Rapport Forebyggingsdivisjonen Avdeling for fysisk aktivitet FYSISK AKTIVITET I SKOLEHVERDAGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Forebyggingsdivisjonen Avdeling for fysisk aktivitet FYSISK AKTIVITET I SKOLEHVERDAGEN"

Transkript

1 Rapport Forebyggingsdivisjonen Avdeling for fysisk aktivitet FYSISK AKTIVITET I SKOLEHVERDAGEN 1

2 FORORD Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er sentral i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder seg lenger på skolen både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har derfor fått økt betydning for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. Gjennom skolen treffer man alle barn og unge, og man har mulighet til å fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Skolen kan derfor være en viktig arena for å redusere sosiale helseforskjeller. Sosial- og helsedirektoratet (tidligere SEF) vedtok i 2001 å engasjere Per-Egil Mjaavatn (NTNU) og Jan-Oddvar Skisland (Høgskolen i Vest-Agder) for å utarbeide en vitenskapelig rapport om skolen som arena for å fremme økt fysisk aktivitet. Rapporten skulle inneholde en litteraturgjennomgang og fokusere på effekten av ulike tiltak. Videre ønsket man en oppsummering vedrørende erfaringer fra ulike virkemidler og tiltak foretatt i skolen. Det ble også nedsatt en referansegruppe som skulle bidra i prosessen, og den besto av: Gunnar Breivik, professor/rektor Norges idrettshøgskole Lena Klason Heggebø, doktorgradsstipendiat Norges idrettshøgskole Kine Halvorsen Thoren, professor Norges landbrukshøgskole Oddrun Samdal, forsker HEMIL-senteret, universitetet i Bergen. Knut-Inge Klepp, professor universitetet i Oslo Rapporten gir nyttig kunnskap som er grunnleggende for utforming av effektive tiltak for å øke den fysisk aktiviteten i skolen. Sosial- og helsedirektoratet vil derfor rette en stor takk til forfatterne av rapporten, og til medlemmene i referansegruppen. Oslo, mai 2003 Sosial- og helsedirektoratet Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Anita Andaas Aadland Divisjonsdirektør Avdelingsdirektør Forebyggingsdivisjonen Avd. fysisk aktivitet 2

3 SAMMENDRAG Mange har lenge trodd at nordmenn flest har en fysisk aktiv livsstil og at livsstilssykdommer knyttet til fysisk inaktivitet ikke er så fremtredende i Norge. I de senere år har vi fått grundig dokumentert at også Norge i høy grad er rammet av det moderne samfunns helsesvekkende livsstil. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er i dag godt dokumentert. Vi har etter hvert også svært gode holdepunkter for å kunne si at dagens barn og unge er mindre fysisk aktive og i dårligere fysisk form enn barn og unge i tidligere generasjoner. I USA har en lenge kjempet for å få befolkningen mer fysisk aktiv, og særlig fra USA og Australia er det dokumentert positiv effekt på barn og unge av en rekke kampanjer og spesielle undervisningsopplegg knyttet til bedret kosthold og økt fysisk aktivitet. Det synes å være stor enighet om at den negative utviklingen møtes best ved økt fysisk aktivitet i barn og unges skolehverdag. Denne rapporten er et resultat av en gjennomgang av et stort antall artikler og bøker først og fremst på engelsk og nordiske språk om fysisk aktivitet i skolen og effekter av ulike tiltak. Det er godt dokumentert at utvidet timetall i kroppsøving bidrar til generelle forbedringer i fysisk form hos barn og unge og dermed bidrar til å forebygge helseplager. Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter på mental helse og at økt aktivitet i skolen dermed også kan bidra til økt stressmestring og mindre depresjon blant barn og unge. En rekke prosjekter viser at økt timetall i kroppsøving særlig vil kunne ha betydning for de fysisk sett svakeste elevene og elever med en generelt fysisk inaktiv livsstil. Særlig for barnetrinnet synes økt fysisk aktivitet i skolehverdagen å kunne bidra til bedre klasseromadferd. Økt intensitet i kroppsøvingsundervisningen ser ikke ut til å føre til at elevene blir slitne og mindre aktive etterpå. Økt fysisk aktivitet i skolehverdagen bidrar ofte til økt fysisk aktivitet også etter skoletid. Det er ut fra litteraturen sannsynlig at økt fokus på fysisk aktivitet i skoletiden også fører til økt aktivitet på fritiden ikke bare i barne- og ungdomsårene, men også langt inn i voksen alder. Effekten synes å være størst for barn fra sosialgrupper med lav inntekt og utdanning, herunder også barn av innvandrere. Økt fysisk aktivitet i skolehverdagen gir større effekt dersom en øker kompetansen for lærere på området fysisk aktivitet, helse og livsstil. Også økt forelderinvolvering synes å bidra positivt til økt fysisk aktivitet blant barn og unge, og blant elevene ser det ut til å være en sammenheng mellom informasjon og kunnskap om fysisk aktivitet og helse og reell fysisk aktivitet. Et flertall av elevene trives i kroppsøvingsfaget, og en stor andel av elevene ønsker seg flere kroppsøvingstimer enn de har i dag. Dette gjelder særlig de yngste elevene, og særlig guttene. Fysisk aktivitet i dagens skole synes i særlig grad å være tilpasset de elevene som mestrer feltet best. Dette rammer de barna som først og fremst trenger å øke aktivitetsnivået. Dagens kroppsøving er ofte tilpasset gutter mer enn jenter. Utstrakt bruk av ballspill ser ut til å ha negativ innvirkning på trivselen hos en del elever. Flertallet av elevene ønsker kroppsøving felles for jenter og gutter, men andelen som ønsker separat undervisning er størst blant jentene, og den øker med økende alder. 3

4 Mange skoler i Norge har i dag uteskole en dag i uka på småskoletrinnet. Vi har lite kunnskap om effekten av denne undervisningsformen på elevenes aktivitetsnivå og fysiske form. Det ser imidlertid ut til at elever som har uteskole også er mer fysisk aktive i friminuttene. Vi har indikasjoner på at uteskolen bidrar til økt interesse for friluftsliv og dermed til mer aktivitet utenom skoletiden. Graden av fysisk aktivitet i friminuttene henger sammen med skolegårdens utforming og størrelse. En bedre tilrettelegging av skolegården vil kunne ha en særlig stor effekt på ungdomstrinnet. Lengre friminutt og/eller midttime med fri aktivitet ser ut til å føre til økt fysisk aktivitet i skolehverdagen. Skoleveien må i større grad tas i bruk som arena for daglig fysisk aktivitet. Mange barn ville kunne bedre sin fysiske form dersom de får gå eller sykle til skolen i stedet for å bli kjørt. Tall fra andre land viser at mange barn får mer enn en tredjedel av sin daglige fysiske aktivitet på skoleveien. Flere store studier av forsøk med økt fysisk aktivitet i skolehverdagen, med randomiserte utvalg med pre og posttester, viser positive endringer i forhold til kontrollgruppene ved en rekke risikofaktorer for ulike sykdommer. Felles for mange av disse studiene er at en kan dokumentere endret kosthold og endret kunnskapsnivå særlig om kosthold, men at det er vanskeligere å oppnå noen markert endring av mosjonsvaner for elever flest utover det som skjer i skoletiden. Det blir derfor desto viktigere å øke omfanget av fysisk aktivitet på skolen. Timetallet i kroppsøving må økes. Det bør samtidig etableres etterutdanningstilbud for lærere der de får lære mer om tilrettelegging av trening for å bedre elevenes fysiske form og der de lærer enkle testmetoder for å overvåke fysisk form. I alle kommuner bør det etableres en tilsynsordning der fagfolk regelmessig oppsøker skolene for å assistere lærerne i kroppsøving og stimulere skolen til økt fysisk aktivitet i skolehverdagen generelt. Økt forelderengasjement ser ut til særlig å ha betydning i forhold til minoritetsgrupper og en del av de inaktive guttene. Det bør lages undervisningsopplegg med hjemmeoppgaver som trekker foreldrene med, og foreldrene bør gis tilbud om kurs og oppfølging på skolen Mange forsøk som er gjennomført i skolen har lagt mer vekt på å bedre elevenes form enn å gi dem bevegelsesglede og lyst til å trene på egen hånd. Det kan være mye å vinne på et tettere samarbeid mellom skole og idrett for å bekjempe fysisk inaktivitet. I idretten er det ofte stort forelderengasjement. Foreldre, lærere og trenere bør engasjeres i ulike opplegg som kan gjøre både idrett og kroppsøvings mer populært og lystbetont. 4

5 INNHOLD SAMMENDRAG Innledning Historisk Grunnskolen Den videregående skolen Samfunnsutvikling Rammer for kroppsøvingsfaget Timetall i kroppsøving Innhold i kroppsøvingsundervisningen Kroppsøvingslærernes kvalifikasjoner Internasjonale trender Kroppsøvingsfagets bidrag til helseopplysning Fysisk aktivitet og helse Fysisk aktivitet fysisk form Fysisk aktivitet i skolehverdagen Tracking Litteratur Dokumentert effekt hvilke vitenskapelige krav stilles? Vurdering av studier Konklusjon om årsakssammenhenger Antatt overføringsverdi Litteratur Kroppsøvingsfaget og fysisk form Kroppsøvingsfaget En negativ utvikling? Muligheter for å påvirke helsetilstanden Effekt av utvidet timetall Anbefalinger Litteratur

6 4.0 Kroppsøving i skolen og fysisk aktivitet Aktivitet i kroppsøvingsfaget Sammenheng mellom kroppsøving i skolen og aktivitet utenom kroppsøvingstimene Kroppsøving i skolen og fysisk aktivitet senere i livet Anbefalinger Litteratur Trivsel i kroppsøvingsfaget Elevenes trivsel (generell trivsel) Omfanget av kroppsøvingsfaget Innhold i timene og trivsel Konkurranser og trivsel Jenter og gutter sammen i kroppsøvingsundervisning Karakterer/vurdering og trivsel Anbefalinger Litteratur Kroppsøvingsfaget og holdninger til fysisk aktivitet Kunnskap om og holdninger til fysisk aktivitet Anbefalinger Litteratur Uteskole Uteskole og fysisk aktivitet Omfang Skolens beliggenhet Planverk Type uteområde Leirskole Anbefalinger Litteratur Aktivitet i friminuttene

7 8.1 Klassetrinn og aktivitet Skolestørrelse og aktivitet Bosted og aktivitet Uteskole og aktivitet i friminuttene Ytre rammer for aktiviteter i friminuttene Tilrettelegging og utrustning Organisering av skoledagen Anbefalinger Litteratur Idrettsdager/aktivitetsdager Aktivitetsdager i læreplanene Utbredelse og innhold Organisering Anbefalinger Litteratur Skolevei Skoleveien som arena for fysisk aktivitet Trygg skolevei? Muligheter for atferdsendring Skolevei og bosetting Anbefalinger Litteratur Forskningsmessige anbefalinger Oppsamling av noen forslag til tiltak

8 1.0 Innledning Denne litteraturgjennomgangen tar for seg kunnskap som finnes om tiltak som fremmer fysisk aktivitet i skolen, særlig tiltak som bidrar til å bedre elevenes form og øke deres interesse for fysisk aktivitet etter skoletid og etter avslutning av obligatorisk skolegang. Vi har lagt vekt på norske data så langt slike forekommer, men har også gjennomgått en betydelig mengde internasjonal litteratur. Litteratursøk er gjort i ulike baser, blant annet med god hjelp av profesjonelle bibliotekarer. Det har vært vanskelig å følge en konsekvent linje når det gjelder å skille mellom artikler som burde gjennomgås, og artikler som ikke var relevante nok. Vi har primært brukt store databaser som ISI og Medline-PubMed, men vi har også søkt manuelt gjennom andre systematiske oversikter. Søkeordene som ble brukt, var kombinasjoner av "school" eller "children" og "physical activity"/"leisure activities"/"physical fitness"/"physical education". I tillegg har vi kjørt kombinasjoner med "health"/"health promotion" og mer "sære" kombinasjoner av "school" og mulige koblinger til aktivitet i friminutter, skolevei og utdanning. Vi har også arbeidet etter en form for nøsteteknikk gjennom litteraturlister og referanser. Vi har i hovedsak søkt fagstoff på engelsk og på skandinaviske språk. Tilgangen på litteratur har vært varierende både i mengde og kvalitet. På noen områder har vi måttet begrense oss kraftig, mens vi på andre områder føler at vi ikke har funnet nok. Generelt har vi funnet få gode studier som berører andre deler av fysisk aktivitet i skolehverdagen enn undervisningen i kroppsøvingsfaget. Det betyr at omfanget av dokumentasjon knyttet til skolevei, aktivitet i friminuttene, uteskole og aktivitetsdager er svært begrenset. Det betyr også at et viktig felt som samarbeid mellom skole og frivillige idrettsorganisasjoner, er nesten helt fraværende. Vi har prøvd å vurdere kvaliteten på artiklene i forhold til hvilke tidsskrifter de er publisert i og i forhold til de omtalte prosjektenes størrelse og antatte validitet. I tillegg har vi nødvendigvis måttet gjøre vurderinger som gjelder relevans for temaet, og ikke minst når det gjelder overføringsverdi til norske forhold. Vitenskapelige krav til tilfeldig utvalg (randomisering), kontrollerte design, valide og reliable instrumenter og reflektert, statistisk analysemetode er oppfylt i svært varierende grad. For å få fram et brukbart mangfold, både metodisk og tematisk, har vi ikke satt vitenskapelige krav for å inkludere den enkelte artikkel eller rapport. Det er ikke gjort tidsmessige avgrensninger i søkene, men siden tematikken i denne rapporten er gjenstand for stadig sterkere fokus, er mye av litteraturtilfanget av ny dato. Vi ønsket å stille oss åpne for alle typer intervensjoner som kunne være studert i den hensikt å fremme fysisk aktivitet hos barn og unge. Når det gjelder utfallsmål, er det er rimelig å anta at fysisk form kan være et uttrykk for det fysiske aktivitetsnivået. Det samme gjelder holdning til fysisk aktivitet. Vi valgte derfor å vurdere studier med slike utfallsmål i tillegg til ulike mål som gikk direkte på aktivitetsnivået. Inklusjon Kommentar Populasjon Barn og unge under 20 år Både friske barnbarn i risikogrupper og barn/unge med manifeste problemer/handikap Intervensjon Tilrettelegging av miljø 8

9 Utfallsmål Organisert aktivitet Skolebaserte program Osv. Fysisk aktivitetsnivå Fysisk form Holdning til fysisk aktivitet Målemetoder Spørreskjema Observasjon Tester Studier Systematiske oversikter Randomiserte, kontrollerte forsøk Fysisk aktivitet måtte altså være et utfallsmål, ikke bare en intervensjon, for at en studie skulle inkluderes i rapporten. For hvert tema har vi innledningsvis forsøkt å fastslå kunnskapsstatus. Vi har lagt vekt på studier som holder strengt vitenskapelige mål, men har også tatt med en rekke rent deskriptive studier av enklere karakter for å belyse forhold som ellers ikke ville blitt dekket. Vi har sett på sammenhengen mellom rammefaktorer og aktivitet og på aktivitetsfremmende tiltak og effekten av slike tiltak på fysisk form og omfanget av fysisk aktivitet. På bakgrunn av gjennomgått litteratur har vi avslutningsvis i hvert kapittel samlet vurderinger av årsakssammenhenger og formulert konkrete forslag til tiltak. 1.1 Historisk I oldtiden, i det gamle Hellas, var fysisk fostring en naturlig del av den allmenne oppdragelsen. Grunntanken var at i et harmonisk menneske var det harmoni mellom kropp og sjel. Man hadde en slags tanke om at styrking av kroppen burde gå hand i hand med styrking av sjelen og viljen ( en sunn sjel i et sunt legeme ). Man hadde også en sterk tro på at en gjennom idrettsaktiviteter utviklet sjelen, og ikke minst viljen. Fysisk fostring og fysisk aktivitet var vesentlig for å takle livets utfordringer og for å kunne være en nyttig samfunnsborger eventuelt også kriger. De fysiske aktivitetene var tradisjonelle friidrettsøvelser og kampsport. Dette var forbeholdt gutter og menn. Også filosofene var opptatt av samspillet mellom kropp og sjel, og faktisk også av innholdet i aktivitetene. Platon mente at aktivitetene kunne deles i to, én del som framhevet det estetiske, det kreative og leken og én del som gikk på smidighet, styrke og utholdenhet. I flere av de klassiske, greske skolene gjennomgikk guttene to-tre år med bare fysisk opplæring. Et legeme som er i god stand, gjør ikke sjelen god, men en god sjel setter uvilkårlig legemet i best mulig stand. (Platon) Den latinske opplæringen og oppdragelsen hadde lite innslag av fysisk aktivitet, og romerne mente nok at grekernes sterke fokus på idrett var litt primitiv og preget av krigertankegang. På 1600-tallet levde den kjente og innflytelsesrike pedagogen og filosofen Jan Comenius. I sine skrifter peker han klart og tydelig på behovet for fysisk aktivitet i skolen og oppdragelsen, og han har en klar begrunnelse for det. Han argumenterer rent helsemessig. Fysisk aktivitet kombinert med et fornuftig kosthold er det viktigste man kan gjøre for å bevare den enkeltes helse og folkehelsen, hevdet han. 9

10 Opp gjennom historien finner vi ulik argumentasjon og begrunnelse for fysisk aktivitet i oppdragelse og utdanning, men med litt velvilje kan vi mer eller mindre gruppere de ulike synene i tre grunntilnærminger: - lek, rekreasjon - helsegevinster - samfunnsnytte I moderne tid har de to første begrunnelsene i varierende grad hatt mest gjennomslag i vestlige land Grunnskolen Norsk skole har gjennomgått store endringer med hensyn til både fag og innhold i fagene. Kroppsøving, eller gymnastikkundervisning, blir første gang nevnt i Lov om allmueskoler i byene fra (I Norge hadde vi ulike rammer for byskoler og landsskoler, regulert gjennom separate lover helt fram til fellesskoleloven i 1959.) Der står det at det er ønskelig med undervisning i gymnastikk for gutter og håndarbeid for jenter. I 1860 kommer samme formulering inn i Lov om skoler på landet med ordet ønskelig. Så blir det et noe økende press på skolene, spesielt i byene, om å ta inn legemsøvelser som fag, og i 1889 blir dette faget obligatorisk i byskolene. Men det er lokale skolestyrer som bestemmer timetallet, og fortsatt har faget varierende og stort sett liten oppmerksomhet. Først i 1936 blir kroppsøving et obligatorisk fag i alle folkeskoler i Norge, men de fleste steder med et svært lavt timetall. Byskolene hadde fortsatt et mye høyere timetall totalt (6400 timer mot 4000 timer i landsskolene), men det var svært varierende hvor mange timer som ble brukt til de ulike fagene, så også med kroppsøvingsfaget. I 1939 kom Normalplan for byskoler og for landsskoler, som fastsatte minimumstimetall i hvert fag. I 1959 kom det en ny felles lov for grunnskolene. Det ble åpnet for forsøk med 9-årig skole, og vi fikk en interessant formulering i formålsparagrafen: "Skolen har til oppgåve saman med heimen å arbeida for at elevane skal bli gode samfunnsmenneske. Han skal hjelpa til å gjeva elevane ei kristeleg og moralsk oppseding, utvikla deira evner og anlegg og gje dei god ålmenkunnskap, slik at dei kan bli gagns menneske både åndeleg og kroppsleg." Her finner vi for første gang i lovverket en reell begrunnelse for kroppsøvingsfagets berettigelse. Normalplanen fra 1939 ble stort sett brukt helt fram til den midlertidige mønsterplanen kom i Når det gjelder timetallet, så ble det lagt på 1 time i uka i klasse, 2 timer i uka klasse og 3 timer i uka i klasse. Timetallet ble forsøkt redusert i 1969, men bestod uendret. Mønsterplanene fra 1974 og 1987 har stort sett beholdt omfanget av kroppsøvingsundervisningen på samme nivå som i byskoleplanen fra Det betyr ca. 2 10

11 uketimer per klassetrinn i snitt, noe mindre på de laveste klassetrinnene og noe mer på de høyeste. I Mønsterplanen fra 1987 framheves det at kroppsøvingsfaget skal tilfredsstille barns behov for lek og aktivitet, og det legges vekt på vekst og personlig utvikling. I 1997 kom vår nåværende læreplan for grunnskolen, L-97. Kroppsøvingsfaget har fortsatt omtrent samme timetall som det har hatt siden 1959, på tross av at elevenes fysiske aktivitet i hverdagen er vesentlig redusert. En positiv mulighet er imidlertid kommet inn på småskoletrinnet, klasse, der det er tatt inn en del timer under betegnelsen frie aktiviteter. Spredte kartlegginger tyder på at en god del av disse timene brukes til blant annet uteaktiviteter og såkalt uteskole. Når det gjelder verdier i faget, så framheves det tydeligere at faget skal bidra til å utvikle en positiv holdning til egen kropp, og helseperspektivet er generelt blitt mer tydelig. Innholdsmessig er nok de mest tydelige endringene at dans og friluftsliv har fått større plass. L-97 opererer med rammetimetall. I løpet av klasse skal elevene ha 228 timer i kroppsøving. Med ca. 40 skoleuker i året gir det ca. 1,5 time/uke. I tillegg har en 247 timer til frie aktiviteter klasse skal ha 266 timer kroppsøving. Det gir ca. 2,2 timer/uke klasse skal ha 304 timer kroppsøving. Det gir ca. 2,5 timer/uke. Totalt sett er timetallet omtrent det samme i 1997 som i Nedenfor har vi tatt med en oversikt over sentrale skolelover eller læreplaner for grunnskolen i Norge byskolelov: Ønskelig med gymnastikkundervisning for guttene 1860 landsskolelov: Ønskelig med gymnastikkundervisning 1889 byskolelov: Legemsøvelser obligatorisk fag 1936 byskolelov og landsskolelov: Kroppsøving obligatorisk fag 1939 normalplan: Minimumstimetall i kroppsøving (8 uketimer i landsskolene, 14 uketimer i byskolene) 1959 folkeskolelov (felles for by og land): Små konsekvenser for kroppsøvingsfaget 1969 grunnskolelov: Åpning for 9-årig skole. 3 timer per uke kroppsøving i 8. og 9. klasse. 18 uketimer i løpet av 9 år mønsterplan: Ikke dramatiske endringer for rammene i kroppsøvingsfaget 1987 mønsterplan: I kroppsøvingsfaget legges det vekt på vekst og personlig utvikling. Fortsatt 18 uketimer. 1997: Helseperspektivet er blitt tydeligere, og holdning til egen kropp fokuseres. Utvidelse til 10-årig skole. Det regnes nå årstimer. Kroppsøving har 798 timer totalt, og ligger fortsatt på ca. 2 uketimer. Frie aktiviteter kommer inn som nytt emne på småskoletrinnet Den videregående skolen Det gamle gymnaset hadde 2-3 kroppsøvingstimer per uke. Fram til 1994 var det 3 uketimer i 1. klasse, 2 uketimer i 2. klasse og 3 uketimer i 3. klasse. Yrkesskolen hadde ikke obligatorisk kroppsøving før i 1976, og her stod kroppsøvingsfaget svakt. 11

12 Ved innføring av nye læreplaner i 1994 (Reform 94) ble det innført 2 uketimer kroppsøving på alle linjer både på grunnkurs, VK1 og VK2. Det medførte en reduksjon på 25 % i allmennfaglige studieretninger og i praksis status quo i yrkesfaglige studieretninger. Sammensetningen av mange ulike linjer og fordypninger i den videregående skolen gjør at kroppsøvingsfaget i de yrkesfaglige studieretningene også i dag nok står atskillig svakere enn det planverket åpner for. Vi vet at skolene sparer ressurser på å slå sammen klasser i yrkesfagene. Dette reduserer sannsynligvis kvaliteten på undervisningen. I tillegg er det slik at en stor del av elevene på yrkesfaglige linjer har to år av opplæringen sin i arbeidslivet. Disse elevene avslutter da kroppsøving etter VK1. Mye tyder også på at elevene på praktiske linjer er i dårligere form enn gjennomsnittet i den videregående skolen (4). Det har i de siste årene vært gjort en stor innsats fra idrettsbevegelsen og andre aktører på området for å utvide timetallet i kroppsøving. I læreplanen for kroppsøving i videregående skole fra 1994 er det lagt opp til de samme rammene og planene for alle linjer. Det er også formulert felles mål for alle tre årene på alle linjer: Elevene skal: få oppleve gleden ved allsidig aktivitet og friluftsliv få oppleve spenningen ved å møte utfordringer og mestre disse kunne se sammenhengen mellom ulike aktivitetsformer gjennom sentrale prinsipper for trening og bevegelse få forståelsen for den personlige og samfunnsmessige nytten av en sunn livsstil lære å bruke kroppen riktig i arbeid og fritid lære å ta ansvar for egen trening med utgangspunkt i individuelle forutsetninger og behov utvikle evne til kritisk vurdering av ulike sider ved idrett og andre aktiviteter utvikle kreative evner og estetisk sans gjennom ulike former for lek og annen aktivitet utvikle kulturell identitet gjennom kunnskap om og erfaring med vårt nasjonale og lokale særpreg innen idrett, dans og friluftsliv få forståelse for den betydning etiske normer, regler og fair play spiller for idrettslige aktiviteter og for fellesskapet utvikle evnen til samarbeid og omsorg for andre Planen er bygd opp med en økende grad av selvstendiggjøring og ansvar for egen trening og livsstil gjennom de tre årene. Individ. idretter Minst 3 Kurs Grunnku rs Lagidretter Minst 2 Grunntrening * Sentrale momenter * Skader Dans Friluftsliv Kroppsbr uk og helse Enkelte Nærmiljø former Egentrening 12

13 Utvikling VK1 Utvikling Individuell Videreutvi Videreutvikl Sammenhe tilpasning kling ing nger VK2 Videreutvikle og kombinere kunnskaper og ferdigheter * Planlegge * Gj.føre Tabell 1.1 Temaer for de ulike studieårene Når det gjelder vurdering, skiller faget seg fra andre fag ved at følgende tre punkter skal vektlegges likt: - kunnskap og evne til praktisk anvendelse av denne kunnskapen - ferdigheter - innsatsvilje og samarbeidsevne 1.2 Samfunnsutvikling Gjennom de siste tiårene har samfunnet gjennomgått store endringer med hensyn til daglige krav til fysisk aktivitet. Det er i økende grad mulig å komme seg gjennom hverdagen uten vesentlig fysisk aktivitet. Dette viser seg i arbeidslivet, i måten vi forflytter oss på, og muligens også i fritidsaktivitetene. Det er sannsynlig at dette også gjelder barn og unge. Antallet timer foran ulike skjermer er økende, en svært stor andel av skoleelevene fraktes til og fra skolen og skolehverdagen er i stor grad preget av lite fysisk aktivitet (14, 15, 16, 17). En ser at gjennomsnittsvekten i den norske befolkningen har økt betydelig de siste årene. Dette gjelder også for barn og unge (18). Med utgangspunkt i kostholdsdata er det mulig å anta at energiinntaket ikke har økt i de siste årene. Når vekten likevel er økende, betyr det sannsynligvis at omfanget av fysisk aktivitet er blitt mindre. 1.3 Rammer for kroppsøvingsfaget Timetall i kroppsøving I forbindelse med planarbeidet forut for Mønsterplanen i 1974 ble det samlet inn data om timetallet i kroppsøving i seks europeiske land. Det viste seg at alle disse landene hadde mellom 2,5 og 3 uketimer i faget i snitt i grunnskolen. Norge hadde ca. 2 uketimer (2). EUPEA er en paraplyorganisasjon for de europeiske lærerorganisasjonene i kroppsøvingsfaget. I forbindelse med deres årlige samling i 1996 ble det utarbeidet materiale som prøvde å sammenligne læreplaner, timetall og arbeidsforhold knyttet til kroppsøvingsfaget. Når det gjelder omfang av faget, så er det her brukt samlet antall minutter per uke i de første 12 skoleårene. I denne oversikten, som omfatter 24 europeiske land, er det et årlig snitt på 110 minutter kroppsøving per uke per klasse. Norge har ca. 90 minutter per klasse, noe som tilsvarer 2 skoletimer per uke. De nordiske landene ligger lavt. Bare Sverige og Finland ligger lavere enn Norge i tid brukt til kroppsøving (3). 13

14 Hvis en tar ut tallene fra denne undersøkelsen for aldersgruppen 6 12 år, så ligger Norge desidert lavest av alle de 24 landene som det er hentet data fra. Norge har ligget lavt i en europeisk sammenheng, og vi gjør det altså fortsatt. Mange undersøkelser nasjonalt og internasjonalt viser at andelen unge som er fysisk aktive utover et minimumsnivå, synker med økende alder (5, 8, 9, 10). Det er derfor beklagelig at kroppsøvingsfaget står så svakt i den videregående skolen i Norge. Ved Reform 94 ble kroppsøvingsfaget for mange elever redusert med én uketime. Ved mange av de praktiske linjene står faget svært svakt, selv om det er mange indikasjoner på at nettopp disse elevene ville profittert på en styrket kroppsøvingsundervisning. En svensk undersøkelse (4) av fysisk form blant elever i den videregående skolen tyder på at elever i praktisk rettet videregående utdanning er i dårlig form. Mange av disse elevene skal ut i yrker som er fysisk krevende (bygningsfag, mekanikere, frisører osv.). Den svenske undersøkelsen viste også en sammenheng mellom fysisk form og karakterer i skolen både for gutter og jenter: Jo bedre form, jo bedre karakterer. Forsøket viste også at det trolig er en ubegrunnet frykt for at økt tid til kroppsøving for disse elevgruppene skal føre til svakere prestasjoner i fag som mister tid. En fant ingen slik sammenheng. Vi har også norske undersøkelser som antyder at omfanget av fysisk aktivitet utenom skoletiden er mindre for elever på spesielle linjer enn for elever i allmennfaglig studieretning (5) Innhold i kroppsøvingsundervisningen Kroppsøvingsundervisningen i Norge er regulert av læreplanen fra 1997 (L-97). Her har hvert hovedtrinn (1. 4. kl., kl. og kl.) fått fire hovedområder (tabell 1.2). Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet Sansemotorikk Jeg og de andre Lek-kultur Nærmiljø og natur Kroppsbevissthet og Samarbeid og Idrett og dans Ut i naturen bevegelsesglede sosialt samvær Fysisk aktivitet og Idrett Dans Friluftsliv helse Tabell 1.2 Innhold i kroppsøvingsundervisningen på de ulike hovedtrinnene En foreløpig evalueringsrapport (6) viser blantannet: Lærerne mener selv at disse områdene blir godt/dårlig ivaretatt: Godt ivaretatt Dårlig ivaretatt Småskoletrinnet Lek og friluftsliv Dans Mellomtrinnet Lek og idrett Dans og friluftsliv Ungdomstrinnet Idrett Friluftsliv og dans Tabell 1.3 Hvor godt lærerne mener at ulike områder blir godt/dårlig ivaretatt 14

15 1.3.3 Kroppsøvingslærernes kvalifikasjoner Kroppsøvingsfaget er i timetall grunnskolens femte største fag. Kroppsøvingstimene utgjør 8,4 % av det totale timetallet i grunnskolen. Det medfører at ca. hver fjerde lærer i grunnskolen har kroppsøvingsundervisning av et visst omfang. En undersøkelse blant lærerne i Vest-Agder viste at 40 % av dem som oppgav kroppsøving som ett av "sine" fag, hadde utdanning av minst et halvt års varighet (10 vekttall). Dette var en lavere andel enn det en fant for de andre praktisk-estetiske fagene (7). Evalueringsrapport I fra L-97 har et materiale som omfatter 667 kroppsøvingslærere i grunnskolen. Av disse har ca. 40 % ingen formell utdanning i kroppsøving, drøye 25 % har 5 15 vekttall, mens i underkant av 35 % har 20 vekttall eller mer. Den samme undersøkelsen viser at lærerne opplever sin egen kompetanse som svakest på feltene sansemotorikk og dans (mindre enn halvparten vurderer seg selv til tilfredsstillende), mens de vurderer sin egen kompetanse som god når det gjelder friluftsliv, lek, idrett og sosial stimulering Internasjonale trender The International Council of Sport Science and Physical Education (ICSSPE) ble grunnlagt i Hovedmålsetningen for organisasjonen er å være en slags paraplyorganisasjon som arbeider for å fremme og formidle resultater og funn i idrettsvitenskap og praktisk anvendelse av resultatene i kulturelle og utdanningsmessige sammenhenger. I 1998 bestemte IOC seg for å støtte ICSSPE med midler for å gjennomføre en verdensomspennende undersøkelse av kroppsøvingsfagets posisjon og status. Hardman og Marshall ved University of Manchester bearbeidet materialet og publiserte det i World Summit on Physical Education (1). Det ble samlet inn informasjon fra 126 land og selvstendige regioner gjennom spørreskjemaer, litteraturstudier,offisielle rapporter og artikler Funnene viser blant annet: I over 92 % av landene/statene var kroppsøving obligatorisk fag for både jenter og gutter. I 71 % av landene gjennomføres kroppsøvingsundervisning i samsvar med offisielle forskrifter og retningslinjer. I vesteuropeiske land er andelen 93 %, mens asiatiske og afrikanske land ligger svakest an. Også søreuropeiske land har en andel helt nede på 50 %. I 56 % av landene er det et likt timetall per år på alle klassetrinn. I de resterende landene er det et økende timetall opp til 9 14-årsalderen og deretter et minkende timetall. I de eldste årstrinnene er faget i mange land valgfritt. Det har i de siste årene vært en markert nedgang i timer til kroppsøving på verdensbasis, og det ser ut til at Europa og Nord-Amerika er i spissen for denne utviklingen. Mangel på utstyr og anlegg er et stort problem i mer enn 2/3 av landene. Europa og Nord- Amerika har best forhold på dette feltet, men også her oppgir ca. 60 % at mangel på anlegg og utstyr er et stort problem. De fleste land har en målsetning om å ha generalister som lærere på barnetrinnet (elementary level) og spesialister på ungdomstrinnet og i videregående skole (secondary level). I en del land er det mangel på spesialister på høyere nivå, mens de fleste land sliter med allmennlærere som ikke har verken kompetanse eller interesse for undervisning i kroppsøving. Innhold og retning i faget: - Mangel på meningsfulle aktiviteter 15

16 - Konkurranseorienteringen er i mange land blitt sterkere, slik at en får et økende fokus på prestasjon i forhold til deltakelse. - En kan ane en begynnende dreining av hele faget, der hensikt og målsetning utvides, og der en i større grad vil imøtekomme bredere behov for opplæring i forhold til livsstil og helse. - Det er en utbredt pessimisme i de fleste land med tanke på kroppsøvingsfagets framtid, og mange steder ser en for seg en utvikling der idrettsvirksomhet utenom skolen tar over deler av fagets rolle og funksjon, og der kommersielle interesser vil være sentrale aktører. 1.4 Kroppsøvingsfagets bidrag til helseopplysning og livslang læring En grunnleggende diskusjon om kroppsøvingsfagets målsetning går på om fokus skal være på undervisning/opplæring eller på rekreasjon. I læreplanen for grunnskolen fra 1997 framheves fire målområder: - glede ved aktiviteter - naturopplevelser - erfaring i ulike aktivitetsformer - forståelse for å ivareta egen helse Tenkningen i planen er definitivt mest preget av opplæring. Dette er i samsvar med en utvikling en finner i mange land, blant annet i amerikansk sammenheng, der en I de siste årene har hatt en klar dreining i retning opplæring, og med vekt på helserelatert innhold. Koch mener i sin bok Hvad skal vi med idræt i skolen? fra 1998 (19) at det er et sterkt misforhold mellom samfunnets og enkeltindividets opptatthet av kropp på den ene siden, og fagets posisjon og vekt i skolen på den andre. Han er samtidig svært tydelig på at faget bør være et undervisningsfag og ikke et rekreasjonsfag. Koch argumenterer også sterkt for en mer "moderne" oppfatning av helsebegrepet, der han mener at en primært bør fokusere på idrett som middel for høyere livskvalitet. Dansken Skov gjorde i 1982 en stor undersøkelse om verdinormer og holdninger hos elever, lærere og foreldre for å analysere mulige framtidige utviklingslinjer i dansk folkeskole (20). Her kommer det fram en entydig oppfatning om at idrettsfaget er svært vesentlig, og det framheves spesielt at elevene må lære om betydningen av å holde kroppen i form. Undersøkelsen tyder videre på at skolen i svært liten grad klarer å imøtekomme dette kravet. 1.5 Fysisk aktivitet og helse Regelmessig fysisk aktivitet anses som avgjørende for normal vekst og utvikling hos barn og unge når det gjelder aerob kapasitet, muskelstyrke, spenst, motoriske ferdigheter og bevegelighet. Fysisk aktivitet i oppveksten virker styrkende på skjelettet og på annet bindevev, og det er gunstig for stoffskiftet. Regelmessig fysisk aktivitet ser også ut til å fremme barn og unges selvaktelse, og det ser ut til at unge som er fysisk aktive, er mindre plaget av psykiske helseproblemer. 16

17 Det er foreløpig ikke dokumentert godt nok at regelmessig fysisk aktivitet stimulerer kognitiv funksjon og ferdighet. Fysisk aktivitet øker energiforbruket, og det er antatt at regelmessig fysisk aktivitet og trening bidrar til en balansert appetittregulering, slik at inntaket av mat svarer til forbruket av energi. Det er vanlig å anbefale at barn og unge bør være fysisk aktive I minst 60 minutter per dag for å få en rimelig uttelling helsemessig (11). 1.6 Fysisk aktivitet fysisk form Betegnelsen fysisk aktivitet brukes vanligvis som en samlebetegnelse for ulike former for fysisk utfoldelse. Det kan være arbeid, idrett, mosjon, friluftsliv, lek, trening, kroppsøving osv. Generelt sett kan fysisk aktivitet defineres som det å bevege seg, bruke kroppen. I internasjonal faglitteratur benyttes ofte denne definisjonen: "enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå" (12, 13). Betegnelsen fysisk form brukes gjerne som en samlebetegnelse for en persons fysiske prestasjonsevne. Den idrettslige prestasjonsevnen kan splittes opp i ulike fysiske og psykiske faktorer, som igjen kan gjøres til gjenstand for måling og testing. Det kan for eksempel være kondisjon, hurtighet, reaksjonsevne og teknikk. En vanlig internasjonalt brukt definisjon på fysisk form (fitness) er: "et sett av egenskaper som en har eller erverver seg, og som er relatert til evnen til å utføre fysisk aktivitet (12). Den fysiske formen er egentlig tilstanden til individet, mens fysisk aktivitet kan være påvirkning av tilstanden. Den fysiske formen vil vanligvis kunne påvirkes av trening, det vil si fysisk aktivitet. Det er mulig å tenke seg ulike varianter av hva som er mål, og hva som er midler i denne sammenhengen. Fysisk aktivitet vil over tid påvirke den fysiske formen. Fysisk aktivitet vil også påvirke helsetilstanden, og det er samtidig en sammenheng mellom fysisk form og helsetilstand. En sentral målsetning vil være en forbedret helse. God fysisk form bidrar til dette, men for å forbedre den fysiske formen er en avhengig av fysisk aktivitet. Det vil ut fra denne tankerekken være naturlig å slutte at økt fysisk aktivitet er et middel for å oppnå forbedret helse. Denne konsekvensen er imidlertid ikke entydig. Ikke all fysisk aktivitet er helsefremmende, og en vil finne store forskjeller knyttet både til aktivitet og individ. Det betyr at en holder fast ved at fysisk aktivitet kan være helsefremmende, men at innholdet og formen på aktiviteten må vurderes. 1.7 Fysisk aktivitet i skolehverdagen Fysisk aktivitet i skolehverdagen vil primært være knyttet til tre arenaer: transport til og fra skolen, undervisningen i kroppsøving og aktiviteter i friminuttene. I tillegg vil en kunne finne noe aktivitet knyttet til undervisning i andre fag og til turer og spesielle arrangementer. 17

18 De tre hovedarenaene vil i snitt kunne utgjøre 100 til 200 minutter per uke. Det betyr at for å oppnå det vanlige kravet om minsteaktivitet bør alle disse arenaene utnyttes relativt godt. 1.8 Tracking Et viktig argument for fysisk aktivitet i skolealderen vil være i hvilken grad det legges føringer for fysisk aktivitet senere i livet. Betegnelsen "tracking" brukes i en del sammenhenger som et begrep for stabilitet i helsefremmende atferd over tid. Det finnes etter hvert dokumentasjon på større eller mindre grad av tracking når det gjelder både kosthold, røyking og fysisk aktivitet. Når det gjelder vaner og holdninger til fysisk aktivitet, har Malina laget en sammenstilling av en rekke undersøkelser, og konkluderer med at vaner knyttet til fysisk aktivitet synes å vedvare på lavt til moderat nivå fra barneår til ungdomsår, fra ungdomsår til voksen alder og mellom ulike alderstrinn hos voksne. Dette skjer primært gjennom perioder på 3 5 år (21, 22, 23, 24, 25). Når det gjelder bærekraft over lengre perioder, er det svakere dokumentert, men positive sammenhenger finnes. Yang et al. publiserte i 1999 funn basert på et stort materiale der 2411 barn og unge (9, 12, 15 og 18 år) ble undersøkt i 1980 og fulgt opp med spørreskjema i Resultatene viste at fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har signifikant sammenheng med fysisk aktivitet og helsefremmende atferd i voksen alder (25). Barnekow-Bergkvist et al. har påvist en sammenheng mellom 16-åringers erfaringer med fysisk aktivitet og senere risiko for inaktivitet (26). Det er sannsynlig at det som skjer i skolesammenheng, har betydelig innvirkning på senere atferd. 1.9 Litteratur 1. Hardman, K. & J. Marshall: World-wide Survey on the State and Status of Physical Education in Schools, i World summit on Physical education, ICSSPE 1999, Berlin 2. Grosvold, O.: Plass og timetall for faget kroppsøving i grunnskolen, Kroppsøving nr Elvestad, J.: Fokus på kroppsøving i videregående skole i lys av noen internasjonale erfaringer, Kroppsøving nr Sollerhed, A.-C. og G. Ejlertsson: Low physical capacity among adolescents in practical education, Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports nr , s Mjaavatn, P.E.: Kult eller? En undersøkelse om ungdoms forhold til idrett, snø og ski, Norges Skiforbund L-97 og kroppsøvingsfaget, delrapport 1 7. Skisland, J.O.: Behov for etter- og videreutdanning blant lærere i Vest-Agder, Utdanningsdirektøren i Vest-Agder Mjaavatn, P.E.: Ungdom og fysisk aktivitet i Trondheimsområdet. Sør-Trøndelag Idrettskrets, Idrettens kompetansesenter Breivik, G. og O. Vaagbø: Utviklingen av fysisk aktivitet i den norske befolkning , Norges Idrettsforbund og Olympiske komité

19 10. Wold, B., J. Hetland, L.E. Aarø, O. Samdal, T. Torsheim: Utviklingstrekk i helse og livsstil blant barn og unge fra Norge, Sverige, Ungarn og Wales, Hemil-rapport nr , Hemil-senteret, Bergen 11. Fysisk aktivitet og helse. Anbefalinger, Rapport nr. 2/ Caspersen, C.J., K.E. Powell, G.M. Christensen: Physical activity, exercise and physical fitness: Definitions and distinctions for health-related research, Public Health Reports nr , s Bouchard, C. et al.: Physical activity, fitness and health. Consensus statement, Human Kinetics Publishers, Champaign IL Mjaavatn, P.E.: Barn og skoleveg i Bærum II, Bærum kommune Bjelland, M. & K.I. Klepp: "Skolemåltidet og fysisk aktivitet i grunnskolen", Inst. for ernæringsforskning, UiO Upublisert materiale fra SEFs skoleundersøkelse i 2000, statistisk bearbeidet av J.O. Skisland 17. Norsk Mediebarometer, Statistisk Sentralbyrå Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: Rapport nr. 1/ Koch, B.: Hvad skal vi med idræt i skolen? Kroghs Forlag, Vejle Skov, P.: Værdinormer om skolen, Munksgaard, København Malina, R.M.: Tracking of physical activity and physical fitness across the lifespan, RQES nr. 67 (suppl.) 1996, s Kelder, S.H. et al.: Longitudinal tracking of adolescent smoking, physical activity, and food choices behaviour, Am. Journal of Public Health nr , s Pate, R.R. et al.: Tracking of physical activity in young children, Medicine & Science in Sports & Exercise nr , s Pate, R.R. et al.: Tracking of physical activity, physical inactivity and health-related physical fitness in rural youth, Pediatric Exercise Science nr , s Yang, X. et al.: Factors explaining the physical activity of young adults: The importance of early socialization, Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports nr , s Barnekow-Bergkvist et al.: Physical activity patterns in men and women at the ages of 16 and 34, Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports nr , s Dokumentert effekt hvilke vitenskapelige krav stilles? Ved en gjennomgang av litteraturen er det ofte problematisk å påvise sammenhenger mellom skolens tilrettelegging og elevenes fysiske form, fysiske aktivitet og holdninger til fysisk aktivitet, blant annet fordi det er vanskelig å sortere ut andre årsakssammenhenger enn de en er ute etter. Dette medfører at kvaliteten på relevante studier er varierende og i mange tilfeller svært vanskelig å vurdere. Baranowski et al. (1) har gjennomgått 25 store intervensjonsstudier som dels involverer voksne, dels skolebarn. Målet med alle prosjektene var å øke den fysiske aktiviteten i de deltakende gruppene. Forfatterne konkluderer med at svært få studier kan vise til mer varig økt fysisk aktivitet utover selve intervensjonsperioden. De hevder at en i for liten grad har tatt hensyn til sosiokulturelle og atferdspsykologiske variabler i intervensjon og evaluering. Fordi en i så liten grad har tatt hensyn til, og evaluert, de mellomliggende faktorene mellom avsender og mottaker ( mediating variables ), vet vi ikke godt nok hva som virker, selv om vi har mål på at en intervensjon virker. 19

20 2.1 Vurdering av studier Deskriptive studier Korrelasjonsstudier Tilfelle-kontrollstudier Kohortstudier Kontrollerte intervensjonsstudier kan i noen tilfeller være med på å antyde sammenhenger, men vil ikke kunne brukes som dokumentasjon for sammenhenger. Dersom studiene omfatter store grupper, vil de kunne understøtte andre funn. kan antyde sammenhenger mellom skolens tilrettelegging og fysisk form, fysisk aktivitet og holdninger til fysisk aktivitet. Hvis studiene omfatter relativt store grupper, vil de kunne ha en verdi når det gjelder å påvise årsakssammenhenger. bør omfatte minst 30 personer i hver gruppe hvis de skal tillegges vekt. vil normalt være av stor verdi. vil normalt være av stor verdi. 2.2 Konklusjon om årsakssammenhenger Etter vurdering av ulike typer studier, mener vi at det vil være fornuftig å vurdere årsakssammenhenger i tre kategorier. Overbevisende eller sannsynlige sammenhenger vil få konsekvenser i forhold til anbefalinger. Overbevisende Sannsynlig Mulig Forutsetter flere studier og ulike studier av større grupper med overbevisende og entydige konklusjoner, og få eller ingen holdepunkter for det motsatte. Forutsetter flere studier av ulike grupper med relativt entydige konklusjoner. Forutsetter én eller flere studier som påviser sammenheng. 2.3 Antatt overføringsverdi De kulturelle forskjellene kan være store fra land til land. Dette gir seg nødvendigvis utslag på forholdet til fysisk aktivitet generelt, og også på fysisk aktivitet knyttet til skolen spesielt. Svært mange av de større undersøkelsene på feltet er gjort i USA. Der er Physical Education for en stor del frivillig som skolefag, skoleidretten står sterkt, og frivillig barne- og ungdomsidrett er helt annerledes enn i Norge. I tillegg er det mange steder langt dårligere muligheter for fysisk aktivitet i hverdagen, særlig gjelder dette i forbindelse med persontransport. Disse faktorene, sammen med andre ulikheter, gjør at en er nødt til å vurdere overføringsverdien ganske kritisk. 2.4 Litteratur 1. Baranowski, T., C. Anderson, C. Carmack: Mediating variable framework in physical activity interventions. How are we doing? How might we do better?, American Journal of Preventive Medicine nr. 15(4) 1998, s

Rapport Forebyggingsdivisjonen Avdeling for fysisk aktivitet FYSISK AKTIVITET I SKOLEHVERDAGEN

Rapport Forebyggingsdivisjonen Avdeling for fysisk aktivitet FYSISK AKTIVITET I SKOLEHVERDAGEN Rapport Forebyggingsdivisjonen Avdeling for fysisk aktivitet FYSISK AKTIVITET I SKOLEHVERDAGEN 1 FORORD Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er sentral i et folkehelseperspektiv. Barn og unge oppholder

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Noe begreper. Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd. Fremveksten av et kropps øvingsfag

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Noe begreper. Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd. Fremveksten av et kropps øvingsfag Lysbilde 1 Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd Kroppsøving som pensum eller l ære for livet? Asgeir Mamen 1.lektor i idrett Lysbilde 2 Noe begreper Kroppsøvingsfaget Det tilbud til fysisk

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune Levanger kommune Rådmannen Fysisk aktivitet i skolene i Levanger kommune Skiturer mellom tunge graner til toppen av Marsteinsvola i Verdal er det jeg ønsker meg i romjula. Det gjør meg godt å baske på

Detaljer

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet.

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Per Egil Mjaavatn, NTNU Medlem av Nasjonalt Råd for Fysisk aktivitet: Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Den fysiske skolesekken 2005-2006 Barn og unge Status

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Plan for fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole / SFO og ungdomsskole Aktiv, sosial og frisk! PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I STAVANGER KOMMUNE Aktiv, sosial og frisk Stavanger,

Detaljer

Hvor aktive er barn i byen?

Hvor aktive er barn i byen? Hvor aktive er barn i byen? Elin Kolle Stipendiat Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole Barn+By=Sant, 30. okt 2008 Disposisjon 1. Fysisk aktivitet Definisjoner Helsegevinster Anbefalinger

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

Barn-bevegelse-oppvekst.

Barn-bevegelse-oppvekst. Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder

Detaljer

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero

ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2015/16. FAGLÆRER: David Romero ÅRSPLAN I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 201/16 FAGLÆRER: David Romero Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Råd til skole og foreldre Minst 60 minutter barn i skolealder bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert

Detaljer

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? Stavanger den 22.mai 2012

Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? Stavanger den 22.mai 2012 Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? LFF møte Stavanger den 22.mai 2012 Gro Næsheim-Bjørkvik 60 minutter om dagen! Aktivitetene skal være så varierte som mulig Aktivitetene kan fordeles

Detaljer

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr3-01 Formål Idrett har til alle tider vært en viktig del av mange kulturer.

Detaljer

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet Barn og ungdom Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet i eit førebyggande folkehelseperspektiv Er me vaksne og barna våre aktive nok? Barn, ungdom og fysisk aktivitet - kartlegging

Detaljer

Trening helse, trivsel

Trening helse, trivsel Elbjørg J. Dieserud John Elvestad Anders O. Brunes Trening helse, trivsel Arbeidsbok Bokmål Innlevert dato Kommentarer fra læreren Lærerens signatur Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. utgave 1994 (Universitetsforlaget

Detaljer

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr1-01 Formål Tradisjonelle idretter, og nyere former for idrett og aktivitet,

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut

Fysisk aktivitet. Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole. Ved rektor Kjell J Braut Fysisk aktivitet Hvordan sette fokus på dette i skolehverdagen? -eksempel fra Vollan skole Ved rektor Kjell J Braut Min bakgrunn Lærer i 10 år ved Aune barneskole med ansvar for kroppsøving og fysak. Drev

Detaljer

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn

Detaljer

Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag. Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten

Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag. Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten 1 Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten 31. oktober, 2015 Steinkjer Vegar Rangul Postdoktor/Førsteamanuensis HUNT Forskningssenter,

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget NOLEs-samling 1.-2. februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget Oddrun Hallås Førstelektor, HiB, AL, Idrettsseksjonen Læreplan i kroppsøving «Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Mer fysisk aktive elever i skolen

Mer fysisk aktive elever i skolen Mer fysisk aktive elever i skolen et prosjekt i to skoler Kari Mentzoni, Frisklivssentralen Alstahaug Hvorfor engasjerer Frisklivssentralen seg i dette? Hjelp til å endre levevaner Frisklivsresept Fysisk

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer

Detaljer

"Jakten på et bedre liv" - nordmenns aktivitetsnivå, sett i lys av motivasjon og barrierer. Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole

Jakten på et bedre liv - nordmenns aktivitetsnivå, sett i lys av motivasjon og barrierer. Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole "Jakten på et bedre liv" - nordmenns aktivitetsnivå, sett i lys av motivasjon og barrierer Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole Motivasjon et filosofisk perspektiv En sunn sjel i et sunt legeme Sokrates

Detaljer

Frukt og grønt i sjette

Frukt og grønt i sjette Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd 25-08-06 11:26 Side 1 ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD Ta sats! Arbeidsbok BOKMÅL Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens dato signatur Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag?

Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Lek og aktivitet i fri natur i barnehagen viktig for folkehelsen, men hvordan få det inn i en travel barnehagehverdag? Barnehagens lærende uteområde Notodden 19.september 2014 Ingvil Grytli Master folkehelsevitenskap

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2001 Felles programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 45 minutter

Detaljer

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at:

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: - 1 Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: 1. De videregående skolene inviteres til et prosjekt hvor helhetlige folkehelseplaner skal utarbeides og gjennomføres. De skolene som ønsker

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL?

HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? HVORDAN SKAL VI JOBBE MED FOLKEHELSE I MØRE OG ROMSDAL? G O D H E L S E P Å B O R G U N D V G S A N N E M A R T E B J Ø R K A V O L L S O L V E I G B A E N O R D A L J A N N E K A R I N E N G E S E T H

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

EVALUERING AV L97 I ET KROPPSØVINGSPERSPEKTIV

EVALUERING AV L97 I ET KROPPSØVINGSPERSPEKTIV EVALUERING AV L97 I ET KROPPSØVINGSPERSPEKTIV SPØRRESKJEMA FOR LÆRERE Kjære kollegaer i grunnskolen! Denne undersøkelsen er tredje trinn i et forskningsprosjekt knyttet til Reform 97 og er et samarbeid

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Arbeidsmiljø Neadalen

Arbeidsmiljø Neadalen Jan Erik Ingebrigtsen Arbeidsmiljø Neadalen Kvalitetssikring og vitenskapeliggjøring av og med praksis Rapport 2015 Rapport 2010 Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) i Midt-Norge Forord Undersøkelsen

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

UTESKOLE OG FYSISK AKTIVITET I EN 6. KLASSE Sammenligning av aktivitetsnivået på en uteskoledag og en tradisjonell skoledag

UTESKOLE OG FYSISK AKTIVITET I EN 6. KLASSE Sammenligning av aktivitetsnivået på en uteskoledag og en tradisjonell skoledag FORSKNING I FRILUFT - 5 UTESKOLE OG FYSISK AKTIVITET I EN 6. KLASSE Sammenligning av aktivitetsnivået på en uteskoledag og en tradisjonell skoledag Ivar Grønningsæter Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag

Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag Sprekt samarbeid - invitasjon til karrieredag 2014 INVITASJON TIL KARRIEREDAG 12. februar Norges idrettshøgskole arrangerer karrieredag for studenter og arbeidsgivere, og inviterer dere til å komme og

Detaljer

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14 EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for

Detaljer

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Fra Inaktiv til Aktiv Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Jeg håper å... bevegelse bevisstgjøre Fysisk inaktivitet - aktivitet Rankering

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer