HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen på Rådhuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/13 13/1180 TERTIALRAPPORT PR SAKSLISTE 11/13 13/1153 TILSTANDSRAPPORT FOR OPPVEKSTSEKTOREN HØSTEN /13 13/1178 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD 13/13 13/1251 NY SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND 14/13 13/661 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I /13 13/984 MØTEPLAN /13 12/2087 SØKNAD OM PERMISJON FRA VERV LISBETH LARSEN

2 17/13 13/1194 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDDOMMER TIL ALSTAHAUG TINGRETT KENNETH JOHANSEN, HERØY 18/13 13/1205 FYLKESNEMNDA FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER OPPNEVNING AV TALSPERSONER Herøy,

3 Sak 10/13 TERTIALRAPPORT PR Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/1180 Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/13 Formannskap /13 Kommunestyret Formannskapets innstilling: 1. Framlagte tertialrapport pr godkjennes. 2. Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjett iht. vedlagte føringsskjema godkjennes. Rådmannens innstilling 1. Framlagte tertialrapport pr godkjennes. 2. Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjett iht. vedlagte føringsskjema godkjennes. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 123/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Innstilling: 1. Framlagte tertialrapport pr godkjennes. Utredning: 2. Forslag til endringer i drifts- og investeringsbudsjett iht. vedlagte føringsskjema godkjennes. Bakgrunn: Rådmannen skal etter Økonomireglementet for Herøy kommune punkt 6.1 avlegge tertialrapport pr. 30. april og 31. august. I tertialrapporten skal det innenfor hver enhet framgå avvik i forhold til måloppnåelse, avvik i forhold til politiske vedtak, regnskapsavvik på drift og regnskapsavvik på investeringer. Rapporten skal også inneholde forslag til å rette opp avvik. Saksutredning: Vedlagte tertialrapport gir en grundig rapportering på alle tiltak i gjeldende kommuneplan og beskriver alle regnskapsmessige forhold når det gjelder drift og investering. Driften går i hovedsak som planlagt og regnskapet pr viser at alle enhetene har god styring. Det er behov for å gjøre følgende reguleringer: Folkevalgte styringsorganer må tilføres kr på grunn av overskridelser av budsjetterte midler til reise.

4 Sak 10/13 Totalt må folkevalgte styringsorgan tilføres kr Det er knyttet en del usikkerhet i forhold til budsjettet for Administrasjonsenheten. Usikkerheten dreier seg først og fremst om IT-utgifter og fordelingen av disse mellom det interkommunale samarbeidet som systemer Herøy kommune har egne leveranseavtaler på. Herøy kommune har innvilget støtte til sykepleierutdanning for to ansatte, i tillegg er det gitt støtte til kompetansehevingstiltak i barnehage, skole og omsorg. Dette medfører at kursbudsjettet må styrkes med kr Den største overskridelsen på enheten er forårsaket av etterberegning av det kommunale tilskuddet til Solli barnehage for regnskapsåret Årsaken til dette er delvis å finne i feilbudsjettering av KLP og lønnsmidler i Herøy barnehage i 2012, og at barnehagen fikk en svikt i foreldrebetalingen i forhold til budsjett. Fra og med høsten 2013 er skyssopplegget for elever fra Sør-øyene endret, og dette vil øke utgiftene for kommunen med kr I tillegg kommer leasingavtale for bilen som skal brukes til skoleskyss og bestillingstransport mot offentlig kommunikasjon med kr I forbindelse med salgsprosessen for Herøygutten ble det oppdaget en del feil og mangler som måtte rettes. Dette har gitt kommunen ekstrautgifter på kr I den opprinnelige planen for oppstart av treningssenter i regi av "Møtestedet" var det forutsatt at frivillighetssentralen skulle betale kr i husleie for 2013 for lokalene som kommunen stiller til disposisjon. Driftsnivået og økonomien i treningssenteret tilsier at det er lite sannsynlig at "Møtestedet vil være i stand til å betale dette. Dette vil gi en inntektssvikt i budsjettet på kr Ut fra kjente regnskapstall vet vi at tilskuddet fra Nordland fylkeskommune til folkehelsearbeid vil bli kr større enn forutsatt i budsjettet. Herøy kommune har forskuttert en utredning av utvidelse av Sandnessjøen lufthavn Stokka. Denne utgiften skal fordeles mellom HALD-kommunene, og vil gi Herøy kommune en økt utgift på kr Herøy kommune har uoppgjort husleie for MC-huset for årene 2010, 2011 og Årsaken til dette er innsigelser fra kommunen på fakturagrunnlaget, og forhold rundt leieavtalen. Det har vært gjennomført forhandlinger som ikke har ført til enighet. Herøy kommune har satt en øvre grense på kr for dette oppgjøret. Posten for denne utgiften må styrkes med kr for å kunne dekke denne utgiften. Totalt må Administrasjonsenheten tilføres kr Herøy skole har underbudsjettert med ett lærerårsverk i perioden Dette gir en økt utgift på kr Skolefritidsordningen har flere barn enn forutsatt i budsjettet, og dette har ført til at matbudsjettet har blitt for lite, og må styrkes med kr Den samme økningen i Side 4 av 41

5 Sak 10/13 antall barn gir også ekstra inntekter på kr Totalt må Herøy skole tilføres kr Ut fra kjente regnskapstall vil Hjemmetjenesten få inn mer enn budsjettert på tilskudd til ressurskrevende brukere. Ved gjennomgang av regnskapet så langt ser vi at det er underbudsjettert med kr til kveld-, natt- og helgetillegg. Enheten har spart inn ca. kr på lønnsbudsjettet med bakgrunn i omleggingen av turnuser. Totalt kan Hjemmetjenesten i Herøy avgi kr Det har vært vanskeligere å få ansatt sosionom ved NAV Herøy enn antatt, og stillingen har derfor vært vakant i deler av året. Dette har ført til at lønnsutgiftene på NAV i 2013 kan reduseres med kr Antallet brukere på kvalifiseringsstønad er lavere enn budsjettert, og budsjettet kan derfor reduseres med kr Stillingen som flyktningekonsulent har vært vakant i perioder på grunn av fravær, og har ført til reduserte lønnsutgifter med kr Regnskapet viser at inntektene i forhold til bosetting av flyktninger vil bli kr høyere enn budsjettert. Totalt kan NAV Herøy avgi kr Gjennomgangen av regnskapet til Herøy sykehjem per viser at utgiftene til kjøp av vaskeritjenester vil bli kr lavere enn budsjettert. Enheten har budsjettert med for lite til kveld-, natt- og helgetillegg med kr Regnskapet viser at inntektene fra matsalget ved Herøy sykehjem vil bli rundt kr lavere enn budsjettert. Totalt må enheten tilføres kr Regnskapstallene for Finansforvaltning viser at inntektene fra eiendomsskatt vil bli kr høyere enn budsjettert. Finansforvaltning kan avgi kr For å få denne revisjonen til å balansere må det tilføres ytterligere kr Dette kommer i tillegg til kr som tidligere er hentet inn fra disposisjonsfondet for å balansere budsjettet. Per dags dato er disposisjonsfondet brukt på følgende måte: Disposisjonsfond pr Side 5 av 41

6 Sak 10/13 Avsatt likviditetsreserve Avsatt flyktningefond Rest Utbalansering Utbalansering Avsetning økt bosetting Ombygging Herøyhallen Gjenstående HOS Herøy fiber Utbalansering budsjettrevisjonen Søknadsbasert støtte til bygging av veilys Ordningen "Arbeid for ungdom" Rest Vurdering: For å få denne budsjettreguleringen i balanse kreves det at budsjett for 2013 kuttes eller tilføres med kr Rådmannen vurderer det slik at det å forslå nye nedskjæringer på nåværende tidspunkt vil forårsake stor belastning på organisasjonen på grunn av omfattende nedskjæringer i budsjettet de siste tre årene. Per dags dato er saldoen på disposisjonsfondet på kr , og dette gir ikke rom for å foreslå inndekning gjennom bruk av fond. Herøy kommunes søknad om spillemidler til ombygging av Herøyhallen i 2013 ble avslått av Nordland fylkeskommune med bakgrunn i manglende midler. For å kunne finne dekning for styrkingen av budsjettet forslår Rådmannen derfor at avsatte midler, på kr , til ombygging av Herøyhallen omdisponeres tilbake til disposisjonsfondet, og at det brukes kr av disse midlene for å utbalansere 2013-budsjettet. Rådmannen finner dette forsvarlig å gjennomføre ut fra signaler fra revidert nasjonalbudsjett. Her ligger det an til at overføringene i 2014 til Herøy kommune øker. Det ligger også nedskjæringstiltak i økonomiplanen for som tilsier at budsjettet i 2015 vil gå i balanse. Dette betinger at disse planlagte nedskjæringstiltakene gjennomføres. Det er også sannsynlig at det må vurderes ytterligere nedskjæringstiltak i budsjettet for Vedlegg: 2.tertialrapport budsjett Side 6 av 41

7 Sak 11/13 TILSTANDSRAPPORT FOR OPPVEKSTSEKTOREN HØSTEN 2013 Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A00 Arkivsaksnr.: 13/1153 Saksnr.: Utvalg Møtedato 121/13 Formannskap /13 Kommunestyret Formannskapets vnnstilling: Kommunestyret tar tilstandsrapporten for oppvekstsektoren for 2013, og rådmannens vurderinger til orientering. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar tilstandsrapporten for oppvekstsektoren for 2013, og rådmannens vurderinger til orientering. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 121/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Innstilling: Kommunestyret tar tilstandsrapporten for oppvekstsektoren for 2013, og rådmannens vurderinger til orientering. Saksutredning: I opplæringslovens slås det fast at kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. I samme paragraf pålegges kommunen også å ha et forsvarlig system for å kunne vurdere om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. I tillegg skal kommunen følge opp resultatet av vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringslovens paragraf Som en følge av dette oppfølgingsansvaret skal kommunen utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Denne rapporten skal drøftes av skoleeier, det vil si kommunestyret. Jamfør Herøy kommunes politiske styringssystem og delegeringsreglement, sist revidert , er rådmannen delegert myndighet til å behandle alle ikke-prinsipielle saker innen opplæringslovens virkeområde. Rådmannen skal derfor utarbeide en rapport som sammenstiller informasjon om tilstanden i grunnopplæringen knyttet som minimum til områdene læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Deretter er det rådmannens plikt å gjøre faglige vurderinger av informasjonen for å rådgi kommunestyret om eventuelle avvik fra kravene i opplæringsloven med forskrifter, herunder Læreplan for grunnskolen. Den endelige rapporten med informasjon og rådmannens vurderinger skal drøftes av kommunestyret for at lovens bokstav skal være oppfylt. Herøy kommunes forsvarlige system jamfør i opplæringsloven ble vedtatt av kommunestyret i Herøy den Det ble den gang besluttet at tilstandsrapporten også skulle dekke barnehageområdet. I St.meld. nr. 24 ( ) Framtidens barnehage slår regjeringen fast at de vil ta sikte på å lovefeste et krav i barnehageloven om at kommunen også

8 Sak 11/13 må ha et forsvarlig system på barnehageområdet. Herøy kommune er i forkant av denne utviklingen og har innført dette allerede. Tilstandsrapporten for oppvekstsektoren i Herøy vurderer tilstanden i oppvekstsektoren på følgende områder: Barnehagenes satsingsområder og virksomhetsbaserte vurdering Ressursene i barnehagesektoren Den årlige brukerundersøkelsen i barnehagene(bedrekommune.no) Skolens satsingsområder og skolebaserte vurdering Ressursene i skolesektoren Læringsmiljøet Læringsresultater Gjennomføring og Frafall i videregående skole Ressurser til spesialundervisning I tillegg beskriver rapporten kommunens tilsynsopplegg med barnehagene og skolen og resultatene av de siste tilsyn. Rapporten beskriver også i korte trekk kommunens forsvarlige system for barnehager og skoler. Vurdering: Med bakgrunn i fakta og vurderinger presentert i tilstandsrapporten for oppvekstsektoren i Herøy for 2013, foreslår rådmannen at følgende forslag til mål og tiltak bør vurderes tatt inn i Herøy kommunes kommuneplan og økonomiplan: For barnehagesektoren gjør rådmannen følgende vurderinger: Antallet barn i førskolealder har vært økende de siste årene, og det er sannsynlig med en ytterligere økning. Kommunen bør derfor legge planer for å kunne møte dette behovet, for å kunne oppfylle innbyggernes rett til barnehageplass jamfør barnehagelovens 12a. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen har i løpet av de siste årene økt fra 3 % til 12 %. For å kunne gi et kvalitativt godt tilbud til alle innbyggere anbefaler rådmannen at det innarbeides tiltak for styrke kompetansen innen flerspråklig og flerkulturell pedagogikk i kommunens kompetanseplan for barnehageområdet. I dag bruker Herøy kommune 60 % av de spesialpedagogiske ressursene til tiltak på ungdomstrinnet. På sikt bør kommunen dreie ressursbruken til tidlig innsats og setter inn tiltakene der de har størst potensiale, i barnehagene og på barnetrinnet. Det bør derfor vurderes i kommuneplan- og økonomiplansammenheng å styrke de spesialpedagogiske ressursene i barnehagesektoren rettet mot forebygging og avhjelping. For skolesektoren gjør rådmannen følgende vurderinger: Elevtallet i skolen i Herøy er stabilt og stigende. I et 5 10 årsperspektiv bør kommunen planlegge å styrke kapasiteten i skolen i samsvar med en elevtallsøkning. Andelen minoritetsspråklige elever i skolen i Herøy vil med stor sannsynlighet øke i de kommende årene. Rådmannen anbefaler derfor at det innarbeides tiltak i en kompetanseplan for skolesektoren som øker skolens kompetanse innen flerkulturell og flerspråklig pedagogikk. Side 8 av 41

9 Sak 11/13 Herøy kommune har sluttet seg til Manifest mot mobbing, og forpliktet seg til å ha en nulltoleranse mot mobbing. Rådmannen anbefaler derfor at det utarbeides en tverrfaglig tiltaksplan mot mobbing som dekker områdene barnehage, skole og helse. Rådmannen anbefaler at Herøy kommune bør ha som mål å styrke læringsresultatene i skolen. Dette bør være et tema i drøftinger både i skolen og på kommunenivå i forhold til kommuneplan og kompetanseplan. Herøy kommune har iverksatt et stort utviklingsprosjekt rettet mot læringsmiljøet i barnehage og skole som skal gå over tre år. Rådmannen anbefaler at dette bør ha hovedfokus i skolens utviklingsarbeid i denne perioden. Det har de siste årene vært et høyt frafall i videregående opplæring av elever fra Herøy kommune. Rådmannen vurderer det slik at det sterkeste tiltaket kommunen kan sette inn for å forebygge frafall i videregående opplæring er å gi grunnskoleelevene i Herøy et best mulig skoletilbud. Forskning viser at det er en direkte sammenheng mellom karakternivået til elever i grunnskolen og sannsynligheten for frafall i videregående skole. For at kommunestyret skal kunne få et samlet bilde av oppvekstsektoren vedlegges også barnehagene og skolens egenvurderinger i form av ståstedsanalyser. Vedlegg: Tilstandsrapport for oppvekstsektoren for 2013 Ståstedsanalyse for Herøy skole 2012 Ståstedsanalyse for Herøy barnehage 2012 Ståstedsanalyse for Solli barnehage Side 9 av 41

10 Sak 12/13 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1178 Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/13 Formannskap /13 Kommunestyret Formannskapet innstilling: 1. Herøy kommune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd som permanent organisasjon fra 1. januar Friluftsrådet grunnfinansieres gjennom en årlig grunnkontingent, kr ,-, og en sum pr innbygger, kr 15,-. 2. Herøy kommune innarbeider kontingenten i årsbudsjett og økonomiplan 3. Samarbeidet forankres i samsvar med kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid. Rådmannens innstilling 1. Herøy kommune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd som permanent organisasjon fra 1. januar Friluftsrådet grunnfinansieres gjennom en årlig grunnkontingent, kr ,-, og en sum pr innbygger, kr 15,-. 2. Herøy kommune innarbeider kontingenten i årsbudsjett og økonomiplan 3. Samarbeidet forankres i samsvar med kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 122/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Innstilling: 1. Herøy kommune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd som permanent organisasjon fra 1. januar Friluftsrådet grunnfinansieres gjennom en årlig grunnkontingent, kr ,-, og en sum pr innbygger, kr 15,-. 2. Herøy kommune innarbeider kontingenten i årsbudsjett og økonomiplan 3. Samarbeidet forankres i samsvar med kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid. Saksutredning: Helgeland Friluftsråd ble etablert som pilotprosjekt gjennom Helgeland Regionråd 1. januar kommuner har valgt å delta i prosjektet; Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug og Herøy. Friluftsrådet er i 2013 organisert slik:

11 Sak 12/13 Ordførerne utgjør prosjektstyret i Helgeland Friluftsråd. Leder: Bjørn Ivar Lamo, Grane Nestleder: Magnar Johnsen, Leirfjord Jann-Arne Løvdahl, Vefsn Arnt Frode Jensen, Herøy Bård Anders Langø, Alstahaug Sekretær: Sissel Hesjedal, Helgeland Regionråd Friluftsrådet er også organisert med en faggruppe/arbeidsgruppe: o o o o o o o o Hege Ansnes Igeland, folkehelsekoordinator, Leirfjord Karina Kilvær, folkehelsekoordinator, Herøy Rune Stabbforsmo, folkehelsekoordinator, Grane Kari Christensen, folkehelsekoordinator, Alstahaug John Peter Garnes, Plan- og utviklingssjef, Vefsn Jan Nikolaisen, Idrettskonsulent, Herøy Torhild Lamo, Prosjektleder fylkesdelplan Lomsdal-Visten Kristian Helgesen, Prosjektleder Helgeland Friluftsråd, sekretær Prosjektleder er ansatt i 100 % stilling, med kontorsted Vefsn. Om friluftsråd Et friluftsråd er en selvstendig organisasjon. Ved å la kun kommunene være eiere av organisasjonen vil dette kunne være et offentlig redskap for å iverksette formulerte mål innenfor dette området, samtidig som slik organisering videre gir en rekke andre fordeler: Organisasjonen oppnår mva-refusjon på lik linje med kommunene Organisasjonen kan styre fagkompetansen innenfor området i alle medlemskommunene Kompetansesentra for friluftsliv: mange kommuner er for små til å ha egne ansatte til å arbeide med friluftsliv Koordinere statlige, fylkeskommunale og kommunale midler; friluftsråd organiserer arbeidet lettere over administrative grenser. Erfaringsmessig er muligheten for eksterne tilskudd større gjennom et friluftsråd. (I 2013 har Helgeland Friluftsråd blitt tildelt eksterne tilskudd på bortimot 1,3 millioner) Friluftsråd kan jobbe målrettet i nært samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Friluftsliv har tradisjonelt vært en arena for stor frivillig innsats. Muligheter for aktiv fritid og opplevelser betyr mye ved valg av bosted. Et friluftsråd kan bidra til slik tilrettelegging for økt bolyst. Tilrettelagte friluftstilbud er attraktivt for reiselivet. Enhver tilrettelegging for friluftslivet vil kunne fremstå som et reiselivstilbud så vel som for fastboende. Side 11 av 41

12 Sak 12/13 Organisasjonen kan brukes som et politisk redskap og styres politisk. På Helgeland kjenner vi Polarsirkelen friluftsråd som ble etablert etter et politisk initiativ i Erfaringene fra etableringen og arbeidet til dette friluftsrådet ligger også til grunn for de forslag som fremkommer i dette dokumentet. Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy kommune er tilsluttet Polarsirkelen friluftsråd. Aktiviteten til friluftsrådet styres helt av eierne. Dette gjennom vedtatte formålsparagraf, årsmøtevedtak som inkluderer handlingsplaner, samt vedtak i et politisk oppnevnt råd med ansvar for iverksetting og gjennomføring av vedtatte planer. Om friluftsråd på Helgeland Friluftsmulighetene på Helgeland er unike og en stor ressurs for både oss som bor her samt for tilreisende. Videre er friluftslivet av regional karakter; kommunegrensene gjelder ikke ved valg av hvor befolkningen selv utøver sitt friluftsliv. I reiselivsøyemed har kommunegrenser liten eller ingen betydning. I så måte vil et friluftsråd kunne samarbeide med reiselivet om sammenfallende interesser. Det synes også å herske stor tverrpolitisk enighet om at friluftsliv og tilrettelegging for dette er noe å satse på. Over lang tid har det i mange sammenhenger og i ulike fora blitt diskutert muligheten av å få etablert friluftsråd også i de delene av Helgeland som i dag ikke har noe slik. I Nordland er det fra før 4 slike friluftsråd; Vesterålen, Ofoten, Salten og Polarsirkelen. I tillegg er Lofoten friluftsråd opprettet som 3-årig prosjekt i I Norge er det totalt 23 friluftsråd som alle er samlet i Friluftsrådenes Landsforbund. I Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (august 2013), er betydningen av friluftsrådene tillagt vekt når det heter: Regjeringen ønsker å stimulere til at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd. Satsningsområder Arbeidsgruppen i Helgeland Friluftsråd har anbefalt å prioritere følgende innsatsområder for et permanent Helgeland friluftsråd: Helsefremmende skoler og barnehager Tilrettelegging for friluftsliv - anlegg/aktivitet Informasjonsarbeid friluftsliv Prosjektstyret ga sin tilslutning til dette i styremøte 16. april Ett eller to friluftsråd på Helgeland? Hovedsaken vedrørende friluftsråd er at den enkelte kommune på Helgeland ønsker å fokusere og satse på friluftsliv og da via medlemskap i et friluftsråd. Polarsirkelen Friluftsråd har tilkjennegitt at ett friluftsråd på Helgeland blir for stort. Dette støttes av Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland Fylkeskommune, som begge ønsker opprettelse av et nytt friluftsråd for området. Det anbefales etablering av to samarbeidende friluftsråd på Helgeland av følgende hovedårsaker: Side 12 av 41

13 Sak 12/13 1. Den kommunale tilhørigheten/nærheten og styringsmulighetene av rådet vil bli sterkere ved å etablere to råd. 2. To råd på Helgeland vil gi større muligheter for å iverksette flere tiltak på kommunalt nivå. 3. Det er knyttet usikkerhet til om ett stort friluftsråd på Helgeland vil utløse like mye eksterne tilskudd som to friluftsråd. Ved etablering av et Helgeland friluftsråd, vil samtlige av de kommunene som i dag ikke er medlem av Polarsirkelen friluftsråd bli invitert til medlemskap. Enkeltkommunene på Helgeland kan så hver for seg i ettertid velge å melde seg ut eller inn i de to aktuelle friluftsrådene. På denne måten vil hvem som skal samarbeide med hvem bli avklart underveis. Videre er det en utstrakt delings- og samarbeidskultur mellom friluftsrådene både i Nordland og i Norge som også vil påvirke samarbeidet mellom de to rådene på Helgeland. Friluftsliv er helsefremmende Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. St. meld. 39 ( ): Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet Et av de viktigste politikkområdene er å arbeide sektorovergripende for et friskere folk. Den store utfordringen fremover er å sette fokus på innsatsområder som kan bidra til å fremme befolkningens helse og forebygge sykdom. Lov om folkehelsearbeid har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunen har en nøkkelrolle i dette viktige arbeidet. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, ved lokal utvikling og planlegging, forvalting og tjenesteyting. Vi skal tenke helse i alt vi gjør. Stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen - legger betydelig vekt på betydningen av friluftsliv i folkehelsearbeidet. Fysisk aktivitet, naturopplevelse, mestring, sosial aktivitet og opparbeidelse av sosiale nettverk er faktorer som vil kunne bidra i positiv retning for innbyggernes helse og trivsel. Alt dette finner vi i friluftslivet og vil derfor være en meget viktig arena å sette fokus på. Om finansieringen av et friluftsråd. I hovedsak er det slik at rådets virksomhet finansieres via årlige tilskudd fra medlemskommunene, tilskudd fra Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland Fylkeskommune. Tilskuddene fra kommunene fastsettes i vedtektene (Se vedlagte forslag samt oversikt over hva dette vil utgjøre for hver av kommunene). Tilskuddene fra Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland Fylkeskommune fastsettes etter egne kriterier og tildeles etter årlige søknader. Grovt sett kan man påregne tilskudd fra disse to aktørene tilsvarende 40 % av kommunale tilskudd. All aktivitet må eksternt finansieres. Også her er det faste tilskuddsordninger både via Nordland fylkeskommune og Friluftsrådenes Landsforening som kan brukes av friluftsrådene spesielt. Mye av ressursene fra fylkeskommune og fylkesmannen til friluftsliv kanaliseres gjennom friluftsråd. I så måte har Helgeland Friluftsråd greid å Side 13 av 41

14 Sak 12/13 utløse relativt store tilskudd til tiltak i regionen på kort tid (1,3 millioner totalt, hvorav til administrasjon, og rundt ,- direkte til prosjekt og tiltak se vedlegg) Finansiering for kommunene er i forslag til vedtak basert på et fast grunnbeløp samt et kommunalt tilskudd pr innbygger. En slik ordning tilgodeser kommuner med få innbyggere i stor grad. Forholdet til Turkart Helgeland vil være viktig i forbindelse med etablering av friluftsråd. Organisering i friluftsråd vil kunne forankre og videreutvikle løsningen. Pr i dag har tolv kommuner gjort vedtak om å knytte seg til løsningen. Helgeland Friluftsråd har i prosjektperioden hatt dialog med både God Tur (tilrettelagt turportal v/ Statskog) og med ut.no (Den norske turistforening) om deling av slik friluftsinformasjon til nasjonale friluftsportaler. Helgeland Friluftsråd kan inngå samarbeidsavtale andre friluftsråd i Nordland om prosjekter der ulik kompetanse kan dekke behov. I 2013 har samarbeidet knyttet seg blant annet til aktivitetstiltak for skoleungdom (Børgefjell 50 år), ukentlige turtips på direktesendt radio (NRK P1), og til reportasje i Aftenposten om De hemmelige naturperlene i nord. Polarsirkelen har opparbeidet seg kompetanse på kursvirksomhet for barnehager og skoler som Helgeland Friluftsråd kan dra nytte av. I november 2013 vil Salten Friluftsråd bistå i det første nettverksbyggende kurset for barnehageansatte i medlemskommunene i Helgeland Friluftsråd. Friluftsrådet vil i tillegg søke prosjektmidler for å bistå kommunene i gjennomføring av prosjekt og tiltak. Hvordan få etablert et friluftsråd? Det foreslås følgende fremdriftsplan for etablering av Helgeland Friluftsråd: 1. De kommunene som vedtok å delta i prosjektet Helgeland Friluftsråd i 2013, fatter vedtak om deltakelse, og oppnevner rådsmedlemmer. Disse kommunene er: Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug og Herøy. 2. Styret konstitueres. Helgeland Friluftsråd etableres. 3. Daglig leder tilsettes. 4. Øvrige kommuner på Helgeland som ikke er medlem i et friluftsråd, kan deretter inviteres til medlemskap i Helgeland Friluftsråd. Dette gjelder Dønna, Vevelstad, Vega, Brønnøy, Sømna og Bindal. Lokalisering Det anbefales at kontorsted avgjøres etter at daglig leder er tilsatt. Kontorsted avgjøres da i samarbeid mellom valgt råd og daglig leder. Side 14 av 41

15 Sak 12/13 Vedlegg: 1. Om friluftsråd 2. Vedtekter Helgeland Friluftsråd 3. Kontingentberegning 4. Finansieringsplan for Helgeland friluftsråd 5. Oversikt over finansierte prosjekt, tiltak og deltakelse fra Helgeland Friluftsråd hittil i Oversikt over annen aktivitet i 2013 Side 15 av 41

16 Sak 13/13 NY SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 439 Arkivsaksnr.: 13/1251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 125/13 Formannskap /13 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Følgende avtaletekst vedtas: SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND FOR KOMMUNENE ALSTAHAUG, DØNNA, HERØY, LEIFJORD, LURØY OG TRÆNA Samarbeidsavtalen om drift og organisering av Studiesenter RKK Ytre Helgeland er inngått mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna. Studiesenter RKK Ytre Helgeland skal være et målrettet verktøy i kommunenes og næringslivets arbeid med å tilrettelegge for et kompetent arbeidsliv, regional utvikling og kompetanseutvikling generelt i den voksne befolkningen. Studier og kurs skal arrangeres etter ønske fra kommuner, private bedrifter og enkeltpersoner og gi voksne mulighet til å ta kompetansegivende opplæring/utdanning i sitt nærmiljø. Kontoret skal være et bindeledd mellom de enkelte kommunene, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, høgskoler og universitet og andre det er naturlig å samarbeide med, når det gjelder utviklingsarbeid og etter- og videreutdanning. Studiesenter RKK Ytre Helgeland organiseres og drives i tråd med og etter de retningslinjer som styret fastsetter. Avtalen gjelder så lenge ingen av de samarbeidende partene har sagt opp avtalen. Styret kan inngå avtaler også med andre samarbeidsparter. VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Studiesenter RKK Ytre Helgeland er organisert i henhold til kommunelovens 27. Styrets sammensetning Samarbeidskommunenes ordførere danner styre for Studiesenter RKK Ytre Helgeland. Område for styrets virksomhet Styret vedtar budsjett, årsmelding/regnskap og strategisk plan. Avtalen har egen administrasjon med kontorsted i Sandnessjøen. Rådmannen, eller den rådmannen utpeker, i de samarbeidende kommunene danner et fagstyre. Fagstyret velger leder og nestleder for 2 år om gangen. Daglig leder, rådmennene i samarbeidskommunene og leder for styret har møte- og talerett i fagstyret. Fagorganisasjonene møter med en representant i styret og en representant i fagstyret med fulle rettigheter. Andre samarbeidsparter som det inngås midlertidige eller avgrensede avtaler med får møte-, tale- og forslagsrett i fagstyret.

17 Sak 13/13 Studiesenter RKK Ytre Helgeland skal ha et administrasjonsutvalg bestående av leder og nestleder i styret og en representant fra fagorganisasjonene. Administrasjonsutvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom Studiesenter RKK Ytre Helgeland som arbeidsgiver og de ansatte. De ansattes representant velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for arbeidsgiver. Daglig leder fungerer som sekretær for styringsorganene og fører møteprotokoll. Utskrift av denne sendes de samarbeidende parter. Styringsorganene er vedtaksføre når alle medlemmene er innkalt, og når minst halvparten av styremedlemmene er representert. Vedtak gjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved valg og tilsettinger avgjøres stemmelikhet ved loddtrekning. Daglig leder tilsettes av styret. Leder og nestleder i styret forhandler leders lønn. Daglig leder tilsetter øvrig personale etter drøftinger med tillitsvalgte. Innskudd til virksomheten Lønns- og driftsutgifter ved Studiesenter RKK Ytre Helgelands virksomhet fordeles mellom samarbeidspartene etter følgende fordelingsnøkkel: 10 % av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 90 % fordeles etter folketall (fordelingsnøkkelen er fastlagt for valgperioden). Regnskap og revisjon utføres av kommunekassereren/revisjonen i kontorkommunen. Alle kommuner foretar halvårsviseinnbetalinger i forhold til godkjent budsjett. Eventuelt for mye betalt tilskudd tilbakeføres kommunen ved regnskapsavslutning. Kontorkommunen forskotterer driften av kontoret dersom dette er nødvendig. Daglig leder innehar anvisningsmyndighet. Regninger som gjelder leders utgifter anvises av kontorkommunens valgte representant i styret. Vedkommende har også anvisningsmyndighet i daglig leders fravær. Tvistemål om Studiesenter RKK Ytre Helgeland som måtte oppstå mellom partene, skal avgjøres ved voldgift av ei nemnd på 3 personer oppnevnt av eierne. Endringer i avtalen kan foretas når mer enn halvparten av samarbeidspartene har godkjent styrets endringsforslag. Styret og kommunale myndigheter kan foreslå endring av regiongrenser. Myndighet til å ta opp lån m.m. Styret har ikke myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser utover det vedtatte nettodriftsbudsjettet. Uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet Samarbeidsavtalen mellom partene er bindende. Dersom en part ønsker å gå ut av samarbeidet, må det sendes skriftlig melding til styret og de samarbeidende parter med minst 2 - to års varsel. Fristen regnes fra 31. desember det året oppsigelsen finner sted. Rådmannens innstilling Følgende avtaletekst vedtas: Side 17 av 41

18 Sak 13/13 SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND FOR KOMMUNENE ALSTAHAUG, DØNNA, HERØY, LEIFJORD, LURØY OG TRÆNA Samarbeidsavtalen om drift og organisering av Studiesenter RKK Ytre Helgeland er inngått mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna. Studiesenter RKK Ytre Helgeland skal være et målrettet verktøy i kommunenes og næringslivets arbeid med å tilrettelegge for et kompetent arbeidsliv, regional utvikling og kompetanseutvikling generelt i den voksne befolkningen. Studier og kurs skal arrangeres etter ønske fra kommuner, private bedrifter og enkeltpersoner og gi voksne mulighet til å ta kompetansegivende opplæring/utdanning i sitt nærmiljø. Kontoret skal være et bindeledd mellom de enkelte kommunene, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, høgskoler og universitet og andre det er naturlig å samarbeide med, når det gjelder utviklingsarbeid og etter- og videreutdanning. Studiesenter RKK Ytre Helgeland organiseres og drives i tråd med og etter de retningslinjer som styret fastsetter. Avtalen gjelder så lenge ingen av de samarbeidende partene har sagt opp avtalen. Styret kan inngå avtaler også med andre samarbeidsparter. VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Studiesenter RKK Ytre Helgeland er organisert i henhold til kommunelovens 27. Styrets sammensetning Samarbeidskommunenes ordførere danner styre for Studiesenter RKK Ytre Helgeland. Område for styrets virksomhet Styret vedtar budsjett, årsmelding/regnskap og strategisk plan. Avtalen har egen administrasjon med kontorsted i Sandnessjøen. Rådmannen, eller den rådmannen utpeker, i de samarbeidende kommunene danner et fagstyre. Fagstyret velger leder og nestleder for 2 år om gangen. Daglig leder, rådmennene i samarbeidskommunene og leder for styret har møte- og talerett i fagstyret. Fagorganisasjonene møter med en representant i styret og en representant i fagstyret med fulle rettigheter. Andre samarbeidsparter som det inngås midlertidige eller avgrensede avtaler med får møte-, tale- og forslagsrett i fagstyret. Studiesenter RKK Ytre Helgeland skal ha et administrasjonsutvalg bestående av leder og nestleder i styret og en representant fra fagorganisasjonene. Administrasjonsutvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom Studiesenter RKK Ytre Helgeland som arbeidsgiver og de ansatte. De ansattes representant velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for arbeidsgiver. Daglig leder fungerer som sekretær for styringsorganene og fører møteprotokoll. Utskrift av denne sendes de samarbeidende parter. Side 18 av 41

19 Sak 13/13 Styringsorganene er vedtaksføre når alle medlemmene er innkalt, og når minst halvparten av styremedlemmene er representert. Vedtak gjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved valg og tilsettinger avgjøres stemmelikhet ved loddtrekning. Daglig leder tilsettes av styret. Leder og nestleder i styret forhandler leders lønn. Daglig leder tilsetter øvrig personale etter drøftinger med tillitsvalgte. Innskudd til virksomheten Lønns- og driftsutgifter ved Studiesenter RKK Ytre Helgelands virksomhet fordeles mellom samarbeidspartene etter følgende fordelingsnøkkel: 10 % av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 90 % fordeles etter folketall (fordelingsnøkkelen er fastlagt for valgperioden). Regnskap og revisjon utføres av kommunekassereren/revisjonen i kontorkommunen. Alle kommuner foretar halvårsviseinnbetalinger i forhold til godkjent budsjett. Eventuelt for mye betalt tilskudd tilbakeføres kommunen ved regnskapsavslutning. Kontorkommunen forskotterer driften av kontoret dersom dette er nødvendig. Daglig leder innehar anvisningsmyndighet. Regninger som gjelder leders utgifter anvises av kontorkommunens valgte representant i styret. Vedkommende har også anvisningsmyndighet i daglig leders fravær. Tvistemål om Studiesenter RKK Ytre Helgeland som måtte oppstå mellom partene, skal avgjøres ved voldgift av ei nemnd på 3 personer oppnevnt av eierne. Endringer i avtalen kan foretas når mer enn halvparten av samarbeidspartene har godkjent styrets endringsforslag. Styret og kommunale myndigheter kan foreslå endring av regiongrenser. Myndighet til å ta opp lån m.m. Styret har ikke myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser utover det vedtatte nettodriftsbudsjettet. Uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet Samarbeidsavtalen mellom partene er bindende. Dersom en part ønsker å gå ut av samarbeidet, må det sendes skriftlig melding til styret og de samarbeidende parter med minst 2 - to års varsel. Fristen regnes fra 31. desember det året oppsigelsen finner sted. Side 19 av 41

20 Sak 13/13 Behandling/vedtak i Formannskap den sak 125/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Innstilling: Følgende avtaletekst vedtas: SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND FOR KOMMUNENE ALSTAHAUG, DØNNA, HERØY, LEIFJORD, LURØY OG TRÆNA Samarbeidsavtalen om drift og organisering av Studiesenter RKK Ytre Helgeland er inngått mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna. Studiesenter RKK Ytre Helgeland skal være et målrettet verktøy i kommunenes og næringslivets arbeid med å tilrettelegge for et kompetent arbeidsliv, regional utvikling og kompetanseutvikling generelt i den voksne befolkningen. Studier og kurs skal arrangeres etter ønske fra kommuner, private bedrifter og enkeltpersoner og gi voksne mulighet til å ta kompetansegivende opplæring/utdanning i sitt nærmiljø. Kontoret skal være et bindeledd mellom de enkelte kommunene, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, høgskoler og universitet og andre det er naturlig å samarbeide med, når det gjelder utviklingsarbeid og etter- og videreutdanning. Studiesenter RKK Ytre Helgeland organiseres og drives i tråd med og etter de retningslinjer som styret fastsetter. Avtalen gjelder så lenge ingen av de samarbeidende partene har sagt opp avtalen. Styret kan inngå avtaler også med andre samarbeidsparter. VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Studiesenter RKK Ytre Helgeland er organisert i henhold til kommunelovens 27. Styrets sammensetning Samarbeidskommunenes ordførere danner styre for Studiesenter RKK Ytre Helgeland. Område for styrets virksomhet Styret vedtar budsjett, årsmelding/regnskap og strategisk plan. Avtalen har egen administrasjon med kontorsted i Sandnessjøen. Rådmannen, eller den rådmannen utpeker, i de samarbeidende kommunene danner et fagstyre. Fagstyret velger leder og nestleder for 2 år om gangen. Daglig leder, rådmennene i samarbeidskommunene og leder for styret har møte- og talerett i fagstyret. Fagorganisasjonene møter med en representant i styret og en representant i fagstyret med fulle rettigheter. Andre samarbeidsparter som det inngås midlertidige eller avgrensede avtaler med får møte-, tale- og forslagsrett i fagstyret. Studiesenter RKK Ytre Helgeland skal ha et administrasjonsutvalg bestående av leder og nestleder i styret og en representant fra fagorganisasjonene. Administrasjonsutvalget skal Side 20 av 41

21 Sak 13/13 behandle saker som gjelder forholdet mellom Studiesenter RKK Ytre Helgeland som arbeidsgiver og de ansatte. De ansattes representant velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for arbeidsgiver. Daglig leder fungerer som sekretær for styringsorganene og fører møteprotokoll. Utskrift av denne sendes de samarbeidende parter. Styringsorganene er vedtaksføre når alle medlemmene er innkalt, og når minst halvparten av styremedlemmene er representert. Vedtak gjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved valg og tilsettinger avgjøres stemmelikhet ved loddtrekning. Daglig leder tilsettes av styret. Leder og nestleder i styret forhandler leders lønn. Daglig leder tilsetter øvrig personale etter drøftinger med tillitsvalgte. Innskudd til virksomheten Lønns- og driftsutgifter ved Studiesenter RKK Ytre Helgelands virksomhet fordeles mellom samarbeidspartene etter følgende fordelingsnøkkel: 10 % av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 90 % fordeles etter folketall (fordelingsnøkkelen er fastlagt for valgperioden). Regnskap og revisjon utføres av kommunekassereren/revisjonen i kontorkommunen. Alle kommuner foretar halvårsviseinnbetalinger i forhold til godkjent budsjett. Eventuelt for mye betalt tilskudd tilbakeføres kommunen ved regnskapsavslutning. Kontorkommunen forskotterer driften av kontoret dersom dette er nødvendig. Daglig leder innehar anvisningsmyndighet. Regninger som gjelder leders utgifter anvises av kontorkommunens valgte representant i styret. Vedkommende har også anvisningsmyndighet i daglig leders fravær. Tvistemål om Studiesenter RKK Ytre Helgeland som måtte oppstå mellom partene, skal avgjøres ved voldgift av ei nemnd på 3 personer oppnevnt av eierne. Endringer i avtalen kan foretas når mer enn halvparten av samarbeidspartene har godkjent styrets endringsforslag. Styret og kommunale myndigheter kan foreslå endring av regiongrenser. Myndighet til å ta opp lån m.m. Styret har ikke myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser utover det vedtatte nettodriftsbudsjettet. Uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet Samarbeidsavtalen mellom partene er bindende. Dersom en part ønsker å gå ut av samarbeidet, må det sendes skriftlig melding til styret og de samarbeidende parter med minst 2 - to års varsel. Fristen regnes fra 31. desember det året oppsigelsen finner sted. Side 21 av 41

22 Sak 13/13 Saksutredning: Fra og med etablerte RKK Ytre Helgeland studiesentervirksomhet som en prøveordning. Planen var at ordningen skulle vurderes innen utgangen av Av kapasitetsmessige grunner og i påvente av behandling av studiesentervirksomheten i Nordland fylkeskommune, ble saken ikke tatt opp i RKK sine styringsorgan før i Fylkestinget behandlet saken først den Fylkesrådet gjorde følgende vedtak: 1. Nordland har et stort behov for å øke utdanningsnivået og forsterke kompetanseutviklingen i regionene i samsvar med arbeidslivets og næringslivets behov. Regionale studiesentre må ha en rolle der målet er å motivere og medvirke til å forsterke innovasjonsevnen, konkurransekraften og verdiskapningen i arbeidslivet. 2. Studiesentrenes oppgave er å kartlegge behovet for kompetanse i lokalsamfunnene, målbære dette overfor utdanningstilbyderne og tilrettelegge for fleksible tilbud i nærregionene i tråd med arbeids- og næringslivets behov. 3. For å oppnå sterke og slagkraftige fagmiljø og bedre koordinerte tilbud overfor brukerne og en tydelig struktur i den enkelte region, forutsetter fylkestinget ei samordning av regionale aktører. I et videre utviklingsarbeid må en sammenslåing av RKK og studiesenterfunksjon som i dag er ivaretatt av andre, tas opp i den enkelte region. Fylkestinget legger til grunn at det må arbeides for en samlokalisering av virksomhetene for voksnes læring der dette praktisk lar seg gjennomføre. 4. Basert på fastsatte kriterier for støtte og lokalt forankrede søknader fra den enkelte region, vil fylkeskommunen bidra med delfinansiering av virksomheten rettet mot næringslivets behov til oppstart og utprøving av arbeidet. Søknadene må behandles innen det ordinære søknadssystem på regionale utviklingsmidler og vurderes i forhold til andre tiltak. Søknader som medfører sammenslåing og/eller samlokalisering av kompetanseaktører vil bli prioritert. For å kunne finansiere tiltak utover 2016 må det vurderes å sette av midler på det ordinære budsjettet og innarbeides i økonomiplanen. 5. Det må arbeides med å få på plass et nasjonalt studiesenterprogram der nasjonale myndigheter bidrar med delfinansiering ut fra fastsatte kriterier. Regionale utviklingsmidler i fylkeskommunen vil da kunne utløses. RKK Ytre Helgeland, i samarbeid med fagstyret, har over en møterekke arbeidet med innholdet i en ny samarbeidsavtale som også ivaretar RKK sin rolle som studiesenter. Følgende retningslinjer ble lagt i møte i fagstyret den : 1. Navnebytte til Studiesenter RKK Ytre Helgeland 2. Rektor v. videregående skole går inn som fast medlem i RKKs fagstyre 3. Det vurderes et ev. partnerskap/medlemskap for det private næringslivet 4. Det lages en oppdatering av gjeldende samarbeidsavtale mellom kommunene vedrørende RKK som sendes til kommunene for behandling. 5. Det velges ingen fast representant for det private næringslivet til fagstyret. Fagstyret inviterer inn folk fra næringslivet for å presentere aktuelle problemstillinger. Fagstyret godkjente forslaget til ny samarbeidsavtale i møte den , og forslaget ble behandlet og vedtatt av styret i møte den , og sendes i behandling i den enkelte samarbeidskommune. Følgende avtaletekst forslås vedtatt: Side 22 av 41

23 Sak 13/13 SAMARBEIDSAVTALE OM STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND FOR KOMMUNENE ALSTAHAUG, DØNNA, HERØY, LEIFJORD, LURØY OG TRÆNA Samarbeidsavtalen om drift og organisering av Studiesenter RKK Ytre Helgeland er inngått mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna. Studiesenter RKK Ytre Helgeland skal være et målrettet verktøy i kommunenes og næringslivets arbeid med å tilrettelegge for et kompetent arbeidsliv, regional utvikling og kompetanseutvikling generelt i den voksne befolkningen. Studier og kurs skal arrangeres etter ønske fra kommuner, private bedrifter og enkeltpersoner og gi voksne mulighet til å ta kompetansegivende opplæring/utdanning i sitt nærmiljø. Kontoret skal være et bindeledd mellom de enkelte kommunene, Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, høgskoler og universitet og andre det er naturlig å samarbeide med, når det gjelder utviklingsarbeid og etter- og videreutdanning. Studiesenter RKK Ytre Helgeland organiseres og drives i tråd med og etter de retningslinjer som styret fastsetter. Avtalen gjelder så lenge ingen av de samarbeidende partene har sagt opp avtalen. Styret kan inngå avtaler også med andre samarbeidsparter. VEDTEKTER FOR STUDIESENTER RKK YTRE HELGELAND Studiesenter RKK Ytre Helgeland er organisert i henhold til kommunelovens 27. Styrets sammensetning Samarbeidskommunenes ordførere danner styre for Studiesenter RKK Ytre Helgeland. Område for styrets virksomhet Styret vedtar budsjett, årsmelding/regnskap og strategisk plan. Avtalen har egen administrasjon med kontorsted i Sandnessjøen. Rådmannen, eller den rådmannen utpeker, i de samarbeidende kommunene danner et fagstyre. Fagstyret velger leder og nestleder for 2 år om gangen. Daglig leder, rådmennene i samarbeidskommunene og leder for styret har møte- og talerett i fagstyret. Fagorganisasjonene møter med en representant i styret og en representant i fagstyret med fulle rettigheter. Andre samarbeidsparter som det inngås midlertidige eller avgrensede avtaler med får møte-, tale- og forslagsrett i fagstyret. Studiesenter RKK Ytre Helgeland skal ha et administrasjonsutvalg bestående av leder og nestleder i styret og en representant fra fagorganisasjonene. Administrasjonsutvalget skal behandle saker som gjelder forholdet mellom Studiesenter RKK Ytre Helgeland som arbeidsgiver og de ansatte. De ansattes representant velges av og blant de ansatte for to år av gangen. Flertallet i utvalget skal bestå av representanter for arbeidsgiver. Daglig leder fungerer som sekretær for styringsorganene og fører møteprotokoll. Utskrift av denne sendes de samarbeidende parter. Side 23 av 41

24 Sak 13/13 Styringsorganene er vedtaksføre når alle medlemmene er innkalt, og når minst halvparten av styremedlemmene er representert. Vedtak gjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ved valg og tilsettinger avgjøres stemmelikhet ved loddtrekning. Daglig leder tilsettes av styret. Leder og nestleder i styret forhandler leders lønn. Daglig leder tilsetter øvrig personale etter drøftinger med tillitsvalgte. Innskudd til virksomheten Lønns- og driftsutgifter ved Studiesenter RKK Ytre Helgelands virksomhet fordeles mellom samarbeidspartene etter følgende fordelingsnøkkel: 10 % av utgiftene fordeles likt mellom kommunene og 90 % fordeles etter folketall (fordelingsnøkkelen er fastlagt for valgperioden). Regnskap og revisjon utføres av kommunekassereren/revisjonen i kontorkommunen. Alle kommuner foretar halvårsviseinnbetalinger i forhold til godkjent budsjett. Eventuelt for mye betalt tilskudd tilbakeføres kommunen ved regnskapsavslutning. Kontorkommunen forskotterer driften av kontoret dersom dette er nødvendig. Daglig leder innehar anvisningsmyndighet. Regninger som gjelder leders utgifter anvises av kontorkommunens valgte representant i styret. Vedkommende har også anvisningsmyndighet i daglig leders fravær. Tvistemål om Studiesenter RKK Ytre Helgeland som måtte oppstå mellom partene, skal avgjøres ved voldgift av ei nemnd på 3 personer oppnevnt av eierne. Endringer i avtalen kan foretas når mer enn halvparten av samarbeidspartene har godkjent styrets endringsforslag. Styret og kommunale myndigheter kan foreslå endring av regiongrenser. Myndighet til å ta opp lån m.m. Styret har ikke myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser utover det vedtatte nettodriftsbudsjettet. Side 24 av 41