Retten til å være meg

Transkript

1 Retten til å være meg Innledning Introduksjonspakken til Våre rettigheter, vårt ansvar kommer med disse tankene rundt temaet retten til å være meg: Hver enkelt menneske er en unik person. Mange ting, slik som familiebakgrunn, kultur, opplevelser, interesser og egenskaper former oss alle. Alle mennesker har rett til å være den de er, være stolt av seg selv og til å på ulike måter kunne uttrykke sin individualitet. Verden er et rikt sted på grunn av alle menneskene som lever deg og alle de ulike kulturene som finnes. Å forstå ulike kulturer fører til større toleranse og fred, fordi vi forstår at ulike mennesker har ulike måter å uttrykke sin individualitet på. Når vi diskuterer temaet retten til å være meg, må vi huske på at noen steder i verden blir grupperinger og felleskap sett på som mer viktig enn enkeltpersoner. Når man i større grad lærer å forstå andre kulturer, skjønner man også at stereotyper ikke viser allsidigheten oss mennesker i mellom. Vi kan begynne å jobbe med temaet retten til å være meg ved å utforske vår egen individualitet og spørre oss selv hvordan vi kan få fram det beste i alle enkeltpersonene rundt oss, og hvordan dette kan brukes i speiderbevegelsen. Retten til å være meg handler om å være seg selv, men ikke dømme andre, det handler om å ha rett til å være annerledes så lenge man tar ansvar. Dessuten handler det om å finne ut hva disse rettighetene medfører av ansvar for deg selv, men også for familie, venner, fellesskapet og samfunnet rundt deg. Retten til å være meg er et tema som både tar for seg fortiden, det som har formet oss, men også fremtiden, hva den vil bringe. De fleste mennesker har ideer om hva de vil gjøre og hva de vil bli. Slike tanker bør basere seg på hva som er viktig for en selv som individ, ikke at man prøver å være lik som de andre. Hver enkelt har sin rolle som de skal fylle i verden. Alle mennesker på jorda danner et fellesskap hvor alle er avhengige av hverandre for at vi skal overleve. Dette aktivitetsheftet handler om temaet retten til å være meg, og er bygget rundt hovedideene presentert over. Det inneholder aktiviteter som speiderledere kan bruke for å oppmuntre og hjelpe speiderne til å tenke på hvem de er, hva som har formet livene deres, og hva slags rolle de kan og bør spille her i verden. Noen av aktivitetene er laget for å få speiderne til å tenke dypere på disse spørsmålene, og andre hjelper dem å tenke ut hvordan de kan utvikle seg og planlegge framtiden. Før du begynner å jobbe med aktivitetene og gi råd til andre, ta gjerne en titt på FNs menneskerettighetserklæring og FNs barnekonvensjon. Hvilke av punktene herfra har sammenheng med retten til å være meg? Se for eksempel følgende punkter: Retten til rettigheter uavhengig av rase, hudfarge, kjønn eller religion Retten til et navn og en nasjonalitet Retten til å ha tilgang til informasjon om deg selv Retten til å bli behandlet etter loven Retten til å tenke fritt Retten til å delta i kulturlivet i samfunnet Plikten til å bidra til samfunnet og respektere andres rettigheter og frihet Den første hovedrettigheten i barnekonvensjonen summerer opp alt dette som ikke-diskriminering. Den sier: Alle rettigheter gjelder for alle barn, uavhengig av rase, kjønn, religion, språk, funksjonshemming og familiebakgrunn.

2 Hva tenker du at retten til å være meg innebærer? Listen over punkter fra menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen kan være et godt utgangspunkt for å tenke og diskutere retten til å være meg. Under følger noen tanker basert på punktene, og spørsmål og forslag for å hjelpe til med diskusjonen. Du kan bruke denne informasjonen og spørsmålene som utgangspunkt for aktivitetene. Retten til rettigheter uavhengig av rase, hudfarge, kjønn og religion Vi lever i en verden av ulikheter. Vi har mye til felles, men allikevel deler vi en global historie med diskriminering på grunn av ulikhetene mellom oss. Menneskenes historie og geografi har hatt og har fremdeles svært sterk påvirkning på dagens samfunn. I livene våre bærer vi med oss byrden av historien. Tidlig i livet forstår vi at vi har fordeler og ulemper som vil være med å forme livene våre ut fra hvor vi ble født og hvordan vi ser ut. Slike forskjeller er ikke lette å akseptere eller løse. Mange av oss er ikke engang klar over våre fordommer, fordi de har blitt utviklet mens vi var unge eller ubevisst på grunn av samfunnets og medias påvirkning. Det er et godt utgangspunkt å tenke på hvem vi er og hvorfor vi er å realisere hvor stor del av identiteten vår som avhenger av hvor vi er født, i større grad enn valg vi har gjort, bringer oss et skritt videre. Det kan også være nyttig å tenke på stereotyper og være kritiske til våre egne antagelser om hva ulike religiøse eller etniske grupper tror på eller hvordan det andre kjønn tenker. Våre forventninger til menn og kvinner eller gutter og jenter er ofte basert på samfunnets forventninger om hva som er passende, med hensyn til klær, arbeid, oppførsel. Å innse dette kan ofte komme som et sjokk, spesielt når vi i tillegg vet at samfunnets forventninger varierer fra sted til sted og også over tid. Start gjerne tankeprosessen ved å diskutere rundt følgende spørsmål: Hva har hatt eller har størst innvirkning i livet ditt, genetiske og nedarvede egenskaper eller hvordan du er oppdratt? Hvilke antagelser gjør folk ofte om deg som du mener er uriktige, er de basert på stereotyper? Hvilke grupper av mennesker har du en tendens til å tenke på som stereotyper? Denne diskusjonen bør hjelpe dere til å få større forståelse av emnet retten til å være meg. Etter diskusjonen kan dere velge aktiviteter som kan bringe diskusjonen videre. Prøv å komme fram til konstruktive måter for å sikre dine egne og andres rettigheter. Husk å bringe diskusjonen og forslagene til tiltak inn i en speiderkontekst: Hva slags rolle kan og bør ditt speiderforbund spille i prosessen med å hjelpe enkeltpersoner til å hanskes med fordommer? Hvilken rolle bør speidere spille i sitt samfunn og i verden for øvrig? Retten til et navn og en nasjonalitet For de av oss som tar navnet og nasjonaliteten vår som en selvfølge, er det vanskelig å tenke på muligheten for å bli fratatt dette. Men allikevel er det mange mennesker som blir født uten identitet som krigsflyktninger, i hungersnød eller sykdomsepidemier, som blir nektet å vite sin identitet på grunn av familier som har gått i oppløsning, krig eller politiske uenigheter, eller som må rømme fra landet sitt på grunn av usikkerhet og trusler. Mange som er i denne situasjonen ender opp med, hvis de er heldige, å leve med nye familier i nye land hvor kulturen og språket er helt forskjellig fra deres eget. I en slik setting er det lett å føle seg isolert, og kanskje være mistenksom og kritisk overfor folk som bor på stedet man flytter til. Hva kan vi gjøre for å få bedre forståelse av hvorfor noen mennesker må oppleve slike hendelser, hvordan det føles og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen for dem? Disse punktene kan hjelpe dere til å gi perspektiv til retten til et navn og en nasjonalitet: Tenk på opprinnelsen til etternavnet ditt. Se tilbake på din families historie, finn ut om det har skjedd endringer i navn og nasjonalitet og hva som har vært årsakene til disse.

3 Tenk på en spesiell gruppe flyktninger i verden som du vet har blitt dårlig behandlet bare på grunn av hvem de er. Har de blitt nektet å beholde nasjonaliteten sin? Tenk på mennesker som har flyttet til et annet land på grunn av økonomi. Hvordan føler disse menneskene? Hvordan føler menneskene på stedet de flytter til? Hvorfor endrer noen innvandrere etternavnet sitt for å høres mindre utenlandsk ut i landet de kommer til? Synes du det er riktig at de gjør det? Hvorfor tror du at land med store andeler av innvandrere opplever krefter som splitter landet heller enn å samle det? Er innvandrernes kulturer i hjemlandet annerledes enn den kulturen de danner i landet de kommer til? Retten til å ha tilgang til informasjon om deg selv Det er vanskelig å ta ansvar for ditt eget liv hvis du nektes informasjon om ting som skal være med å forme det. Slik informasjon kan være alt fra skolerapporter til legejournaler, fra speiderlederens tanker om hvilke positive kvaliteter gruppa di har til bankens vurdering av finansielle risikoer. Det hjelper å vite hva mennesker tenker og det hjelper å dele med andre våre meninger om det de sier. I mange land er åpenheten økende, man ønsker seg i større grad samarbeidsavtaler og delt ansvar. Dessverre er det mye lettere å bruke slike ord enn å implementere det man snakker om. Noen ganger ønsker vi ikke å høre sannheten, noen ganger ønsker vi ikke å fortelle den, noen ganger er det best å ikke dele informasjon kanskje for å beskytte andres følelser. Hvilke enkeltpersoner og hvilke organisasjoner har opplysninger om deg? Deler de denne informasjonen med andre, hvis ja, med hvem, og hvis ikke, hvorfor ikke? Kan du tenke på situasjoner hvor du har hatt nytte av å få tilbakemelding på deg selv og din rolle eller prestasjoner? Kan du finne eksempler på hvordan du kunne ha fordel av å få mer informasjon om deg selv, og er det noen måte du kan oppnå dette på? Er det av og til nødvendig å holde tilbake informasjon om andre? Når og hvordan kan man si at dette er å krenke deres rettigheter? Retten til å bli behandlet etter loven Vi er alle likeverdige i forhold til loven, og alle har rett til å få behandling og eventuelt dom etter loven. Men ofte er dette ikke tilfelle i praksis. God juridisk lovgivning kan koste penger, mange mennesker er redd for loven eller tviler på at de vil få likeverdig behandling, og noen er redd for å komme dårligere ut dersom de oppsøker noen for juridisk assistanse. På grunn av blant annet disse faktorene må mange mennesker leve med vold eller misbruk, urettferdig behandling og ulovlig praksis. Den viktigste forutsetningen for å forbedre situasjonen er informasjon og kjennskap, både om loven og om hvordan man kan få hjelp. Mange veldedige organisasjoner jobber med å spre informasjon, men ikke i alle land. Finn ut noe om en del av loven som angår deg. Blir lovene respektert? Ta kontakt med et byrå eller veldedig organisasjon som gir juridisk veiledning og be dem fortelle gruppa di om hvilke tjenester de tilbyr. Sammenlign lover fra ulike land, og diskuter hvordan og hvorfor de er forskjellige. Retten til å tenke fritt Hva former tankene våre? Foreldre, familie, media, bøkene vi leser, lærerne våre? Hva skjer hvis vi er uenige med noen er det lett å være enig om å være uenig? De fleste av oss utvikler tro og verdier når vi vokser opp, noe beholder vi gjennom hele livet, og noe endres når vi får mer erfaring. Noen land har opplevd dramatiske endringer ettersom de blir mer demokratiske. Hva betyr demokrati? Støtter demokratiet flertallets oppfatninger, individets oppfatninger eller begge? Det er et stort privilegium å kunne mene noe annet enn flertallet uten å bli straffet for dette. De fleste land har i perioder opp gjennom historien straffet mennesker for sin tro, og i noen land skjer slikt fremdeles. Det

4 kan ofte være vanskelig å være uenig med flertallet, for eksempel kan vi tenke på situasjonen i vanlige klasserom eller i skolegården. Det er lett å tro at det er en selv som tar feil hvis man i utgangspunktet er uenig med flertallet. Noen ganger velger vi flertallsstandpunktet fordi vi er redd for å bli stående utenfor eller bli avvist. Tenk på noe du tror sterkt på. Hva har dannet denne troen? Tenk på en sak du vet folk har ulike meninger om hva tror du det kommer av at folk har så forskjellige oppfatninger? Kan du tenke på en situasjon da du nektet å høre på noen som hadde et annet syn på en sak enn deg selv hvorfor gjorde du det og hva ble konsekvensene? Retten til å delta i kulturlivet i samfunnet Vårt kulturliv, blant annet musikk, kunst, litteratur, drama, dans og debatt, former livene våre, hva vi tror på, vennskapene våre og karrieren vår. Kulturen hjelper oss å avgjøre hvordan vi vil leve, hva som er verd å streve for, hva som gjør oss lykkelige. Når vi er aktive deltakere i kulturlivet, får vi større innblikk i viktige spørsmål, utfordringer og hvilke ulike meninger som preger samfunnet vårt. Motsatt; hvis vi i liten grad deltar gir det oss begrenset informasjon og færre valgmuligheter. Retten til å delta fritt i kulturlivet betyr selvfølgelig ikke å kunne gjøre akkurat det vi har lyst til på tross av hva foreldrene våre lar oss få lov til, hva de har råd til å la oss delta i, å gjøre ting som er ulovlig. Derimot betyr det at vi har rett til å delta i ulike meningsfulle aktiviteter tilpasset vår egen aldersgruppe. Hvilke kulturelle aktiviteter deltar du i regelmessig? Forsøk å komme på en kulturell episode du husker i forbindelse med hvert av følgende stikkord: mat, musikk, kunst, drama, dans, litteratur, debatt. Hvilke ord har du ingen opplevelser knyttet til og hvorfor? Har du forslag til andre stikkord som kunne være med i lista? Hvilken kulturell opplevelse har hatt størst betydning for deg og livet ditt? Hva er det du gjør som du absolutt ikke vil slutte med? Hva slags rolle kan og bør speideren spille for å støtte opp om medlemmenes deltakelse i kulturlivet? Tenk på hvordan du kan lære mer om kultur. Hva med å høre på en annen type musikk enn den du vanligvis hører på eller lese en bok i en annen sjanger enn de du vanligvis leser? Spør gjerne noen andre om en anbefaling! Hvordan kan du hjelpe vennene dine til å lære mer om kultur og gjøre nye erfaringer? Hvordan kan du hjelpe mennesker som er i en dårligere livssituasjon enn deg selv til å få bedre tilgang til kultur? Plikten til å bidra til samfunnet og respektere andres rettigheter og frihet De tidligere avsnittene har handlet om rettighetene du har til å være deg selv, til å leve et godt liv, og til å uttrykke dine egne tanker og følelser. Alle mennesker har disse rettighetene. Som en konsekvens av det, følges rettighetene av et ansvar eller plikt for å respektere andres rettigheter. Sagt på en annen måte: for hver rettighet følger det med et ansvar. Vi må balansere mellom det at vi har rett til å snakke fritt og at det vi sier kan føre til fordommer mot andre, og at disse andre har rett til å være seg selv slik de er. Vår rett til å få informasjon må ikke gå på bekostning av andres rett til privatliv. Vår deltakelse må ikke oppfattes som en krenkelse av andres tid og rom. Vi må se på ansvaret som følger med som et privilegium. Det krever modenhet å vurdere hvordan vi skal balansere våre behov og interesser opp mot samfunnets interesser. Å være ansvarlige borgere handler om å forbedre livene våre på måter som fører til forbedring for fellesskapet, og vi må være villige til å ta ansvaret for det vi gjør. Vi må også akseptere at fellesskapet i noen kulturer blir sett på som mer viktig enn enkeltpersoner, og at det ofte er sprik mellom fellesskapets mål og enkeltpersoners mål. Hvordan kan vi bringe sammen disse målene på en meningsfull måte? Hvordan kan man tenke seg at ansvar for familie, venner og i samfunnet passer inn med retten til å være meg, som bare handler om enkeltpersoner? Kan du gi et eksempel på hvordan det kan oppstå konflikter og hvordan disse kan løses? Kan du komme på et eksempel på en interessekonflikt i ditt eget samfunn? Er det noe du eller gruppa kan gjøre med det?

5 Aktivitetene som følger er basert på noen av spørsmålene fra diskusjonene overfor. De kan tilpasses din gruppes behov, og noen kan forandres ut fra dine egne interesser og lokale forhold. Vi håper at aktivitetene kan være et godt utgangspunkt, men husk å se tilbake på spørsmålene og eventuelt ta med flere aktiviteter der du synes det er aktuelt. Husk også at retten til å være meg er ett av seks hefter som omhandler ulike rettigheter, det kan være nyttig å knytte aktiviteter og spørsmål fra de ulike heftene sammen for å skape et mer helhetlig bilde rundt rettigheter og ansvar.

6 Aktiviteter Litt om aktivitetene Alle aktivitetene kan brukes for egen refleksjon eller for å hjelpe andre til å reflektere. Noen aktiviteter er best egnet for enkeltpersoner, andre for grupper. Noen av aktivitetene oppfordrer speiderne til å engasjere seg mer i lokalsamfunnet, noen oppmuntrer til globalt engasjement. For hver aktivitet er det avmerket om den egner seg best som for enkeltpersoner eller som gruppearbeid, og om den eventuelt er myntet på engasjement i lokalsamfunnet eller globalt. For hver aktivitet bør du tenke på følgende tre punkter: Samarbeid: kan vi involvere en annen organisasjon eller gruppering i denne aktiviteten? Publisitet: kan vi bruke dette til å reklamere for oss selv, vise fram hva vi holder på med? Dokumentasjon: hvordan skal vi dokumentere det vi gjør slik at vi husker og kan gå tilbake senere til det vi har gjort? Aktivitetsforslagene er laget for at ledere kan bruke dem med grupper, eller for at speidere kan jobbe med dem alene. Tilpass dem til dine behov! Arkene kan kopieres og distribuert, deler kan bli lest opp, skrevet på tavla eller flip-over. Aktivitetene som foreslås er bare et utgangspunkt, tilbudt som eksempler som i større og mindre grad appellerer til deg. Et av ansvarsområdene innenfor treårstemaet er å finne ut selv hvordan vi kan støtte opp under rettighetene. Vi håper at du vil utvikle nye ideer som er bedre tilpasset din virkelighet og dine behov, og igjen dele disse med andre.

7 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 1 AKTIVITET: FAMILIEBAKGRUNN INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALT HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å finne ut mer om din familiebakgrunn og være stolt av din families historie. METODE Tenk på ulike måter du kan finne ut mer om din familie på hvor navnet ditt kommer fra, hvor foreldrene dine, besteforeldrene dine og oldeforeldrene dine ble født, hvordan familiene deres var, hva jobbet de med og hva gjorde de i fritiden, har noen i din familie flyttet fra et land til et annet? Lag en bok hvor du samler all informasjon du finner. Ta gjerne med bilder, tegninger og historier, ikke bare fakta. Lag et slektstre som går så langt tilbake som du finner informasjon. (Kanskje du trenger et stort ark som du kan brette og lime inn for å få med alle folkene! Det kan også være lurt å se på et annet slektstre for å finne ut hvilken informasjon som er med og hvordan det er satt opp.) RESULTAT Resultatet vil være en familiehistoriebok som du kan vise til andre (og ikke minst familien din)! Du vil vite mer om din plass i familiens historie, kanskje får du også noen overraskelser og får greie på ting du ikke visste før når eldre familiemedlemmer forteller om livene sine. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Dette er en individuell aktivitet, men det kan være morsomt å gjøre det sammen med en venn (dere lager hver deres bok). Hvis dere er flere som gjør dette samtidig kan det være en god idé å møtes for å utveksle tips og tanker om hva som kan taes med i boka. Hvis du vil kan du lage boka med utgangspunkt i noen andre enn deg selv og gi den til ham/henne som en gave. Hvis flere i gruppa gjør dette samtidig, eller dere lager boka rundt en lokal kjendis, kan det hende lokalavisa er interessert. Fortell om hva dere har gjort, hvor langt tilbake dere har kommet i slekten og fortell om det lokale speiderarbeidet og WAGGGS treårstema i samme slengen! LOGG Den boka du lager blir i seg selv en fin logg for denne aktiviteten! Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Alle aldersgrupper. KOMMENTARER Dette er en super aktivitet for å bli stolt av egen familiehistorie. Det kan være flott med en leder som følger med på arbeidet, oppmuntrer og kanskje kommer med nye ideer til hva som kan være med i boka. Prøv å gjøre presentasjonene i boka visuelle og morsomme, slik at det er gøy å jobbe med boka. Lange avsnitt med bare skrift kan bli kjedelig både for den som skriver og den som skal lese!

8 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 2 AKTIVITET: LIVET MITT SÅ LANGT INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALT HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å tenke på livet ditt så langt og hva som har vært med på å forme det. METODE Tegn en tidslinje på et langt ark fra den datoen du ble født til i dag. Merk opp alle hendelser som du mener har endret måten du tenker på. Dette kan være store ting som har skjedd i samfunnet, eller ting som er spesifikke for deg. RESULTAT Del resultatene med patruljen din og forklar hvordan de ulike hendelsene har betydd en forskjell i livet ditt. Hør på de andres presentasjoner og sammenlign hvilke hendelser som har hatt betydning. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Patruljen kan gjerne lage et skuespill basert på de viktigste hendelsene og vise dette for foreldrene, slik at foreldrene også får se hvilke typer hendelser som gir inntrykk på og har betydning for unge mennesker. LOGG Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Alle aldersgrupper. KOMMENTARER Denne aktiviteten kan være nyttig for å få unge mennesker til å tenke på hvilke hendelser som har og har hatt stor betydning for dem. Noen trenger litt støtte for å komme i gang kanskje lederen kan lage sin egen tidslinje og vise denne som eksempel. Aktiviteten kan utvides ved å drømme om fremtiden og fortsette tidslinjen. Dette kan være en fin måte å få frem for speiderne at de kan være med og styre sin egen fremtid!

9 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 3 AKTIVITET: KJØNNSROLLESPILLET INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALT HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å diskutere kjønn og hvordan kjønn påvirker våre holdninger til menneskene rundt oss. METODE Forklar gruppa forskjellen mellom biologisk kjønn (sex) og kulturelt/sosialt kjønn (gender). For eksempel det at man biologisk er jente gjør at man får pupper, hvis man er gutt kommer man i stemmeskiftet og får skjegg. Mange ting vi forbinder med gutter og jenter er derimot kulturelt betinget, det kommer av sosiale forventninger. Dette gjelder for eksempel hvis man tenker at en jente ikke kan være bilmekaniker eller en gutt ikke kan være sykepleier, eller at man tenker på unge jenter som søte, men unge gutter som rampete e.l. Prøv å få speiderne til å forstå forskjellen mellom disse. Forklar at hvilke egenskaper man forbinder med gutter og jenter forandrer seg over tid, og er forskjellig i ulike kulturer (se ressursark 1). Gi ut listen over påstander (ressursark 2) og be speiderne om å skrive B ved de påstandene de mener er knyttet til biologisk kjønn, og S ved påstandene de mener er kulturelt eller sosialt betinget. RESULTAT Diskuter: om påstandene var overraskende om egenskaper vi forbinder med kulturelt/sosialt kjønn er medfødt eller noe vi har lært oss til hvordan kjønnsroller og forventninger varierer mellom ulike kulturer og over tid hvordan alder, rase og klasse også i stor grad styrer kjønnsroller SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET LOGG Lag en plakat som viser et tema knyttet til kjønnsroller. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Passer best for eldre medlemmer, men kan også brukes for yngre medlemmer dersom aktiviteten ledes på en god måte. Vær forsiktig, slik at du ikke innfører eller oppfordrer til fordommer! KOMMENTARER Spørsmålet om hva som er passende for jenter og gutter, menn og kvinner kan være et vanskelig tema. Vær forsiktig slik at du ikke fornærmer noen. Ikke undervurder tradisjonelle kvinneroller og verdier, disse skal ikke bli sett ned på. Det viktige konseptet er muligheten til å VELGE fritt!

10 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 3 Ressursark 1 Biologisk kjønn og sosialt/kulturelt kjønn Biologisk kjønn Biologiske karakteristikker (mannlig eller kvinnlig) Forandrer seg ikke Sosialt/kulturelt kjønn Sosialt konstruert Lært ut fra kulturen Endrer seg fra sted til sted og over tid Kan være vanskelig å endre Eksempler: Mannlige yrker og kvinnelige yrker Klær Oppførsel Kvaliteter Forventninger Sosialt/kulturelt kjønn er definert ut fra samfunnet og kulturen, det er ikke en automatisk følge av biologisk kjønn!

11 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 3 Ressursark 2 Påstander om menn og kvinner 1. Kvinner føder barn, menn gjør det ikke. 2. Små jenter er forsiktige, gutter er tøffe. 3. Et barn som ble oppdratt som jente, fikk plutselig mye bedre karakterer når han fikk vite at han faktisk var en gutt. 4. Kvinnelige jordbruksarbeidere i India tjener bare 40-60% av det mannlige jordbruksarbeidere gjør. 5. Kvinner kan mate barn fra brystet, menn kan mate barn fra flaske. 6. De fleste bygningsarbeidere i Storbritannia er menn. 7. I oldtiden i Egypt holdt menn seg hjemme og drev med veving. Kvinner hadde hovedansvaret for familien. Kvinner arvet eiendeler når foreldrene døde, mens menn ikke gjorde det. 8. Menn kommer i stemmeskiftet i puberteten, kvinner gjør det ikke. 9. I en studie av 224 kulturer fant man at i 5 av dem hadde menn ansvaret for all matlaging, mens i 36 av dem hadde kvinner alt ansvaret for å bygge hus. 10. I følge FNs statistikker gjør kvinner 67% av alt arbeidet i verden, men de tjener bare 10% av alle verdens inntekter.

12 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 4 AKTIVITET: RESPEKT INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALT HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å framheve hvor viktig det er å ha respekt for hverandre. METODE 1. Be deltakerne om å bruke to minutter til å tenke på en hendelse i livet når de følte seg respektert. Etter to minutter, be dem om å bruke noen få minutter til på å tenke på en hendelse når de følte at de ikke ble respektert. 2. I små grupper på tre, bruk 20 minutter til å diskutere følgende spørsmål omkring de hendelsene de kom fram til i forrige spørsmål: hva skjedde? hvordan skjedde det? hvordan fikk det deg til å føle deg? 3. I plenum, lag en liste over hvordan det føles å bli respektert, og en annen liste for hvordan det føles å ikke bli respektert. 4. Diskuter de ulike måtene å uttrykke respekt på, hvordan disse er forskjellige for barn og voksne og eldre, hvordan de varierer mellom kjønn, hvor man er fra (byer eller land) osv. RESULTAT Denne aktiviteten gir en dypere forståelse av hvordan andre føler seg hvis vi ikke viser dem respekt og hvordan vi kan og bør oppføre oss ulikt ut fra hvem vi er sammen med. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Involver foreldre! LOGG Utfordre deltakerne til å gjøre en innsats for å vise respekt til tre ulike personer når det er fortjent og på riktig måte. Samle litt informasjon om hva som skjedde på en plakat. ALDER Passer best for eldre medlemmer, men kan også tilpasses yngre medlemmer. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. KOMMENTARER Ikke la dette bli for personlig eller at noen føler at de må snakke om noe de ikke ønsker å fortelle om.

13 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 5 AKTIVITET: KULTURBEVISSTHET INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALT HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å oppdage og arbeide med våre stereotypier og fordommer overfor andre. METODE 1. Be deltakerne om å sette seg i grupper på tre til fire. De vil trenge en del ark og en penn 2. Få opp et medlem fra hver gruppe og gi dem et ord. Be de gå tilbake til gruppen sin og tegne dette ordet for resten av gruppen. De skal så prøve å gjette hva ordet er. Ingen tall eller ord kan brukes, bare tegninger. Resten av gruppen skal bare gjette, ikke stille spørsmål. Den som tegner kan kun snakke for å bekrefte riktig svar. 3. Når ordet er gjettet riktig, skal gruppen rope det ut. Skriv poengsum på en flip-over. 4. Enten bildet er ferdig eller ei, skal tegneren skrive det riktige ordet under bildet etter hver runde. 5. Gjenta øvelsen til alle i gruppen har fått prøve seg eller alle ordene er oppbrukt. RESULTAT Be tilslutt gruppene om å henge opp sine bilder slik at de ulike tegningene kan sammenlignes. La dem diskutere hvorfor noen bilder var lettere å tegne enn andre, hvorvidt bildene svarer til virkeligheten, hvor vi får våre forestillinger fra, hvorvidt de er negative eller positive, og hvordan våre forestillinger om andre påvirker våre holdninger overfor dem. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET LOGG Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Passer best for eldre medlemmer. KOMMENTARER Vær klar over at noen kan mene at de er dårlige tegnere, og derfor kanskje nøler med å delta. Oppmuntre alle til å være tegner. Du er ikke ute etter kunstverk! Stereotypier er ikke bare uunngåelig, de er også nødvendige for oss for at vi skal kunne forholde oss til våre omgivelser. Enhver fordømming skal unngås. Poenget er å hjelpe deltakerne til å innse at stereotypene ofte har lite å gjøre med virkeligheten, og at de derfor risikable og kan føre til diskriminering. Det er interessant å merke seg at vi som regel ikke har stereotype forestillinger om folk vi vet lite om - tenk over årsaken til dette. Ordene må tilpasses gruppas nasjonale og kulturelle kontekst. Forslag til ord kan være: rasisme, flyktning, europeer, en fattig person, en muslim, en homoseksuell, en sigøyner, en japaner, en afrikaner, media, turist, utlending, en blind person, en araber, kjærlighet.

14 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 6 AKTIVITET: REISENDE INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALT HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å utfordre folks stereotypier og fordommer om andre folk og minoriteter. Å skape bevissthet om toleranse. METODE 1. Beskriv dette scenariet til deltakerne: Du skal reise den lange veien fra Lisboa til Moskva med tog. Du må dele togkupé med tre andre mennesker. Fra listen på vedlegg en, velg de tre menneskene du helst ville delt kupé med, og de tre du minst kunne tenke deg å dele med. 2. Når dette er gjort skal deltakerne gå i små grupper og prøve å bli enige om de tre beste og verste å dele kupé med. 3. Hver gruppe presenterer sin liste, eller mangelen på liste, i plenum, og forklarer hvordan de kom fram til en enighet, hvor stor enigheten var, eller hvorfor enighet var umulig. RESULTAT En mulighet til å diskutere: Denne typen situasjoner i virkeligheten Hvilke faktorer som påvirket avgjørelsene Hvilke faktorer som gjorde enighet vanskelig Hvor vi får våre forestillinger fra Hvordan det ville føles å være i en situasjon hvor ingen ville dele kupé med deg SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET LOGG Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Passer best for eldre medlemmer, men kan også tilpasses yngre medlemmer. KOMMENTARER Det kan hende gruppene ikke klarer å komme fram til en fellesliste. Det er viktig at alle respekterer hverandre og ikke angriper noen for deres personlige syn. Det er viktig å diskutere hvordan vi ofte foretar bedømmelser som bygger på svært lite informasjon. Media oppmuntrer ofte til dette. Merk at dette er en reise på tvers av Europa, og de reisende har blitt valgt ut ifra det. Forandre gjerne reisen og listen over reisende til steder og folk som gruppen lettest kan relatere seg til.

15 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 6 Vedlegg 1 Reisende: En serbisk soldat En overvektig sveitsisk aksjemegler En italiensk discjockey En afrikansk kvinne som prøver å selge håndlaga suvenirer En ung kunstner som er HIV positiv En sigøyner En baskisk nasjonalist En tysk rockemusiker som lever en svært alternativ livsstil En blind trekkspillmusiker fra Østerrike En ukrainsk student som ikke ønsker å reise hjem En rumensk kvinne uten billett med et ett år gammelt barn i armene En nederlansk rødstrømpe En beruset skinhead fra Sverige En bryter fra Belfast på vei til fotballkamp En polsk prostituert En fransk bonde som bare snakker fransk og har en korg med stinkende ost En kurdisk flyktning på vei tilbake fra Libya

16 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 7 AKTIVITET: FØRSTEINNTRYKK INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALT HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å sammenligne hvordan mennesker ofte har ulike førsteinntrykk av andre, og bli mer klar over hvordan våre inntrykk påvirker vår oppførsel overfor andre. METODE 1. Plukk ut bilder fra ukeblader av mennesker som har spesielle ansikt. 2. Klipp ut ansiktene og lim dem på hver sine ark. Nummerer arkene. 3. Be deltakerne om å sette seg i en sirkel, og vis dem bildene en etter en. 4. På hver sine ark skal de skrive ned bildenummeret og deres førsteinntrykk av ansiktet. 5. Samle inn arkene. 6. Heng opp bildene på veggen med alle tilhørende førsteinntrykk under. RESULTAT En mulighet til å sammenligne førsteinntrykk. Hvilke overraskelser oppdaget dere? Var alle inntrykkene like? Hvorfor varierte de? Hva var førsteinntrykket basert på? Hvilke eksempler kan deltakerne gi på fullstendig gale førsteinntrykk? Hva avdekker denne aktiviteten? SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET LOGG Du kan lage en plakat med resultatene. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Alle alderstrinn, men yngre deltakere bør man be om å holde seg til korte beskrivelser av førsteinntrykkene, for eksempel maks fem ord. KOMMENTARER Ikke hold hvert bilde oppe for lenge. Husk at du er ute etter førsteinntrykk. Unngå å velge bilder av berømtheter. Prøv å få et variert utvalg av mennesker med ulik alder, kulturell bakgrunn, evner og funksjonshemminger. Du kan også bruke en projektor dersom du har tilgang til det.

17 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 8 AKTIVITET: FLERKULTURELL AFTEN INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALT HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å tilby en mulighet til å finne ut mer om forskjellige mennesker. METODE Organiser en flerkulturell aften ved å invitere en taler, vise film eller spille musikk og servere mat fra et annet land. Dere kan la ulike land være presentert og invitere gjestene til å gjette hvilket land den ulike musikken og maten representerer. På det påfølgende møtet kan dere snakke om hvorfor mat- og musikksmak varierer. Hvorfor er det slik at noen mennesker føler det er flaut å synge eller framsi dikt foran en forsamling, mens andre er mer en villige til å gjøre det? Er det kulturelle faktorer involvert? RESULTAT En større takknemlighet ovenfor de ulike mat-, musikk- og kulturelle aktivitetene vi har i vår verden. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Det fins trolig mange lokale grupper som kan involveres ved denne anledningen, enten ved å delta i planleggingen, være del av tilhørerne, eller ved å representere en gruppe. Litt forundersøkelse og gruppediskusjon kan være nødvendig for å identifisere den mest passende sammensetningen av folk til å delta i deres kulturelle aften. Annonser og referer tilstelningen i deres lokale avis. Husk å forklare hvorfor denne tilstelningen blir organisert. LOGG ALDER Lag en gjestebok i anledning tilstelningen, og be Alle alderstrinn, men det vil være lurt å tilpasse folk om å skrive inn sine kommentarer i løpet av forberedelsesoppgaver til de ulike alderstrinnene. kvelden. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. KOMMENTARER Det er viktig at dette blir en kjekk tilstelning hvor alle har det bra. Dette er ikke den rette anledningen til å snakke om fordommer og diskriminering. Likevel kommer folk helt sikkert til å måtte tenke igjennom og revurdere noen av sine tidligere oppfatninger etter denne kvelden.

18 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 9 AKTIVITET: MEG OG MINE RETTIGHETER INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALT HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å se nærmere på spesielle rettigheter i detalj, og å oppmuntre den enkelte til å se på rettigheter som angår ens eget liv ved å føre en logg over en lengre periode, hvis mulig over flere uker. METODE 1) Distribuer en forenklet versjon av barnerettighetskonvensjonen (plansje 1), samt plansje 2a og 2b til alle som deltar i aktiviteten. 2) Forklar hvordan plansjene skal brukes som modell for en logg som alle skal føre. (Alternativt kan du forberede loggbøkene på forhånd). 3) Forklar at alle skal føre loggbok over individuelle rettigheter og jevnlig dele hva de har skrevet med en partner. 4) Se på eksempelarkene og diskuter hvordan disse eksempelvis kan føres. 5) Sørg for at loggboken inneholder noen blanke sider slik at hver enkelt kan formulere nye spørsmål angående rettigheter. Disse kan for eksempel være: - Artikkel 15: Klubber: Du har rett til å møte venner og høre til i en gruppe eller en klubb. Hvilke grupper hører du til i? Hvis du kunne starte en ny klubb, hva slags klubb ville det vært? - Artikkel 16: Privatliv: Du har rett til et privatliv. Har du noen gang skrevet dagbok? Hvilke berømte mennesker har tillatt andre å lese deres dagbøker? - Artikkel 19: Vennlighet: Du har rett til ikke å bli såret. Skriv ned en god gjerning du nylig gjorde. Skriv ned en god handling noen gjorde mot deg nylig. - Artikkel 24: Helse: Du har rett til god helse. Hva kan du gjøre for å bevare en god helse? - Artikkel 30: Kultur: Du har rett til å praktisere egen kultur, religion og språk. På hvilken måte ligner din kultur og dine vaner på mennesker rundt deg sin kultur og vaner, og på hvilke måter er de ulike? 6) Sørg for å ha tid i gruppen til å diskutere hvem som har ansvar for å sørge for at alle får sine rettigheter oppfylt. RESULTAT Denne aktiviteten gjør at hver enkelt får rettigheter og ansvar knyttet opp til sitt eget liv det er ikke lenger bare et byråkratisk direktiv, men virkelighetsnære problemstillinger og plikter som angår den enkeltes liv. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Prøv å involvere andre lokale organisasjoner i denne aktiviteten. Du kan vise et par ferdigutfylte loggbøker til en skole i nærmiljøet og oppmuntre elevene til å gjøre det samme. LOGG Loggbøkene i seg selv viser resultatet best. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Alle alderstrinn, men må tilpasses yngre medlemmer. Merk at denne aktiviteten kan knyttes opp til arbeid med menneskerettigheter for eldre medlemmer. KOMMENTARER Du vil kanskje finne det nyttig å vise fram ferdigutfylte loggbøker til hele gruppen slik at de yngre medlemmene eller de som synes det er vanskelig å komme i gang får hjelp i startfasen. Hvis aktiviteten tilpasses arbeid med menneskerettighetene for eldre deltakere, kan den knyttes opp mot aktivitet 10, Utfør i praksis.

19 RETTEN TIL Å VÆRE MEG AKTIVITET 9 Plansje 1 FNs BARNERETTIGHETSKONVENSJON Merk: Dette er en forenklet versjon. Konvensjonen har totalt 54 artikler; en del har blitt utelatt fordi de hovedsakelig omhandler retningslinjer for implementering av konsvensjonen. Artikkel 1: Alle under 18 år har disse rettighetene. Artikkel 2: Du har rett til beskyttelse mot diskriminering. Dette betyr at ingen har lov til å behandle deg dårlig på grunn av hudfarge, kjønn, religion, språk, funksjonshemming eller om du er rik eller fattig. Artikkel 3: Alle voksne skal jobbe for å alltid gjøre det som er best for deg. Artikkel 6: Du har rett til liv Artikkel 7: Du har rett til et navn og en nasjonalitet Artikkel 8: Du har rett til en identitet Artikkel 9: Du har rett til å bo sammen med dine foreldre hvis det ikke er til skade for deg. Artikkel 10: Dersom du og dine foreldre bor i forskjellige land, har du rett til å bli gjenforent med dine foreldre og bo samme sted som dem. Artikkel 11: Du skal beskyttes mot kidnapping. Artikkel 12: Du har rett til å ha din egen mening, bli hørt og bli tatt seriøst. Artikkel 13: Du har rett til å oppdage ting og uttrykke mening gjennom kunstneriske uttrykk, skrift og tale, med mindre det krenker andres rettigheter. Artikkel 14: Du har rett til å tenke hva du vil og tilhøre den religionen du vil, med dine foreldres veiledning. Artikkel 15: Du har rett til å være med venner, og tilhøre eller opprette klubber som ikke krenker andres rettigheter. Artikkel 16: Du har rett til et privatliv. For eksempel har du rett til å ha en dagbok som ingen andre har lov til å se i. Artikkel 17: Du har rett til å samle informasjon fra media radio, aviser, fjernsyn osv. fra hele verden. Du bør også beskyttes mot informasjon som kan skade deg. Artikkel 18: Du har rett til å bli oppdratt av dine foreldre hvis mulig. Artikkel 19: Du har rett til beskyttelse mot vold og dårlig behandling. Artikkel 20: Du har rett til spesiell beskyttelse og hjelp dersom du ikke kan bo med dine foreldre. Artikkel 21: Du har rett til den beste behandling dersom du er adoptert, bor i fosterhjem eller på barnehjem. Artikkel 22: Du har rett til spesiell beskyttelse og hjelp dersom du er flyktning. En flyktning er en som har vært nødt til å forlate sitt land fordi det ikke er trygt for dem å leve der. Artikkel 23: Dersom du har en funksjonshemming, enten fysisk eller psykisk, har du rett til spesiell behandling og utdanning som skal hjelpe deg til å utvikle deg og å leve et fullverdig liv. Artikkel 24: Du har rett til best mulig helse, og til medisinsk behandling og informasjon som vil hjelpe deg til å forbli frisk. Artikkel 27: Du har rett til en viss levestandard. Det vil si at du har rett til mat, klær og et sted å bo. Artikkel 28: Du har rett til utdannelse. Artikkel 29: Du har rett til utdannelse som hjelper deg til å utvikle personlighet og evner så godt som mulig, og oppmuntrer deg til å respektere andre menneskers rettigheter og verdier, og lærer deg respekt for miljøet. Artikkel 30: Hvis du tilhører en minoritetsgruppe på grunn av rase, religion eller språk, har du rett til å dyrke din egen kultur, praktisere din egen religion, og benytte ditt eget språk. Artikkel 31: Du har rett til å leke og slappe av ved å gjøre ting som sport, musikk og drama. Artikkel 32: Du har rett til beskyttelse mot arbeid som er skadelig for din helse eller til hinder for din utdannelse. Artikkel 33: Du har rett til beskyttelse mot farlige stoffer. Artikkel 34: Du har rett til beskyttelse mot seksuelt misbruk.

20 Artikkel 35: Ingen har lov til å kidnappe eller selge deg. Artikkel 37: Du har rett til å ikke straffes på en grusom eller smertefull måte. Artikkel 38: Du har rett til beskyttelse under krig. Dersom du er under 15 år, skal du ikke behøve å være en del av en hær eller ta del i krigshandlinger. Artikkel 39: Du har rett til hjelp dersom du er skadet, neglisjert eller dårlig behandlet. Artikkel 40: Du har rett til hjelp til å forsvare deg dersom du er beskyldt for et lovbrudd. Artikkel 42: Alle barn og voksne bør kjenne til denne konvensjonen. Du har rett til å lære om dine rettigheter, og voksne bør også lære om dem.