Ungdom og politikk på Agder

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 10/2007 Ungdom og politikk på Agder Fokusgrupper med ungdom om deres oppfatninger om politikk og politiske engasjement Ann Christin Nilsen Hanne Cecilie Jensen Liv Mari Nesje

2 Tittel Forfattere Ungdom og politikk på Agder. Fokusgrupper med ungdom om deres oppfatninger om politikk og politiske engasjement. Ann Christin Nilsen Hanne Cecilie Jensen Liv Mari Nesje Rapport Prosjektrapport nr. 10/2007 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Utgiver Agderforskning Gimlemoen Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Denne undersøkelsen er utført på oppdrag fra KS-Agder og er tilknyttet prosjektet Ung Agenda. Fokusgruppene har blitt gjennomført av forskerne Ann Christin Nilsen (prosjektleder), Hanne Cecilie Jensen og Liv Mari Nesje. Seniorforsker Gro Kvaale og forsker Morten Jeppesen har vært viktige bidragsytere i planleggingen av prosjektet. Rapporten er i all hovedsak skrevet av prosjektleder. En stor takk til ungdommene ved de fire skolene som sa seg villig til å være med i undersøkelsen og dele sine synspunkt og erfaringer. Det var en fornøyelse å snakke med dere! Kristiansand, november 2007 Ann Christin Nilsen, Hanne-Cecilie Jensen og Liv Mari Nesje

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... II SAMMENDRAG... I 1 INNLEDNING Om oppdraget Rapportens oppbygning METODE OG PROBLEMSTILLINGER Problemstillinger Metode HVA VISER ANNEN FORSKNING OM UNGDOM OG POLITIKK? PRESENTASJON AV FUNN Ungdoms forståelse av politikk og deltakelse Ungdoms politiske engasjement og innflytelse OPPSUMMERENDE DISKUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG: INTERVJUGUIDER FOU INFORMASJON ii

8 iii

9 Sammendrag Undersøkelsen Ungdom og Politikk på Agder er gjennomført av Agderforskning på oppdrag fra KS-Agder, og er tilknyttet prosjektet Ung Agenda. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av fokusgrupper med ungdom på 3.trinn ved fire videregående skoler i Vest- og Aust-Agder - totalt 5 fokusgrupper med til sammen 24 ungdommer. Hver fokusgruppe møttes to ganger; en gang før valget 10.september, og en gang etterpå. Problemstillingene som belyses er hvilke oppfatninger ungdom har om politikk, hva som fremmer politisk interesse blant unge, og på hvilke måter ungdom selv er politisk engasjert. Ungdommene synes å tillegge politikkbegrepet et relativt smalt meningsinnhold. Politikk forbindes i stor grad med valgkamp, tomme ord og krangling. Likevel er det blant en del av deltakerne en bevissthet omkring hvilken rolle politikk spiller i ungdommenes hverdag, både knyttet til arenaer som stat, kommune, skole og hjem. Ungdommene tilkjennegir en innsikt i demokratiske beslutningsprosesser der den enkelte stemme teller. Likevel antas politikerne å være de som er mest sentrale i å utforme politikken. Politikere forstås her både som medlemmene i de politiske partiene, og personer i sentrale posisjoner, som ordfører, statsminisiter og statsråder. Det er en viss variasjon mellom ungdommene i forhold til i hvor stor grad de problematiserer maktfordelingen. De sakene ungdommene mener har fått størst oppmerksomhet i valgkampen er de sakene som har fått bredest mediedekning, som økonomisk utroskap i de politiske miljøene, eldreomsorg, miljø og kultur. Det er hovedsakelig spørsmål med nasjonalpolitisk relevans som nevnes, men ungdommene kjenner også til flere lokalpolitiske saker, og da særlig innen kulturområdet. Likevel poengteres det av noen av ungdommene at også i lokalvalg er det de nasjonale og sågar internasjonale spørsmålene som dominerer. De områdene ungdommene selv mener er viktigst er samferdsel, skole og utdanning, kultur og økonomi. Det dreier seg hovedsakelig om enkeltsaker der ungdommene har konkrete erfaringer og er direkte berørt, som for eksempel sidemålsfaget og manglende kulturtilbud for ungdom. I kulturspørsmålet kommer det frem at prioriteringene fra politisk hold i liten grad faller i smak blant de unge, som på sin side etterlyser flere ungdomstilpassede tilbud. Flesteparten av ungdommene hevder at de er lite interessert i politikk i det daglige. Hovedbegrunnelsen er manglende aktualitet. Likevel opplever de at

10 de er berørt av politikk, og mange mener at de burde bry seg mer om det. Den uttalte manglende interessen for politikk bør ses i sammenheng med en relativt smal forståelse av politikk begrepet. Ungdommene er i stor grad opptatt av samfunnsspørsmål, men omtaler sjelden dette som politikk. I spørsmålet om betydningen av stemmeretten er svarene entydige på at det er viktig at den enkelte stemmer. Dette tyder på stor grad av ansvarlighet. I noen av gruppene ble aldersgrensen for å avgi stemme problematisert. Det ene argumentet lyder at aldersgrensen burde vært høyere ettersom 18-åringer sjelden har nok kunnskap til å ta veloverveide valg, men snarere blir lokkemat for politikerne. Det andre argumentet tar til orde for lavere aldersgrense ut i fra en begrunnelse om at 16-åringer i så stor grad blir berørt av politiske beslutninger at de burde ha mulighet til å påvirke politisk. Flere av ungdommene mener at stemmeretten medfører at man burde sette seg inn i politiske spørsmål. Ungdom anses som en særegen gruppe med behov som skiller seg fra resten av befolkningen, og de fleste av deltakerne hevder at det av den grunn er viktig at ungdom stemmer. Mange av ungdommene hevder at lokalvalget i stor grad blir et personvalg, der det er enkeltpersoner som stemmes frem og ikke politiske partier. De synes å ha små forventninger om endring som følge av nytt lokalpolitisk styre ettersom partiene betraktes som mer eller mindre like. Dette kan tyde på at legitimiteten til lokalstyret ikke er forankret i politisk ståsted, men snarere i den lokale tilhørigheten. Fremskrittspartiet er det partiet som er mest kontroversielt blant ungdommene i dette utvalget. Ungdommene godt oppdatert om overskriftene i valgresultatet, men kjenner lite til den politiske sammensetningen utover hvilket parti som ble størst og hvem som fikk ordførervervet. Dette kan trolig ha sammenheng med den begrensede betydningen sammensetningen antas å ha for de politiske beslutningene. Valget og valgkampen har hatt betydning for ungdommenes politiske interesse ved at politikk har blitt satt på dagsorden i media og på skolen. Økende interesse for politikk utover dette knyttes til tre forhold; at de har fått stemmerett og mener det er viktig at de setter seg inn i politikk for å kunne ta et bevisst valg, at de har begynt med samfunnskunnskap på skolen og må følge med for å få god karakter, og at de i større grad enn tidligere er direkte berørt av politikk. Blant de som ikke har blitt mer interessert i politikk gjennom valget vektlegges to forhold; de opplever at politikk fremdeles ikke angår dem direkte, og de har en forminsket tillit til betydningen av politikk for å få frem endring. ii

11 Ungdommene viser til et bredt repertoar av handlingsmuligheter for å påvirke samfunnet. Mens aksjonskanalen regnes for å være for spesielt interesserte, anses både valgkanalen og organisasjonskanalen som viktige. Virkningen av organisasjonsvirksomhet for politiske beslutninger antas imidlertid å være noe begrenset. Mediekanalen er den som antas å ha størst betydning for politisk påvirkning. Til tross for dette repertoaret benytter få av ungdommene seg av disse mulighetene og kjenner også til få andre som gjør det. Dette begrunnes delvis med at de har liten kunnskap i hvordan de skal gå frem for å få gjennom sine syn i media, og delvis med at det er flaut. Følgende kriterier synes å ha vesentlig betydning for ungdommenes politiske engasjement og deltakelse: aktualitet, kunnskap om hvordan de kan påvirke, og hvorvidt det finnes arenaer der ungdom kan delta politisk. Det pekes på ulike virkemidler for å fremme politisk interesse blant unge. Internett er en arena som ofte antas å være svært viktig blant unge, men i følge ungdommene i dette utvalget er denne betydningen begrenset. Likevel mener de at oversiktlige nettsider som gir konkret og objektiv informasjon om de ulike politiske partiene kan være nyttig, gjerne supplert med konkurranser, valgbarometer og diskusjonsforum. Et slikt virkemiddel bør knyttes til undervisningen for at det virkelig skal benyttes. Møtesteder på internett har en viss betydning i forhold til politisk rekruttering og det å skape engasjement omkring en sak. Andre virkemidler som trekkes frem er det å avholde MiniStorting ved skolene, samt tur til Stortinget. Dette plasserer seg innenfor en learning-by-doing tankegang som er en fremtredende pedagogisk tilnærming. Ungdommene vektlegger også betydningen av den sosiale dimensjonen ved organisasjonsvirksomhet som et virkemiddel for å rekruttere ungdom til politikk. iii

12 1 Innledning 1.1 Om oppdraget Ung Agenda er et prosjekt som gjennomføres av KS-Agder, med økonomisk støtte fra kommunal- og regionaldepartementet, Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune. I begge fylkeskommunene er dette forankret i fylkesutvalgene. Målet for prosjektet Ung Agenda er å styrke den politiske dialogen mellom ungdom og etablerte partier, synliggjøre unge velgere i samfunnsdebatten, motivere til politisk deltakelse og samle kunnskap (Jmf. Prosjektbeskrivelse, 29/1-07). Agderforskning ble engasjert av KS-Agder/Ung Agenda for å gjennomføre en undersøkelse ved hjelp av fokusgrupper ved videregående skoler i Vestog Aust-Agder. Imi Vegge er prosjektleder for Ung Agenda, og har vært Agderforsknings kontaktperson i KS-Agder for oppdraget. Formålet med undersøkelsen er å få bedre kunnskap om ungdoms politiske kompetanse og engasjement. Resultatene fra undersøkelsen vil bli trukket videre inn i arbeidet til Ung Agenda som en kilde til kunnskap om hvordan man kan arbeide mot å nå prosjektets mål. 1.2 Rapportens oppbygning Kapittel 1 gir en beskrivelse av bakgrunnen for forskningsprosjektet og rapportens oppbygning. I kapittel 2 redegjøres det for forskningsprosjektets problemstillinger og metode. I kapittel 3 viser vi til annen aktuell forskning som er av relevans for undersøkelsen. Kapittel 4 er rapportens hoveddel og gir en deskriptiv presentasjon av det som kom frem i fokusgruppene. I kapittel 5 oppsummeres og diskuteres funnene. 1

13 2 Metode og problemstillinger 2.1 Problemstillinger Siktemålet for forskningsprosjektet er å få bedre innsikt i ungdoms forhold til politikk; deres politiske kompetanse og engasjement. Følgende problemstillinger blir belyst: Hvilke oppfatninger har ungdom om politikk? Hva er det som fremmer politisk interesse blant unge? På hvilke måter er unge selv politisk engasjert? Problemstillingene blir belyst ved hjelp av en rekke spørsmål formulert i en egen intervjuguide (vedlegg). Hvert av spørsmålene som er stilt kan bidra til å belyse flere av de formulerte problemstillingene. Vi vil derfor presentere funnene fra fokusgruppene i tråd med den rekkefølgen de fremkommer i i intervjuguiden. Avslutningsvis vil vi oppsummere og vise hvordan den informasjonen som kommer frem i fokusgruppene besvarer problemstillingene. 2.2 Metode I oppdraget fra KS-Agder ble det spesifikt etterspurt fokusgrupper som metode for å belyse problemstillingene. De ble lagt opp til to runder med fokusgrupper; en før valget (uke 36), og en etter valget (uke 41) Om fokusgrupper En fokusgruppe er en metode som egner seg for å samle inn kvalitative data i forskningssammenheng. En fokusgruppe er fokusert i den forstand at den har en klar hensikt og handler om et bestemt tema. Det er en systematisk metode som likevel åpner for stor grad av fleksibilitet. Informasjonen i fokusgrupper fremskaffes gjennom gruppediskusjon (Morgan 1998). En fokusgruppe er med andre ord en form for strukturert gruppediskusjon. For at alle deltakerne i fokusgruppen skal komme til orde er det hensiktsmessig at gruppen består av 3-5 deltakere. Gruppen ledes av en forsker eller møteleder som forsøker å få frem deltakernes rasjonelle og emosjonelle oppfatninger og reaksjoner på 2

14 konkrete spørsmål og problemstillinger. Det som sies kan dokumenteres på ulike måter, og fremstilles ofte i form av sitater. Det er særlig i situasjoner der man ønsker å få innblikk i felles praksis og forståelser, og der man ønsker å få frem holdninger og meninger at gruppediskusjoner er hensiktsmessige kilder til data (Hoel og Hvinden 1982). I det aktuelle prosjektet er det nettopp deltakernes oppfatninger om fenomenet politikk vi ønsker å belyse, samt deres politiske engasjement. Selve metoden bygger på teorier om at sosial mening blir til i samhandling mellom mennesker og at meningskonstruksjonen er sosial. Det er vanlig at man ved å høre hva andre mener, føler, tenker eller tror, får assosiasjoner eller husker spesielle situasjoner eller forhold som er aktuelle. Gruppedeltakerne hjelper hverandre med andre ord til å tenke og huske erfaringer og hendelser, og å forstå og tolke dem. Gruppedynamikken bidrar altså til å stimulere deltakerne og bidrar således til kreativitet og mye informasjon. Intervjueren har imidlertid mindre kontroll over samtalene i en fokusgruppe enn i individuelle intervjuer, og informasjonen som kommer fram kan være vanskelig å tolke (Krueger 1994). I rapporten har vi lagt vekt på å formidle det som kommer frem i fokusgruppene på en mest mulig autentisk måte, blant annet ved hjelp av sitater. Vi har videre etterstrebet å synliggjøre mangfoldet i informasjonen. Vurderingen av hvilke sitater som trekkes frem og hvilke episoder som gjengis er imidlertid forskernes egne. I vurderingen er det lagt vekt på bredde og autentisitet. I tillegg til at fokusgrupper gir mulighet til å fremskaffe informasjon fra flere representanter samtidig, fungerer de som en arena for meningsutveksling og diskusjon, og kan i så måte betraktes som en læringsarena. Fokusgruppene utgjør dermed ikke bare en kilde til informasjon, men kan også være et mål i seg selv. I møtet med lærerne ved de aktuelle skolene ble dette vektlagt, og vurdert som positivt for deltakerne. I fokusgruppene stilte vi åpne spørsmål. Noen av spørsmålene måtte presiseres, men stort sett åpnet de for en diskusjon der forskeren inntok en observerende og lyttende rolle, og eventuelt fulgte opp tråden der det ble vurdert som aktuelt. Metoden åpner for stor grad av fleksibilitet, noe som medfører at informasjonen som kommer frem ikke nødvendigvis følger samme struktur. I rapporten har vi imidlertid organisert svarene tematisk. Spørsmålene i andre fokusgruppe tar utgangspunkt i den informasjonen som kom frem i første runde, men har ulikt tematisk fokus. Det er likevel naturlig å se de to møtene i sammenheng da det første møtet sannsynligvis stimulerte til videre refleksjon hos den enkelte deltaker. 3

15 Det var to forskere til stede i fokusgruppene; en stilte spørsmål, mens den andre refererte fra samtalene. Samtalene er ikke tatt opp på lydbånd Utvalget For å få et passende utvalg henvendte vi oss til et utvalg videregående skoler i ulike kommuner i Vest- og Aust Agder. Av de skolene som var positive til å bidra i undersøkelsen ligger en i en storby, to ligger i småbyer, og en av skolene ligger på et tettsted i et ruralt område 1. To av skolene ligger i Vest Agder, og to i Aust-Agder. Vi bad den enkelte rektor eller fagansvarlig om å finne frem til aktuelle elever ut i fra følgende kriterier: vi ønsket meddelsomme elever av begge kjønn, elevene skulle være normalt politisk engasjert (med unntak av en gruppe), og de skulle gå på 3. trinn. Det ble opprettet en fokusgruppe ved hver skole. Ved en av skolene ble det opprettet to fokusgrupper, der den ene gruppen bestod av elever som er politisk aktive i betydningen medlem i et politisk parti eller lignende. Totalt ble det dermed opprettet 5 fokusgrupper. Alle gruppene, bortsett fra en, bestod av elever som hadde samfunnsfag/politikk som en del av fagkretsen sin. Man kan på den bakgrunn anta at deltakerne i disse gruppene har mer kunnskap om politikk enn deres jevnaldrende som ikke har samfunnsfag/politikk i sin fagkrets. I fire av gruppene var det en overrepresentasjon av gutter. Av det totale utvalget deltakere er det 7 jenter og 17 gutter. Gruppene er dermed ikke kjønnsmessig balanserte. To av gruppene skiller seg ut fra de andre. Den ene gruppen ved at den består av politisk aktive deltakere (e), og den andre ved at den består av elever på yrkesrettede fag (a). I denne gruppen var det heller ingen jenter representert ettersom det er svært få jenter ved skolen. Deltakerne befinner seg i alderen 16 til 20 år, med et betydelig flertall på 17 og 18 år. Utvalget som helhet kan ikke sies å være representativt for ungdom som sådan. Representativitet var heller ikke vår intensjon ettersom undersøkelsens og forskningsmetodens eksplorerende karakter ikke legger opp til generelle konklusjoner. Funnene fra undersøkelsen kan snarere betraktes som tilstandsbilder og forståelsesmodeller som har overføringsverdi til andre områder, og som på den måten bidrar til et utvidet kunnskapsgrunnlag (Andenæs 2000). 1 Ved den ruralt beliggende skolen kommer elevene fra ulike kommuner. I fokusgruppen var samtlige av deltakerne fra kommuner tilhørende samme fylke som skolekommunen, både tettsteder og småbyer. 4

16 3 Hva viser annen forskning om ungdom og politikk? I samfunnsdebatten blir det stadig påpekt at ungdom i dag er politisk passive. Dette knyttes ofte til den lave valgdeltakelsen blant unge (Ødegård 2003). Tall fra statistisk sentralbyrå viser at oppslutningen om Stortingsvalget i 2005 blant unge i alderen år var på 55,3 %, mot et gjennomsnitt i befolkningen som helhet på 77,4 %. Det viser seg også at unge stemmer annerledes enn voksne og eldre, ved at de tradisjonelt i større grad trekker mot yttersidene i norsk politikk (som SV og FrP) (Valgundersøkelsen 2005, ssb.no; Berglund 2002). Dette kan fortolkes som en form for opprør, ettersom oppslutningen rundt disse partiene avtar med alderen og dermed ikke kan betraktes som et generasjonsuttrykk (Berglund 2002). Unges valgdeltakelse kan derfor være avgjørende for enkelte partier og gi store utslag politisk. Det at så få unge benytter stemmeretten representerer i tillegg en betydelig utfordring med tanke på rekruttering. Ved skolevalget dette år var imidlertid oppslutningen på 80,2 % i Vest-Agder, og 77,3 % i Aust-Agder 2. Det er imidlertid forholdsvis lite tilgjengelig norsk forskning som omhandler ungdom og politikk. En rapport som omhandler unge folkevalgte (Berglund og Winsvold 2005) viser at det særlig er de yngste aldersgruppene som er underrepresentert politisk. Rapporten viser videre at det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder antallet folkevalgt ungdom. I følge forfatterne er det nettopp lokalpolitikken som rammes hardest av at unge ikke engasjerer seg politisk, blant annet ved at det medfører et rekrutteringsproblem. En annen rapport viser at kun en fjerdedel av unge under 18 år sier at de er interessert i politikk (Lidén og Ødegård 2002). Andelen som hevder seg politisk interessert øker betraktelig for aldersgruppen over 18 år, og skiller seg lite fra eldre aldersgrupper. Den politiske interessen er imidlertid ulik. Mens de politisk interesserte voksne er mest opptatt av lokal- og nasjonal politikk, er de unge politisk interesserte mer opptatt av internasjonale spørsmål. Dette kan relateres til et annet aspekt ved ungdoms politiske deltakelse som forfatterne trekker frem, nemlig at ungdom har et bredere politisk aktivitetsspekter enn folk i eldre aldersgrupper. Det gjelder særlig aksjonsrettet politisk aktivitet. Funnene deres tyder dermed på at ungdom i mindre grad enn voksne og eldre slutter opp om konvensjonelle former for politisk aktivitet, men at de 2 Ved skolevalget har alle elevene ved skolen stemmerett, også de under 18 år. 5

17 likevel er politisk aktive gjennom ulike former for aksjonsrettet virksomhet. Grunnen til at så få likevel oppgir at de er interessert i politikk kan ha sammenheng med deres forståelse av hva politikk omhandler. Det kan synes som ungdom i mindre grad er sosialisert inn i et bestemt politisk tankesett. Dette samsvarer med et av funnene til Berglund og Winsvold (2005). De finner at de unge folkevalgte ønsker større uavhengighet i forhold til partiprogrammet enn det voksne folkevalgte gjør. Det kan, i følge forfatterne, ha sammenheng med at de spørsmålene ungdom er opptatt av ikke alltid er nedfelt i partienes programmer. Ungdom synes å engasjere seg politisk mer på ad-hoc basis, knyttet til enkeltsaker (Berglund 2003). Begge rapportene det her vises til synliggjør at ungdom er engasjert i samfunnet de er en del av, og i så måte kan betraktes som politisk engasjerte. De engasjerer seg imidlertid ofte på måter som ikke er tilpasset det politiske systemet og de rådende politiske oppfatningene, og betrakter derfor ikke seg selv som politisk interesserte. Dersom man skiller mellom interesse for politikk og interesse for samfunnsspørsmål viser tall fra undersøkelsen Ung i Norge at halvparten av de unge er svært/ganske interessert i samfunnsspørsmål, mens om lag en fjerdedel oppgir å være like interessert i politikk (Ødegård 2003). Undersøkelsen synliggjør videre at et flertall av de unge har deltatt i en eller flere aktiviteter der de har gitt uttrykk for sin mening om ulike saker. Flest har deltatt i aksjonsorienterte aktiviteter, men mange har også deltatt i konvensjonelle aktiviteter, som elevrådsarbeid, politisk organisasjonsdeltakelse og ungdomsråd. Undersøkelsen viser også at et klart flertall av de unge har tro på betydningen av slike aktiviteter for å påvirke samfunnsutviklingen, og særlig har de tro på betydningen av valgdeltakelse (ibid). Forskning om ungdom og politikk viser dermed at ungdom er samfunnsengasjerte, men at de i mindre grad enn folk i eldre aldersgrupper gir uttrykk for en konvensjonell politisk interesse. Dette kan blant annet ha sammenheng med aldersgruppenes ulike verdiorienteringer. Tendensen er at ungdom er mer moderne og materialistisk orientert enn eldre aldersgrupper (Hellevik 2001). Mye tyder på at denne ulikheten er uttrykk for en generasjonseffekt som vil vare ved over tid. De rådende verdisyn blant unge kan derfor antas å legge føringer på hvilke verdier som blir rådende i årene fremover, og som trolig blant annet vil komme til uttrykk politisk. 3 Ung i Norge 2002 er en spørreskjemaundersøkelse gjennomført blant nesten elever i ungdomsskole og videregående skole. Kun et mindretall av informantene er dermed passert myndighetsalderen. 6

18 4 Presentasjon av funn 4.1 Ungdoms forståelse av politikk og deltakelse I denne delen av rapporten vil vi presentere funnene som kom frem i fokusgruppene. Første del omhandler funnene fra første runde, der vi særlig hadde fokus på deltakernes forståelse av politikk, og hvilke politiske saker deltakerne anser som viktige. I tillegg undersøker vi deltakernes oppfatninger rundt unges valgdeltakelse. Funnene presenteres omtrent i den rekkefølgen de fremkom under fokusgruppene. I oppsummeringen vil funnene bli drøftet i forhold til problemstillingen Politikk begrepet For å belyse deltakernes oppfatninger om hva politikk er ble de stilt følgende to spørsmål: Hva tenker dere når jeg sier politikk? Hva er politikk i deres øyne? I noen av gruppene ble disse spørsmålene besvart overlappende, mens andre grupper klarere skilte mellom dem. Første spørsmål brakte frem mer umiddelbare assosiasjoner der følgende begreper ble trukket frem: Valg, politikere, partier, krangling, diskusjoner, fordeling, forskjellige syn, løgn. Tre av gruppene (b, c, e) la vekt på fordeling og forhandlinger, og hvordan politikk virker inn på deres hverdag. Politikk angår oss (e) Politikk er viktig for å bestemme hva som er viktig for samfunnet (e) To grupper trakk særlig frem det de opplever som krangling. Deltakere i begge disse gruppene syntes også å ha en klar oppfatning om at det er menn som bedriver politikk. Når jeg hører om politikk tenker jeg store menn som tar avgjørelser og sånn. (d) Dumme menn rundt et bord (latter). Nei De sitter jo egentlig og krangler om masse dritt. Og de kommer aldri frem til hva de skal gjøre for noe. (a) Løgn. De lover mye, men holder ingenting (a) Det synes som deltakernes første assosiasjoner til politikk knytter seg til valgkampen. De trekker ofte frem det som skjer i møtet mellom politikere, 7

19 og diskusjon og/eller krangling blir derfor sentralt. Ved noen av skolene hadde det i løpet av de siste dagene vært skoledebatt, og deltakerne refererte i enkelte tilfeller til det som hadde foregått der. En jente uttrykker det slik: De kranglet omtrent som om det skulle være i en barnehage. Vi fikk jo ikke vite hva partiene stod for. (d) Hva som er hensikten med diskusjonene blir i mindre grad vektlagt av deltakerne i første omgang, og det umiddelbare inntrykket synes derfor ofte å bære preg av mistillit og avmakt i forhold til hva politikerne oppnår. Svarene på spørsmålet om hva de mener politikk er gir likevel klart uttrykk for at politikk oppfattes å angå dem selv og virke inn på deres hverdag. Politikk er på en måte hverdagen vår. Det angår oss alle. (b) Politikk kan handle om alt. Veier, skoler, hvem som skal bygge hvor, økonomi og sånt. (d) Politikk virker jo inn i hverdagen, med for eksempel skoleplass og kulturtilbud. (e) Noen av deltakerne gir uttrykk for en relativt bred forståelse av hvor politikk foregår. En gruppe (c) nevner både staten, kommunen, skolen og hjemmet som arenaer for politikk. I hjemmet kan det for eksempel være snakk om innetid. Elevrådet er for så vidt også politikk. De skal ivareta de andre elevenes interesse. (c) Disse betraktningene er også relevante for neste spørsmål som omhandler hvem det er som utformer politikken Politiske aktører For å få innblikk i deltakernes opplevelse av hvem det er som sitter på makten i Norge ble de stilt følgende spørsmål: Hvem er det som lager politikken? Ved behov for oppfølging spurte vi: Hvem er det som bestemmer? I alle gruppene ble det svart at det er politikerne som bestemmer. Noen av gruppene knyttet makt til enkelte posisjoner, som statsministerposisjonen og ordførerposisjonen. Andre trakk frem regjeringen, Stortinget og bystyret som de som utformer politikken. Det totale inntrykket er likevel at deltakerne knytter mye makt til de politiske partiene. Deltakerne var også opptatt av folkets rolle i utformingen av politikken, noe som indikerer at de har en opplevelse av reelt demokrati. 8

20 Du er jo også med og bestemmer hva partiet ditt skal stå for. (d) Regjering og Storting bestemmer. Er jo egentlig oss, for vi stemmer dem fram. De som sitter der taler vår sak. Lokalt er det mer bystyret. (c) Folk lager politikken. Folk som har lyst på forandringer. (a) Likevel er de klar over demokratiets begrensninger. Flere av deltakerne påpeker at selv om man stemmer frem et parti er det ikke alltid slik at partiet kan innfri sine løfter. De ordner seg i allianser, sånn at det ikke alltid blir slik vi trodde. (b) Videre påpeker to av gruppene at partiene samarbeider med andre aktører som har politiske interesser, som næringslivet og LO. (b, e) Deltakerne i en av gruppene (e) er også opptatt av EUs innflytelse på norsk politikk. I en av gruppene (b) blir det i tillegg hevdet at byråkratene har stor makt ettersom de er fast ansatt innenfor etater med mye makt. Synspunktene som kommer frem i fokusgruppene på dette spørsmålet vitner i stor grad om innsikt i demokratiske beslutningsprosesser, der deltakerne også reflekterer over sin egen rolle som stemmeberettiget. I tillegg viser det seg at deltakerne skiller klart mellom hvem som formelt sett styrer på nasjonalt og lokalt nivå. Det er imidlertid en viss variasjon mellom gruppene. Mens deltakerne i noen av gruppene problematiserer og stiller spørsmål ved maktfordelingen, knytter deltakerne i andre grupper makten til posisjoner. Denne variasjonen synes å ha sammenheng med deltakernes politiske interesse og opplæring Hvilke saker mener ungdommene har fått mye oppmerksomhet i valgkampen? Følgende saker ble nevnt: Økonomisk utroskap i de politiske partiene (Ditlev-Simonsen saken og mistanken om pengesløsing i FrP). Tre grupper nevnte dette. Eldreomsorg. Tre grupper nevnte dette. Miljø og klima. To grupper nevnte dette. I en av disse gruppene var det særlig de lokale spørsmålene tilknyttet miljø som ble vektlagt, nemlig kollektivtrafikk, rushtidsavgift og parkeringsutbygging. 9

21 Kultur. Tre grupper nevnte dette. Her var det lokale spørsmål som ble vektlagt, nemlig byggingen av kulturhus. Skole. To grupper nevnte dette. To grupper refererte til skoledebatten der det hadde vært et særlig fokus på å få slutt på undervisningen i nynorsk. Lokal utbygging av næringsliv og samferdsel. To grupper nevnte dette. Eiendomsskatt og skattepolitikk. Hhv to grupper nevnte dette. Barnehage. En gruppe nevnte dette. Boplikt. En gruppe nevnte dette. Hjelp til sultende barn i Afrika. En gruppe nevnte dette, og refererte til nyhetssendingen dagen før. Svarene på dette spørsmålet indikerer, ikke uventet, at deltakerne særlig har fått med seg de sakene som har fått bred mediedekning. Det dreier seg hovedsakelig om nasjonale spørsmål, noe deltakerne i en av gruppene også bemerker. Det er veldig lite om lokale ting. Det handler veldig mye om nasjonale ting. (e) I den samme gruppen blir det påpekt at lokale saker gjerne kan diskuteres med politikerne på stand. Men: Det er ikke så mange av de som er like gamle som oss som bryr seg så mye om det som blir sagt på stand. (e) Deltakerne har imidlertid også fått med seg diskusjonen rundt sentrale lokale spørsmål, særlig knyttet til byggingen av kulturhus. På oppfordring nevner alle gruppene noen lokale saker som har vært fokusert. Inntrykket er likevel at deltakerne opplever at valgkampen i stor grad har handlet om de vanlige sakene, som i liten grad berører dem direkte. En av deltakerne svarer dette på spørsmålet om hvilke saker de mener har fått stor oppmerksomhet i valgkampen: De gode, gamle slagerne (c) 10