Muntlig vurdering i naturfag - fra praksis til teori

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Muntlig vurdering i naturfag - fra praksis til teori"

Transkript

1 Muntlig vurdering i naturfag - fra praksis til teori FoU-rapport PPU PPU del 2 av 2: Vurdering og differensiering. Våren Kandidatnummer: Antall ord: 3011

2

3 Sammendrag Denne rapporten tar utgangspunkt i en vurderingssituasjon som var i form av en «én-til-én»- fagsamtale. Fagsamtalen tok utgangspunkt i brosjyrer som elevene hadde laget i grupper, og formålet med vurderingen var vurdering for læring. Elevene fikk utdelt et spørreskjema der spørsmålene hovedsakelig var åpne, og nesten samtlige elever besvarte spørreskjemaet. Det viser seg at karakternivået var svært høyt, og at dette kan ha sammenheng med at vurderingskriteriene var lagt på et for lavt taksonomisk nivå. Kun to elever meldte misnøye med vurderingens rettferdighet, og disse la henholdsvis innsats og at brosjyren som endelig produkt trakk dem ned til tross for at det ikke er tillatt å la innsats telle på karakterer, og at det ble tydelig formidlet at også brosjyrens innhold telte med i vurderingen. Elevenes forståelse av hvilke videre utfordringer de måtte takle for å oppnå høyere mestring virket fra spørreskjemaet å være svært lav, da de som kom med forbedringsmuligheter i stor grad oppga diffuse idéer, mens omtrent halvparten av elevene ikke oppga noen konkrete tanker om forbedringsmuligheter i det hele tatt. Dette kan skyldes spørsmålsstillingen i skjemaet i relasjon til det høye karaktersnittet, eller det kan skyldes en manglende grad av tilbakemelding til elevene. Manglende grad av tilbakemelding kan igjen relateres tilbake til de lavtsiktende vurderingskriteriene, eller til den strenge tidsbegrensningen som lå til grunn ved vurderingssituasjonen. Elevene virket i stor grad positive til min vurdering, men dette kan anses som naturlig når karaktersnittet ligger såpass høyt. Videre fokus synes dermed å måtte ligge på min evne til å utarbeide tilstrekkelige vurderingskriterier og å bruke disse til å formulere velegnede tilbakemeldinger som kan støtte opp om elevenes videre læring og motivasjon for læring, samt gi meg grunnlag for å evaluere og omstrukturere min egen undervisning for å oppnå tilpasset opplæring.

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s Teoretisk bakgrunn s Metode og gjennomførelse s Resultater s Diskusjon og refleksjoner s Konklusjon s. 7 Litteraturliste s. 8 Vedlegg s. 10

5 1. Innledning Vurdering har en sentral rolle i både utdannelsespolitikk og læringsteorier, og det omtales fremdeles ofte i både pedagogiske og didaktiske utgivelser, samt aviser og andre offentlige medier. Vurdering har dermed naturlig nok en sentral rolle også i både elevens og lærerens skolehverdag, og det fokuseres i stor grad på to former for vurdering. Disse to formene er formativ vurdering, eller vurdering for læring (VFL) og summativ vurdering, eller vurdering av læring (VAL). Selv om vurderingen som ble brukt for denne rapporten ble brukt for å tildele elevene en karakter vil allikevel fokus for rapporten være på det formative aspektet ved vurderingen, og dermed på VFL. Problemstillingen som blir forsøkt belyst er: Hvordan ble min formative vurderingspraksis oppfattet av mine elever? Denne problemstillingen vil bli undersøkt i lys av at vurderingen var av deres individuelle læringsutbytte, at den var av muntlig form, og at den fungerte som en avslutning på et temaarbeid i naturfag, der elevene i grupper hadde produsert en brosjyre. 2. Teoretisk bakgrunn 2.1 Vurdering for læring eller formativ vurdering Hopfenbeck, Throndsen, Lie & Dale (2009) tar utgangspunkt i et sitat fra Black & Wiliam for å definere begrepet formativ vurdering. De viser til at formativ vurdering er direkte knyttet til lærerens bruk av evidens om elevenes faglige prestasjoner for å fremme videre læring via optimalisering av egen praksis og undervisning i lys av evidensene. De legger også trykk på at det er spesielt tilbakemeldingene til elevene om hva de har forstått eller ikke forstått, og resultatene av disse tilbakemeldingene på elevenes læring, som er avgjørende for hvorvidt vurderingen kan ses på som VFL. I tillegg nevner de noen kjennetegn ved VFL der det blant annet er viktig at målene og kriterier for måloppnåelse er kjent, og at tilbakemeldinger må ta utgangspunkt i forbedringsmuligheter, og ikke i eleven som person. At denne rapportens grunnlag kan anses som VFL er dermed åpenbart, da det både ble gitt kriterier for måloppnåelse med god instruksjon i hva disse kriteriene innebar, samt at all tilbakemelding under vurderingssituasjonen tok utgangspunkt i disse kriteriene. Dermed burde det være klart for elevene hva de hadde mestret, og hva de eventuelt behøvde å forbedre for å heve sin kompetanse. Samtidig er et annet trekk ved formativ vurdering det aspektet at læreren selv må kunne ta utgangspunkt i disse tilbakemeldingene for å forbedre undervisningen av elevene. Wiliam (2007) skriver at formativ vurdering og VFL ikke burde brukes synonymt, da formativ vurdering beskrives som åpen for mangfoldige tolkninger, og at det ofte har blitt brukt for å beskrive høyfrekvent vurdering som har blitt planlagt samtidig med undervisningen. Han diskuterer videre hvordan begge 1

6 begrepene fremdeles kan brukes, der VFL blir formativ vurdering når undervisningen blir tilpasset som et resultat av evidensen som vurderingen samler om elevens læring og nivå. Hattie nevner også i Visible Learning hvordan feedback was most powerful when it is from the student to the teacher (Hattie 2009, s. 173), og at det er kunnskapen om hva elevene misforstår og hva de har feiloppfattelser om som bidrar til å balansere undervisning og læring. Samtidig viser Hatties metaanalyse en cohen s d på 0,73 standardavvik på effekten av tilbakemeldinger, og det er dermed årsak til å tro at tilbakemelding, som blant annet kan ta form som VFL, er av stor viktighet for elevenes prestasjoner og læring, men at det bør være et fokus på at VFL også blir formativ. Gitt praksisperiodens kortvarighet og at vurderingen tok sted i slutten av denne var det åpenbart vanskelig å tilpasse undervisningen som et resultat av denne vurderingssituasjonen. Allikevel kan det påstås at selv om vurderingen da ikke kan ses på som formativ for disse elevene, er den allikevel formativ for meg selv, da refleksjonene gjennomført i etterkant via denne rapporten kan bidra til å gi en bedre, mer tilpasset undervisning og vurdering for andre elever i ettertid. 2.2 Vurderingens struktur Som nevnt var det brukt kriterier for måloppnåelse for å kunne avgjøre hva eleven fikk til og hvor elevens utfordringer lå. I tillegg var de rettet mot kompetansemålene i læreplan K06, hentet fra Utdanningsdirektoratet (2013), der både kompetansemålene «skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene» og «undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder» var faktorer for målformuleringene, men der samtlige grunnleggende ferdigheter i naturfag, med unntak av regning i naturfag, også var viktige faktorer. Vurderingsskjemaet som ble brukt, vedlagt som vedlegg 2, bærer klare preg av tenkning fra Blooms taksonomi, men dog på et helhetlig sett lavt nivå. Eggen (2008) viser til hvordan det å gjengi og det å forklare med egne ord ligger på de to laveste nivåene, og at det dermed tilsvarer relativt lave krav til eleven. Han viser også til at det har vært mye kritikk mot Blooms taksonomi, men at den allikevel har vært en del av grunnlaget for læreplanen. Dermed kan det heller ikke anses som urimelig å ta i bruk Blooms taksonomi ved VFL for å få en forståelse for elevens ståsted i henhold til kompetansemålene og videre læringsutvikling. 2.3 Vurderingens grunnlag Mork & Erlien (2010) beskriver viktigheten av digital kompetanse i naturfag, og hvordan det blant annet kan knyttes til nettopp formidling og kommunikasjon av naturvitenskap. Faktisk er det Mork & Erlien selv som har utarbeidet malen som ble brukt i forbindelse med det vurderte temaarbeidet. Samtidig legger de også vekt på hvordan kildevurdering er en viktig del av naturfaget og de henviser også til hvordan læreplanen sier at digitale ferdigheter i naturfag innebærer å «kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema» (Utdanningsdirektoratet, 2013). Mork & Erlien refererer til et studie i Sverige der resultatene viser til at læringsutbyttet fra informasjonssøk er tilknyttet nivået på søket, der ren søken etter fakta tilsvarer det laveste av tre 2

7 nivå og det å vurdere kilder opp mot hverandre tilsvarer det andre, mens det å grundig analysere nettsider for å få forståelse for et kontroversielt spørsmål tilsvarer det høyeste nivået. Siden et av kriteriene ved denne vurderingssituasjonen gikk nettopp på kildebruk og elevenes evne til å vurdere disse, er det grunn til å anse grunnlaget for vurderingen som relevant, både med hensyn på læreplanen, men også med hensyn på naturfaget som en allmenndannelse. Slik Sjøberg (2009) definerer naturfagets allmenndannende rolle, kan faget ses på i tre dimensjoner, nemlig naturvitenskapen som et kunnskapssystem, naturvitenskapen som en metode for å løse problemer, og naturvitenskapen som en sosial institusjon. Da naturvitenskapens metode for å løse problemer blant annet innebærer å oppsamle, vurdere og benytte informasjon for å belyse spørsmål, kan bruken av kildekritikk som et vurderingspunkt forsvares også i dette henseende. De to øvrige vurderingskriteriene som ble brukt ved fagsamtalen var ellers ment å frembringe graden av elevenes lærdom av naturfaglige fakta og det naturfaglige språk. 3. Metode og gjennomførelse Vurderingen av elevene bestod av en én-til-én -fagsamtale med en forhåndssatt varighet på fem minutter per elev. Varigheten var i praksis på omtrent ti minutter, og dette førte igjen til flere problemer av logistisk natur, der blant annet flere elever måtte bli vurdert i en annen time. Fagsamtalen ble umiddelbart etterfulgt av en vurdering i form av karakter og muntlig tilbakemelding på elevenes arbeid, der det både ble konkretisert hva som var bra og hva som måtte blitt gjort for å oppnå enda høyere vurdering. For å oppnå en tidseffektiv vurdering ble det tatt i bruk et vurderingskriterieskjema inndelt i lav, middels og høy måloppnåelse (vedlegg 2). I tillegg ble elevenes brosjyrer vurdert på forhånd, og dette inngikk også i tilbakemeldingen til elevene. Data for undersøkelsen ble samlet ved hjelp av spørreskjema, der seks av ti spørsmål var åpne, og de resterende var av skalert natur (vedlegg 3). Av disse er det kun tre åpne og Spørreskjemaets spørsmål var overveiende av åpen karakter, og ga dermed elevene mulighet til å trekke frem de hovedmomentene de selv ønsket å legge vekt på. Postholm & Jacobsen (2011) viser til at gyldigheten av resultatene og deres pålitelighet er nøkkelfaktorer for tolkningen av en undersøkelse. De data som direkte relaterer seg til problemstillingen består av kun 19 besvarelser fra til sammen to klasser på samme trinn og i samme skole, og resultatene kan dermed ikke benyttes som grunnlag for tolkning av en populasjon på høyere plan. Dermed innehar resultatene utelukkende en gyldighet i sammenheng med refleksjon rundt min egen vurdering av mine elever og deres vurdering og forståelse av denne. Samtidig kan påliteligheten anses som tilfredsstillende, gitt den store andelen utfyllende svar og spriket i hva elevene trekker frem som forklaringsvariabler. I tillegg svarte alle elevene med unntak av én på skjemaet, slik at det er usannsynlig at det forekom noen vekting i det henseende. 3

8 4. Resultater Selv om spørreskjemaet ble gitt til alle elevene i klassen og inneholdt 10 spørsmål, er ikke alle å regne som relevante for denne oppgaven. Dermed vil denne delen hovedsakelig fokusere på besvarelser fra elever som ble vurdert av meg, og følgende tre spørsmål: Hvilken karakter fikk du?, Synes du at du fikk en rettferdig vurdering? Hvorfor/hvorfor ikke? og Hva kunne du gjort for å få en bedre karakter?. Figur 1: Tabell over besvarelser på de mest relevante spørsmålene i spørreskjemaet. Sitatene er omtrentlige gjengivelser, og tallene i parentes representerer antall besvarelser som passer til gjengivelsen. Besvarelsene er videre delt inn i positive, konkrete besvarelser i midtre kolonne, og negative, nøytrale eller ukonkrete besvarelser i høyre kolonne. Den venstre kolonnen er nøyaktige gjengivelser av spørsmålet slik det ble stilt, sammen med spørsmålets nummer i spørreskjemaet. 4

9 Resultatene, fremstilt i figur 1, viser at nesten alle elevene fikk karakter tilsvarende høy måloppnåelse. Kun to av elevene opplevde vurderingen som urettferdig, og la henholdvis produktet og innsats til grunn for hvorfor de burde fått høyere karakter. Bare elleve av elevene avga en konkret forklaring på hvorfor de mente at vurderingen var rettferdig. Også en av disse la innsats til grunn for rettferdigheten av vurderingen. På spørsmålet om hva elevene kunne gjort for å få en bedre karakter skrev ti elever forslag til konkrete tiltak. Disse forslagene var allikevel i stor grad diffuse, for eksempel slik som svaret «Jeg kunne øvd mer». Ni elever hadde ingen konkrete forslag, mens av disse var det syv elever som hadde fått karakteren 6 og hadde det som grunnlag for manglende tanker rundt egen forbedring. 5. Diskusjon og refleksjoner 5.1 Karaktersetting og VFL Selv om denne vurderingssituasjonen i stor grad var ment som VFL, ble det også elevene vurdert til en karakter. Selv om dette kan synes å være et ugunstig trekk utenom VAL, er også dette med på å gi elevene en indikasjon på hvor høye deres utfordringer er, og hvor mye de må jobbe for å oppnå mestring av faget. En karakter i seg selv gir kun et anslag av deres kompetansenivå, og det er bare tilbakemeldingen som kan gi dem en indikasjon på hvor manglene ligger. Ulempen ved å gi et slikt anslag av nivået kan allikevel ses på besvarelsene av hva elevene kunne gjort for å oppnå en høyere karakter. Kun to av elevene som fikk karakteren 6 kom med forslag til forbedringer, hvilket kan bidra til å problematisere karaktergivning til de sterkeste elevene. Allikevel kan dette også bunne i spørsmålsstillingen, og dersom spørsmålet hadde vært stilt annerledes ville kanskje flere elever gitt forslag til videre arbeid for høyere måloppnåelse. Det kan også tenkes at tilbakemeldingene ikke var tilstrekkelige for at elevene skulle få godt nok innsyn i hva deres videre utfordringer var. Dette er heller ikke en usannsynlig konklusjon å trekke, da tidsbegrensningene ved den muntlige høringen var betydelige og førte til en form for hastearbeid som åpenbart er svært uheldig når elever skal vurderes. Elevbesvarelsene på spørreskjemaet støtter også under denne antagelsen, da de forslagene til forbedringer som kom frem var i stor grad diffuse, av typen «Jeg burde øvd mer» eller «Jeg kunne endret brosjyren». Hopfenbeck et al. (2009) beskriver blant annet Weiners attribusjonsteori og viser til at elevers prestasjoner kan tillegges (attribueres) til enten indre eller ytre forhold. De viser videre til at dersom prestasjonene attribueres til indre forhold, og der igjen til innsatsnivået heller enn iboende evner hos personen, vil dette være gunstigere siden det vil gi en følelse av kontroll. At halvparten av elevene i det hele tatt har forsøkt å finne måter å oppnå høyere mestring på, og at disse nesten utelukkende går ut på å gjøre en større innsats, kan dermed i seg selv anses som en form for suksess. Dette fordi det at elevene er bevisste på at det er de selv som må bidra til høyere måloppnåelse dermed kan antas å øke motivasjonen og fremme fremtidig læring og mestring. Karakterene kan ellers, blant annet med grunnlag i rapportene fra TIMSS 2009 og 2011, rapportert av henholdsvis Grønmo & Onstad (2009) og Aslaksen, Borge, Hole, Grønmo, Nilsen & Onstad (2012), ikke sies annet enn å være usannsynlig høye for så mange elever. Det bør allikevel nevnes at det ikke kan ses bort ifra at resultatene frembragt i denne rapporten er en reell gjenspeiling av 5

10 elevenes kompetanse på området, siden utvalget er såpass begrenset. Med bakgrunn i hva elevene tidligere har prestert, derimot, virker dette noe usannsynlig. Av praktisk erfaring og fra personlig kommunikasjon med veileder fremkommer det at karaktersnittet ofte blir høyere enn ellers ved muntlige vurderingssituasjoner, og at dette gjerne kan relateres til hvor ivrig læreren er etter å få frem det korrekte svaret. Allikevel kan en med referanse til Engh (2011) fremheve at det kanskje er nettopp dette som mangler ved skriftlige prøver. Han trekker blant annet frem at det må være mer samsvar mellom vurderings- og undervisningsprinsipper og at prøveformer må være varierte, nettopp for at elever skal få full mulighet til å uttrykke sin kompetanse. Og kanskje er nettopp variasjonen i prøveformen med på å øke karakternivået, da ihvertfall én av mine elever beskrev seg selv som «Mye mindre stresset for fagsamtale enn prøve.» Banks et al. (2005) skriver for øvrig at «Developing and modifying assessment strategies so that they are sensitive to children's differences can also enhance student learning.» (Banks et al., 2005, s. 252). Det kan argumenteres for at lærerens tilpasning av spørsmålene faktisk er nettopp en form for å utvikle og tilpasse vurderingsstrategiene til elevenes forskjeller. Et spørsmål som får frem kompetansen hos én elev er kanskje ikke tilpasset forutsetningene til en annen elev, og det å forsøke å dra frem det korrekte svaret er kanskje dermed en god måte å oppnå læring på. Det er ellers en sterk mulighet for at vurderingskriteriene ikke var lagt til høyt nok nivå, og en sammenligning med Blooms taksonomi, som nevnt innledningsvis, viser at kriteriene muligens ikke inneholdt nok utfordringer på de høyere nivåene til å kunne gi et normalt karakterspenn. 5.2 Vurderingskriterier og innsats Utsagnene som besvarte spørsmålet om rettferdigheten ved vurderingen med fordi jeg jobbet hardt, fordi jeg ikke sa noe som trakk ned og fordi jeg jobbet hardest i gruppen min viser til hvordan noen av elevene kan ha misforstått hva vurderingskriteriene var, eller hvordan de brukes. Spesielt det siste utsagnet, der eleven uttrykte seg negativt til rettferdigheten med grunnlag i innsats, viser til at det i noen tilfeller kan være problematisk at «I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn.» (Lovdata, 2009, 3-3). Der eleven forventer at innsats skal bidra til høyere vurdering kan det også ventes et tilsvarende tap av motivasjon for innsats dersom eleven ikke tydelig ser sammenheng mellom dette og annen måloppnåelse. Samtidig viser besvarelsen om at vurderingen var rettferdig fordi eleven ikke sa noe som trakk ned at det kanskje ikke er åpenbart nok at vurderingssituasjonen var ment å fremme læring, og at eventuelle feilaktige utsagn heller ville kunne bidratt til økt sluttkompetanse via tilbakemelding som legger fokus på elevens videre utfordringer. 5.3 Spørreskjemaets struktur Spørreskjemaet selv kan sies å ha åpenbare mangler, og er i seg selv kanskje noe dårlig egnet til å besvare min problemstilling. I utgangspunktet var det, som synlig fra vedlegg 3, lagt opp til at også mellomvurderingen av produktet før ferdigstillelse skulle drøftes i denne rapporten. Dessverre tilsa logistikken ved opplegget at de fleste elevgruppene fikk tilbakemelding fra flere lærere, samt at tilbakemeldingen i stor grad ble kort og lite henspeilet på vurderingskriteriene. Elevbesvarelsene støttet også opp under dette, og dette gjør det vanskelig å tolke resultatene både med hensyn på 6

11 gyldigheten til resultatene som en gjenspeiling av min vurderingspraksis, men også i henhold til hvor lite data som faktisk kunne trekkes ut av disse besvarelsene. Dermed ble heller ikke den delen av spørreskjemaet tatt med som grunnlag for drøftelse i denne rapporten. 6. Konklusjon For å kunne svare på hvordan mine elever opplevde min vurderingspraksis har jeg gått gjennom både elevenes besvarelser på et spørreskjema og teorier som kan belyse validiteten og funksjonen til min vurdering som VFL eller formativ vurdering. Selv om spørreskjemaet kunne vært bedre designet for sin hensikt, kom det allikevel frem noen interessante aspekter, der det blant annet var tegn på manglende grad av tilbakemeldinger til elevene. Noe av dette kan attribueres til tidsmangelen, mens noen andre deler kan henvises til spørsmålsstillingen i skjemaet i sammenheng med det høye karaktersnittet som ble gitt. I tillegg kan spørreskjemaets generelle utforming problematiseres ved at spørsmålene gir lite innsyn i de aspektene ved min vurdering som var mest relevante for denne rapporten. Allikevel viser besvarelsene at elevene har forsøkt å skaffe seg noe informasjon om hvordan de kan oppnå videre mestring, som i seg selv kan anses som en suksess. Som en konklusjon vil jeg dermed påstå at disse elevene opplevde min vurdering som rettferdig, men at dette sannsynligvis kan gjenspeiles i at de simpelthen var glade for å få gode karakterer, og at de av den grunn kanskje heller fikk for mye fokus på karakteren heller enn den formative tilbakemeldingen som bør være i fokus ved en underveisvurdering. Dermed virker det som at fokuset for min videre utvikling innen vurdering bør rettes mot klarere, bedre strukturerte vurderingskriterier som samtidig enkelt muliggjør en fremovermelding for elevens og mitt eget videre arbeid med faget. 7

12 7. Litteraturliste Aslaksen, H., Borge, I.C., Hole, A., Grønmo, L., S., Nilsen, T. & Onstad, T. (2012). Framgang, men langt fram. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Akademika. Banks, J., Cochran-Smith, M., Moll, L., Richert, A., Zeichner, K., LePage, P., Darling-Hammond, L., Duffy, H. & McDonald, M. (2005). Chapter seven: Teaching Diverse Learners. I L. Darling-Hammond & Bransford, J. (Red.), Preparing Teachers for a Changing World: What teachers should learn and be able to do (s ). Jossey-Bass. Eggen, P. O. (2008). Kapittel 10: Eksamen i biologi. I P. van Marion & Strømme, A. (Red.), Biologididaktikk (s ). Høyskoleforlaget. Engh, R. (2011). Kapittel 16: Tilpasset opplæring og elevvurdering. I Vurdering for læring i skolen. På vei mot en bærekraftig vurderingskultur (s ). Høyskoleforlaget. Grønmo, L. S. & Onstad, T. (red.) (2009): Tegn til bedring Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Unipub. Hattie, J. (2009). Chapter 9: The contributions from teaching approaches part I. I J. Hattie (Red.), Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement (s ). Routledge. Hopfenbeck, T. N., Throndsen, I., Lie, S. & Dale, L. E. (2009). 2: Teori. I Bedre vurdering for læring. Rapport fra «Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag» (s ). Mork, S. M. & Erlien, W. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag. Universitetsforlaget. Postholm, M. B. & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Høyskoleforlaget. Sjøberg, S. (2009). Naturfag som allmenndannelse en kritisk fagdidaktikk. Gyldendal akademisk. Wiliam, D. (2010). Chapter 6: The Role of Formative Assessments in Effective Learning Environments. I H. Dumont, D. Istance & F. Benavides (Red.), The Nature of Learning. Using Research to Inspire Practice (s ). OECD Publishing. 8

13 Internettkilder Lovdata. (2009, 1. juli). Forskrift til opplæringslova. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og vidaregåande opplæring. Hentet fra Utdanningsdirektoratet. (2013, 1. august). Læreplan i naturfag. Hentet fra 9

14 Vedlegg 1 Tilleggspensum for ettfagsstudent i faget: Naturfag Litteratur: Tveit, S. (2007): Elevvurdering i skolen. Grunnlag for kulturendring. Universitetsforlaget. Aslaksen, H., Borge, I.C., Hole, A., Grønmo, L., S., Nilsen, T. & Onstad, T. (2012). Framgang, men langt fram. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Akademika forlag. Mork, S. & Erlien, W. (2009). Språk og digitale verktøy i naturfag. Universitetsforlaget. Sjøberg, S. (2009). Naturfag som allmenndannelse. Gyldendal forlag. Grønmo, L. S. & Onstad, T. (red.) (2009): Tegn til bedring Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS Unipub. Side: (fra-til) Kap Kap Antall sider: Kap Kap. 3, 7 & Kap. 5 &

15 11 Vedlegg 2

16 Vedlegg 3 12

17 13

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal

Ny giv 03.10.2011. v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læringelevmedvirkning og egenvurdering Ny giv 03.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box Line Tyrdal 28.01.11

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen Vurdering av undervisning Film 8 x 6. Fram til ca 5:30. I deler av diskusjonen er elevene nokså stille. Drøft mulige årsaker til det og se spesielt på

Detaljer

Vurdering i musikkfaget

Vurdering i musikkfaget Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode

Detaljer

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis

Vurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis Vurdering for læring på Helhetlig vurderingspraksis Hvem er vi? Siv Lande, rektor Janne Hurum, lærer 9. trinn 2 Agenda Kort presentasjon av Gjennomgang av vårt helhetlige vurderingssystem en oversikt begrunnelser

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlige eksamener Lokalt gitt eksamen Matematikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en skala

Detaljer

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring Stephen Dobson og Kari Nes Vårt teoretisk og praktisk-basert spørsmål: Hvordan makter

Detaljer

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles. En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden Professor Universitetet i Bergen Kari.smith@uib.no Bodø, 19.10.10 Utdanningens funksjoner

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

22.01.2013 v/ Line Tyrdal

22.01.2013 v/ Line Tyrdal Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 12.11.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

En bedre vurderingspraksis

En bedre vurderingspraksis En bedre vurderingspraksis Av Therese N. Hopfenbeck, Inger Throndsen, Svein Lie og Erling Lars Dale Et landsomfattende program har undersøkt hvordan ulike modeller og bruk av kjennetegn på måloppnåelse

Detaljer

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15 Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl 10.09.15 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Fremmedspråk nivå I og II Nynorsk/Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk 1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk Emnekode: 1KHD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet er rettet inn mot undervisning innen Kunst og håndverk og Formgivingsfag på

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Vurdering for læring Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Innhold Tema 1: Hvorfor vurdere? Statlig styring Læreplanarbeid Forskning Erfaringer fra vurderingspraksis

Detaljer

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan? Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan? trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn på måloppnåelse Underveisvurdering

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning Underveisvurdering Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning Teorigrunnlag: Vurdering for læring Vurdering for læring er arbeidet med å søke etter og tolke bevis

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Brøkregning Trinn: 8 Læringsmiljø Mal for vurderingsbidrag Tidsramme: 14.dager 6 matematikk timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Underveisvurdering og VFL

Underveisvurdering og VFL 1 Underveisvurdering og VFL Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn Inger Langseth Program for lærerutdanning 2 Hva virker? Vi vet nok om læring til å si hva som virker Alle lærer på samme måte Noen har

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Multiplikasjon Trinn: 3 Tidsramme: Ca. 15 min. økt, gjentatte ganger over en ukesperiode -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 2 13. mai 2016 Program dag 2 08:30 09:15 Innledning v/utdanningsdirektoratet 09:15 09:30 Pause 09:30 11:30 (inkl. pause) Learning and Assessment. Changing

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15 Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Læreren

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....

Detaljer

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole

Detaljer

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Henning Fjørtoft Førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk Program for lærerutdanning, NTNU @hennif TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN Dette skjønte jeg

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og hvordan denne skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, voksne

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer