Hva vet vi og hva vet vi lite om?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva vet vi og hva vet vi lite om?"

Transkript

1 Hva vet vi og hva vet vi lite om? Anvendelse av ergonomisk kunnskap ved noen krav til fysiske læringsmiljøet Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo

2 Teoretisk modell for forholdet mellom miljø og adferd Fysiske variabler Støy Forurensning Værtype Trengsel Terreng Arkitektur Energi Situasjonsvariabler Sosiale forhold Aktiviteter Type oppgave Personvariabler Tilpassingsnivå Evner Personlighet Kognisjon Forventninger Mål Skjemaer Affektive variabler Opplevd behagelighet Opplevd opphisselse Opplevd kontroll Stabile faktorer Miljø antatt å være passende Oppløsende faktorer Miljø antatt ikke å være passende Normal adferd Pågående adferd opprettholdes Effektiv adferd Retur til stabilitet Inneffektiv adferd Fortsatt oppløsning Dysfunksjon Fysisk Kognitiv Affektiv Adferd NEF Fostervold 2

3 Elementene i læringsmiljøet EVA 2006 Pedagogisk grunnsyn Fysiske betingelser og rammer Evalueringskultur Tilrettelegging av undervisningen NEF Fostervold 3

4 Pedagogisk grunnsyn Pedagogiske modeller omkring hvordan læring oppstår, opprettholdes og utvikles.. Antagelser og kunnskap om hvilke betingelser må være til stede for at læring skal skje. Anvendt læringsteori. Anvendelse av metoder som fremmer læring Hvordan utvikle skaperinteresse Hvordan påvirke motivasjon. NEF Fostervold 4

5 Hva former skolens/kommunens pedagogiske grunnsyn Politisk baserte ønsker og krav (I stor grad basert på mener, synes og bør ) Pedagogisk prosess Pedagogisk mål Vitenskapsbaserte ønsker og krav (I større grad basert på vet og er ) NEF Fostervold 5

6 Evalueringskultur Hvilken kultur har skolen og kommunen for å drive evaluering av egen aktivitet. Evaluering av hvordan læringsmiljøet fungerer. Basert på systematisk innsamlet informasjon Basert på konsensusdiskusjoner.. Anekdotisk evalueringr uttrykk for hvordan skolen selv Potensialet for utvikling av læringsmiljøet har basis i den innsikt og erfaring som skaffes gjennom evalueringen. NEF Fostervold 6

7 Tilrettelegging av undervisningen De spesifikke undervisningsformene og arbeidsmetodene som benyttes. Hvilke organiseringsprinsipper benyttes Gir et konkret uttrykk for skolens læringsmiljø. NEF Fostervold 7

8 Fysiske betingelser og rammer Inne- og utearealer som benyttes i skolesammenheng. Er disse bygget spesielt og innredet for å anvendes i undervisningssammenheng? Er arealene tilpasset det pedagogiske grunnsynet som benyttes? Kan arealene tilpasses endringer i pedagogisk grunnsyn? NEF Fostervold 8

9 Betydningen av nye fysiske omgivelser Nybygg og rehabilitering ser ut til å ha en positiv innvirkning på læringsmiljøet. Elevenes læringslyst bedres. Mindre hærverk og ødeleggelser Gir lærerne ny energi og virker inspirerende i forhold til å prøve nye arbeidsmetoder Kan derfor understøtte gode læringsmiljø, men ikke skape dem. NEF Fostervold 9

10 Brukermedvirkning Studier tyder på at brukermedvirkning er viktig for å skape grunnlag for et vellykket skolebygg. Brukeren er eksperten på sitt eget arbeidsmiljø. Det pedagogiske grunnsynet vil i denne sammenhengen være et sentralt element i byggeprosessen. Ofte viser det seg at skoler og kommuner ikke har konkretisert et pedagogisk grunnsyn. NEF Fostervold 10

11 To hensyn i kunnskapsinnhentingen Tilfredstiller arealene generelle krav til oppholdsrom der det skal presteres. Viktig informasjon fra andre områder av ergonomien. Virker arealene positivt inn på de spesifikke prosessene som foregår i skolen læringsmiljøet. Informasjon fra forskning tettere opp mot skolesituasjonen. NEF Fostervold 11

12 Hva finnes i litteraturen Mye informasjon omkring forhold som har generell betydning. Ofte gjennomført på voksne og tilpasset barn. Spesifikk litteratur på skoledesign er ofte case presentasjoner av eksepsjonelle bygg med antagelser om hvordan disse påvirker læringsmiljøet. Design av arkitektur er ansett som vanskelig og optimalt design blir derfor ofte antatt å være sammenfallende med det alternativet flest faller ned på. NEF Fostervold 12

13 Temperatur og luftfuktighet Menneskets komfortsone ligger innenfor et temperaturområde fra 19/20 grader til ca. 25 grader med en relativ luftfuktighet mellom 25-75%. Engelske studier tyder på at de fleste foretrekker en temperatur mellom C med en relativ fuktighet på 60%. NEF Fostervold 13

14 Temperatur og luftfuktighet For varmt eller for kaldt inneklima er en stresskilde. Prestasjon på mentale oppgaver påvirkes av temperatur. Gode lærere fremhever muligheten til å kunne kontrollere temperatur. Temperatursoner i bygget bør planlegges i forhold til sonenes funksjonalitet. Temperatur og luftfuktighet påvirker dannelsen av sopp, bakterier. NEF Fostervold 14

15 Ventilasjon Skoler bør ha spesielt gode ventilasjonsannlegg fordi: Barn har større pustevolum i forhold til kroppsmasse enn voksne. Skoler har mindre gulvplass per person enn kontorarbeidsplasser Dårlig ventilasjon har vist seg å påvirke til: Logisk resonere, skriving(data), regning, hodepine, astmasymptomer, lufveisirritasjon Klare grenseverdier for luftskifte i forhold til skoleprestasjoner mangler NEF Fostervold 15

16 Støy Høy støy er direkte skadelig. Lav støy er et irritasjonsproblem og et stressproblem. Lite støy fra utemiljø er assosiert med høyere elevprestasjon og høyere tilfredshet med klasserommet. Støy og gjenlyd i klasserommet er assosiert til lese og skriveferdighet, adferd, oppmerksomhet, konsentrasjon og elevprestasjon. NEF Fostervold 16

17 Støy Stemmer oppleves som en verre støykilde enn annen støy. Støy er et svært viktig problem for barn med hørselsvansker. Generelt viser studier at de fleste skoler har for høye støynivåer. NEF Fostervold 17

18 Bygningens alder, kvalitet og estetikk 3 % av variasjonen i elevprestasjon tilskrives bygningens alder (Justert for sosioøkonomisk status). Sammenhengen ser ut til å være størst for mattematikk og minst for samfunnsfag. Kan også være en sammenheng med adferd. Renoveringsprosesser fører til lavere skårer. Spørsmål om dette bare gjelder dårlige skoler. NEF Fostervold 18

19 Skolestørrelse Mindre skoler ser ut til å gjøre det bedre enn store skoler. Effekten ser ut til å være klarest for skoler med elever i barneskolen og elvtall under 1000 for ungdom. Vanskelig å finne klar støtte for effekter av oppdelte skoler innen samme skole. NEF Fostervold 19

20 Klassestørrelse Ufullstendige resultater om sammenhengen mellom klassestørrelse og elevprestasjoner. Opplevelsen av privat rom har betydning for trivsel. Få eller ingen studier gjort på barns opplevelse av privat rom. NEF Fostervold 20

21 Belysning Ved økende belysning øker synsskarphet. Effekten av lysmengde er sterkere ved vanskelige oppgaver enn ved lette oppgaver. Økt belysning øker evnen til raskt og oppfatte korrekt og øker diskrimineringsevnen. Ved for høye lysmengder vil dette kunne reverseres fordi lyset maskerer viktige informasjonsmarkører. NEF Fostervold 21

22 Belysning Blending både direkte og indirekte er et viktig problem. Belysning har psykososiale effekter ved for eksempel å føre til endret samtalevolum. Dagslys ser ut til må påvirke elevprestasjoner i positiv retning. Spesielle hensyn ved bruk av tavle/projektor i undervisningssituasjonen. NEF Fostervold 22

23 Forhold i klasserommet Elevenes plassering har betydning for grad av deltagelse. Elever som sitter foran i klassen deltar mest, er mest oppmerksomme og får bedre karakterer. Studie tyder på at dette holder selv om studentene ikke velger plassen selv. Elever i grupper deltar mest hvis de sitter rett ovenfor hverandre. De som sitte ved enden av bordet tar oftere på seg rollen som ledere uavhengig av om de velger plass selv. NEF Fostervold 23

24 Betydningen av klasserommets utsmykning Viktig at rommene utformes/utsmykkes for å skape identitet. Problem der rommene er sterilt hvite sies at dette ikke motiverer til lærelyst. Rommet skal fremheve bruk og brukerne. Mulighet for at elevenes arbeider kan vises fram som pedagogisk dokumentasjon. Framvisning av arbeidsprosessen og resultatene vitner om faglighet og er med på å underbygge gode læringsmiljø. NEF Fostervold 24

25 Åpne klasserom Studier i læringsmiljø utført på 70 tallet ser ut til å bekrefte funn som er gjort knyttet til åpne kontorlandskap. Spesielt knyttet til støy, mangel på eget rom og visuelle forstyrrelser. NEF Fostervold 25

26 Hva kan gjøres for å bedre situasjonen? Visuelle og auditive distraktorer bør minimaliseres. klare grenser ved demarkasjon for ulike aktiviteter. privatsoner for lærerer og elever. Tilrettelegge for enkle og effektive måter å få tak i undervisningsmateriell. Tilrettelegging av områder som kan markeres som egne for å øke identifikasjon. NEF Fostervold 26

27 Kan studier av voksne overføres til barn I mange tilfeller kan man og bør man det. Trenger likevel ikke å stemme. Studie av Havenith, (2007) Metabolisme og isolasjon fra klær hos barn og unge under skoleaktiviteter. Elever fra 9-11, og år. Ulike aktiviteter og ulike typer klær. NEF Fostervold 27

28 Resultater Metabolisme hos barn som har teoriklasser og lett praksis ligger betydelig lavere enn forventet ut fra voksne målinger (ISO 8996). For eldste aldersgruppe er resultatene sammenfallende med voksne. Barn vil sannsynligvis fortrekke høyere komforttemperatur. NEF Fostervold 28

29 Building performance analysis da Graça (2007) Multikriterie tilnærming til skolebyggkvalitet Forsøker å gi utbygger noen mer objektive kriterier å bygge beslutningene på. Analyse og dokumentasjon av kriterier på at utbyggers behov er oppnådd gjennom byggeprosessen. Miljømessig komfort, student og lærer prestasjon er ansett som de viktigste målene. NEF Fostervold 29

30 Miljømessig komfort Fire hovedpunkter: Luft og temperatur. Akustikk Belysning Romprogrammets funksjonalitet. Vurderes av en rekke eksperter på en 5 punkts semantisk skala fra dårlig til utmerket. NEF Fostervold 30

31 Design 39 planløsninger ble studert i forhold til miljømessig komfort. Kategorisering av byggningens og romplanens grunndesign. L formet sekvens av klasserom U formet sekvens av klasserom rundt åpent sentralområde. NEF Fostervold 31

32 Forholdet mellom bredde og lengde. Plandesign blir ofte bestemt som et resultat av tomtens form, størrelse og topografi. Anbefalt ratio mellom bredde og lenge for skolebygg i forhold til ulike mengder klasserom rom W/L ratio min. 0, rom W/L ratio min 0, rom W/L ratio min 0.41 NEF Fostervold 32

33 Grunndesign påvirker parametrene ulikt Termal belastning på tak, vegg og vindusflater som er utsatt for sol. Støybelastning på grunn av plassering av korridorer og andre støybarrierer. Naturlig lys reduserer energi og øker brukertilfredshet. Funksjonalitet vurdert som tapt tid i forhold til avstand til toaletter. Trapper omregnet til ramper med en helning på 10 % 10% tapt undervisningstid er dårlig, 1% utmerket. NEF Fostervold 33

34 Resultater Ingen av de undersøkte skolene tilfredstilte alle kriteriene. Analysen gav forslag til endringer og forbedringer Gir gode begrunnelser for valg av design. Kommunikasjon med brukere forbedres og forenkles. NEF Fostervold 34

35 Noen ressurser NEF Fostervold 35

36 Takk for oppmerksomheten Spørsmål? NEF Fostervold 36

BETYDNINGEN AV LYS I LÆRINGSMILJØ. Tønsberg, 23. september 2015 Thor Husby InterProsjekt As

BETYDNINGEN AV LYS I LÆRINGSMILJØ. Tønsberg, 23. september 2015 Thor Husby InterProsjekt As BETYDNINGEN AV LYS I LÆRINGSMILJØ Tønsberg, 23. september 2015 Thor Husby InterProsjekt As 1 2 BETYDNINGEN AV LYS I LÆRINGSMILJØ 1. Innledningsvis litt om: Det fysiske miljøet generelt Lys og belysning

Detaljer

2015 oktober. Bjørn Halvorsen

2015 oktober. Bjørn Halvorsen 2015 oktober Bjørn Halvorsen Medbestemmelsesrett. Det prinsipielle utgangspunkt i Grl 110 Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa sin arbeidsplads, fastsættes ved Lov (Ikke til hinder for

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

TIMSS 2011. Skolespørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 i k Identification Identifikasjonsboks Label TIMSS 2011 Skolespørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 j l Innledning Din skole har sagt seg villig til

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Dagslysdesign i skolebygg

Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg Dagslysdesign i skolebygg, er en bacheloroppgave som ble skrevet høsten 09/ våren 10 av Tiril Nervik Gustad, Ole Gunnar Vinger, Helga Iselin Wåseth, Ester Itland og Ida Forde,

Detaljer

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål: Virksomhetsplan Skedsmo videregående skole 2014 1 Innledning. I et overordnet perspektiv handler kvalitet i skolen om at tre viktig forutsetninger må være tilstede, pedagogikk, struktur og kultur. Mens

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole

Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Fysisk arbeidsmiljø i barnehage og skole Tillitsvalgte Verneombud- rolleavklaring Samarbeid om medvirkning til å skape en god arbeidsplass Ulike områder samme mål? Skjæringspunktet mellom avtaleverket

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering

Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Sverre Holøs Kampen Skole. Energi- og innemiljørehabilitering Frokostmøte 28.november 2012 Rehabilitering av eksisterande bygg 1 Litt historikk Arkitekt Ove Ekman. Kampen skole ble oppført i 1887 og tatt

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN Mål: Å lære elevene om energieffektivitet i skolen ved å fokusere på spørsmål rundt vinduer (siden disse i stor grad påvirker hvordan bygget varmes opp og ventileres). Elevene

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Skolespørreskjema 4. klasse Veiledning Din skole har sagt seg villig til å delta i TIMSS 2003, en stor internasjonal studie

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013 Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om delprosjektet Delstudie 1: Skolenes bruk av NP-resultatene

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner v/ Anders Homb Dr.ing SINTEF-Byggforsk Trondheim SINTEF Byggforsk 1 Alternativ tittel: Akustikk og skoleutforming på kollisjonskurs Ingen evaluering

Detaljer

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Miljøorientert kravspesifikasjon ved nybygg og rehabilitering et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en sertifisering.

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling Problemstilling og Påstander Sakens historie og mulig utfall Ny ungdomskole i en bydel med stor befolkningsvekst Situasjon nå - 2015 Hva blir 2020? Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002

Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Vernerunde ved Psykologisk Institutt 2002 Fysisk arbeidsmiljø Vernerunden ved instituttet denne våren ble gjennomført tirsdag 14 mai 2002. Følgende personer deltok: Rune Dahl Toril Frihagen Erling Hove

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Undersøkelse av inneklima

Undersøkelse av inneklima Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og

Detaljer

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv ergonomi Menneske Maskin systemet er det primære innenfor kognitiv ergonomi.

Detaljer

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk. MØVIG SKOLE Møvig skole opplæring i regning og matematikk Møvig skoles standard i regning Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

FAU OMRÅDE F 09.10.14

FAU OMRÅDE F 09.10.14 Oslo kommune FAU OMRÅDE F 09.10.14 Uranienborg skole 1 TAR 2011 Visjon: Uranienborg skole skal være en foregangsskole i læring gjennom samarbeid Pedagogisk plattform: Elever trives, inspireres og utvikles

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Fleksible skoleanlegg

Fleksible skoleanlegg RINGERIKE KOMMUNE Fleksible skoleanlegg Toaletter, garderober, dusjer. Fra gammelt til nytt. Ved Arild Hungerholdt Læringsmiljøet Prinsipper Trygghet - grunnleggende for læring og positiv utvikling For

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Innlandskonferansen 2008

Innlandskonferansen 2008 ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK Innlandskonferansen 2008 Rica Hotel Hamar 19. og 20. november 2008 Hamar katedralskole Agoras årlige Innlandskonferanse om pedagogikk og arkitektur vil i år fokusere på erfaringer

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima

Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima Kari Thunshelle partnerseminar ZEB og reduceventilation 14.03.2012 Marienlyst skole intervju med brukere og spørreundersøkelser inneklima 1 Norges første passivhusskole Sentralt i Drammen eid av Drammen

Detaljer

Ny veileder for lys i læringsmiljø. Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur

Ny veileder for lys i læringsmiljø. Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur Adm. direktør Petter N. Haug, Lyskultur Lyskultur Formål: Norsk kunnskapssenter for lys Visjon: Lyskultur skal være den integrerende organisasjon på området lys og belysning i Norge med status som premissgiver

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø

Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø Miljøorientert kravspesifikasjon for skolebygg et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en miljøsertifisering.

Detaljer

Et skolemiljø som inspirerer og motiverer

Et skolemiljø som inspirerer og motiverer Et skolemiljø som inspirerer og motiverer 4 Med trivsel som fellesnevner Møbler som tåler en tøff behandling år etter år. Møbler som kan tilpasses elever i alle størrelser. Stoler som ikke bråker, som

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN MURSTEIN ØKER LÆRINGEN Gode skolebygg gir klokere barn SUNT INNEKLIMA FORBEDRER KONSENTRASJONEN Inneklimaet i skolene har stor betydning for barn og unges helse og læringsevne. Undersøkelser viser at et

Detaljer

Lydutfordringer i norske bygg

Lydutfordringer i norske bygg Lydutfordringer i norske bygg - Dagens nybygg - Utfordringer og løsninger - Typiske feil og mangler Anders Homb November 2013 Technology for a better society 1 Innhold Utgangspunkt Kunnskapspyramide Bygningstyper:

Detaljer

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95, med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Tonsenhagen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Inspirasjon og design for nye himlinger

Inspirasjon og design for nye himlinger Gyptone Kant D2 Inspirasjon og design for nye himlinger Gyptone Kant D2 gir en harmonisk himling med et elegant helhetsinntrykk. Ny design for systemhimling med skjult bæresystem En følelse av velvære

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

OMDØMME; forventning og opplevelse

OMDØMME; forventning og opplevelse OMDØMME; forventning og opplevelse 24. Mars -09 Kjersti Morset Lillehammer kommune Hva er omdømme? Summen av oppfatningene som ulike grupper har til virksomheten. Omdømmet oppstår i skjæringspunktet mellom

Detaljer

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav

Detaljer