OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2014"

Transkript

1 OPPVEKST Kvalitets- og utviklingsmelding

2 2

3 Innhold Forord 5 Felles retning i sektoren 7 Nasjonale prøver og kartleggingsprøver 10 Hvordan sektoren samarbeider for å løse oppgavene sine? 13 Eksempler Øke læringsutbyttet innen de fem grunnleggende ferdighetene 19 Hvilken betydning har arbeid med språk 19 Hvorfor regne i barnehage og skole 26 Digital kompetanse - hvorfor og hvordan 30 Internasjonale partnerskap - fra Comenius til Erasmus+ - hvordan trene 32 Oppsummering 33 Eksempler Oppnå et mer inkluderende læringsmiljø 43 Hvordan blir barn og unge aktive bidragsytere 43 Hvordan samarbeide med lærerutdanningene 46 Hva skjer i samarbeidet om læringsmiljøet i Knutepunkt Sørlandet 48 Hva er status på mobbing i barnehage og skole 50 Oppsummering 51 Eksempler Flere fullfører det 13-årige læringsløpet 55 Hvordan få til sammenhengende læringsløp 56 Mer praktisk, variert og relevant opplæring - hvorfor og hvordan 58 Kultur for kvalitetsutvikling - hvilke grep tas 62 Oppsummering 65 Eksempler Hvordan fremme folkehelse i barnehage og skole 71 Fysisk aktivitet 72 Skoleveien 74 Kosthold 75 Familiens hus i folkehelsesammenheng 76 Oppsummering 77 Eksempler 78 Etterord 80 Kilder 81 3

4 4 Redaksjonskomitè Nina Skjeseth, leder Åse Paulsen Kristin Mosfjell Rosen Elin Federici Ole Martin Kyllo Monica Arnø Bartok Helge Dyrholm, grafisk arbeid

5 Forord Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2014 følger samme gjenkjennelige linje som de to siste årene. Innspill gitt fra politikere og oppsummeringer internt er forsøkt ivaretatt. Hovedgrepene dreier seg om å se utviklingstrekk innen de prioriterte områdene over tid, kommentert og satt inn i dagens utfordringsbilder. FLiK får ikke eget punkt eller kapittel. Tenkingen og arbeidet gjennomsyrer hele vår virksomhet i stadig økende grad og vil prege hele meldingen. Sammenhengende læringsløp 0-16 er bærende prinsipp for sektoren. Derfor belyses de ulike kapitlene fra både barnehage og skole som helhet. Sektoren har felles mål å arbeide for, det er i gang omfattende skolering av alle ansatte. Det blir utdypet nærmere. Samarbeid og bruk av hverandres kompetanse er nøkkelord. Det er lagt vekt på å la praktiske eksempler fra barnehager og skoler supplere teksten på sine måter. Mange takk til alle som har bidratt med innspill. Politikerne har ønsket å få fram ulike stemmer og synspunkt underveis i forhold til det som er tema. Redaksjonskomiteen har samlet eksemplene på fargete sider til slutt i hvert kapittel. Kapitlene har lik struktur og rundes av med oppsummering. Oppsummeringen har en kort konklusjon av situasjonen innen temaet og peker på utfordringer med behov for sektorens innsats videre. Barn og familie er nylig overført til oppvekstsektoren. Fagpersoner herfra har levert stoff til siste kapittel som omhandler folkehelse i barnehage og skole. Prioriteringen er gjort siden det er en kvalitets- og utviklingsmelding som handler om skole og barnehage. Jeg håper Kvalitets- og utviklingsmeldingen for 2014 oppleves vesentlig, interessant, gir økt innsikt og får fram hvorfor innsatsen settes inn på utvalgte områder. Kristiansand Arild Rekve Oppvekstdirektør 5

6 6 Leder av KUU Charlotte Johansen på Elevrådskonferansen våren Foto Markus Mjaaland

7 Felles retning i sektoren De siste årene har sektoren gjennomgått store organisatoriske endringer. En felles oppvekstsektor framstår i dag med bredere kompetanse og ansvarsområder for barn og unge i alder 0 16 år. Alle har samme mål å forholde seg til og felles strukturer å arbeide i. Det utdypes i fortsettelsen med å trekke linjene gjennom de ulike styringsdokumentene sektoren forholder seg til og arbeider i retning av. Lov om barnehager, Rammeplanen for barnehagen, Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa og og LK06 Kunnskapsløftet for grunnskolen og videregående opplæring, legger premissene for opplæringen i barnehager og skoler. I tillegg forholder sektoren seg til stortingsmeldinger og rundskriv som gir kommunen føringer i det lokale arbeidet. Regionplan Agder 2020 legger Agder-fylkenes lokale koloritt på de nasjonale føringene og er det viktigste overordnete plandokumentet for regional utvikling. Planen gir en prioritering av viktige mål og omfatter begge Agder-fylkene. For Oppvekstsektorens virksomhetsområde gjelder kapittel 2 Det gode livet Agder for alle og kapittel 3 Utdanning - verdiskaping bygd på kunnskap og legger føringer for satsingene i kommuneplanen. Hovedtiltak i regionplanen er å: utvikle et godt utbygd barnehagetilbud i kommunene med vekt på at de som trenger det mest inkluderes sørge for at alle som går ut av videregående opplæring får studiekompetanse, fagbrev eller kompetansebevis forbedre overgangene mellom de ulike nivåene i læringsløpet slik at flere fullfører Kvalitet skal være den gjennomgående tråden i hele utdanningsløpet. Lærelyst skal være den viktigste drivkraften i utviklingen av tilbudet. Næringslivet, kulturlivet og samfunnslivet for øvrig skal knyttes tettere til undervisningen på alle nivåer for å stimulere lærelyst. Økt læringsutbytte. Reduksjon av segregerende tiltak. Redusere mobbing Kommuneplanen er en overordnet, strategisk plan for utviklingen av Kristiansand. Særlige aktuelle områder for oppvekstsektoren er gjengitt under. I kommuneplanen trekkes linjene videre fra regionplanen. I kapittelet Byen som drivkraft legges det vekt på å ha gode skoler, varierte utdanningsmuligheter 7

8 og et godt oppvekstmiljø. I kapittelet Byen det er godt å leve i omtales Kristiansand som folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse. Det betyr i følge kommuneplanen at innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Tiltakene som skisseres følges opp i sektorens planer, er retningsgivende og fungerer som kriterier og sjekkpunkter. Alle enheter har et betydelig utviklingspotensiale Handlingsprogrammet konkretiserer målene i Kommuneplanen og rulleres hvert år. I sammenheng med Kvalitetsmeldingen 2014 nevnes noen hovedpunkter som Kristiansand som kunnskapsby og attraktiv universitetsby. Kommunen samarbeider blant annet med UiA om satsing på FLiK, næringsnær barnehage og skole med bruk av entreprenørskap som læringsmetode i samarbeid med lokale bedrifter og utdanningsaktører. Satsing på kvalitet Utvikling av kvalitet i Oppvekstsektoren har fått et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag gjennom FLiK-satsingen vedtatt i handlingsprogrammet. Ambisjoner og mål slik de er uttrykt i styringsdokumenter for sektoren, gir klare føringer for hva barnehage og skole må strekke seg etter. Måloppnåelse er likevel helt avhengig av hvordan arbeidet blir gjennomført. En konsekvens av den erkjennelsen, er at utviklingsarbeidet gjennomføres med grundig dokumenterte strategier for å lykkes bedre enn tidligere. Derfor er den kommuneomfattende satsingen på kvalitet i læringsmiljøer i Kristiansand ikke et eksperiment. Den bygger på internasjonale, nasjonale og lokale studier om sammenhengen mellom sentrale læringsmiljøkvaliteter og læringsutbytte. 8 Thomas Nordahl foreleser om kartleggingsundersøkelsen i FLiK for enhetsledere. Foto: Øyvind Jacobsen

9 Konklusjoner fra denne forskningen er entydige på at det største hinderet for utvikling, er tilfredshet blant det pedagogiske og administrative personellet med situasjonen slik den er. I Kristiansand er det ingen enheter - verken barnehager eller skoler - som kan lene seg tilbake og være fornøyde nok verken med læringsmiljøkvalitet eller læringsresultater. Alle enheter har et betydelig utviklingspotensiale. Derfor er det meget positivt at enhetsledelser og gruppeledelser med stor interesse nå setter seg grundig inn i sine utfordringer gjennom å analysere resultatene på Kartleggingsundersøkelsen T1 som ble gjennomført i Den profesjonaliseringen av det pedagogiske arbeidet som dette gir grunnlag for, er et helt avgjørende suksesskriterium for kvalitetsutvikling i Oppvekstsektoren. FLiK-satsingen bygger på 3 hovedprinsipper: 1. Sette få og klare felles mål 2. Bygge kapasitet der den skal brukes 3. Bygge opp forskningsinformert viten Strategien og framgangsmåten i dette arbeidet har et begrepsapparat som går under samlebetegnelsen Capacity Building - kapasitetsbygging i alle ledd med innflytelse på læringsmiljøet. Capacity Building representerer et brudd, et paradigmeskifte,med den etterhvert innarbeidede form for målstyring vi kjenner fra New Public Management, hvor forskningen har påvist drivere som ikke, eller i svært liten grad, fører til ønskede og varige resultater. Disse driverne skal erstattes med det Capacity Building-regimet har påvist som virkningsfulle drivere. Disse driverne er effektive fordi de fører til kulturendringer i det pedagogiske arbeidet. Kvalitesutviklingen innen læringsmiljøarbeidet i FLiK innebærer et systematisk samarbeid om analyse og tiltaksplanlegging på alle nivåer i sektoren. Barnehager, skoler og støttesystemet rundt skal utvikle kompetanse og kvalitet som er forankret i kunnskap om hva som trengs og hva som virker. FLiK forutsetter at satsing og prioritering på den enkelte enhet foregår i et lærende samarbeid innen og mellom enheter og med regelmessig veiledning. FLiK-satsingen innebærer derfor en sektorovergripende kvalitetsreform. Satsingen bygger på 3 hovedprinsipper: 1. Sette få og klare felles mål. Målene utvikles av aktørene i fellesskap. Dette gjelder både på enhetsnivå og på sektornivå. 2. Bygge kapasitet der den skal brukes. Individuelle og kollektive kompetanser på enhetene. 3. Bygge opp forskningsinformert viten som skal bli til forskningsinformert praksis. Både den kvantitative og den kvalitative forskningen som skal støtte utviklingen, skal foregå med utgangspunkt i målene for satsingen. Tiltak innenfor de ulike utfordringene må ses i sammenheng slik at virkningen blir inkluderende opplærig for alle barn og unge i Kristiansand. Alle enheter skal formulere kjennetegn på måloppnåelse innen de tre effektmålene i satsingen: 1. Økt læringsutbytte, 2. Reduksjon av segregerende opplæringsformer og 3. Trivsel/mobbing. Effektmålene for FLiK og de statlige målsettningene for sektoren forsterker hverandre og setter preg på Kvalitetsmeldingen FLiK-satsingens hovedsamarbeidspartner En viktig forutsetning for kvaliteten på dette er grundig planlagt gjennom en samarbeidsavtale med LSP, Ålborg Universitet. Denne avtalen regulerer et partnerskapssamarbeid for hele prosjektperioden Det forskningsinformerte utviklingsarbeidet tar konkret utgangspunkt i kartleggingsundersøkelsen T

10 Nasjonale prøver og kartleggingsprøver Selv om flere skoler har gode og etablerte rutiner når det gjelder forberedelse, gjennomføring og oppfølging av nasjonale kartlegginger og prøver, synliggjorde Kvalitets- og utviklingsmelding 2013 for Oppvekstsektoren i Kristiansand likevel et behov hos flere av skolene for mer kunnskap og kompetanse om hva kartleggingsprøver og nasjonale prøver gir av informasjon. Likeså hvordan den enkelte skole kan dra nytte av resultatet i arbeidet med å øke elevenes grunnleggende ferdigheter. Da resultatene forelå våren 2013 iverksatte Oppvekstdirektøren umiddelbare tiltak. Resultatene ble presentert ved bruk av en modell for analyse av resultatene for alle skoleledere og ansatte ved Pedagogisk senter. Nettverk for småtrinnet har hatt tilsvarende innhold på agendaen. Barnehagestyrere har i ledersamling fått presentert resultatene samt ideer om hvordan starte allerede i førskolealder med forberedende øvelser mht. til lesing/skriving og regning. Enkelte skoler har bedt om, - og fått direkte veiledning i forhold til hele grupper av personalet. Pedagogisk senter følger opp videre og har kontakt med skolene. I det videre presenteres resultater fra nasjonale prøver, kartlegging av leseferdighet 1. trinn, resultater fra skriftlig eksamen og grunnskolepoeng og resultater fra elevundersøkelsen. Resultater fra nasjonale prøver og kartlegginger blir nærmere omtalt og drøftet i kapittel 1 og viser kronologisk utvikling de siste årene. Nasjonale prøver Resultater nasjonale prøver høst 2013 (5.trinn, tre mestringsnivå ungdomstrinn fem mestringsnivå) Gjennomsnittsresultat Resultat nasjon 2013 Lesing 5.trinn 2 2 Lesing 8.trinn 3,1 3,1 Lesing 9.trinn 3,4 3,4 Regning 5.trinn 2 2 Regning 8.trinn 3,1 3,1 Regning 9.trinn 3,4 3,4 Engelsk 5.trinn 2,1 2 Engelsk 8.trinn 3 3 Gjennomsnittsresultat på nasjonale prøver ligger jevnt på nasjonalt nivå. 10

11 Kartlegging av leseferdighet 1.trinn vår 2013 Prosentandel delprøver på eller under nasjonalt nivå Resultat nasjon trinn 12,47 10,9 1.trinn minoritetsspråklige 29,13 24,07 elever Resultatene viser at flere delprøver enn tidligere er på eller under kritisk nivå. Skriftlig eksamen og grunnskolepoeng vår 2013 Resultat for Kristiansand 2013 Resultat nasjon 2013 Engelsk skriftlig 3,8 3,8 eksamen Matematikk skriftlig 2,8 3,1 eksamen Norsk hovedmål 3,3 3,4 skriftlig eksamen Norsk sidemål 3,2 3,2 skriftlig eksamen Grunnskolepoeng 39,8 40,1 Eksamensresultatene i matematikk og norsk hovedmål er ikke tilfredsstillende. Økning i grunnskolepoeng, men fremdeles under nasjonalt nivå. 5. trinn ved Wilds Minne er på landstoppen i lesing. Faksimile fra Fædrelandsvennen 11

12 Elevundersøkelsen 2013* Trivsel Prosentandel elever som trives godt på skolen Mobbing Prosentandel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka Resultat for Kristiansand 2013 Resultat nasjon ,7 89,8 2,4 3,25 Utfordringer Prosentandel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste fag Tilpasning Prosentandel elever som oppgir at de får tilpasset opplæring i mange eller de fleste fag Faglige tilbakemeldinger Prosentandel elever som oppgir at lærerne forteller hva de må gjøre for å bli bedre i fagene 72,3 71,8 59,5 65,5 51,5 52,4 * Elevundersøkelsen for 2013 er gjennomført på høsten det kan ha innvirket på resultatene. Flere elever trives godt på skolen. Det er markant nedgang i andel elever som oppgir at de blir mobbet en eller flere ganger i uken. Tilpassing av undervisningen er ikke tilfredsstillende. Resultatet for kommunen ligger godt under nasjonalt nivå. Faglige tilbakemeldinger ligger under ambisjonsnivået til kommunen, men over nasjonalt nivå. 12

13 Hvordan sektoren samarbeider for å løse oppgavene sine Sektoren er opptatt av å fungere effektivt, målrettet og systematisk i sitt daglige arbeid basert på føringene som er gitt politisk. Resultatene som oppnås vurderes og får betydning for innsats videre. I Kvalitetsmeldingen 2014 er det ønskelig å vise hvordan sektoren samarbeider internt for å realisere målene politikerne har vedtatt. Forskjellige ordninger for samarbeid er etablert for å kunne følge opp tiltakene som er igangsatt best mulig. Det handler om å bruke hverandres kompetanse og lære nytt sammen. Oppvekstdirektøren har blant annet et bredt sammensatt kompetanseteam som koordinerer og ser de ulike utviklingstiltakene samlet for å kunne ha felles retning for innsatsen i sektoren. Sammenhengende læringsløp Bærende prinsipp i sektoren er å oppnå sammenhengende læringsløp for barn og elever gjennom barnehage og grunnskole. Inkluderende læringsmiljø tas opp i kapittel 3. Det forutsetter samhandling og felles innsats også i tilretteleggingen underveis. Spesielt er overgangene i læringsløpet utfordrende og krever ekstra oppmerksomhet. Overgangen mellom barnehage og skole/sfo er det gjort en ekstra innsats for å forbedre og gjøre felles på en del sentrale områder. Barnehage og skole er blitt enige om nye måter å forberede overgangen for alle barn. For å få det til er det laget felles faglige ledersamlinger for barnehage, skole og SFO der det har vært arbeidet med aktuelle problemstillinger knyttet til temaet. Støttetjenestene er også involvert. Nå har sektoren forsterket rutinene sine som trolig forbedrer opplevelsen av sammenheng mellom barnehage og skole. Nye områder for forbedring oppdages og vil bli tatt tak i. Rutinene er videre konkretisert i ledermøter i bydelene mellom barnehage, skole og SFO. Erfaringer deles, spres og inspirerer til økende samarbeid mellom faggruppene i sektoren. En arbeidsgruppe i sektoren er satt på for å bistå med at ambisjonen om sammenhengende læringsløp barnehage og skole/sfo blir realitet. Eksempler tas inn i meldingen for Bruken av et felles overføringsskjema og hvordan arbeide med utvikling av språket utdypes denne gangen. Overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående har sine utfordringer. Målene i sektoren fordrer ytterligere innsats og samarbeid for å lykkes med å øke andelen elever som fullfører videregående skole. Kapittel 3 utdyper temaet nærmere. I økende grad benyttes rektormøter for ungdomstrinnet, samlinger for rådgivere og de ulike fagnettverkene til å drøfte aktuelle problemstillinger sammen med videregående skole. Elevene gir sine innspill gjennom elevundersøkelsen, 13

14 i samtaler, elevråd og KUU (Kristiansand Ungdomsutvalg). Det 13.årige skoleløpet engasjerer. Her er ennå mye ugjort for å ha en selvfølgelig delekultur og opplevelsen av felles løft. Prosjektet NyGiv har inspirert til endring av praksis og nye måter å samarbeide om felles utfordringer på. Det har også prosjektet VFL(Vurdering for læring) bidratt til. Nå er det enighet om å ha felles faglige samlinger innen matematikk for lærere i grunnskole og videregående skole. Faglærere fra videregående oppfordres til å delta på faglige nettverksamlinger i sektoren. Sektoren arbeider også på andre måter for å gi elevene opplevelsen av et sammenhengende læringsløp mellom småtrinn, mellomtrinn, og ungdomstrinn. Det arbeides for å gjøre læringstilbudet og hverdagen for alle elevene lik på sentrale områder. Datagrunnlaget og resultatene som er tilgjengelig brukes aktivt i det pedagogiske arbeidet på alle nivåer i sektoren. Dette behandles mer inngående i kapittel 1. Det handler om å bruke hverandres kompetanse og lære nytt sammen Målrettet og systematisk arbeid Et annet bærende prinsipp er å bygge opp kapasiteten i sektoren for å oppnå et mer inkluderende læringsmiljø i alle enheter gjennom forskningsbasert, målrettet og systematisk arbeid i hele organisasjonen over tid. Sektoren skal preges av FLiK og målene vedtatt for satsingen. Derfor har sektoren satset på felles skolering i barnehage og skole og et forpliktende program som følges over flere år. Programmet har egen prosjektledelse og et veilederkorps med bred kompetanse fra barnehage, PPT, Pedagogisk senter og GPS(grunnskolens pedagogiske støttesystem). Hver barnehage og skole er innrettet med interne arbeidsgrupper PA og EA grupper - og følger opplegget i prosjektet med tett kontakt til prosjektledelse og egen veileder. Aktuelle, faglige problemstillinger tas inn i et metodisk opplegg og bearbeides målrettet basert på verdigrunnlaget og den teoretiske tilnærmingen FLiK er forankret i. I meldingen vises eksempler fra arbeid i PA grupper. Lærende organisasjon Et tredje bærende prinsipp for sektoren handler om å være en lærende organisasjon. Sirkulære arbeidsprosesser i sektoren, knyttet til stikkordene fra Demings sirkel for kvalitetsstyring - vurdere, forbedre, planlegge og gjøre, er sentrale. Å lære nytt er en selvfølgelig del av det daglige arbeidet. Det forventes at sektoren har et helhetlig system for kvalitetsutvikling for å kunne vite hvordan enhetene arbeider i tråd med sentrale retningslinjer. Det betyr at sektoren har etablert stabsmøter, rektor og styrerutvalg, strukturer for å samle ulike faggrupper, felles standarder og rutiner som grunnlag for styring og utvikling. Direktøren samarbeider tett med FLiK og prosjektgruppa. Det er faste møtepunkter der Knutepunktets satsing innen inkluderende læringsmiljø og FLiK prosjektet drøftes. Kapittel 3 utdyper saken nærmere. Ulike dataverktøy bidrar til å forenkle arbeidet. Sektoren har et Felles system for kartleggingspraksis trinn med 14

15 prøver for alle elever. Utfordringen er fortsatt å gi resultatene betydning for hvordan undervisningen kan gjøres ennå mer tilpasset. I fagnettverkene, på samlinger og i samtaler med skoler jobbes det mer intenst for å lære mer om hvordan egne resultatene fra ulike prøver kan brukes for å forbedre tilbudet til elevene. Eksempler fra nasjonale prøver i regning og lesing på 2. trinnet tas inn i kvalitetsmeldingen. De strukturene som er etablert i sektoren med sine fagpersoner og sitt spesielle innhold, justeres jevnlig for å være i tråd med felles føringer. Det var behov for en tettere faglig kontakt mellom direktøren og skolene. Derfor er ordningen med System for kvalitetsoppfølging under utvikling, en utviklingssamtale med hver enhet, tidligere kalt fagoppfølging. Et eget team hos direktøren skal følge arbeidet. Barnehagene kommer med etter hvert. Kapittel 4 tar for seg arbeidet for å fremme folkehelse i barnehage og skole. Oppvekstsektoren er nylig utvidet med kompetanse fra helse og sosialsektoren innen barn og familie. Etablerte grupper inkluderer og supplerer nye medarbeidere og får tilgang på ytterligere kompetanse når saker skal løses og utfordringer belyses. De ulike kapitlene og eksemplene som løftes fram gjennom Kvalitetsmeldingen 2014 viser mer konkret hvordan hele sektoren samarbeider for å realisere målene. Samarbeid om felles prosjekt på Roligheden gård barnehage. 15

16 FLiK - betraktninger rundt arbeid i PA-grupper fra Hånes skole I PA gruppene er det tilfredshet med at vi nå jobber etter en metode og setter i gang tiltak som er forskningsbasert og gir dokumenterte resultater.det er spennende å være med på en felles PA-gruppe på Hånes skole satsing for å bedre læringsmiljøet i skoler og barnehager i hele Kristiansand. Effektmålene om å utvikle læringsmiljøet som gir alle best mulig læringsutbytte, reduserer segregerende tiltak og fremmer tilhørighet er vesentlig. Vi har fått en arena hvor vi kan drøfte og analysere det som skjer i undervisningssituasjonene og skolehverdagen sammen med kolleger på ulike klassetrinn og med ulik erfaringsbakgrunn. Vi ser det som en absolutt fordel at gruppene er satt sammen av lærere fra ulike trinn. Ved skolen vår har vi valgt grupper med deltakere fra de fleste trinn(1. 7.trinn) og har utelukkende positive erfaringer med det. Som delt skole er det fint å kjenne at dette er en felles satsing, og det knytter de to avdelingene tettere sammen. Vi har en positiv holdning til FLiK-arbeidet på Hånes skole, og vi presenterer det positivt i kollegiet, overfor foreldre og studenter som er i praksis ved skolen. Elevrådet ved skolen har framsnakking i fokus, og vi voksne framsnakker FLiK når anledningen byr seg. Uttalelser fra lærere og gruppeledere etter opplæringsfasen og 16

17 starten på implementeringen: - Vi opplever PA-metoden som grundig og systematisk. Den gir oss også mulighet til å se utfordringene fra flere synsvinkler. - Ved å analysere situasjonen vi ønsker å endre til det bedre, er det enklere å se alternative løsninger og metoder for å bedre situasjonen. - Gjennom sammenhengssirkelen gir metoden oss god oversikt over de opprettholdende faktorene, og vi kan trekke fram og ha fokus på de faktorene som er vesentlige og som vi ønsker å gjøre noe med i endringsarbeidet for å bedre situasjonen. - Når vi får oversikten over de opprettholdende faktorene, har vi et godt grunnlag for å finne gjennomførbare tiltak som vi vil kunne se effekten av og kunne analysere i PA-gruppa. - Vi lærer å sette tidsavgrensede, målbare mål for tiltakene vi velger. Det er inspirerende å jobbe når man kan måle og analysere effekten i PA-gruppa etter relativt kort tid. - Det er fint å vri fokus fra den enkelte elev til faktorer rundt eleven. Det er faktorer i miljøet rundt elevene vi har fokus på og vil endre ikke eleven! - Opplæring i PA-modellen har vært en fruktbar og utbytterik bruk av vår tid til utviklingsarbeidet. - Veilederne har gitt oss gode råd og svar på de problemstillingene vi har presentert for dem. Det er fint med en veileder å søke råd hos når det oppstår tvil og uenighet i gruppa. - Vi er inspirert til videre arbeid, og håper vi kan gis rom og tid for videre arbeid i PA-grupper også når prosjektperioden er over. Sammenhengssirkelen er et av verktøyene i PA-modellen - kurs med Øivind Jacobsen Nå har vi vært gjennom de fire opplæringsmodulene og ser fram til å bruke metoden på utfordringer vi møter i det daglige arbeidet med elevene. Vi gleder oss til fortsettelsen! Inger Brit Torsøe, Rektor PA-gruppe på Hånes skole 17

18 18 Foto: Anders Martinsens fotografer

19 1Øke læringsutbyttet innen de fem grunnleggende ferdighetene Grunnleggende ferdigheter er definert i Rammeplan for barnehage og i Kunnskapsløftet for skolen. De grunnleggende ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for barns personlige utvikling og allmenndannelse. Utvikling av grunnleggende ferdigheter innebærer å bygge stein på stein. I rammeplanen er disse definert som: språklig kompetanse, sosial kompetanse, lek og motoriske ferdigheter. I grunnskolen er de grunnleggende ferdighetene sentrale elementer innen hvert fag. I Kunnskapsløftet er disse definert som: muntlige ferdigheter, å kunne lese, skrive, regne og digitale ferdigheter. Betegnelsen grunnleggende ferdigheter betyr ikke at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men at disse ferdighetene er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag og på alle trinn. For å skape oversikt er kapittelet delt opp i ferdighetene muntlig, lese og skrive, regning og digitale ferdigheter. For alle disse gjelder det at man ser hele utdanningsløpet samlet, fra barnehage til skole. Resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver og avsluttende karakterer sier noe om hvordan Kristiansand skårer i forhold til landsgjennomsnittet. Hvilken betydning har arbeid med språk Grunnleggende ferdigheter er grunnlaget for læring og utvikling i alle fag og på alle trinn Muntlig, lese og skrive Barnehagen sørger for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn har rett til å møte et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. 19

20 Felles system for kartleggingspraksis innebærer: Alle elever fra trinn gjennomfører bestemte prøver til avtalte tider. Nasjonale kartleggingsprøver, nasjonale prøver og lokalt produsert prøver inngår. Elevene prøves i grunnleggende ferdigheter og fagene norsk, matematikk og engelsk. Resultatene brukes i det videre pedagogiske arbeidet. Kartleggingspraksisen skal hjelpe skolene og lærerne til å ta informerte valg på elevenes vegne I Kristiansand er 4- og 5-åringenes språkferdigheter kartlagt i T1 (FLiK 2013). Hele 23 % av 4 - og 5-åringene har utfordringer med begrepsforståelse og har språkferdigheter som hindrer full deltakelse og utbytte av leken. Begrepsforståelsen for en 4-åring har betydning for senere skolefaglige prestasjoner. Melby og Lervåg (2013) sin forskning viser at de fireåringene som skårer høyest forstår tre ganger så mange ord som de som skårer lavest. Denne forskjellen vedvarer gjennom grunnskolen og gjenspeiles i de skolefaglige prestasjonene. Kartleggingen viser at det er store forskjeller mellom barnehagene. Barnehagene har et stort fokus på arbeidet med språk. Språkmiljøet i barnehagen er kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig. Kompetanseplanen for barnehagene har språk og lek med basis i et inkluderende læringsmiljø som hovedsatsing. Der vises hvordan disse utviklingsområdene er innbyrdes avhengige av hverandre. En satsing på språk vil derfor også innebære et fokus på leken og det inkluderende læringsmiljøet. Resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver og avsluttende karakterer Elevenes læring og utvikling er et hovedmål for innholdet i skolen. Hovedutfordringen i opplæringen, og et naturlig effektmål i FLiK, er dermed å heve det faglige nivået for alle elevgrupper. Kunnskapsløftet inneholder flere elementer som skal bidra til en bedre opplæring i klasserommene, blant annet integrering av grunnleggende ferdigheter i alle fag og kompetansemål i fag. For å kunne følge med på utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter innførte kommunen, i 2010, Felles system for kartleggingspraksis etter oppfordring og aktiv medvirkning fra lærere, skoleledere og skoleeier. Ordningen med felles system for kartleggingspraksis inneholder de nasjonalt gitte kartlegginger og nasjonale prøver, samt enkelte lokalt utvalgte kartleggingsprøver som supplement til disse. Informasjonen lærerne og skolen får om elevenes ferdigheter skal hjelpe lærerne/skolene i å kunne ta informerte valg på elevenes vegne. Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen får riktig hjelp så snart problemet avdekkes. Kartlegging av leseferdighet 1.trinn Hver vår gjennomfører elevene på 1. trinn en obligatorisk kartleggingsprøve i leseferdighet. Kartleggingsprøven er delt opp i delemner som alle måler ulike delferdigheter som er nødvendig å mestre for å kunne lese og skrive. Hver delferdighet har større eller mindre betydning for den totale lesekompetansen, og konsekvensen for svikt i ulike delferdigheter vil også kunne variere etter hvor langt eleven er kommet i sin leseutvikling (jfr. Idèheftet Kartlegging av leseferdighet 1. og 2. trinn). Figur 1 viser resultatet for 1. trinn Av figuren fremgår at 12,47 % av totalt antall delprøver er på eller under kritisk 20

21 grense. Resultatet på andel delprøver tilsvarer ikke andel elever på eller under kritisk grense. Det kan være mange elever som har få delprøver på eller under kritisk grense, eller det kan være få elever som har mange delprøver på eller under kritisk grense. Det som er viktig for skolene og den enkelte lærer er her muligheten til å lokalisere eventuelt manglende mestring av delferdigheter hos enkeltelever eller grupper med elever. Det gjør det enklere å iverksette de mest presise tiltak i forhold til behov. Resultatet for 2013 er ikke tilfredsstillende, og det er en økning i andel delprøver på eller under kritisk grense sammenlignet med 2012 (9,5 %). Leseferdighet 1. trinn - Utdanningsdirektoratet Delprøver % % % Del 2 - Å skrive bokstavene , , , % % % Del 4 - Å identifisere første lyd , , , % % % Del 5 - Å trekke sammen lyder , , , % 7 7 % 8 8 % Del 6 - Å skrive ord 88 9, , , % % % Del 7 - Å lese ord 96 10, , , % % 9 9 % Del 8 - Å lese setninger , , ,27 Summeringer Summeringer Antall delprøver Antall delprøver på eller under bekymringsgrensen Antall delprøver på eller under bekymringsgrensen % Antall delprøver over bekymringsgrensen, men ikke alt rett Antall delprøver over bekymringsgrensen, men ikke alt rett % Antall delprøver med alt rett Antall delprøver med alt rett % , , ,49 Figur 1 Resultatoversikt Kartlegging av leseferdighet 1.trinn våren 2013 antall og prosent. Nasjonale prøver Resultatet på nasjonale prøver hjelper kommunen i å vurdere i hvilken grad kommunen samlet, og også den enkelte skole lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. og 7. trinn. På 5. trinn er resultatet på nasjonale prøver delt inn i tre mestringsnivå, mens prøvene på 8. og 9. trinn er delt inn i fem mestringsnivå. Elever på laveste mestringsnivå kan anses å ha svake grunnleggende ferdigheter. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert mestringsnivå får ulike poengsummer på prøvene, og at enkelte elever derfor kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. 21

OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2014

OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2014 OPPVEKST Kvalitets- og utviklingsmelding 2014 1 2 Innhold Forord 5 Felles retning i sektoren 7 Nasjonale prøver og kartleggingsprøver 10 Hvordan sektoren samarbeider for å løse oppgavene sine? 13 Eksempler

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Oppvekstsektor. Kvalitets- og utviklingsmelding 2013 for Oppvekstsektoren i Kristiansand

Oppvekstsektor. Kvalitets- og utviklingsmelding 2013 for Oppvekstsektoren i Kristiansand Oppvekstsektor Kvalitets- og utviklingsmelding 2013 for Oppvekstsektoren i Kristiansand 1 INNHOLD Innledning 3-4 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter 5-29 Språkutvikling Rollelekens betydning Resultater

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2015

OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2015 OPPVEKST Kvalitets- og utviklingsmelding 2015 1 Innhold Forord 5 Innledning 7 1. Øke læringsutbyttet innen grunnleggende ferdigheter 11 Utvikling av grunnleggende ferdigheter i barnehage 11 Utvikling av

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2015

OPPVEKST. Kvalitets- og utviklingsmelding 2015 OPPVEKST Kvalitets- og utviklingsmelding 2015 Innhold Forord 5 Innledning 7 1. Øke læringsutbyttet innen grunnleggende ferdigheter 11 Utvikling av grunnleggende ferdigheter i barnehage 11 Utvikling av

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Gruben barneskole Rana Kommune Rev. oktober 2015 Innledning Gruben barneskole er en 1 7-skole med 480 elever og rundt 55 ansatte med smått og stort. Skolen ligger

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-5913/2015 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 13.02.2015 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-13570/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.05.2014 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13 Kjeller skole Virksomhetsplan 2014 utkast pr 29.11.11 25.11.13 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer