En analyse av sammenhengen mellom eksamensresultater og arbeidskrav i BØK 3411 Finans og økonomistyring I høsten 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En analyse av sammenhengen mellom eksamensresultater og arbeidskrav i BØK 3411 Finans og økonomistyring I høsten 2010"

Transkript

1 En analyse av sammenhengen mellom eksamensresultater og arbeidskrav i BØK 3411 Finans og økonomistyring I høsten september 2010 John Christian Langli og Rolf Gunnar Strand Institutt for regnskap, revisjon og jus Handelshøyskolen BI Dette notatet analyser sammenhengen mellom aktivitetene som studentene gjorde underveis i BØK 3411 og eksamensresultatene i BØK Alle resultater er foreløpige. 1

2 Table of Contents 1 Innledning og sammendrag Metode Datagrunnlaget Presentasjon av dataene - tabeller Hvor mange studenter tok hhv 5, 6, 7 eller 8 arbeidskrav? Hvor mange ganger har studentene forsøkt seg på testene? Hvordan er sammenhengen mellom antall gjennomførte arbeidskrav og karakteren de fikk på eksamen? Hvordan er eksamenskarakterene når de fordeles på gutter og jenter? Hvordan er karakterfordeling per bachelorprogram? Hvordan er sammenhengen mellom oppnådd eksamenskarakter og gjennomsnittlig score på arbeidskravene? Analyser av samvariasjon - regresjonsanalyse Er det systematiske forskjeller mellom studenter som søker seg til ulike bachelorprogrammer? I hvilken grad blir eksamenskarakteren forklart vha variablene kjønn, alder, poeng fra VGS, sum poengsum, bachelorprogram og studiested? Blir eksamenskarakter, gjennomsnittlig score på arbeidskravene og antall fullførte arbeidskrav forklart av de samme variablene? Er det noen sammenheng mellom hvor mange arbeidskrav studentene har gjort, hvor mange poeng de i gjennomsnitt oppnådde på arbeidskravene og den endelige eksamenskarakteren? Får studenter som tar arbeidskrav frivillig bedre karakterer enn de som bare oppfylte minimumskravet? Sammenhengen mellom svar på enkeltspørsmål i arbeidskravene og på eksamen Hvordan var eksamen konstruert? Hvordan ble karakterene satt på enkeltspørsmål og hvordan ble karakterfordelingen på enkeltspørsmålene? Ble eksamensresultatene på enkeltspørsmål bedre når studentene hadde fått prøvd seg på forhånd ved hjelp av arbeidskravene? Ble eksamensresultatene på enkeltspørsmål bedre når studentene hadde fått prøvd seg på forhånd ved hjelp av både arbeidskrav og prøveeksamen?

3 6.5 Blir eksamensresultatene bedre når studentene har gjort deg godt på de relevante arbeidskravene? Blir eksamensresultatene bedre når studentene svarte korrekt på det relevante arbeidskravspørsmålet? Om forskjeller mellom de som møtte på eksamen og de som ikke møtte Hvordan var andel som ikke møtte til eksamen fordelt per bachelorprogram? Hvordan var prestasjonene på arbeidskravene til studentene som ikke møtte på eksamen sammenliknet med studentene som møtte på eksamen? I hvilken grad er det systematiske forskjeller i alder, kjønn, opptakspoeng og studieretninger mellom de som møtte til eksamen og de som ikke møtte?

4 1 Innledning og sammendrag Høsten 2009 ble det innført arbeidskrav i 1. årskurset BØK 3411 Finans og økonomistyring I ved Handelshøyskolen BI. Arbeidskravene besto i at studentene måtte få godkjent fem av åtte obligatoriske innleveringsoppgaver, levert via Blackboard (BB), for å kunne gå opp til eksamen. En innleveringsoppgave ble godkjent hvis studentene hadde svart korrekt på minst 2 av 10 spørsmål. Kravet til godkjent innlevering ble satt lavt fordi formålet med arbeidskravene var at studentene skulle få tilbakemelding på hvilke kunnskaper og ferdigheter de hadde ervervet seg. Bakgrunnen for innføringen av arbeidskravene og forklaringen på hvordan arbeidskravene ble implementert i BØK 3411, er forklart i Langli (2009). 1 Innføringen av arbeidskrav skyldes en antakelse om at studentenes arbeid med arbeidskravene vil bidra til økt læring. Er antakelsen korrekt? I dette notatet forsøker vi å besvare dette spørsmålet. Datagrunnlaget er hentet fra Blackboard (BB), Banner og en del av sensorene. Informasjonen fra BB viser prestasjonene på arbeidskravene. Informasjonen fra hvert spørsmål er 0 poeng (feil svar), 10 poeng (riktig svar) eller missing obs (studenten har ikke deltatt). Vi har også registrert antall forsøk (inntil tre per arbeidskrav) og hvilken klasse studentene var tildelt i BB. Ut fra disse opplysningene kan vi beregne forskjellige mål på studentenes aktivitetsnivå (antall arbeidskrav de har tatt) og ferdighetsnivå (hvor mange poeng de oppnår). Fra Banner har vi hentet informasjon om studentenes alder, kjønn, poeng fra videregående skole, sum opptakspoeng, hvilket studiested de er registrert ved og eksamenskarakter. Fra en del av sensorene har vi innhentet hvilken score sensorene har gitt på hvert eksamensspørsmål. I analysene som (ikke) bruker data fra sensorene, er datagrunnlaget informasjon fra ca (2 800) studenter. Årsak-virkningssammenhengene i denne analysen er usikker. Det skyldes at det kan være de samme uobserverbare faktorene som forklarer eksamensresultatene som forklarer hvordan studentene gjør det på arbeidskravene. Sagt på en annen måte: Siden vi ikke vet hvordan studentene hadde gjort det uten arbeidskrav, kan vi ikke utelukke at eksamensresultatene ville blitt nøyaktig de samme som det vi observerer om kurset hadde blitt gjennomført uten arbeidskravene. Mangelen på kontrollgruppe gjør at konklusjoner må trekkes med en viss varsomhet. Hovedfunnene er som følger: Jo flere arbeidskrav studentene har gjort og desto bedre de har gjort det på arbeidskravene, jo bedre blir eksamenskarakterene. I dette ligger det at studenter som tar arbeidskrav frivillig får signifikant bedre eksamensresultater enn studenter som bare oppfyller minimumskravet. På eksamen svarer studentene signifikant bedre på spørsmål som de har prøvd seg på i arbeidskravene sammenliknet med spørsmål som de ikke har fått prøvd seg på eller spørmål de har fått prøvd seg på via prøveeksamen. Hvis arbeidskravene var uten effekt for studentenes læringsutbytte, burde karakterene på enkeltspørsmål til eksamen vært uavhengig av om studentene har fått prøvd seg på tilsvarende spørsmål via arbeidskrav, spørsmål på prøveeksamen eller ikke i det hele tatt. Hvorvidt studentene svarer riktig på enkeltspørsmål på eksamen, avhenger mer av studentenes aktivitetsnivå (målt ved antall gjennomførte arbeidskrav) og prestasjonene 1 Langli, John Christian Pedagogiske utfordringer i ny bachelormodell: Aktiviteter underveis med tilbakemelding i store kurs. Hvordan og hvorfor? Notat, Handelshøyskolen BI. 4

5 samlet sett (målt ved gjennomsnittlig oppnådd poengsum på gjennomførte arbeidskrav) enn at de svarte korrekt på et liknende spørsmål gitt i et arbeidskrav. Strykprosentene varier svært mye mellom forskjellige bachelorprogrammer, selv etter at det kontrolleres for alder, kjønn, gjennomsnittskarakter fra videregående, sum opptakspoeng, aktivitetsnivå og prestasjoner på arbeidskravene og hvilken klasse studentene går i (hvilket bl.a. kontrollerer for effekten av at foreleserne kan ha ulik evner, herunder evner til å motivere studenter). o Karakterforskjellene mellom bachelorprogrammene er så store at BI bør vurdere konsekvensen av kombinasjonen et felles innføringskurs i økonomistyring og finans for alle bachelorprogrammer unntatt siv.øk og delvis frivillige arbeidskrav. Årsaken er at man ikke kan utelukke at felles innføringskurs med delvis frivillige arbeidskrav kan ha bidratt til å gjøre forskjellene i karakterer og strykprosenter mellom ulike bachelorprogrammer større. Mer frivillige aktiviteter og større ansvar på studentene for økt læring kan føre til at de som liker faget best vil være mest aktive. Følgelig vil disse, som vi sannsynligvis finner flest av blant studentene på økonomi og administrasjon, revisjon og finans, kunne lære relativt sett mer enn tidligere, mens de som av natur legger seg på minimumsinnsatsen lærer mindre enn tidligere. Notatets oppbygning er som følger. Fremgangsmåten vi bruker blir forklart i kap. 2. Datagrunnlaget beskrives i kap. 3. I kap. 4 gjør vi oss kjent med dataene ved å se på enkle fordelinger og 2x2-tabeller. I kap. 5 forsøker vi å forklare de endelige eksamenskarakterene ved hjelp av regresjonsanalyse. I kap. 6 analyserer vi sammenhengen mellom svar på enkeltspørsmål på eksamen og hva studentene har svart i arbeidskravene. I kap. 7 ser vi på hva som kjennetegner studenter som fikk godkjent arbeidskravene, men som ikke møtte til eksamen. Hvert delkapittel er formulert som et spørsmål, og ved hjelp av innholdsfortegnelsen kan man enkelt navigere seg dit man vil. 2 Metode Vi bruker karakteren på eksamen som mål på læringsutbytte, og definerer GRADE i som eksamenskarakteren for student i. Eksamensresultatene påvirkes av en rekke faktorer, f. eks. intelligens, alder, tidligere utdanning, motivasjon og faglige interesser. Sett at alle faktorer som forklarer eksamensresultatet for student i i et kurs uten arbeidskrav kan beskrives ved en samling av variabler vi kaller Z. Da vil vi ha en entydig sammenheng hvor Z bestemmer GRADE: (1) Z i GRADE i Hva er så sammenhengen mellom Z og KAR i et kurs med arbeidskrav? La AK i være en samling variabler som beskriver student i's arbeid med arbeidskravene. Hvilke av følgende sammenhenger er da korrekte? (2a) (2b) (2c) Z i GRADE i Z i AK i Z i og AK i GRADE i I sammenheng (2a) har arbeidskrav ingen effekt på eksamenskarakteren - studenten får den samme karakteren som om kurset ikke hadde arbeidskrav. Forklaringen ligger i (2b): Det er de samme egenskapene ved studentene som bestemmer både eksamenskarakteren og hvordan studentene 5

6 gjør det på arbeidskravene. Hvis det skulle være tilfelle, har innføringen av arbeidskrav intet for seg. Hvis derimot (2c) er korrekt, har arbeidskravene en effekt på eksamenskarakteren (og man får håpe at effekten er positiv, dvs. at AK bidrar til bedre eksamensresultater). Vi har ikke informasjon om Z. Ideelt sett burde man derfor testet effekten av arbeidskravene ved f. eks. å fordele studentene på hvert bachelorprogram på to grupper, og gjennomført kurset på en måte som gjør at eneste forskjell er at den ene gruppen har arbeidskrav og den andre ikke. Da kunne man sammenliknet eksamensresultatene for testgruppen med kontrollgruppen, og på den måten målt om arbeidskravene har effekt på eksamensresultatene. VI kjenner ikke Z, og vi har heller ikke en testgruppe og en kontrollgruppe. Dermed lider analysen av en metodisk svakhet som gjør at vi ikke kan være sikre på årsakssammenhengen mellom arbeidskravene og eksamensresultatene og konklusjonene som fremkommer. Selv om vi ikke kjenner Z, har vi noe bakgrunnsinformasjon om hver student (f. eks. alder, kjønn, gjennomsnittskarakter fra videregående og sum poeng ved opptak). Vi vet også hvilke bachelorprogram studentene har søkt seg til, hvilke BI-skole de har gått på, hvilke(-n) foreleser de har hatt og hvem som har vært sensorer. A priori bør informasjonen om hvilket bachelorprogram de har søkt seg til være nyttig, siden valgt bachelorprogram kan fange opp motivasjonen for å lære finans og økonomistyring og analytiske/tallmessige ferdigheter som ikke fanges opp av gjennomsnittskarakteren fra videregående og/eller tilleggspoeng (poengene fra videregående kan bli høy selv med en dårlig karakter i matematikk). Disse variablene, som ikke fanger opp studentenes arbeid med arbeidskravene, kaller vi X. Vi vet også hvordan studentene har arbeidet med arbeidskravene, f. eks. antall forsøk per test, hvor mange tester de har tatt og oppnådd poengsum per test. Med utgangspunkt i den informasjon som er tilgjengelig, kan metoden vi bruker for å analysere mulige effekter av arbeidskravene illustreres ved følgende regresjonslikninger: (3a) (3b) GRADE i = β 0 + β 1 X i + ε i GRADE i = β 0 + β 1 X i + β 2 AK i + ε i (3a) viser hvordan variablene i X forklarer karakterene. 2 Deretter legger vi på informasjon om hvordan studentene har gjort det på arbeidskravene (variablene som ligger i AK), og tester om β > 0. Test av om β > 0 vil vise om studenter som scorer høyere på variabler som fanger opp deres arbeid med arbeidskravene får bedre eksamensresultater, etter at det er kontrollert for faktorene som ligger i X. Variablene i AK måler derfor om karakterene blir bedre når studentene har arbeidet med arbeidskravene (dog uten at vi kan være trygge på det ikke er det samme underliggende informasjonssett Z som ligger bak både KAR og AK). 3 Datagrunnlaget Datagrunnlaget består av studenter som var registrert som studenter på BØK 3411 Finans og økonomistyring I høsten Dataene er hentet fra BIs studentadministrative system, fra Blackboard og - for et utvalg studenter - fra sensorene. 2 Vi bruker begreper som «forklare», «forklaringsgrad» og lignende, selv om det metodiske designet ikke gjør at vi kan være trygge på årsaks-virkning-sammenhengene. 6

7 I alt var det studenter registrert i Blackboard ved testperiodens utløp, og av disse var påmeldt til eksamen (dvs. at de har oppfylt arbeidskravene). Vi sletter imidlertid to studenter fordi dataene eksportert fra Blackboard viser at studentene ikke har oppfylt arbeidskravene, samtidig som de har fått karakter i kurset. I alt 267 studenter som hadde oppfylt arbeidskravene unnlot å møte til eksamen (og disse har koden IP = «in progress» i noen av tabellene), og det er studenter som har fått karakteren F eller bedre. Av studentene som har fått karakteren F eller bedre, har vi fått detaljerte sensurlister for studenter. De detaljerte sensurlistene viser hvilken score sensorer har gitt på hvert av de 25 spørsmålene som eksamensoppgaven besto av. Antall observasjoner i datagrunnlaget (N = antall studenter) vil variere noe mellom testene, siden vi bl.a. mangler opptakspoeng og gjennomsnittskarakter fra videregående for en del av studentene. Gruppering av studentene på bachelorprogrammer: Hvis studentene ikke var tilordnet et bachelorprogram eller gitt koden «Ikke angitt», ble de satt i kategorien «Andre». Studenter registrert på studiet «Reiseliv- og serviceledelse» ble overført til «Reiselivsledelse», og studenter på «Revisjon» og «Revisorstudiet - 1. studietrinn» ble slått sammen (til «Revisjon»). Studenter registrert på «Leadership in Action», «BP High Performance Leadership» og «BP Prosjektledelse» ble overført kategorien «Andre». Variabeldefinisjoner: gradexx = karakteren som sensor har gitt på eksamensspørsmål xx, xx = 01, 02,.. 25 grade_1ak = rowmean(grade01 grade03 grade04 grade05 grade06 grade08) = gjennomsnittlig karakter på delspørsmålene fra emneområde 1 som studentene har hatt anledning til å prøve seg på via arbeidskravene. grade_1no = rowmean(grade02 grade07 grade08 grade09 grade10)= gjennomsnittlig karakter på delspørsmål fra emneområde 1 som studentene ikke har hatt anledning til å teste seg på via arbeidskravene grade_2ak = rowmean(grade11 grade12 grade14 grade16 grade17) = tilsvarende som grade_1ak, men for emneområde 2. grade_2no = rowmean(grade13 grade15) = tilsvarende som grade_1no, men for emneområde 3. grade_3ak = rowmean(grade18 grade19 grade21 grade23 grade24) = tilsvarende som grade_1ak, men for emneområde 2. grade_3no = rowmean(grade22 grade25) = tilsvarende som grade_1no, men for emneområde 3. grade_aak = rowmean(grade_1ak grade_2ak grade_3ak) = gjennomsnittlig score på alle eksamensspørsmålene som studentene har hatt anledning til å prøve seg på via arbeidskravene. grade_ano = rowmean(grade_1no grade_2no grade_3no) = gjennomsnittlig score på ekamensspørsmål som studentene ikke har hatt anledning til å prøve seg på g_proveeks via arbeidskravene. = rowmean(grade02 grade07 grade09 grade21) = gjennomsnittlig karakter på eksamensspørsmål som studentene kun har hatt anledning til å prøve seg på via prøveeksamen. g_beggesteder = rowmean(grade11 grade12 grade14 grade15 grade21 grade23 grade24) = gjennomsnittlig karakter på eksamensspørsmål som studentene har hatt anledning til å prøve seg på via arbeidskrav og prøveeksamen. g_bare_ak = rowmean(grade01 grade03 grade04 grade06 grade08 grade16 grade18) = gjennomsnittlig karakter på eksamensspørsmål som studentene kun har hatt anledning til å prøve seg på via arbeidskravene. 7

8 g_ikketest = rowmean(grade10 grade15 grade25) = gjennomsnittlig karakter på eksamensspørsmål som verken er testet ved arbeidskrav eller prøveeksamen. gr_ak1 = rowmean(grade01 grade03 grade06) = gjennomsnittskarakteren for eksamensspørsmål hentet fra arbeidskrav 1. gr_ak2 = rowmean(grade11 grade12) gjennomsnittskarakteren for eksamensspørsmål hentet fra arbeidskrav 2. gr_ak4 = rowmean(grade17) gjennomsnittskarakteren for eksamensspørsmål hentet fra arbeidskrav 4. gr_ak5 = rowmean(grade08 grade16 grade18) gjennomsnittskarakteren for eksamensspørsmål hentet fra arbeidskrav 5. gr_ak7 = rowmean(grade05 grade14 grade19 grade21) gjennomsnittskarakteren for eksamensspørsmål hentet fra arbeidskrav 7. gr_ak8 = rowmean(grade23 grade24) gjennomsnittskarakteren for eksamensspørsmål hentet fra arbeidskrav 8. Tallkarakter = kar_p = bokstavkarakterene kodet til tall etter følgende system: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1 og F = 0. Alder = studentenes alder i år. Kjønn = 1 hvis gutt, 0 hvis jente. AvgScore = gjennomsnitt score på de arbeidskravene som studentene har gjennomført. Antall ak = antall gjennomførte arbeidskrav. Ikke møtt = 1 for studenter som ikke møtte til eksamen, og 0 ellers. 4 En oversikt over dataene Siktemålet med denne delen av rapporten er å presentere datagrunnlaget ved hjelp av enkle tabeller og oversikter. Studenter som ikke har møtt på eksamen er tatt ut av utvalget i analysene som følger. Sammenhengene blir analysert ved hjelp av regresjonsanalyse i neste kapittel. Bruk av regresjonsanalyse gir mer pålitelige resultater enn en- og to-veis tabeller, men tabellene i dette kapitlet er likevel nyttige fordi vi blir kjent med datagrunnlaget. 4.1 Hvor mange studenter tok hhv 5, 6, 7 eller 8 arbeidskrav? Antall ak tatt Antall studenter I prosent Akkumulert Total 2, Ca 15 % av studentene tok bare minimumsantallet, og nesten 1/3-del tok alle åtte arbeidskravene. Aktiviteten har vært høy, og 85 % har tatt arbeidskrav frivillig. 8

9 4.2 Hvor mange ganger har studentene forsøkt seg på testene? Antall forsøk Antall studenter I prosent Akkumulert Total 2, ,4 % av studentene gjorde absolutt minimum: De brukte 5 forsøk på å få fem godkjente arbeidskrav. Gjennomsnittet er 9.6 forsøk per student. 4.3 Hvordan er sammenhengen mellom antall gjennomførte arbeidskrav og karakteren de fikk på eksamen? Bokstav- Antall AK karakter Total A B C D E F Totalt Antall stud Antall i % av totalen Tabellen viser hvordan karakterene fordeler seg for studenter som har tatt hhv 5, 6, 7 eller 8 arbeidskrav. Mønsteret er tydelig, og de som har tatt mange arbeidskrav får bedre karakterer enn de som har tatt få arbeidskrav. Det er verdt å merke seg hvordan strykprosenten (andelen A, B og C) avtar (øker) med økende aktivitet. 9

10 4.4 Hvordan er eksamenskarakterene når de fordeles på gutter og jenter? Bokstavkar Kjønn akter Jente Gutt Total A B C D E F Total Tabellen viser hvordan karakterene fordeler seg blant guttene og jentene. Det var i alt jenter og gutter som tok eksamen. Tabellen viser at jentene får dårligere karakterer enn guttene (unntatt for karakteren E), og at det er flere jenter som styrker. 4.5 Hvordan er karakterfordeling per bachelorprogram? Bachelor A B C D E F Total Andre Bed.øk Eiendom Entreprenør Finans Forr.jus Inter. mrkf Kultur&led Mark.kom Markedsøk Mrk.føring Pr og komm Reiseliv Revisjon Varehandel Øk og adm Øk og it Total Antall Studentene på revisjon og finans (og sekkeposten Andre ) er de som får flest A er, B er og C er, hvilket vel bør være som forventet siden dette er studenter som har søkt seg til programmer hvor kursets temaer ligger midt i deres interesseområder. I den andre enden av skalaen, i betydning høyest strykprosent, finner vi reiseliv med over 51 % stryk. Deretter kommer de PR og kommunikasjon, eiendomsmegling, markedskommunikasjon, markedsføring og markedsøkonomi, alle med over 40 % stryk. Totalt sett fikk 5,6% av studentene A, mens 33 % av studentene fikk F (dvs. strøk). Strykprosentene er for høye, og det er for stor variasjon mellom retningene. 10

11 Før BØK 3411 ble innført, var innføringskurset BØK Dette kurset hadde mindre finans og mer regnskap, bl.a. bokføring med debet/kredit etc. Siden innholdet i BØK 3411 ikke er helt sammenliknbart med BØK 2601, er det vanskelig å trekke slutninger basert på sammenlikninger av karakterene i BØK 2601 med karakterene i BØK Eksamensresultatene fra de to siste ordinære gjennomføringene av BØK 2601 høsten 2007 og høsten 2008 (sortert etter antall studenter på retningene) er som følger: Antall Major A Prosent B Prosent C Prosent D Prosent E Prosent Stryk% 4069 ALLE ALLE Økonomi og administrasjon Økonomi og administrasjon Markedsføring Markedsføring Bedriftsøkonomi Bedriftsøkonomi Ikke angitt Ikke angitt Business (Siv.øk) Internasjonal markedsføring Eiendomsmegling Eiendomsmegling Business (Siv.øk) Internasjonal markedsføring Markedsøkonomi Markedsøkonomi Varehandelsledelse Markedskommunikasjon Markedskommunikasjon Varehandelsledelse Finans Finans Reiselivsledelse Forretningsjus Revisjon Revisjon Reiselivsledelse Økonomi og IT-Ledelse Forretningsjus Kultur og ledelse Kultur og ledelse Økonomi og IT-Ledelse PR og kommunikasjonsledelse PR og kommunikasjonsledelse Entreprenørskap Entreprenørskap Marketing (Siv.mark) Journalistikk med økonomi Journalistikk med økonomi Sammenliknet med resultatene fra BØK 3411, er det færre retninger som kommer over 40 % i stryk og jevnt over synes resultatene er være noe bedre. Forskjellen mellom de bedriftsøkonomibaserte retningene (økonomi og administrasjon, revisjon og finans) og de øvrige synes å ha vært mindre før. Vi kommer tilbake til forskjeller mellom bachelorprogrammene senere, men vi tror at bachelormodellen BI har i dag, med felles innføringskurs for alle retninger (unntatt siv.øk), bør revurderes. Vi kan vanskelig se for oss at man skal kunne sette inn tiltak mot retningene med svarke 11

12 resultater som ikke samtidig gjør at de gode retningene blir enda bedre, og dermed vil forskjellene bli opprettholdt eller forsterket. 4.6 Hvordan er sammenhengen mellom oppnådd eksamenskarakter og gjennomsnittlig score på arbeidskravene? Bokstavkarakter Score AK A B C D E F Total Total Tabellen viser hvordan karakterene fordeler seg for studenter som har fått en gjennomsnittlig score på arbeidskravene som ligger i et intervall vist i kolonnen til venstre. Eksempelvis har 29,4% av studentene som i gjennomsnitt fikk mellom 70 % og 80 % riktig på arbeidskravene fått A, mens bare (eller hele?) 16 % av dem fikk F. Av studentene som fikk en gjennomsnittlig poengsum på mellom 20 og 30 %, strøk imidlertid hele 65 % på eksamen. 5 Analyser av samvariasjon - regresjonsanalyse I dette kapitlet analyserer vi sammenhenger vha regresjonsanalyse. Når tabellene innholder adjusted R2 (pseudo R2) så er regresjonen estimert vha OLS (LOGIT). 5.1 Er det systematiske forskjeller mellom studenter som søker seg til ulike bachelorprogrammer? Tabellen viser om det er systematiske forskjeller i kjennetegnene vi har om hver student, og hvilket bachelorprogram de har søkt seg inn på. Studenter som har søkt seg til økonomi og administrasjon ligger i konstantleddet. (1) (2) (3) (4) Alder Kjønn Poeng VGS Sum poeng Økonomi & it * (-0.72) (1.80) (-0.78) (-0.97) Andre *** *** *** (27.12) (-4.52) (-5.73) (-1.23) Bed.økonomi *** *** *** (12.94) (-4.37) (-5.12) (-0.25) Eiendomsmegl * (0.17) (-0.37) (-1.75) (-1.44) Entreprenør ** (0.02) (2.18) (1.16) (0.94) Finans *** * (-0.53) (4.70) (1.24) (1.95) Jus og øk **

13 (0.18) (-2.49) (0.62) (0.60) Intern. Mrk *** (-1.00) (-4.17) (0.97) (0.54) Kultur og led *** *** *** *** (2.88) (-5.61) (4.47) (5.78) Markedsøk *** *** *** ** (7.35) (-3.27) (-3.37) (-2.01) Markedsføring *** ** (0.71) (-6.89) (-0.34) (-2.45) Markedskomm *** (0.36) (-7.07) (1.63) (0.85) PR ** *** *** *** (2.50) (-3.40) (2.96) (4.86) Reiseliv *** (0.28) (-4.90) (-0.61) (-0.54) Revisjon *** *** ** (2.70) (-4.01) (0.63) (2.25) Varehandel *** (1.09) (-3.72) (-0.04) (0.85) Constant *** *** *** *** (147.46) (8.30) (177.73) (208.14) Observations Adjusted R Pseudo R t statistics in parentheses * p < 0.1, ** p < 0.05, *** p < 0.01 I kolonne 1 betyr et signifikant og positivt (negativt) fortegn at studentene er eldre (yngre) enn studentene som søker seg til økonomi og administrasjon, som har gjennomsnittsalder på 21,5 år. I kolonne 2 betyr et signifikant og positivt (negativt) fortegn at det er en signifikant høyere andel gutter (jenter) på vedkommende bachelorprogram enn på bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Det er bare eiendomsmegling som har samme kjønnsbalanse som økonomi og administrasjon. For alle andre programmer er det signifikante forskjeller, og det er bare på de tre retningene økonomi og it, entreprenørskap og finans at andelen med gutter er høyere for de øvrige programmene er det flest jenter. Tabellen nedenfor illustrerer dette tydeligere enn LOGITregresjonen: Prosentandel Bachelorprogram jenter gutter Total Andre Bed.øk Eiendom Entreprenør Finans Forr.jus Inter. mrkf Kultur&led Mark.kom

14 Markedsøk Mrk.føring Pr og komm Reiseliv Revisjon Varehandel Øk og adm Øk og it Total I kolonne 3 (i den første tabellen i dette delkapitlet) betyr et signifikant og positivt (negativt) fortegn at studentene har høyere (lavere) poengsum fra videregående enn studentene som søker seg til økonomi og administrasjon. Snittet for studentene på økonomi og administrasjon er 3,77. Det er studentene på kultur og ledelse og PR som har de beste karakterene fra videregående, med gjennomsnittskarakterer som er hhv 0,39 og 0,26 karakterpoeng høyere enn snittet for øk.adm. studentene. Retningene med studenter med svakere poeng fra vgs er markedsøkonomi (-0,21 karakterpoeng), bedriftsøkonomi (-0,26 karakterpoeng) og eiendomsmegling (-0,091 karakterpoeng). I kolonne 4 betyr et signifikant og positivt (negativt) fortegn at studentene har høyere (lavere) samlet opptakspoeng enn studentene som søker seg til økonomi og administrasjon. Forskjellene mellom retningene er nå mindre. Det er bare markedsføring som har studenter med svakere samlet poengsum enn øk.adm.-studentene. Studentene på kultur og ledelse og pr har klart høyest samlet opptakspoeng, men også studentene på finans og revisjon har høyere samlet poengsum enn øk.adm. studentene. 5.2 I hvilken grad blir eksamenskarakteren forklart vha variablene kjønn, alder, poeng fra VGS, sum poengsum, bachelorprogram og studiested? Tabellen nedenfor viser hvor godt eksamenskarakteren blir forklart av de variabler vi har tilgjengelig om hver student, men som ikke er knyttet til hvordan studentene har jobbet med arbeidskravene. (1) (2) (3) (4) (5) (6) Tallkarakter Tallkarakter Tallkarakter Tallkarakter Tallkarakter Tallkarakter Constant *** *** *** *** *** *** (-14.48) (-13.17) (-13.05) (-4.93) (-4.56) (-4.35) Kjønn *** *** *** *** *** *** (8.46) (6.20) (6.15) (6.91) (5.08) (5.24) Alder *** *** *** *** *** *** (4.04) (4.40) (4.23) (3.27) (3.69) (3.36) Poeng VGS *** *** *** (2.84) (2.98) (2.73) (0.62) (0.58) (0.63) Sum poeng *** *** *** *** *** *** (12.74) (12.62) (12.60) (9.80) (9.90) (9.72) Økonomi & it (-0.82) (-0.54) (-0.34) (-0.18) Andre *** *** ** *** (-2.63) (-2.63) (-2.00) (-2.58) Bed.økonomi * * ** (-1.62) (-1.75) (-1.74) (-2.13) Eiendomsmegl *** *** *** *** 14

15 (-5.02) (-5.15) (-2.84) (-3.04) Entreprenør *** ** (-2.65) (-2.32) (-0.91) (-0.57) Finans ** *** * (2.57) (2.89) (1.53) (1.91) Jus og øk * (1.02) (1.16) (1.43) (1.71) Intern. mrk *** *** *** *** (-5.32) (-5.39) (-4.50) (-4.43) Kultur og led *** *** *** *** (-4.13) (-3.82) (-3.09) (-2.70) Markedsøk *** *** * ** (-3.24) (-3.39) (-1.93) (-1.96) Markedsføring *** *** *** *** (-6.52) (-6.71) (-3.87) (-3.99) Markedskomm *** *** *** *** (-4.85) (-4.89) (-2.89) (-2.84) PR *** *** (-4.59) (-4.28) (-1.51) (-1.17) Reiseliv *** *** * (-3.44) (-3.16) (-1.72) (-1.56) Revisjon *** *** *** *** (3.51) (3.79) (2.75) (3.15) Varehandel *** *** *** ** (-3.86) (-3.49) (-2.68) (-2.43) Observations Adjusted R t statistics in parentheses * p < 0.1, ** p < 0.05, *** p < 0.01 Høy N (N=2 735) betyr at alle studenter er med, mens lav N (N = 1 831) betyr at de som strøk er ekskludert. Resultatene for studenter på økonomi og administrasjon ligger i konstantleddet. Indikatorvariabler for campus er med i modellene 3 og 6, men resultatene er ikke tabulert for disse variablene. Resultatene hva gjelder variablene kjønn, alder og sum opptakspoeng blir ikke påvirket av hvilke variabler som er inkludert i tillegg til disse: Eksamenskarakterene for guttene er bedre enn for jentene og de øker med alder og sum opptakspoeng. Effekten av poengene fra videregående er positiv når vi tar med studenter som strøk, men når vi ser på studenter som fikk stå-karakter eller bedre spiller karakterene fra videregående skole ingen rolle. Det er klare forskjeller mellom bachelorprogrammene. Økonomi og administrasjonsstudentene ligger i konstantleddet, slik at indikatorvariablene fanger opp forskjellene i karakter fra økonomi og administrasjonsstudentene. Revisjon og finans gjør det bedre enn økonomi og administrasjonsstudentene. Økonomi og it samt økonom og jus gjør det like godt som økonomi og administrasjonsstudentene, mens alle de øvrige retningene gjør det dårligere enn økonomi og administrasjonsstudentene. Det er urovekkende at så mange bachelorprogrammer har signifikant dårligere resultater enn referansegruppen. Vi kommer tilbake til det nedenfor. 15

16 5.3 Blir eksamenskarakter, gjennomsnittlig score på arbeidskravene og antall fullførte arbeidskrav forklart av de samme variablene? Det er mulig at variablene vi bruker for å forklare eksamenskarakteren også kan brukes til å forklare hvordan studentene gjør det på arbeidskravene. I tabellen under undersøker vi dette ved å la eksamenskarakterene (Tallkarakter), gjennomsnittlig oppnådd poengsum på arbeidskravene (AvgScore) og antall fullførte arbeidskrav (N_ak) bli forklart av det samme variablene. (1) (2) (3) Tallkarakter AvgScore Antall ak Constant *** *** *** (-13.17) (3.87) (25.42) Kjønn *** *** *** (6.20) (4.83) (-4.35) Alder *** *** *** (4.40) (7.52) (6.18) Poeng VGS *** *** *** (2.98) (2.92) (2.69) Sum poeng *** *** * (12.62) (5.88) (1.87) Økonomi & it (-0.82) (0.08) (0.74) Andre *** * ** (-2.63) (-1.72) (-2.52) Bed.økonomi * (-1.62) (1.33) (-1.92) Eiendomsmegl *** *** *** (-5.02) (-3.92) (-3.66) Entreprenør *** * ** (-2.65) (-1.92) (-2.33) Finans ** * *** (2.57) (1.83) (-2.69) Jus og øk (1.02) (0.63) (-1.28) Intern. mrk *** (-5.32) (0.18) (-1.41) Kultur og led *** *** * (-4.13) (-2.82) (-1.80) Markedsøk *** *** (-3.24) (-3.20) (-0.68) Markedsføring *** *** (-6.52) (-2.70) (0.03) Markedskomm *** * (-4.85) (-1.24) (-1.90) PR *** ** *** (-4.59) (2.28) (-5.88) Reiseliv *** * ** (-3.44) (1.66) (-2.18) Revisjon *** (3.51) (0.79) (-1.24) 16

17 Varehandel *** (-3.86) (1.12) (-0.48) Observations Adjusted R t statistics in parentheses p < 0.1, ** p < 0.05, *** p < 0.01 Resultatene viser at de samme variablene har betydning, men at modellene har forskjellig forklaringsgrad. Resultatene viser at guttene har høyere gjennomsnittlig score på arbeidskravene enn jentene, men at de har tatt færre arbeidskrav. Det er også systematiske forskjeller mellom bachelorprogrammene hva gjelder karakterer, gjennomsnittlig score på arbeidskravene og antall arbeidskrav som studentene har tatt. Det er ikke overraskende, siden studenter velger retninger ut fra interesser og noen av retningene har et større innslag av bedriftsøkonomi enn andre. 5.4 Er det noen sammenheng mellom hvor mange arbeidskrav studentene har gjort, hvor mange poeng de i gjennomsnitt oppnådde på arbeidskravene og den endelige eksamenskarakteren? (1) (2) (3) (4) (5) Tallkarakter Tallkarakter Tallkarakter Tallkarakter Tallkarakter Constant *** *** *** *** *** (-13.17) (-6.49) (-18.64) (-21.92) (-21.71) AvgScore *** *** *** *** (24.85) (26.52) (21.76) (21.55) Antall ak *** *** *** (17.53) (16.55) (17.13) Kjønn *** *** *** (6.20) (6.28) (6.56) Alder *** (4.40) (-0.17) (-0.74) Poeng VGS *** (2.98) (1.26) (1.15) Sum poeng *** *** *** (12.62) (11.03) (10.56) Økonomi & it (-0.82) (-1.19) (-1.01) Andre *** * (-2.63) (-1.43) (-1.76) Bed.økonomi * *** (-1.62) (-1.77) (-3.00) Eiendomsmegl *** *** *** (-5.02) (-2.81) (-3.50) Entreprenør *** (-2.65) (-1.43) (-0.82) Finans ** *** (2.57) (2.98) (0.95) Jus og øk (1.02) (1.29) (-0.44) Intern. mrk *** *** *** (-5.32) (-5.59) (-4.34) 17

18 Kultur og led *** *** (-4.13) (-2.88) (-0.57) Markedsøk *** ** ** (-3.24) (-2.07) (-2.47) Markedsføring *** *** *** (-6.52) (-6.19) (-4.70) Markedskomm *** *** ** (-4.85) (-4.32) (-2.12) PR *** *** (-4.59) (-4.21) (-1.45) Reiseliv *** *** *** (-3.44) (-3.86) (-3.68) Revisjon *** *** * (3.51) (4.00) (1.70) Varehandel *** *** ** (-3.86) (-4.64) (-2.03) Indikatorvar. for Nei Nei Nei Nei Ja BB-klasse? Observations Adjusted R t statistics in parentheses. * p < 0.1, ** p < 0.05, *** p < 0.01 Kolonne 1 viser resultatene uten variabler relatert til arbeidskravene. I kolonne 2 blir eksamenskarakterene forklart vha AvgScore alene, og i kolonne 3 blir eksamenskarakteren forklart vha AvScore og antall arbeidskrav studentene har tatt (Antall AK). I kolonne 4 slås modellene i kolonnene 1, 2 og 3 sammen, og i modell 5 utvides modellen i kolonne 4 med indikatorvariabler som viser hvilken klasse studentene har vært tilordnet. Indikatorvariablene for Bb-klasse kan fange opp en rekke forskjellige faktorer, og noen av disse kan være knyttet til foreleseren. Det er noen av indikatorvariablene for Bb-klassene som er signifikant positive, men siden indikatorvariablene ikke har noen betydning for resultatene for øvrig utelates indikatorvariablene for Bb-klassene i tabellen. Resultatene viser tydelig at prestasjonene på arbeidskravene har god forklaringskraft på eksamenskarakteren: Modell 4 forklarer 38,2% av variasjonene i eksamenskarakterene, og prestasjonene på arbeidskravene øker forklaringskraften med 16.1 prosentpoeng sammenliknet med modellen i kolonne 1. Resultatene i kolonne 5 (og kolonne 4) er for oss en vekker: Kun studentene på revisjon scorer bedre enn studentene på økonomi og administrasjon, og hele 9 bachelorprogrammer har signifikant dårligere karakterer enn økonomi og administrasjonsstudentene etter at vi kontrollerer for forskjeller i alder, karaktersnitt fra videregående, samlet opptakspoeng ved start på BI og hvilken Bb-klasse de har gått i. Resultatene sett under ett, med altfor høye strykprosenter og svært mange bachelorprogrammer med strykprosenter i intervallet 40% til 50% (jf. tabellen i kap. 4.5) gjør at BI bør vurdere om innføringen av arbeidskrav kan ha bidratt til (1) å forsterke karakterforskjeller mellom bachelorprogrammer, og (2) at resultatene blir dårligere totalt sett. Årsaken ligger i at kurs dimensjoneres ut fra 200 timers arbeid inklusiv åtte arbeidskrav og at studentene i større grad enn tidligere skal ha ansvar for egen læreprosess. Følgelig, og i tråd med den pedagogiske tenkningen som ligger til grunn for utformingen av arbeidskravene ved BI, skal arbeidskravene primært være en mekanisme for å gi studenter tilbakemelding på egen innsats, og ikke telle på eksamenskarakteren. Men når gjennomføringen baserer seg på en stor andel frivillig arbeid, vil de som har interesse av 18

19 faget sannsynligvis gjøre mer av det som er frivilling. Dermed vil de lære mer, og gjøre det bedre på eksamen, mens de som dimensjonerer sin innsats ut fra minimumskrav vil lære mindre. 5.5 Får studenter som tar arbeidskrav frivillig bedre karakterer enn de som bare oppfylte minimumskravet? Det var i alt 8 arbeidskrav, og av disse måtte 5 være godkjent for at studentene. Ca 85 % av studentene gjorde arbeidskrav frivillige, og i tabellen nedenfor ser vi på hvordan sammenhengen er mellom frivillig deltakelse på arbeidskravene og eksamenskarakteren. (1) (2) (3) (4) (5) Tallkarakter Tallkarakter Tallkarakter Tallkarakter Tallkarakter Constant *** *** *** *** *** (-19.87) (-15.48) (-14.46) (-11.25) (-13.52) AvgScore *** *** *** *** *** (21.55) (21.62) (21.41) (13.51) (17.00) Antall ak *** (17.13) Flere enn 5 ak *** (12.15) Et frivillig ak *** *** (5.97) (5.33) To frivillige ak *** *** (11.03) (8.72) Tre frivillige ak *** *** (15.75) (10.34) Snittscore ak * (1.94) (-1.14) Snittscore ak *** (6.73) (0.30) Snittscore ak *** *** (9.17) (5.14) Kjønn *** *** *** *** *** (6.56) (5.52) (6.53) (5.36) (6.39) Alder (-0.74) (0.70) (-0.67) (-0.89) (-0.84) Poeng VGS * (1.15) (1.81) (1.20) (1.57) (1.42) Sum poeng *** *** *** *** *** (10.56) (10.05) (10.44) (10.60) (10.26) Økonomi & it (-1.01) (-1.17) (-1.02) (-0.84) (-0.98) Andre * ** * ** * (-1.76) (-1.97) (-1.76) (-2.10) (-1.79) Bed.økonomi *** *** *** *** *** (-3.00) (-2.98) (-2.99) (-3.24) (-3.05) Eiendomsmegl *** *** *** *** *** (-3.50) (-3.99) (-3.53) (-3.87) (-3.45) Entreprenør (-0.82) (-1.22) (-0.82) (-0.96) (-0.79) 19

20 Finans (0.95) (0.73) (0.97) (0.57) (0.97) Jus og øk (-0.44) (-0.29) (-0.43) (-0.34) (-0.29) Intern. mrk *** *** *** *** *** (-4.34) (-4.56) (-4.35) (-4.47) (-4.24) Kultur og led (-0.57) (-0.77) (-0.57) (-1.10) (-0.56) Markedsøk ** *** ** ** ** (-2.47) (-2.68) (-2.49) (-2.51) (-2.44) Markedsføring *** *** *** *** *** (-4.70) (-4.57) (-4.68) (-4.76) (-4.60) Markedskomm ** ** ** *** ** (-2.12) (-2.39) (-2.12) (-2.63) (-2.15) PR ** ** (-1.45) (-2.03) (-1.44) (-2.14) (-1.29) Reiseliv *** *** *** *** *** (-3.68) (-4.23) (-3.70) (-4.07) (-3.79) Revisjon * * * (1.70) (1.60) (1.73) (1.38) (1.70) Varehandel ** ** ** ** * (-2.03) (-2.18) (-2.02) (-2.24) (-1.83) Observations Adjusted R t statistics in parentheses. * p < 0.1, ** p < 0.05, *** p < Indikatorvariabler for Bb-klasse inkludert i alle modellene, men resultatene ikke tabulert. Variablene som måler frivillighet er definert på følgende måte: Flere enn 5 ak = 1 hvis studenten har gjort flere enn 5 arbeidskrav, 0 ellers. Et frivillig ak = 1 hvis studenten har gjort 6 arbeidskrav, 0 ellers. To frivillige ak = 1 hvis studenten har gjort 7 arbeidskrav, 0 ellers. Tre frivillige ak = 1 hvis studenten har gjort 8 arbeidskrav, 0 ellers. I tillegg er følgende variabler tatt med for å fange opp prestasjoner på de siste arbeidskravene (hvor deltakelsen vil være frivillig for de fleste: Snittscore ak6 = gjennomsnittlig oppnådd poengsum på arbeidskrav 6, 0 ellers. Snittscore ak7 = gjennomsnittlig oppnådd poengsum på arbeidskrav 7, 0 ellers. Snittscore ak8 = gjennomsnittlig oppnådd poengsum på arbeidskrav 8, 0 ellers. Legg merke til at snittscore på arbeidskrav 6, 7 og 8 ikke er koblet til om dette er studentenes 1, 2 eller 3 frivillige test. Tabellen viser en entydig effekt på eksamenskarakteren: De som har tatt tester frivillig får en høyere eksamenskarakter enn de som bare har tatt minimumsantallet på fem arbeidskrav. Vi har utvidet modellene i tabellen med Ntotalt og lnntotalt = ln(ntotalt). Ntotalt går fra 5 til 24 og viser antall ganger studenter i alt har forsøkt. Koeffisienten til Ntotalt og lnntotalt er negativ, men den er ikke signifikant. 20

Dryppsteinsgrottens pedagogikk Erfaringer fra digitale tester som obligatorisk arbeidskrav. John Christian Langli BI, 3.

Dryppsteinsgrottens pedagogikk Erfaringer fra digitale tester som obligatorisk arbeidskrav. John Christian Langli BI, 3. Dryppsteinsgrottens pedagogikk Erfaringer fra digitale tester som obligatorisk arbeidskrav John Christian Langli BI, 3. februar 2011 Utfordring: Hvordan få studentene til å lære mer? Mulig løsning: Constructive

Detaljer

Emne EN VURDERING AV GJENNOMFØRINGEN AV KURSENE FINANS OG ØKONOMISTYRING I HØSTEN 2009 OG FINANS- OG ØKONOMISTYRING II VÅREN 2010

Emne EN VURDERING AV GJENNOMFØRINGEN AV KURSENE FINANS OG ØKONOMISTYRING I HØSTEN 2009 OG FINANS- OG ØKONOMISTYRING II VÅREN 2010 Til: Fra Anne B. Svanberg og Torunn Gjelsvik Rolf Gunnar Strand og John Christian Langli Dato 15. september 2010 Emne EN VURDERING AV GJENNOMFØRINGEN AV KURSENE FINANS OG ØKONOMISTYRING I HØSTEN 2009 OG

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

1 Grafisk framstilling av datamateriale

1 Grafisk framstilling av datamateriale 1 Grafisk framstilling av datamateriale Dette notatet er laget med tanke på åfå til en rask gjennomgang av denne delen av pensum. Determentforå ha nedskrevet det som forholdsvis rakt blir sagt i forelesning,

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Innledning. www.studiebarometeret.no 2

Innledning. www.studiebarometeret.no 2 Innhold Innledning... 3 Del 1: Oversikt over bruk av undervisningsformer og hvor godt de fungerer... 4 Hvilke undervisningsformer benyttes, i følge studentene?... 4 Hvilke undervisningsformer fungerer,

Detaljer

INFORMASJON OM NYE REVIDERTE STUDIEMODELLER VED BI NETTSTUDIER

INFORMASJON OM NYE REVIDERTE STUDIEMODELLER VED BI NETTSTUDIER INFORMASJON OM NYE REVIDERTE STUDIEMODELLER VED BI NETTSTUDIER Handelshøyskolen BI har vedtatt å revidere Bachelorstudiene. Bakgrunnen for dette er bl.a. Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Ny revidert

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet

Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Rapport fra karakterpanel for matematikk om bruk av det nye karaktersystemet Norsk matematikkråd satte våren 2006 ned følgende karakterpanel for å vurdere praksis i 2005 ved bruk av det nye karaktersystemet:

Detaljer

En A er ikke alltid en A

En A er ikke alltid en A Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD-01/08 Institutt for samfunnsøkonomi Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2008 En A er ikke alltid en A av Rolf Jens

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON Nye studenter høsten 2014: Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Bachelorstudiet i regnskap og revisjon Årsstudiet i økonomi og ledelse Fakultet for samfunnsfag

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS1120 Kvantitativ metode. 13. desember 2012 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS1120 Kvantitativ metode. 13. desember 2012 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS1120 Kvantitativ metode 13. desember 2012 4 timer Det er lov å bruke ikke-programmerbar kalkulator som hjelpemiddel Sensur for eksamen faller 11.januar kl. 14.00. Sensuren publiseres

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MASTER I IDRETTSVITENSKAP 013/015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 013/015 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 10. mars 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består

Detaljer

Populasjon og responsrater

Populasjon og responsrater Formålet med analysen er å tjene som grunnlag for diskusjon om hvilke spørsmål i spørreskjemaet som ikke er gode nok hva gyldighet (validitet) 1 og pålitelighet (reliabilitet) 2 i undersøkelsen angår.

Detaljer

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Regresjonsanalyse Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Lineær sammenheng I Lineær sammenheng II Ukelønn i kroner 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000

Detaljer

Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab

Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab Øving 1 TMA4245 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab For grunnleggende bruk av Matlab vises til slides fra basisintroduksjon til Matlab som finnes på kursets hjemmeside. I denne øvingen skal vi analysere

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer)

SKOLEEKSAMEN 29. september 2006 (4 timer) EKSAMEN I SOS400 KVANTITATIV METODE SKOLEEKSAMEN 9. september 006 (4 timer) Ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Sensuren faller fredag 0. oktober

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014

Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Norsk matematikkråd Årsmøte, Bergen, 18. sept. 2014 Sentralt gitt eksamen i matematikk Vurdering og eksamensformer Seniorrådgiver Gregorios Brogstad Agenda Eksamensresultater Ny eksamensordning «Matematikk

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Fredag 13. mars 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 10 sider inkludert forsiden

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

Notater. Torbjørn Hægeland, Lars J. Kirkebøen og Oddbjørn Raaum

Notater. Torbjørn Hægeland, Lars J. Kirkebøen og Oddbjørn Raaum 2006/35 Notater 2006 Torbjørn Hægeland, Lars J. Kirkebøen og Oddbjørn Raaum Notater Skoleresultater 2005 En kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge Forskningsavdelingen/Gruppe

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs. Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 7. oktober 2009. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet er på

Detaljer

Klarer vi å samordne karakterbruken?

Klarer vi å samordne karakterbruken? Klarer vi å samordne karakterbruken? UHRs karaktersamling 28. oktober 2010 Iver Bragelien Leder, Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) Dekan for masterutdanningen, Norges Handelshøyskole

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Statistikk er begripelig

Statistikk er begripelig Statistikk er begripelig men man må begynne med ABC ANOVA ANOVA er brukt til å sammenligne gjennomsnittsverdier Slik er det, selv om det er Analysis of Variance man sier BIVARIAT Bivariat analyse er godt

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12. MASTR I IDRTTSVITNSKAP 2014/2016 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av 10 sider inkludert

Detaljer

SIDE 1 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005

SIDE 1 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005 Etternavn Fornavn Mellomnavn Adresse Postnr. Poststed Telefon privat Telefon arbeid Mobiltelefon E-post Arbeidsgiver Adresse arbeidsgiver Postnr. arbeidsgiver Poststed

Detaljer

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningene

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningene NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi for sykepleierutdanningene Mars 216 NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 fredag 25. mai 2012, kl. 9.00 13:00 Antall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning

Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning Arne Mastekaasa Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet

Detaljer

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige

BIO1000 2009. Sluttevaluering av kursansvarlige BIO1000 2009 Sluttevaluering av kursansvarlige Generelt Kurset ble i det store og hele gjennomført uten problemer i år. Totalt har vi hatt ca. 240 studenter som har fulgt kurset, og auditorium 3 har stort

Detaljer

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon.

Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. RETTLEDNING OG REGLEMENT FOR EKSAMINANDER Ordet eksaminand omfatter både elev og privatist. Denne rettledningen beskriver hvordan du skal forholde deg i en eksamenssituasjon. Det er viktig at alle som

Detaljer

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i årsregnskap

NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i årsregnskap NOKUTs oppsummeringer Nasjonal deleksamen i årsregnskap Gjennomføring og resultater Juni 2015 NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning,

Detaljer

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen.

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. Eksamensreglement Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen. 1. Definisjoner 1.1 Eksamensvakt Person som er til stede i eksamenslokalet

Detaljer

12 - Karakterer. Karakterregistrering. Registrering av eksamenskarakter

12 - Karakterer. Karakterregistrering. Registrering av eksamenskarakter 12 - Karakterer Karakterregistrering Registrering av karakterer (evaluering) kan i M-STAS registreres i karaktertabell knyttet til eksamensavvikling, eller karaktertabell knyttet til emneavvikling. Den

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon

VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER. Masterstudiet i økonomi og administrasjon VIKTIG STUDIEADMINISTRATIV INFORMASJON TIL NYE STUDENTER Høsten 2014 Masterstudiet i økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon INFORMASJONSKANALER http://www.hioa.no

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 10.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk

Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk Oppgaver til Studentveiledning 4 MET 3431 Statistikk 8. mai 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 22/11/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 11/2011 er

Detaljer

Skal du ta privatisteksamen?

Skal du ta privatisteksamen? Skal du ta privatisteksamen? Nyttige tips og råd Innledning Har du behov for studiekompetanse eller fagbrev? Kanskje du ønsker å forbedre karakterer du allerede har fra videregående skole? Du tar eksamen

Detaljer

Notater. Bente Christine Gravaas, Torbjørn Hægeland,

Notater. Bente Christine Gravaas, Torbjørn Hægeland, 2008/24 Notater Bente Christine Gravaas, Torbjørn Hægeland, Notater Lars J. Kirkebøen og Kjartan Steffensen Skoleresultater 2007 En kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge

Detaljer

EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012

EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY3100 FORSKNINGSMETODE KVANTITATIV HØSTEN 2012 DATO: 12.12.12 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 4 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren

Eksamensreglement. Målgruppe Utdanningssektoren. 360 referanse Eksamenskontoret. Godkjent av. Utdanningsdirektøren Fagområde Eksamen Dokumenttittel Eksamensreglement Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Eksamenskontoret 07.03.16 Utdanningsdirektøren [Referanse] Innhold Eksamensreglement

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003 Clara Åse Arnesen Grunnskolekarakterer våren 2003 NIFU skriftserie nr. 32/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Formålet med

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28.

Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner. Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. Råvarekvalitet i norsk høyere utdanning Startkompetanse på tvers av fag og institusjoner Ole Gjølberg UHR-konferanse 28. oktober 2009 Er det en sammenheng mellom råvare- og ferdigvarekvalitet i høyere

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert vinteren 2009/2010. Gjeldende fra og med skoleåret 2010/11.

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Notater. Torbjørn Hægeland og Lars J. Kirkebøen. Skoleresultater 2006 En kartlegging av karakterer fra grunn- og videregående skoler i Norge 2007/29

Notater. Torbjørn Hægeland og Lars J. Kirkebøen. Skoleresultater 2006 En kartlegging av karakterer fra grunn- og videregående skoler i Norge 2007/29 2007/29 Notater Torbjørn Hægeland og Lars J. Kirkebøen Notater Skoleresultater 2006 En kartlegging av karakterer fra grunn- og videregående skoler i Norge Forskningsavdelingen/Gruppe for arbeidsmarked

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Øving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab

Øving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab Øving 1 TMA4240 - Grunnleggende dataanalyse i Matlab For grunnleggende introduksjon til Matlab, se kursets hjemmeside https://wiki.math.ntnu.no/tma4240/2015h/matlab. I denne øvingen skal vi analysere to

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen?

Univariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen? Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel

Detaljer