Fargerikt fellesskap, en flopp i videregående skole?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fargerikt fellesskap, en flopp i videregående skole?"

Transkript

1 Fargerikt fellesskap, en flopp i videregående skole? Av Anne-Britt N. Borge I media har det den siste tiden vært satt fokus på at de flerkulturelle jentene er vinnerne i dagens skole. De oppnår bedre karakterer og tar i større grad høyere utdanning, de er arbeidsomme og mestrer skolen. Dette er kjempeflott. Det at media trekker fram disse elevene gjør også at de blir etterlengtede forbilder for andre elever med innvandrerbakgrunn. Virkeligheten er dessverre ikke så ensartet positiv, noe vi kan lese ut av utdanningsstatistikken. Den viser at fullføringsgraden er lavere og avbruddsprosenten høyere hos flerkulturelle elever. Dessuten oppnår de lavere karakterer enn andre elevgrupper i norsk skole og forskjellene har økt det siste tiåret (Markussen 2008). Er det slik at flesteparten av de flerkulturelle elevene er mindre intelligente og tilpassningsdyktige enn de andre elevene på skolen, eller kan det være andre årsaker? Kan det ha noe å gjøre med skolens definisjonsmakt og evne til å skape tilhørighet? Det som er helt sikkert er at kvaliteten på den enkelte ungdoms møte med den videregående skole vil ha stor betydning for muligheten for trivsel og fullføring. Denne artikkelen skal prøve å belyse ulike sider ved det å være flerkulturell elev, fortrinnsvis fra et ikke-vestlig land, i den norske videregående skolen. Rådgiverens rolle i dette er viktig. Både som hjelper og guide kan rådgiveren gjøre en forskjell, slik at skolen oppleves som et fargerikt fellesskap der alle trives og lærer. Flerkulturell rådgivning er et nytt og spennende område som er i utvikling, der både holdningsendring og tiltak for enkeltelever i den flerkulturelle gruppa står sentralt. FLOPP? Situasjonsrapporter og tallene som har kommet fram om flerkulturelle elever er vel ikke så dramatiske at det kan kalles en flopp, men de er en pekepinn om at forbedringer bør foretas. Statistikk For å gå tilbake til utdanningsstatistikken, så er det gjort noen undersøkelser på denne gruppen de siste årene. I en NIFU-STEP rapport kalt Bortvalg og kompetanse (Markussen, 2008) som tar for seg ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002, 1

2 kommer det fram en del tall om emnet. Den velger å se på blant annet gruppen ikke-vestlige innvandrere, hvor flyktninger og asylsøkere er med. Denne gruppen hadde en avbruddsprosent på 25,5 mot 14,0 blant majoritetsungdommen. Når det gjaldt å gjennomføre uten å bestå var resultatet 25,9 % blant ikke-vestlige innvandrere mot 18,8 % blant majoritetsungdommen. 11,1 % av ikke-vestlige innvandrere hadde oppnådd yrkeskompetanse fem år etter, sammenlignet med 15,6 % blant majoritetsungdommen. Tallene for studiekompetanse var henholdsvis 36,2 % og 50,4 %. I Østfold har PPT/OT foretatt en kartlegging over tre skoleår i videregående opplæring for språklige minoriteter. Rapporten om dette kom ut i Undersøkelsen ble gjort blant språklige minoriteter som skolene anså hadde behov for ekstra norskopplæring. Rapporten sier blant annet at 37,5 % av utvalget hadde fullført med full kompetanse etter fire år. Det var en større andel, gjennomsnittlig 11,4 %, som avbrøt sin utdanning innenfor den minoritetsspråklige gruppen i løpet av prosjektperioden, mot rundt 8 % totalt på grunnkurs for den samme perioden. I tillegg var det en større andel menn enn kvinner som avbrøt utdannelsen sin i denne gruppen. Mange av elevene som fullførte med stryk manglet kun ett eller to fag, oftest allmennfagene. De konkluderte også med at det var grunn til å tro at flere av disse elevene ville profitere på å gå mot et planlagt løp på lavere nivå. Problemfokus Tallene viser at flerkulturelle elever jevnt over sliter mer for å bestå den videregående skolen enn majoritetsungdommen. Kan en av årsakene være at de ikke føler seg forstått, regnet med eller at de ofte blir behandlet som en problematisk gruppe? På mange yrkesfaglige studieretninger blir flerkulturelle elever ofte oppfattet som et problem, en byrde som må fordeles på flere klasser hvis det er mulig (Eide, 2009). Tanken om at de kan være en ressurs for både medelever og lærere er ganske fjern. Det er en uttalt oppfatning at disse elevene er lite interessert i å tilpasse seg skolens krav. De er lite interesserte i å følge med i timene, mangler respekt for innleveringsfrister, kommer for sent til timene og skulker, hevdes det. Problemene med å tilegne seg pensum gjør at de blir satt i gruppe med elever som trenger spesialpedagogiske tiltak. En annen tendens er usynliggjøring (Eide, 2009). Mange lærere er ikke noe særlig opptatt av minoritetselevene. De begrunner den manglende interessen med at Folk får ta skikken dit de kommer, det er den enkeltes ansvar å tilpasse seg. For de ressurssvake er det ikke så enkelt, dermed vil mange mislykkes. De ressurssterke minoritetselevene derimot 2

3 klarer dette bra på egenhånd. De blir faglig og sosialt integrert, og oppnår gode resultater. Lærerne tenker dermed ikke på disse elevene som minoritetselever pr sin egen definisjon. Denne problemfokuseringen eller usynliggjøringen som disse elevene blir utsatt for av lærerne sine, vil få følger for om de føler seg hjemme i skolens læringsmiljø. For rådgiveren er det viktig å rette ekstra oppmerksomhet mot disse elevene, og være deres talsmann. Man kan spørre seg, om også noen av rådgiverne har den samme problemfokuseringen som beskrevet ovenfor. I artikkelsamlingen Multicultural Guidance and Councelling, (Launikari og Puukari 2005) trekkes viktige egenskaper ved den flerkulturelle rådgiveren fram. Blant annet evne til å være bevisst på egne holdninger, ha høye etiske standarder og generelt bry seg om andre mennesker anses som viktig. Den personlige kompetansen spiller en stor rolle når det gjelder det holdningsskapende arbeidet. Det som er helt klart er at rådgiveren ikke kan klare å snu den negative trenden alene. Holdningsendringer må forankres i ledelsen, og hele skolen må involveres. SAMMENSATTE ÅRSAKER TIL PROBLEMENE Mange elever har problemer med å føle seg inkludert og finne seg til rette i skolehverdagen, årsakene kan være mange. Variasjonene i bakgrunnen til de flerkulturelle elevene er store, og det er ofte ytterpunktene som beskrives i litteratur og media. En del av faktorene kan ha betydning for om videregående skole blir en suksess for disse elevene, og dette må rådgiverne ha fokus på og skaffe seg innsikt i. Elevrollen I Sintefrapporten Gode råd? (Buland, 2008), pekes det på at rådgivere opplever at minoritetsspråklige har lite kjennskap til det norske skole- og utdanningssystemet. Elevrollen kan være annerledes enn den de er vant med fra hjemlandet. I Norge er elevene gjennom barne- og ungdomsskolen blitt vant til å jobbe med prosjekter, mapper og å ha ansvar for egen læring. Eide (2009) påpeker at dette forutsetter gode norskferdigheter, leseferdigheter og evne til å formidle denne kunnskapen. Dette er for de fleste fremmedkulturelle som ikke har fulgt det norske grunnskoleløpet, en helt ukjent måte å lære på. De har ofte bakgrunn fra en skole som legger vekt på pugging, rekonstruksjon av kunnskap og mye strengere disiplin. De er vant med at læreren instruerer og gir konkret beskjed om hva elevene til enhver tid skal gjøre. Når de blir bedt om å foreta valg, føles dette 3

4 problematisk. Dermed kan de bli stemplet som vanskelige, late og uten evne til å forstå norsk skole. Minoritetsguttene kommer ofte inn i denne stigmatiserende rollen. Det at disse elevenes kunnskapsbase, erfaringer og verdier hjemmefra rett og slett undervurderes eller ignoreres, er en av årsakene til dårlig skolemestring, og mistilpassning (Hauge 2007). I tillegg understreker Eide (2009) at minoritetselever faktisk er mer utsatt for mobbing i form av utestenging, erting og plaging enn andre elever. For å motvirke mobbing har noen skoler felles temadager, der de setter fokus på mangfoldet på skolen for eksempel ved at alle elevene, også de norske, skal vise fram interessene sine. Her er det ikke kulturforskjeller som skal vektlegges. Flerkulturelle rådgivere må bygge opp innsikt i ulike kulturkoder, både for sin egen del og for bruk i veiledningen. I forretningsverdenen ser man dette som helt nødvendig i forhold til å inngå kontrakter for eksempel. Ved å få større innsikt på området, vil man få et annet perspektiv på egne kulturkoder og dermed være i stand til å veilede flerkulturelle om for eks elevrollen. Kultursensitivitet er nøkkelordet her. Språk Det er helt grunnleggende for å lykkes på skolen at man behersker språket det undervises på i tilstrekkelig grad. For dårlige språkkunnskaper kan være en av forklaringene på at flerkulturelle elever oppnår dårligere faglige resultater og har problemer med å finne seg til rette i den videregående skolen. Informasjonen som rådgiveren selv synes var både klar og grei, er kanskje ikke forstått i det hele tatt. Hva er så tilstrekkelige språkkunnskaper? Leseforskere (Hauge, 2007) mener at elevene må ha et ordforråd på mellom 6000 og ord for å kunne benytte seg av begynneropplæringen på skolen. I dagligtalen bruker barn omtrent 2000 ord når de leker med hverandre. Rådgivere og lærere blir ofte lurt av at mange av de flerkulturelle elevene er raske til å ta til seg det grammatikalske og lydmessige i språket, uten at ordforråd og forståelse er spesielt bra. Opplæringsloven sier noe om at minoritetsspråklige elever har rett til morsmålsopplæring som en overgangsordning fram til de mestrer tilstrekkelig norsk til å delta i den ordinære opplæringen. Det har nå kommet nye læreplaner i norsk og morsmål for språklige minoriteter som gjelder fra og med skoleåret Denne læreplanen skal 4

5 brukes uavhengig av alder og årstrinn i opplæringen. Her settes det mål på hva som er tilstrekkelige ferdigheter til å følge ordinær undervisning (Hauge, 2007). I de videregående skolene finnes det forskjellige tester som benyttes i ulik grad for å finne ut hvor mye kunnskaper elevene har. Dette vil da være et av grunnlagene for et enkeltvedtak som gir rett til ekstra undervisning. Dersom språkbakgrunnen er for dårlig, kan disse ha rett på inntil to år ekstra i videregående skole. Dette kan for eks. skje i en innføringsklasse. Vi opplever nå for tiden at slike klasser blir lagt ned fordi det er for få søkere til dem. Dersom informasjonen til elever og foreldre hadde vært bedre ville kanskje disse klassene, som i aller høyeste grad har sin berettigelse, vært fylt opp. Leksehjelp med norskopplæring kan være en annen måte å hjelpe disse elevene på. Rådgiverne kan være pådrivere for å få til slike tiltak. Dette må kanskje skje etter ordinær skoletid, og litt mat først vil både fremme konsentrasjonen og trivselen. Identitet Språket er en identitetsskaper (Eriksen, 2007) Språk og identitet henger nøye sammen, blir morsmålet ikke verdsatt på skolen vil dette få konsekvenser for elevens selvbilde. Da er vel heller ikke jeg verd noenting. Gjennom vår holdning til eget og andres språk gir vi uttrykk for en dypereliggende oppfatning av oss selv og andre. Ungdomstiden er en brytningstid hvor det å finne sin egen identitet er essensielt. I tillegg handler det om å føle at man er godtatt for den man er og hører til i det landet man bor. Mangel på dette kan føre til blant annet identitetskonflikt, frustrasjon og depresjon. En følelse av å ikke være en del av det norske vi, kan få konsekvenser for om man dropper ut av skolen. Her må den sosialpedagogiske rådgiveren være bevisst på å legge til disse dimensjonene når han har samtaler med flerkulturelle elever. For å klare dette på en tilfredsstillende måte må man ha tilstrekkelige kunnskaper om dette. Familiebakgrunnens betydning Enkeltmennesket er i stor grad et produkt av- noen vil si praktisk talt identisk medsine relasjoner til andre mennesker. Tilværelsen kan beskrives som en prosess hvor hver og en deltar i, blir påvirket av og påvirker fellesskapet (Eriksen 2007). Familien er en viktig del av dem man har relasjoner til. 5

6 Det er gjort undersøkelser som viser at familiebakgrunn har innvirkning på alle ungdommers skoleresultater; om de slutter, fullfører med stryk, og karakternivået de oppnår (Markussen, 2008). Dette gjelder også flerkulturelle ungdommer. Samarbeid mellom skolen og foreldrene er viktig for at elevene skal lykkes. Det å nå og inkludere foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn blir ekstra viktig. St. meld nr 49 ( ) Mangfold gjennom inkludering, peker spesielt på denne gruppen. Der står det blant annet at innvandrede foreldre har et selvstendig ansvar for å fremme sine barns muligheter i det norske samfunnet. Skolen kan da legge til rette for at dette skal bli lettere for fremmedspråklige foreldre. Foreldremøter gruppert etter språklig bakgrunn, språkhomogene møter, kan gjøre sitt til at flere foreldre kommer, og at de får mer ut av informasjonen. Temaer kan være elevenes rettigheter og plikter, lekser, grensesetting, veien videre osv. Informasjonsbrosjyrer må være oversatt til aktuelle språk. På denne måten har skolen større sjanse til å opprette kontakt, og foreldrene får mulighet til å forstå hvordan videregående skole fungerer. Når en familie flytter til et nytt land, frivillig eller ufrivillig er det mange faser (migrasjonsfaser) den går igjennom (Otterstad, 2008). Den første tiden i det nye landet er man henrykt og opptatt av å lære språk og kulturelle koder. Som regel blir dette dessverre etterfulgt av frustrasjon over hvor vanskelig det er å tilpasse seg. For mange vil dette føre til en form for motstand mot tilpasningen og en sterk tilhørighet til sin opprinnelige kultur. De som kommer seg videre fra dette stadiet begynner etter hvert å se at både samfunnet de tidligere bodde i og det nye samfunnet har både gode og dårlige sider. Fullstendig tilpasning til den nye kulturen er det bare noen få som klarer å oppnå (Stefansdottir, 2010). Dersom familien er av den lukkede/rigide typen som ikke er interessert i å åpne seg mot samfunnet og ta til seg nye måter å tenke på, kan generasjonskløften bli ekstra bred for ungdommene. Det hevdes at ikke-vestlige folkeslag oppfatter enkeltpersoner helt og holdent i forhold til slekt, dvs. et kollektivistisk livssyn (Otterstad, 2008). Lydighet og oppofring er sterke dyder, individet har verdi etter status. Rettigheter og plikter er fordelt etter rang og rolle og menn har direkte synlig dominans. De har ofte strengere regler for hvordan jentene skal oppføre seg, fordi de er bærere av familiens ære. Man må her være klar over at dette er beskrivelser som tar for seg ytterpunktene og i liten grad tar hensyn til variasjoner som alltid vil finnes. 6

7 Jentegrupper for minoritetsungdom er et tiltak som kan settes i gang. Her kan jentene snakke med hverandre om sin situasjon, med rådgiver og helsesøster som støtte og ressurspersoner. Noen ganger blir det et ekstra høyt konfliktnivå i familien. Barnevernet melder om økende mengder av saker som har bakgrunn i nettopp dette, og hvor løsningen for ungdommene ofte blir å flytte hjemmefra til en institusjon eller for seg selv med de utfordringene dette drar med seg i forhold til skolegang. Rådgiver og miljøkontakter må regne med å samarbeide med barnevernet i slike saker. De fleste ungdommene som kommer fra familier med kollektivistiske verdier, klarer å forholde seg til dette på en grei måte, samtidig som de avpasser væremåten når de er på skolen til majoritetskulturen. De ønsker anerkjennelse fra den kanten også (Eriksen, 2007). Mange trives utmerket med både-og-situasjonen, unntatt når det kommer til enten-eller som for eksempel inngåelse av tvangsekteskap, omskjæring osv. Det kan utvikle seg til en tofrontskrig hvor det kommer til krisesituasjoner med blant annet æresrelatert vold. Når elever er redde for at slike situasjoner skal oppstå, må hele elevtjenesten trå til. Mange rådgivere ønsker spesielt i denne sammenheng mer kunnskap om kultur og hvordan kultur påvirker menneskers atferd og valg (Buland, 2008). Her kan blant annet en organisasjon støttet av Barne- og likestillingsdepartementet, SEIF, bistå med hjelp og veiledning. Denne organisasjonen driver med selvhjelp for innvandrere og flyktninger. Ofte blir løsningen så drastisk som at man må flytte på hemmelig adresse. SEIF melder om et økende antall saker. På noen få videregående skoler er det opprettet egen prosjektstilling for minoritetsrådgiver. Denne personen skal følge opp enkeltelever i saker som gjelder tvangsekteskap og relatert problematikk, samt samarbeide med myndigheter og organisasjoner. Yrkesvalg I følge Sintefrapporten Gode råd? (2008), opplever rådgivere ofte at mange minoritetsspråklige kan ha urealistiske utdanningsmål. Den peker videre på at rådgivningstjenesten har en sentral rolle i det å få en økt gjennomføringsgrad for denne gruppen i videregående skole. Økt gjennomføringsgrad sees på som selve lakmustesten på hvor godt integrerte de minoritetsspråklige er. 7

8 Yrkesvalget til barna kan for noen være en slags målestokk for om man har lykkes som forelder. Grunnene til at familiene til flerkulturelle ungdommer ofte har høye og helt urealistiske forventninger til hvilket yrke barna bør sikte imot kan være mange. Foreldrene har kanskje opplevd mye vondt, og vil egentlig barna sine vell. Yrker som har høy status er blant annet lege, ingeniør, farmasøyt og advokat. Dette er yrker med stabil tilknytning til arbeidslivet, og høy lønn. Utdanning og materiell trygghet tillegges stor vekt for å oppnå stabilitet i livet. Personlige interesser står ikke i fokus (Buland, 2008). Foreldrene greier ofte ikke å se realistisk på hva ungdommene deres klarer å få til. Ungdommene opplever et press som de ofte ikke har noen mulighet til å innfri. Samtidig skal de klare å finne sin egen identitet, og hva de vil satse på av yrkeskarriere henger nøye sammen med dette. Saifi (2010) påpeker at minoritetselever sliter med veiledning på skolen. De får ikke hjelp til å finne sine sterke sider, de får ikke tatt egne valg og mange undertrykker sine ferdigheter og talenter. Dette fører ofte til at mange velger realfaglinjen, fordi de tror at de skal vinne på det. Rådgiverne er uvitende og forutinntatte, de mangler innsikt i det å være innvandrerstudent, hevdes det. Her må rådgiverne komme på banen. I følge utdanningsstatistikk har ikke-vestlige innvandrere høyere strykprosent og lavere avbruddsprosent på studieforberedende linjer enn majoritetsungdommen (Markussen, 2008). Dette tyder på at mange har valgt feil studieretning. Det kan være vanskelig å forstå at det finnes andre veier til studiekompetanse. Brosjyrer om studievalg bør utarbeides på de språk som er representert på skolen. Samtidig bør det brukes profesjonelle tolker i langt større grad ved informasjon om yrkesvalg. Det bør gjennomføres samtaler tidlig i studiet med disse elevene, spesielt om veien videre. Sette fokus på om de har valgt riktig linje, og at det er mulig å gjøre omvalg. De må få forståelse av at de må gjøre deres egne valg. Samtidig må de som stryker i kun ett eller to fag få et tilbud. Leksehjelpgrupper og sommerskole kan være det som skal til for å klare å bestå i disse fagene. Dersom minoritetsspråklige elever har ønske om et yrke de ikke har forutsetninger for, kan veiledningen være krevende og ta tid. Det blir viktig å vise hvilke karakterer som kreves for å komme inn på studiet, og sammenligne med deres egne. Dersom eleven er under 18år, kalles foreldrene inn. De må ofte kalles inn flere ganger før de møter opp. I veiledningssituasjonen er det viktig at man er klar over i følge Buland (2008) at typisk vestlige tilnærminger og metoder, ofte oppleves som fremmede og ikkeinkluderende, 8

9 fordi de tar for lite hensyn til særskilte kulturelle aspekter. Uten kjennskap til hver enkelts kulturelle bakgrunn, vil all rådgivning og veiledning ha problemer. Samtidig må rådgiveren være klar over at å være flerkulturell er en fordel i næringslivet. Flerkulturell kompetanse blant arbeidstakere blir etter hvert mer og mer etterspurt. FELLESSKAPETS UTFORDRINGER Hvordan kan rådgiverne være med på å hjelpe til med å løse Fellesskapets utfordringer, slik at alle blir en del av det fargerike fellesskapet? Som nevnt over er det mange områder å ta tak i. Rådgiverne I følge Stefansdottir (2010) krever flerkulturell rådgivning andre holdninger i rådgivernes arbeid. For at det skal være vellykket, kreves det mer enn noe annet at rådgiverne forstår sin egen kulturelle bakgrunn. De må også forstå at de som trenger rådgivning, kan ha en helt annen kulturell bakgrunn, noe som gjør at de opplever ting, tenker og handler på en helt annen måte enn det som anses som vanlig. Rådgiverne trenger hjelp med denne vanskelige oppgaven. Gode forbindelser til innvandrerbefolkningen, foreldrene, religiøse ledere etc. er et godt utgangspunkt. Kulturforskjeller kan gjøre at eleven tolker det som blir sagt på en annen måte enn rådgiveren hadde ment det. Mange er vant til å lytte nøye etter det som er uuttalt, og tolke kroppsspråket som hovedbudskapet. De ser kanskje på rådgiverne som representanter for myndighetene, og kanskje derfor som noe truende eller farlig. Det anbefales derfor å bruke profesjonelle tolker. En rådgiverutdanning som tar høyde også for det multikulturelle aspektet framheves som en nødvendig forutsetning (Launikari og Puukari, 2005). Her er det forståelse og holdninger, kunnskap om verdens kulturer og en evne til å utvikle passende strategier som gjelder. Det gis råd om å etablere kompetansenettverk for å få den rette tilnærmingen. Representanter for sosial-og helsesektoren, NAV, innvandrerorganisasjoner og lokale næringslivsrepresentanter, nevnes som eksempler på hvem som kan inngå i slike nettverk. Arbeidet for de flerkulturelle elevene må forankres i ledelsen og inn i styringsdokumentene. Det må bli en del av satsingsområdet i skolen som lærende organisasjon. Dersom dette ikke skjer er det ofte vanskelig å få til noen varige endringer på området. 9

10 Dersom satsingsområdet flerkulturell kompetanse løftes fram, vil ansvar og roller bli tydeligere og rådgiverne vil kunne være en støttespiller og samarbeidspartner for lærerne, i forhold til disse elevene. Lærerne Kontaktlærerne har hovedansvaret for å melde fra til for eksempel rådgiveren om bekymringer knyttet til enkeltelever. De skal dessuten samarbeide med foreldrene. Viktigheten av å heve lærernes kompetanse på det flerkulturelle området er innlysende. Skolens ansvarsforhold på dette feltet er ofte diffus (Eide, 2009) Det ligger hos rektor, men blir ofte delegert uten at det dermed blir mer synlig. Det advares mot enkle løsninger, som å bruke såkalte oppslagsverk hvor ulike kulturer og tradisjoner presenteres (Hauge, 2007). En slik katalogisering av grupper innvandrere kan bidra til fastfrysing av gruppemønstre. Multikulturell pedagogisk tilnærming, det å forstå og kunne kommunisere med mennesker fra andre kulturer er det som bør gjelde. Ved å samarbeide med foreldrene kan mye løses, de fleste foreldre er opptatt av å hjelpe barna sine slik at det skal gå bra på skolen. Dersom det er vanskelig å kommunisere, er det som nevnt tidligere viktig å bruke kompetente tolker. ER FARGERIKT FELLESSKAP EN FLOPP I VIDEREGÅENDE SKOLE? Å svare ja på dette spørsmålet vil være å ta alt for hardt i. Men resultatene er ikke bra nok til å si at integreringen er en suksess. For å snu utviklingen som kommer fram på utdanningsstatistikken er det tydelig at flerkulturell forståelse må bli et tydeligere satsingsområde i skolen og i rådgiverutdanningen. Dette må bli hele skolens ansvar og forankres i ledelsen. Man må løfte sammen. Det trengs som kjent en hel landsby for å oppdra et barn. Samtidig har rådgiveren en nøkkelrolle i å støtte integreringen. Engasjement og entusiasme må til for å bygge broer mellom ulike kulturer. Regjeringen mener at like muligheter i utdanning er det viktigste man kan gjøre for å forebygge at store sosiale og økonomiske forskjeller vil følge etniske skillelinjer i framtiden. Det er et satsningsområde å sikre innpass og like muligheter i arbeid (St.meld. nr. 49, ). 10

11 Det kulturelle mangfold som vi har fått burde være en anledning for etnisk norske til å bli mer internasjonale. Lære seg andre kulturer og verdier. Her skorter det både på utdannelse og dannelse i samværet med nye nordmenn. Vi må si ja til et fargerikt fellesskap! KILDEHENVISNINGER Eide m/flere. (2009) Over profesjonelle barrierer (kap5). Oslo: Universitetsforlaget. Eriksen, T H. (2007) Flerkulturell forståelse. Oslo: Universitetsforlaget Hauge, A-M. (2007) Den felleskulturell skolen. Oslo: Universitetsforlaget (Selvvalgt pensum, 305s) Launikari og Puukari (2005) Multicultural Guidance and Councelling. s https://www.cimo.fi/dman/document.phx/~public/julkaisut+ja+tilastot/english/multic ulturalguidanceandcounselling.pdf Magnussen, R. (2007) Prosjektrapport kartlegging av videregående opplæring for språklige minoriteter, (Prosjektrapport PPT/OT) Sarpsborg: Østfold fylkeskommune. Markussen, E M m/flere (2008) Bortvalg og kompetanse. (NIFU STEP rapport 13/2008) Oslo: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Otterstad, A M. (2008) Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold- fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. Saifi, S & Mendoza, K ( ) Minoritetselever sliter med veiledning på skolen. Rådgiverforum, Norge SEIF, selvhjelp for innvandrere og flyktninger. St.meld. nr. 49 ( ) Mangfold gjennom inkludering. Oslo: Arbeidsdepartementet Stefansdottir (2010) Flerkulturell rådgivning, Utdanningsdirektoratet (2010)

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? 06.11.2015 HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? Ellen Sletten Minoritetsrådgiver IMDi 1 KUBEN Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

MOTIVASJON OG AMBISJONER PÅ TOPP MEN SLITER ALLIKEVEL? Av Sigri Skarra

MOTIVASJON OG AMBISJONER PÅ TOPP MEN SLITER ALLIKEVEL? Av Sigri Skarra MOTIVASJON OG AMBISJONER PÅ TOPP MEN SLITER ALLIKEVEL? Av Sigri Skarra Hos gutter med innvandrerbakgrunn på studieforberedende står ikke resultatene i forhold til forventningene. Muslimske jenter er snille,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Høring - Utdanningsdirektoratet - Kompetanse 2010 utkast til strategi for kvalitet i fag-og yrkesopplæringen

Høring - Utdanningsdirektoratet - Kompetanse 2010 utkast til strategi for kvalitet i fag-og yrkesopplæringen Fra KIM - Kontaktutvalget mellom Innvandrerbefolkningen og Myndighetene Høringsvar vedr. "Kompetanse 210", utkast til strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen Utdanningsdirektoratet Postboks 2924

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik

Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen.

Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Om språkpraksis som døråpner til arbeidslivet og bruk av billeverktøy i karriereveiledningen. Norsksenteret, Sarpsborg kommune Tone Bjørnvold Ina Andreassen Velkommen til Norsksenteret Norskopplæring for

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen!

Foreldemøte Vg 2 10. september 2013. Velkommen til Greveskogen! Velkommen til Greveskogen! Greveskogen videregående skole 1140 elever, 210 ansatte Fire utdanningsprogrammer: Studiespesialisering Musikk, dans, drama studieforberedende Service og samferdsel Restaurant-

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Integrering og utdanning

Integrering og utdanning Integrering og utdanning Bakgrunn En god indikator for hvorvidt innvandrernes integrasjon er vellykket eller ei, er i hvor stor grad innvandrere tar utdanning. Civita har i tillegg til dette notatet gitt

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Noen gutter med etnisk minoritetsbakgrunn bør ha tilpassede tiltak i skolen av Rune Lorang Strand

Noen gutter med etnisk minoritetsbakgrunn bør ha tilpassede tiltak i skolen av Rune Lorang Strand Noen gutter med etnisk minoritetsbakgrunn bør ha tilpassede tiltak i skolen av Rune Lorang Strand Elevene som starter i videregående skole kommer alle med ulik bakgrunn. Skolesystemet i norge er et tilpasset

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Hva kan jeg hjelpe deg med? Undersøkelse om tospråklige lærere (Mousavi 2005) Saleh Mousavi Hva kan jeg hjelpe deg med? Tospråklig opplæring og tospråklige læreres arbeidssituasjon og deres opplevelser av sin rolle Hovedfagsoppgave

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12. PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011 Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.12 Program frem til lunch 2 Presentasjon av PPT vgo og hvordan vi

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen.

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen. Hagaløkka skole Hagaløkka skole ligger i Asker kommune og har ca 270 elever fordelt på 1.-7. trinn. Det er en fokusskole for Asker og Bærums området. Å være en fokusskole betyr at de setter fokus på opplæring

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer