Allmøte 30. september 2013

Transkript

1 Studentrådet DMF Medpost 203 Medisinsk Teknisk Forskningssenter 7489 Trondheim E-post: Webadresse: Organisasjonsnummer: Allmøte 30. september 2013 Møteleder: Ingrid Anna Teigen (SPR medisin) Referent: Cathinka Thyness Sak 01/13: Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 02/13: - Valg av møteleder: Ingrid Anna Teigen Valg av referent: Cathinka Thyness Sak 03/13: Framtidens medisinstudium Innledninger ved Knut Lundin (UiO) og Hilde Grimstad (NTNU), deretter åpnes det for debatt og spørsmål fra salen. Knut Lundin Knut Lundin la frem den nye studieplanen i Oslo. Han sa at utgangspunktet i denne omgang ikke var at man hadde et nytt mål for medisinstudiet, men at studieplanen over år hadde levd sitt eget liv og at det nå var et ønske om å hente seg inn igjen og strukturere den. Han trakk frem at Global helse Brukerperspektiv Behandlingsforløp Er nye krav som de måtte tenke på i utforming av ny studieplan, mens eksamen og ex.phil er den samme. Noe nytt er innføring av valgfrie emner og overgangen fra semestere til moduler. Det friske menneske vil komme først i studiet, men indremedisinsk og kirurgisk tenking og fag vil også være noe tilstedeværende. I den nye studieplanen går man bort fra PBL modellen og en ukentlig studiedag. I tillegg øker man antallet undervisningstimer per studieuke.

2 Når det gjelder karakterdebatten forteller Lundin at det har vært stor oppslutning fra fagmiljøene om å innføre karakterer. Det er studentene og samfunnsmedisin som har uttalt seg negative. Innføringen av karakterer skal skje innen 2017, men etter en prosess hvor man kvalitetssikrer eksamen og ser nærmere på hvor og hvordan karakterer skal innføres. Det er åpnet for at enkelte eksamener/emner kan ha bestått/ikke bestått. Som argumenter for og imot trekker Lundin frem For Standarisert og etterprøvbar tilbakemelding Motivere for innsats Potensiell ressurs ved senere jobbsøknad Bedre forutsetning for å vurdere samlet faglig nivå Mot Kan dreie læring mot det eksamensrelevant kunnskap Svekke samarbeid Skape stress Og generere flere klager Lundin trekker frem at når man ikke har karakterer i USA, så er det annerledes ettersom de har en felles, nasjonal embetseksamen. Han sier at det ikke finnes noen pedagogisk dokumentasjon for eller imot, men alle andre fag ved UiO har det, og når psykologstudenter, sykepleiestudenter og fysioterapistudenter takler det, bør medisinstudenter også gjøre det. Det medisinske fakultet ved universitetet i Oslo (UiO) har bestemt at de ikke vil senke strykgrensen når de nå har innført karakterer. Det medisinske fakultet ved UiO stiller seg positive til en felles nasjonal embetseksamen. Hilde Grimstad Hilde Grimstad startet med å fortelle litt om det medisinske fakultets (DMFs) strategi og hvordan denne skal legge grunnlaget også i vurderingen av karakterer. DMFs strategi har visjonen «Helse for en bedre verden». Det er definert et samfunnsoppdrag DMF ønsker å ta på seg, der de «skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste, nasjonalt og internasjonalt». I tillegg er det vedtatt at fakultetet ønsker å huse det beste medisinstudiet i Norge, som utdanner leger med tydelig NTNU profil. Dette ligger til grunn for alt arbeidet som gjøres. Grimstad forteller at selv om Oslo begynner med karakterer, ønsker ikke DMF NTNU å ta opp debatten umiddelbart. De vil imidlertid følge med på hvordan det går i Oslo. Revisjonsgruppen som er nedsatt for å se på medisinstudiet i Trondheim har ikke fått beskjed om å vurdere karakterer. Videre trekker Grimstad frem de syv rollene leger skal ha: Medisinsk ekspert Kommunikator Akademiker (vitenskaplig holdning) Profesjonell (empati, etikk, holistisk etc) Samarbeidspartner (tverrfaglig og med andre leger) Leder Helseopplyser Og legger til at fakultet i tillegg har lagt til noe som er relevant for Norge og norden: - Samfunnsmedisiner I Norge skal legen være forvalter av felleskapets ressurser, i tillegg til å være pasientens advokat. DMF fikk fult medisinstudium fra Den gangen ble PBL modellen inført og man gikk over fra en 12 trinnsskala til bestått/ikke bestått. Der bestått grensen ligger på 65% og skal tilsvare en C etter nasjonale retningslinjers beskrivelser. En av de viktige argumentene da man gikk inn for bestått/ikke bestått var at man da kunne heve grensen for hva som ble bestått. Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget er det ingen entydig dokumentasjon. Er det slik at karakterer kan forutsi hvem som blir gode leger? Association of Medical Education in Europe finansierte i 2006 BEME til å utarbeidet en rapport på temaet. Der kom det frem at i den dokumentasjonen som forelå var undergraduate grades and rankings [ ] moderately correlated with internship and residency performance. Grimstad forteller at korrelasjonen var størst der testene på medisinstudiet ble sammenlignet på tester av lignende type fra spesialistutdannelsen (internships and residency). Hun stiller spørsmålstegn ved om dette viser alle sidene ved det å være lege.

3 Grimstad holder frem at målet med karakterer er å motivere til mer læring (for det som testes på eksamen) og å rangere studentene (for ansettelser som turnus og PhD). Mens det finnes lite dokumentasjon fra høyere utdanning, trekker Grimstad frem debatten fra barneskolen der argumentene mot å innføre karakterer. Der mener ekspertene at følelsen av mestring hos barn er sterkere dersom barna selv får sette målene for hva de ønsker å lære seg. Denne formen for indre motivasjon, dvs. et ønske om å lære og forbedre sine kunnskaper og ferdigheter for egen del, er det man ønsker å fremme med et karakterfritt studium. Det motsatte, ytre motivasjon, der man ønsker å lære og forbedre sine kunnskaper, tror man fremmes av karakterer. Ytre motivasjon er motivasjon om å demonstrere sin kompetanse og vise mer kompetanse enn andre, som ikke er den typen adferd Grimstad ønsker å fremme. Grimstad forteller at hun ønsker seg leger som ønsker, av indre motivasjon, å bli gode leger, på alle områder. Videre trekkes læringsmiljøet frem. Det er ikke dokumentasjon på at man bygger oppunder samarbeid ved ikke å ha karakterer, men, sier Grimstad, det tror hun og det viser også dokumentasjon fra erfaringer de har gjort seg på Standford. Grimstad ønsker at studentene skal lære å dele kunnskap for å løse oppgaver, lære å bli gode leger for pasienten, lære dypere enn pugg til eksamen, og at man skal lære å lære slik at studiet er starten på en livslang læringsprosess. I en nasjonal rapport som nylig kom: Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning; kommer det frem at NTNU er den utdanningsinstitusjonen i Norge der det er vanskligst å få gode karakterer. Grimstad stiller spørsmålstegn ved karakterers validitet når de ikke engang er sammenlignbare på tvers av norske institusjoner. Hun trekker frem at ved NTNU var strykprosenten i ,5% mens den ved UiB (universitetet i Bergen) var 1,2%. Hvis man innfører karakterer, fremholder Grimstad at man må følge standard retningslinjer om hva karakterene betyr, ikke minst den som brukes for andre MNT fag (medisin, naturvitenskap og teknologi). I dette systemet tilsvarer en D: «Kandidaten viser i noen grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser selvstendighet i noen grad. Kandidaten viser oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglige innhold, men denne oversikten er preget av noen vesentlige mangler. Kandidaten viser i noen grad evne til å bruke kunnskapen aktivt, men prestasjonen er noe dårligere enn gjennomsnittet.» Signalene fra myndighetene Turnusstillingene Vil bli starten på spesialistutdanningen Sykehusene vil bli opptatt av å rekruttere de Som har den etterspurte kompetansen personlige egenskaper tilknyttet forskningssenter etterspurte spesialiteter NTNU vil tydliggjøre hvilken kompetanse vi har med oss (skriftlig beskrivelse) Konklusjon: Opptatt av gode læringsprosesser i studiet Sikre at arbeidsgiver har innsikt i kompetansen til kandidater fra NTNU For å utdanne den gode lege hjelper ikke bokstavkarakterer Helge Waldum: Sentral til 1993: Ledet gruppering som gikk mot PBL og ikke karakterer Tapte med små marginer Uvitenskapelig tilnærming Skulle sammenlignet studiesteder Hvem skal velge ut arbeidsledige og de som skal få jobb? Bekjentskaper blir stadig viktigere Hvilken annen institusjon er bedre egnet til å vurdere kandidatene enn universitetet? Spørsmål Evidens: Det er mye synsing, fordi det er lite evidens i bruk av karakterer finnes det artikler som motstrider alt fra å gi motivasjon, angst går opp, studentenes interesse for ikkepensum faglitratur. Hva slags signal sender UiO i 2013 når de i denne saken ikke bruker evidens man har fra de siste 100 år? Lundin er kjent med litteraturen. Vet at karakterer setter press. Kjenner seg ikke igjen med det med pensum. Pasienten er pensum. Har læringsmål: Mange læringsmål. Det er ikke en bok du skal lese. Det er en prosess du skal igjennom. Opplever ikke at litteraturen er entydig. Målet er fremdeles den samme, men veien er en annen.

4 Tenker på å heve karaktergrensen? Hvordan kan dere gjøre det når dere innfører karakterer? Vil beholde stågrensen. Idag evalueres ikke nivået. Poengsummen på eksamen er helt irrelevant. Er ikke interessert i å stryke flere studenter. Kanskje flere får en dårlig ståkarakter som resultat av prosessen. Hvordan skal de karaktersette prestasjoner? Ikke normalfordeling. Kommer til å se på poengsummer når de setter karakterer. Mye tyder på at det fremover blir et trangere arbeidsmarked for leger. Karakterer fra de forskjellig universitetene betyr ikke nødvendigvis det samme på alle universitetene. Særlig kan man kanskje ikke sammenligne karakterer fra alle de som utdannes i Øst-Europa. Lundin kommenterte. Det er mange motivasjoner til at et enkelt universitet ønsker å gi gode karakterer. Det samme gjelder videregående skoler. Tilbakemeldingene fra de som skal ansette, som Lundin og co har snakket med, ønsker å skille de gode fra de veldig gode. De aller fleste har ingenting å frykte. Hilde: Karakterpanel: Skal være bestått/ikke-bestått som er lik der det har vært likt. Forventning til samarbeid innad i Norge. De fleste som studerer utenlands studerer i EØS, noe samarbeid her. Hva tenker Trondheim de kan sette på vår CV annet enn karakter? Beskrivelse av vitenskaplig kompetanse (hovedoppgaven) Samhandlingskompetanse (EiT, interprofessjonell, primærhelsetjeneste kompetanse) Etterspurt nasjonalt, finnes ofte ikke blant utenlandsutdannete Ny studie: Medisinstudenter strever mer enn andre studenter. Burde ta grep for å gjøre noe med dette. Hva tenker dere om å gi karakterer til studenter som allerede strever psykisk? Lundin: Hvordan kommer det å bli? Hvordan minske karakterjaget? De tror at de som skal ansette vil ikke se entydig på karakterene. Karakterer behøver ikke være entydig negativt i en slik situasjon. Etterprøvbar tilbakemeldingene Bergensstudentene plages mest. Kan kanskje ha noe med karakterer å gjøre. Da overraskende hvor få som stryker. Kan ha med andre sider ved studiet å gjøre. Medisinstudenter etterspørr tilbakemeldinger. Hvordan kan man få inn det i studiemodellen? Et grep for å styrke læringsmiljøet. Utenomfaglige egenskaper. I Trondheim skjer det mye utenomfaglig. Flest studentorganisasjoner i hele Norge. Hva skjer med frivillig arbeid hvis det innføres karakterer? Hilde: Ikke sikker. Karakterer vil ikke være det eneste ansettere ser på. Medisinstudenter fra Norge er godt ansett PBL modellen uten karakterer er en godt likt modell. Studenter foretrekker den stort sett. Hva tenker dere om nasjonal eksamen slik at karakterer ikke går utover en godt likt studiemodell? Litt imot en nasjonal prøve. Blir fort en prøve: Puggestoff: Recall. Skal det bli nasjonal prøve må det bli 360 graders prøve. Teste MYE: samhandling, forståelse osv. Nasjonale prøver kan bli et tema, men litt prematurt å gå inn på. Ikke noe problem å teste kliniske ferdigheter på eksamen. Gjøres med skuespillere eller pasienter idag. PBL som undervisningsform: Ikke så populær i Oslo. Tilbakemelding: Fungerer dårlig. Hvordan kan man sikre at karakteren gjenspeiler studentens kompetansenivå? Finnes metoder for dette idag Hvordan skal man gjøre det med Konting og strategisk konting? Velger du å stryke må du ta et år ekstra. På juss er det innført en kvote. Du kan ta opp så og så mange. Må finne en mellomløsning der studentene kan prøve på nytt, men ikke kan prøve i det uendelige. Litt uløslig problem at studenter som leverer blankt må få konte. Må prøve å unngå at alle skal forbedre sine eksamner. Hvor lenge blir karakterene verdsatt? Kun til første møtet med arbeidslivet, dvs turnus? Er karakterer en god løsning på det administrative problemet med ansettelser? Knut Lundin mener ikke dette er det eneste poenget. Da kunne de som ansetter i nybegynnerstillinger lage sin egen prøve. Vanskelig å spå hva karakterer bil gjøre eller 2022 før det første kullet har karakterer i Oslo. Vanskelig å se hvordan arbeidsmarkedet blir da. Stress forbundet til karakterer. Selvstendighet. Når dere går imot studentunionen og samfunsmedisinen. Er dere ikke redd for at dette vil ramme dere når studenter skal søke? Lavere kvalifikasjoner ved opptak. Er du ikke redd det kan gi lavere kvalitet? Motivasjon på studiet: Vist i dokumentasjon på Yale. USA kan ikke sammenlignes med norge. Har liscencing exam, nøye tilbakemeldinger. Leger måles i stadig større grad i samfunnet. I USA så tar de en viss grense, over den så blir du tatt inn til intervju. Prosessen i Oslo har vært veldig grundig. Studentene har og vil være med i alt arbeidet. Har ikke kommet dem i møte på dette ene punktet. Yale skjønner ikke hvordan man kan ha et medisinstudium som ikke karaktersettes. Hva er motivasjonen for å innføre karakterer? Interne prosesser hos den enkelte student: Kontinuerlig evaluering og tilbakemelding. Gi studenten et mere presist papir på hvor flink vedkommende har vært på sitt studium. DYKTIG ikke flink.

5 IT i Oslo hadde normalfordeling. Introduksjonsfag: Bare de som hadde studert lenge eneste som tok det. Fikk alle de beste karakterene. Viste at du lærer mye av det grunnleggende senere. Hvordan vet man at kandidaten ikke har lært dette senere? Ikke normalfordelt! Klart og tydelig i UHR politikk Karakterkort viktig Lærte B-celle utvikling senere enn til den første eksamen. Kan komme på endelig eksamen. Slik er det i mange kliniske eksamener. Møter ofte studenter som sier det hadde jeg for lenge siden, spiller ingen rolle: Pasienten er der fremdeles. Hvor nyttig er karakterer senere? Hvis de skal være nyttige senere, må de si noe om studentens evne til å presisere i senere yrkesutøvelse. Eksamen dermed viktig. Paradoks at det er så stor uenighet i Oslo mellom studenter og fakultet om hva eksamen er? Er det en forskjell mellom teori og praksis her? Veldig interessant. En eksamen falt uheldig ut. Den som høstet latter i Oslo. Enkelthendelse (fikk medhold i klagenemnda). Hilde har nettopp evaluert medisinstudiet i Oslo. Gruppen var positiv til eksamenen. Hvilke tanker har dere gjort dere rundt å få fremmet de andre egenskapene en lege skal ha, annet enn puggekunskap? Dette ligger i måten man tenker om eksamen. Har som mål å teste resonering. Målet er ikke å sette dem inn på en lesesal og få dem til å lese bøker. Skal hele tiden jobbe i team, i smågrupper. Selvfølgelig skal man strekke seg mot de syv legeroller. Så dårlig er ikke eksamenene at de bare tester bokkunnskap Hvordan skal karakterer skille studentene? Skal studentene ta opp fag for å få ønsket stilling? Kan ikke tenke meg at folk som er ferdige skal komme tilbake å ta eksamen. Som arbeidsgiver ville Lundin sett på en profil hos den som søkte. Skulle man ha en nybegynner: Hvordan har personen gjort det i de kliniske emnene? Det er en måte å differensiere studenter på. Noen har gjort mye ekstra. Noen er dyktige sosiale, politisk, andre har jobbet gjevnt og trutt. Ingenting i veien med å gjøre noe litt dårlig i starten for så å hente seg inn. Burde ikke vil lede ann til en bedre læringsform? Er det ikke slik at lederutdanninger også har strevd med å teste kompetanse, annet enn fagkunskap? Blir det ikke skjev vekting av sosial kompetanse, lederkunnskap osv. Kontra fagkunnskap? Ingen som tester dette idag. Tror ikke det er så lett å si noe annet enn at det er slik eksamen er idag. De fagene de har eksamen i er de mest interessante. Dårlig oppmøte på forelesninger det ikke gis eksamen i. I Norge har man ikke eksamen i spesialistutdanningen lenger. Noen vil ha målbarhet hele veien. Noe vil dokumentere hele veien hva de har gjort. Personlig tilbakemelding er det man hele tiden kommer tilbake til. For studentene er det med karakterene en viktig del av det som skjer. Når 87% er imot innføring av karakterer. Turnus og søknadsbasert ordning er nevnt mange ganger. Men dette sier dere ikke skal være en viktig grunn. Det andre du har nevnt er tilbakemeldinger, men studentene ønsker ikke dette. Hva er da grunnen til å innføre det da? Studentene fikk fjernet karakterene i Oslo '96. Karakterer ble sett på som uheldig pga PBL modellen. I starten av prosessen gjorde ikke studentene i Oslo noe. Studentene bestemte seg tidlig: Ifjor høst tok de opp saken til behandling. Overvelmende motstand. Interaksjoner: Når Lundin møter studenter i smågruppeundervisnins: Møter annen respons enn på møtene med studentdemokratiet. Alle undervisere. Sak 04/13: PBL Er det ønskelig med kun studentveiledere i stadium I? Innledning ved ITR Johannes Orvin Hansen Noen gir kunnskap til gruppen Teoretisk: Hvem som helst kan være PBL veileder i teorien Hva er det egentlig vi ikke liker? Viktige: Bryr de seg om å være PBL fasilitator. Burde heller si at det å være PBL veileder skal ikke bare fylle timer, men være noe man ønsker å gjøre. Er det blitt vurdert å gjøre det samme i 3. som 4.? Studentrådet jobber for det Burde ikke være avhengig av PBL-veileder som avgjør hva man lærer. PBL veileder skal ikke gi mini-forelesning PBL i første klasse handlet om mye som ikke var pensum. Førte for noen at de ikke prioriterte det så høyt. Ønsker man relevant PBL, så vil studenter være bedre egnet, enn de som ikke har medisinsk kunnskap, til å veilede. Samarbeidsevnene lærer man enter veilederen er der eller ikke. Det er lange ventelister med medisinstudenter som ønsker å være PBL fasilitatorer. Hvorfor skal ikke de få være det? Kan være skadelig for samarbeidet om man har en faglig autoritet til stedet. Veileder skal være utenfor diskusjonen. Vet du at veileder kan gi alle svarene, vil du se etter denne. Studentveiledere i stadium en har vært en fin ressurs for å påpeke når gruppen går i feil retning. Når mange studenter i stadium en kommer til feil konklusjoner, er det viktig at noen kan påpeke det. Finnes flinke veiledere som ikke er leger/medisinstudenter. Kanskje mer interessant hvordan veiledning foregår? Skal studentene ha mer mulighet til å si ifra når det som skjer ikke er godt nok?

6 Ser det ikke er så enkelt. Hva hvis vedtaket viser stor splitting? Sak 05/13: Orientering om arbeidet i Studentrådets ledergruppe Ved FTR2 Nadeem Qureshi Seminar til uken. Takke for alle bra innspill til strategien Prosjekter det jobbes med PBL veiledere Utveksling Praktisk undervisning NOKUT rapporten og kvalitetssikring: Veldig tydlige stillingsbeskrivelser Bruke digitale løsninger Jobber med konteeksamens sensur Sosiallokaler Nyhetsbrev? Sak 06/13: Møtekritikk Burde føres taleliste Viktig å endre kurs hvis studentene ønsker det Fint å få med folk fra administrasjonen Synd at Hilde måtte gå Flinke på tidsbruk Knut lundin følte seg godt mottatt Fint med innledere Synd med studenter som går Sak 07/13: Eventuelt Byråkratisering av helsevesenet tema på neste allmøtet Blir ekstraordinær generalforsamling etter allmøtet Skrevet av Cathinka Thyness Konsulent Signert av Ingrid Anna Teigen (sign.) SPR medisin