Ungdom og politikk på Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdom og politikk på Agder"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 10/2007 Ungdom og politikk på Agder Fokusgrupper med ungdom om deres oppfatninger om politikk og politiske engasjement Ann Christin Nilsen Hanne Cecilie Jensen Liv Mari Nesje

2 Tittel Forfattere Ungdom og politikk på Agder. Fokusgrupper med ungdom om deres oppfatninger om politikk og politiske engasjement. Ann Christin Nilsen Hanne Cecilie Jensen Liv Mari Nesje Rapport Prosjektrapport nr. 10/2007 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Utgiver Agderforskning Gimlemoen Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Denne undersøkelsen er utført på oppdrag fra KS-Agder og er tilknyttet prosjektet Ung Agenda. Fokusgruppene har blitt gjennomført av forskerne Ann Christin Nilsen (prosjektleder), Hanne Cecilie Jensen og Liv Mari Nesje. Seniorforsker Gro Kvaale og forsker Morten Jeppesen har vært viktige bidragsytere i planleggingen av prosjektet. Rapporten er i all hovedsak skrevet av prosjektleder. En stor takk til ungdommene ved de fire skolene som sa seg villig til å være med i undersøkelsen og dele sine synspunkt og erfaringer. Det var en fornøyelse å snakke med dere! Kristiansand, november 2007 Ann Christin Nilsen, Hanne-Cecilie Jensen og Liv Mari Nesje

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... II SAMMENDRAG... I 1 INNLEDNING Om oppdraget Rapportens oppbygning METODE OG PROBLEMSTILLINGER Problemstillinger Metode HVA VISER ANNEN FORSKNING OM UNGDOM OG POLITIKK? PRESENTASJON AV FUNN Ungdoms forståelse av politikk og deltakelse Ungdoms politiske engasjement og innflytelse OPPSUMMERENDE DISKUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG: INTERVJUGUIDER FOU INFORMASJON ii

8 iii

9 Sammendrag Undersøkelsen Ungdom og Politikk på Agder er gjennomført av Agderforskning på oppdrag fra KS-Agder, og er tilknyttet prosjektet Ung Agenda. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av fokusgrupper med ungdom på 3.trinn ved fire videregående skoler i Vest- og Aust-Agder - totalt 5 fokusgrupper med til sammen 24 ungdommer. Hver fokusgruppe møttes to ganger; en gang før valget 10.september, og en gang etterpå. Problemstillingene som belyses er hvilke oppfatninger ungdom har om politikk, hva som fremmer politisk interesse blant unge, og på hvilke måter ungdom selv er politisk engasjert. Ungdommene synes å tillegge politikkbegrepet et relativt smalt meningsinnhold. Politikk forbindes i stor grad med valgkamp, tomme ord og krangling. Likevel er det blant en del av deltakerne en bevissthet omkring hvilken rolle politikk spiller i ungdommenes hverdag, både knyttet til arenaer som stat, kommune, skole og hjem. Ungdommene tilkjennegir en innsikt i demokratiske beslutningsprosesser der den enkelte stemme teller. Likevel antas politikerne å være de som er mest sentrale i å utforme politikken. Politikere forstås her både som medlemmene i de politiske partiene, og personer i sentrale posisjoner, som ordfører, statsminisiter og statsråder. Det er en viss variasjon mellom ungdommene i forhold til i hvor stor grad de problematiserer maktfordelingen. De sakene ungdommene mener har fått størst oppmerksomhet i valgkampen er de sakene som har fått bredest mediedekning, som økonomisk utroskap i de politiske miljøene, eldreomsorg, miljø og kultur. Det er hovedsakelig spørsmål med nasjonalpolitisk relevans som nevnes, men ungdommene kjenner også til flere lokalpolitiske saker, og da særlig innen kulturområdet. Likevel poengteres det av noen av ungdommene at også i lokalvalg er det de nasjonale og sågar internasjonale spørsmålene som dominerer. De områdene ungdommene selv mener er viktigst er samferdsel, skole og utdanning, kultur og økonomi. Det dreier seg hovedsakelig om enkeltsaker der ungdommene har konkrete erfaringer og er direkte berørt, som for eksempel sidemålsfaget og manglende kulturtilbud for ungdom. I kulturspørsmålet kommer det frem at prioriteringene fra politisk hold i liten grad faller i smak blant de unge, som på sin side etterlyser flere ungdomstilpassede tilbud. Flesteparten av ungdommene hevder at de er lite interessert i politikk i det daglige. Hovedbegrunnelsen er manglende aktualitet. Likevel opplever de at

10 de er berørt av politikk, og mange mener at de burde bry seg mer om det. Den uttalte manglende interessen for politikk bør ses i sammenheng med en relativt smal forståelse av politikk begrepet. Ungdommene er i stor grad opptatt av samfunnsspørsmål, men omtaler sjelden dette som politikk. I spørsmålet om betydningen av stemmeretten er svarene entydige på at det er viktig at den enkelte stemmer. Dette tyder på stor grad av ansvarlighet. I noen av gruppene ble aldersgrensen for å avgi stemme problematisert. Det ene argumentet lyder at aldersgrensen burde vært høyere ettersom 18-åringer sjelden har nok kunnskap til å ta veloverveide valg, men snarere blir lokkemat for politikerne. Det andre argumentet tar til orde for lavere aldersgrense ut i fra en begrunnelse om at 16-åringer i så stor grad blir berørt av politiske beslutninger at de burde ha mulighet til å påvirke politisk. Flere av ungdommene mener at stemmeretten medfører at man burde sette seg inn i politiske spørsmål. Ungdom anses som en særegen gruppe med behov som skiller seg fra resten av befolkningen, og de fleste av deltakerne hevder at det av den grunn er viktig at ungdom stemmer. Mange av ungdommene hevder at lokalvalget i stor grad blir et personvalg, der det er enkeltpersoner som stemmes frem og ikke politiske partier. De synes å ha små forventninger om endring som følge av nytt lokalpolitisk styre ettersom partiene betraktes som mer eller mindre like. Dette kan tyde på at legitimiteten til lokalstyret ikke er forankret i politisk ståsted, men snarere i den lokale tilhørigheten. Fremskrittspartiet er det partiet som er mest kontroversielt blant ungdommene i dette utvalget. Ungdommene godt oppdatert om overskriftene i valgresultatet, men kjenner lite til den politiske sammensetningen utover hvilket parti som ble størst og hvem som fikk ordførervervet. Dette kan trolig ha sammenheng med den begrensede betydningen sammensetningen antas å ha for de politiske beslutningene. Valget og valgkampen har hatt betydning for ungdommenes politiske interesse ved at politikk har blitt satt på dagsorden i media og på skolen. Økende interesse for politikk utover dette knyttes til tre forhold; at de har fått stemmerett og mener det er viktig at de setter seg inn i politikk for å kunne ta et bevisst valg, at de har begynt med samfunnskunnskap på skolen og må følge med for å få god karakter, og at de i større grad enn tidligere er direkte berørt av politikk. Blant de som ikke har blitt mer interessert i politikk gjennom valget vektlegges to forhold; de opplever at politikk fremdeles ikke angår dem direkte, og de har en forminsket tillit til betydningen av politikk for å få frem endring. ii

11 Ungdommene viser til et bredt repertoar av handlingsmuligheter for å påvirke samfunnet. Mens aksjonskanalen regnes for å være for spesielt interesserte, anses både valgkanalen og organisasjonskanalen som viktige. Virkningen av organisasjonsvirksomhet for politiske beslutninger antas imidlertid å være noe begrenset. Mediekanalen er den som antas å ha størst betydning for politisk påvirkning. Til tross for dette repertoaret benytter få av ungdommene seg av disse mulighetene og kjenner også til få andre som gjør det. Dette begrunnes delvis med at de har liten kunnskap i hvordan de skal gå frem for å få gjennom sine syn i media, og delvis med at det er flaut. Følgende kriterier synes å ha vesentlig betydning for ungdommenes politiske engasjement og deltakelse: aktualitet, kunnskap om hvordan de kan påvirke, og hvorvidt det finnes arenaer der ungdom kan delta politisk. Det pekes på ulike virkemidler for å fremme politisk interesse blant unge. Internett er en arena som ofte antas å være svært viktig blant unge, men i følge ungdommene i dette utvalget er denne betydningen begrenset. Likevel mener de at oversiktlige nettsider som gir konkret og objektiv informasjon om de ulike politiske partiene kan være nyttig, gjerne supplert med konkurranser, valgbarometer og diskusjonsforum. Et slikt virkemiddel bør knyttes til undervisningen for at det virkelig skal benyttes. Møtesteder på internett har en viss betydning i forhold til politisk rekruttering og det å skape engasjement omkring en sak. Andre virkemidler som trekkes frem er det å avholde MiniStorting ved skolene, samt tur til Stortinget. Dette plasserer seg innenfor en learning-by-doing tankegang som er en fremtredende pedagogisk tilnærming. Ungdommene vektlegger også betydningen av den sosiale dimensjonen ved organisasjonsvirksomhet som et virkemiddel for å rekruttere ungdom til politikk. iii

12 1 Innledning 1.1 Om oppdraget Ung Agenda er et prosjekt som gjennomføres av KS-Agder, med økonomisk støtte fra kommunal- og regionaldepartementet, Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune. I begge fylkeskommunene er dette forankret i fylkesutvalgene. Målet for prosjektet Ung Agenda er å styrke den politiske dialogen mellom ungdom og etablerte partier, synliggjøre unge velgere i samfunnsdebatten, motivere til politisk deltakelse og samle kunnskap (Jmf. Prosjektbeskrivelse, 29/1-07). Agderforskning ble engasjert av KS-Agder/Ung Agenda for å gjennomføre en undersøkelse ved hjelp av fokusgrupper ved videregående skoler i Vestog Aust-Agder. Imi Vegge er prosjektleder for Ung Agenda, og har vært Agderforsknings kontaktperson i KS-Agder for oppdraget. Formålet med undersøkelsen er å få bedre kunnskap om ungdoms politiske kompetanse og engasjement. Resultatene fra undersøkelsen vil bli trukket videre inn i arbeidet til Ung Agenda som en kilde til kunnskap om hvordan man kan arbeide mot å nå prosjektets mål. 1.2 Rapportens oppbygning Kapittel 1 gir en beskrivelse av bakgrunnen for forskningsprosjektet og rapportens oppbygning. I kapittel 2 redegjøres det for forskningsprosjektets problemstillinger og metode. I kapittel 3 viser vi til annen aktuell forskning som er av relevans for undersøkelsen. Kapittel 4 er rapportens hoveddel og gir en deskriptiv presentasjon av det som kom frem i fokusgruppene. I kapittel 5 oppsummeres og diskuteres funnene. 1

13 2 Metode og problemstillinger 2.1 Problemstillinger Siktemålet for forskningsprosjektet er å få bedre innsikt i ungdoms forhold til politikk; deres politiske kompetanse og engasjement. Følgende problemstillinger blir belyst: Hvilke oppfatninger har ungdom om politikk? Hva er det som fremmer politisk interesse blant unge? På hvilke måter er unge selv politisk engasjert? Problemstillingene blir belyst ved hjelp av en rekke spørsmål formulert i en egen intervjuguide (vedlegg). Hvert av spørsmålene som er stilt kan bidra til å belyse flere av de formulerte problemstillingene. Vi vil derfor presentere funnene fra fokusgruppene i tråd med den rekkefølgen de fremkommer i i intervjuguiden. Avslutningsvis vil vi oppsummere og vise hvordan den informasjonen som kommer frem i fokusgruppene besvarer problemstillingene. 2.2 Metode I oppdraget fra KS-Agder ble det spesifikt etterspurt fokusgrupper som metode for å belyse problemstillingene. De ble lagt opp til to runder med fokusgrupper; en før valget (uke 36), og en etter valget (uke 41) Om fokusgrupper En fokusgruppe er en metode som egner seg for å samle inn kvalitative data i forskningssammenheng. En fokusgruppe er fokusert i den forstand at den har en klar hensikt og handler om et bestemt tema. Det er en systematisk metode som likevel åpner for stor grad av fleksibilitet. Informasjonen i fokusgrupper fremskaffes gjennom gruppediskusjon (Morgan 1998). En fokusgruppe er med andre ord en form for strukturert gruppediskusjon. For at alle deltakerne i fokusgruppen skal komme til orde er det hensiktsmessig at gruppen består av 3-5 deltakere. Gruppen ledes av en forsker eller møteleder som forsøker å få frem deltakernes rasjonelle og emosjonelle oppfatninger og reaksjoner på 2

14 konkrete spørsmål og problemstillinger. Det som sies kan dokumenteres på ulike måter, og fremstilles ofte i form av sitater. Det er særlig i situasjoner der man ønsker å få innblikk i felles praksis og forståelser, og der man ønsker å få frem holdninger og meninger at gruppediskusjoner er hensiktsmessige kilder til data (Hoel og Hvinden 1982). I det aktuelle prosjektet er det nettopp deltakernes oppfatninger om fenomenet politikk vi ønsker å belyse, samt deres politiske engasjement. Selve metoden bygger på teorier om at sosial mening blir til i samhandling mellom mennesker og at meningskonstruksjonen er sosial. Det er vanlig at man ved å høre hva andre mener, føler, tenker eller tror, får assosiasjoner eller husker spesielle situasjoner eller forhold som er aktuelle. Gruppedeltakerne hjelper hverandre med andre ord til å tenke og huske erfaringer og hendelser, og å forstå og tolke dem. Gruppedynamikken bidrar altså til å stimulere deltakerne og bidrar således til kreativitet og mye informasjon. Intervjueren har imidlertid mindre kontroll over samtalene i en fokusgruppe enn i individuelle intervjuer, og informasjonen som kommer fram kan være vanskelig å tolke (Krueger 1994). I rapporten har vi lagt vekt på å formidle det som kommer frem i fokusgruppene på en mest mulig autentisk måte, blant annet ved hjelp av sitater. Vi har videre etterstrebet å synliggjøre mangfoldet i informasjonen. Vurderingen av hvilke sitater som trekkes frem og hvilke episoder som gjengis er imidlertid forskernes egne. I vurderingen er det lagt vekt på bredde og autentisitet. I tillegg til at fokusgrupper gir mulighet til å fremskaffe informasjon fra flere representanter samtidig, fungerer de som en arena for meningsutveksling og diskusjon, og kan i så måte betraktes som en læringsarena. Fokusgruppene utgjør dermed ikke bare en kilde til informasjon, men kan også være et mål i seg selv. I møtet med lærerne ved de aktuelle skolene ble dette vektlagt, og vurdert som positivt for deltakerne. I fokusgruppene stilte vi åpne spørsmål. Noen av spørsmålene måtte presiseres, men stort sett åpnet de for en diskusjon der forskeren inntok en observerende og lyttende rolle, og eventuelt fulgte opp tråden der det ble vurdert som aktuelt. Metoden åpner for stor grad av fleksibilitet, noe som medfører at informasjonen som kommer frem ikke nødvendigvis følger samme struktur. I rapporten har vi imidlertid organisert svarene tematisk. Spørsmålene i andre fokusgruppe tar utgangspunkt i den informasjonen som kom frem i første runde, men har ulikt tematisk fokus. Det er likevel naturlig å se de to møtene i sammenheng da det første møtet sannsynligvis stimulerte til videre refleksjon hos den enkelte deltaker. 3

15 Det var to forskere til stede i fokusgruppene; en stilte spørsmål, mens den andre refererte fra samtalene. Samtalene er ikke tatt opp på lydbånd Utvalget For å få et passende utvalg henvendte vi oss til et utvalg videregående skoler i ulike kommuner i Vest- og Aust Agder. Av de skolene som var positive til å bidra i undersøkelsen ligger en i en storby, to ligger i småbyer, og en av skolene ligger på et tettsted i et ruralt område 1. To av skolene ligger i Vest Agder, og to i Aust-Agder. Vi bad den enkelte rektor eller fagansvarlig om å finne frem til aktuelle elever ut i fra følgende kriterier: vi ønsket meddelsomme elever av begge kjønn, elevene skulle være normalt politisk engasjert (med unntak av en gruppe), og de skulle gå på 3. trinn. Det ble opprettet en fokusgruppe ved hver skole. Ved en av skolene ble det opprettet to fokusgrupper, der den ene gruppen bestod av elever som er politisk aktive i betydningen medlem i et politisk parti eller lignende. Totalt ble det dermed opprettet 5 fokusgrupper. Alle gruppene, bortsett fra en, bestod av elever som hadde samfunnsfag/politikk som en del av fagkretsen sin. Man kan på den bakgrunn anta at deltakerne i disse gruppene har mer kunnskap om politikk enn deres jevnaldrende som ikke har samfunnsfag/politikk i sin fagkrets. I fire av gruppene var det en overrepresentasjon av gutter. Av det totale utvalget deltakere er det 7 jenter og 17 gutter. Gruppene er dermed ikke kjønnsmessig balanserte. To av gruppene skiller seg ut fra de andre. Den ene gruppen ved at den består av politisk aktive deltakere (e), og den andre ved at den består av elever på yrkesrettede fag (a). I denne gruppen var det heller ingen jenter representert ettersom det er svært få jenter ved skolen. Deltakerne befinner seg i alderen 16 til 20 år, med et betydelig flertall på 17 og 18 år. Utvalget som helhet kan ikke sies å være representativt for ungdom som sådan. Representativitet var heller ikke vår intensjon ettersom undersøkelsens og forskningsmetodens eksplorerende karakter ikke legger opp til generelle konklusjoner. Funnene fra undersøkelsen kan snarere betraktes som tilstandsbilder og forståelsesmodeller som har overføringsverdi til andre områder, og som på den måten bidrar til et utvidet kunnskapsgrunnlag (Andenæs 2000). 1 Ved den ruralt beliggende skolen kommer elevene fra ulike kommuner. I fokusgruppen var samtlige av deltakerne fra kommuner tilhørende samme fylke som skolekommunen, både tettsteder og småbyer. 4

16 3 Hva viser annen forskning om ungdom og politikk? I samfunnsdebatten blir det stadig påpekt at ungdom i dag er politisk passive. Dette knyttes ofte til den lave valgdeltakelsen blant unge (Ødegård 2003). Tall fra statistisk sentralbyrå viser at oppslutningen om Stortingsvalget i 2005 blant unge i alderen år var på 55,3 %, mot et gjennomsnitt i befolkningen som helhet på 77,4 %. Det viser seg også at unge stemmer annerledes enn voksne og eldre, ved at de tradisjonelt i større grad trekker mot yttersidene i norsk politikk (som SV og FrP) (Valgundersøkelsen 2005, ssb.no; Berglund 2002). Dette kan fortolkes som en form for opprør, ettersom oppslutningen rundt disse partiene avtar med alderen og dermed ikke kan betraktes som et generasjonsuttrykk (Berglund 2002). Unges valgdeltakelse kan derfor være avgjørende for enkelte partier og gi store utslag politisk. Det at så få unge benytter stemmeretten representerer i tillegg en betydelig utfordring med tanke på rekruttering. Ved skolevalget dette år var imidlertid oppslutningen på 80,2 % i Vest-Agder, og 77,3 % i Aust-Agder 2. Det er imidlertid forholdsvis lite tilgjengelig norsk forskning som omhandler ungdom og politikk. En rapport som omhandler unge folkevalgte (Berglund og Winsvold 2005) viser at det særlig er de yngste aldersgruppene som er underrepresentert politisk. Rapporten viser videre at det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder antallet folkevalgt ungdom. I følge forfatterne er det nettopp lokalpolitikken som rammes hardest av at unge ikke engasjerer seg politisk, blant annet ved at det medfører et rekrutteringsproblem. En annen rapport viser at kun en fjerdedel av unge under 18 år sier at de er interessert i politikk (Lidén og Ødegård 2002). Andelen som hevder seg politisk interessert øker betraktelig for aldersgruppen over 18 år, og skiller seg lite fra eldre aldersgrupper. Den politiske interessen er imidlertid ulik. Mens de politisk interesserte voksne er mest opptatt av lokal- og nasjonal politikk, er de unge politisk interesserte mer opptatt av internasjonale spørsmål. Dette kan relateres til et annet aspekt ved ungdoms politiske deltakelse som forfatterne trekker frem, nemlig at ungdom har et bredere politisk aktivitetsspekter enn folk i eldre aldersgrupper. Det gjelder særlig aksjonsrettet politisk aktivitet. Funnene deres tyder dermed på at ungdom i mindre grad enn voksne og eldre slutter opp om konvensjonelle former for politisk aktivitet, men at de 2 Ved skolevalget har alle elevene ved skolen stemmerett, også de under 18 år. 5

17 likevel er politisk aktive gjennom ulike former for aksjonsrettet virksomhet. Grunnen til at så få likevel oppgir at de er interessert i politikk kan ha sammenheng med deres forståelse av hva politikk omhandler. Det kan synes som ungdom i mindre grad er sosialisert inn i et bestemt politisk tankesett. Dette samsvarer med et av funnene til Berglund og Winsvold (2005). De finner at de unge folkevalgte ønsker større uavhengighet i forhold til partiprogrammet enn det voksne folkevalgte gjør. Det kan, i følge forfatterne, ha sammenheng med at de spørsmålene ungdom er opptatt av ikke alltid er nedfelt i partienes programmer. Ungdom synes å engasjere seg politisk mer på ad-hoc basis, knyttet til enkeltsaker (Berglund 2003). Begge rapportene det her vises til synliggjør at ungdom er engasjert i samfunnet de er en del av, og i så måte kan betraktes som politisk engasjerte. De engasjerer seg imidlertid ofte på måter som ikke er tilpasset det politiske systemet og de rådende politiske oppfatningene, og betrakter derfor ikke seg selv som politisk interesserte. Dersom man skiller mellom interesse for politikk og interesse for samfunnsspørsmål viser tall fra undersøkelsen Ung i Norge at halvparten av de unge er svært/ganske interessert i samfunnsspørsmål, mens om lag en fjerdedel oppgir å være like interessert i politikk (Ødegård 2003). Undersøkelsen synliggjør videre at et flertall av de unge har deltatt i en eller flere aktiviteter der de har gitt uttrykk for sin mening om ulike saker. Flest har deltatt i aksjonsorienterte aktiviteter, men mange har også deltatt i konvensjonelle aktiviteter, som elevrådsarbeid, politisk organisasjonsdeltakelse og ungdomsråd. Undersøkelsen viser også at et klart flertall av de unge har tro på betydningen av slike aktiviteter for å påvirke samfunnsutviklingen, og særlig har de tro på betydningen av valgdeltakelse (ibid). Forskning om ungdom og politikk viser dermed at ungdom er samfunnsengasjerte, men at de i mindre grad enn folk i eldre aldersgrupper gir uttrykk for en konvensjonell politisk interesse. Dette kan blant annet ha sammenheng med aldersgruppenes ulike verdiorienteringer. Tendensen er at ungdom er mer moderne og materialistisk orientert enn eldre aldersgrupper (Hellevik 2001). Mye tyder på at denne ulikheten er uttrykk for en generasjonseffekt som vil vare ved over tid. De rådende verdisyn blant unge kan derfor antas å legge føringer på hvilke verdier som blir rådende i årene fremover, og som trolig blant annet vil komme til uttrykk politisk. 3 Ung i Norge 2002 er en spørreskjemaundersøkelse gjennomført blant nesten elever i ungdomsskole og videregående skole. Kun et mindretall av informantene er dermed passert myndighetsalderen. 6

18 4 Presentasjon av funn 4.1 Ungdoms forståelse av politikk og deltakelse I denne delen av rapporten vil vi presentere funnene som kom frem i fokusgruppene. Første del omhandler funnene fra første runde, der vi særlig hadde fokus på deltakernes forståelse av politikk, og hvilke politiske saker deltakerne anser som viktige. I tillegg undersøker vi deltakernes oppfatninger rundt unges valgdeltakelse. Funnene presenteres omtrent i den rekkefølgen de fremkom under fokusgruppene. I oppsummeringen vil funnene bli drøftet i forhold til problemstillingen Politikk begrepet For å belyse deltakernes oppfatninger om hva politikk er ble de stilt følgende to spørsmål: Hva tenker dere når jeg sier politikk? Hva er politikk i deres øyne? I noen av gruppene ble disse spørsmålene besvart overlappende, mens andre grupper klarere skilte mellom dem. Første spørsmål brakte frem mer umiddelbare assosiasjoner der følgende begreper ble trukket frem: Valg, politikere, partier, krangling, diskusjoner, fordeling, forskjellige syn, løgn. Tre av gruppene (b, c, e) la vekt på fordeling og forhandlinger, og hvordan politikk virker inn på deres hverdag. Politikk angår oss (e) Politikk er viktig for å bestemme hva som er viktig for samfunnet (e) To grupper trakk særlig frem det de opplever som krangling. Deltakere i begge disse gruppene syntes også å ha en klar oppfatning om at det er menn som bedriver politikk. Når jeg hører om politikk tenker jeg store menn som tar avgjørelser og sånn. (d) Dumme menn rundt et bord (latter). Nei De sitter jo egentlig og krangler om masse dritt. Og de kommer aldri frem til hva de skal gjøre for noe. (a) Løgn. De lover mye, men holder ingenting (a) Det synes som deltakernes første assosiasjoner til politikk knytter seg til valgkampen. De trekker ofte frem det som skjer i møtet mellom politikere, 7

19 og diskusjon og/eller krangling blir derfor sentralt. Ved noen av skolene hadde det i løpet av de siste dagene vært skoledebatt, og deltakerne refererte i enkelte tilfeller til det som hadde foregått der. En jente uttrykker det slik: De kranglet omtrent som om det skulle være i en barnehage. Vi fikk jo ikke vite hva partiene stod for. (d) Hva som er hensikten med diskusjonene blir i mindre grad vektlagt av deltakerne i første omgang, og det umiddelbare inntrykket synes derfor ofte å bære preg av mistillit og avmakt i forhold til hva politikerne oppnår. Svarene på spørsmålet om hva de mener politikk er gir likevel klart uttrykk for at politikk oppfattes å angå dem selv og virke inn på deres hverdag. Politikk er på en måte hverdagen vår. Det angår oss alle. (b) Politikk kan handle om alt. Veier, skoler, hvem som skal bygge hvor, økonomi og sånt. (d) Politikk virker jo inn i hverdagen, med for eksempel skoleplass og kulturtilbud. (e) Noen av deltakerne gir uttrykk for en relativt bred forståelse av hvor politikk foregår. En gruppe (c) nevner både staten, kommunen, skolen og hjemmet som arenaer for politikk. I hjemmet kan det for eksempel være snakk om innetid. Elevrådet er for så vidt også politikk. De skal ivareta de andre elevenes interesse. (c) Disse betraktningene er også relevante for neste spørsmål som omhandler hvem det er som utformer politikken Politiske aktører For å få innblikk i deltakernes opplevelse av hvem det er som sitter på makten i Norge ble de stilt følgende spørsmål: Hvem er det som lager politikken? Ved behov for oppfølging spurte vi: Hvem er det som bestemmer? I alle gruppene ble det svart at det er politikerne som bestemmer. Noen av gruppene knyttet makt til enkelte posisjoner, som statsministerposisjonen og ordførerposisjonen. Andre trakk frem regjeringen, Stortinget og bystyret som de som utformer politikken. Det totale inntrykket er likevel at deltakerne knytter mye makt til de politiske partiene. Deltakerne var også opptatt av folkets rolle i utformingen av politikken, noe som indikerer at de har en opplevelse av reelt demokrati. 8

20 Du er jo også med og bestemmer hva partiet ditt skal stå for. (d) Regjering og Storting bestemmer. Er jo egentlig oss, for vi stemmer dem fram. De som sitter der taler vår sak. Lokalt er det mer bystyret. (c) Folk lager politikken. Folk som har lyst på forandringer. (a) Likevel er de klar over demokratiets begrensninger. Flere av deltakerne påpeker at selv om man stemmer frem et parti er det ikke alltid slik at partiet kan innfri sine løfter. De ordner seg i allianser, sånn at det ikke alltid blir slik vi trodde. (b) Videre påpeker to av gruppene at partiene samarbeider med andre aktører som har politiske interesser, som næringslivet og LO. (b, e) Deltakerne i en av gruppene (e) er også opptatt av EUs innflytelse på norsk politikk. I en av gruppene (b) blir det i tillegg hevdet at byråkratene har stor makt ettersom de er fast ansatt innenfor etater med mye makt. Synspunktene som kommer frem i fokusgruppene på dette spørsmålet vitner i stor grad om innsikt i demokratiske beslutningsprosesser, der deltakerne også reflekterer over sin egen rolle som stemmeberettiget. I tillegg viser det seg at deltakerne skiller klart mellom hvem som formelt sett styrer på nasjonalt og lokalt nivå. Det er imidlertid en viss variasjon mellom gruppene. Mens deltakerne i noen av gruppene problematiserer og stiller spørsmål ved maktfordelingen, knytter deltakerne i andre grupper makten til posisjoner. Denne variasjonen synes å ha sammenheng med deltakernes politiske interesse og opplæring Hvilke saker mener ungdommene har fått mye oppmerksomhet i valgkampen? Følgende saker ble nevnt: Økonomisk utroskap i de politiske partiene (Ditlev-Simonsen saken og mistanken om pengesløsing i FrP). Tre grupper nevnte dette. Eldreomsorg. Tre grupper nevnte dette. Miljø og klima. To grupper nevnte dette. I en av disse gruppene var det særlig de lokale spørsmålene tilknyttet miljø som ble vektlagt, nemlig kollektivtrafikk, rushtidsavgift og parkeringsutbygging. 9

21 Kultur. Tre grupper nevnte dette. Her var det lokale spørsmål som ble vektlagt, nemlig byggingen av kulturhus. Skole. To grupper nevnte dette. To grupper refererte til skoledebatten der det hadde vært et særlig fokus på å få slutt på undervisningen i nynorsk. Lokal utbygging av næringsliv og samferdsel. To grupper nevnte dette. Eiendomsskatt og skattepolitikk. Hhv to grupper nevnte dette. Barnehage. En gruppe nevnte dette. Boplikt. En gruppe nevnte dette. Hjelp til sultende barn i Afrika. En gruppe nevnte dette, og refererte til nyhetssendingen dagen før. Svarene på dette spørsmålet indikerer, ikke uventet, at deltakerne særlig har fått med seg de sakene som har fått bred mediedekning. Det dreier seg hovedsakelig om nasjonale spørsmål, noe deltakerne i en av gruppene også bemerker. Det er veldig lite om lokale ting. Det handler veldig mye om nasjonale ting. (e) I den samme gruppen blir det påpekt at lokale saker gjerne kan diskuteres med politikerne på stand. Men: Det er ikke så mange av de som er like gamle som oss som bryr seg så mye om det som blir sagt på stand. (e) Deltakerne har imidlertid også fått med seg diskusjonen rundt sentrale lokale spørsmål, særlig knyttet til byggingen av kulturhus. På oppfordring nevner alle gruppene noen lokale saker som har vært fokusert. Inntrykket er likevel at deltakerne opplever at valgkampen i stor grad har handlet om de vanlige sakene, som i liten grad berører dem direkte. En av deltakerne svarer dette på spørsmålet om hvilke saker de mener har fått stor oppmerksomhet i valgkampen: De gode, gamle slagerne (c) 10

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014

Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014 IKT-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.04.2014 25395/2014 2014/2041 010 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014 Stemmerett for 16-åringer - forsøk

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Samfunnsengasjement blant dagens unge 1

Samfunnsengasjement blant dagens unge 1 Nye tall om ungdom Samfunnsengasjement blant dagens unge 1 Guro Ødegård Den 8. april 2003 streiket over 11 000 skoleelever over hele landet for å protestere mot Irak-krigen. 2 Det var ingen nasjonal organisasjon

Detaljer

Ungdommens Fylkesting

Ungdommens Fylkesting Ungdommens Fylkesting Hva er UFT For over 10 år siden vedtok Fylkestinget den 18. januar 2005 å opprette UFT. Og det første UFT ble arrangert helga 1.-2. oktober samme år. Ungdommens fylkesting skal være

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Å være talerør for fylket

Å være talerør for fylket Å være talerør for fylket Innlegg for Fylkestinget, Molde, 14. november 2007 Jan-Erik Larsen Viktige avklaringer! Hva snakker vi om? Hvem snakker vi til? Hvem er målgruppen(e)? Hva er budskapet? Et talerør

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Ved utvelgelse av kommuner som får delta i forsøket vil kommunens begrunnelse og motiv for å delta bli vektlagt.

Ved utvelgelse av kommuner som får delta i forsøket vil kommunens begrunnelse og motiv for å delta bli vektlagt. BEBY /14 Bergen bystyre Invitasjon fra Kommunal - og moderniseringsdepartementet til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 ELSO ESARK-0212-201410785-2

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI Betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen? MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET 2013 - TILRETTELEGGING FOR ØKT VALGDELTAKELSE INNSTILLING TIL: VALGSTYRET

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Ungdommens nasjonalforsamling 2010. - en kort introduksjon

Ungdommens nasjonalforsamling 2010. - en kort introduksjon Ungdommens nasjonalforsamling 2010 - en kort introduksjon Hva er Ungdommens nasjonalforsamling (UNF)? Ungdommens nasjonalforsamling 2010 var et pilotprosjekt der to ungdommer mellom 13 og 18 fra hvert

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord!

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord! Søknad Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Prosjektnavn Aktiv ungdom for en ren fjord! Kort beskrivelse 30. juli - 4. august skal Natur

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til skoleansvarlig i fylkeskommunen Som nevnt så omhandler denne spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

ALTAKVINNER OG LOKALPOLITIKK. Holdninger, erfaringer og rekrutteringsgrunnlag Spørreundersøkelser i Alta kommune gjennomført 2008 av NORUT

ALTAKVINNER OG LOKALPOLITIKK. Holdninger, erfaringer og rekrutteringsgrunnlag Spørreundersøkelser i Alta kommune gjennomført 2008 av NORUT ALTAKVINNER OG LOKALPOLITIKK Holdninger, erfaringer og rekrutteringsgrunnlag Spørreundersøkelser i Alta kommune gjennomført 2008 av NORUT Seminaret i Alta, juni 2008. NORUT Alta ble 2008 engasjert av Alta

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN?

HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN? HVA MENER UNGDOMMER I SELBU OM KOMMUNEREFORMEN? INNHOLD Hva har vi gjort? Spørreundersøkelse Åpne spørsmål Intervju UVIS analyse Rapport SPØRREUNDERSØKELSEN Gutter er marginalt dominerende Ungdomsskoletrinn

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Men søte, gamle deg, dette kommer du til å. DU forstå. Innhold

Men søte, gamle deg, dette kommer du til å. DU forstå. Innhold Men søte, gamle deg, dette kommer du til å Ressurshefte NÅR for DU forstå lokallag BLIR i Press UNG Innhold 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 3. Argumenter 4. Ungdomsmøte 5. Aksjonér mot lokalpolitikere 6. Andre

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): KMDs notat om medvirkning

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer