Sluttrapport INF1510. Vår Skrevet av: Caroline Vegge Simon Oliver Ommundsen Magnus Li Vetle Nordeng Håkon L orange

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport INF1510. Vår 2013. Skrevet av: Caroline Vegge Simon Oliver Ommundsen Magnus Li Vetle Nordeng Håkon L orange"

Transkript

1 Sluttrapport INF1510 Vår 2013 Skrevet av: Caroline Vegge Simon Oliver Ommundsen Magnus Li Vetle Nordeng Håkon L orange

2 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon og problemstilling Prosjektgruppen Prosjektplan Undersøkelsesmetoder Intervju Analyse av intervjuet Evaluering av intervjuet Spørreundersøkelse Analyse av spørreundersøkelsen Evaluering av spørreundersøkelsen Prototypene Krav til løsningen Skissering av forslag til løsningen Skissene Brukertesting Storyboards Redesign og analyse etter storyboards Fokusgruppe Data fra fokusgruppen Redesign etter fokusgruppen Den endelige løsningen og idealløsningen Hvordan den fungerer Veien videre og ønsketenking Evaluering av prototypen med DECIDE DECIDE-rammeverket Resultater fra evalueringen Konklusjon...24 Kilder

3 1. Introduksjon og problemstilling Temaet for vårt prosjekt har vært smarte omgivelser. Før vi gikk i gang med konkretisering av problemstilling og problemområde, ønsket gruppen vår å komme frem til en tydelig definisjon av hva vi selv la i begrepet smarte omgivelser. Etter flere runder med diskusjon og brainstorming, konkluderte vi med at vi ønsket å benytte smarte omgivelser på en måte som gjorde at omgivelsene assisterer brukerne for å bedre eller lette hverdagslige gjøremål. Vi diskuterte en rekke ulike tema i gruppen, blant annet byrom, klima og miljø, smarthus og kropp og helse. Videre brainstormet vi ideer, og var innom alt fra interaktiv sightseeing i Oslo, gjøre det moro å pante flasker, til en seng som kastet deg ut når du burde stå opp. Vi gjennomførte korte intervjuer med venner og tilfeldige på Institutt for informatikk, og oppdaget store utfordringer relatert til søvn, særlig at mange studenter i stor grad sliter med å stå opp om morgenen. Målgruppen satt vi derfor til å være studenter i alderen år. Søvn er et av de mest sentrale behov et menneske har, og er nødvendig for å kunne overleve. Mangel på søvn kan blant annet føre til dårlig konsentrasjon, dårlig humør og svekket læringsevne (Sov deg til bedre karakter, 2011). I Maslows behovspyramide blir søvn klassifisert som et fysiologisk behov - ett av de mest elementære behovene man må dekke for å kunne leve godt (Maslows behovspyramide, 2013). Forskning og data viser også at folks søvnkvalitet stadig blir dårligere, særlig blant den yngre delen av befolkningen (Dårlig søvn med duppeditter, 2012). Dette ledet frem til et spørsmål: hvordan kan smarte omgivelser bidra til å gjøre det lettere å stå opp? For å skjønne brukskonteksten har vi hatt en omfattende prosess for å få en bred forståelse av hva som fremkaller søvn, og hvilke aktiviteter man kan gripe inn i. Metodevalgene våre har variert i de ulike fasene av prosessen, og vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer, spørreundersøkelser, brukertestinger og fokusgruppe for å forstå behovene til brukerne, kravene og brukskonteksten til løsningen vår. Vi har utarbeidet ulike typer horisontale og vertikale lowfidelity prototyper, blant annet skisser og storyboards (Rogers, Sharp og Preece, 2011, s. 398) 2

4 Vår visjon har materialisert seg i en high-fidelity prototype basert på Arduino-plattformen, som benytter de naturlige artefaktene på soverommet, (sengen, madrassen, puten og nattbordslampen) til å assistere brukerne slik at det blir lettere å stå opp. 1.1 Prosjektgruppen er en gruppe på fem studenter, Caroline Vegge, Simon Oliver Ommundsen, Magnus Li, Vetle Nordeng og Håkon L orange. Alle går 2. semester på Informatikk: design, bruk og interaksjon, og er førstegangsstudenter ved høyere utdanning. Gruppen består av en god blanding av personer med en bred variasjon av interesser og erfaringer. Ingen av oss har noen erfaring med Arduino fra tidligere. 1.2 Prosjektplan Dette er et utklipp fra vår prosjektplan etter at vi fordelte arbeidsoppgavene. 3

5 2. Undersøkelsesmetoder 2.1 Intervju For å innlede datainnsamlingen, valgte vi semi-strukturerte intervjuer som metode. Denne typen datainnsamling fungerer bra for å kartlegge brukernes oppfatning av egne bruksvaner, og gir god mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål til intervjuobjektene ved interessante funn (Rogers, Sharp og Preece, 2011, s ). Målet for intervjuet var å undersøke målgruppens vaner og rutiner før de legger seg, når de har lagt seg, og etter at de har stått opp, og å avdekke grunnleggende behov. Utvalget av intervjuobjekter bestod av venner og bekjente som var studenter, innenfor den riktige aldersgruppen. Vi utformet et tredelt, semistrukturert intervju med spørsmål om rutiner før de legger seg til å sove, når de våkner og etter de har stått opp. En del omhandlet også intervjuobjektenes søvnmengde og hvordan de vurderer sin egen søvnkvalitet Analyse av intervjuet Vi intervjuet totalt syv personer og hentet ut opplysninger og data slik at vi kunne analysere funnene. Ut i fra disse fellestrekkene avdekket vi ulike behov som vi skrev ned på post-it-lapper. Disse organiserte vi på en tavle ved å tegne opp en tidslinje; før leggetid, når man sover og etter man har våknet. Ved å studere tidslinjen fant vi ut at hovedproblemene til brukerne var knyttet til dårlige vaner før de skulle sove. I analysen avdekket vi at de viktigste behovene før man legger seg til å sove er å koble av mentalt, ha riktige forhold i rommet (lysbetingelser, temperatur og lyd), ha gode kveldsrutiner og å komme seg i seng til riktig tid. På bakgrunn av dette bestemte vi oss for at vi skulle jobbe videre mot en løsning som skulle bedre brukernes søvnkvalitet Evaluering av intervjuet Etter å ha gått gjennom intervjuene, merket vi oss at det hadde vært fordelaktig å utvide scopet, og gjennomføre intervjuet med flere enn syv personer. På denne måten ville vi sikret at dataene i større grad kunne generaliseres (Rogers, Sharp og Preece, 2011, s. 472). Det var likevel store fellestrekk i svarene vi fikk, noe som tyder på at validiteten til intervjuet var akseptabel, og at utformingen av spørsmål var gode, og svarte på det vi ønsket. I tillegg ga det oss et godt bilde av hva vi hadde nok informasjon om og hva vi trengte å undersøke mer. 4

6 2.2 Spørreundersøkelse På bakgrunn av intervjuene så vi behovet for å få inn mer kvantitative data for å undersøke konkrete problemområder, og nedsette krav for løsningen. Vi utarbeidet derfor en spørreundersøkelse som bygget på intervjuet. Ved hjelp av en spørreundersøkelse kan man på en rask og enkel måte samle inn store mengder kvantitive data. Samtidig er det en fin måte å bekrefte eller underbygge påstander som er kommet frem til i tidligere undersøkelser hvor andre metoder er benyttet (Rogers, Sharp og Preece, 2011, s. 238). Målet for spørreundersøkelsen var å finne ut mer om forholdene i rommet når personer i målgruppen skulle legge seg til å sove, og hvordan ulike aktiviteter påvirker søvnkvalitet og ubehag ved å stå opp. Vi lagde en nettbasert spørreundersøkelse som vi først gjorde en pilottest av, før vi delte den på Facebook og i ulike nettfora (Rogers, Sharp og Preece, 2011, s 225). Vi startet med spørsmål om alder, for å kunne utelukke svar fra personer som ikke tilhørte målgruppen. Tidligere innsamlet data viste et tydelig behov for en løsning som gjorde det enklere for folk å sovne om kvelden, og vi spurte derfor hva personer i målgruppen gjør før de legger seg til å sove. Samtidig spurte vi hvor lenge disse aktivitetene varer og hvordan de foretrekker at soverommet er når de legger seg i sengen, som for eksempel temperatur og lys. Deretter spurte vi om hvor lenge de sover hver natt, hvor vanskelig de synes det er å stå opp, og hvordan de selv vurderer sin egen søvnkvalitet. På denne måten kunne vi se hvilke sengeaktiviteter før leggetid som ga mest, minst, best og dårligst søvn Analyse av spørreundersøkelsen Vi fikk til totalt 576 svar, noe som var mer enn forventet. Vi dannet en hypotese om at de som bruker datamaskin eller mobiltelefon i sengen over en lang tid før de skal sove, bruker lenger tid på å sovne sammenlignet med de som legger seg til å sove med en gang. Hypotesen var basert på en kombinasjon av tidligere innsamlet data, egne erfaringer, og forskning gjort av andre på området (Dårlig søvn med duppeditter, 2012). Våre kvantitative data fra spørreundersøkelsen underbygget denne hypotesen. 5

7 (Graf 1) Fra grafen ser man at om lag 60 % av de som ligger minutter med PC eller mobil i sengen før de skal legge seg, bruker over 20 minutter på å sovne. Til tross for at de som bruker mer enn én time kommer relativt bra ut av undersøkelsen, ser man at det absolutt er fordelaktig å bruke under 30 minutter på PC eller mobil, hvor i godt overkant av 60 % bruker under 20 minutter på å sovne. Vi sammenliknet deltakernes adferd på kvelden med søvnkvalitet og ubehag ved å stå opp. Hos deltakere som bruker 30 minutter eller mer på aktiviteter i sengen før søvn, er det et kraftig skille i hvor lang tid de bruker på å sovne, samt egenvurdering av søvnkvalitet og vurdering av hvor vanskelig det er å stå opp om morgenen (se graf 2). I alle de tre kategoriene skårer disse deltakerne markant dårligere enn de som legger seg til å sove umiddelbart, eller innen 30 minutter. Best skårer de som legger seg til å sove umiddelbart etter at de legger seg i sengen, og nest best de som legger seg til å sove innen 30 minutter. 6

8 (Graf 2) Eksempel: nesten 50 % av de som bruker 30 min - 1 time (grønn linje) på andre aktiviteter har svart 6, i ganske stor grad Vi fikk også inn store mengder informasjon om hva folk føler at gjør dem trøtte når de ligger i sengen. I tillegg til lesing av fagstoff relatert til studier og annen mindre engasjerende litteratur, var en dempet belysning og det å høre på beroligende musikk, lydbøker eller naturlyder en gjenganger. Dataene viste også en tredeling mellom å ha vinduet åpent, lukket eller av og til åpent. Tilsvarende svarte omtrent like mange at de likte å ha rommet kaldt som normal romtemperatur. Vi så derimot at 95 % av de som besvarte spørreundersøkelsen, sover med lyset av, og ca 25 % blir trøtt av behagelige lyder eller musikk. Med disse funnene fikk vi bekreftet at det burde være mulig å gjøre noe med søvnkvalitet og hvor vanskelig det er å stå opp, ved hjelp av et system som påvirker faktorer i omgivelsene når 7

9 en person ligger i sengen og skal sove på kveldstid. Dette hjalp oss i stor grad med å utarbeide gode krav til løsningen, som svarte på brukernes behov Evaluering av spørreundersøkelsen Det høye antallet deltakere gjør at vi har fått med oss et godt og blandet utvalg i målgruppen. Det var en noe skjev fordeling i forhold til kjønn. 69% var menn, noe som kan påvirke resultatet noe. En annen faktor som kan påvirke resultatene, og som er et vanlig problem med nettbaserte spørreundersøkelser, er hvor vidt deltakerene har skjønt spørsmålene slik vi har tenkt. (Rogers, Sharp og Preece, 2011, s. 244). For å prøve å unngå misforståelser, gjennomførte vi en pilotundersøkelse som vi la til grunnlag for det endelige spørreskjemaet. 3. Prototypene 3.1 Krav til løsningen For å etablere krav for løsningen, gjenbrukte vi post-it lappene fra behovsanalysen, og festet de på tavlen for å systematisere behovenene vi hadde kartlagt. Vi brukte blant annet en metode fra BEKK (Behovs- og tjenestematrise, BEKK) for å verifisere kravene mot behov. Dette resulterte i en rekke funksjonelle- og omgivelsesbaserte krav. Etter å ha evaluert og validert kravene, kom vi frem til at følgende krav ville dekke brukernes behov: Løsningen skal gjøre det mulig å spille av lyder brukeren finner avslappende 2. kunne regulere lysstyrken i rommet 3. styre seg selv 4. være enkel å interagere med 5. ikke ta mye, synlig plass 6. tilpasse seg brukerens aktivitet 7. kunne justere temperaturen 8. kunne sjekke luftkvalitet 9. kunne gi informasjon om søvnmønster Senere i prosessen fant vi ut at det ville bli svært krevende å få dekket alle disse kravene i vår løsning. I våre prototyper har vi derfor valgt å fokusere på krav 1-5. Alle kravene fra 1-9 samsvarer med idealløsningen, som beskrives ytterligere på side

10 3.2 Skissering av forslag til løsningen Da vi hadde fått god oversikt over brukernes behov og krav til løsningen, begynte å vi skissere forslag til løsninger. Dette var en god måte å presentere tanker og ideer på. Alle fikk som oppgave å utarbeide minst to prototyper hver til neste gruppemøte; en som skulle være automatisk og en med manuell interaksjon. Slik kunne vi utvikle to ulike retninger for løsningen. Dette valgte vi å gjøre hver for oss for å bli minst mulig påvirket av de andre på gruppa. Vi endte opp med over ti ulike designforslag, og vi la stor vekt på at de skulle dekke behovene til brukerne, samt benytte Arduino som en sentral komponent (bilder under punkt 3.3). Flere av forslagene var nokså like selv om vi utarbeidet dem hver for oss. De største forskjellene lå imidlertid i hvordan dette systemet skulle interageres med. Noen kom med forslag om at vi kunne ha en slags boks som skulle stå på nattbordet, og for å justere ulike forhold i rommet kunne man putte en gjenstand, som for eksempel en kloss eller liknende oppi som representerte aktiviteten man skulle gjøre, og aktiverte den valgte funksjonaliteten. Noen av forslagene til den automatiske løsningen var at man kunne slå av lysbryteren i taket eller bare legge seg i sengen, så startet systemet av seg selv. 3.3 Skissene I skisseringen vektla vi designprinsipper som god affordance, at man skulle forstå hvordan artefaktene vi utarbeidet skulle brukes, og tydelig feedback for at brukeren skulle vite at en justering i rommet var gjennomført (Rogers, Sharp og Preece, 2011, s ). Den ene retningen baserte seg på en automatisk tilpasning av forholdene i rommet, hvor Arduinoen skulle kjøre i bakgrunnen uten interaksjon fra brukeren. Den andre retningen la vekt på et stort antall valgmuligheter og tydelig interaksjon fra brukeren. 9

11 Prototype for automatisk tilpasning ved bruk av sovemaske eller fotbånd Prototype for interaktiv styring via tablet-app 10

12 Prototype for interaktiv styring via nattbordsboks 11

13 Prototype for automatisk (og mulig interaktiv) styring via madrass (og muligens mobil) Prototype for automatisk sentralstyrt system Etter en gjennomgang av skissene, satt vi oss ned i fellesskap og lagde to nye prototyper, basert på hvilke ideer vi synes var gode. Disse ønsket vi å gjennomføre brukertester på for å undersøke om grensesnittene og utformingene løste oppgavene slik de var tiltenkt. 4. Brukertesting 4.1 Storyboards Vi valgte å bruke storyboards for å videreformidle de to prototypene. Disse bygget på to ulike scenarier til de to ulike løsningene vi valgte å gå videre med; en automatisk og en løsning der det var nødvendig med interaksjon fra brukeren. Denne metoden er både rask og enkel å utforme, og gjør at brukerene lett kan sette seg inn i de aktuelle scenariene og forstå både funksjonalitet og brukskontekst (Rogers, Sharp og Preece, 2011, s. 393). En annet årsak til at vi benyttet oss av storyboards var at det gjorde det lett å vise hvordan et mulig usynlig system skulle fungere. 12

14 Storyboard 1 Storyboard 2 Hører til både storyboard 1 og 2 13

15 Vi utformet et semi-strukturert dybdeintervju, som ble holdt med til sammen 10 deltakere i målgruppen. Etter å ha stilt noen generelle spørsmål, presenterte vi en forklaring på løsningen, uten å vise storyboardene. Deretter stilte vi noen åpne spørsmål om hvordan de ønsket å å interagere med systemet. Ut i fra dette spørsmålet fikk vi mange varierende forslag, blant annet; mumletalekontroll, styring ved hjelp av SMS fra mobilen og en helt vanlig knappeløsning. Felles for alle var at de ikke ønsket å anstrenge og bevege seg noe særlig, for å opprettholde trøttheten. Videre viste vi og forklarte prototypene. Vi benyttet oss av A/B-testing (A/B-testing, 2013), ved at noen av oss viste den automatiske løsningen først og noen den interagerbare. Dette gjorde vi for å se om det hadde noe å si på tilbakemeldingene om vi viste den ene eller andre først. Her fant vi ut at intervjuobjektene var mest positive til den prototypen de ble vist først, noe som ikke er uvanlig. Det fungerte bra for oss å bruke storyboards som metode for prototyping, da vi var på et tidlig stadie i prosessen, og vi visste at vi fortsatt hadde et par iterasjoner med brukerundersøkelser igjen før vår endelige prototype ville være utformet. Vi fikk tegnet opp og presentert to forskjellige løsninger for brukeren, uten å påvirke brukeren noe særlig i retning av hva vi følte ville være den beste løsningen. En ulempe ved å bruke storyboards var at rekkefølgen de ble vist påvirket brukernes tilbakemelding Redesign og analyse etter storyboards Fra brukertestingen med storyboards oppdaget vi at brukerne ønsket en kombinasjon av de to prototypene. De ønsket å interagere med systemet, men at det helst skulle kjøre uten at de merket det. Vi så her en utfordring i utforming av designet, og en mulig konflikt i designprinsipper. Brukerne ønsket tydelig feedback på hva systemet gjorde, men ingen synlige artefakter som tok oppmerksomhet eller ville risikere at de våknet til, altså lav visibility. Mange av brukerne ønsket også i stor grad å få begrenset valgmulighetene, constraints, slik at systemet, nærmest på tvang, gjorde det som var best for dem. De mente likevel at dette på en eller annen måte burde kunne overstyres. 14

16 4.2 Fokusgruppe For å komme frem til en endelig interaksjonsform og utforming av grensesnitt til løsningen, invitere vi en gruppe brukere for å delta på en fokusgruppe i form av en workshop. På workshopen møtte 8 personer, alle i målgruppen for løsningen vår. Målet for sesjonen var å involvere brukerne i selve designprosessen, og få større innsikt i hvordan de ønsket at løsningen skulle fungere, og hvordan man skulle bruke den. I tillegg fikk vi sett på løsningen med et helt nytt blikk - noe som var nyttig for oss som interaksjonsdesignere. Det var viktig for oss å bruke tiden godt, og få resultater som hjalp oss i den endelige redesignprosessen. Vi satt oss derfor noen konkrete mål for hva vi ønsket å vite fra brukerne: Hvordan skal man velge modus? Hvordan skal man styre volum? Hvordan skal man avbryte systemet og skru av lyset? Hvordan skal man bytte lydspor? For å unngå legge føringer, valgte vi å ikke vise noen eksempler eller skisser av våre tidligere forslag til interaksjonstyper. Vi valgte å kun presentere selve funksjonaliteten av systemet og hva 15

17 som skulle skje etter at en bruker, på en eller annen måte, hadde interagert med noe. Brukerne ble delt opp i grupper, og i løpet av workshopen fikk de presentert tekstlige scenarier som beskrev en aktivitet hvor interaksjon mellom brukeren og systemet var nødvendig for å gjennomføre aktiviteten. Ved hjelp av skissering på ark og muntlig presentasjon skulle de ulike gruppene utarbeide og presentere så mange forslag som mulig til hvordan man kunne interagere med systemet og få gjennomført aktiviteten. På slutten av hver oppgave lot vi alle gruppene komme med tilbakemeldinger på hverandres ideer og stemme frem den ideen de likte best, og begrunne hvorfor. Gruppene var veldig aktive, og hadde lett for å relatere seg til søvnproblematikken og løsningen vår som helhet. Oppgavene fungerte svært bra, og det var god dynamikk blant personene i de ulike gruppene. Det tok ikke lang tid før vi oppdaget at det var mye informasjon å hente, og at brukerne hadde en måte å se løsningen på som vi ikke hadde. 16

18 4.2.1 Data fra fokusgruppen Vi fikk mange forslag til hvordan vi kunne designe og utforme løsningen videre, noen bedre enn andre. Likevel var ett av de mest interessante funnene at brukerne ikke ønsket flere nye gjenstander i soverommet som kunne trekke oppmerksomhet bort fra søvnaktivitetene, men heller bruke artefaktene som allerede eksisterer i rommet. Dette ble, uten påvirkning eller motivasjon fra oss, utgangspunktet for mange av løsningsforslagene som ble presentert, og påvirket i stor grad vår endelige løsning. De ønsket å bruke artefaktets natur som interaksjon. Eksempler fra brukerne var at man kunne benytte seg av madrassen, dynen eller puten for å styre ulike komponenter av systemet. Brukerne fant dette veldig naturlig, og mente at dersom man baserte interaksjonen med systemet på rutiner man har, eller bevegelser man gjør i sengen, så kunne det bidra til en mental avlasting som ikke gjorde deg mer opplagt, men mer klar til å sove Redesign etter fokusgruppen Etter workshopen tok løsningen vår en ny vending i forhold til hvordan vi i gruppen hadde sett den for oss tidligere. Brukerne mente at det var nødvendig å fjerne alle synlige elementer knyttet til løsningen, og at alt skulle være innen rekkevidde dersom man lå i sengen. Dette førte til at vi 17

19 måtte legge fra oss tanken om en gjenstand på nattbordet hvor man kunne stille inn eller tilpasse systemet, og det fjernet også muligheten til å koble systemet opp mot et grensesnitt på en datamaskin eller mobiltelefon. Dette var ideer vi hadde diskutert tidligere og ønsket å gå for, som vi måtte forkaste. Vi valgte også å kvitte oss med en rekke funksjonaliteter, ettersom brukerne ikke helt forstod hensikten med dem, og forskjellene mellom dem ble for små. Et annet innspill fra brukerne var at dersom man skulle velge mellom flere ulike modus, så måtte man også få feedback for å vite hvilket modus man var i, og hvilke muligheter man hadde for videre interaksjon. Brukerne så at dette ville kreve flere andre enheter med skjerm, lyd eller lys, og var villig til å ha ett standardmodus til fordel for dette. Den Arduino-baserte high-fidelity prototypen vår består derfor av et system som aktiveres ved at man setter seg i sengen. Videre kan brukeren ved hjelp av puten styre om lyset skal skru seg av eller holdes på, og nattbordet ble brukt til å skru av lyset dersom brukeren ombestemmer seg. På sengekanten kan man stryke i forskjellige retninger for å justere volum, eller bytte lydspor. Alle forslagene utarbeidet vi i samarbeid med brukergruppene på workshopen. Vi valgte å kalle løsningen. 5. Den endelige løsningen og idealløsningen Gjennom vår prototype har vi derfor valgt å legge vekt på en liten del av funksjonaliteten til det vi tror kan bli et utrolig smart soverom med videre utvikling. 5.1 Hvordan den fungerer Sluttproduktet tilpasser omgivelsene i soverommet ved å regulere lyset i 30 minutter og spille søvndyssende musikk når det slukkes. Denne tidsbegrensningen er satt på grunnlag av funn vi gjorde i datainnsamlingen. Vi avdekket at en stor andel av personene som bruker mer enn 30 minutter på aktiviteter som å lese bok eller surfe på nettet i sengen, før de legger seg til å sove, normalt bruker over 40 minutter på å sovne. Disse personene hadde naturligvis også større problemer med å stå opp til riktig tid om morgenen. Systemet startes ved hjelp av et akselerometer i madrassen som registrerer at noen har lagt seg i sengen. Brukeren kan velge mellom to modi; sovemodus og aktivitetsmodus. 18

20 Aktivitetsmodus aktiveres ved at brukeren setter puten med tilt-switch opp som ryggstøtte. Under aktivitetsmodus dimmes lyset i løpet av 20 minutter for å gjøre brukeren trøtt. Når det er 10 minutter igjen, har lyset nådd et relativt svakt nivå som holdes til aktivitetsmodus er ferdig. De siste minuttene kommer det gradvis beroligende lyder, både for å skape en søvnvennlig atmosfære, og som feedback på at lyset snart skrur seg av. Brukeren har også mulighet til å overstyre systemet ved å legge fra seg bok eller laptop på nattbordet. Da dekkes en fotoresistor til, og lyset slukkes. Dersom brukeren lar puten ligge flatt etter han har lagt seg i sengen aktiveres sovemodus. Sovemodus aktiveres også dersom fotoresistoren dekkes til, eller aktivitetsmodus avsluttes. Når sovemodus er aktivert spilles det søvndyssende musikk i 45 minutter. Brukeren kan justere volum og endre lydspor ved hjelp av en styreflate på sengekanten. Datainnsamlingen viste at flesteparten av av personene som bruker mindre enn 30 minutter på aktiviteter i sengen før de legger seg, sjeldent bruker mer enn 20 minutter på å sovne. Derfor satt vi en avgrensning på 45 minutter for musikkavspilling, og gradvis nedjustering av volumet de siste 15 minuttene for å gi en forsiktig avslutning. Bilder av de ulike delene finnes på neste side. 5.2 Veien videre og ønsketenking Prototypen vår er kun en del av et større helhetlig sluttprodukt. I en idealløsning, hadde man hatt et system som kunne måle kroppstemperaturen og regulere romtemperaturen basert på dette. Den kunne også ha målt søvnmønsteret ved hjelp av akselerometeret i madrassen, og tilpasset seg individuelle søvnvaner over en tidsperiode. En nøkkelfunksjon vi hadde planer om å implementere i prototypen, var å kunne legge inn klokkeslettet man skal stå opp om morgenen. Løsningen vil da kunne beregne, enten basert på anbefalt søvntid, eller på personlig søvnmønster, når en bør legge seg. Løsningen ville da ikke skru på lyset dersom klokken var 02:00 og en skulle stå opp klokken 07:00, fordi dette ville bidra til redusert søvnmengde. Vi valgte å ikke inkludere dette i prototypen, fordi brukerne fra workshopen ikke ønsket å ha noen nye, synlige elementer i rommet, koblet opp mot løsningen. I tillegg ville det krevd betydelig med tid og muligens komplisert teknologi og programvare dersom vi skulle implementert dette slik brukerne ønsket. 19

21 20

22 6. Evaluering av prototypen med DECIDE 6.1 DECIDE-rammeverket For å evaluere den Arduino-baserte, high-fidelity prototypen vår,, bestemte vi oss for å ta i bruk DECIDE-rammeverket for å sikre en godt planlagt evaluering. Bestemme mål Hovedmål: Undersøke om løsningen oppfyller relevante brukbarhetsmål Nytteverdi (Utility) - Oppfylles brukerkravene? Flittighet (Efficiency) Memorerbarhet (Memorability) Delmål: Undersøke om bruken av løsningen imøtekommer relevante brukeropplevelsesmål Tilfredshet Behagelighet Fornøyelighet Delmål: Identifisere endringer til videre utvikling Utforske spørsmålene Dekker løsningen de definerte kravene? Er det noen funksjoner som ikke fungerer? Er det noen funksjoner som bør endres? Oppstår det noen praktiske problemer ved bruk? Velge tilnærming for metode og evaluering Brukbarhetstesting Observere Lage en enkel spørreundersøkelse som undersøker testerens oppfatning av de definerte brukbarhets- og brukeroplevelsesmålene. Dette for å motvirke bias i forhold til å spørre 21

23 brukeren muntlig, da ville de muligens føle at de må være hyggelig og fremstå som mer positive til løsningen enn det de egentlig er Utføre tester Utføre oppgaver som krever interaksjon med systemet Kvalitative- og kvantitative data Identifisere praktiske forhold Utføre testingen med 5 studenter innenfor målgruppen på Ifi På grunn av leveringsfrist rekker vi ikke å teste med flere brukere Vi (gruppemedlemmene) er evaluatorer Vi har gjennom prosjektet tilegnet oss mye kunnskap om søvn og hva som fremkaller trøtthet Vi har god oversikt over fagstoff fra INF1500 Notere observasjoner Vi må ha alt utstyret til løsningen tilgjengelig Ha en laptop tilgjengelig for gjennomføringen av spørreundersøkelsen etter testingen Beslutte hvordan etiske forhold skal håndteres Gjennomgå samtykkeerklæring muntlig med hver bruker Studentene må samtykke ved å signere samtykkeerklæringen Evaluere, analysere, tolke og presentere data Ved å bruke dette oppsettet vil evalueringen kunne reproduseres likt for alle testobjekter målene undersøkes ved å kombinere observasjon, spørre brukerne(i form av spørreundersøkelse) og testresultater ikke brukeren bli påvirket av bias i stor grad, da besvarelsene på spørreundersøkelse vil være anonyme ikke funnene kunne generaliseres, da burde vi ha testet flere, og invitert personer fra målgruppen med forskjellig alder 22

24 ikke omgivelsene påvirke testobjektet i stor grad, da det bare er selve interaksjonen med systemet som lar seg teste. En faktor som kan ha påvirkning på testingen er at testobjektet mest sannsynlig ikke skal legge seg til å sove og derfor vil være mer våken og skjerpet 6.2 Resultater fra evalueringen Vi utførte en brukbarhetstest av løsningen på totalt fem deltakere. Herav to kvinner og tre menn. Testingen foregikk ved at vi installerte løsningen på et grupperom i Ole-Johan Dahls hus. For å gjøre det hele noe realistisk sørget vi for at rommet, for uten lyset fra nattbordslampen inkludert i løsningen, var mørkt og rolig. Deltakerne fikk umiddelbart en enkel innføring i hva systemet gjør, og hvordan det skal brukes. Deretter ble de bedt om å utføre et scenario som førte dem innom alle funksjonene i løsningen. Under observasjonen fikk vi umiddelbart noen tilbakemeldinger fra brukerne. Flere var opptatt av at de burde ha litt lenger tid på seg til å posisjonere puten etter at de hadde lagt seg i sengen. Det ble også uttrykt noe frustrasjon over lydstyringen på siden av sengen, men dette var for det meste på grunn av tekniske utfordringer med touchpaden, og ikke selve konseptet. Gjennom en kort spørreundersøkelse etter testingen, ga deltakerne generelt positiv tilbakemelding på systemet. På spørsmål om hvor vidt det å interagere med systemet var enkelt og greit, fikk vi utelukkende positive svar. Det samme gjelder hvor vidt man ved neste bruk av systemet ville huske hvordan det skulle brukes, altså løsningens memorability. Et punkt vi fikk en del innspill på, var om det var noe ved interaksjonen med systemet som gjorde brukeren mer våken. Her svarte et par av deltakerne at de kunne se for seg at justering av volum og bytting av sang ved hjelp av touchpad på siden av sengen kunne ødelegge noe. En person svarte at han ville foretrekke å kunne slå musikken helt av på en enklere måte. En grunn til at interaksjonen med lydsystemet ble en gjenganger kan være at touchpaden vi brukte i prototypen, som tidligere nevnt, var lite sensitiv og noe upraktisk i bruk. I en ferdig løsning ville man brukt en bedre tilpasset styreflate. En annen kommentar vi fikk i forhold til lydstyringen, var posisjonen til touchpaden. Her synes brukeren at den kunne vært plassert i albuehøyde, for en mer ergonomisk utforming. 23

Å"skrive"rapport" INF1510"3"Bruksorientert"design,"Marte"Hesvik"Frøyen"(martehfr)" 1"

Åskriverapport INF15103Bruksorientertdesign,MarteHesvikFrøyen(martehfr) 1 Å"skrive"rapport" INF1510"3"Bruksorientert"design,"Marte"Hesvik"Frøyen"(martehfr)" 1" Plan" 3 "OppseF" 3 "Datainnsamling" 3 "Planlegge"rapporten" 3 "Gjennomføring"av"arbeidet" 3 "FerdigsKlling"av"rapporten"

Detaljer

Å skrive rapport. NF1510 - Bruksorientert design, Marte Hesvik Frøyen (martehfr)

Å skrive rapport. NF1510 - Bruksorientert design, Marte Hesvik Frøyen (martehfr) Å skrive rapport 1 Plan - OppseE - Datainnsamling - Planlegge rapporten - Gjennomføring av arbeidet - FerdigsJlling av rapporten - OppseE med eksempel 2 OppseE - Framside - Innhaldsliste - Kort introduksjon

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Inf 1510: Bruksorientert design

Inf 1510: Bruksorientert design Inf 1510: Bruksorientert design Gjennomgang av prosjektrapport Rune Rosseland 18.01.2016 Læringsmål Fra emnesiden: Etter emnet skal studentene kunne bruke ulike metoder for bruks-orientert design og design

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser & krav og behov

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser & krav og behov INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Utviklingsprosesser & krav og behov I DAG GENERELT - Generell informasjon - Et par eksempler på dårlig utforming UTVIKLINGSPROSESSER - Fire tilnærminger

Detaljer

Children s search on web

Children s search on web Children s search on web Marte Hellum Olaisen Tove Rodahl (Effat Alizadeh) Muntlig eksamen 02.12.2009 1 Roller Rapport Redaktøransvar med levering: Marte Innholdsbidrag: Marte og Tove Teori og henvisninger:

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Prosjektrapport - INF2260 - Høst 2014. Av Bibliotech. Synne Ellefsen, Audun Haglund Norli, Lisa Mjøvik og Christoffer Olsen

Prosjektrapport - INF2260 - Høst 2014. Av Bibliotech. Synne Ellefsen, Audun Haglund Norli, Lisa Mjøvik og Christoffer Olsen Prosjektrapport - INF2260 - Høst 2014 Av Bibliotech Synne Ellefsen, Audun Haglund Norli, Lisa Mjøvik og Christoffer Olsen Side 1 av 18 Innhold Eksamensrapport INF2260 - Høst 2014 av Bibilitotech 1. Introduksjon...

Detaljer

Obligatorisk oppgave 3 i INF1510. Prototyper:

Obligatorisk oppgave 3 i INF1510. Prototyper: INF1510 Obligatorisk oppgave 3 Prosjektforslag Gruppe Sn0w Wh1te Obligatorisk oppgave 3 i INF1510 Prototyper: - Det er tid for å kommunisere vår visjon Sn0w Wh1te -Eventyrdesignerne Hanieh Ali-Bakhsh Ingrid

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Sluttrapport Telenorprosjekt. Gruppe 2. Siri Dølvik Sandnes (sirids) Jesper Walberg (jesperbw) Natalia Pineguina (natalpi) Universitetet i Oslo

Sluttrapport Telenorprosjekt. Gruppe 2. Siri Dølvik Sandnes (sirids) Jesper Walberg (jesperbw) Natalia Pineguina (natalpi) Universitetet i Oslo Sluttrapport Telenorprosjekt Gruppe 2 Av Siri Dølvik Sandnes (sirids) Jesper Walberg (jesperbw) Natalia Pineguina (natalpi) Universitetet i Oslo Høst 2011 Innholdsfortegnelse 1.0. Introduksjon s. 2 2.0.

Detaljer

Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger

Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger www.nr.no Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger Workshop om brukerundersøkelser 21. mai 2010, Norsk Regnesentral (NR) Dr. Ivar Solheim Sjefsforsker Kristin

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Vinmonopolet Interaktiv selvbetjening

Vinmonopolet Interaktiv selvbetjening DEFINERE FOKUS Bakgrunn for prosjektet Vinmonopolet ser på det strategisk viktig å styre kundeopplevelsene på tvers av alle salgskanaler og skape gode kundemøter. Kundene har endret seg og er brukere av

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier Bakgrunn Kvardagsbehov Studierelatert Tre ting: Emne info Mat Kollektivtrafikk UiO på mobilen? Mål Samle informasjon

Detaljer

INTERAKSJONSDESIGN. Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén

INTERAKSJONSDESIGN. Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén INTERAKSJONSDESIGN Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén Interaksjonsdesign handler om dialog mellom mennesker, teknologi og tjenester. Hensikten er å lage efektive løsninger som er enkle

Detaljer

Bachelorprosjekt i anvendt datateknologi våren 2015 Oslo 23.01.2015

Bachelorprosjekt i anvendt datateknologi våren 2015 Oslo 23.01.2015 Bachelorprosjekt i anvendt datateknologi våren 2015 Oslo 23.01.2015 Forprosjektrapport Presentasjon Tittel: Definisjon: Gruppemedlemmer: Supplerende Kommunikasjon Assistent (SKA) Bachelorprosjektet går

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.

Detaljer

Studentenes egne mestringsstrategier!

Studentenes egne mestringsstrategier! Studentenes egne mestringsstrategier! Et lite tipshefte for deg som er student og som har utfordringer med: Organisering/Strukturering Startvansker Konsentrasjonsvansker Riktig fokus Motivasjon Døgnrytme

Detaljer

Øvinger ENT4000. Gjennom de første øvingene skal vi sammen finne forretningsidéer som kan være utgangspunkt for gruppenes arbeid.

Øvinger ENT4000. Gjennom de første øvingene skal vi sammen finne forretningsidéer som kan være utgangspunkt for gruppenes arbeid. Øvinger ENT4000 Generelt om øvingsopplegg for ENT4000 Veileder: B. Meling E-post: miriam.meling@sfe.uio.no Først av alt, velkommen til Gründerskolen og ENT4000! Emnets mål er å gi dere en teoretisk og

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Sovestund i Ask barnehage

Sovestund i Ask barnehage Sovestund i Ask barnehage Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Geosa. Geolocation based social application. Project report in INF5261 - Development of mobile information systems and services.

Geosa. Geolocation based social application. Project report in INF5261 - Development of mobile information systems and services. Geosa Geolocation based social application Gruppemedlemmer Henrik Glasø Skifjeld henrigs@ifi.uio.no Thor Henning Widlund thorhw@ifi.uio.no Silje Klevstul siljekle@student.matnat.uio.no Truls Skeie trulsske@ifi.uio.no

Detaljer

Rapport prosjekt til fordypning

Rapport prosjekt til fordypning Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse!

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Markedsundersøkelsen skal gi svar på om det er behov for produktet Markedsundersøkelsen skal gi svar på om kundene virkelig er interesserte i produktet deres.

Detaljer

Kvalitetskrav til løsninger

Kvalitetskrav til løsninger Prosjektoppgaven Kvalitetskrav til løsninger Noen retningslinjer for å styre beslutningene deres finnes i form av hva brukere forlanger av software (og hardware): Brukbarhet. - Produktet skal være selvforklarende

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven

Mine sirkler. Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Mine sirkler Spotkonferansen 25.11.15 Ellen Kleven Bakgrunn: Kristin Mine sirkler Tok i bruk KAT- kassen i videregående skole Der møtte vi begrepet Mine sirkler Vi hadde et behov for å rydde i kaos Vi

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder

09.05.2011 12:20 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Evaluering av PSY-2577/PSY-3008, Multivariate metoder Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 25 respondenter (25 unike) 1. Alder 1 19-29 79,2 % 19 2 30-39 12,5 % 3 3 30-49 8,3 % 2 4 49-59 0,0 % 0 Total

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,

Detaljer

Dokument 1 - Sammendrag

Dokument 1 - Sammendrag Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Hvordan fasilitere frem en god prosess?

Hvordan fasilitere frem en god prosess? Hvordan fasilitere frem en god prosess? En innføring i workshopteknikker Tonje Svendsen Grøvik og Synnøve Kleive Hva er en prosess? Husk at! Prosessen skal bestå av: Roller Aktiviteter Formål Start Slutt

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 Metoder for å forstå bruk Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 bruk (fra inf1500- forelesning sept.2010) ønske, impuls forstå / ta i bruk læring, Blvenning vane mestre, forbedre seg kjøp vedlikehold oppussing

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Glenn Bjørlo. Bedriftspraksis. Høgskolen i Østfold. Halden

SLUTTRAPPORT. Glenn Bjørlo. Bedriftspraksis. Høgskolen i Østfold. Halden SLUTTRAPPORT Glenn Bjørlo Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Halden 01.12.2014 INNHOLD Overskrift Sidetall Introduksjon 3 Beskrivelse 4 Refleksjon 6 Vedlegg 1: Timebruk 9 Vedlegg 2: Attest 12 Introduksjon

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Del IV: Prosessdokumentasjon

Del IV: Prosessdokumentasjon 1 2 Forord Dette dokumentet omhandler detaljert beskrivelse av vår arbeidsprosess gjennom hele perioden med prosjektet. Prosessdokumentasjonen er en viktig del av sluttrapporten, og er delt opp i følgende

Detaljer

Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE

Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester... 1 Testrapport Wireframe... 2 1. INTRODUKSJON... 2 1.1 Systemoversikt... 2 1.2 Meningen med testen... 2 2 TESTPLAN... 2 2.1 Funksjoner som

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

HomeControl: Smarte kontakter

HomeControl: Smarte kontakter Bakgrunn Gjennom et samarbeid med Agder Energi, ønsket oppdragsgiver HomeControl AS å se på muligheten for å utvikle nye løsninger knyttet til de allerede utviklede smarte kontaktene. HomeControl er et

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no. 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen

Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no. 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen Brukertest Universitetsbiblioteket uio.no 7. oktober 2010 Eirik Hafver Rønjum & Ida Aalen Innhold i rapporten 1. Kort om brukertesten 2. Resultater fra testen 3. Punkter til oppfølging Gjennomført i testlab

Detaljer

Lykke til! Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. 20 mai, 2003 kl 0900-1400. Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk

Lykke til! Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. 20 mai, 2003 kl 0900-1400. Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist: XX Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette?

Introduksjon til evaluering av It-systemer. Hvordan vurdere og verdsette? Introduksjon til evaluering av It-systemer Hvordan vurdere og verdsette? Bør jeg gå på forelesning i dag? Kriterier for eller imot: Interessant/kjedelig tema God/dårlig foreleser Kan lese forelesningene

Detaljer

For noen er alt brukervemmelig

For noen er alt brukervemmelig For noen er alt brukervemmelig Tilgjengelighetstesting og brukerkompetanse, brukertesting og brukermedvirkning. Miriam E. Nes Begnum miriam@medialt.no 1. Tilgjengelighetstesting MediaLT: Kvikk-sjekk og

Detaljer

Gruppe 23. Rapport D2, MMI. Prototypen. Tilstandsdiagrammet til prototypen ser slik ut: Designet på prototypen er som under.

Gruppe 23. Rapport D2, MMI. Prototypen. Tilstandsdiagrammet til prototypen ser slik ut: Designet på prototypen er som under. Rapport D2, MMI Prototypen Tilstandsdiagrammet til prototypen ser slik ut: Designet på prototypen er som under. Man lager en ny avtale ved å trykke på knappen add event oppe i høyre hjørne. For å komme

Detaljer

Midtveisrapport SBApp

Midtveisrapport SBApp Høst 13 Midtveisrapport SBApp INF5261 Sabina Zytniewska, Christina Haug, Fredrikke Holthe Kvam, Nora S. Aasen og Anniken Jønsson Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON... 3 PROBLEMSTILLING:... 3 BRUKERGRUPPE:...

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Prosjektrapport - INF2260 - høst 2013

Prosjektrapport - INF2260 - høst 2013 Prosjektrapport - INF2260 - høst 2013 av gruppe Y-TEK Yaron Okun, Egle Skrebeliene, Kristoffer Holm og Trine Harfallet 25.11.2013 Side 1 av 20 Innhold 1. Introduksjon... 3 1.1 Om prosjektgruppen... 3 1.2

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Gruppe 2 Forprosjektrapport Presentasjon Oppdragsgiver: Prosjekttittel: Definisjon: Accenture Shera Shera er en «event»-applikasjon til Android der man kan registrere arrangementer

Detaljer

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL MÅL At elevene blir bevisst problemstillinger og hva det innebærer. TIDSBRUK En skoletime GJENNOMFØRING 1. Del klassen

Detaljer

Testrapport. Studentevalueringssystem

Testrapport. Studentevalueringssystem Testrapport Studentevalueringssystem 1 Forord 1.2 Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt i data ved Høgskolen i Oslo, avdeling for ingeniørutdanning, og gjennomføres i samarbeid med Ingeniøravdeling

Detaljer

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer Erfaringer fra Inclusion Society-prosjektet HelsIT 2012: Gry Seland og Inger Dybdahl Sørby Om Vivit Etablert 2009 med utspring i NTNUs helseinformatikkmiljø

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006... 4 Elevsamtaler

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Høgskolen i Gjøvik Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Hvordan motivere Ahlsells ansatte til økt kvalitet på leveranser? Joachim Adrian Tande Valstad Kai Asle Trøhaugen Chris André Lehre Moen 27/1-2014 Innhold:

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Presentasjon Bacheloroppgave 25

Presentasjon Bacheloroppgave 25 Presentasjon Bacheloroppgave 25 Studenters bruk av sosiale medier i utdanning og næringsliv Av Kim André Bjerkestrand og Håkon Olesen Hvem tildelte oppgaven? Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppgavestiller: Thor

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Tonje Malene Stenstad, Lasse Georg Tønnessen, Line Kamilla Nygård

Tonje Malene Stenstad, Lasse Georg Tønnessen, Line Kamilla Nygård Samfunnsfaglig undersøkelse Sosiologi og Sosialantropologi VG2 Hva/hvem har en innvirkning på ungdommens søvnvaner i dag? Hvordan påvirker disse vanene skolemotivasjonen deres? Tonje Malene Stenstad, Lasse

Detaljer

1 De som unngår sykdom og ulykker vil ha mulighet til å bo selvstendig i eget hjem så lenge som det er ønskelig. De fleste innbyggere planlegger ikke for med sykdom, alderdom eller at de skal komme i en

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer