NOTAT. Innkomne forslag til NJs landsmøte Landsstyret Arbeidsutvalget Dato: Saksnummer: 15-47

Transkript

1 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Arbeidsutvalget Dato: Saksnummer: Innkomne forslag til NJs landsmøte 2015 Det har kommet inn 9 forslag til landsmøtet innen fristen 1.januar Arbeidsutvalget har behandlet disse og innstiller ovenfor landsstyret på hver sak. Oslo Journalistklubb leverte inn fire forslag etter fristen. Disse kan etter vedtektene ikke behandles av landsstyret og er avvist. Likevel er det slik at alle fire forslagene kan foreslås direkte av OJ på selve landsmøtet fordi det er forslag til uttalelser, forslag til tiltakspunkt og det er et forslag til et vedtakspunkt som trolig vil være åpnet for vedtak på landsmøtet. AU mener det derfor er ok at landsstyret er kjent med forslagene fra Oslo Journalistklubb og sender dem til dere til informasjon (vedlagt). Dersom det er noen av disse forslagene dere som landsstyremedlem har lyst til å foreslå ovenfor landsstyret i januarmøtet, så kan dere gjøre det under de aktuelle punktene i dagsorden. Landsstyret skal på januarmøtet diskutere seg fram til hva som skal være landsstyrets forslag til landsmøtet for tiltaksplan, program, vedtekter og uttalelser og der står landstyrets medlemmer fritt til å komme med forslag underveis i diskusjonen. Det vil for ordenskyld ikke være anledning for enkeltmedlemmer av landsstyret å foreslå saker direkte til landsmøtet etter fristen. Uttalelser Fra NRKJ-Dagsnytt og NRKJ-Dagsrevyen: Vi i NRKJ Dagsnytt og NRKJ Dagsrevyen ønsker å melde inn et to-delt forslag til uttalelse til landsmøtet. Vi kunne ideelt sett ønsket oss bedre tid til å formulere punkt to, og hadde tenkt å be om utsettelse, men siden vi leser på hjemmesidene deres at alle forslag som kommer inn etter fristen ikke vil bli behandlet-tør vi ikke be om utsettelse. Vi håper heller det ved behov er rom for å korrigere del to under selve landsmøtet. Hilsen NRKJ Dagsnytt v/klubbleder Ulf Tannæs-Fjeld og NRKJ Dagsrevyen v/klubbleder Ann Kristin Liestøl Forslag til uttalelse til NJs landsmøte: a) NJ er imot NRKs betegnelse «fast ansatt som vikar/tilkallingsvikar» og skal jobbe for at ingen mediebedrifter skaper slike skiller mellom fast ansatte. Alle fast ansatte skal ha og har samme rettigheter, men NRKs betegnelse i de aktuelle kontraktene skaper tvil rundt dette og gir inntrykk av at det opereres med ulike grupper fast ansatte. NJ vil derfor jobbe for at NRK

2 fjerner denne formuleringen fra sine kontrakter og for at ingen andre innfører det samme/noe som likner. b) NJ er skeptisk til at mediebedrifter løser sitt midlertidig-behov gjennom vikarpooler der grupper av ansatte må inn i ordninger der hele turnusen deres består av vakter som er ment å fylle hull ved sykdom slik det nå er innført i NRK. NJ mener det er bedre om belastningen med å ha slike vakter fordeles på flere, slik at ansatte har turnuser bestående av flest mulig fast definerte vakter og en liten andel vakter som er ment å fylle hull. NJ vil derfor jobbe for at NRK (evt. mediebedriftene) øker grunnbemanningen i stedet for å ha vikarpooler med fast ansatte. Forslaget tar opp en viktig sak for NRKJ, men temaet er av begrenset interesse for resten av NJ. AU anbefaler at forslaget oversendes det nye landsstyret. Forslag til NJs program Fra Klassekampen: NJ-klubben på Klassekampen fremjar med dette følgjande tillegg til NJ-programmet: Til punkt 48 (som vi legg til grunn at blir vedteke), ønskjer vi å leggje til denne setninga: Innenfor redaktørplakaten mener NJ journalister bør ha anledning til å skrive på sitt eget hovedmål. AU anbefaler at forslaget tas inn i programmet, men at «skrive» endres til «bruke». Fra NJ frilans: Forslag til nytt punkt i NJs program: Under punktet Offentlige rammebetingelser for medier (pkt ), nytt punkt. NJ vil arbeide for at det etableres uavhengige sentre eller nettverk for dybdejournalistikk, som kan fungere som støttespiller(e) for frilansere og redaksjoner som ønsker å gjennomføre større og mer tidkrevende prosjekter. Begrunnelse: Behovet for kvalitetsjournalistikk blir ikke mindre selv om ressursene i mediebedriftene blir knappere. Nedskjæringer og omstillinger i mediebedriftene legger press på den grundige og ressurskrevende journalistikken samtidig som det frigjøres kompetanse og Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 menneskelige ressurser når mange etablerte journalister forlater redaksjonene. Den systematiske og tidkrevende dybdejournalistikken krever kompetanse og ressurser som best kan leveres av robuste redaksjonelle miljøer, men de siste årene viser også hvordan uavhengige miljøer og frilansjournalister har frembrakt tunge og vesentlige saker utenom redaksjonene, i og utenfor Norge. Både i Norge og i utlandet er framveksten av slike miljøer stadig mer typiske. I en tid der mediehusene kutter i ressursene og stadig flere redaksjoner presses til å konsentrere seg om de nære oppgavene, bør NJ jobbe for å påvirke både bransjen selv, institusjoner og myndigheter til å bidra til at uavhengige sentre eller nettverk for dybdejournalistikk får rammebetingelser som sikrer at fristilte uavhengige journalister kan fortsette å bidra til pressens samfunnsoppdrag, i selvstendige prosjekter så vel som med tilskudd til etablerte redaksjoner. Intensjonen dekkes i stor grad gjennom dagens program og forslag til tiltaksplan. Foreslår at forslaget endres til: NJ støtter at det etableres private, uavhengige sentre eller nettverk for dybdejournalistikk, som kan fungere som støttespiller(e) for frilansere og redaksjoner som ønsker å gjennomføre større og mer tidkrevende prosjekter. Forslag til NJs tiltaksplan Fra NJ Frilans: Forslag til nytt punkt i NJs tiltaksplan: Under del 1 Trygge og gode arbeidsplasser, nytt punkt, eller redigert inn i eksisterende. (NJ skal) øke innsatsen for å verne om opphavsretten og spesielt jobbe mot stofftyveri og buyout-avtaler. Begrunnelse: Alle journalister, både skrivende og fotografer, lever av opphavsretten. For ansatte journalister gir opphavsretten gjennom avtaler godtgjørelse for de verker og arbeider journalistene lager alene og sammen med redaksjonen. For frilansere er opphavsretten det eneste rettslige grunnlaget for å få betalt for eget arbeid. Alle journalister drar også nytte av opphavsretten gjennom vederlagsordninger og kollektive avtaler som bidrar til viktige midler til faglig utvikling og kompetanseheving, samt til å sette pressens samfunnsoppdrag og metode på dagsorden. Kampen for opphavsretten er todelt: på den ene siden er det en generell kamp for at opphavsrettens ideelle og økonomiske sider sikres gjennom lovverk og avtaler. Men det er også en kamp mellom den enkelte opphavsmann og utgiversiden om hvem som skal høste av det opphavsmenn produserer, både når det gjelder primærbruk og sekundærbruk. I dag opplever journalister, særlig frilansere, et sterkt press på opphavsretten, ved at mediebedrifter tar seg til rette og bruker sin enerådende markedsmakt til å overta stadig større andel av de verdiene opphavsretten skaper. Dette skjer både ved ulovlig bruk av Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 opphavsmennenes materiale, og ved kontrakter som i praksis overfører alle rettighetene til oppdragsgiver. Slike kontrakter er stadig oftere en betingelse for i det hele tatt å få oppdrag. Denne utviklingen er en trussel både mot frilansere og andre journalister. Bare ved forsterket innsats mot stofftyveri og vern av opphavsretten kan NJ bidra til å snu en farlig og urimelig utvikling. Forslaget tar opp et viktig tema som allerede har vært og er høyt prioritert i NJ de siste årene gjennom blant annet Lund-utredningen om hvordan styrke opphavsretten, og ved at alle saker om stofftyveri følges opp. Forslaget fremstår som unødvendig og foreslås forkastet. Fra Finnmark Journalistlag Finnmark Journalistlag har på styreseminar diskutert følgende saker vi ønsker at NJ skal vurdere å få bakt inn i saksfremlegget for landsmøtet: 1. Samiske medier: Finnmark Journalistlag vil at NJ jobber for å sikrede betingelsene for de samiske mediene. Samisk språk er truet, og en aktiv mediepolitikk for det samiske samfunnet kan være med å motvirke dette. Dessuten har de samiske redaksjonene et helt annet innblikk og en helt annen og tyngde i å sette dagsorden på kritikkverdige forhold i det samiske samfunnet. Senest høsten 2014 kom regjeringen med et forslag om å kutte fire millioner kroner i den særskilte produksjonsstøtten for de samiske avisene. Det er et betydelig beløp, som ville ført til store redaksjonelle kutt i avisene Ávvir og Ságat. De samiske avisene eksisterer i et lite og marginalt marked, og er i større grad enn norske aviser avhengig av produksjonsstøtte. I tillegg til kutt i avisene må også NRK Sápmi, som resten av NRK, gjøre betydelig kutt i sin virksomhet. 2. Distribusjonsstilskudd Finnmark. Staten yter et eget distribusjonstilskudd for aviser i Finnmark. Tilskuddet er så lavt at det har ikke god nok effekt. NJ må jobbe for å øke distribusjonstilskuddet. 3. Ta betalt for journalistikken! Vi bør få en diskusjon om det er riktig at det vi produserer deles ut gratis. NJ bør mene noe om dette, at man gir ut journalistikken gratis. Hva er løsningen? Er det tilfredsstillende når det er bare opptil eierne å bestemme dette? Forslag 1 og 2 tar opp et viktig tema for berørte medlemmer og medier. Intensjonen om å styrke samiske og Finnmarksmedier er godt nok ivaretatt i dagens program punkt Forslaget anbefales forkastet. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 Til henstilling om en diskusjon om betaling for journalistikken, forslag 3: Det enkelte mediehus må selv avgjøre hvilken forretningsmodell det ønsker. Forslaget anbefales forkastet. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5