HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOLDRØY SKULE

2 Forord av rektor Våren 2004 vart Foldrøy skule med i ZERO-prosjektet. Opplegg og fagleg innhald har Senter for Adferdsforskning stått for. Gjennom systematisk arbeid i skuleåret , der foreldre, elevar og lærarar har teke del, har skulen hatt fokus på å skapa eit godt og trygt læringsmiljø for elevane. Sidan skuleåret har elevane ved skulen arbeidd med ulike prosjekt for å setja arbeid mot mobbing i fokus. Eit sentralt punkt i arbeidet mot mobbing er skulen sin Handlingsplan. Denne skal vera eit konkret arbeidsreiskap for å avdekka, løysa og førebyggja mobbing. Arbeidet mot mobbing vil alltid vera ein del av skulekvardagen. Det er difor viktig at Handlingsplanen ikkje vert lagt bort og gløymt! Planen må kvart år oppdaterast og utviklast etter kvart som me gjer oss erfaringar. Me veit, og mange har opplevd, at mobbing har øydeleggjande verknad for dei som opplever dette. Difor vil me kvart skuleår informera om Handlingsplan mot mobbing på storforeldremøte og arbeida med undervisningsopplegg som tek opp tema. På morgonsamlingar der alle elevane og tilsette er til stades vil me gjennom skuleåret snakka om korleis me vil arbeida for å unngå mobbing. Gjennom prosjekt Betre Læringsmiljø frå 2009 til 2014 har skulen erfart at ein planen er eit godt reiskap til å førebyggja og stoppa mobbing når det skjer. Difor er planen no fornya hausten 2014 etter dei prinsippa som ligg i Zero programmer og som er satsingsområder i Betre læringsmiljø prosjektet. Anne Karin Haldorsen Rektor September 2014 Handlingsplan mot mobbing - 2 -

3 Innhaldsliste 0. Mobbing, definisjon og mål for skulen sitt arbeid mot mobbing 1. Avdekking 1.1 Årlig undersøking av omfanget av mobbing ved skulen 1.2 Vakt og tilsynsordningar 1.3 Kommunikasjon lærer elev foreldre 1.4 Ved mistanke om mobbing 2. Problemløysing 2.1 Skulen sin prosedyre når mobbing er meldt eller avdekka 2.2 Samarbeid med andre instansar ved mobbing 2.3 Arbeid i etterkant av ei mobbesak elevarbeid 2.4 Arbeid i etterkant av ei mobbesak organisasjonsarbeid 3. Førebygging 3.1 Relasjon lærer elev 3.2 Relasjon lærer klasse/gruppe 3.3 Relasjon elev elev 3.4 Relasjon lærer føresette 3.5 Skulen sitt samarbeid med heimane 3.6 Skulestart 3.7 Klasse/gruppestart 3.8 Overgang mellom barnehage-skule og overgang til ungdomsskule 3.9 Sikring av områder som skulegard, toalett, gymnastikkbygg, SFO og skuleveg 4. Kontinuitet 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i eit årshjul 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen Handlingsplan mot mobbing - 3 -

4 Skulen sitt arbeid mot mobbing Mål: «Alle elevar i grunnskular og vidaregåande skular har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring» Dette følgjer av opplæringslova 9a-1. Skulens psykososiale miljø handlar om korleis tilsette og elevar oppfører seg overfor kvarandre på skulen. Med psykososialt miljø meinast her dei mellommenneskelege forholda på skulen, det sosiale miljøet og korleis elevane opplever læringssituasjonen. Det betyr at alle elevar har rett til eit godt psykososialt miljø og at skulemiljøet skal fremje helsa, trivselen og læringa til elevane. Dei skal blant anna ikkje verta utsette for krenkande ord og handlingar verken frå medelevar eller lærarar. Krenkande ord og handlingar kan til dømes være mobbing, vald, rasisme og utestenging, eller enkeltståande utsegn om utsjåande eller funksjonshemmingar. Med mobbing eller plaging forstår me psykisk og/eller fysisk vold retta mot eit offer, utført av enkeltpersonar eller grupper. Mobbing føreset eit ujamt styrkeforhold mellom offer og plagar, og episodane gjentar seg over tid. Skulen sitt arbeid mot mobbing finst i skulen sin handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipp: - Avdekking av mobbing - Problemløysing av mobbesaker - Førebygging - Kontinuitet i arbeidet Handlingsplan mot mobbing - 4 -

5 1. AVDEKKING AV MOBBING Mål: Mobbing som føregår i og ved skulen vert avdekka. 1.1 Årlig undersøking av omfanget av mobbing ved skulen Prosedyre ved den årlige undersøkinga: Skulen vil ha ei årleg undersøking som er tilpassa elevane i forkant av elev/lærar/føresette samtale om hausten Elevane får skjema heim slik at dei saman med dei føresette kan svara på spørsmål om dei vert mobba. Dette er i tillegg til elevundersøkinga På utviklingssamtalar elevane har med kontaktlærar vert elevane spurde om dei vert erta eller mobba. Ansvar i samband med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkinga: Det er rektor som har ansvar for at undersøkinga vert gjennomført til bestemt tid Rektor har og ansvar for å gje ut informasjon til foreldra om undersøkinga Rektor og kontaktlærar har ansvar for gjennomføring av undersøkinga i gruppene sine I følgje opplæringslova 9a skal skulen ha eit skulemiljøutval for å ivareta den psykiske og fysiske delen av skulemiljøet. I dette utvalet skal foreldra og elevane vera i fleirtal. Skulemiljøutvalet består av rektor, ein lærarar, to elevar og to foreldre og ein representant frå kommunen Medlemmene skal sitja i 1 år. Handlingsplan mot mobbing - 5 -

6 1.2 Vakt og tilsynsordningar Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordningar: Alle som har vakt skal bera vestar som gjer dei synlege i skulegarden/uteområde. - Ytterlegare konkretisering: - Skulen sett kvart år opp vaktplan. - Det skal alltid vere vakt i friminutta. - vakta skal kvart friminutt ha tilsyn bak skulen og i nærmiljøanlegget. - vaktbyte i midttimen skjer ved at 1. vakt kjem inn og ringer elevane ut til friminutt. Ansvarleg: - Rektor har ansvar for vaktordning ved fråvær. - Den enkelte lærar har ansvar for å fylgja opp vaktordninga og gje påminning til andre lærarar Skulen har eit område som er sikkert. Her er det alltid ein vaksen til stades. Det veit alle elevane om. - Ytterlegare konkretisering: - Alltid vakter i trygg sone på haugen framfor personal rom - God informasjon til elevane om kvar det er trygge soner. - Det skal vera ein fast ansvarleg for elevane på SFO som dei kan venda seg til. - Rektor skal ha ansvar for å vera kontaktledd mellom skulen og SFO - vakta fører inn i loggboka episodar eller observasjonar og korleis desse er vurderte og evt. løyste Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordningar: Alltid ha på gul zero-vest. Ikkje gå inn før ein er avløyst av neste vakt. Ein av vaktene går inn og ringjer ved friminutt slutt og vaktbyte i midttimen. Alle må passe vakt-tidene sine, og kome tidsnok ut. Avtala med dei andre vaktene kvar ein skal vera. Ta ansvar - følg felles reglar. Handlingsplan mot mobbing - 6 -

7 1.3 Kommunikasjon lærer elev føresette Mobbing vert teke opp i alle faste samtalar mellom elevar, føresette og lærar. Ytterlegare konkretisering: - Dette er med på skjema som me nyttar ved samtalar. - Kontaktlærar skal opna for at dei som ynskjer samtaletid utover den fastsette tida, skal ha moglegheit for å få det. Ansvarleg: Kvar enkelt kontaktlærar har ansvar for dette Mobbing vert teke opp i faste elevsamtalar. Ytterlegare konkretisering: - Utviklingssamtalar lærar-elev - Fastsetja utviklingssamtaletid på timeplan til lærar. Ansvarleg: - Kontaktlærarane er ansvarlege for lærar-elev samtalane. - Rektor er ansvarleg for å gjennomføra ein samtale med 7. klasse kvar vår ved overgang til ungdomsskule Mobbing er tema på klasseforeldremøte. Ytterlegare konkretisering: - Det skal informerast om at skulen har plan mot mobbing. Ansvarleg: - Rektor/kontaktlærarane har ansvaret for informasjon Mobbing som tema vert teke opp overfor alle foreldra ved skulen. Ytterlegare konkretisering: - storforeldremøte ein gong pr. år - presentasjon av Skulemiljøutvalet sin rolle på storforeldremøte Ansvarleg: - Rektor har ansvar for å fastsetja tid for storforeldremøte haust. - Rektor har ansvar for presentasjon av plan mot mobbing og Skulemiljøutvalet. Handlingsplan mot mobbing - 7 -

8 1.4 Ved mistanke om mobbing Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstades: Informasjonsinnhenting gjennom observasjon. Ytterlegare konkretisering: - Observasjon ved mistanke om mobbing - Dokumentasjon vert gjort i loggbok for friminutt. - Ved mistanke skal alle lærarar informerast slik at dei og kan følgja med. Ansvarleg: - Den som ser noko er ansvarleg for å bringa dette vidare. - Rektor og kontaktlærar er ansvarleg for å følgja dette opp Informasjonsinnhenting gjennom Zero kassen Elevane kan leggja ein lapp eller skriva eit brev til Zero kassen når dei sjølve treng hjelp eller når dei har observert at andre vert plaga. Elevane kan vere anonyme. Rektor opnar Zero kassen minst ein gong i veka Informasjonsinnhenting gjennom samtale med den ein trur er offer. Ytterlegare konkretisering: - Samtale med mobbeoffer slik at offer veit at me observerer, kvar det er trygg sone osb. - Følgja prosedyre me har laga. TILTAK OVERFOR MOBBEOFFER - Gje god kontakt heim Ansvarlig: - Rektor saman med den enkelte kontaktlærar er ansvarleg for at mobbeoffer vert ivareteke. Handlingsplan mot mobbing - 8 -

9 2. PROBLEMLØYSING AV MOBBESAKER Mål: Skulen tek ansvar og initiativ til å stoppa mobbing. Dette vert gjort på måtar som i neste omgang førebygger mobbing på skulen. Skulen sin fellesstrategi skal sikra at lærarane, elevar eller føresette som tek opp ei mobbesak, veit at den blir seriøst behandla etter retningslinjer ein er blitt einige om Skulen sine prosedyrar når mobbing er meldt eller avdekka. Skulen sine prosedyrar ved ei mobbesak er : Undersøkingar for å sikra fakta- informasjon. Kontaktlærar konfererer med lærarane på teamet og rektor før han sett i verk arbeid med planen. - Konkretisering: Rektor og kontaktlærar til mobbeoffer avtalar samtale med eleven. - Rektor og kontaktlærar til mobbar/ar avtalar samtalar med denne /desse elevane. - Skulen har fullmakt til å henta inn informasjonar frå idrettslag, speidar, FAU. - Skulen har ei loggbok for friminutta ved skulen, denne vert brukt for å systematisera evt. tilleggsopplysningar. - Ansvarleg: Alle som har vakt eller andre som observerer ei uønska hending har ansvar for å loggføra dette Fyrste samtale med offer etter prosedyre beskrive i Mobbing i skolen en lærarrettleiing. Målet med samtalen er å byggje tillit. Den som vert mobba skal vite at dei vaksne tek ansvar og korleis dei vil løysa saka. - Ytterlegare konkretisering: - Rektor og kontaktlærar til mobbeoffer skal kalla inn til samtale med offer så snart dette praktisk er mogleg. - Denne samtalen skal vera avtala og diskret utført. - Få fram det du veit av fakta. - Samtalen skal ikkje bera preg av intervju. - Gje støtte. - Informera om kva som skal skje vidare. - Avtala nytt møte med offer. - Sei frå om at foreldra til offer kjem til å verta kontakta same dag. - Få fram at det er skulen som har regien. - Rektor er informert. - Ansvarleg: Rektor og kontaktlærar til mobbeoffer. Handlingsplan mot mobbing - 9 -

10 2.1.3 Fyrste samtale med plagar etter prosedyre beskrive i Mobbing i skolen en lærarrettleiing. Målsetting er å få plagar/ane til å forklara seg om situasjonen og finna fram til gode løysingar på situasjonen. Ytterlegare konkretisering: 1. - Rektor/kontaktlærar til plagaren skal ha individuell samtale med plagaren. - Plagar(ane) skal ikkje vita om samtalen på førehand. - Dersom det er fleire som plagar, skal samtalane skje fortløpande, i løpet av ein skuletime. - Ein skal starta med den som har høgast status i gruppa. - Fortel fakta og det du veit. - Ikkje godta bortforklaringar. - Ikkje gå inn i diskusjonar. - Få plagaren til å ta avstand frå handlinga. - Gje plagaren høve til å finna ei løysing på problemet. - Informera om at det vert teke kontakt med føresette til plagar/ar Gruppesamtalar med dei som plagar, same dag individuelle samtalar, utan at partane har fått høve til å snakka med kvarandre. - Referere til det som har vore gjort/sagt. - Heile gruppa må plikte seg på å ta avstand. - Gruppa vert varsla om nytt møte. - Informere om at foreldra vert kontakta. - Ansvarleg: Rektor/kontaktlærar til plagar/ar Oppfølgingssamtalar med offer. - Ytterlegare konkretisering: - Møte minst ein gong pr. veke til situasjonen er endra. - Fokus på mobbesituasjonane, eleven si eiga åtferd før, under og etter mobbe episodane, og eleven sin sosiale omgangskrets. - Kontaktlærarar til offer/dei som plagar skal oppfordra tilskodarane til å gje støtte/seie i frå. - Evt. spegla framtidige møte/situasjonar. Informasjon vert gjeve til lag og organisasjonar om avtalar og oppfølging. - Ansvarleg: Rektor/kontaktlærar til mobbeoffer. Handlingsplan mot mobbing

11 2.1.5 Oppfølgingssamtalar med plagar. - Ytterlegare konkretisering: - Samtalane skal halda fram heilt til saka er løyst, men hyppigheten kan avta etterkvart. Prøva å finna fram til positive aktivitetar plagar kan delta i for å skifta fokus. Bevisstgjering av plagaren. Kva er årsaken/e til at han plager andre, misunning, utøving av makt? - Føresette skal haldast orientert. - Evt. møte mellom føresette og dei som plagar - Evt. møte mellom dei som plagar og deira føresette. - Evt. møte mellom føresette til offer og føresette til dei som plagar. - Evt. møte mellom offer og dei som plagar. - Reaksjonar dersom plaginga ikkje sluttar. - Ansvarleg: Rektor/kontaktlærar til offeret. Skulen kallar inn til møter der føresette er med på samtalane Samtalar med foreldra til offer. - Ytterlegare konkretisering: - Samtale med føresette same dag som samtale med barnet deira. - Skulen gjev ein situasjonsbeskriving og vegleiing om kva som skjer på skulen og kva som føresette kan gjera. - Føresette må få tilbakemeldingar minst ein gong i veka så lenge saka er aktiv. - Ansvarleg: Rektor/kontaktlærar til mobbeoffer Samtaler med føresette til plagar. - Ytterlegare konkretisering: - Samtale same dag som møte med barnet deira. - Individuelt møte med kvar enkelt føresett, eller samla i ei gruppe. - Orientera om møter mellom offer og den som plagar, og utfallet. - Orientering om oppfølging. - Avtala kommunikasjon vidare. Føresette må få tilbakemelding minst ein gong i veka så lenge saka er aktiv. - Avtala nytt møte. - Ansvarleg: Kontaktlærar til plagar Handlingsplan mot mobbing

12 2.2 Samarbeid med andre instansar ved mobbing - Aktuelle samarbeidspartar utanfor skulen er: - Foreldra - SFO - FAU - PPT - Helsesøster - Barnevernet - Politiet - Prosedyrar for samarbeid med partar utanfor skulen: - Foreldra: Får informasjon om arbeidet me held på med på storforeldremøte og klasseforeldremøte. - SFO: skal orienterast av kontaktpersonen mellom skulen og SFO dersom det er noko dei må merka seg. - FAU skal orienterast på møte om hausten. - PPT vert trekt inn dersom det er trong for det. - Helsesøster vert trekt inn dersom det er trong for det. - Barnevernet: vert trekt inn ved behov. - Politiet: Kun kontakta i særskilte høve. - Ansvarleg for å fylgja opp prosedyrane: - Rektor og kontaktlærarar Handlingsplan mot mobbing

13 2.3 Arbeid i etterkant av ei mobbesak - elevarbeid Etter at ei mobbesak er løyst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det vera naudsynt å jobba strategisk i forhold til dei ulike partane: mobbeofferet, mobbarane og tilskodarane. Målet med dette arbeidet må vera å førebyggja at dei kjem i nokon av desse rollene seinare. - Prosedyrar for jobbing i etterkant med enkeltelevar og klasse/gruppe: Etter at ein har fylgd prosedyrane i Tiltak overfor mobbeoffer og dersom ein ikkje kan sjå saka som avslutta, skal ein ha oppfylgingssamtalar med dei involverte kvar tredje veke til saka har løyst seg. Det er viktig å minna om kva elevane har forplikta seg til. Det er også viktig med informasjon til eventuelle fritidstilbod rundt offer, slik at dei kan fylgja med at mobbinga ikkje foregår utanom skuletida. - Ansvarleg for arbeidet: Kontaktlærar til mobbeofferet. Handlingsplan mot mobbing

14 2.4 Arbeid i etterkant av ei mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløysing på individnivå og etterarbeid etter ei mobbesak kan avdekka svakhetar i systemet, som bør endrast for å verka førebyggande. Det er difor viktig at kvar mobbesak avsluttast med ei evaluering der leiing saman med aktuelle partar drøftar kva ein kan læra av denne saka med tanke på å førebyggja mobbing. Prosedyrar for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: Gjennomgang av saka med tanke på kva den viser av organisering og rutinar som ikkje fungerer godt nok. - Ytterlegare konkretisering: Dei involverte evaluerer saka i fellesskap dersom det er mogeleg. Viss ikkje det er det beste, evaluerer lærar med den enkelte korleis saka vart løyst. I neste omgong må skulen sjå på sine rutinar og vurdera om desse bør endrast på og evt. ei vurdering av Handlingsplanen. - Ansvarleg: Rektor saman med kontaktlærar kallar inn dei involverte Informasjon til andre tilsette basert på det som kjem fram i prosedyren sitt punkt Ytterlegare konkretisering: Dei andre tilsette skal ha informasjon dersom det viser seg at rutinane ved skulen ikkje er gode nok og dersom det er gjort eller skal gjerast endringar kring dette. Andre opplysningar som vedkjem saka og som kan vera av nytte for å hindra at dette gjentek seg, skal også informerast om. - Ansvarleg: Rektor saman med kontaktlærar. Handlingsplan mot mobbing

15 3. FØREBYGGJING Mål: Alle elevar skal oppleva eit godt arbeidsmiljø. Det betyr at vi ser kvar elev og gjev individuell oppfølging. På Foldrøy skule har me ein visjon om å sjå kvar einskild elev sine behov og støtta eleven i utviklinga på ein god måte. 3.1 Relasjon lærer - elev Lærer/Assistent er ein tydeleg vaksen som eleven kan ha tillit til. Det tyder: Eleven må bil trygg på læraren/assistenten sin Læraren er rettferdig, held det han lovar. Tydeleg framferd. Reager på same måten over lik åtferd Gjev direkte tilbakemeldingar på det han meiner. Syner omsorg. Bryr seg. Tek tak i ting. Brukar seg sjølv. Ser eleven og syner omsorg. Gjev elevane positiv merksemd Lyttar til elevane Tiltak skulen set i verk for å styrkja at læraren/assistenten si relasjonsbygging til einskildelevar pågår kontinuerlig og har høg kvalitet: Felles start på dagen, (storsamling tysdag) der aktuelle tema vert informert om og drøfta. Utviklingssamtaler. Loggbøker. Zero kassen Foreldre/elev /lærarsamtale Foldrøy Forum Elev kafé Vistime Hemmeleg ven Lions Quest Sosiale samvær i dei ulike klassane Handlingsplan mot mobbing

16 3.2 Relasjon lærar - klasse/gruppe Lærer viser tydeleg leiing på ein slik måte at klassen/gruppa vert opplevd som ein trygg stad for alle elevane. Gjennom å ha forutsigbare klare reglar med konsekvensar for brot på reglane. Ordensreglar med reglar for betre læringsmiljø og klassereglar. Det tyder: Klassane nyttar Lions Quest. Det vert laga eigne årsplanar for sosial kompetanse. klassane lagar klassereglar. Klassane får felles opplevingar gjennom samlingar kvar dag og gjennom undervisningsopplegg. Skuleåret startar og sluttar med felles opplegg for heile skulen. Elevane våre skal få kulturopplevingar også der dei sjølve er aktørar. Me viser at me stolar på elevane våre. Tydeleg reaksjon i ulike situasjonar der elevane treng hjelp av vaksne. Hjelpa elevane til å sjå og å kome fram til løysingar. Fylgja opp løysingane. Bruka dei positive sidene til elevane. Tiltak skulen set i verk for å styrkja at læraren si relasjonsbygging til klassen/gruppa har høg kvalitet: - Jobba med felles haldningar. - Setja inn ressursar der me ser det er trong for det. - Timeplanfesta arbeid med Lions Quest. - Utarbeida klassereglar. - Aktivitetsplan for heile skulen. - Leggja til rette for felles positive opplevingar gjennom Foldrøy forum, kafé, og vistime - morgonsamlingar i foajeen. - aktivitetsdagar m.m. Handlingsplan mot mobbing

17 3.3 Relasjon elev - elev Elevane i klassen/gruppa tek vare på kvarandre og er opptekne av at alle har det trygt. Det tyder: Me må vera snille med kvarandre og spørja om dei som er åleine vil vera med å leika Me må trøysta og hjelpa kvarandre og seie ifrå til dei vaksne om det er nokon som treng hjelp Me må bry oss, sjå etter at alle har det bra Me må seia ifrå til ein vaksen om me har mistanke om at nokon vert plaga Tiltak skulen set i verk for å styrkja at dei vaksne si stimulering av positive relasjonar mellom elevane har høg kvalitet: - hjelpa elevane til å utvikla sosial kompetanse og empati gjennom Lions Quest/planar for sosial kompetanse. - gje elevane ansvar for seg sjølve og for klassemiljøet. - gjennomføra elev/gruppesamtalar. - utviklingssamtaler - fadderordning elev-elev. - sosialt fellesskap, på skulen og i fritida. - sosiale samlingar for heile skulen t.d. kafé, gruppearbeid, turdagar, vistime og Foldrøy forum Handlingsplan mot mobbing

18 3.4 Relasjon lærer - føresette Relasjonen mellom lærer og den einskilde elev sine føresette er prega av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det tyder: - lærar er open for kontakt på fritida. - lærar tek kontakt med heimen etter behov. - god informasjon heim. - tydeleg i møte med foreldra. - visa at ein vil eleven det beste. - visa foreldra respekt og lytta til dei. Tiltak skulen set i verk for å styrkja at læraren si relasjonsbygging til føresette har høg kvalitet: - referat frå utviklingssamtalar med tilbakemelding til skulen - klasseforeldremøte. - Foldrøy forum. - foreldresamtalar. - foreldremøter. - god informasjon heim om det som skjer på skulen gjennom arbeidsplanar, aktivitetsplan og informasjonsskriv. - invitere foreldra til å vera med på ulike ting som skjer i skulen sin regi. Handlingsplan mot mobbing

19 3.5 Skulen sitt samarbeid med heimane Skulen har eit opent og aktivt samarbeid med dei føresette som ei gruppe. Det tyder: - invitasjon til storforeldremøte etter skulestart skulen har ansvar for programmet - invitasjon til storforeldremøte etter juleferien FAU har ansvar for programmet - invitasjon til arrangement i skulen sin regi - samarbeid gjennom FAU - Planlegging av Foldrøy Forum Tiltak skulen set i verk for å styrkja at skulen sitt samarbeid med heimane har høg kvalitet og er med på å sikra utvikling av gode læringsmiljø for elevane: - tett samarbeid vedkomande storforeldremøter, klasseforeldremøter, Foldrøy Forum og sosiale aktiviteter gjennom skuleåret. - byggja opp om arbeidet i FAU. Handlingsplan mot mobbing

20 3.6 Skulestart Skulestarten skal vera oversiktleg, trygg og gi alle elever ei positiv oppleving. Det tyder: - informasjon til heimen i god tid før skulestart saman med barnehage. - møte med føresette på våren der dei får informasjon om skulen og skulesituasjonen, samt at føresette får verta kjende med kvarandre. Tiltak skulen set i verk for å sikra ein god skulestart for den einskilde elev: - god informasjon om elevane i førekant av skulestart. - informasjon til heimen i god tid før skulestart. - innskriving året før dei byrjar på skulen. - besøksdagar på våren. - kjennskap til fadrane og fadderordninga på skulen. - velkomstbrev før dei tek til på skulen. - invitasjon til aktiviteter som skjer i skulen sin regi på aktivitetsplan som vert utdelt haust og vår. - besøksdag barnehagen - besøksdag føresette Handlingsplan mot mobbing

21 3.7 Klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppa på ein måte som signaliserar trygg leiing, ivaretaking som basis for gjensidig tillit. Det tyder: - læraren har fått god informasjon om klassen. - lagar faste klassereglar saman med elevane etter opplegget i Lions Quest - informerer om reglar og rutinar ved skulen. - ha klasserommet og alt praktisk (bøker o.l.) klart på førehand. - vera godt førebudd. - tydeleg klasseleiing. - sjå punkt 3.1 og mål for timane og kontroll av måloppnåing. Tiltak skulen set i verk for å sikra ein god årlig start for klassar/grupper: - alternativ skulestart (turar, felles aktivitetar ute/inne) Elevane får invitasjon til aktivitetsdagar ved oppstart av nytt skuleår - oppdaterte IOP-planar - ha klasserommet og alt praktisk (bøker o.l.) klart på førehand. - læraren har fått god informasjon om den einskilde elev. - felles handheving av reglar og rutinar. - fastlagt aktivitetsplan Handlingsplan mot mobbing

22 3.8 Overgang mellom barnehage-skule og overgang til ungdomsskule Overgonger mellom barnehage og skule og mellom barneskule og ungdomsskule skal opplevast som oversiktleg og trygg for elevane. Det tyder: - Elevane er kjende med skulen sin og dei vaksne som arbeider der. - God informasjon til skulen om eleven. - Informasjon til både elevar og føresette om den nye skulen. Tiltak skulen set i verk for å sikra ein god overgong for den einskilde elev: - Innskriving og besøksdagar. - Fadderordning. - Gode rutinar for å motta og gje informasjon mellom barnehage-skule og mellom barneskule og ungdomsskule. - Elevar som skal på ungdomsskulen får reisa på vitjing dit siste vårhalvåret. - Ungdomsskulelærar samtalar med klassestyrar siste vår halvåret. Handlingsplan mot mobbing

23 3.9 Sikring av områder som skulegard, toalett, gymnastikkbygg, SFO og skuleveg Skolen har prosedyrar og sjekkpunkt som gjer at skulegard, toalett, gymnastikkbygg, SFO og skuleveg vert opplevd som trygge stader. Det tyder: - Lærarane skal alltid bera gul zero-vest ved vakt. - Følgja felles reglar. - Synlege og tydelege vakter. - God informasjon til alle som har vakt om enkeltelevar som skal fylgjast opp. - Elevane veit om kva område som er sikre. - Elevane veit kva reglar som gjeld for dei ulike områda. Tiltak skulen set i verk for å oppnå ein trygg skulegard, trygge toalett, trygt gymnastikkbygg og trygg skuleveg for den einskilde elev: - Vakter i alle friminutt. - Alltid vakt på dei sikre områda. - Følgja felles reglar. - Tiltaksplan dersom det oppstår konfliktar/mobbing. - Vakt fører logg ved situasjonar som oppstår i friminutt, loggboka er tilgjengleg for alle i personalet. - Trivselsvakter! Handlingsplan mot mobbing

24 4. KONTINUITET Mål: Skulen sitt arbeid med å førebyggja, avdekka og stoppe mobbing føregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problem vert løyst på lavast mogeleg nivå, men at lærarane veit når saker skal meldast vidare og kven dei kan venda seg til dersom problema ikkje kan løysast på deira nivå. Kven har ansvar for kva som skal gjerast når det gjeld mobbing: - Observasjon av mobbing: - Alle tilsette - Skriva i loggbøkene: - Den som har observert noko - Informera kontaktlærar: - Den som har observert noko - Gjennomføra prosedyrar i Tiltak overfor mobbeoffer : - Kontaktlærar til mobbeoffer - Evt. trekkja inn andre instansar: - Kontaktlærar i samråd med rektor 4.2 Faste tiltak i eit årshjul - Undervisning i Nettvett kvar haust for storskulen. - Føra opp aktivitetar som t.d. aktivitetar i Aktivitetsplanen som del av Zero-tiltaka. - Vidareføra skulemiljøutvalet med same samansetning av foreldre, elevar, lærarar, kommunal representant og rektor. 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen - Tidspunkt for årleg gjennomgang av planen skal skje på hausten ved oppstart. - Eventuell revisjon av planen skal skje etter at resultata av mobbeundersøkinga er klare. - Den skal reviderast på teama, i elevrådet og i FAU. - Rektor og teamleiarane har ansvar for at dette vert fylgd opp. Handlingsplan mot mobbing