Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Byggeklossen åpen barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.else.erevik@sandnes.kirken.no Innsendt av: Inger Else Aune Erevik Innsenders e-post: inger.else.erevik@sandnes.kirken.no Innsendt dato: 8/19/2015 Hva heter barnehagen?: Byggeklossen åpen barnehage Barnehage (Privat) Stilling: Styrer

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Intet svaralternativ valgt Kommentar samarbeidsutvalget i Byggeklossen åpen barnehage i Sandnes har følgende kommentarer: I forhold til åpne barnehager er det svært lite forskjell og nytt i begge modellene. Begge modellene legger nasjonal sats til grunn for alle godkjente åpne barnehager, uansett om kommunen har egne åpne barnehager eller ei. Men vi vil likevel støtte den nye finansieringsmodellen som slik vi forstår det også legger til rette for framtidas satsing på kvalitet og innhold. Utdanningsdirektoratet skriver i sitt høringsnotat at de åpne barnehagene bør få tilstrekkelig og treffsikker finansiering og at grunnlaget for tilskudd vil bli det samme i alle private åpne barnehager i landet, ved bruk av nasjonal sats. Men med videreføring i de foreslåtte formuleringene kan vi ikke se at åpne barnehager rundt om i landet ikke vil få en likeverdig behandling, til tross for at alle kommunene skal benytte nasjonal sats Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Intet svaralternativ valgt

3 Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Ja Kommentar Samarbeidsutvalget i Byggeklossen åpen barnehage i Sandnes er takknemlig for den ganske gode forutsigbarheten vi har hatt med vår kommune hittil. Derfor støtter vi Utdanningsdirektoratets forslag om at tilskudd til åpne barnehager beregnes sentralt, og at det er barnetallet i godkjenningen til den enkelte åpne barnehagen som legges til grunn ved utregning av årlig tilskudd. Jfr. ny modell 5 Tilskudd til åpne barnehager: Kommunen skal gi tilskudd til private åpne barnehager ut fra nasjonal sats for åpne barnehager. Nasjonal sats utgjør kroner per plass for barnehager med åpningstid fra 6 til 15 timer per uke og kroner for barnehager med åpningstid på mer enn 15 timer per uke. Endelige satser fastsettes ut fra kommunens arbeidsgiveravgiftsone. Kommunen beregner tilskudd ut fra hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen til den åpne barnehagen.. Men vi støtter ikke videreføringen av den upresise formuleringen av unntaksbestemmelsen som følger i neste setning: «Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn», uten at det foreligger en forskriftsfestet konkretisering av begrepene «over tid «, «vesentlig lavere» og «barnetall», og registrering og «rapportering» jfr. merknader for forskrifts-bestemmelse 5 tredje ledd hvor det bla. står : Kommunen kan gjøre dette ved å fastsette egne rapporteringstidspunkt for åpne barnehager, jf. 7 andre ledd. Disse rapporteringene fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå Det er nettopp denne upresise unntaksregelen hvor kommunene kan endre på spillereglene gjennom lokale skjønnsmessige vurderinger om telling som i de senere år har gitt utfordringer, både for mange åpne barnehager, kommuner, fylkesmenn og Kunnskapsdepartementet. Det har også ført til nedleggelse av flere åpne barnehager. Vi aksepterer at kommunene må ha anledning til å vurdere om forutsetningene for det tilbudet som finansieres er reelt. Dette må imidlertid skje på en forutsigbar måte, og dermed etter en forskriftsfestet konkretisering. I begrepet ÅPEN barnehage tilbyr man en kapasitet og tilgjengelighet, samtidig som behovet og bruken av tilbudet kan variere ulike dager, uker og år. Variasjoner i vær, sykdomsbølger, spesielle arrangement og inntak av barn til ordinære barnehager påvirker frammøtet. Men som Utdanningsdirektoratet selv beskriver i sitt høringsnotat punkt barnehagene kan «ha like store personalkostnader selv om barnetallet er noe lavere i en periode.» Telling av barn og beregning av tilskudd må ta høyde for slike svingninger. At hver enkelt kommune kan definere hvordan benyttelsen av tilbudet skal dokumenteres, gir ikke likeverdig behandling for de åpne barnehagene. Vi støtter PwCs primære anbefaling om

4 at det utarbeides klare retningslinjer på hva som menes med minimumstilbud, krav til telling og dokumentasjonsplikt det bør i tillegg innføres mulighet for lokale justeringer med tilleggsbevilgninger til de åpne barnehagene som har et særskilt tilbud utover minimumstilbudet. På den måten vil kommunen måtte synliggjøre den rollen den åpne barnehagen skal ha i bla. integreringspolitikken Denne helheten mener vi må være på plass for å gi stabile forutsetninger for drift. Samarbeidsutvalget i Byggeklossen åpen barnehage i Sandnes vil derfor komme med følgende konkrete innspill til klargjøring/ definisjoner av sentrale begrep knyttet til beregning av tilskudd til åpne barnehager: «OVER TID» bør være mer enn 1 år, for eksempel. en 3 års periode. Dette mener vi er meget viktig, da vi har erfart at bl.a. enkelte deler av byen kan ha lavere oppmøte i åpen barnehage over en periode på flere år, for så å komme tilbake igjen til godt brukeroppmøte noen år senere. Dette kan ha sine naturlige årsaker. «barnetall» mener vi bør beregnes ut fra gjennomsnittlig antall barn pr. uke. Alle barn telles hver dag «registrering» åpne barnehager må ha et system for å registrere frammøtet av barn for eksempel. et skjema hvor omsorgspersonene som kommer med barna registrerer frammøte hver gang de bruker tilbudet «rapportering» kan gjerne skje en gang pr. år for eksempel slik som ordinære barnehager. Men for å få fram at åpen barnehage når mange flere enn barnehagen er godkjent for og mange flere enn et evt. ukentlig gjennomsnittlig barnetall, bør det også rapporteres hvor mange barn som benytter tilbudet i løpet av et år, dvs. fra foregående år til inneværende år «minimumstilbud» i åpen barnehage bygger på barnehagens samfunnsmandat slik det defineres i barnehageloven, og rammeplanen. Det vil si at vi legger til grunn krav til at styrer og pedagogisk ledelse har barnehagelærerkompetanse. Når det ikke er søker med ønsket kompetanse til førskolelærerstillingen bør vedkommende tilsettes i en midlertidig stilling. Arbeidsgiver bør her lyse ut stillingen årlig. Elles legger vi til grunn at barnehagen har årsplan og samarbeidsutvalg, og at arbeidet kontinuerlig planlegges og vurderes i tråd med rammeplanen. Vi vil også oppfordre kommunen til å se til Bergen kommune som i tillegg til nasjonal sats, har utarbeidet en modell for bemanningstilskudd, som bidrar til å sikre forutsigbar drift og pedagogisk kvalitet. Ikke minst med tanke på muligheter for foreldreveiledning og «samarbeid med andre instanser for at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud for barns oppvekst og utvikling», jfr. rammeplanen Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats?

5 Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett?

6 Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing?

7 Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager?

8 Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Høringssvar fra Samarbeidsutvalget i Byggeklossen åpen barnehage i Sandnes i forbindelse med Utdanningsdirektoratets utredning av to alternative finansierings-ordninger for private barnehager. Samarbeidsutvalget består av representanter både fra eiersiden, ansatte i barnehagen og fra brukerne. Til sammen er de 4 åpne barnehagene i Sandnes godkjent for 200 barn. Det daglige, ukentlige og årlige frammøtet kan variere i de ulike barnehagene. I løpet av barnehageåret kan vi rapportere at ca. 880 barn og omtrent like mange voksne har benyttet tilbudet som disse åpne barnehagene gir. Åpne barnehager er et pedagogisk tilbud som innholdsmessig hører hjemme sammen med de ordinære barnehagene, men som i sin egenart har andre forutsetninger for å være et gode for spesielt utsatte grupper enn de ordinære barnehagene er. De åpne barnehagene er ikke mange, men de er en del av mangfoldet i sektoren som det er viktig å ta vare på. OECD har i sin siste policy review (2015) anbefalt at man retter ekstra fokus på de som ikke bruker det ordinære tilbudet, og etter vårt syn er de åpne barnehagene en svært viktig arena for å nå disse. Dette støttes av rapport fra Trøndelag forskning og utvikling om Åpne barnehager 2014, s2 pkt 1. 2 om Åpne barnehagers plass i barnehagesektoren. Selv om antallet barn som står utenfor et ordinært barnehagetilbud er synkende, kan man argumentere for at «tilbudet om åpen barnehage blir viktigere for de få som trenger tilbudet, i takt med at volumet på brukergruppen reduseres med økende barnehagedekning». Samarbeidsutvalget i Byggeklossen åpen barnehage i Sandnes er takknemlig for den ganske gode forutsigbarheten vi har hatt med vår kommune. Derfor støtter vi Utdanningsdirektoratets forslag om at tilskudd til åpne barnehager beregnes sentralt, og at det er BARNETALLET I GODKJENNINGEN til den enkelte åpne barnehagen som LEGGES TIL GRUNN VED UTREGNING AV ÅRLIG TILSKUDD. Jfr. ny modell 5 Tilskudd til åpne barnehager: Kommunen skal gi tilskudd til private åpne barnehager ut fra nasjonal sats for åpne barnehager. Nasjonal sats utgjør kroner per plass for barnehager med åpningstid fra 6 til 15 timer per uke og kroner for barnehager med åpningstid på mer enn 15 timer per uke. Endelige satser fastsettes ut fra kommunens arbeidsgiveravgiftsone. Kommunen beregner tilskudd ut fra hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen til den åpne barnehagen..

9 Men vi støtter ikke videreføringen av den upresise formuleringen av unntaksbestemmelsen som følger i neste setning: «Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn», uten at det foreligger en forskriftsfestet konkretisering av begrepene «OVER TID «, «vesentlig lavere» og «barnetall», og registrering og «rapportering» jfr. merknader for forskrifts-bestemmelse 5 tredje ledd hvor det bla. står : Kommunen kan gjøre dette ved å fastsette egne rapporteringstidspunkt for åpne barnehager, jf. 7 andre ledd. Disse rapporteringene fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå Det er nettopp denne upresise unntaksregelen hvor kommunene kan endre på spillereglene gjennom lokale skjønnsmessige vurderinger om telling som i de senere år har gitt utfordringer, både for mange åpne barnehager, kommuner, fylkesmenn og Kunnskapsdepartementet. Det har også ført til nedleggelse av flere åpne barnehager. Vi aksepterer at kommunene må ha anledning til å vurdere om forutsetningene for det tilbudet som finansieres er reelt. Dette må imidlertid skje på en forutsigbar måte, og dermed etter en forskriftsfestet konkretisering. I begrepet ÅPEN barnehage tilbyr man en kapasitet og tilgjengelighet, samtidig som behovet og bruken av tilbudet kan variere ulike dager, uker og år. Variasjoner i vær, sykdomsbølger, spesielle arrangement og inntak av barn til ordinære barnehager påvirker frammøtet. Praktiske forhold som forandringer i parkeringsmulighetene ved barnehagen (veiarbeid, brukerne må betale parkeringsgebyr like stort som brukerbetaling osv) kan også innvirke på brukeroppmøte i en periode. Men som Utdanningsdirektoratet selv beskriver i sitt høringsnotat punkt barnehagene kan «ha like store personalkostnader selv om barnetallet er noe lavere i en periode.» Telling av barn og beregning av tilskudd må ta høyde for slike svingninger. At hver enkelt kommune kan definere hvordan benyttelsen av tilbudet skal dokumenteres, gir ikke likeverdig behandling for de åpne barnehagene. Dette er det svært viktig å påpeke. Vi støtter PwCs primære anbefaling om at det utarbeides klare retningslinjer på hva som menes med minimumstilbud, krav til telling og dokumentasjonsplikt det bør i tillegg innføres mulighet for lokale justeringer med tilleggsbevilgninger til de åpne barnehagene som har et særskilt tilbud utover minimumstilbudet. På den måten vil kommunen måtte synliggjøre den rollen den åpne barnehagen skal ha i bla. integreringspolitikken Denne helheten mener vi må være på plass for å gi stabile forutsetninger for drift. Samarbeidsutvalget i Byggeklossen åpen barnehage i Sandnes vil derfor komme med følgende konkrete innspill til klargjøring/ definisjoner av sentrale begrep knyttet til beregning av tilskudd til åpne barnehager: «over tid» bør være mer enn 1 år, for eksempel. en 3 års periode. «barnetall» mener vi bør beregnes ut fra gjennomsnittlig antall barn pr. uke. Alle barn telles hver dag «registrering» åpne barnehager må ha et system for å registrere frammøtet av barn for eksempel. et skjema hvor omsorgspersonene som kommer med barna registrerer frammøte hver gang de bruker tilbudet «rapportering» kan gjerne skje en gang pr. år for eksempel slik som ordinære barnehager. Men for å få fram at åpen barnehage når mange flere enn barnehagen er godkjent for og mange flere enn et evt. ukentlig gjennomsnittlig barnetall, bør det også rapporteres hvor mange barn som benytter tilbudet i løpet av et år, dvs. fra foregående år til inneværende år «minimumstilbud» i åpen barnehage bygger på barnehagens samfunnsmandat slik det defineres i barnehageloven, og rammeplanen. Det vil si at vi legger til grunn krav til at styrer og pedagogisk ledelse har barnehagelærerkompetanse, at barnehagen har årsplan

10 og samarbeidsutvalg, og at arbeidet kontinuerlig planlegges og vurderes i tråd med rammeplanen.de åpne barnehagene har et viktig samfunnsoppdrag: å være et pedagogisk lavterskeltilbud til de barna som av ulike grunner ikke går i ordinær barnehage. I tillegg til å være et pedagogisk tilbud til barn, og iflg. Rammeplanen også ha «samarbeid med andre instanser for at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud for barns oppvekst og utvikling», mener vi det er viktig å framheve åpne barnehager særpreg med tanke på muligheter for foreldreveiledning. I den sammenheng er det viktig å legge opp til en formålstjenlig bemanning, slik at en kan ivareta og videreutvikle særpreget og mangfoldet ved åpen barnehage. Vi mener at de åpne barnehagene er en viktig arena med tanke på: Vi vil også oppfordre kommunen til å se til Bergen kommune som i tillegg til nasjonal sats, har utarbeidet en modell for bemanningstilskudd, som bidrar til å sikre forutsigbar drift og pedagogisk kvalitet. tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid (helsestasjon, ressurshelsestasjon/ familiesenter, barnevern osv.) overfor familier med ulike behov for ekstra hjelp og støtte tilvenning, rekruttering og evt. motivering til ordinær barnehage. Både for de aller minste før de har rett til barnehageplass, for små/ store barn som venter på ordinær barnehageplass, og i møte med de som av ulike årsaker er skeptiske til ordinær barnehage språkstimulering integrering av minoritetsspråklige barn og voksne mange muligheter for foreldreveiledning å bygge nettverk og forebygge isolasjon både for mødre i svangerskapspermisjon, fedre i pappapermisjon og de som av ulike årsaker forlenger foreldrepermisjonen. Dette samstemmer også med Telemarksforskning 2014 rapport nr s, 83 som viser til at åpen barnehage rekrutterer «brukere med bredere sosioøkonomisk bakgrunn enn andre mer formelle kommunale tilbud rettet mot samme målgruppe», og NOU 2012: 1 s. 178, hvor det påpekes at «åpen barnehage fyller en viktig dimensjon i et mangfoldig og variert barnehagetilbud» Samarbeidsutvalget i Byggeklossen åpen barnehage, Sandnes v/fride Holhjem (repr. fra MR). Maria Tharcious (fagutvikler i barnehagen), Lillian Sørensen (repr. fra foreldrene i barnehagen) og Inger Else Erevik (styrer i barnehagen).