Hva vet vi og hva vet vi lite om?
|
|
- Birgit Eggen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva vet vi og hva vet vi lite om? Anvendelse av ergonomisk kunnskap ved noen krav til fysiske læringsmiljøet Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
2 Teoretisk modell for forholdet mellom miljø og adferd Fysiske variabler Støy Forurensning Værtype Trengsel Terreng Arkitektur Energi Situasjonsvariabler Sosiale forhold Aktiviteter Type oppgave Personvariabler Tilpassingsnivå Evner Personlighet Kognisjon Forventninger Mål Skjemaer Affektive variabler Opplevd behagelighet Opplevd opphisselse Opplevd kontroll Stabile faktorer Miljø antatt å være passende Oppløsende faktorer Miljø antatt ikke å være passende Normal adferd Pågående adferd opprettholdes Effektiv adferd Retur til stabilitet Inneffektiv adferd Fortsatt oppløsning Dysfunksjon Fysisk Kognitiv Affektiv Adferd NEF Fostervold 2
3 Elementene i læringsmiljøet EVA 2006 Pedagogisk grunnsyn Fysiske betingelser og rammer Evalueringskultur Tilrettelegging av undervisningen NEF Fostervold 3
4 Pedagogisk grunnsyn Pedagogiske modeller omkring hvordan læring oppstår, opprettholdes og utvikles.. Antagelser og kunnskap om hvilke betingelser må være til stede for at læring skal skje. Anvendt læringsteori. Anvendelse av metoder som fremmer læring Hvordan utvikle skaperinteresse Hvordan påvirke motivasjon. NEF Fostervold 4
5 Hva former skolens/kommunens pedagogiske grunnsyn Politisk baserte ønsker og krav (I stor grad basert på mener, synes og bør ) Pedagogisk prosess Pedagogisk mål Vitenskapsbaserte ønsker og krav (I større grad basert på vet og er ) NEF Fostervold 5
6 Evalueringskultur Hvilken kultur har skolen og kommunen for å drive evaluering av egen aktivitet. Evaluering av hvordan læringsmiljøet fungerer. Basert på systematisk innsamlet informasjon Basert på konsensusdiskusjoner.. Anekdotisk evalueringr uttrykk for hvordan skolen selv Potensialet for utvikling av læringsmiljøet har basis i den innsikt og erfaring som skaffes gjennom evalueringen. NEF Fostervold 6
7 Tilrettelegging av undervisningen De spesifikke undervisningsformene og arbeidsmetodene som benyttes. Hvilke organiseringsprinsipper benyttes Gir et konkret uttrykk for skolens læringsmiljø. NEF Fostervold 7
8 Fysiske betingelser og rammer Inne- og utearealer som benyttes i skolesammenheng. Er disse bygget spesielt og innredet for å anvendes i undervisningssammenheng? Er arealene tilpasset det pedagogiske grunnsynet som benyttes? Kan arealene tilpasses endringer i pedagogisk grunnsyn? NEF Fostervold 8
9 Betydningen av nye fysiske omgivelser Nybygg og rehabilitering ser ut til å ha en positiv innvirkning på læringsmiljøet. Elevenes læringslyst bedres. Mindre hærverk og ødeleggelser Gir lærerne ny energi og virker inspirerende i forhold til å prøve nye arbeidsmetoder Kan derfor understøtte gode læringsmiljø, men ikke skape dem. NEF Fostervold 9
10 Brukermedvirkning Studier tyder på at brukermedvirkning er viktig for å skape grunnlag for et vellykket skolebygg. Brukeren er eksperten på sitt eget arbeidsmiljø. Det pedagogiske grunnsynet vil i denne sammenhengen være et sentralt element i byggeprosessen. Ofte viser det seg at skoler og kommuner ikke har konkretisert et pedagogisk grunnsyn. NEF Fostervold 10
11 To hensyn i kunnskapsinnhentingen Tilfredstiller arealene generelle krav til oppholdsrom der det skal presteres. Viktig informasjon fra andre områder av ergonomien. Virker arealene positivt inn på de spesifikke prosessene som foregår i skolen læringsmiljøet. Informasjon fra forskning tettere opp mot skolesituasjonen. NEF Fostervold 11
12 Hva finnes i litteraturen Mye informasjon omkring forhold som har generell betydning. Ofte gjennomført på voksne og tilpasset barn. Spesifikk litteratur på skoledesign er ofte case presentasjoner av eksepsjonelle bygg med antagelser om hvordan disse påvirker læringsmiljøet. Design av arkitektur er ansett som vanskelig og optimalt design blir derfor ofte antatt å være sammenfallende med det alternativet flest faller ned på. NEF Fostervold 12
13 Temperatur og luftfuktighet Menneskets komfortsone ligger innenfor et temperaturområde fra 19/20 grader til ca. 25 grader med en relativ luftfuktighet mellom 25-75%. Engelske studier tyder på at de fleste foretrekker en temperatur mellom C med en relativ fuktighet på 60%. NEF Fostervold 13
14 Temperatur og luftfuktighet For varmt eller for kaldt inneklima er en stresskilde. Prestasjon på mentale oppgaver påvirkes av temperatur. Gode lærere fremhever muligheten til å kunne kontrollere temperatur. Temperatursoner i bygget bør planlegges i forhold til sonenes funksjonalitet. Temperatur og luftfuktighet påvirker dannelsen av sopp, bakterier. NEF Fostervold 14
15 Ventilasjon Skoler bør ha spesielt gode ventilasjonsannlegg fordi: Barn har større pustevolum i forhold til kroppsmasse enn voksne. Skoler har mindre gulvplass per person enn kontorarbeidsplasser Dårlig ventilasjon har vist seg å påvirke til: Logisk resonere, skriving(data), regning, hodepine, astmasymptomer, lufveisirritasjon Klare grenseverdier for luftskifte i forhold til skoleprestasjoner mangler NEF Fostervold 15
16 Støy Høy støy er direkte skadelig. Lav støy er et irritasjonsproblem og et stressproblem. Lite støy fra utemiljø er assosiert med høyere elevprestasjon og høyere tilfredshet med klasserommet. Støy og gjenlyd i klasserommet er assosiert til lese og skriveferdighet, adferd, oppmerksomhet, konsentrasjon og elevprestasjon. NEF Fostervold 16
17 Støy Stemmer oppleves som en verre støykilde enn annen støy. Støy er et svært viktig problem for barn med hørselsvansker. Generelt viser studier at de fleste skoler har for høye støynivåer. NEF Fostervold 17
18 Bygningens alder, kvalitet og estetikk 3 % av variasjonen i elevprestasjon tilskrives bygningens alder (Justert for sosioøkonomisk status). Sammenhengen ser ut til å være størst for mattematikk og minst for samfunnsfag. Kan også være en sammenheng med adferd. Renoveringsprosesser fører til lavere skårer. Spørsmål om dette bare gjelder dårlige skoler. NEF Fostervold 18
19 Skolestørrelse Mindre skoler ser ut til å gjøre det bedre enn store skoler. Effekten ser ut til å være klarest for skoler med elever i barneskolen og elvtall under 1000 for ungdom. Vanskelig å finne klar støtte for effekter av oppdelte skoler innen samme skole. NEF Fostervold 19
20 Klassestørrelse Ufullstendige resultater om sammenhengen mellom klassestørrelse og elevprestasjoner. Opplevelsen av privat rom har betydning for trivsel. Få eller ingen studier gjort på barns opplevelse av privat rom. NEF Fostervold 20
21 Belysning Ved økende belysning øker synsskarphet. Effekten av lysmengde er sterkere ved vanskelige oppgaver enn ved lette oppgaver. Økt belysning øker evnen til raskt og oppfatte korrekt og øker diskrimineringsevnen. Ved for høye lysmengder vil dette kunne reverseres fordi lyset maskerer viktige informasjonsmarkører. NEF Fostervold 21
22 Belysning Blending både direkte og indirekte er et viktig problem. Belysning har psykososiale effekter ved for eksempel å føre til endret samtalevolum. Dagslys ser ut til må påvirke elevprestasjoner i positiv retning. Spesielle hensyn ved bruk av tavle/projektor i undervisningssituasjonen. NEF Fostervold 22
23 Forhold i klasserommet Elevenes plassering har betydning for grad av deltagelse. Elever som sitter foran i klassen deltar mest, er mest oppmerksomme og får bedre karakterer. Studie tyder på at dette holder selv om studentene ikke velger plassen selv. Elever i grupper deltar mest hvis de sitter rett ovenfor hverandre. De som sitte ved enden av bordet tar oftere på seg rollen som ledere uavhengig av om de velger plass selv. NEF Fostervold 23
24 Betydningen av klasserommets utsmykning Viktig at rommene utformes/utsmykkes for å skape identitet. Problem der rommene er sterilt hvite sies at dette ikke motiverer til lærelyst. Rommet skal fremheve bruk og brukerne. Mulighet for at elevenes arbeider kan vises fram som pedagogisk dokumentasjon. Framvisning av arbeidsprosessen og resultatene vitner om faglighet og er med på å underbygge gode læringsmiljø. NEF Fostervold 24
25 Åpne klasserom Studier i læringsmiljø utført på 70 tallet ser ut til å bekrefte funn som er gjort knyttet til åpne kontorlandskap. Spesielt knyttet til støy, mangel på eget rom og visuelle forstyrrelser. NEF Fostervold 25
26 Hva kan gjøres for å bedre situasjonen? Visuelle og auditive distraktorer bør minimaliseres. klare grenser ved demarkasjon for ulike aktiviteter. privatsoner for lærerer og elever. Tilrettelegge for enkle og effektive måter å få tak i undervisningsmateriell. Tilrettelegging av områder som kan markeres som egne for å øke identifikasjon. NEF Fostervold 26
27 Kan studier av voksne overføres til barn I mange tilfeller kan man og bør man det. Trenger likevel ikke å stemme. Studie av Havenith, (2007) Metabolisme og isolasjon fra klær hos barn og unge under skoleaktiviteter. Elever fra 9-11, og år. Ulike aktiviteter og ulike typer klær. NEF Fostervold 27
28 Resultater Metabolisme hos barn som har teoriklasser og lett praksis ligger betydelig lavere enn forventet ut fra voksne målinger (ISO 8996). For eldste aldersgruppe er resultatene sammenfallende med voksne. Barn vil sannsynligvis fortrekke høyere komforttemperatur. NEF Fostervold 28
29 Building performance analysis da Graça (2007) Multikriterie tilnærming til skolebyggkvalitet Forsøker å gi utbygger noen mer objektive kriterier å bygge beslutningene på. Analyse og dokumentasjon av kriterier på at utbyggers behov er oppnådd gjennom byggeprosessen. Miljømessig komfort, student og lærer prestasjon er ansett som de viktigste målene. NEF Fostervold 29
30 Miljømessig komfort Fire hovedpunkter: Luft og temperatur. Akustikk Belysning Romprogrammets funksjonalitet. Vurderes av en rekke eksperter på en 5 punkts semantisk skala fra dårlig til utmerket. NEF Fostervold 30
31 Design 39 planløsninger ble studert i forhold til miljømessig komfort. Kategorisering av byggningens og romplanens grunndesign. L formet sekvens av klasserom U formet sekvens av klasserom rundt åpent sentralområde. NEF Fostervold 31
32 Forholdet mellom bredde og lengde. Plandesign blir ofte bestemt som et resultat av tomtens form, størrelse og topografi. Anbefalt ratio mellom bredde og lenge for skolebygg i forhold til ulike mengder klasserom rom W/L ratio min. 0, rom W/L ratio min 0, rom W/L ratio min 0.41 NEF Fostervold 32
33 Grunndesign påvirker parametrene ulikt Termal belastning på tak, vegg og vindusflater som er utsatt for sol. Støybelastning på grunn av plassering av korridorer og andre støybarrierer. Naturlig lys reduserer energi og øker brukertilfredshet. Funksjonalitet vurdert som tapt tid i forhold til avstand til toaletter. Trapper omregnet til ramper med en helning på 10 % 10% tapt undervisningstid er dårlig, 1% utmerket. NEF Fostervold 33
34 Resultater Ingen av de undersøkte skolene tilfredstilte alle kriteriene. Analysen gav forslag til endringer og forbedringer Gir gode begrunnelser for valg av design. Kommunikasjon med brukere forbedres og forenkles. NEF Fostervold 34
35 Noen ressurser NEF Fostervold 35
36 Takk for oppmerksomheten Spørsmål? NEF Fostervold 36
BETYDNINGEN AV LYS I LÆRINGSMILJØ. Tønsberg, 23. september 2015 Thor Husby InterProsjekt As
BETYDNINGEN AV LYS I LÆRINGSMILJØ Tønsberg, 23. september 2015 Thor Husby InterProsjekt As 1 2 BETYDNINGEN AV LYS I LÆRINGSMILJØ 1. Innledningsvis litt om: Det fysiske miljøet generelt Lys og belysning
Detaljer2015 oktober. Bjørn Halvorsen
2015 oktober Bjørn Halvorsen Medbestemmelsesrett. Det prinsipielle utgangspunkt i Grl 110 Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa sin arbeidsplads, fastsættes ved Lov (Ikke til hinder for
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerElverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg
Elverum kommune bygger nye skoler i massivtre godt inneklima og bærekraftig bygg Knut R Skulberg Kommuneoverlege / 1.amanuensis Elverum kommune / Høgskolen i Innlandet knut.skulberg@elverum.kommune.no
DetaljerElevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008
Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,
DetaljerTIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011
i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er
DetaljerIdentification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerINFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!
INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerInstitutt for yrkesfaglærerutdanning
Institutt for yrkesfaglærerutdanning Siste dag i praksisperioden skal studenten levere utfylt og signert vurderingsskjema på nærmere angitt sted. Vurderingsskjema for pedagogisk praksis YFL Helse- og oppvekstfag
DetaljerForventninger og utfordringer
Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerSkole ID: Skolespørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Skole ID: Skolespørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
Detaljer1. Pedagogisk ledelse
Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2017 1 Innledning I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens
DetaljerKostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling
Påstander Sakens historie og mulig utfall Ny ungdomsskole i en bydel med stor befolkningsvekst Situasjon nå - 2015 Hva blir 2020? Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og
DetaljerDrammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling
Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring
DetaljerDagslysdesign i skolebygg
Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg, er en bacheloroppgave som ble skrevet høsten 09/ våren 10 av Tiril Nervik Gustad, Ole Gunnar Vinger, Helga Iselin Wåseth, Ester Itland og Ida Forde,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerSkole ID: Skolespørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Skole ID: Skolespørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerUndersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal
Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og
DetaljerBERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT 2015/07/01
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT INNHOLD SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN DEL 1 SAMLEDE RESULTATER 01 02 03 DEL 2 RESULTATER PÅ TVERS DEL 3 - INSPIRASJON 04 05 SFO-UNDERSØKELSEN
DetaljerLukker du ørene for skolens støy?
Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 8. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 8. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie
Detaljerwww.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem
Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Miljøorientert kravspesifikasjon ved nybygg og rehabilitering et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en sertifisering.
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerInstitutt for yrkesfaglærerutdanning
Institutt for yrkesfaglærerutdanning Siste dag i praksisperioden skal studenten levere utfylt og signert vurderingsskjema på nærmere angitt sted. Vurderingsskjema for pedagogisk praksis YFL ABY (arbeidsplassbasert)
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder HVOR STÅR VI I DAG?
DetaljerRehabilitering og utvidelse av Ellingsrud skole uttalelse fra skolen om viktige prioriteringer
2018 Rehabilitering og utvidelse av Ellingsrud skole uttalelse fra skolen om viktige prioriteringer Nina Bordewich Utdanningsetaten i Oslo kommune 19.10.2018 Innledning og historikk Denne tilbakemeldingen
DetaljerUniversell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?
Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle? Universell utforming Vi er ulike Momenter om universell utforming fokus i byggeprosjekt
Detaljer«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler»
«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler» Jakob Linhave, avd. dir. Miljø og Helse, Helsedirektoratet NFBIBS jubileumskonferanse 2016 10.06.2016 1 10.06.2016
DetaljerInstitutt for yrkesfaglærerutdanning
Institutt for yrkesfaglærerutdanning Siste dag i praksisperioden skal studenten levere utfylt og signert vurderingsskjema på nærmere angitt sted. Vurderingsskjema for pedagogisk praksis YFL Teknologiske
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerFYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?
FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Telemark 25. og 26. November 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder INNHOLD I - MOMENTLISTA Bakgrunn
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerRissamat Nullpunktsmålinger
Rissamat Nullpunktsmålinger Lærerskjema resultater januar 2015 Valerie Almli Om lærerskjemaene Spørreskjema/tabell fylt ut daglig i 2 uker i løpet av januar 2015 Hvor mange elever har spist frokost i dag?
DetaljerKampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering
Sverre Holøs Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Frokostmøte 28.november 2012 Rehabilitering av eksisterande bygg 1 Litt historikk Arkitekt Ove Ekman. Kampen skole ble oppført i 1887 og tatt
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerKartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
DetaljerPer-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge
Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -
DetaljerKvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i Sør-Varanger kommune
kommune Kultur- og oppvekstetaten Seksjon opplæring Kvalitetsundersøkelsen 2005 Grunnskolen i kommune i kommune har deltatt i en omfattende undersøkelse av opplevd kvalitet i grunnskolen, våren 2005. Parallelt
DetaljerInnledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:
Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerInstitutt for yrkesfaglærerutdanning
Institutt for yrkesfaglærerutdanning Siste dag i praksisperioden skal studenten levere utfylt og signert vurderingsskjema på nærmere angitt sted. Vurderingsskjema for pedagogisk praksis YFL Helse- og oppvekstfag
DetaljerLæringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,
Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Uranienborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Kjelsås skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Kjelsås skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerPåvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.
Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013 Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om delprosjektet Delstudie 1: Skolenes bruk av NP-resultatene
DetaljerLYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner
LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner v/ Anders Homb Dr.ing SINTEF-Byggforsk Trondheim SINTEF Byggforsk 1 Alternativ tittel: Akustikk og skoleutforming på kollisjonskurs Ingen evaluering
DetaljerVENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN
VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN Mål: Å lære elevene om energieffektivitet i skolen ved å fokusere på spørsmål rundt vinduer (siden disse i stor grad påvirker hvordan bygget varmes opp og ventileres). Elevene
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole
n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Midtstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kastellet skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerInnhold. Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34
Innhold Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34 ARKITEKTUR OG KONSEPTDESIGN Arkitekturen i prosjektene våre er slående, uttrykksfulle, funksjonelle
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2012)
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tåsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Tåsen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende ferdigheter
DetaljerBedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet
Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerDigital tidsalder også i skolen?
Digital tidsalder også i skolen? Vibeke Kløvstad, ITU 02.11.2004 www.itu.no 1 Klasserommets utvikling 1897 1997 2. november 2004 www.itu.no 2 2. november 2004 www.itu.no 3 Klasserommet i 2004 2. november
DetaljerKultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl
Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 4. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie
DetaljerLedelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerKONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA
KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Midtstuen skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerFollo Bedriftshelsetjeneste AS
Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"
DetaljerSkolemøtet i Rogaland 14.november 2014
Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Klasseledelsens ytre dimensjon Struktur Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Vurderingens ytre dimensjon (skjer etter undervisning) Vurdering
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerAnne-Marit Presterud Byrådsavdeling for barnehage og skole Bergen Rådhus 5020 Bergen Bergen,1. oktober Varsel om stengning av Minde skole
Cecilie Abrahamsen Hovedverneombud for barnehage og skole Rådstuplass 8 5020 Bergen Anne-Marit Presterud Byrådsavdeling for barnehage og skole Bergen Rådhus 5020 Bergen Bergen,1. oktober 2013 Varsel om
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerSamarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring
Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder
DetaljerFysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole
Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Tillitsvalgte Verneombud- rolleavklaring Samarbeid om medvirkning til å skape en god arbeidsplass Ulike områder samme mål? Skjæringspunktet mellom avtaleverket
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nedre Bekkelaget skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nedre Bekkelaget skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerÅpne kontorlandskap? Åse Charlotte Sommerseth Fysioterapeut/HMS-rådgiver
Åpne kontorlandskap? Åse Charlotte Sommerseth Fysioterapeut/HMS-rådgiver Bakgrunn Ønske om tema fra forrige samling Vårs rolle som bedriftshelsetjeneste: primærforebygging skal være hovedfokus Utarbeider
Detaljer4. Utviklingsplan
4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerUtviklende læringsmiljø
Utviklende læringsmiljø Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Læringsmiljøutvalget 26. mai 2015 Hva er utfordringene? Stort frafall? For dårlig oppfølging? Ingen podcasts?
DetaljerRa ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen
Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Bogstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerHva er en god skole? Thomas Nordahl
Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning
DetaljerBERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerUndersøkelse av inneklima
Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?
DetaljerForventninger og utfordringer
Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale
Detaljer