Einar Belsom Sorenskrivervegen 16 G 2005 Rælingen 18. oktober Kopi: Styret til HiOA ved Rektor Kari Toverud Jensen

Transkript

1 Einar Belsom Sorenskrivervegen 16 G 2005 Rælingen 18. oktober 2013 Kunnskapsdepartementet PB 8119 Dep 0032 Oslo Kopi: Styret til HiOA ved Rektor Kari Toverud Jensen Ang. lovlighet av urettferdig karaktergivning i høyere utdanning via bruk av FS Viser til Departementets brev til Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) av 30. august (vedlegg 3), Høyskoledirektørens innstilling i sak ang. karaktergivning i Managerial Accounting av 7. oktober (vedlegg 4) og rapporten fra Varslingsnemnda ved HiOA av 2. juli (vedlegg 5). Jeg er varsleren i saken og ser meg nå tvunget til å be om bistand fra Departementet. Ber om at denne henvendelsen også behandles som en varslingssak. Når det gjelder innholdet i den opprinnelige varslingssaken henviser jeg til rapporten utarbeidet av Varslingsnemnda under ledelse av advokat Alexandra Bech Gjørv fra advo- katfirmaet Hjort. Som det går fram av Høyskoledirektørens saksfremlegg brukes nå nevnte brev fra Departementet som det bærende elementet i et forsøk på å avfeie Varslingsnemndas og dermed også advokatfirmaet Hjorts juridiske vurderinger. Jeg mener det nå er behov for at Departementet i det minste bidrar med noen presiseringer. I vedlegg 1 har jeg vist med to eksempler hvordan bruk av en bestemt, valgbar funksjon i den administrative programvaren FS, vil måtte innebære at karakterer på vitnemål blir preget av urettferdighet. Tilnærmingen vil regelmessig innebære at den beste av to studenter får dårligst karakter via en prosess der sensorene nektes å sette den karak- teren loven påpeker at de er oppnevnt til å vedta. Endelig karakter, vitnemålskarakteren i emnet, blir preget av flaks eller uflaks med avrundingsfeil i prosessen. Min oppfatning er at dette må være i strid med lovens ordlyd faglig betryggende vurdering av prestasjoner og åpenbare intensjon om å sikre karakterer som skal reflektere nivå på prestasjon og alminnelige likebehandlingsprinsipper. Imidlertid synes det håpløst å nå fram med et slikt syn ved HiOA samtidig som jeg opplever at det regnes som en selv- følgelighet ved andre institusjoner i høyere utdanning. Jeg ber Departementet så snart det lar seg gjøre, respondere på problemstillingene under, bidra med andre avklaringer som Departementet mener kan belyse saken og helst ta opp saken til selvstendig behandling som en varslingssak. Det kan nemlig neppe være tvil om at dette er en sak som er av interesse på tvers av institusjoner og av vesentlig betydning for titusenvis av studenter, faglærere og sensorer. Ber spesifikt om redegjørelse knyttet til minst følgende tre spørsmålstillinger: 1

2 1. Lovlighet av å gi dårligere karakter til student som har klart bedre prestasjon I de to eksemplene i vedlegg 1 har jeg tatt utgangspunkt i en situasjon der 40 % av vurderingsgrunnlaget er skriftlig materiale fra underveisevaluering og 60 % er en skriftlig eksamen. Det første eksempelet tar utgangspunkt i tilfellet der vurderingsgrunnlaget består av noen få oppgaver, her 5, som alle teller like mye, dvs. 20 % hver, slik at det er gitt to oppgaver underveis, og tre på eksamen. Sensorene vurderer hver oppgave med bokstavkarakterer. Bruk av FS vil i en slik situasjon kunne gi som resultat at en student som har B på tre oppgaver og C på to, får C, mens en student som har C på tre oppgaver og B på to får B. Selv om oppgavene er oppgitt å skulle telle like mye, blir karakter avhengig av hvor i vurderingsgrunnlaget B- er og C- er er. Det avgjør nemlig hvilken type avrundingsfeil som oppstår. Det andre eksempelet er ment å anskueliggjøre situasjonen der beregninger fram mot endelig karakter baseres på en prosentpoengskala slik som er det normale i mine fagområder. For enkelthets skyld ser vi for oss at vurderingsgrunnlaget er 100 oppgaver som vurderes som rett eller galt besvart. Vektingen betyr da at 40 av oppgavene er gitt underveis i kurset og 60 er gitt på avsluttende eksamen. Her kan en student som har greid 82 av 100 oppgaver totalt få C, mens en student som har greid bare 72, får B. I begge eksemplene har den ene studenten uflaks med avrundingsfeil mens den andre har flaks i forbindelse med at delvurderinger angis som bokstaver og underkastes en automatisk beregning av vitnemålskarakter i FS. Ber nå om svar på følgende: Er det virkelig Departementets offisielle standpunkt at lovgiver har hatt som intensjon at den beste studenten skal gis dårligst vitnemålskarakter i disse tilfellene? 2. Departementets behandling av Varslingsnemndas juridiske betraktninger Høyskoledirektøren påstår i saksfremlegget at Departementet har avvist de juri- diske betraktningene i Varslingsnemndas rapport og som leder til en konklusjon om at sensurnemnden i emnet var i sin fulle rett til å vedta rettferdige vitnemåls- karakterer. Jeg synes dog det er vanskelig å finne noe i brevet fra Departementet som faktisk diskuterer kjernen i saken. Det gjelder både i forhold til karakter- givning og saksgang i tilfellet noen mener en sensurnemnd har begått en feil. Ber om at Departementet redegjør for sin vurdering av Varslingsnemndas rapport og evt. forklarer hvilke av de juridiske betraktninger der som skal være uholdbare. 3. Departementets syn på omfattende praksis som tilsynelatende er i direkte strid med lovforståelsen Høyskoledirektøren legger til grunn som uomtvistelig I nevnte saksfremlegg påstås det hardnakket at lovens bestemmelser om karak- terskala innebærer at det skal være ulovlig å gi rettferdige karakterer på vitnemål dersom vurderingsgrunnlaget består av flere deler, for eksempel fordi det er innslag av underveisevaluering. Premisset er at det for hver del av vurderings- grunnlaget nevnt med vekter i emneplan, skal det gis én bokstavkarakter og disse skal så vektes sammen via FS som om de er knyttet til helt uavhengige, separate 2

3 emner. Slik blir ett enkelt emne behandlet som om det er et studium, dvs. en samling emner, der en helt spesiell regel for beregning av hovedkarakter påstås å være den eneste mulige. Det eksisterer så vidt jeg kjenner til ingen form for vedtak i et legitimt beslutningsorgan ved HiOA som slår fast at dette er riktig prosedyre. Derimot sier bestemmelsene klart og entydig at det ikke eksisterer noe som gir studiepoeng under emnenivået emnet er den minste enhet som gir studiepoeng. Det er altså ikke mulig, innenfor regelverket som faktisk er vedtatt, å knytte studiepoeng til delvurderingene som er tema i saken. Det påstås videre at det eksisterer et forbud mot å ta hensyn til om for eksempel en eksamensprestasjon ligger på vippen mellom to karakterer når endelig karakter, den som altså skal på vitnemål, skal settes. Varslingsnemnda påpeker derimot at det er vanskelig å se noen bestemmelse eller vektig, legitimt hensyn som tilsier at lovens bestemmelser om karaktertrinn på vitnemål, skal gis denne form for rettskraft på nivåene under, dvs. for den type delvurderinger som ikke kan knyttes direkte til studiepoeng, slik som underveisevalueringen eller eksamen isolert i det aktuelle emnet, eksemplene jeg har trukket fram eller alle de mange fagene der vurderingsgrunnlaget består av flere deler. I vedlegg 2 har jeg samlet en del eksempler på adferd i utdanningssektoren jeg mener nødvendigvis må regnes som ulovlig dersom påstanden fra HiOAs direktør skal tas alvorlig. Ber nå Departementet ta eksplisitt stilling til problemstillingen og, i tilfellet Departementet støtter HiOAs direktør, forklare hva som vil bli gjort med det som da må karakteriseres som åpenlyse lovbrudd av massivt omfang innenfor sektoren. Dersom styret ved HiOA følger direktørens innstilling, vil vi være i en situasjon der en bestemt lovtolkning legges til grunn som et uomtvistelig faktum ved minst én institusjon i høyere utdanning, samtidig som andre institusjoner åpenbart bygger sin virksomhet på den motsatte lovtolkningen. Nå ber jeg altså Departementet klargjøre hva som er de sentrale myndighetenes faktiske standpunkt i det karaktersaken egentlig handler om: Skal karakterer på vitnemål i størst mulig grad reflektere nivå på faglig pre- stasjon og tilfredsstille grunnleggende rettferdighetsprinsipper, eller skal vitnemålskarakterer være preget av flaks og uflaks knyttet til avrundingsfeil det er helt unødvendig å gjøre? Ut fra min kommunikasjon med daglig leder i forvaltningsorganet som har utviklet FS, har jeg konkludert med at de aldri har hatt ambisjon om å legge føringer på sensur. Systemet inneholder derimot en valgbar funksjonalitet som gjør at det kan legges opp til en automatisk beregning av vitnemålskarakter. Denne funksjonaliteten bygger på at det legges inn bokstavkarakterer i hele trinn. (Samtidig er det altså uproblematisk å legge inn vurderinger for hver del og vitnemålskarakter slik sensorene bedømmer er korrekt.) Etter min oppfatning har funksjonaliteten i FS likevel bidratt til utvikling av forestil- linger om at det skal være ulovlig for sensorer å vedta vitnemålskarakter samtidig som det registreres delvurderinger som gir studenter noe, lett tilgjengelig informasjon om bedømmingen av ulike deler av vurderingsgrunnlaget. Jeg antar at mange tusen stu- denter har opplevd å få andre karakterer på grunn av dette enn de ville fått hvis sen- sorer hadde fått lov til å gi rettferdige karakterer. Jeg mistenker at det har skjedd ved flere institusjoner i høyere utdanning. I mine øyne er dette en stor skandale egnet til å sette tilliten til karaktersystemet i fare. 3

4 Redegjørelsen jeg nå ber om vil også bidra til å avklare om Departementets brev til HiOA var en uttalelse basert på visshet om hva saken gjelder, eller om Departementet tilsyne- latende er blitt ført bak lyset og søkt utnyttet i en strategi for å få styret ved HiOA til å sette til side de rettslige vurderingene fra Varslingsnemda og advokatfirmaet Hjort. Slik sett er denne henvendelsen også å regne som et varsel om mulige, svært alvorlige, kri- tikkverdige forhold ved HiOA utover det som går fram av den opprinnelige varslings- saken. Vennlig hilsen Einar Belsom Vedlegg: 1. Eksempler på urettferdig karaktergivning via automatikk i FS. 2. Eksempler på praksis i strid med Høyskoledirektørens lovtolkning. 3. Departementets brev til Høyskolen i Oslo og Akershus av 30. august Høyskoledirektørens innstilling i sak ang. karaktergivning i Managerial Accounting av 7. oktober Rapporten fra Varslingsnemnda ved HiOA av 2. juli

5 Vedlegg 1: Eksempler på urettferdig karaktergivning via automatikk i FS De følgende to eksemplene illustrerer effekten av at emner der vurderingsgrunnlaget består av flere deler behandles som om de utgjør en samling helt uavhengige emner og delvurderinger i form av bokstavkarakterer legges inn i FS, som så beregner vitnemåls- karakter. Denne prosedyren, som de facto innebærer at sensorer blir avskåret fra å sette vitnemålskarakter ut fra en helhetlig, korrekt bedømming av samlet prestasjon, må medføre urettferdige karaktergivning i mange tilfeller slik at studenter som har klart bedre prestasjon enn en annen student ender opp med dårligere karakter via en prosess preget av flaks og uflaks. Beregningen i FS innebærer at bokstavkarakterer A- E knyttet til deler av vurderings- grunnlaget omgjøres til tallene 5-1. Disse tallene vektes så sammen med vekter til et nytt tall som avrundes til nærmeste hele tall og så omgjøres til en bokstav. I begge eksemplene utgjør underveisevalueringen 40 % og en avsluttende eksamen 60 % av vurderingsgrunnlaget. Og det er tatt utgangspunkt i to studenter som får B og C på de ulike delene. Men problemene med å bruke FS oppstår selvsagt ofte i mange andre situasjoner. Eksempel 1: Emneplanen sier at underveisevalueringen består av to innleveringer som til sammen utgjør 40 % av vurderingsgrunnlaget. Resten, 60 %, er en skriftlig eksamen. I forbind- else med underveisevalueringen informeres studentene om at hver innlevering teller 20 %. På eksamensoppgaven er det spesifisert at hver av tre oppgaver teller 20 % av totalen. Vurderingsgrunnlaget er dermed helt i tråd med vektingen mellom underveis- evaluering og eksamen angitt i emneplanen. Samtidig er virkeligheten at studentene svarer på 5 oppgaver som hver teller 20 %. Sensorene velger å vurdere hver av de fem oppgavene med bokstavkarakterer. Vurderingene er som følger: Innleveringer (40 %) Skriftlig eksamen (60 %) I1 I2 E1 E2 E3 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % Student Uflaks B B B C C Flaks C C C B B Dersom det skal gis hele bokstavkarakterer på innleveringer og skriftlig eksamen, som så beregnes via FS til en vitnemålskarakter skjer følgende: Uflaks: Innleveringer = B = 4. Eksamen = C = 3. Samlet: 0,4*4 + 0,6*3 = 3,4 = 3 = C. Flaks: Innleveringer = C = 3. Eksamen = B = 4. Samlet: 0,4*3 + 0,6*4 = 3,6 = 4 = B. Uflaks opplever at det som er en sterk C på eksamen blir behandlet som om det er en middels C. (Det betyr altså at oppgaven på eksamen som faktisk er vurdert til B, blir behandlet som om den er vurdert til C.) Og så blir tallet 3,4 samlet rundet ned til 3 slik at det blir C. Denne studenten får altså C som følge av to påfølgende avrundingsfeil. (Dersom beregningen i FS hadde vært basert på de fem oppgavene vurderingsgrunn- laget faktisk består av, ville resultatet selvsagt vært B.) Flaks opplever det motsatte av Uflaks. En svak B på eksamen blir behandlet som om det er en middels B. (Det betyr altså at oppgaven på eksamen som er vurdert til C, blir behandlet som om den er en B.) Og så blir tallet 3,6 rundet opp til 4 som tilsvarer B. 1

6 En beregning av vitnemålskarkater via FS innebærer at Uflaks får C, mens Flaks får B, selv om sensorene mener at Uflaks bør få B og Flaks bør få C. Studenten som har tre C- er og to B- er får med andre ord bedre karakter enn studenten som har tre B- er og to C- er selv om alle oppgavene skal telle likt. Det skyldes at det introduseres avrundingsfeil. Flaks har flaks med avrundingsfeilene. Uflaks har uflaks og må kanskje stå bak i køen til videre utdanning, jobbintervjuer etc. fordi sensorer, som har lovhjemmel til å vedta vurderinger som skal inngå i vitnemål, i praksis ikke får lov å gi rettferdige vitne- målskarakterer ved minst én institusjon i norsk, høyere utdanning. Eksempel 2: Emneplanen sier at ulike oppgaver i klassen, innleveringer i semesteret etc. utgjør 40 %. Resten, 60 %, er en skriftlig avsluttende eksamen. Tidlig i semesteret informerer fag- lærer om at det vil bli gitt til sammen 100 oppgaver som vil bli bedømt som rett eller feil besvart og som alle teller like mye. 40 oppgaver gis som del av underveisevaluering. 60 oppgaver gis på eksamen helt i tråd med vektene oppgitt i emnebeskrivelsen. Sensorene velger å ta utgangspunkt i en prosentpoengskala utarbeidet av et nasjonalt råd for fagfeltet. I dette tilfellet kan det være følgende skala: Poeng Karakter A B C D E F Tabellen under viser sensorenes vurdering av de to studentene Uflaks og Flaks. Uflaks har greid 35 oppgaver underveis og 47 på eksamen, dvs. 82 til sammen. Flaks har greid 24 og 48 slik at det blir bare 72 riktige svar totalt, men vil likevel få best karakter av FS. Underveisevaluering Eksamen Samlet Uflaks 35/40 = 88 % B 47/60 = 78 % C 82/100 = 82 % B Flaks 24/40 = 60 % C 48/60 = 80 % B 72/100 = 72 % C Beregning basert på delkarakterer på underveisevaluering og eksamen via FS gir nøyaktig samme resultat som i eksempel 1. Dvs. at Uflaks får C og Flaks får B. Den absurde virkelighet for studenten som har greid 82 av 100 oppgaver, er at hun vil risikere å få færre valgmuligheter senere i livet enn studenten som har greid 72 av 100 oppgaver. FS gir nemlig dårligst karakter til den beste studenten. I dette eksempelet er det to effekter som vil kunne bidra til urettferdig karaktergivning. For det første er det effekten av avrundingsfeil når vitnemålskarakter beregnes via FS slik som i eksempel 1. For det andre er det slik at FS opptrer som om hvert karaktertrinn er like bredt. Men i virkeligheten vil retningslinjer, sedvane osv. kunne tilsi at for eksempel er C- trinnet bredere enn B- trinnet, slik det er i omregningstabellen over. Her innebærer avrundingsfeilene som introduseres at Uflaks mister poeng på både oppgavene gitt underveis og eksamen. Drøye 6 poeng blir borte i programvaren slik at det som skulle vært B blir til C. Flaks opplever det motsatte. Endelig karakter for de to studentene settes dermed ikke basert på faktisk prestasjon, men basert på et vrenge- bilde av faktisk prestasjon. Det er et vitnemålslotteri heller enn betryggende sensur. 2

7 Vektingen implisitt i FS Det blir framstilt som om metodikken i FS er den eneste som kan gi korrekt vekting av et vurderingsgrunnlag. Faktum er at denne tilnærmingen normalt impliserer en vekting av faktiske prestasjoner i strid med emneplan. Det er bare tilsynelatende at det blir korrekt. Og det henger nøye sammen med at bokstavkarakterer er svært mangelfulle representasjoner av nivået på deler. Her vil jeg demonstrere effekten for studenten Uflaks i eksempel 2. Selv om vi ser bort fra den siste avrundingen og tar utgangspunkt i tallet 3,4 som FS beregner og som tilsvarer en meget sterk C, som igjen tilsvarer ca. 79 poeng, ligger det implisitt en klart gal vekting av faktiske prestasjoner. Vekten på underveisevalueringen må da faktisk være på 10 % og vekten på eksamen 90 % for å få tilsvarende resultat som FS med utgangspunkt i faktiske prestasjoner på 88 og 78 %. (For å komme til tallet 3 som FS beregner før omgjøring til bokstav, må vekten på den beste delen, underveisevalueringen, faktisk være negativ.) Ideer om at FS skal sikre en korrekt vekting i tråd med emneplan er altså etter mitt skjønn vrangforestillinger. Man kan si at bruk av FS innebærer i en viss forstand korrekt vekting av feil vurderingsinformasjon. Eller feil vekting av korrekt vurderingsinforma- sjon. Men ikke korrekt vekting av korrekt vurderingsinformasjon. Korrekt vekting må foregå på det nivået vurderinger faktisk gjøres. Det vil si knyttet til hvert enkelt, lille vurderingselement. For min del betyr det at jeg knytter vekter til hver enkelt deloppgave, i hver oppgave, i hver del av vurderingsgrunnlaget og det gjøres med høyeste mulige matematiske presisjon innenfor rammen av et regneark. Selvsagt passer jeg på at vektene knyttet til enkeltdeler summerer opp til de vekter som er angitt på oppgaver og i emneplan. Og i begrunnelser for sensurvedtak dokumenteres prosessen helt åpent for studentene. Jeg har aldri opplevd noen student som har hatt innvendinger mot denne prosedyren. 3

8 Vedlegg 2: Eksempler på praksis i strid med Høyskoledirektørens lovtolkning HiOAs høyskoledirektør uttrykker i nevnte saksfremlegg samme argumentasjon som administrativt personell i lang tid har brukt for å undertrykke sensorers ønske om å få sette vitnemålskarakterer som reflekter nivå på faglig prestasjon og som er rettferdige. Hun påstår som et faktum at det er ulovlig å gjøre noe annet enn å vekte sammen hele bokstavkarakterer via nøyaktig den regneregelen som ligger i FS. Hun kan imidlertid ikke vise til noe observerbart, demokratisk fattet vedtak i legitimt organ ved HiOA som støtter dette synet. Argumentasjonen går i stedet på at dette er eneste mulige tolkning av loven. Her vil jeg demonstrere at andre åpenbart tolker loven motsatt og må regnes som vanelovbrytere dersom Høyskoledirektørens argumentasjon skal tas alvorlig. Først vil jeg få påpeke følgende: Loven gir ingen føring når det gjelder den tallmessige relasjonen mellom ulike bokstavkarakterer. Regneregelen i FS er diskutert som en mulighet for beregning av hovedkarakter i forarbeidene, men er ikke tatt inn i loven. Og jeg kan ikke se noe sted hvor det i lov eller forarbeider nevnes som en mulighet at denne regneregelen skal være aktuell på emnenivå når situasjonen er at sensorer kan se hele vurderingsgrunnlaget samlet. De føringer jeg har sett om fordeling av karakterer, peker heller ikke i retning av denne regneregelen der hver bokstavkarakter, A- E, tildeles samme tallmessige intervall. Den eksisterer dog som en frivillig funksjon i en admini- strativ programvare utviklet av et organ som åpenbart ikke har anledning til å legge føringer på sensur. Jeg har ikke funnet noe i loven eller forarbeidene som tilsier at sensorer skal tvinges til å gjøre avrundingsfeil i beregninger fram mot endelig vitne- målskarakter, slik at det fundamentale likebehandlingsprinsippet settes til side ved at det gis dårligere karakter for bedre prestasjon. Vedtak i legitime beslutningsorganer om at sensorer setter vitnemålskarakter uansett Etter min oppfatning er det åpenbart ut fra loven at utgangspunktet er at sensorer skal sette karakterer som skal på vitnemål. (Og så finnes det legitime unntak der ulike, uav- hengige emner skal inngå i en karakter.) Imidlertid har funksjonaliteten i FS skapt behov for å beskytte sensorer mot innblanding fra administrativt personell som har i oppgave å legge inn sensurvedtak i programvaren, men som også til tider søker å styre faglig virksomhet til tross for lovens bestemmelser om akademisk frihet. Enkelte steder har det ført til eksplisitte vedtak. I Utfyllende regler til studieforskriften for teknologi- studiet/sivilingeniørstudiet ved NTNU finner vi for eksempel følgende presisering: I de emner hvor delvurderingene skal angis i bokstavkarakter, er det sensor som avgjør hvordan sluttkarakteren skal beregnes. Studieforskriften gir ingen føringer for hvordan sluttkarakteren skal beregnes, men den vekting som er angitt på delvurderingene i emnebeskrivelsen legges til grunn ved beregningen. * Denne typen bestemmelse påpeker det sentrale i saken. Sensorer skal kunne gi rett- ferdige karakterer på vitnemål og studenter skal ikke måtte være utsatt for urettferdig- hetene som må oppstå ved en automatisk beregning preget av grove avrundingsfeil. Imidlertid skal sensuren selvsagt bygge de vektene på ulike deler av vurderingsgrunn- * Punkt i UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET, Fastsatt av Utdanningsutvalget med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av Endringer vedtatt av Utdanningsutvalget og

9 laget som ligger i emneplaner. Eksemplene i vedlegg 1 viser hvordan dette kan fungere i praksis for å ivareta studentenes rett til rettferdige karakterer. Under denne bestemmelsen kan sensorer trygt gi studenten Uflaks vitnemålskarakteren B som fortjent samtidig som mest mulig korrekt informasjon om delvurderingene formidles som B på innleveringer og C på eksamen. Argumentasjonen til HiOAs direktør insinuerer imidlertid at legitime beslutningsorganer ved NTNU har begått lovbrudd ved å helt eksplisitt gi sensorer frihet til å gi studenter rettferdige karakterer sammen med korrekte delvurderinger. I følge henne er det bare regneregelen i FS som er lovlig. Delvurderinger i prosentpoengskala Jeg vil ikke her redegjøre for alle de tilfeller jeg har erfaring med, der underveisevalu- ering og eksamen vektes sammen via vurderingsuttrykk som er mye mer finmasket enn skalaen som brukes på vitnemål. Her vil jeg nøye meg med å vise til et par fag jeg tilfel- digvis kjenner godt og der dette går fram av offentlig tilgjengelige emnebeskrivelser samtidig som de er gitt for et stort antall studenter over flere år. Faget TIØ4258 Teknologiledelse ved NTNU er et fellesfag for de ulike sivilingeniør- utdanningene (utenom Industriell Økonomi). Som del av min 20 % bistilling ved NTNU, foreleser jeg fire tretimers økter i hver av de tre parallellene over høst- og vårsemester og utarbeider to tredjedeler av den skriftlige eksamenen. I emnebeskrivelsen, som jeg ikke har vært involvert i å utarbeide, finner vi følgende formulering: I mappen inngår en øvingsoppgave innenfor entreprenørskap (20%), en øvingsoppgave innenfor organisasjon (20%) og en skriftlig multiple- choice slutteksamen innenfor økonomi (60%) som også inkluderer kontrollspørs- mål fra alle tre emnene. Resultater for delene angis i %- poeng, mens vur- dering for hele mappen (sluttkarakteren) angis med bokstavkarakter. Emnet hadde i 2012 over 1000 studenter som fikk ståkarakter. I fagplanen som studenten får tilgang til spesifiseres følgende om prosessen fram mot bokstavkarakter: Evalueringen i emnet gjøres på grunnlag av skriftlig eksamen (60 poeng) samt to tellende øvinger (hver kan gi 20 poeng). Sluttkarakteren settes på bakgrunn av samlede antall oppnådde poeng. Eksamen er en individuell flervalgsoppgave med 30 spørsmål, hvert spørsmål har fire svaralterna- tiver og riktig svar gir to poeng mens feil svar gir 0 poeng. Her går det klart fram at det helt åpenlyst og overfor mange tusen studenter er slått fast at karakterskalaen nevnt i loven ikke brukes for delvurderinger. Slik tilfredsstilles flere legitime hensyn. Man unngår den formen for avrundingsfeil som vil føre til urettferdige karakterer på vitnemål, prosessen er tydelig dokumentert for studentene, og informa- sjonen studentene får er mye mer presis enn dersom bokstavkarakterer var blitt brukt for delvurderinger. Men vitnemålskarakteren er selvsagt en bokstav i tråd med loven. Tilsvarende gjøres i andre emner ved NTNU. Jeg har flere ganger vært ekstern sensor for FIE402 Foretakets Finansiering som er et emne som gis på masternivå ved Norges Handelshøyskole. Her teller fem innleveringer i løpet av semesteret 20 %, eksamen 80 %. Emnebeskrivelsen gjør det klart at øvinger, 2

10 som vurderes underveis, og eksamen vurderes ved prosentpoengskala, slik at øvinger kan gi maksimalt 20 poeng til sammen og eksamen 80. Vitnemålskarakteren er selvsagt en bokstav. Igjen er det offentliggjort at en annen skala enn den loven foreskriver for vitnemål, brukes for nivåene under emnet og for å beregne grunnlaget for endelig karakter. Bruken av prosentpoengskala i forbindelse med at vurderinger i form av tall på ulike deler av et vurderingsgrunnlag vektes sammen til et grunnlag for å sette endelig karakter er veldig utbredt. Og i arbeidet med å harmonisere karaktergivning har faktisk flere av de nasjonale rådene utarbeidet omregningstabeller fra prosentpoeng til bok- stavkarakterer. I eksemplene over ser vi hvordan denne alternative karakterskalaen er tatt i bruk i praksis ved to av våre fremste akademiske institusjoner for å sikre rett- ferdige karakterer på vitnemål, og også for å gi mer effektiv formidling av vurderings- informasjon til studentene. Det skjer ikke i hemmelighet, men i full offentlighet etter vedtak i legitime beslutningsorganer. Dersom det er ulovlig, hvorfor griper da ingen inn? Hvorfor protesterer ikke studentene? Pluss og minus etc. i ungdomsskole og videregående skole i uminnelige tider Karakterskala på vitnemål er også lovregulert for både ungdomsskole og videregående skole. Faktisk har karakterskalaen i disse skoleslagene vært lovregulert i mye lengre tid enn det som er tilfellet for høyere utdanning. Og i begge skoleslag må vi kunne si at det er lang og omfattende tradisjon med innslag av underveisevaluering. Min egen erfaring, erfaringen til alle jeg har snakket med og erfaringen til mine tre barn er at lærere bruker en mye mer finmasket karakterskala enn den som er satt opp i loven for vitnemål. De gir, for eksempel, 4+ og 5- på prøver, innleveringer, tentamener osv. Skal vi tro at de sitter og visker vekk alle disse plussene og minusene fra sine notater og sin hukommelse før de setter karakterer som skal på vitnemål? Er det noen som tror at vår lovgiver, Stortinget, har noe ønske om at de skal gjøre vurderinger mindre nøyaktige og mer tilfeldige gjennom et slikt pålagt hukommelsestap? I direkte motstrid med konklusjonene til Varslingsnemnda, ledet av en meget anerkjent advokat, påstår direktøren ved HiOA i et saksfremlegg i en meget alvorlig sak at det er ulovlig å bruke en mer finmasket skala enn vitnemålsskalaen for vurderinger som ikke skal på vitnemål. Via analogi må vel det bety at hun stempler alle lærere som gir pluss og minus som vanelovbrytere. Det må være snakk om titusener av lærere som nå stemples som lovbrytere i saksfremlegg for styret til HiOA. De nedverdiges fordi de ønsker å gi sine elever mest mulig riktige karakterer på vitnemål. Jeg synes det er skam- melig at det jeg vil påstå er etablert, allment kjent og akseptert sedvane i denne profe- sjonen synes å bli karakterisert som forakt for loven av HiOAs direktør. Men så er jo jeg også en lovbryter i hennes øyne, fordi jeg ønsker at mine studenter skal få rettferdige karakterer som i størst mulig grad reflekter nivået på den faglige prestasjonen. 3