Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater. nr 9/11. Tormod Øia. NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater. nr 9/11. Tormod Øia. NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring"

Transkript

1 Ungdomsskoleelever Motivasjon, mestring og resultater Tormod Øia Rapport nr 9/11 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

2 Ungdomsskoleelever Motivasjon, mestring og resultater TORMOD ØIA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 9/2011

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2011 NOVA Norwegian Social Research ISBN ISSN Illustrasjonsfoto: Desktop: Trykk: Kerstin Mertens / Samfoto Torhild Sager Allkopi Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse: 2 NOVA Rapport 9/11

4 Forord På oppdrag fra og finansiert av Kunnskapsdepartementet har NOVA gjennomført en undersøkelse for å gi en nærmere beskrivelse av de unges skolemotivasjon. Hvilke faktorer er det som hemmer eller fremmer skolemotivasjonen, og dermed forutsetninger for mestring og læring? Det er sett både på forhold knytta til læringsmiljøet på skolen og på dimensjoner utafor skole i særskilt grad relasjoner til foreldrene og ulik bruk av fritida. Datamaterialet har vært en omfattende nasjonal undersøkelse gjennomført i 2010 med et utvalg på rundt Jeg vil særlig takke Anders Bakken og Lars Gulbrandsen på NOVA og Håkon Kavli i Kunnskapdepartementet for gode og konstruktive gjennomlesinger og kommentarer underveis. Oslo, mars 2011 Tormod Øia Ungdomsskoleelever 3

5 4 NOVA Rapport 9/11

6 Innhold Sammendrag Bakgrunn Skolens plass Problemstillinger og målsettinger Tre hovedspor En modell Datamaterialet Analyseteknikker Tilpasning og mestring av skolen Skolemotivasjon Et vanskelig begrep Ønsket om å slutte skolen Skulking Konsentrasjonsvansker og skoletrøtthet Samband ulike indikatorer på skolemotivasjon Samlemål for skolemotivasjon to varianter Fravær av høy motivasjon De høyt motiverte elevene Endringer i motivasjon ut fra klassetrinn Karakterer Norsk skriftlig, engelsk og matematikk Snittkarakterer og skolemotivasjon Læringsmiljøet Trivsel og tilpasning Ja takk begge deler! Undervisningen Trivsel en god indikator Skolehverdag, motivasjon og karakterer Motstand, konflikter og uorden Fire indikatorer Samlemål for konflikter og uorden i undervisningen Framtidige utdanningsplaner Sentrale funn Foreldrene Sosiale og kulturelle forskjeller Familiens sammensetning Etniske forskjeller...70 Ungdomsskoleelever 5

7 3.4 Uformell sosial kontroll To indikatorer Foreldreinnsyn, motivasjon og karakterer Sosiale ulikhet Fattige familier Om foreldrene er sysselsatt eller ikke Kulturell kapital Foreldrenes utdanningsnivå Et samlemål for foreldrenes utdanning Antall bøker i heimen Foreldrerelasjoner oversikt Sentrale funn Karakterer Skolemotivasjon Jamnaldermiljøet Fritid en ny oppfinnelse Samværsform Popularitet evnen til å få venner Sjølbilde Samlemål for popularitet og vennskap Livsstil bruk av fritida Ulike aktiviteter Fritidsaktiviteter og skolemotivasjon Karakterer og aktiviteter Bruk av spill Dataspill - TV-spill og PC-spill Pengespill Jamnaldermiljøet oversikt Sentrale funn Karakterer Skolemotivasjon Utsatte grupper Mestring og marginalisering Å være mobbeoffer Utagerende atferd Antisosialitet og kriminalitet Samlemål for antisosial og kriminell atferd Kriminell atferd og konflikter på skolen Bruk av alkohol og andre rusmidler Alkohol Bruk av narkotiske stoffer Narkotika, skolemotivasjon og karakterer Psykisk helse Hopkins Symptom Checklist Samlemål for psykiske problemer NOVA Rapport 9/11

8 5.6 Utsatte grupper oversikt Sentrale funn Karakterer Skolemotivasjon Utviklingstrekk Metodiske utfordringer Konflikter på skolen Skolemotivasjon Skulking Slutte skolen Konsentrasjonsvansker Tid brukt på lekser Utdanningsplaner Opplevelse av skolemiljøet Trivsel Læringssituasjonen Sentrale endringer Kunnskapsstatus og sammenfattende analyser Skolen Motivasjon Karakterer Trivsel og mistrivsel Undervisningen Konflikter bråk og uorden Utdanningsplaner Foreldrene Kjennetegn ved familien Uformell sosial kontroll Kulturell kapital Fritid, aktiviteter og jamnaldermiljø Sosialitet og samvær Aktiviteter Spill Marginalisert atferd Antisosial atferd Bruk av rusmidler Psykisk helse og mobbing Endringer fra 1992 til Motivasjon, innsats og konflikter Skole og læringsmiljøet Multivariate analyser Karakterer Motivasjon Summary Litteraturliste: Ungdomsskoleelever 7

9 8 NOVA Rapport 9/11

10 Sammendrag Hvilke faktorer er det som hemmer eller fremmer skolemotivasjonen, og dermed forutsetninger for mestring og læring? I denne rapporten er det sett både på forhold knytta til læringsmiljøet på skolen og på dimensjoner utafor skole i særskilt grad relasjoner til foreldrene og ulik bruk av fritida. Datamaterialet har vært en omfattende nasjonal undersøkelse gjennomført i 2010 med et utvalg på rundt I rapporten er det brukt to innfallsvinkler for å fange inn et mål på skolemotivasjon. For det første «fravær av høy skolemotivasjon». Mange ønsker å slutte på skolen. Av disse er det en klar overvekt av gutter. Hver fjerde elev har skulka skole så mye som en hel dag det siste året, og mange sliter med ulike former for konsentrasjonsvansker i undervisningen. For å identifisere de særskilt høyt skolemotiverte er det også sett på andelen av de unge som bruker lang tid på lekser. Elever som bruker 2 3 timer eller mer daglig, og som i tillegg ikke viser noen tegn på lav skolemotivasjon er definert som særskilt høyt skolemotivert. I denne gruppa er jentene i flertall. Med økende alder faller skolemotivasjonen. Det store flertallet av de unge, nesten 90 prosent oppgir at de trives på skolen. Samtidig er sju av ti «helt» eller «litt enig» i at de kjeder seg. Flest gutter kjeder seg. Det er altså fullt mulig både å trives og å kjede seg på samme tid. De som har lav skolemotivasjon, kjeder seg betydelig mer. Derimot samvarierer trivsel sterkt positivt med høy skolemotivasjon. Nesten halvparten av elevene opplever at de blir forstyrret i undervisningen fordi det er «alt for mye bråk og uro i timene», mens nesten 80 prosent flest gutter opplever at undervisningen er for teoretisk. De elevene som mener at undervisningen består av for mye teori, har klart lavere skolemotivasjon, og de får klart dårligere karakterer. Ulike konflikter mellom lærere og elever er ganske utbredt. Det gjelder krangling og banning. Hver fjerde elev har det siste året blitt sendt ut av klasserommet. Elever som havner i mange konflikter på skolen, har dårligere skolemotivasjon, og de får dårligere karakterer. Guttene er i klart flertall. Ungdomsskoleelever 9

11 Flest jenter ser for seg et videre utdanningsløp på universitet eller høyskole, mens flest gutter peiler seg inn mot yrkesfaglig utdanning. Unge som ønsker seg videre på en yrkesfaglig utdanning, skiller seg ut gjennom lavere skolemotivasjon og svakere karakterer. Vel 70 prosent av utvalget bor sammen både med mor og far. For de som ikke bor sammen med begge sine foreldre, er det klart vanligst å bo sammen med mor. Høyest skolemotivert er de som bor sammen med mor og far. Rundt 7 prosent av elevene har begge foreldrene født i et annet land. Elever med norskfødte foreldre får best karakterer, mens elever fra Afrika, Asia og Latin-Amerika får dårligst karakterer. Mellom fire og fem prosent av elevene lever i fattige familier. Elever som vokser opp i velstående familier har høyest skolemotivasjon, og de får best karakterer. Foreldrene utøver en betydelig uformell sosial kontroll. Et klart flertall av de unge rapporterer både at foreldrene «pleier å vite hvor jeg», og at de «vet ganske godt hvem jeg er sammen med i fritida». Enkelt er det slik at desto bedre oversikt og kontroll foreldrene har, desto bedre er både skolemotivasjonen og karakterene. Elever med høyt utdannede foreldre får bedre karakterer og er mer skolemotivert. Tilsvarende øker både skolemotivasjonen og snittkarakterene i norsk, engelsk og matematikk med antall bøker i heimen. Mest skolemotivert er de unge som er med i en gjeng av ungdommer «som holder sammen». Minst motivert er det som ikke så ofte er sammen med jamnaldrende. Karakterfordelingen ser ut til å følge et underliggende mønster. Desto flere venner, desto bedre karakterer. De fleste unge har et godt sjølbilde i den meningen at de opplever både at de er populære og godt likt. Både for gutter og jenter gjelder at desto mer populær den enkelte opplever seg sjøl, og desto lettere de har for å få venner, desto høyere er karakternivået. Det er svært vanlig å trene i idrettslag eller trimme på egen hånd. Unge som trener i idrettslag, har høyere skolemotivasjon og de får bedre karakterer. Skolemotivasjon og karakterer korrelerer også positivt med å være mye alene hjemme og med å være flink til å hjelpe til i huset. Jentene leser klart flest bøker, mens avislesing er mer jevnt fordelt. Generelt korrelerer lesevaner sterkt positivt både med hvor skolemotivert den enkelte er og med karakterer. Spesielt er utslagene sterke for boklesing. 10 NOVA Rapport 9/11

12 Unge bruker mye tid på ulike former for TV-spill og PC-spill. Moderat bruk av slike spill ser ikke ut til å påvirke skolemotivasjonen. Først de som spiller ut over én til to timer daglig, har klart dårligere skolemotivasjon. Samtidig får de som spiller mye, klart dårligere karakterer. Det er ikke så vanlig å spille mye på ulike former for pengespill. Suverent mest utbredt er kjøp av skrapelodd. Uten unntak er det slik at unge som har benytta seg av ulike pengespill siste året, er mindre skolemotivert. Rundt halvparten av spilltypene gir ikke signifikante utslag på karakterer, mens den andre halvparten korrelerer signifikant negativt med snittkarakterer. Det er konstruert et samlemål for utagerende antisosial og kriminell atferd satt sammen av ti enkelthandlinger: fra å snike på buss og tog til å være i slåsskamp med våpen. Ulike former for antisosial, utagerende, kriminell eller trøblete atferd korrelerer sterkt negativt både med skolemotivasjon og karakterer. Andelen som har drukket seg tydelig beruset stiger kraftig fra 8. til 10. klassetrinn. Bruk av alkohol på dette alderstrinnet korrelerer sterkt negativt både med skolemotivasjon og med karakterer. Bruk av hasj og marihuana og andre narkotiske stoffer har en marginal utbredelse blant elevene i ungdomsskolen. De som i så ung alder prøver ut ulike former for narkotiske stoffer, er dårligere skolemotivert, og de får dårligere karakterer. Psykisk helse er målt ved hjelp av et batteri henta fra Hopkins Symptom Checklist (SCL). Ulike former for psykiske plager og problemer er utbredt. Med økende klassetrinn stiger omfanget av psykiske problemer spesielt blant jentene. Unge med høy grad av psykiske problemer er mindre skolemotivert, og de får dårligere karakterer. Det samme gjelder for unge som regelmessig blir utsatt for mobbing. For en del av skolevariablene er det sett på endringer over tid, fra 1992 via 2002 og til Omfanget av skolekonflikter fra 1992 til 2002 har gått ned. Den store endringen har skjedd fra 2002 til Tilsvarende er det færre, både av guttene og jentene, som skulker skolen i 2010 sammenliknet med 1992 og Derimot er det noen flere i 2010 som har et ønske om å slutte på skolen. For omfanget av konsentrasjonsvansker er helhetsbildet at konsentrasjonsvanskene var større i 2002 sammenliknet med Utviklingen fra 2002 til 2010 har gått i retning av at de unge bruker mer tid på lekser. Ungdomsskoleelever 11

13 Antallet elever som er «helt» eller «litt» enige i at de trives på skolen, økte fra 1992 til I den samme tidsperioden har andelen som oppgir at de kjeder seg, blitt noe redusert. Derimot er det flere i 2010, sammenliknet med 1992, som opplever at «det er for mye teori i undervisningen». De unges videre utdanningsplaner er sammenliknet for 2002 og Tendensen går i retning av at flere i 2010 ønsker seg allmennfaglig utdanning eller utdanning på universitet eller høgskoler. Spesielt gjelder dette for jentene. Kontrollert mot alle andre variabler ser det ut til at følgende står seg som bidrag til å forklare variasjon i snittkarakterer i norsk, engelsk og matematikk: Følgende variabler samvarierer med høyere skolemotivasjon: Lest i en bok Foreldrenes innsyn i de unges fritid Antall bøker i heimen Lengden på foreldrenes utdanning Foreldrenes tilknytning til arbeidsmarkedet Trent i idrettslag Har mange venner Vært hjemme alene Bor med begge foreldrene Lest avis Følgende variabler samvarierer med dårligere skolemotivasjon: Spilt data eller TV-spill Vært i butikker og kanskje kjøpt noe Utagerende, antisosial eller kriminell atferd Utsatt for å bli mobba Kontrollert mot alle andre variabler ser det ut til at følgende står seg som bidrag til å forklare bedre eller dårligere karakterer: Følgende variabler samvarierer med bedre karakterer: Foreldrenes innsyn i de unges fritid Lese bøker Hjulpet til hjemme Bor sammen med begge foreldrene Lengden på foreldrenes utdanning Antall bøker i heimen Følgende variabler samvarierer med dårligere karakterer: Spilt data- og TV-spill Utagerende antisosial atferd Drukket seg tydelig beruset Psykiske problemer Brukt kvelden ute med venner 12 NOVA Rapport 9/11

14 1 Bakgrunn 1.1 Skolens plass Hva er forutsetningene for, og hva påvirker eller samvarierer med elevenes motivasjon og læring i ungdomsskolen? Rapporten skal belyse ulike sider ved elvenes læringsmiljø, men også trekke inn forhold utafor skolen som kan tenkes å hemme eller fremme motivasjon og læring. Fra 1950-tallet til i dag har ulike skolereformer i sterk grad endra både barnas og tenåringenes hverdag. Skolen tar mer tid og ressurser. Ungdom tilbringer svært mye av sin våkne tid på skolebenken. Vi behøver ikke gå så langt tilbake for å finne at skolegangen hadde en annen plass i de unges liv. Skolen er møteplass for all ungdom. Gjennom skolen får de unge testet muligheter, forutsetninger, interesser og begrensninger. Den representerer et kvalifiserende møte mellom nåtid og framtid. For de aller fleste norske ungdommene er skolen en nødvendig inngangsport til yrkeslivet. Samtidig er skolehverdagen et møtested og en arena for en viktig del av individets sekundære sosialisering. Gjennom skolen lærer barn og unge regler og normer for atferd og samkvem med andre. Elevene blir samtidig del av en skolekultur og jamnalderkultur. Det som foregår på skolen har betydning på mange måter. Der blir de unge kjent med jevnaldrende og får venner. Trivsel på skolen er derfor av stor betydning for ungdommenes generelle trivsel og tilpasning. Skolen er også en viktig utsilingsmekanisme og derfor en konkurransearena. De unge er både sammen som venner og som konkurrenter. Skillet følger Sartres distinksjon mellom serie og gruppe. En seriell tilstand innebærer at en gruppe mennesker er i samme situasjon, men ikke i en felles situasjon (Østerberg 1977, 1994). Hvordan den enkelte lykkes i skolesystemet har stor betydning for hvilke utdanningsretninger og muligheter som seinere åpner seg, og dermed også for voksen yrkesplassering. Grunnskolen bygger på prinsippet om en fellesskole eller enhetsskole. Det innebærer at skolen skal gi en likeverdig og tilpassa opplæring til alle. Samtidig skal skolen bidra til personlig utvikling. Hver elev skal behandles Ungdomsskoleelever 13

15 som et individ med behov, ønsker og interesser ulikt alle andre. Gjennom disse to parallelle, men samtidig ulike målsettingene stilles det krav til skolen både om likebehandling, og om evne til å se den enkelte elev, individuelle forskjeller, variasjon og mangfold. Elevene gir mange, forskjellige og til dels motsatte informasjoner om skolen. De fleste gir et positivt bilde. Skolen er viktig, den spiller en sentral rolle i hverdagen, og er et særdeles viktig ledd i framtidsplanene deres (Øia og Fauske 2010). Etter krigen, fra 1950-tallet og utover, hadde tenåringen et positivt og reelt valg mellom skolegang og arbeid. 15-åringer som var lei av skolen, kunne skaffe seg jobb, begynne i lære eller de kunne dra til sjøs. I dag er mulighetene for å starte arbeidskarrieren rett etter grunnskolen få. Normen er 13 års grunnutdanning for alle. De som avslutter skolegangen etter ti år har vanskelig for å få arbeid. Mange blir gående ledige. De gode og fristende mulighetene for tenåringen til å gå ut i yrkeslivet er ikke der i samme grad som tidligere. Tenåringen har med andre ord blitt synonymt med skoleeleven. Gjennom at ungdom ikke lenger er produsenter, og slik sett plassert utafor det voksne samfunnet, tydeliggjøres de som gruppe for seg sjøl og for andre. Samtidig har det blitt langt vanligere å ta høyere utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Norsk skole har fra 1990-tallet og utover opplevd flere større skolepolitiske reformer. De viktigste er Reform 94, reform 97 og Kunnskapsløftet. Reform 94 ga rett til videregående opplæring for alle. En sentral begrunnelse var at landet ikke fikk «nok kompetanse ut av befolkningens talent» (Sandberg og Markussen 2007: 31). En annen begrunnelse var at 16-åringer hadde få reelle alternativer til videregående utdanning. Det hadde gradvis blitt vanskeligere å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet for de under 20 år og spesielt for de som mangla formell kompetanse. Ut fra dette perspektivet var det eksisterende systemet for videregående opplæring ikke godt nok (Sandberg og Markussen 2007). Med reform 97 fikk grunnskolen et nytt læreplanverk og skolestart blei skjøvet fram til 6 års alder. Gjennom Kunnskapsløftet 2006 (Utdanningsdirektoratet 2006) blei læreplanene samordna og gjennomgående for et 13-årig utdanningsløp. Til tross for disse nye reformene, og til tross for at skolen er tilført betydelige ressurser, er det fremdeles slik at frafallet i videregående, spesielt på yrkesfag, er betydelig. Blant elevene som starta på grunnkurs for første gang i 14 NOVA Rapport 9/11

16 2002, fullførte 57 prosent på normert tid. 12 prosent fullførte på mer enn normert tid, mens 7 prosent fortsatt var i videregående opplæring høsten 2007 (Raabe 2009). Fremdeles er de sosiale forskjellene store. Støren, Helland og Grøgaard (2007) trekker i sin evaluering av reform 94 mellom annet følgende konklusjoner: - Avgangselever i grunnskolen med foreldre med høyere akademisk utdanning, får gjennomsnittlig over en hel karakter bedre i hvert fag sammenliknet med elever som har foreldre med bare grunnskoleutdanning prosent av elever med høyt utdannede foreldre gjennomfører videregående opplæring på normert tid, mot 50 prosent av elever med foreldre som bare har grunnskoleutdanning. - Andelen som tar høyere utdanning blant unge med høyt utdannete foreldre er 40 prosent, mot 8 prosent for de som har foreldre med bare grunnskoleutdanning. Med økende alder øker alvoret. Hernes (1975) legger vekt på at skolen utgjør en av samfunnets viktigste sorteringsmekanismer, og at den bidrar til å vedlikeholde og reprodusere sosial ulikhet. Tilsvarende fant Bjørnson (1995) at sosial bakgrunn har store konsekvenser både for mestring i form av karakterer og for valg av utdanningsretning. Bakken har sett på ungdomsskoleelever og diskutert årsakene til at karakterer og tilpasning til skolen varierer i så stor grad mellom ulike sosiale lag og klasser. Han finner at den viktigste årsaken ligger i hjemmeforhold. Elever fra høyere sosiale lag «utstyres med faglig kunnskap» og «de får hjelp hjemmefra som gir direkte avkastning i skolen». Videre finner han en sekundær årsak i at «skolen på ulike måter diskriminerer eller forskjellsbehandler elever med mindre privilegert klassetilhørighet» (Bakken 2007: 59). Derimot finner han at motivasjon ikke er en viktig årsak til prestasjonsgapet mellom ulike sosiale lag. Videre finner han at sosial bakgrunn, målt gjennom foreldrenes utdanning, gir mindre utslag på karakterer og motivasjon på skoler som generelt oppnår gode resultater for elevene (Bakken 2009). Det er grunn til å mene at mye både av prestasjonsforskjeller og av frafallet i videregående skole, kan føres tilbake til prosesser og erfaringer i tidligere faser av livet. I en gjennomgang av kunnskapsstatus trekker Sabine Wollscheid (2010) følgende konklusjon: Ungdomsskoleelever 15

17 Grupper som generelt sett har høyere risiko for å ikke gjennomføre videregående opplæring, er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, gutter, minoritetsspråklige elever med manglende norskkunnskap og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter. (Wollscheid 2010, 7) Samtidig trekker Wollscheid den konklusjonen at liten motivasjon for læring i ungdomsskolen i stor grad påvirker om den enkelte gjennomfører videregående opplæring enten på yrkesfaglig eller allmennfaglig. Uavhengig av skoleprestasjoner har motivasjon i grunnskolen betydning for gjennomføring i videregående opplæring. 1.2 Problemstillinger og målsettinger Tre hovedspor Drøftingene i rapporten skal følge tre hovedspor. For det første er målet å gi en detaljert og deskriptiv beskrivelse av ungdomsskoleelevenes skolemotivasjon, deres holdninger og opplevelse av skole, skolegangen og framtidige utdanningsplaner. Som del av dette skal det gis indikatorer på elevenes vurdering av læringsmiljøet. Det handler om forhold som trivsel, kjedsomhet, mobbing på skolen og skolevegen og elevens vurdering av forholdet mellom teori og praksis i undervisningen. Læringsmiljøet blir også påvirka av ulike former for negativ eller destruktiv atferd fra enkeltelever, som bråk og uro i timen, skulking, mobbing av medelever og ulike former for konflikter med lærerne. Ut fra slike beskrivelser er det et mål å vise hvordan skolemotivasjon og ulike indikatorer på elevenes læringsmiljø henger sammen. Det endelige målet på i hvilken grad skolen lykkes eller mislykkes i sine læringsmål, er de karakterene elevene oppnår. En sentral problemstilling blir derfor hvordan disse ulike læringsfaktorene er relatert til skoleprestasjoner målt gjennom karakter. Det er sett på karakterer i matematikk, engelsk og norsk hovedmål skriftlig. For det andre, hvordan er skolemotivasjon, oppnådde karakterer og generell tilpasning til de kravene og forventningene skolen setter relatert til andre arenaer, forhold eller felt i de unges hverdag? Her er skilt ut tre slike felt: foreldrene, jamnaldermiljøet og ulike former for marginalisering eller problematferd. I drøftingen av foreldrenes betydning skal oppmerksomheten spesielt konsentreres om sosiale og kulturelle forskjeller mer spesifikt 16 NOVA Rapport 9/11

18 foreldrenes innsyn i de unges fritid, fattigdom, foreldrenes yrkestilknytning, deres utdanning og kulturelle kapital. Relatert til fritida og jamnaldermiljøet er det sett på hvem de unge er sammen med, ulike former for fritidsaktiviteter og om de er populære og har lett for å få venner. Temaet marginalisering og problematferd dekkes i denne sammenhengen av fenomener som depressive symptomer, atferdsvansker og utagerende atferd i form av kriminalitet, bruk av alkohol og illegale rusmidler. For det tredje skal det gis oversikter over tidstrender i skolemotivasjon, skoleinnsats og elevens opplevelse av læringsmiljøet over en 18-årsperiode fra 1992 via 2002 til Mer konkret skal dette handle om skulking og komme for seint til undervisningen, tid brukt på lekser, utdanningsvalg, skoletrivsel, atferdvansker i skolen, fokus og konsentrasjon i skoletimene og elevens vurdering av omfang av teori og praksis på skolen. For noen av disse dimensjonene finnes det data bare tilbake til En modell Til grunn for analyser, drøftinger og framstilling ligger en enkel modell eller idé om hvordan disse ulike variablene danner et større sammenhengende hele og relaterer seg til hverandre. Denne modellen har primært en strukturerende funksjon som et hjelpemiddel til å finne tråden i framstillingen: Skolehverdag Tilpasning og holdning til skole og utdanning Motivasjon mellomliggende variabel Resultater Karakterer Familieforhold - relasjoner og kommunikasjon Fritid, venner, jamnaldermiljø Frafall eller bortvalg Marginalisering, problemer og utagerende atferd Ungdomsskoleelever 17

19 Forutsetningen som legges til grunn i denne modellen, er at opplevelser i skolehverdagen, tilpasning og holdninger til skole og utdanning, bidrar til å øke eller redusere elevenes læringsmotivasjon og de ambisjonene elevene legger i skolearbeidet. Motivasjon påvirker igjen innsats og læring målt gjennom karakterer. Denne sammenhengen er godt dokumentert (Hattie 2009, Dale 2010). Analyser basert på elevundersøkelsen bekrefter også sterk sammenheng mellom motivasjon, innsats og læring (Topland og Skaalvik 2010). Samtidig er det en del andre forhold utafor skolen, som også kan tenkes å påvirke motivasjon. Det gjelder familieforhold, både i form av sosial bakgrunn, og som relasjoner og kommunikasjon mellom foreldre og barn, aktiviteter, opplevelser, verdier og holdninger knytta til fritid, venner og jamnaldermiljø og ulike former for problemer og marginalisert atferd. Imidlertid antyder modellen en kausalitet som ikke alltid vil være til stede. Det er i mange tilfeller slik at årsaksretningen kan gå begge veger. Karakterer kan for eksempel påvirke motivasjon, slik at de som oppnår gode karakterer er mer motivert til å bruke tid og energi på lekser. Dæhlen, Smette og Strandbu konkluderer i sin intervjuundersøkelse av 52 ungdomsskoleelever med at karakterer har en effekt på elevenes motivasjon og innsats i undervisningen. «De skoleflinke elevene forteller gjerne at karakterer bidrar til at de gjør lekser og forbereder seg til prøver» (Dæhlen mfl. 2011: 9). For svakere elever derimot finner de at samspillet mellom karakterer, motivasjon og innsats er mer tvetydig. Redselen eller frykten for å mislykkes kan tvert om føre til at en del elver unngår å lese lekser. Sjøl om de øver får de dårlige karakterer. Motivasjon er derfor også sterkt knytta til mestring. Elever som mestrer skolearbeidet føler seg trygge i klassen og er ikke redde for å dumme seg ut. Og motsatt: elever som er faglig svake forteller at de deltar mindre fordi de er redde for å avsløre at de ikke kan (Dæhlen mfl. 2011: 42). Tilsvarende er det lett å tenke at de som er høyt skolemotiverte også tolker opplevelser og erfaringer på skolen mer positivt, eller at unge som er høyt skolemotivert og har ambisjoner om en yrkeskarriere av den grunn avholder seg fra negative eller antisosiale handlinger. Det er også helt åpenbart at motivasjon som mellomliggende variabel, bare i noen grad forklarer spredning i karakterer. Mange sider ved bakgrunnsmiljøet vil direkte kunne 18 NOVA Rapport 9/11

20 påvirke eller samvariere med karakterer uten at motivasjon nødvendigvis framtrer som mellomliggende. En annen grunnleggende svakhet er at individuelle forskjeller i form av evner og anlegg, som både kan påvirke motivasjon, innsats og karakternivå, ikke fanges inn. Dette er en svakhet som generelt gjelder for alle slike modeller. Modellen indikerer videre at skolemotivasjon har to mulige effekter. For det første øker høy skolemotivasjon både arbeidslysten og interesse for fagene, slik at høy motivasjon bidrar til bedre karakterer. For det andre, og minst like viktig, kan skolemotivasjon påvirke frafallet eller «bortvalget» av høyere utdanning (Markussen mfl. 2007). Mens begrepet frafall peker mot en passiv hendelse, en skjebne, eller en prosess, styrt av sosiale krefter utafor individets kontroll, understreker termen «bortvalg» at individet har et valg. Individet kunne valgt annerledes og i stedet benytta seg av retten til videregående opplæring. Sammenhengen kan være slik at avhengig av motivasjon faller elever med likt karakternivå og ellers like forutsetninger, i ulik grad ut av skolen eller de velger bort skolen i ulik grad. Datasettet gir ikke muligheter til verifisere eller falsifisere en slik sammenheng. Påstanden blir i denne sammenhengen stående som et postulat. Ikke desto mindre ligger det også her gode grunner til å diskutere hva som hemmer eller fremmer elevenes skolemotivasjon. 1.3 Datamaterialet Beskrivelsen baserer seg på Ung i Norge undersøkelsen Den inneholder et stort, nasjonalt representativt og skolebasert utvalg av elever fra ungdomsskole og videregående skole. Undersøkelsen omfatter elever fra 7ende til 10. trinn, samt Vg1 og Vg2 og dekker med dette aldersspennet 12 til 17 år. I denne sammenhengen er det de tre trinna på ungdomsskolen som legges til grunn. Innsamling av data til Ung i Norge 2010 fulgte malen til de tidligere Ung i Norge undersøkelsene (Rossow og Bø (2003). De samme skolene som hadde deltatt i 2002 fikk også forespørsel om å delta i I 2002 deltok 47 ungdomsskoler. Av disse var det 40 som sa seg villige til å delta også i Ungdomsskolene blei stratifisert etter 5 regioner og antall elever på skolen slik at alle elever hadde lik sjanse til å delta. Fem nye skoler ble rekrut- Ungdomsskoleelever 19

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA Ung i Norge 2011 Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011 Anders Bakken, NOVA Bekymringer om ungdommen Frafall i skolen Kriminalitet og mobbing Rus Seksualitet og kropp Ungdomsopprør Nye medier Psykiske

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Skole og framtid U-skole. Lekser, trivsel, karakterer, mobbing og tanker om framtiden

Skole og framtid U-skole. Lekser, trivsel, karakterer, mobbing og tanker om framtiden Skole og framtid U-skole Lekser, trivsel, karakterer, mobbing og tanker om framtiden Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 4 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge

Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge GEIR SCOTT BRUNBORG, MARIANNE BANG HANSEN & LARS ROAR FRØYLAND RAPPORT NR 2/13 NOVA NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERD

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Ung i Oslo 2015. Patrick Lie Andersen Anders Bakken HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS

Ung i Oslo 2015. Patrick Lie Andersen Anders Bakken HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS rapport nr /1 rapport nr /1 skolen, er aktive på fritiden, har god helse, ruser seg lite og begår ikke kriminalitet. Et hovedfunn er at Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp for de aller fleste av

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Midt i tenårene noen tall fra UNGdata

Midt i tenårene noen tall fra UNGdata Nye tall om ungdom Midt i tenårene noen tall fra UNGdata Tormod Øia og Anders Bakken M esteparten av det livet ungdom lever foregår enten i familien, på skolen eller sammen med venner i ulike fritidsaktiviteter.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 16 22 Klassetrinn: 8.. klasse Antall: 529 Svarprosent: 76 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Bedre enn sitt rykte. Ungdom og oppvekst i Bamble TORMOD ØIA

Bedre enn sitt rykte. Ungdom og oppvekst i Bamble TORMOD ØIA Bedre enn sitt rykte Ungdom og oppvekst i Bamble TORMOD ØIA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 6/2009 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Ung i Oslo 2012 Nøkkeltall

Ung i Oslo 2012 Nøkkeltall Ung i Oslo 2012 Nøkkeltall Tormod Øia notat nr 7/12 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Ung i Oslo 2012: Nøkkeltall Tormod Øia Norsk institutt for forskning om oppvekst,

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Ung i Oslo 2012: ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f

Ung i Oslo 2012: ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f Ung i Oslo 2012: Svarprosent 72 Utvalg i underkant av 10 000 Niende, tiende og første f videregående ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f i et annet land. Disse betegnes som unge med innvandrerbakgrunn

Detaljer