NRS Triploid-Prosjekt

Transkript

1 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt Delrapport 1 Triploidprosjekt, innlegg 2015 G1, Fjordsmolt, utsett sjø Barbogen Innlegg 2015 G1, Fjordsmolt Grunndata Den aktuelle triploide rogna ble lagt inn på settefiskanlegget Fjordsmolt AS i Grovfjord den 8. desember i 2014 og bestod av rognkorn levert fra rognprodusenten AquaGen. Fisken ble under hele oppholdet i settefiskanlegget gitt fôr med ekstra fosfor. Generasjon, innlegg 2015 G1 Mottatt dato Stamfiskanlegg Hemne Antall rognkorn levert Stamme AquaGen, Triploid Antall rognkorn per liter Førsteinntrykk Økt avgang Antall dager til 1 gram 38 Antall liter levert 233 Død. rognstadiet ,49 % Dato, døgngrader, T Dato DG Temp Opprensking (destruert) ,09 % Innsett Død. plommesekkstadiet ,77 % Klekking ,5 Død. startfôring (4 uker) ,43 % Startfôring Total dødelighet startfase ,45 % Førsteinntrykket av rogna var at det var mer rogndødelighet enn det som var normalt for diploid rogn og etter opprenskningen etter klekkingen var dødeligheten allerede oppe i 5,28 %. Dette fortsatte gjennom klekkingen og plommesekkfasen og her ble det konstatert et større innslag av ukurant plommesekkyngel med deformiteter enn det som sees ved diploide innlegg. Man passerte 10 % avgang på partiet før fisken var kommet ut av plommesekkfasen. Under startfôring oppstod det problemer med temperaturstyringen og temperaturen falt noe. Under denne fasen trykte yngelen mye ned mot karbunn. Dette førte til en forbigående forøket avgang spesielt i de fire største karene. Dødeligheten avtok gradvis i etterkant og stabiliserte seg i midten av mars. På grunn av at yersiniose er forekommende i anlegget ble den triploide yngelen smittet med denne bakterien da den ankom resirkavdelingen. Under første kontroll den 23. juni ble det påvist yersiniose på den triploide fisken i kar R4. 1

2 Klassiske yersinioseforandringer over. Dødeligheten var lett forøket i denne perioden men tilveksten var svært god. Det ble ved uttak i denne perioden ikke sett unormale innslag av deformiteter på denne gruppen sammenlignet med andre. I juli og august vokste triploiden svært godt sammenlignet med diploide grupper selv om man i samme periode også hadde funn av yersiniose på fiskegruppen. Snittvektene i karene på resirken med fisk av denne gruppen lå mellom gram i slutten av juli måned. Individkontroll av Triploid-gruppa med tanke på deformiteter; Det ble tatt ut fisk tilfeldig fra 1R og 3R den 6. august, bedøvd lett og undersøkt visuelt for spesielt kjevedeformiteter («hakeslipp») og ryggdeformiteter. Fiskens morfologi og visuell gjellestatus også undersøkt. 1R; 2 av 47 (4,2%) fisk ble funnet med grad 2 underkjevedeformitet, dvs en grad som knapt er synlig eller må sees ganske nøye etter i henhold til SWIM 1.1. Ferskvann. Ingen synlige ryggdeformiteter. 3R; 2 av 50 (4 %) fisk med grad 2 kjevedeformitet. Ingen synlige ryggdeformiteter. I begge kar ca. 10% funnet med gjellelokkforkortelse (enkeltsidig). 2

3 Her blir den øverste fisken vurdert til grad 3. Fisken i midten har så vidt synlig kjeveavvik og vurdert til grad 2. Den nederste har ingen tegn til underkjeveavvik og er således vurdert til grad 1. Dødelighetsutvikling i ferskvannsfasen: Som det framgår av vedlegg var det unormalt høy dødelighet i første faser av innlegget. Her var det mye defekter, etc. som ble plukket ut. Etter dette gikk fisken svært bra i anlegget med god vekst og liten avgang. Det ble ikke observert noe særlig innslag av defekter før ved levering. Sjøsetting lokalitet Barbogen Det ble satt opp flere fiskegrupper for smoltifisering fra dette innlegget hos Fjordsmolt AS som ble levert sjølokaliteten Barbogen utover høsten Den første leveransen gikk til merd 4 og 6 den 11.oktober. I merd 6 ble det plassert fisk på 100 gram i snittvekt. Denne fisken hadde ingen spesielle avvik den første tiden etter sjøsetting. Det var lav dødelighet de første 30 dager og det var tilfeldige sårfisk som dominerte rett etter sjøsetting. Det dukket tidlig opp fisk med yersiniose og disse forurenset merdbildet frem til november. Fra starten av november begynte det imidlertid å dukke opp fisk med sår i snutepartiet samt på kroppssidene i andre merder på lokaliteten og dette spredte seg til de øvrige merdene i løpet av måneden inkludert merd 6. Klassisk tenacibaculose til venstre og klassiske vintersår til høyre. Slik dødfisk dominerte ved årsskiftet og økte på utover nyåret på lokaliteten generelt og også i den aktuelle merd 5. Det ble påvist både tenacibaculose og vintersår på fisk i samtlige merder i tillegg til at alle merder med triploid smolt levert fra settefiskanlegget Fjordsmolt hadde et innslag av yersiniose-syk fisk i dødfiskhåvene. I desember økte sårproblematikken i styrke og fra midten av måneden var det tydelige sårutfordringer i samtlige merder. Etter en forbigående bedring i starten av januar økte så sårutfordringene på igjen og i starten av februar var avgangen betydelig. Vanntemperaturen hadde falt gradvis ned mot 7 grader rundt midten av desember før den da droppet betydelig og ved inngangen til februar var den helt nede på 4,0 grader. 3

4 Over til høyre ser vi de klassiske bukblødningene som vi ofte ser utvendig på yersiniose-syk fisk ofte akkompagnert av et hovent og lett rødlig gatt. Innvendig er det ofte blødninger på en rekke organer samt en svært svullen milt å finne. Første SWIM-uttak Barbogen 03. februar 2016 Uttak av høstutsatt triploid fisk ble etter gjort i henhold til SWIM 1.1. Det ble gjort uttak på 200 fisk, fordelt på to merder (5 og 6) med fisk henholdsvis fra Skardalen Settefisk og Fjordsmolt AS. Værforholdene gjorde det svært vanskelig å gjennomføre veiinger av fisken. Det snødde tett hele dagen og det var betydelig med bølger. Det var dermed tilnærmet umulig å holde vekta ren og få fisken til å holde seg på vekta, noe som gjorde at vekta varierte svært fra fisk til fisk. En komplett SWIM-score kan derfor ikke genereres på bakgrunn av dette uttaket. Det er stor vintersårproblematikk på lokaliteten og dermed svært vanskelig å få avkast med helt kurant fisk, da den svømmer svært dypt. Innslaget av sårfisk er derfor ikke representativt for all fisk i merda, og kjevedeformiteter og gjellelokkforkortelse bør være hovedfokus. Merd 6, Fjordsmolt Gjennomsnittslengden på fisken var 26,09 2,25 cm. Av underkjevedeformiteter hadde 20% av fisken grad 2, 3 % av fisken grad 3 og 2 % av fisken grad 2. Sårforekomsten var større i denne merden enn i merd 5. Dette skyldes at den kurante fisken gikk dypere her. 53% av fisken hadde store åpne sår, som var infiserte. 17 % hadde livstruende sår karakterisert til grad 7. Forkortet gjellelokk forekom hos 12 % av fisken. 4

5 Triploid fisk uten kjevedeformitet eller gjellelokkforkortelse, men med ett enkelt stort vintersår (karakterisert til grad 6). Fisk med åpne sår ble avlivet med overdose av benzoak i henhold til dyrevelferdsloven. 5

6 SWIM-vurderinger uttak av Per Gunnar Fjelldal og Lars H. Stien, HI Figur 1: Histogram som viser velferdsindeksfordeling ved uttak for 100 samplede triploid laks i merd 5. 0 = minimal velferd, 0,7 = lav velferd, 0,8 = redusert velferd, 0,9 = god velferd, 1 = svært god velferd. Figur 2: Histogram som viser andel fisk gitt ulike skår for velferdsindikatorene finnestatus og skinnstatus for fisk i merd 6 ved uttak Optimal skår er 1, høyere skår angir nedsatt fiskevelferd. Finnestatus: 1) Normale sunne finner, 2) Noe arrdannelse og slitasje, 3) Moderat aktiv skade / celledød / betennelse (inkludert finnesplitting og fortykning) og 4) Kraftig aktiv skade / celledød / betennelse (inkludert finnesplitting og fortykning). Hudstatus: 1) Normalt sundt skinn, 2) noe arr (leget), 3) Skjelltap, 4) overflatesår (<1 cm 2 ), 5) overflatesår (>1 cm 2 ), 6) kjøttsår og/eller mange sår med mulig infeksjon og 7) Store åpne sår, livstruende. 6

7 Figur 3: Histogram som viser andel fisk gitt ulike skår for øyestatus, snutestatus, ryggrads, gjellelokk-, overkjeve- og underkjevedeformitet velferdsindikatorene i SWIM 1.1. Optimal skår er 1, høyere skår angir nedsatt fiskevelferd. Øyestatus: 1) Funksjonelle friske øyne, 2) Ensidig traumatisk skade, moderat svulming (exophthalmos) eller moderate blødninger i øyet, 3) Tosidig traumatisk skade, moderat svulming (exophthalmos) eller moderate blødninger i øynene, 4) Tosidig katarakt (dekker mer enn 50 % av linsen) eller annen kronisk tilstand som gir nedsatt syn og 5) Kraftig svulming eller tosidig blindhet. Snutestatus: Normal, 2) utydelig sår og 3) tydelig blodig sår. Ryggradsdeformitet: 1) Ingen ytre tegn til deformitet, 2) korthale med normal vekt og 3) korthale med lav vekt. Gjellelokkdeformitet: 1) Normale 7

8 gjellelokk, 2) Gjellelokket dekker bare delvis gjellebuene på en av sidene, 3) Gjellelokkene dekker bare delvis gjellebuene på begge sidene, 4) Gjellelokket mangler på en av sidene og 5) Gjellelokket mangler på begge sidene. Under og overkjevedeformitet: 1) Normal kjeve, 2) Svak/mistenkt) deformitet av kjeve, 3) Tydelig deform underkjeve og 4) Ekstremt deform kjeve. For å få en komplett SWIM-score har kondisjonsfaktorstatus blitt antatt å være 1 for alle individer. Da blir median fiskevelferdsindeks i følge SWIM 1.1-standarden for fiskene som ble samplet fra merd 6 0,84 (q1: 0.79-q3:0,92) (Figur 1). Det er et relativt stort innslag av fisk med minimal velferd, dette skyldes i hovedsak fisk som har fått verst mulig skår på skinnstatus (Figur 2). For skinnstatus er det også mange fisk som får nest verste nivå. Av andre aktuelle velferdsindikatorer er det særlig snutestatus, underkjevedeformitet og i noen grad øyestatus og overkjevedeformitet som slår negativt ut (Figur 3). Det er lite innslag av gjellelokk- og ryggradsdeformiteter. Per Anton Sæther Akvaveterinær MarinHelse AS 8