta. Dette vil kunne revolusjonere

Detaljer

Internasjonalt samarbeid

Internasjonalt samarbeid VALGFAG I UNGDOMSSKOLEN Internasjonalt samarbeid Få verden på besøk i klasserommet! INTERKULTURELL BEVISSTHET DIGITAL KOMPETANSE GODT NETTVETT Hvordan komme i gang? Det finnes flere enkle måter å komme

Detaljer

Samfunnsfag 7. trinn

Samfunnsfag 7. trinn Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA

Vibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

klassetrinn Valgfag design og redesign 10.trinn 2014/15

klassetrinn Valgfag design og redesign 10.trinn 2014/15 VI ÅPNER LAPTOP`ER! KORT OM PROSJEKTET Valgfaget design og redesign skal legge til rette for at elevene får utvikle kreativitet, skaperglede og mestring, og at håndverk og kulturarv ivaretas. Dette skjer

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Måned Emne Kritisk tenkning. Lære å lære

Måned Emne Kritisk tenkning. Lære å lære Måned Emne Kritisk tenkning August Globalisering September Pattedyr Forskning på dyr Etiske retningslinjer Kreativitet Samhandling Lære å lære Lage tankekart Skrivefagtekst er ut i fra tankekartet Vurdering

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

VALGFAG VED BØLER SKOLE SKOLEÅRET 2018/2019

VALGFAG VED BØLER SKOLE SKOLEÅRET 2018/2019 VALGFAG VED BØLER SKOLE SKOLEÅRET 2018/2019 Teknologi i praksis Teknologi handler om den menneskeskapte verden. Opp gjennom tidene har menneskene brukt kreativitet og skaperevner til å utvikle redskaper,

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Valgfag April 2015

Valgfag April 2015 Valgfag 2015-2016 April 2015 Designprosess Design og redesign Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander

Detaljer

Tilfeldighetenes spill Undervisningsopplegg for barnetrinnet

Tilfeldighetenes spill Undervisningsopplegg for barnetrinnet Tilfeldighetenes spill Undervisningsopplegg for barnetrinnet Utviklet med støtte fra Bakgrunn og innledning Tilfeldighetenes spill var et eksperiment som ble kjørt på Akvariet i Bergen under Forskningsdagene

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn Årsplan i samfunnsfag 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34 35 36 37 Emne: De store oppdagelsesreisene framstille oppdagingsreiser europearar

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Medier og Informasjon

Medier og Informasjon Medier og Informasjon Vet du hva @ betyr? Kan du forklare hva det råeste dataspillet du har spilt handler om? Hvorfor er Spotify viktig? Hva er Sosiale Medier? I valgfaget Medier og Informasjon jobber

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9. Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Varden skoles IKT plan

Varden skoles IKT plan Varden skoles IKT plan Digitale kompetanse som grunnleggende ferdighet I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter er digitale ferdigheter definert som å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser

Detaljer

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 1 Redd Barna Forebygging 2010/1/0636 Vennskap og kjærlighet på mobil og nett. Utviklet av Telemuseet i samarbeid med Redd Barna Samtale om publisering av tekst og bildet på internett med utgangspunkt i

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 9. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

PERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50

PERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODEPLAN 6.TRINN Ormestad skole Navn: PERIODE 1 UKE 33-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-50 PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 7: UKE 5-7 PERIODE 8: UKE 9-12

Detaljer

DH og norsk. Å forstå og skape sammensatte tekster. Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret

DH og norsk. Å forstå og skape sammensatte tekster. Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret DH og norsk Å forstå og skape sammensatte tekster Peter Mørk og Linn Maria Magerøy-Grande Skrivesenteret Sammensatte tekster - eller multimodale tekster - en tekst der flere modaliteter benyttes for å

Detaljer

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh

Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Å være barn på en te- plantasje i Bangladesh Opplegget er laget med støtte fra: Å være barn i Bangladesh er en tekst som tar for seg mange ulike temaer rettet mot barn på mellomtrinnet. Teksten er sammenhengende,

Detaljer