Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS

Transkript

1 Utdrag fra vårt kvalitetssikringssystem Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: :48:00 Datakvalitet AS

2 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS INNHOLDSFORTEGNELSE Elevenes arbeidsmiljø Elevenes arbeidsmiljø Lover og forskrifter Videregående skole Miljørettet helsevern HMS Systematisk arbeid med skolemiljø Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Årshjul for HMS arbeidet Stillingsbeskrivelse. Funksjoner Rektors ansvar for HMS-arbeidet Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet HMS- ansvarlig Kontaktlærer for elever i videregående skole Faglærer Rådgiver HMS organisasjonen Organisasjonskart-HMS Verneombud Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalget, AMU Bedriftshelsetjenesten Skolemiljøutvalget Beredskapsgruppen Møteaktivitet Lærerteammøte Basisgruppemøter Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole Kontaktmøte hjem- skole HMS mål HMS mål for skoleåret 2011/ Elevdeltakelse. Elevråd. Skolemiljøutvalg Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Reglement og vedtekter. Brudd på reglement Ved mistanke om bruk av rusmiddel Kartlegging Elevundersøkelse Kartlegging av faglig status i fellesfag Fagvansker. Individuell opplæringsplan. Tilrettelegging Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Elev som har fagvansker SK-7.3 Søknad om styrkningstimer Individuell opplæringsplan (IOP) Søknad om å ta et programområde over to år Fritak Elev som ønsker fritak i fag/status som delkurselev Fravær. Sykdom Elev som er kronisk syk Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Slutte skolen? Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Minoritetsspråklig Elev som er minoritetsspråklig Vurdering Vurdering Klage. Avvik Klage Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag SK-20.1 Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Universell utforming. Ergonomi.

3 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Risiko Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Risikovurdering Risikovurdering. Skjema utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune Handlingsplan Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Brann Branninstruks Brannvern Kart over oppmøteplasser Eksponering av kjemikalier Risiko- eksponering av kjemikalier Innkjøp, kontroll, håndtering, oppbevaring og eksponering av kjemikalier Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet Stoffkartotek Søk / brukertips i EcoOnline Melding om forbedringer i stoffkartoteket Renhold. Inneklima. Vedlikehold Standard for inneklima fra Møre og Romsdal Fylke Renhold og vedlikehold: Klasserom Renhold og vedlikehold:garderobe og toalett Renhold og vedlikehold: Kantine Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom Renhold på praksisrom Vernerunde. Kartlegging av det fysiske arbeidsmiljøet Vernerunde/HMS-runde Rapport fra vernerunde Vernerunde-eksponering av kjemikalier Verneutstyr. Arbeidsbekledning Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr Arbeidsulykke Arbeidsulykke Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Avfallshåndtering Avfallshåndtering Avfallshåndtering IK mat Konflikt Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Mobbing. Trakkassering. Omsorsggsvikt. Sorg Mobbing,traksassering, isolering og diskriminering Elev som mistrives/isolerer seg Elev utsatt for omsorgssvikt/overgrep Elev i sorg

4 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Endringer i denne utgave: Rev./Ver Lagt til PRO Elevenes arbeidsmiljø Lagt til STD Videregående skole Lagt til STD Miljørettet helsevern Lagt til STD HMS Lagt til STD Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Rev./Ver Lagt til PRO Årshjul for HMS arbeidet Rev./Ver Lagt til PRO Rektors ansvar for HMS-arbeidet Rev./Ver Lagt til PRO Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet Rev./Ver Lagt til STI HMS- ansvarlig Rev./Ver Lagt til STI Kontaktlærer for elever i videregående skole Rev./Ver Lagt til STI Faglærer Rev./Ver Lagt til STI Rådgiver Rev./Ver Lagt til SH Organisasjonskart-HMS Rev./Ver Lagt til PRO Verneombud Rev./Ver Lagt til PRO Hovedverneombud Rev./Ver Lagt til PRO Arbeidsmiljøutvalget, AMU Rev./Ver Lagt til PRO Bedriftshelsetjenesten Rev./Ver Lagt til INFO Skolemiljøutvalget Rev./Ver Lagt til INFO Beredskapsgruppen Rev./Ver Lagt til PRO Lærerteammøte Rev./Ver Lagt til PRO Basisgruppemøter Rev./Ver Lagt til PRO Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole

5 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Rev./Ver Lagt til PRO Kontaktmøte hjem- skole Lagt til INFO HMS mål for skoleåret 2011/ Rev./Ver Lagt til PRO Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Rev./Ver Lagt til PRO Ved mistanke om bruk av rusmiddel Rev./Ver Lagt til PRO Elevundersøkelse Rev./Ver Lagt til PRO Kartlegging av faglig status i fellesfag Lagt til INFO Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Rev./Ver Lagt til PRO Elev som har fagvansker 5SK-7.3 Rev./Ver Lagt til SK Søknad om styrkningstimer Rev./Ver Lagt til PRO Individuell opplæringsplan (IOP) Rev./Ver Lagt til PRO Søknad om å ta et programområde over to år Rev./Ver Lagt til PRO Elev som ønsker fritak i fag/status som delkurselev Rev./Ver Lagt til PRO Elev som er kronisk syk Rev./Ver Lagt til PRO Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Rev./Ver Lagt til PRO Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Rev./Ver Lagt til PRO Elev som er minoritetsspråklig Rev./Ver Lagt til PRO Vurdering Rev./Ver Lagt til PRO Klage Rev./Ver Lagt til PRO Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag 5SK-20.1 Rev./Ver Lagt til SK Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Rev./Ver Lagt til PRO Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Rev./Ver Lagt til PRO Risikovurdering Rev./Ver Lagt til SK Risikovurdering. Skjema utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune

6 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Rev./Ver Lagt til SK Handlingsplan Rev./Ver Lagt til PRO Sikkerjobbanalyse Rev./Ver Lagt til INFO Risikoområder i bygg ved KVS Rev./Ver Lagt til PRO Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted Rev./Ver Lagt til PRO HMS opplæringsdokument for DH-SF Rev./Ver Lagt til PRO Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Rev./Ver Lagt til PRO Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Rev./Ver Lagt til INS Branninstruks Rev./Ver Lagt til INFO Brannvern Rev./Ver Lagt til INFO Kart over oppmøteplasser Rev./Ver Lagt til PRO Risiko- eksponering av kjemikalier Rev./Ver Lagt til PRO Innkjøp, kontroll, håndtering, oppbevaring og eksponering av kjemikalier Rev./Ver Lagt til PRO Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet Rev./Ver Lagt til PRO Stoffkartotek Rev./Ver Lagt til INFO Søk / brukertips i EcoOnline Rev./Ver Lagt til SK Melding om forbedringer i stoffkartoteket Rev./Ver Lagt til PRO Standard for inneklima fra Møre og Romsdal Fylke Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Klasserom Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold:garderobe og toalett Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Kantine Rev./Ver Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom Rev./Ver Lagt til PRO Renhold på praksisrom Rev./Ver Lagt til PRO Vernerunde/HMS-runde

7 Elevenes arbeidsmiljø. Elevhåndbok HMS Rev./Ver Lagt til SK Rapport fra vernerunde Rev./Ver Lagt til SK Vernerunde-eksponering av kjemikalier Rev./Ver Lagt til PRO Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Rev./Ver Lagt til PRO Bruk av personlig verneutstyr Rev./Ver Lagt til PRO Arbeidsulykke Rev./Ver Lagt til INS Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Rev./Ver Lagt til SK Avfallshåndtering Rev./Ver Lagt til PRO Avfallshåndtering IK mat Rev./Ver Lagt til PRO Retningslinjer for håndtering av konflikt Rev./Ver Lagt til PRO Konflikthåndtering elev(er)-lærer Rev./Ver Lagt til PRO Mobbing,traksassering, isolering og diskriminering Rev./Ver Lagt til PRO Elev som mistrives/isolerer seg Rev./Ver Lagt til PRO Elev utsatt for omsorgssvikt/overgrep Rev./Ver Lagt til PRO Elev i sorg

8 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elevenes arbeidsmiljø Prosedyre Kristiansund videregående skole arbeider systematisk for å skape et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen bygger på følgende formålsparagraf: Den videregående opplæringen tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling. Den videregående opplæringen skal bidra til å utvide kjennskap til og forståelse av de kristne og humanistiske grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskaplig tenkemåte og arbeidsmåte. Den videregående opplæring skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar. Kvalitetsmål: Skolen skal tilby et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som hjelper til med å fremme helse, trivsel og læring iht til Opplæringsloven 9-a2 Elevenes arbeidsmiljø blir styrt etter Lov om grunnskole og den videregående opplæring( Opplæringsloven) I tillegg finnes forskrifter og veiledninger som styrer arbeidet med å legge de fysiske og psykososiale forholdene best mulig til rette for våre elever: Opplæringsloven. Kap 9. Forskrift til Opplæringsloven Veiledning til Opplæringsloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Veileder til forskrift om miljørettet helsevern Kvalitetspolitikk for Kristiansund videregående skole: Kristiansund videregående skole har som sitt overordnede mål å utvikle en organisasjon der elever, studenter, kursdeltakere og tilsatte i fellesskap skaper et levende og trygt lærings- og arbeidsmiljø, slik at alle kan få utviklet sine evner og realisert seg selv i et fruktbart samarbeid. I denne prosessen vil vi alle bestrebe oss på at kvaliteten på det arbeidet vi gjør, hver på vårt plan, skal bli best mulig. Kvaliteten på arbeidet skal formelt sikres gjennom at rutinene og tilbakemeldingsordningene stadig forbedres. Skolen har et mangfold av studietilbud og kurstilbud, og er derfor underlagt mange ulike sertifiseringsmyndigheter. Skolens kvalitetssikringssystem er bygget opp etter prinsippene i NS-EN ISO 9001 Systemer for kvalitetssikring krav Mye av informasjonene som gjelder skolen blir lagt ut på vår hjemmeside: Elevhåndbok- elevenes skolemiljø. Tilgjengelighet og opplæring. Møre og Romsdal Fylkeskommune har utarbeid en elevhåndbok om elevenes skolemiljø. Kristiansund videregående skole har utarbeidet en håndbok med skolens interne prosedyrer og skjema. Håndbøkene vil legges tilgjengelig for elevene på Fronter. Elevtillitsvalgte vil bli gitt opplæring i bruk av håndboka. Kontaktlærer skal ved skolestart gjennomgå elevhåndboka med egen klasse. Utgave: Opprettet : Skrevet av: Gjelder fra: Kjersti S Lyngvær Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 4

9 Elevenes arbeidsmiljø Dok.id.: Side : 2 av 4 Vi har valgt at elever og studenter skal ha tilgang til hele vårt kvalitetssikringssystem. Mange av våre prosedyrer og skjema gjelder derfor både ansatte og elever/studenter. Skolen har et elektronisk system som elever/studenter har tilgang til via PC fremst i klasserommet. Ønsker du ikke å fylle ut skjema for hånd, må denne PC benyttes. Beliggenhet og våre studietilbud. Systematisk arbeid med skolemiljø Helsetjeneste Det systematiske arbeidet med skolemiljøet Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet Årshjul for HMS arbeidet Mange av skolens tilsatte jobber systematisk for å skape et godt skolemiljø for våre elever. Her er en kort beskrivelse av de enkeltes arbeidsområder Kontaktlærer vil være elevens nærmeste i skolehverdagen. Kontaktlærer vil jobbe i samsvar med faglærerne for den enkelte klasse Her finner du en beskrivelse av skolens HMS organisasjon Møteaktivitet skal hjelpe oss å skape et godt og læringsfremmende skolemiljø Rektors ansvar for HMS-arbeidet Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet HMS- ansvarlig Kontaktlærer for elever i videregående skole Faglærer. Organisasjonskart-HMS Verneombud Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalget, AMU Bedriftshelsetjenesten Skolemiljøutvalget Lærerteammøte Basisgruppemøter Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole Kontaktmøte hjem- skole Skolens HMS mål HMS-mål for skoleåret 2010/2011 Rådgiving Rådgiver. Miljøpedagogen Elevdeltakelse Elevdeltakelse i skolemiljøet Elevrådet Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Reglement og vedtekter. Brudd på reglement Ved mistanke om bruk av rusmiddel Informasjon Informasjonsplikt og uttalerett Uttalerett Kartlegging Kartlegging av faglig status i fellesfag Elevundersøkelse Fagvansker Elev som har fagvansker Individuell Søknad om styrkningstimer opplæringsplan. Individuell opplæringsplan (IOP) Søknad om Søknad om å ta et programområde over to år tilretteleggingstiltak Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og Kompetanse på et lavere skolene nivå Ønske om fritak Fravær Elev som ønsker fritak i fag/status som delkurselev Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole

10 Elevenes arbeidsmiljø Dok.id.: Side : 3 av 4 Sykdom Minoritetspråkelig Slutte skolen? Vurdering Klage Tilsyn Straff Elev som er kronisk syk Elev som er minoritetsspråklig Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Vurdering Plikt til å behandle henstillinger og retten til å klage Klage Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Generelt om tilsyn i videregående skole Dispensasjon fra krav Straff hvis skolen ikke følger Opplæringsloven Det fysiske arbeidsmiljøet. Skolen skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det tar hensyn til trygghet, helse, trivsel og læring for våre elever. Her kan du finne mer informasjon/prosedyrer om det fysiske arbeidsmiljøet ved skolen: Universell utforming. Ergonomi. Kantine Bibliotek Skolens beredskapsgruppe Risiko Brann Eksponering av kjemikalier Renhold. Innklima Vedlikehold Vernerunde Kartlegging av Aktuelle prosedyrer og skjema. Ønsker du å skrive inn i skjema, velg PC fremst i klasserommet. Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Beredskapsgruppen Risikovurdering Risikovurdering-skjema utarbeidet av Arbeidstilsynet. Handlingsplan Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Branninstruks Brannvern Særskilte brannobjekt Kart over oppmøteplasser Risiko- eksponering av kjemikalier Innkjøp, kontroll, håndtering, oppbevaring og eksponering av kjemikalier Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet. Stoffkartotek Søk / brukertips i EcoOnline Melding om forbedringer i stoffkartoteket. Standard for inneklima fra Møre og Romsdal Fylke Renhold og vedlikehold: Klasserom Renhold og vedlikehold:garderobe og toalett. Renhold og vedlikehold: Kantine Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom Renhold på verksted Vernerunde/HMS-runde Rapport fra vernerunde

11 Elevenes arbeidsmiljø Dok.id.: Side : 4 av 4 det fysiske arbeidsmiljøet. Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning Arbeidsulykke Det ytre miljø. Avfallshåndtering Revisjon, avvik, klage og forbedring Elevforsikring Vernerunde-eksponering av kjemikalier Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr Arbeidsulykke Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Melding om arbeidsulykke Avfallshåndtering Avfallshåndtering IK mat Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Elevforsikring Det psykososiale arbeidsmiljøet. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Her kan du finne mer informasjon/prosedyrer om det psykososiale miljøet ved skolen: Rådgiving PPT Oppfølgingstjenesten Skoleidrett Kultur og god helse Hybelboer Miljøpedagog Skolefrokost Konflikt Mobbing, trakassering, isolering,diskriminering, omsorgssvikt, overgrep. Elev i sorg Skolefrokost klikk her for informasjon fra hjemmeside Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Mobbing,traksassering, isolering og diskriminering Elev som mistrives/isolerer seg Elev utsatt for omsorgssvikt/overgrep Elev i sorg

12 Dok.id.: Videregående skole Standard 1.1 Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Opplæringsloven 1.2 Forskrift til opplæringsloven 1.3 Læreplaner for videregående skole 1.4 Skolens tiltaksplan 1.5 Skolereglement for videreående skole 1.7 IKT reglement for KVS 1.8 Husregler for KVS-videregående skole 1.9 Konkretisering av vurderingskriterier i orden og adferd Utgave: 0.02 Opprettet : Skrevet av: [] Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: <ikke styrt> 1 av 1 Kristiansund videregående skole

13 Dok.id.: Miljørettet helsevern Standard 6.1 Lov om helsetjeneste i kommunen 6.2 Lov om statlig tilsyn med helsetjeensten 6.3 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 6.4 Veiledning til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v Utgave: 0.03 Opprettet : Skrevet av: [] Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: <ikke styrt> 1 av 1 Kristiansund videregående skole

14 Dok.id.: HMS Standard 5.1 Arbeidsmiljøloven 5.2 Forskrift om systematisk arbeid i helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Internkontrollforskriften. Forskrift Folketrygdeloven 5.10 Forskrift om arbeidsplasser og maskiner 5.11 Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 5.12 Forskrift om støy på arbeidsplassen. Forskrift Forskrift om vern mot eksponering av kjemikalier på arbeidsplasen( kjemikalieforskriften). Forskrift Stoffkartotekforskriften. Forskrift Forurensningsloven 5.17 Forskrift om gjennvinning og behandling av avfall. Avfallsforskriften 5.18 Forskrift om bruk av tekniske innretninger 5.19 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr. Forskrift Forskrift om maskiner 5.21 Kommentar til forskrift om maskiner 5.23 Brann - og eksplosjonsloven 5.24 Forskrift om brannforebygging 5.25 Lov om tilsyn av elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Eltilsynsloven Utgave: 0.01 Opprettet : Skrevet av: [] Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: <ikke styrt> 1 av 1 Kristiansund videregående skole

15

16 Kristiansund videregående skole Årshjul for HMS -aktiviteten August/ september AMU. Valg av leder Arbeidsmiljøutvalget, AMU AMU. Fastsette HMS -mål. HMS-mål for skoleåret 2010/2011 AMU. Gjennomgå sykefraværsstatistikk. Ledelsen: Kartlegge behovet for 40-timer HMS kurs. Bestille kursplass hos Møre og Romsdal fylkeskommune. Kontaktlærer. Valg av tillitsvalg. Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret HMS -ansvarlig: Opplæring i HMS håndboka for elevtillitsvalgte Kontaktlærer: Opplæring i HMS håndboka for egen klasse Valg av SMU. Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Valg av elevrådsstyre. Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Oktober November HMS-ansvarlig/ AMU. Utarbeide årsrapport til Møre og Romsdal fylkeskommune. Desember Januar AMU. Gjennomgå status for HMS mål. AMU. Fastsette fokusområder for vernerunder. Fokusområder for vernerundene HMS -ansvarlig. Sende årsrapport til Møre og Romsdal fylkeskommune. Februar AMU. Gjennomgå sykefraværsstatistikk. AMU. Informasjon om fokusområder for medarbeidersamtaler HMS -ansvarlig/amu: AKAN årsrapport AMU: Årsrapport fra bedriftshelsetjenesten Avdelingsleder: Gjennomføre vernerunder. Vernerunde/HMS-runde Avdelingsleder: Gjennomføre vernerunder. Vernerunde/HMS-runde Avdelingsleder: Gjennomføre risikovurderinger Mars April Avdelingsleder: Gjennomføre risikovurderinger og utarbeide handlingsplaner. Risikovurdering AMU: Gjennomgå rapporter fra vernerunder.

17 Årshjul for HMS arbeidet Dok.id.: Side : 2 av 2 Mai AMU: Gjennomgå rapporter fra vernerunder. Rapport fra vernerunde Organisasjonene: Valg av verneombud for neste skoleår. Verneombud Organisasjonene: Valg av representanter til AMU neste skoleår. Arbeidsmiljøutvalget, AMU Juni AMU: Evaluere skoleårets HMS mål. AMU: Fastsette HMS mål for neste skoleår Eksterne referanser

18 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Rektors ansvar for HMS-arbeidet Prosedyre Rektor er skolens øverste leder. Rektor har dermed hovedansvaret for skolens helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Det skal i følge Arbeidsmiljøloven 3-1: sørges for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Det er utarbeidet egen stillingsbeskrivelse for rektor: Rektor Rektor har blant annet ansvaret for: Sørge for at de lover er og forskrifter i helse, miljø og sikkerhetsopplæring som gjelder virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er særlig viktig for virksomheten. Lede HMS -arbeidet ved skolen på lik linje med annen drift ved skolen. Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i det systematiske helse, miljø og sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon og endringer Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes Oversikt over aktuelle lover og forskrifter finner vi i KS -og HMS -systemets Eksterne referanser og i Kvalitetshåndboka Lover, forskrifter, reglement og aktuelle linker samt under Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS).MAL Informasjon om kvalitetssystemet til ansatte Krav til kompetanse Implementering av KS-og HMS-systemet Opplæring av nytilsatt Skolen arrangerer: Drøftingsmøter AMU -møte KS-revisjonsmøte Ansatte-rettigheter og plikter Medarbeidersamtale Ha en oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt Sette mål for helse, miljø og sikkerhet. Sørge for at HMS målene blir ivaretatt under planlegging og utføring av arbeidsoppgavene ved skolen. Være en pådriver i forhold til læringsmiljøet for elever/studenter. Sørge for at representant fra elevene blir kalt inn til møter i arbeidsmiljøutvalget(amu) og skolemiljøutvalget(smu) Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Presentasjon av Kristiansund videregående skole Formålsparagraf Organisasjonskart Organisasjonskart-HMS Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet Verneombud Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalget, AMU Bedriftshelsetjenesten Formålsparagraf Kvalitetspolitikk HMS-mål for skoleåret 2010/2011 Elevenes arbeidsmiljø Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Risikovurdering Vernerunde/HMS-runde Krisehåndtering Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr IA-avtale for KVS Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

19 Rektors ansvar for HMS-arbeidet Dok.id.: Side : 2 av 2 Iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i nedhold av helse, miljø og sikkerhetslovgivingen. Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Kryssreferanser Presentasjon av Kristiansund videregående skole Formålsparagraf Organisasjonskart Kvalitetspolitikk Mål for kvalitetssikringsarbeidet skoleåret 2010/ Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS).MAL Rektor Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet Informasjon om kvalitetssystemet til ansatte Krav til kompetanse Implementering av KS-og HMS-systemet Opplæring av nytilsatt Organisasjonskart-HMS Ansatte-rettigheter og plikter Verneombud Hovedverneombud Arbeidsmiljøutvalget, AMU Bedriftshelsetjenesten Risikovurdering Vernerunde/HMS-runde Krisehåndtering Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr Medarbeidersamtale IA-avtale for KVS Elevenes arbeidsmiljø Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Intern revisjon. KS-revisjonsgruppe Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag HMS-mål for skoleåret 2010/2011 Eksterne referanser

20 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet Prosedyre Avdelingsledere Avdelingsledere har fått delegert ansvar for å se til at Helse-, miljø, og sikkerhetsarbeidet blir praktisert i det daglige arbeidet. Avdelingsleder er ansvarlig for å: Ivareta sikkerheten til den enkelte elev, de materielle verdiene hun/han forvalter, og for å beskytte det indre og ytre miljø i lov, forskrift og kvalitets/hms system innenfor egen avdeling. Sette lokale mål. Handlingsplaner og tiltak for egen avdeling. Informere de ansatte om endringer i systemet, nye produkter, arbeidsoppgaver og å gi nødvendig opplæring/instruksjon, slik at den ansatte er best mulig forberedt til å ivareta sin egen helse og sikkerhet Sørge for at alle avvik (skader, ulykker osv.) blir registrert og rapportert, samt iverksette og følge opp tiltak Ivareta og følge opp rutiner ved skader, sykefravær og annen personalbehandling Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Arbeidsulykke Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning Sørge for at nødvendige rutiner og tiltak er på plass for å sikre at den ansatte kan utføre sitt arbeid på en trygg og sikker måte Vise engasjement, synlighet og besluttsomhet med hensyn til HMS arbeidet Lede gjennomføring av og følge opp vernerunder Vernerunde/HMS-runde Fokusområder for vernerundene Innkalling til vernerunde Rapport fra vernerunde Vernerunde-eksponering av kjemikalier Utgave: 5.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

21 Avdelingsledernes ansvar for HMS-arbeidet Dok.id.: Side : 2 av 2 Lede gjennomføring av og følge opp risikovurdering Risikovurdering Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Lovverket sier: Det følger av arbeidsmiljølovens 2-3 tredje ledd at arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, må påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse av de arbeidsoppgaver som hører innunder egne ansvarsområder. Kryssreferanser Risikovurdering Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Vernerunde/HMS-runde Fokusområder for vernerundene Arbeidsulykke Arbeidsulykke. Oppslag på verksted Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Risikovurdering-skjema utarbeidet av Arbeidstilsynet Handlingsplan Innkalling til vernerunde Rapport fra vernerunde Vernerunde-eksponering av kjemikalier Eksterne referanser

22 Dok.id.: HMS -ansvarlig stillingsbeskrivelse III.2.15 HMS -ansvarlig Funksjoner for HMS- koordinator fastsatt av Møre og Romsdal Fylke: Funksjonen er delt i to områder: Psykososialt arbeidsmiljø som ivaretas av assisterende rektor Fysisk arbeidsmiljø som ivaretas av avdelingsleder for drift og vedlikehold Nærmeste overordnede Stillingen er tillagt person(er) i ledelsen. I funksjonen som HMS -ansvarlig er ass. Rektor. Nærmeste underordnede Ingen underordnede i denne funksjonen Ansvar og myndighet Koordinere og lede arbeidet innen HMS. Viktige arbeidsoppgaver Lede arbeidet med skolens systematiske HMS -arbeid Delta i AMU Stedfortreder: Rektor Kryssreferanser Organisasjonskart Organisasjonskart kvalitetssikring Ledelsens ansvar Organisering av ledelsen Ledelsens arbeidsoppgaver- Årshjul Ledelsens gjennomgang av kvalitetssikringssystemet Krav til kompetanse Organisasjonskart-HMS Eksterne referanser Utgave: 7.00 Opprettet : Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: Bjørn Johannessen 1 av 1 Kristiansund videregående skole

23 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kontaktlærer for elever i videregående skole Stillingsbeskrivelse Nærmeste overordnede Avdelingsleder. Ansvarsområde og arbeidsoppgaver Kontaktlærer skal være elevenes nærmeste overordna på skolen. Medvirke til å skape trivsel og et godt læringsmiljø. Gi elevene opplæring i og drive forebyggende arbeid i forhold til psykososialt læringsmiljø, mobbing, rasisme og diskriminering. Kontaktlærers ansvar ved skolestart Kontaktlærer har et ansvar for å følge opp elevenes aktiviteter (bl.a. prøveplaner og utplasseringer) og læringsprosesser i samarbeid med faglærerne. Hjelpe elevene i å se muligheter og ta ansvar for elevmedvirkning. Sørge for valg av klassens tillitsvalgte. Orientere om og forklare relevante lover og forskrifter, reglement, læreplaner, fag- og timefordeling m.m. Utarbeide individuelle opplæringsplaner i samarbeid med faglærere. Gjelder elever tatt inn på særskilt grunnlag. Gjennomføre elev-/utviklingssamtaler etter fastsatt plan iht forskrift til Opplæringsloven Lede basisgruppemøter, og sørge for at det blir skrevet referat. Innkalle, lede og skrive referat fra lærerteam Ha kontakt med foresatte: - Ha samtale med foresatte til alle elevene i løpet av de 14 første skoledagene om høsten -Informere foresatte om hvordan de kan få kontakt med kontaktlærer. -Arrangere kontaktmøter med foresatte og elever i samarbeid med ledelsen og rådgiver, og ha løpende kontakt med foresatte ved behov. Dokumenthjelp og referanser Mobbing,traksassering, isolering og diskriminering Elev som mistrives/isolerer seg Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Kontaktlærers i videregåendeopplæring. Ansvar ved skolestart Elev som har fagvansker Lærerteammøte Innkalling til lærerteammøte Referat fra lærerteammøte Prøveplan for 1. termin Prøveplan for 2. termin Elevenes arbeidsmiljø Elevundersøkelse Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Se egen plan for skolestart. Elev som har fagvansker Individuell opplæringsplan (IOP) Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole 5SK-5.4 Innkalling til elev- og utviklingssamtale Basisgruppemøter Lærerteammøte Innkalling til lærerteammøte Referat fra lærerteammøte Kontaktmøte hjem- skole Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole II Skolereglement Kontaktinformasjon elever/studenter Avtale for elever over 18 år som angår taushetsplikten. Kontakte støtteapparatet (skolehelsetjeneste, rådgiver, PPT, OT, avdelingsleder m.fl.) ved behov. Samordne utredninger for styrkingstiltak i samarbeid med foresatte, faglærerne i gruppa og eventuelt støtteapparat, og sende søknad om nye tiltak. Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene 5SK-7.1 Meldeskjema fra faglærer - Konfidensielt 5SK-7.2 Vedtak om tilretteleggingstiltak, melding til foresatte 5SK-7.6 Time hos rådgiver 5SK-7.3 Søknad om styrkningstimer 5SK-14.5 Oppmelding til tilrettelagt eksamen Utgave: Opprettet: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

24 Kontaktlærer for elever i videregående skole Dok.id.: Side : 2 av 2 Følge spesielt opp elever med høyt fravær Lage individuelle løsninger sammen med rådgiver/avd.leder Organisere gjennomføring av elevundersøkelsen Karriereveiledning Kontaktlærers ansvar ved skoleslutt Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Elev som har fagvansker IV2SK-2.2 Melding om studieavbrudd 5SK-3.2 Melding om elev som avbryt opplæringa 5SK-2.3 Status som deltidselev Elevundersøkelse Kontaktlærers ansvar ved skolslutt Stedfortreder: Fastsettes av avdelingsleder. Vanligvis en av faglærerne i klassen. Dokumenthjelp II Opplæringsloven, 8-2

25 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Faglærer. Stillingsbeskrivelse Faglærer Nærmeste overordnede Avdelingsleder Nærmeste underordnede Ingen Ansvarsområde Faglæreren har ansvar for undervisningen i sine fag - herunder også råd og veiledning til elevene, og for at undervisningen er i samsvar med lovverk og lærerplaner. Arbeidsoppgaver ansvar for å se til at egen undervisning på best mulig måte er i samsvar med lover og forskrifter. følge de bestemmelser som gjelder for skolen medvirke til at bestemmelsene i skolereglementet blir fulgt. se til at arbeidsoppgavene som elevene får er tilfredsstillende i forhold til undervisningsopplegget/læreplanen. medvirke til å skape gode forhold og samarbeid mellom alle som arbeider i skolen. medvirke til å skape god kontakt mellom skole og arbeidsliv, og mellom skole og hjem. holde seg orientert og følge gjeldende verne- og sikkerhetsforskrifter og følge dem. Vise ansvar for egen og andres sikkerhet Rette seg etter de rutinene, prosedyrene og instruksene som er fastsatt for aktuelle arbeidsoppgaver vurdere om arbeidsforholdene for elevene for øvrig er helsemessig forsvarlig og best mulig. Bidra til at elevene skal ha et godt læringsmiljø ved skolen Delta i planleggen, i den daglige driften og i kartlegging med å finne gode løsninger for arbeidsmiljøet og læringsmiljøet til eleven. Elevenes arbeidsmiljø planlegge praktiske øvelser i eget fag. Kontrollere at utstyr er tilgjengelig i god tid før praktisk øvelse, og eventuelt foreta innkjøp i samråd med innkjøpsansvarlig. Gjennomføre og dokumentere opplæring i maskiner og utstyr som medfører risiko. Utgave: Opprettet av: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Risikovurdering Sikkerjobbanalyse Gjelder fra: Godkjent av: BJørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

26 Faglærer. Dok.id.: Risikoområder i bygg ved KVS Side : 2 av 3 Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyrrestaurat og matfag føre alminnelig tilsyn med det utstyr han/hun bruker i undervisningen. Arbeide aktivt for å redusere faren for og effekten av uheldige miljøpåvirkninger melde fra til kontaktlærer/avdelingsleder om elever som trenger særskilt hjelp. være med på utarbeiding av individuelle opplæringsplaner. Elev som har fagvansker Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Individuell opplæringsplan (IOP) dokumentere at underveis og sluttvurdering er gitt. Mestring i læringsfremmende vurdering. møte i råd og utvalg Lærerteammøte Basisgruppemøter medvirke ved avvikling av sentrale, lokale og regionale prøver i sine fag. ta del i etterutdanningstiltak som kan pålegges etter gjeldende regler. vikariere i korte eller lengre perioder ved ledighet eller ved annen lærers fravær. i samråd med elevene planlegge og gjennomføre studieturer om det skulle bli aktuelt Studietur Følge opp eventuelle klager på mobbing, diskriminering eller rasisme mellom elevene

27 Faglærer. Dok.id.: Stedsfortreder: Fastsettes av avdelingsleder i det enkelte tilfelle. Side : 3 av 3 Kryssreferanser Krav til kompetanse Risikovurdering Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Bruk av personlig verneutstyr Avfallshåndtering Studietur Lærerteammøte Basisgruppemøter Elevenes arbeidsmiljø Elev som har fagvansker Individuell opplæringsplan (IOP) Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Arbeidskontrakt for elever utplassert i bedrift Kontaktinformasjon -elever utplassert i Norge Eksterne referanser

28 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Rådgiver. Stillingsbeskrivelse Nærmeste overordnede Avdelingsleder for spes.ped Nærmeste underordnede Ingen Ansvarsområde Rådgiver skal arbeide med sosialpedagogiske oppgaver og yrkes- og studieveiledning iht Forskrift til opplæringsloven. Arbeidsoppgaver Rådgiverens hovedoppgave er å gi elever rettledning og råd. Rådgiveren skal i denne sammenheng søke å gjøre seg kjent med elevenes forutsetninger, fysisk, psykisk og sosialt og vurdere behovet for undersøkelser og hjelpetiltak og samordne disse. Rådgiveren skal blant annet: gi elevene rettledning og råd i forbindelse med valg av studieretning og videre utdanning. gi eller formidle yrkesorientering og individuell rådgivning i yrkesvalgspørsmål søke å hjelpe elever som måtte ha personlige og sosiale vansker som har betydning for skolearbeidet gjennom samarbeid med skolens personale og enkeltelevers foresatte bidra til gjensidig økt forståelse for problemer som kan oppstå i forbindelse med utdanning og yrke og personlige og sosiale forhold sørge for kontinuitet i omsorgen for enkeltelever slik at tiltak som er i gang kan føres videre om eleven skifter lærer, skole eller basisgruppe. Stedsfortreder: Fastsettes av avdelingsleder i det enkelte tilfelle. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 3.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

29 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole HMS organisasjonen Rektor HMS ansvarlig Psykososialt arbeidsmiljø/ HMS ansvarlig Fysisk arbeidsmiljø Arbeidsmiljøutvalget, AMU Hovedverneombud AKAN Johan Leithe Marit Bjerkestrand Verneombud Avdelingsledere

30 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Verneombud Prosedyre Fastsatt i AMU: Skoleåret 2011/2012. Byggnr Verneombud Vara B1 Sverre Pettersen Steinar Betten B2 Paul Morten Nerem Per Haga B 3 Signe Aasen Ingebjørg Lillebo B 4 Sverre Pettersen Steinar Betten B 6 Paul Morten Nerem Per Haga B 7 Jorleif Bremnes Signe Aasen B 8 Jorleif Bremnes Signe Aasen B 9 Jorleif Bremnes Signe Aasen B 10 Arnt Ludvig Fiske Ingebjørg Lillebo B11 Signe Aasen Ingebjørg Lillebo B 13 Signe Aasen Ingebjørg Lillebo Øvingsområde fiskeribasen Arnt Ludvig Fiske Ingebjørg Lillebo Hovedverneombudet er Jorleif Bremnes Tid til arbeidet Verneombudet kan benytte den tiden som det er behov for i sitt vernearbeid. Dersom verneombudet har behov for å gå utover x antall timer i uken, skal dette godkjennes av nærmeste overordnede. Opplæring Alle valgte verneombud skal ha nødvendig opplæring i HMS-arbeid i henhold til de krav som stilles til denne typen opplæring. Dersom et verneombud ikke har fått nødvendig opplæring tas kontakt med nærmeste overordnede. Oppgaver Verneombudet samarbeider med arbeidsgiver og øvrige tillitsvalgte i virksomheten og er den ansattes representant i HMS-spørsmål. Se også Saksbehandling? HMS. Verneombudet skal gi beskjed når arbeidsgiver ikke følger opp sitt ansvar for å sikre "et fullt forsvarlig arbeidsmiljø" som arbeidsmiljøloven krever, samt selv å gå foran som et godt eksempel for andre ansatte. Et verneombud har både rett og plikt til å stanse et arbeid som pågår hvis det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke kan avverges på annen måte. Arbeidet må bare stanses i det omfang som er nødvendig for å avverge faren, og arbeidet kan ikke stanses når det dreier seg om skadevirkninger som bare kan oppstå ved påvirkning over lang tid. Stansen i arbeidet gjelder inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Dersom verneombudet velger å stanse et arbeid skal det straks meldes fra til arbeidsgiver. Lovverket sier: Krav om verneombud Etter arbeidsmiljøloven skal det i utgangspunktet være verneombud i alle virksomheter. I Utgave: 5.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

31 Verneombud Dok.id.: virksomheter med færre enn 10 arbeidstakere kan imidlertid arbeidsgiver og arbeidstakerne skriftlig avtale en annen ordning enn verneombud. Jf. arbeidsmiljøloven 6-1. Side : 2 av 2 Hovedverneombud I virksomhet som har mer enn ett verneombud skal det være et hovedverneombud som har ansvaret for å samordne verneombudenes virksomhet. Jf. arbeidsmiljøloven 6-1. Valg av verneombud Verneombud velges av og blant arbeidstakerne i virksomheten for 2 år om gangen. De nærmere reglene for valg av verneombud fremgår av forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 2. Verneombudets oppgaver Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal særlig påse: at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare at verneinnretninger og personlig verneutstyr er i orden og lett tilgjengelig at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte at meldinger om arbeidsulykker mv. blir sendt Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Jf. arbeidsmiljøloven 6-2 Verneombudets rett til å stanse arbeidet Dersom verneombudet mener at det foreligger en umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke umiddelbart kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Kryssreferanser Eksterne referanser

32 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Hovedverneombud Prosedyre Hovedverneombud Hovedverneombud(HVO) i vår virksomhet er: Navn Telefon E-post Jorleif Bremnes 573 jorleif.bremnes@krsund.vgs.no HVO ville kunne bistå/hjelpe de andre verneombudene ved behov og ved tvilstilfeller avgjøre hvilket verneombud en sak tilhører Hovedverneombudet stiller som fast representant i Arbeidsmiljøutvalget Lovverket sier: Der det er mer enn ett verneombud følger det av arbeidsmiljøloven 6-1 tredje ledd at det skal være minst ett hovedverneombud. Hovedverneombudets sentrale oppgave er å samordne verneombudenes virksomhet. Hovedverneombudet har samme myndighet som et vanlig verneombud. Til hovedverneombud kan velges enten et av verneombudene eller en annen arbeidstaker som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Tor Moholt Sidenr: 1 av 1

33 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Arbeidsmiljøutvalget, AMU Prosedyre Arbeidsmiljøutvalget (AMU) er også kalt samarbeidsorganet i vernespørsmål. AMU er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for gjennomføringen av arbeidsmiljølovgivningen i virksomheten. Representanter i AMU er: Skoleåret 2011/2012: Navn Avdeling/Stilling Ansvarsområde Vara Leder: Bjørn Johannessen Rektor Johan Vullum Nestleder: Marit Bjerkestrand Assisterende rektor Johan Vullum Medlem: Jorleif Bremnes Hovedvernombud Signe Aasen Medlem: Signe Aasen Verneombud Ingebjørg Lillebo Medlem: Arne Wikdahl Arnt Ludvig Fiske Medlem: Johan Leithe Avdelingsleder HMSansvarlig HMS- fysisk arbeidsmiljø Johan Vullum Bedriftshelsetjenesten Hjelp 24 Sekretær: Kjersti Lyngvær, KS-leder Lovverket sier: Krav om arbeidsmiljøutvalg I virksomheter der det jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere skal det etter arbeidsmiljøloven 7-1 være et arbeidsmiljøutvalg. Ved beregning av antall arbeidstakere skal det regnes med alle arbeidstakere som jobber minst 20 timer i uken. Sammensetning Arbeidsmiljøutvalget skal være sammensatt slik at arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har like mange representanter. Valg av representanter Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg har regler om valg av representanter til arbeidsmiljøutvalget. Arbeidsgiversiden utpeker selv sine medlemmer, mens hovedregelen er at arbeidstakerne velger sine representanter gjennom flertallsvalg. I virksomheter med lokale fagforeninger kan disse på visse vilkår utpeke arbeidstakernes representanter. Funksjonsperioden til medlemmene i utvalget er 2 år. Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver Etter arbeidsmiljøloven 7-2 skal arbeidsmiljøutvalget arbeide for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. I denne forbindelse skal utvalget bl.a. behandle planer som kan få betydning for arbeidsmiljøet og gjennomgå rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, med sikte på å avklare årsaker og om mulig foreslå tiltak for å hindre dette i fremtiden. Utgave: 9.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

34 Arbeidsmiljøutvalget, AMU Dok.id.: Kryssreferanser Årshjul for AMU Eksterne referanser Side : 2 av 2

35 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Bedriftshelsetjenesten Prosedyre Kvalitetsmål: Oppfylle Arbeidsmiljølovens krav: 3-3. Bedriftshelsetjeneste (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Omfang: Bruk av bedriftshelsetjenesten omfatter all aktivitet ved skolen. Ansvar og myndighet: Kristiansund videregående skole er tilknyttet: Kristiansund felles bedriftshelsetjeneste. Kontaktinformasjon om mer informasjon om bedriftshelsetjenesten finner du på deres hjemmeside: Kontaktperson: Anne Lise Blakstad Bedriftshelsetjenesten deltar i AMU. Arbeidsbeskrivelse: Bedriftshelsetjenestens oppgaver: a) bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser b) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr og øvrige arbeidsprosesser c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging f) bistår ved individuell tilrettelegging, herunder deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i henhold til arbeidsmiljøloven 4-6 g) bistår med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Planer, årsrapporter og meldinger Arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide følgende dokumentasjon som skal inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid a) planer og årsrapporter for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten b) periodevise meldinger og resultater av kartlegginger, risikovurderinger, målinger o.l. som beskriver helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater c) rutiner for utarbeidelse av oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak. Plan for samarbeid med bedriftshelsetjenesten: Det skal utarbeides en plan for bedriftens samarbeid med bedriftshelsetjeneste. Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

36 Bedriftshelsetjenesten Dok.id.: Kryssreferanser Arbeidsmiljøutvalget, AMU Eksterne referanser Arbeidsmiljøloven: Side : 2 av 2 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste:

37 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Skolemiljøutvalget Informasjon Skolemiljøutvalget (SMU) Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte og elevene tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Kapittel 9a i Opplæringsloven omhandler elevenes fysiske og psykososiale læringsmiljø. Elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø er en parallell til Arbeidsmiljøloven, som gjelder skolens ansatte. Skolemiljøutvalget skal arbeide for å øke elevinvolveringen og de tilsattes arbeid med skolemiljøet. Det skal være et rådgivende organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet. Elevene, de ansatte, ledelsen og fylket være representert. Utvalget skal settes sammen slik at levene har flertallet. Ved KVS ble skolemiljøutvalget formelt opprettet Nytt skolemiljøutvalg for skoleåret konstitueres i månedsskiftet september/oktober. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Tor Moholt Sidenr: 1 av 1

38 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Beredskapsgruppen Informasjon Alle skoler skal ha etablert en beredskapsgruppe bestående av medarbeidere med relevant kompetanse og personlig egnethet. Beredskapsgruppen skal ha en aktiv rolle i organiseringen av krisehåndtering dersom en krisesituasjon skulle oppstå. Navn Telefon jobb Mobiltelefon Telefon privat Beredskapsleder Rektor Bjørn Johannessen Assisterende rektor /HMS ansvarlig Marit Bjerkestrand HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø, Johan Leithe Helsesøster Margaret Helle Kvalitetssikringsleder Kjersti S Lyngvær Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 1.00 Opprettet : Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

39 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Lærerteammøte Prosedyre Utgave: 4.00 Opprettet: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Kvalitetsmål At lærerteammøte skal være til hjelp for den enkelte lærer og klassen generelt for å oppnå størst mulig grad av læring og trivsel. Omfang Prosedyren omfatter samtlige lærere som underviser i en klasse. Definisjon: Lærerteam: Består av kontaktlærere, faglærere og eventuelt avdelingsleder. Rådgiver og ppt innkalles ved behov. Fokusområde: elev/studentsaker. Ansvar og myndighet Alle lærerne som underviser i en klasse, er ansvarlig for at klassen fungerer både sosialt og faglig. Arbeidsbeskrivelse AKTUELE TEMA: Terminmøter Møtevirksomhet som har til hensikt å fastsette karakterer etter vedtatte normer i orden og adferd. Det er viktig at den enkelte lærer har satt seg godt inn i de kriterier som gjelder for karaktersetting. Møteteknikk Det er viktig at den eller de som arrangerer møtet, har tenkt godt igjennom hva som skal til for at møtet skal bli vellykket. For at møtet ikke skal være spill av alles tid, er det noen enkle huskeregler en her kan ta med: møteinnkalling med sakliste forberedelse møteleder oppsummering/konklusjon (Hvem gjør hva, hvordan og når) protokoll (møtereferat) Dokumenthjelp: 5SK-5.2 Innkalling til lærerteammøte 5SK-5.3 Referat fra lærerteammøte Eksterne referanser

40 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Basisgruppemøter Prosedyre Utgave: 5.00 Opprettet: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av Basisgruppemøter Kvalitetsmål Basisgruppemøtene skal sikre elevene reell medinnflytelse. Det skal også sikre jevnt og godt samarbeid elever og lærere imellom. Omfang Prosedyren omfatter kontaktlærer og elevene i basisgruppen. Kvalitetsmål Basisgruppemøtene skal sikre elevene reell medinnflytelse. Det skal også sikre jevnt og godt samarbeid elever og lærere imellom. Ansvar og myndighet Kontaktlærer er ansvarlig for at basisgruppemøtene blir holdt. Arbeidsbeskrivelse Alle berørte parter møter fast til basisgruppemøte. Det føres møtereferat. Følgende momenter kan være aktuelt å ta opp på basisgruppemøter: Prøveplaner Drøfting og samordning av didaktiske metoder (logg, elev- og utviklingssamtale, evalueringsskjema) Kartlegging av læringsmiljøet Læreplantolkning/planlegging av undervisning/tverrfaglig samarbeid Oppfølging av enkeltelever Holdningsskapende arbeid Sosiale fellestiltak Kryssreferanser Kontaktlærer for elever i videregående skole Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole Eksterne referanser

41 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev- og utviklingssamtale for elever i videregående skole Prosedyre Utgave: 6.01 Opprettet: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Kvalitetsmål Et viktig ledd i et positivt læringsmiljø er godt samarbeid. Samarbeid mellom alle aktørene på læringsarenaen er en forutsetning for at elevene skal nå sine egne og læreplanenes mål. Elev- og utviklingssamtale er en formalisert, periodisk og fortrolig samtale mellom elev og kontaktlærer. Elev- og utviklingssamtale er et verktøy som kontaktlærer/faglærer bør bruke for å skape et godt og trygt læringsmiljø der alle parter kan bruke sine evner og ferdigheter. Elev- og utviklingssamtalen skal være en målrettet og systemetisk fag- og personlig utviklingssamtale Omfang Prosedyren omfatter elever i videregående skole Ansvar og myndighet Kontaktlærer lager tidsplan og kaller inn til samtalen Arbeidsbeskrivelse Samtalen er et verktøy som kontaktlærer skal bruke for å skape et godt læringsmiljø der alle parter kan bruke sine evner og ferdigheter. En slik samtale skal finne sted minst en gang i hver termin. Begge parter skal være forberedt på hva en i hovedsak skal ta opp. Lærerteam bør ha elevsamtaler som tema på et av sine rutinemessige møter. Aktuelle tema for en samtale kan være: Målsetninger for året Mål for utdanningen Fravær Orden/adferd Egenvurdering Arbeidsformer Arbeidsplaner Trivsel Evnt. Annet Kryssreferanser 5SK-5.4 Innkalling til elev- og utviklingssamtale 5SK-5.6 Forberedelse til elev og utviklingssamtale for elever i videregående opplæring 5SK-5.7 Elev - og utviklingssamtale for elever i videregående opplæring Eksterne referanser

42 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kontaktmøte hjem- skole Prosedyre Utgave: 3.00 Opprettet: Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hvordan samtaler med elevenes foreldre/foresatte kan være. Opprettholde kontakt med hjemmet Omfang Elever i videregående skole Ansvar og myndighet Kontaktlærer er ansvarlig for innkalling og gjennomføring av kontaktmøte hjem- skole Arbeidsbeskrivelse Stikkordsliste for hva klassestyrer og foresatte kan samtale om: Presentasjon Hvordan trives eleven på skolen? Skolestarten Tidspunkt for å treffes Har eleven spesielle interesser som skolen kan benytte positivt? Har eleven vansker/problemer som skolen bør ta hensyn til ( faglige, helsemessige m.m.)? Kryssreferanser 5SK-5.1 Kontaktmøte hjem-skole Eksterne referanser

43 Kristiansund videregående skole Dok.id.: HMS mål for skoleåret 2011/2012 Informasjon Fastsatt iht krav i Internkontrollforskriften 5,pkt 4. Skolens HMS -mål er underlagt de mål som Møre og Romsdal fylkeskommune setter. HMS -nivå 1. Møre og Romsdal fylkeskommune: Møre og Romsdal Fylkeskommune. Systemhåndbok 1.4. Retningsmål for HMT -arbeidet 1.5. Resultatmål for HMT -arbeidet HMS -nivå 2. Kristiansund videregående skole. Skolen vil gjennom et systematisk interkontrollarbeid søke å skape et godt læringsmiljø og trygge og trivelige arbeidsforhold. Vi vil derfor prioritere HMS -arbeidet bl.a ved å gi alle medarbeidere informasjon om og opplæring i HMS og legge forholdene til rette for aktiv medvirkning både fra elever/studenter og ansatte. Resultatmål: Fysisk arbeidsmiljø Oppgradere skolens bygningsmasse slik at de tilfredsstiller alle gjeldene lover og forskrifter og kan oppfylle alle måle- og normverdier som er anbefalt. Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Gjennomføre vernerunde Avdelingsleder/ Okt 2011 verneombud Kontrollere dokumentasjon for bruk av farlige maskiner Avdelingsleder/ verneombud I forbindelse med vernerunde Kontrollere oppslag om påbudt verneutstyr. Ventilasjon bygg 9 iht krav Avdelingsleder/ verneombud Driftsleder I forbindelse med vernerunde Organisatoriske faktorer Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Risikovurdering Den enkelte avdeling Fareområder Avdelingsleder Høst 2011 Utarbeide beredskapsplaner etter fylkets retningslinjer Implementere beredskapsplaner Utarbeide reviderte prosedyrer for sykefraværsoppfølging iht regelverk Rektor I løpet av skoleåret Alle ansatte Rektor I løpet av skoleåret HMS -ansvarlig MB Prosedyrer: Høsten 2011 Utgave: 0.01 Opprettet : Skrevet av: AMU Gjelder fra: Godkjent av: <ikke styrt> Sidenr: 1 av 3

44 HMS mål for skoleåret 2011/2012 Dok.id.: Side : 2 av 3 Fase 1: Utarbeide lokale IA mål Fase2: Lokale IA -mål skal tilpasses identifiserte utfordringer på skolens nivå. Fase1: Sept 2011 Fase 2: Feb 2012 Fase 3: Utarbeide handlingsplaner hvor lokale IA -målene implementeres. Psykososialt arbeidsmiljø Fremme trivsel og samarbeid bl.a ved å involvere alle i HMS -arbeidet gjennom informasjon og opplæring. Utvikle rutiner som bidrar til at arbeidsdagen blir enklere for den enkelte. Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Gjennomføre oppfølgende Alle ansatte Arbeidsgiver Høsten 2011 arbeidsmiljøundersøkelse. Dagsseminar Tillitsvalgt/ ledelsen Rektor Sept 2011 Ergonomi Etablere trivelige og ergonomiske tilpassede arbeidsplasser til samtlige ansatte Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Kurs i ergonomi BA/TP/RM HMS -ansvarlig MB/ Hjelp 24 Feb/ mars 2012 Tilpasse arbeidsplasser til den enkelte arbeidstaker Alle ansatte Den enkelte melder behov til HMS- ansvarlig JL. Kontinuerlig Brann Vi vil forebygge brann ved øvelser, opplæring og kontroll av brannutstyr, elektriske anlegg og en forsvarlig bruk av kjemikalier. Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Oppdatere skolens Bygg iht MR -fylkeskommune Iht brannvarslingssystem byggeprosess byggeprosess

45 HMS mål for skoleåret 2011/2012 Dok.id.: Forurensning Side : 3 av 3 Vi vil forebygge forurensning av miljøet rundt oss. Videreføre arbeidet med bedre avfallshåndtering Mål Målgruppe Ansvar Tid Utført Utarbeide planer for miljøstasjon. HMS -ansvarlig JL Samarbeid med Veolia I løpet av skoleåret Arbeide mot at KVS skal bli sertifisert som Miljøfyrtårn HMS -ansvarlig JL Fylkets HMS koordinator I løpet av skoleåret Kryssreferanser Eksterne referanser

46 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Prosedyre Elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og sikkerhet ved skolen jmf Opplæringsloven 9a-5 og 11-6 Skolen skal ha et eget skolemiljøutvalg iht Opplæringsloven 11-5 Ved skolestart velges: Elevtillitsvalgt Skolemiljøutvalg, SMU Elevrådsstyre Elevtillitsvalgt: Kontaktlærer har ansvar for at det velges tillitsvalgt/verneombud og vara i løpet av de 3 første skoleukene. Tillitsvalgt er klassens representant til elevrådet. Navn på representant leveres merkantil avdeling. Elevrådet og skolemiljøutvalget. Elevrådet velger egne representanter til skolemiljøutvalet (SMU), der elevane skal være i flertall, og til skoleutvalget og AMU. Dei som blir valgt kan selv være valgte elevrådsrepresentantar, eller de kan være elevar som har særskilt interesse for å arbeide med skolemiljøet. Det bør i størst muglig grad være gjennomgåande representasjon i skoleutvalg, tilsettningsutval og arbeidsmiljøutvalg ved den enkelte skole. Møta i dei ulike utvalgene bør ses i samanheng der dette er muglig. Det skal likevel ikke komme i veien for god medvirkning for elevane. Representantar som blir valt inn i organene på skolen har taushetsplikt etter forvaltningslova( 13). Dette gjeld også for elevrepresentantar i skolemiljøutval i vidaregåande skole. Elevrepresentantane i AMU skal ikke være til stede når utvalet behandlar saker som er omfatta av taushetsplikt etter lov eller forskrift. Referat frå saker som medfører taushetsplikt, og som elevane ikke er med på avstemming av, skal sladdast før elevene får protokollen. Oversikt over skolens elevråde finnes på skolens hjemmeside: Oppgavene til elevtillitsvalgt i HMS -arbeidet. Elevtillitsvalgte representerer elevane i si klasse i saker som omhandlar lærings- og arbeidsmiljøet til elevane. Elevrådsrepresentantane skal melde fra om avvik til elevrepresentantane i skolemiljøutvalet. Fysisk miljø Elevtillitsvalte skal særleg se til at det fysiske miljøet som lokale, utstyr og materiell ikkje utsetter elevane for helsefare: Inneklima, dvs. luftkvalitet m.m. i klasserom eller på arbeidsplassen Støy som sjenerer undervisning eller er skadeleg Lys i klasserom eller på arbeidsplassen Temperatur i klasserom eller på arbeidsplassen Sikkerhet og ergonomi ved forsøk eller under praktisk arbeid Psykososialt miljø Utgave: 7.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

47 Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Dok.id.: Side : 2 av 3 Elevtillitsvalte skal ivareta interessene til elevane i saker som handlar om lærings- og arbeidsmiljøet i klassen eller på skolen: Samarbeid mellom elevar Samarbeid mellom elevar, lærarar, leiarar og andre tilsette på skolen Trivsel eller eventuell mistrivsel Mobbing, diskriminering og rasisme Rusmiddelbruk Andre psykososiale forhold Andre oppgaver: Bidra til at elevane får nødvendige opplæring og instruksjon for å kunne utføre risikofylte lærings- og arbeidsoperasjonar Bistå medelevar, kontaktlærar, faglærar, avdelingsleder og andre arbeidstakarar på skolen i arbeidet deres for å skape og sikre alle ett godt og trygt læringsmiljø Bidra til å ivareta interessene til elevane i saker som handlar om lærings- og arbeidsmiljøet på avdelingen eller på skolen Elevrådet velger ut representant frå elevrådet som skal delta på vernerunder der det fysiske arbeidsmiljøet kartlegges. Vernerunde/HMS-runde Akutte hendelser Skolemiljøutvalet er etablert for at skolen, de tilsette og elevane skal ta aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Ved akutte hendelser skal elevar/foresatte, eller andre som oppdagar hendelsen, henvende seg til kontaktlærar, avdelingsleder, faglærar eller andre tilsette ved skolen som så skal følgje prosedyrene for slike tilfelle. Slike tilfeller skal også meldast inn til skolemiljøutvalet i etterkant av den akutte hendelsen slik at det inngår i det totale bildet av skolemiljøet for utvalet. Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Oppgavene til skolemiljøutvalget, skoleutvalget og AMU. Skolemiljøutvalet (SMU) er eit rådgivande organ for skolen i arbeidet med skolemiljøet (opplæringslova kap. 9a) og har ikkje vedtaksrett. Utvalet består av representantar for elevar og tilsette. Elevane skal vere i flertall. Dersom utvalet meiner at skolen bryter loven gjennom å ikke følgje rådene til utvalet, kan utvalet be om at det blir iverksett tiltak. Skolen skal då behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova, noko som inneber klagerett. Skolemiljørepresentantane kan kreve å få delta i planlegging og gjennomføring av det systematiske arbeidet skolen driver for å kvalitetssikre skolemiljøet. Det er mellom annet naturleg at skolemiljøutvalet deltar i utarbeiding av strategiar mot mobbing og undervisningsopplegg i forhold til den psykososiale kulturen og miljøet på skolen. Skolemiljøutvalet skal vere med på å prioritere oppgaver og forebyggingsarbeid. Saker om mobbing, diskriminering, vald, rasisme og utestenging må alltid prioriterast på topp. Det er elevrepresentantane i skolemiljøutvalet som blir hovedkontaktpersonane for elevrådet når det gjeld skolemiljøsaker. Elevane skal vere representerte i skoleutvalet. Og de kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet når dette behandlar spørsmål som vedkommer skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantene har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Ansvarsområdet til skolemiljøutvalet Se Bakgrunn og bestemmelser for arbeid i skolemiljøutvalg (UDIR) for konkretisering av oppgavene og ansvarsområdet til skolemiljøutvalet. Ansvarsområdet til skoleutvalet

48 Elevtillitsvalgte, skolemiljøutvalg, elevrådsstyret Dok.id.: Side : 3 av 3 - Oppfølging av kvalitetsarbeidet ved skolen (prosess, innhald og resultat) gjennom eksempelvis brukarundersøkelser og kartlegging av læringsmiljøet - Godkjenning av mål- og tiltaksplan og årsmelding - Initiering av utviklingsarbeid Uttalerett om - Mindre investeringar i tråd med fylkestinget sine vedtak om økonomiske rammer - Disponering av driftsbudsjett - Justering av skulen sin organisasjonsmodell - Tilbudstrukturen ved skolen skolebruksplanen Ansvarsområde AMU Arbeidsmiljølova 24 (1-6): Pkt. 1. Arbeidsmiljøutvalet skal verke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planlegginga av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklinga i spørsmål om trygghet, helse og velferd til de tilsette. Elevane deltak i saker om skolemiljøet for elevane. Eksempelvis på dette er: resultat fra HMS -undersøkelser vernerunder tilsyn kontrollar saker frå andre råd/utval etc. Nødvendige avgrensinger bør drøftest, eks det psykososiale læringsmiljøet. Kryssreferanser Vernerunde/HMS-runde Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag 5SK-20.1 Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Eksterne referanser

49 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Ved mistanke om bruk av rusmidler Prosedyre Ved mistanke om bruk av rusmidler Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres dersom det oppstår mistanke om at en elev misbruker rusmidler. Vi skal skaffe oss kunnskap om hvordan livsstil og livsmønster kan endres hos en elev som misbruker rusmiddel. Vi skal sørge for at en slik elev får den hjelp han eventuelt trenger, ikke minst kunnskap om hva bruk kan medføre av skader. Omfang Prosedyren omfatter alle skolens tilsatte. Ansvar og myndighet Rektor i samarbeid med aktuell avdelingsleder og ass. rektor har ansvar for at det settes i verk tiltak i saker som omfatter bruk av rusmidler. Arbeidsbeskrivelse Oppstår det mistanke om at en elev bruker rusmidler, må den som har mistanke snarest mulig melde fra til nærmeste overordnede. Rektor får deretter beskjed og kaller inn til møte med den som har fått mistanke mot seg. Avhengig av sakens omfang innkaller han også aktuell avdelingsleder og ass. rektor. På forhånd innhenter han eventuell informasjon fra andre aktuelle personer. Dersom det ikke foreligger spesiell grunn skal foresatte til elever under 18 år kontaktes umiddelbart ved mistanke om bruk. På møtet blir den videre arbeidsplan bestemt etter at følgende spørsmål er blitt vurdert: Hvordan er elevens fraværmønster? Hvilke konkrete hendinger kan det vises til som gjør det sannsynlig at eleven benytter rusmiddel. Hvilken miljømessig fare utgjør eleven? Skal politiet varsles? Ved mistanke om misbruk av rusmidler skal eleven henvises til helsesøster. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 4.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

50 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elevundersøkelse Prosedyre Kvalitetsmål: Tilby et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø for elever i videregående skole som hjelper til med å fremme helse, trivsel og læring iht til Opplæringsloven 9-a Omfang: Elevundersøkelsen skal gjennomføres for alle elever i videregående opplæring på vårparten. Ansvar og myndighet: Merkantilt personale Kontaktlærer Arbeidsbeskrivelse: Merkantilt personale er ansvarlig for passord i forbindelse med kartleggingen. Kontaktlærer informerer om undersøkelsen i klassen. Ord og uttrykk gjennomgås. Informasjon: info_brukerundersokelser_bokmal.rtf Praktiske råd om forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av undersøkelsen finner man her: Brukerundersokelsene_forberedelse_gjennomforing_og_etterarbeid.pdf Kontaktlærer viser spørsmål før gjennomføringen til elevene: Forhåndsvisning spørsmål til Elevundersøkelsen.mht Kontaktlærer informerer foresatte før gjennomføringen utføres: info_brukerundersokelser_bokmal.rtf Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

51 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Kartlegging av faglig status i fellesfag Prosedyre Kartlegging Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres ved kartlegging av faglig status. At elever med ulike vansker blir oppdaget helt i begynnelsen av skoleåret. Omfang Prosedyren omfatter lærere som underviser i fellesfag. Ansvar og myndighet Faglærere, i samarbeid med PPT, rådgiver og avdelingsleder, har ansvaret for å iverksette kartleggingsprøver. Arbeidsbeskrivelse Faglærer kjører etter ca. 2 uker i begynnelsen av skoleåret en kartleggingsprøve på alle elevene. NB! Dette er INGEN TEST, men prøven gir oss et visst bilde av hvilke elever som kan ha behov for tilretteleggingstiltak. Faglærer merker seg hvilke av "deres" elever som skårer dårlig på prøven, og de holder dem under observasjon. Kontaktlærer kan få en orientering i lærerteam som holdes medio september. Ressursteam og faglærer vil ta et overordnet ansvar for å sile ut de elevene som ville kunne ha nytte av å ta en videre test/oppmelding. Det kan f.eks.være elever som vil kunne ha nytte av 1 time ekstra tid til eksamen/bruke datamaskin til prøver og eksamen/få muntlige prøver til eksamen. Hvis eleven ønsker videre testing, skriver rådgiver et henvisningsskjema til PPT. Når PPT har testet eleven, får avdelingsleder og eleven selv en testrapport som beskriver elevens vansker og gir råd om tilrettelegging av undervisning og eksamenssituasjon. Kontaktlærer søker etter vedtak i lærerteam om eventuelle styrkningstimer, tilrettelegging av prøver og eksamen. Utgave: 3.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

52 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole PPT for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Rutinar og prosedyrar Saksbehandling ved sakkunnig arbeid Samhandling mellom PPT og skolane Revidert november 2010

53 Bakgrunn Bakgrunnen for utarbeiding av dette dokumentet er fleirsidig: behov for kvalitetssikring av rutinar og prosedyrar i forhold til det sakkunnige arbeidet generelt behov for å setje fokus på forholdet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning og samarbeidet mellom skolane og PPT i førtilvisings-fasen behov for utarbeiding av dokumentmalar for det sakkunnige arbeidet behov for kvalitetssikring i forhold til å oppfylle skoleeigars forpliktingar i om ansvarsomfang i Opplæringslova Gjennom ein slik gjennomgang ønskjer vi å oppnå 1. Større likskap i handsaminga av saker knytt til vidaregåande opplæring. Dette dreier seg mellom anna om rettstryggleiken til elevar, lærlingar og lærekandidatar. 2. Større grad av fokus på skolen si rolle før formell tilvising til PPT. Det er eit viktig prinsipp at det er skolen som skal eige kunnskap og kompetanse på grunnleggjande problematikk i forhold til tilpassa opplæring. Dette kan ein m.a. oppnå ved at skolen skal utføre grunnleggjande kartlegging og prøve ut tiltak før PPT tar saka. Dette vil også vere effektiv utnytting av PPT sin kompetanse og tid. I utprøvingsfasen bør dialog mellom skolen og PPT vere ei arbeidsform. 3. Større grad av likskap og kunnskap internt i PPT for vidaregåande opplæring som ledd i kvalitetssikring av systemet rundt brukarane (elevar, lærlingar og lærekandidatar). I Håndbok for PP-tjenesten i Oslo og Akershus blir det sagt slik på side 6: Bedre rutinene i PP tjenesten ved mer lik praksis og felles standarder Legge forholdene til rette for en likeverdig behandling Øke bevisstheten i skoleverket om rettigheter og saksgang (forvaltningsaspektet) Sikre kvaliteten på det fagarbeidet som gjøres i PP-tjenesten og i skolen Vi viser også til 0.htmlsamrøystes vedtak i Utdanningsutvalet i sak 5/09 A der Utdanningsutvalet m.a. ber om at Det blir utarbeidd eit felles system for prosedyrar og saksgang for elevar med særskilte behov i vidaregåande opplæring. Det blir sett ned ei gruppe som arbeider med test og kartleggingsmateriell for elevar i vidaregåande opplæring. Dette dokumentet tar for seg rutinar og prosedyrar, det sakkunnige arbeidet og samhandling mellom PPT og skolane før- og i den sakkunnige prosessen. Dokumentet er blitt til i ein prosess mellom PPT-koordinator og ulike faggrupperingar internt på Utdanningsavdelinga og i PPT. Det førebuande arbeidet vart gjort i ei referansegruppe beståande av 4 PPT-leiarar og PPT-koordinator. Molde juli 2009 Anne Cathrine Røgeberg 2

54 Innhald Del 1 o Krav i opplæringslova - PPT sine oppgåver, tilpassa opplæring og rett til spesialundervisning side 4 5 o Likeverdig og tilpassa opplæring - inkluderingsomgrepet spesialundervisning side 6 o Flytskjema rutinar for elevar som har behov for vurdering- og eller tiltak side 7 o Fasar i PPT sitt arbeid etter tilvising side 8 o Føremålet med flytskjemaet side 9 Del 2 o Kartlegging av grunnleggjande dugleik eit fagleg innspel i forhold til arbeidsmåtar og bruk av resultat side Del 3 o Det sakkunnige arbeidet lov og forskrift med meir side o Det sakkunnige arbeidet i søknadsprosessen side Del 4 o Vedlegg side

55 Del 1 Krav i opplæringslova PPT sine oppgåver, tilpassa opplæring og rett til spesialundervisning: 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha same totale undervisningstimetal som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og Tilpassa opplæring Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Føyd til med lov 20 juni 2008 nr. 48 (i kraft 1 aug 2008, etter res. 20 juni 2008 nr. 621), tidlegare 1-3 vart ny Særlege rettar og plikter for lærlingen og lærekandidaten Lærlingen og lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med lærekontrakten og opplæringskontrakten. Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i den bedrifta dei har teikna arbeidsavtale med og er plasserte i, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar. Der lærlingar og lærekandidatar har teikna både arbeidsavtale og lærekontrakt eller opplæringskontrakt med same part, kan arbeidsavtalen likevel ikkje hevast utan at lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast etter 4-5 tredje leddet og 4-6 siste leddet. Når læretida etter kontrakten er over, eller når kontrakten blir heva etter 4-6, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inngåast. 4

56 Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole. Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld 5-1, bortsett frå andre leddet siste setning, 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande. Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 29 juni 2007 nr. 91 (i kraft 1 aug 2007, etter res. 29 juni 2007 nr. 758). Dokument som er nytta som bakgrunnsinformasjon er: Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet Håndbok for PP tjenesten, Læringssenteret Håndbok for PP tjenesten i Oslo og Akershus, Retten til spesialundervisning ved sakkunnigheitsarbeid. Dei følgjande dokumenta i dette heftet vil på ulike måtar ta i vare begge PPT sine hovudoppdrag: retten til spesialundervisning og forhold knytt til tilpassa opplæring. 5

57 Likeverdig og tilpassa opplæring inkluderingsomgrepet - spesialundervisning Det er visse grunnleggjande prinsipp som er gjennomgåande for all læringsverksemd i norsk skole, nemlig prinsippa om likeverdig og tilpassa opplæring i ein inkluderande skole. I tillegg kjem den lovfesta retten til spesialundervisning. I det følgjande blir desse prinsippa refererte slik dei kjem fram i skrivet Likeverdig opplæring eit bidrag til å forstå sentrale begrep, Oslo, Utdanningsdirektoratet, 2007: Likeverdig opplæring handler om å gi alle like muligheter til opplæring uavhengig av evner og forutsetninger, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets økonomi. Likeverdig opplæring må derfor forstås både på systemplanet i et nasjonalt perspektiv med utgangspunkt i lov og forskrifter med læreplaner, og på individplanet for en opplæring tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Inkluderende opplæring innebærer at alle tar del i fellesskapet på en likeverdig måte faglig, sosialt og kulturelt. Det stiller krav til lærestedet og hver enkelt persons evne til å bygge gode relasjoner med utgangspunkt i menneskers egenart og likeverd. Inkludering er både en prosess og et mål, og dreier seg om hvordan lærestedet kan møte individets forutsetninger og behov på best mulig måte. Dette krever tilrettelegging for mangfoldet og endringer i tilbudet, slik at den enkelte deltar mer og har større utbytte av å delta i fellesskapet. Tilpasset opplæring er en plikt for skoleeier, opplæringsstedets ledelse og personale til å gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring innebærer blant annet valg av metoder, lærestoff og organisering for å sikre at den enkelte utvikler grunnleggende ferdigheter og når kompetansemålene. Dette forutsetter at opplæringssituasjonen tilrettelegges på individ- og gruppenivå. Tilpasset opplæring innebærer ikke at all opplæring individualiseres, men at alle sider av læringsmiljøet tar hensyn til variasjoner hos dem som får opplæringen. Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Mens tilpasset opplæring er for alle, er retten til spesialundervisning knyttet til et enkeltvedtak basert på sakkunnig vurdering. Vedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om opplæringstilbudets omfang, organisering og innhold. Alle som får spesialundervisning, skal ha en individuell opplæringsplan. 6

58 Rutinar knytt til elevar som har behov for tiltak eller vurdering. Flytskjema Gjennomføring av kartleggingsprøver og drøftingar av resultat på skolen (PPT kan vere drøftingspart). Kartlegging kan vere ledd i obligatorisk kartlegging på skolen ved skolestart på vg1. Registrering av elevar med behov for tilpassingar/vidare vurdering/tiltak. Gjennomgang av elevar med definerte vanskeområde og eventuell behov for nye tilpassingar/vidare vurderingar/tiltak. Dersom behov for tiltak knytt til tilpassa opplæring: Skole og elev (eventuelt foreldre) samarbeider om mogeleg løysingar med tanke på tilpassingar Sko ) Tiltak blir gjennomførte i ein periode: Innhald Arbeidsmetodar Organisering Ny kartlegging/samtale/ evaluering av tiltak om læringsutbyte med eleven Drøfting i ressursteam på skolen (PPT er deltakar) Fagleg vurdering av vidare saksgang ny kartlegging Pedagogisk rapport om tiltak og resultat blir utforma av kontaktlærar (eige skjema) Fortsette tiltak med tilpassingar i skolesituasjonen. Eventuelt utplassering i bedrift el. Tilvising til PPT (eige skjema) Eventuelt førtilvisingssamtale med eleven 7

59 Fasar i PPT sitt arbeid etter mottatt tilvising Forts. neste side Informasjonsinnhenting i tillegg til det som følgjer tilvisinga - eksempelvis o Informasjonsinnhenting frå andre instansar o Møter med elev/foreldre/skole avtale om vidare arbeid Observasjon Testing/ kartlegging Skriftlig rapportering knytt til resultat av kartlegging med fokus på eleven sine behov Munnleg tilbakemelding til elev/foreldre/skole konsekvensar for læringsarbeidet avtale om vidare arbeid behov for spesialundervisning/utarbeiding av sakkunnig vurdering? Utarbeiding av sakkunnig vurdering Skolen følgjer sine rutinar fram mot enkeltvedtak Tiltak blir sett i gong PPT si formelle rolle i vidare arbeid knytt til eleven blir vurdert (deltaking i ansvarsgrupper/samarbeidsmøter, oppfølging av eleven i skolen, kontakt med andre instansar, skole/elev kontaktar PPT ved behov) 8

60 Føremålet med flytskjemaet Føremålet med innføring av prosedyrar har fleire aspekt. Som ei kort oppsummering kan følgjande nemnast: Eleven får ei oppfølging som tener læringsarbeidet Skolen aukar sin kompetanse på kartlegging/korleis tolke og bruke resultat i læringsarbeidet Skolen aukar sin kompetanse på tilpassa opplæring PPT blir ein medspelar i prosessen som styrkar organisasjonskunnskapen PPT får eit breiare grunnlag for vidare arbeid med eleven og kan nytte sin fagkunnskap på ein betre måte Den sakkunnige vurderinga blir meir presis Enkeltvedtaket blir tydelegare Og ikkje minst: Ansvarsfordelinga mellom skole og PPT blir tydelegare samtidig som rommet for samarbeid undervegs kan bli større. Dette fører til kompetanseheving for begge partar. Aktuelle skjema er å finne som vedlegg, sjå del 4 9

61 Del 2 Kartlegging av grunnleggjande dugleik eit fagleg innspel i forhold til arbeidsmåtar og bruk av resultat. Innleiande merknad Denne delen er å sjå på som eit forslag til prosedyre og arbeidsmåte. Her må skolane drøfte og finne sin eigen arbeidsmåte, som skole- og saman med PPT. Vidare drøftingar om temaet bør gå føre seg i t.d. ressursteam på den einskilde skole. Nokre hovudretningsliner er likevel på sin plass å trekke. Kartlegging av grunnleggjande dugleik har vore tema i regionsmøta og i rektormøtet. Obligatorisk kartlegging korleis nytte kartleggingsresultat i norsk, matematikk og engelsk på vg1 nivå? Skolen sitt ansvar - PPT sin rolle og ansvar. Mål: tilrettelegging /tilpassa opplæring i tråd med føresetnader, læringsmål og vurdering for læring som fremjar læringsutbyte, auka gjennomføring. 2 aktuelle utdrag frå stortingsmeldingar: Stortingsmelding 16 ( ) og ingen stod igjen, s. 77 Vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte må etter departementets oppfatning prioriteres høyere i hele grunnopplæringen. Alle elever, lærlinger og lærekandidater har behov for informasjon om og vurdering av sin læringsutvikling for å motiveres til innsats. De må gis en klar forståelse av de forventningene som stilles og gis muligheter til å bli bevisst og utvikle sine egne ambisjoner, uavhengig av familiebakgrunn. Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger gir gode resultater i form av økt læringsutbytte, spesielt for elever med svake faglige ferdigheter. Kunnskap om elevenes læringsutbytte, fra tidlig i opplæringsløpet, er avgjørende for at skolen skal kunne gi opplæring tilpasset den enkelte elev. Skoleledelsen har behov for informasjon om utviklingen i skolens resultater for å kunne målrette skolens utviklingsarbeid. Stortingsmelding 31 ( ), Kvalitet for læring s. 62/63: Departementet vil også innføre obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning ved starten på 1. trinn i videregående opplæring. Regneprøvene kan første gang gjennomføres høsten 2009, mens leseprøvene vil være ferdig til høsten Disse prøvene skal avdekke hvilke elever som har særskilte problemer og som trenger spesiell oppfølging. Dette vil gi skolene muligheten til å fange opp elever med særskilte utfordringer tidlig og være med på å forebygge at elever avbryter videregående opplæring fordi de har for svake grunnleggende ferdigheter til å følge med i fagene. Kartleggingsprøver skal først og fremst brukes av lærerne for å identifisere elever med særskilte utfordringer slik at disse kan få ekstra oppfølging. Aggregerte resultater fra prøvene kan også benyttes av rektorer og skoleeiere til å prioritere områder for utvikling og i resultatoppfølgingen. Kartlegging av grunnleggjande dugleik Kartlegging av grunnleggjande dugleik i rekning og lesing er innført for alle elevar i vidaregåande opplæring etter skolestart på Vg1. Kartlegginga er administrert og utarbeidd av Utdanningsdirektoratet og er. Prøven i rekning vart gjennomført første gong hausten 2010, i lesing hausten I tillegg er det utarbeidd ei frivillig prøve i engelsk Saman med veiledningsmateriellet vil kartleggingsprøvene være eit nyttig verkty for å sette i gong tiltak for elever som har behov for ekstra oppfølging. Udir.no - Kartleggingsprøver videregående opplæring 10

62 Utdanningsavdelinga har gjennomført ei spørjeundersøking i skolane om erfaringar frå kartlegginga i rekning hausten 2009, samt ei vurdering av praksis for oppfølging på skolane. Det vil bli arbeidd vidare med dette. Korleis nytte resultata frå kartleggingsprøvene til beste for elevane si læring? Grunnleggjande føresetnad: Alle skolane skal ha eit system som er tydeleg i forhold til bruken av kartleggingsresultata, eit system som fremjar tilpassa opplæring og tenlege tilretteleggingstiltak og som har fokus på elevane sitt læringsutbyte. Skjematisk framstilling av mogelege arbeidsmåtar Skolen sitt ansvar og rolle PPT sitt ansvar og rolle Gjennomføre kartlegging leiinga skal vere tydeleg PPT bør vere drøftingspart på forventningar til bruken av kartleggingsresultata Vurdere resultata i team drøfte generelle tiltak for gruppa (auka kompetanse/tilpassa opplæring). Leiinga si rolle? Vurdere resultata i faggrupper drøfte generelle fagrelaterte tiltak for gruppa (auka kompetansetilpassa opplæring). Leiinga si rolle? Kva for elevar har behov for spesielle tiltak i tillegg til dei generelle? PPT bør vere drøftingspart med tanke på å danne seg eit heilskapleg bilete (auka kompetanse/tilpassa opplæring) PPT bør vere drøftingspart med tanke på å danne seg eit heilskapleg bilete (auka kompetanse tilpassa opplæring) PPT skal vere drøftingspart Igangsetting av tiltak Tilrettelegging/tilpassa opplæring Vurdering av effekt av tiltak drøfting i ressursteam eventuell ny kartlegging av enkeltelevar. Eventuell utarbeiding av pedagogisk rapport for enkeltelevar (større behov/spesialundervisning?) Skolen kan vere part under samtalen Eventuell tilvising PPT skolen retteleier eleven i forhold til skjema. Foreldre informerast. PPT skal vere samarbeidspart PPT kan vere drøftingspart PPT gjennomfører ved behov førtilvisingssamtale med eleven Kommentarar: Nødvendig kontakt med elevane i alle fasar må bli vurdert undervegs. Ved systematisk arbeid på feltet vil både skole og PPT auke kunnskap om tilpassa opplæring, tiltak som kan rettast mot heile gruppa og meir spesifikke tiltak. Kompetanse på kartlegging og testmateriell Det er eit mål at skolane skal ha kompetanse på enkle kartleggingsmateriell ut over dei obligatoriske kartleggingsprøvene. Nokre skolar har slik kompetanse. 11

63 Aktuelle arbeidsreiskap: Kartleggeren, rådgiveren elektronisk reiskap Carlstens leseprøve for vgo i norsk M prøvene for 10 årstrinn Namngitte personar i skolesystemet må ha ansvar for slikt materiell og kunnskap om bruk og tolking. PPT skal vere med å syte for at nødvendig kompetanse etter kvart blir opparbeidd i skolane. Del 2 om kartlegging er i stor grad bygd på resultat av drøftingar i arbeidsgruppe oppretta omkring temaet. Gruppa har bestått av 2 repr. frå skolane, Egil Ruud og Dagfinn Fredly, 2 frå PPT, Gro Holmen og Jørgen Wiik og 2 frå utdanningsavdelinga, Kristin G. Vonhein og Anne C. Røgeberg. 12

64 Del 3 Det sakkunnige arbeidet Lov og forskrift med meir 5-3. Sakkunnig vurdering Lov Sakkunnig vurdering etter Opplæringslova 5-3 Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - Lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7. Om sakkunnig vurdering så side 53 og vidare i Veileder til opplæringsloven spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet september

65 Forskrift Særskilt prioritert utdanningsprogram Sakkunnig vurdering og vilkår for inntak til særskilt prioriterte utdanningsprogram i Vg1 for søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova Kven som er sakkunnig Sakkunnig instans er den pedagogisk-psykologiske tenesta, jf. opplæringslova Den sakkunnige vurderinga Den pedagogisk-psykologiske tenesta må sjå til at det ligg føre ei tilstrekkeleg sakkunnig vurdering, jf Den sakkunnige vurderinga skal gjere greie for a) behovet som søkjaren har for spesialundervisning b) problema som ligg til grunn for søknaden c) føresetnader og moglegheiter som søkjaren har for å meistre dei utdanningsprogramma på vidaregåande trinn 1 han eller ho har søkt, og grunngiving for at den sakkunnige tilrår det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 d) vurdering av om søkjaren eventuelt har føresetnader for å meistre andre utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 enn det utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 som han eller ho har ført opp som sitt primære val e) opplysningar om tidlegare tiltak og behov for tiltak i vidaregåande opplæring f) utviklingsmoglegheitene for søkjaren i det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 som han eller ho har valt og g) om ein reknar med at det kan bli behov for opplæring utover 3 år etter opplæringslova 3-1 femte ledd. Fylkeskommunen skal sjå til at den sakkunnige vurderinga er i samsvar med føresegnene i dette kapitlet Vilkår for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 Vilkår for inntak til eit særskilt prioritert utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 er at søkjaren har rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3-1 første ledd og rett til spesialundervisning etter opplæringslova 5-1. Søkjaren må dessutan ha behov for spesialundervisning på grunn av ein eller fleire av desse vanskane: a) sansedefektar og motoriske defektar b) store lærevanskar c) emosjonelle eller sosiale problem d) store samansette funksjonshemmingar e) andre funksjonshemmingar. Søkjaren har rett til inntak til det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1 dersom han eller ho har valt på grunnlag av og i samsvar med den sakkunnige vurderinga. 14

66 6-21. Inntaksrekkjefølgja Inntaksinstansen i fylkeskommunen tek inn søkjarar til særskilt prioriterte utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 på grunnlag av den sakkunnige vurderinga. Når det er innbyrdes konkurranse mellom søkjarar til eit særskilt prioritert utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, må fylkeskommunen prioritere dei søkjarane som har størst behov. Vidaregåande opplæring - Utvida rett LOV: 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom (femte ledd) Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter Veilederen s Rett til videregående opplæring i inntil fem år etter sakkyndig vurdering Elever med rett til spesialundervisning har nå fått lovfestet rett til heltidsopplæring i inntil to år ekstra dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene (opplæringsloven 3-1 femte ledd). Vilkårene for slik utvidet rett er at eleven har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringsloven, og at det foreligger en sakkunnig vurdering av elevens særlige behov for opplæring utover tre år. Det er en forutsetning at eleven kan ha utbytte av utvidet opplæringstid. Den sakkunnige vurderingen må derfor vurdere og ta stilling til om eleven vil ha utbytte av utvidet tid for å nå opplæringsmålet. Opplæringsmålet trenger ikke være full kompetanse. Retten gjelder heltidsopplæring i inntil to år ekstra. 15

67 Avvikande lærekontrakt Veiledning UFD 2004, kap 2.7.3: Avvikende kontraktsvilkår for lærlinger kan fastsettes i individuell opplæringsplan (opplæringsloven 5-5). Avviket kan for eksempel være at lærlingen begynner direkte i lære i bedrift uten forutgående obligatorisk grunnkurs og videregående kurs i skole. Det gis spesielle tilskudd til lærebedrifter for opplæring av lærlinger med særskilte behov. Søknad om denne type tilskudd må vedlegges sakkunnig uttalelse av nyere dato. Sakkunnig instans er i denne sammenheng den pedagogisk-psykologiske tjenesten. Sakkyndig instans sakkyndig uttale (ikkje knytt til 5-3 om spesialundervisning) PPT sitt ansvar, sjå mal 7. Sjå også ny Veileder til opplæringslova om spesialundervisning Utdanningsdirektoratet, september 2009, kap 7. Lærekandidatar Lov 4.2, fjerde ledd Veiledning UFD 2004, utdrag kap.2.7.4: Opplæringen for en lærekandidat skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, kandidatens faglige nivå og hans eller hennes ønske om hva opplæringen skal føre fram til. På dette grunnlaget har fylkeskommunen ansvaret for å fastsette en plan for opplæringen for hver enkelt lærekandidat. Lærekandidater som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det vanlige opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 (opplæringsloven 4-2 fjerde ledd). For slik undervisning gjelder bestemmelsene i loven om sakkunnig vurdering (opplæringsloven 5-3), og lærekandidaten har krav på en individuell opplæringsplan (opplæringsloven 5-5). Den individuelle opplæringsplanen må utarbeides i samarbeid med bedriften og så langt som mulig ha de samme faglige kravene som læreplanen for faget. Målet for opplæringen omfatter imidlertid ikke alle målene i læreplanen for faget. Utvalget av mål må ta utgangspunkt i læreplanen, i lærekandidatens ønske om hva opplæringen skal føre fram til, og i lærekandidatens faglige nivå. Sakkyndig vurdering etter 5-3 og sakkyndig instans sakkyndig uttale (ikkje knytt til 5-3 om spesialundervisning) PPT sitt ansvar, sjå mal 7 Sjå også ny Veileder til opplæringslova om spesialundervisning Utdanningsdirektoratet, september 2009, kap 7. 16

68 Det sakkunnige arbeidet i søknadsprosessen Førebuing til innsøking og sakkunnig arbeid i samband med overgang til vidaregåande opplæring. Seinast i løpet av hausten på 10. årstrinn må grunnskolen informere PPT om elevar som skal søke om inntak til vidaregåande opplæring med behov for spesialundervisning. Dette vil i hovudsak vere elevar som PP -tenesta er godt kjende med. For elevar med store behov for spesialundervisning og organisatoriske og/eller praktiske tilretteleggingstiltak bør planlegging av overgangen starte tidlegare. Ved slike høve er det viktig å ta kontakt med Utdanningsavdelinga i ein tidleg fase slik at informasjon om behov og dialog om mogelege løysingar blir så god som råd. Ungdomsskolen (avgjevarskole) i samarbeid med PPT for grunnskolen kallar inn mottakarskole, og eventuelt ny PPT/nye sakshandsamarar for PPT for vidaregåande opplæring, for utveksling av informasjon om elevar som bør søkast inn med behov for spesialundervisning. I nokre regionar/distrikt kan dette dreie seg om alle elevar med behov for spesialundervisning. I andre distrikt der elevstraumane er meir uføreseielege, må fokus være på elevar med dei største hjelpebehova. Det er viktig å merke seg at slik informasjonsutveksling mellom ulike forvaltningsnivå skal skje anonymt så sant det ikkje er innhenta samtykke frå foreldra til eleven om at namngitt informasjon kan finne stad. Det einskilde PPT kontor må syte for å ha rutinar for informasjonsflyt til team/sakshandsamarar for vidaregåande opplæring. PPT kontor utan avtale om tenester til vidaregåande opplæring må formidle behov for medverknad frå PPT for vidaregåande opplæring der dette er nødvendig. Kontora må bli einige om organisering av slik informasjonsflyt. PPT og grunnskolen må bli einige om fristar for tilmelding av elevar med behov for nye utgreiingar slik at desse er ferdig i god tid før utarbeiding av sakkunnige vurderingar til 1. februar. Som eit utgangspunkt bør behov for nye utgreiingar vere avdekka og på plass i løpet av 9. årstrinn så sant det ikkje oppstår nye situasjonar som fører til nye behov. For elevar som søkjer til Vg2, Vg3, fagopplæring eller er OT ungdom må det på same måten som i grunnskolen bli sett fristar for nye tilmeldingar. Ressursteama på dei vidaregåande skolane der PPT er representert, er ein arena for fastsetting av tidsfristar, drøfting av behov for den enkelte elev med meir. I utgreiingsfasen inngår møte/ samarbeid med elev, føresette, skole og eventuelle andre instansar som viktige element saman med dei spesifikke karteggingane og testmateriell PPT ser på som nødvendige for at innsikta skal bli god nok. I denne fasen vil både skolen og PPT vere viktige rådgjevarar for elev og føresette. Til vanleg er det grunnskolane, dei vidaregåande skolane og OT som er innsøkjande instans/hjelpeinstans saman med eleven/føresette. Unntaksvis kan andre instansar vere hjelpeinstans (vaksenopplæringssentre, NAV mfl.) Sakkunnig vurdering frå PPT skal følgje søknaden som vedlegg. 17

69 Informasjonsflyt etter inntak PPT sitt ansvar for informasjonsoverføring for elevar som blir prioritert inn i inntaket (slutten av mai): Avgjevar PPT mottar kopi av enkeltvedtaket frå den vidaregåande skolen eleven er tatt inn ved. Same PP-teneste tar kontakt med ny vidaregåande skole/ny PPT for avdekkje eventuelle behov for informasjon om eleven sine behov ut over det som følgjer søknad og sakkunnig uttale. Målet er å gi eleven eit best mogeleg opplæringstilbod og ein god start i det nye skoleslaget. Husk samtykke frå elev/foreldre. Elevar som blir tatt inn i samband med ordinært inntak. Mottakar PPT og skole går igjennom søknadene ved skolestart. Mottakar PPT etterspør fleire opplysningar frå avgjevar PPT dersom ein ser eit behov for slik informasjon. Dersom dokument blir oversendt frå eit PPT kontor til eit anna er det nødvendig med samtykke erklæring frå elev/foreldre, sjå vedlegg 3 i dokumentet Saksbehandling ved sakkunnig arbeid, Møre og Romsdal fylkeskommune Sakkunnige vurderingar (viser og så til vedleggsdokument Nye rutinar bygd på rundskriv 4 ) PPT utformar den sakkunnige vurderinga i tråd med gjeldande krav til slik vurdering. For generelle krav til sakkunnige vurderingar viser vi til Opplæringslova 5-3 og til Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet september I den vidaregåande opplæringa er det visse særkrav til innhald i sakkunnige vurderingar som PPT må ta omsyn til. 1. For elevar som søkjer om rett til særskilt prioritert utdanningsprogram etter forskrift 6-20, skal sakkunnig vurdering i samsvar med forskrift 6-19 ligge ved søknaden. Gjeld bare for søknad om inntak til Vg1. 2. Ved søknad om eit 4 eller 5 opplæringsår (Opplæringslova 3-1, 5 ledd) må sakkunnig vurdering grunngi behovet for utvida opplæringstid, og vise kva for opplæringsmål eleven ikkje har nådd i løpet av dei første 3 åra i vidaregåande skole. 3. For elevar som søkjer om opplæring i spesialskole, kompetansesenter eller i kommune, må sakkunnig vurdering grunngi dette valet. Hovudregelen er at alle elevar skal ha si opplæring i dei offentlege vidaregåande skolane. Unntaksvis kan andre løysingar vere gjenstand for vurdering. 4. For elevar som søkjer om skoleplass utafor fylket, må sakkunnig vurdering grunngi kvifor eleven bør få eit opplæringstilbod utafor fylket han/ho er heimehøyrande i. Hovudregelen er at om vi har skoletilbodet her i fylket, kjøper vi ikkje skoleplass i anna fylke. NB vi ser at mange av desse elevane ikkje fullfører opplæringa det å bu på hybel langt heimafrå bør vere gjenstand for drøfting i innsøkingsfasen. 5. For elevar som søkjer om opplæring i bedrift som lærekandidat og som har behov for spesialundervisning skal sakkunnig vurdering utformast i tråd med krav i Opplæringslova For elevar som søkjer om avvikande lærekontrakt er det krav om sakkunnig vurdering av nyare dato for at bedrifta skal få spesielle tilskot i opplæringssituasjonen. 18

70 Sakkunnig instans er i denne samanheng den pedagogisk-psykologiske tenesta. Det er utarbeidd eigne malar til bruk i slike tilfelle. Oppfølging av det sakkunnige arbeidet Dersom eleven blir innvilga rett til spesialundervisning kan PPT vere samarbeidspart i utarbeiding av IOP. Denne skal utformast på bakgrunn av sakkunnig vurdering og enkeltvedtak. Dersom eleven får avslag kan PPT vere samarbeidspart for å kome fram til opplæringstiltak som gir god læring for eleven. Om ansvarsfordeling mellom PP-tenester og skolane sitt ansvar, sjå vedlegg 8 om Rutinar bygd på rundskriv Rett til inntak til videregåande opplæring og utvidet rett til videregående opplæring m.v. og delar av kapittel 6 i veilederen om spesialundervisning (U.dir september 2009). I tilegg rutinar bygd på tidlegare fylkeskommunale rutinar. 19

71 Vedlegg skjema/ malar/andre dokument Skjema 1: Skjema 2: Skjema 3: Mal 4 1A: Mal 4 2: Mal 5: Mal 6: Mal 7: Dokument: Pedagogisk rapport Tilvising til PPT Samtykke erklæring Sakkunnig vurdering ved overgang grunnskole vgo Sakkunnig vurderingved søking til vg2, vg3 Sakkunnig vurdering for særskilt prioritert utdanningsprogram (vedleggskjema) Sakkunnig vurdering knytt til søknad om utvida rett (vedleggskjema) Sakkunnig vurdering i samband med søknad om tilskot til lærebedrifter Om ansvarsfordeling mellom PP-tenester og skolane sitt ansvar 20

72 1 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Pedagogisk rapport etter kartlegging og utprøving av tiltak i vidaregåande opplæring Skole Elev Utdanningsprogram Fødselsdato Rapporten skal følgje tilvising til PPT. Bakgrunnsinformasjon Eleven sin tidlegare skolegang (omval, kurs over 2 år osb.) Spesielle forhold som påverkar opplæringa Eleven sine ferdigheiter, kunnskap, utviklingspotensiale Sterke sider og interesser Trivsel og motivasjon Generell sosial og fagleg fungering Kartleggingsprøver Vg1 (ev. seinare)/anna kartlegging Kva seier prøvene om eleven sine ferdigheiter? Korleis er resultata vurdert og handsama på skolen? Tiltak som er prøvd ut (endra tilpassa opplæring) Kva for tiltak er prøvd? Organisering av tiltaka? Vurdering av effekt på eleven sitt læringsutbyte Skolen sine føresetnadar for tilpassa opplæring Gruppestorleik/fleksible løysingar/generelle differensieringstiltak Tilgang på aktuelle læremiddel Læraren si vurdering av behov for tilrettelegging ut over det som er prøvd av tilpassingar... Dato og underskr. kontaktlærar/faglærar... Underskrift rektor Føresette og elev skal vere informerte om innhaldet i rapporten før denne blir sendt til PPT. 21

73 2 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Tilvising til pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring Skjemaet skal nyttast for elevar som har behov for nye vurderingar frå PPT for vgo og som ikkje allereie er tilvist til PPT Tilvisinga skal sendast til PPT for: Skolen/kontaktlærar skal syte for nødvendig hjelp til eleven når skjemaet skal fyllast ut Namn Adresse Telefon Programområde Skole/ bedrift Fødselsdato Postnr. og stad Kode Kontaktlærar Avd.leiar Instruktør Føresette Namn Adresse Postnr. Stad Tlf. Dersom du har minoritetsspråkleg bakgrunn, må du svare på følgjande: Nasjonalitet Språk Behov for tolk? Ja Nei Dette får eg til: Dette strevar eg med: Dette ønskjer eg hjelp til: 22

74 Har du hatt kontakt med andre hjelpeinstansar tidlegare? Ja Nei PPT Barnevern BUP Sosialteneste Andre instansar Skriv på namn og adresse på instansen: Følgjande skal leggjast ved tilvisinga: Pedagogisk rapport frå skolen med kartleggingsresultat og/eller andre vurderingar Dersom det er gjennomført førtilvisingssamtale med PPT skriv dato: Eventuelle tilleggsopplysningar frå elev, føresette eller skole: Eg/vi gir med dette samtykke til utarbeiding av sakkunnig vurdering om rett til spesialundervisning viser til 5-3 og 5-4 i Opplæringslova Ja Nei.. Dato - Underskrift elev.. Dato - Underskrift føresette.. Dato - Underskrift skolen 23

75 3 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Samtykkeerklæring Skjemaet skal nyttast når eleven har tilhørt ei anna PP-teneste enn den som er knytt til den vidaregåande skolen ungdommen har starta eit opplæringsløp ved. Eg samtykkjer til at opplysningar i søknadsskjemaet om inntak til vidaregåande opplæring med rett til spesialundervisning skoleåret med vedlegg blir oversendt frå (namn på vidaregåande skole som ungdommen er elev ved) til (namn på PPT kontor) Dersom det er behov for det, kan ny PPT be avgjevar-ppt om fleire opplysningar enn det som følgjer søknaden om inntak til vidaregåande opplæring. Bakgrunn for oversending er (sett kryss): Behov for ny/meir utgreiing Behov for fagleg oppfølging Behov for ny sakkunnig vurdering frå PPT Andre behov i tilfelle kva:. Dato - Underskrift elev. Dato - Eventuell underskrift frå foreldre/ føresette 24

76 logo PPT-kontor PPT grunnskolen/ppt vidaregåande opplæring Mal 4 1A Mal for ordinær sakkunnig vurdering ved overgang grunnskole vgo for PPT kontor med gjennomgåande PP-teneste og PPT kontor utan fylkeskommunal avtale Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Sakkunnig vurdering av behov for spesialundervisning i vidaregåande opplæring skoleåret / Den sakkunnige instansen må sjå til at sakkunnig vurdering/dokumentasjon er i samsvar med lovføresegn i opplæringslova 5-1 og 5-3. Det blir også vist til opplæringslova 5-5 og 5-4 Namn Fødselsnr PPT har utarbeidd sakkunnig vurdering. Vurderinga er bygd på: Samtale med eleven Samtale med kontaktlærar/faglærar/observasjon i gruppa Kartleggingsprøver/testar Opplysningar frå andre faginstansar Anna Eleven/foreldra er gjort kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga; jmf. 5-4 i Opplæringslova. Sett kryss dersom sakkunnig vurdering knytt til søknad om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram, Mal 5, følgjer denne sakkunnige vurderinga. Denne sakkunnige vurderinga er knytt til inntak til Vg1 1 Eleven sine sterke sider og særskilde utfordringar (lærevanskar/andre vanskar) og behov 2 Tiltak og vurdering av tiltak som har vore sett i verk i opplæringssituasjonen 3 Vurdering av korleis eleven fungerer i opplæringssituasjonen og utbytte av opplæringa 4 Vurdering av eleven sine mogelegheiter til å få hjelp for vanskane sine innafor det ordinære opplæringstilbodet 5 Vurdering av realistiske opplæringsmål for eleven (Husk vurdering av sluttkompetanse med eventuell tilråding om avvik frå nasjonal læreplan.) 6 Det blir rådd til følgjande opplæringstilbod (forsvarleg opplæringstilbod): - Innhald - Omfang - Organisering 7 Konklusjon med tilråding om rett til spesialundervisning/ikkje rett til spesialundervisning og usikre moment som kan påverke omfang og organisering når resultatet av inntaket er kjent. 25

77 Stad /dato:. Sakkunnig instans/leiar NB Tillegg til mal 4 1A. Saksansvarleg(e) Merknad Denne sakkunnige vurderinga er utarbeidd av: Utgreiingsdelen: Saksbehandlar for PPT grunnskolen. Tilrådingsdelen: Saksbehandlar for PPT grunnskolen og saksbehandlar for PPT vgo i eit samarbeid. Dette gjeld både der vi har gjennomgåande tenesete og der vi har delt teneste. Merk: Ved nokre kontor kan dette i praksis vere same person. Konklusjonane om spesialundervisning og omfang, innhald og organisering er basert på den kunnskap saksbehandlar for vgo har om vidaregåande opplæring, og om det omsøkte kurs søkjaren har som sitt førsteval. Ved skolestart skal skolen og PPT for vidaregåande opplæring gå igjennom alle søknadane om rett til spesialundervisning og sjå på om det er behov for ny tilråding/vedlegg til tilråding frå PPT vgo. PPT må saman med skolen kvalitetssikre den sakkunnige vurderinga, skolen tek endeleg avgjer om det er behov for ny tilråding. Nytt enkeltvedtak må følgje dersom det blir gjort endringar som vil påverke tidlegare enkeltvedtak. Vurderingane på dette tidspunktet skal vere knytt til programfaget eleven er tatt inn til, gruppestorleik og samansetting av behov i gruppa, eventuell organisering i storgruppe i fellesfaga eller andre element som påverkar tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. Dette er element som ein ikkje har fullgod kunnskap om ved søknadsfristen 1. februar. Detaljer omkring rutinane er å finne i dokumentet Rutinar for sakkyndig arbeid datert november 2010 Denne sakkunnige vurderinga er gått i gjennom av PPT for vidaregåande opplæring og den vidaregåande skolen eleven er tatt inn ved. Elevens behov i forhold til det utdanningsprogrammet eleven er tatt inn til og andre relevante forhold er vurdert. Konklusjon: Denne sakkunnige vurderinga gjeld for vg1 og eventuelt i det vidare i opplæringsløpet. Det vil bli utarbeidd eit tillegg som saman med denne sakkunnige vurderinga gjeld for vg1 og eventuelt det vidare opplæringsløpet Det skal utarbeidast ei ny sakkunnig vurdering. Skole: Dato:. Underskrift skoleleiing 26

78 PPT vidaregåande opplæring ved PPT for Mal 4 2 Mal for ordinær sakkunnig vurdering ved søking til vg2, vg3 og søknad om utvida rett til vidaregåande opplæring (mal 6 skal følgje eventuell søknad om utvida rett som vedlegg) Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Sakkunnig vurdering av behov for spesialundervisning i vidaregåande opplæring skoleåret / Den sakkunnige instansen må sjå til at sakkunnig vurdering/dokumentasjon er i samsvar med lovføresegn i opplæringslova 5-1 og 5-3. Det blir også vist til opplæringslova 5-5 og 5-4 Namn Fødselsnr PPT har utarbeidd sakkunnig vurdering. Vurderinga er bygd på: Samtale med eleven Samtale med kontaktlærar/faglærar/observasjon i gruppa Kartleggingsprøver/testar Opplysningar frå andre faginstansar Anna Eleven/foreldra er gjort kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga; jmf. 5-4 i Opplæringslova. Denne vurderinga følgjer søknad til vg2, vg3, søknad om utvida rett etter 3-1 i opplæringslova Vedlagt følgjer vurdering av behov for utvida rett (mal 6) 1 Eleven sine sterke sider og særskilde utfordringar (lærevanskar/andre vanskar) og behov 2 Tiltak og vurdering av tiltak som har vore sett i verk i opplæringssituasjonen 3 Vurdering av korleis eleven fungerer i opplæringssituasjonen og utbytte av opplæringa 4 Vurdering av eleven sine mogelegheiter til å få hjelp for vanskane sine innafor det ordinære opplæringstilbodet 5 Vurdering av realistiske opplæringsmål for eleven (Husk vurdering av sluttkompetanse med eventuell tilråding om avvik frå nasjonal læreplan.) 6 Det blir rådd til følgjande opplæringstilbod (forsvarleg opplæringstilbod): - Innhald - Omfang - Organisering 27

79 7 Konklusjon med tilråding om rett til spesialundervisning/ikkje rett til spesialundervisning og usikre moment som kan påverke omfang og organisering når resultatet av inntaket er kjent. Stad /dato:. Sakkunnig instans/leiar. Saksansvarleg 28

80 PPT kontor PPT grunnskolen Mal 5 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Sakkunnig vurdering knytt til søknad om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på Vg1 i vidaregåande opplæring skoleåret / Vedlegg til sakkunnig vurdering om behov for spesialundervisning etter 5-3 i opplæringslova (Mal 4-1A) Den sakkunnige instansen må sjå til at sakkunnig vurdering/dokumentasjon er i samsvar med forskrift til opplæringslova 6-18 og Namn Fødselsnummer 1. Kva for vanskeområde i forskrift 6-20 er behovet for spesialundrevisning grunngitt i? Det er ein føresetnad at punkta a,b og c i forskrift 6-19 er grunngitt i sakkunnig vurdering om behov for spesialundervisning etter 5-3 i opplæringslova (Mal 4). 2. Føresetnader og mogelegheiter som søkjaren har for å meistre dei 3 utdanningsprogramma han eller ho har søkt. 3. Grunngjeving for at den sakkunnige tilrår det særskilte utdanningsprogrammet. 4. Føresetnader for eventuelt å meistre andre utdanningsprogram enn det primært valde. 5. Utviklingsmogelegheiter i det særskilt prioriterte utdanningsprogrammet. Opplæringslova 3-1, femte ledd gir høve til utvida opplæringsrett dersom måla ikkje er nådd etter ordinær tid. Eleven kan da søkje fylkeskommunen om utvida opplæringsrett når han eller ho går i sitt 3 opplæringsår. Innan fylkeskommunen gjer vedtak om slik utvida rett, skal det ligge føre ny sakkunnig vurdering. Eleven/ foreldra er gjort kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga, jmf. 5-4 i Opplæringslova. Stad/ dato: Sakkunnig instans/ leiar Saksansvarleg 29

81 PPT vidaregåande opplæring ved PPT for Mal 6 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Sakkunnig vurdering ved søknad om utvida rett til vidaregåande opplæring skoleåret / Vedlegg til sakkunnig vurdering om behov for spesialundervisning etter 5-3 i opplæringslova Opplæringslova 3-1 femte ledd seier: Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på tegnspråk etter 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter Namn Fødselsnummer 1. Mål for vidaregåande opplæring som eleven ikkje har nådd i løpet av 1. termin på Vg 3 (sjå IOP med halvårsevaluering og andre relevante dokument): 2. Vurder om måloppnåing er mogeleg i løpet av 2. termin. 3. Grunngje kvifor eleven vil ha utbyte av og derfor treng eit åt utvida rett (bruk eleven sin IOP som utgangspunkt for grunngjevinga). Eleven/ foreldra er gjort kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga, jmf. 5-4 i Opplæringslova. Stad/ dato: Sakkunnig instans/ leiar Saksansvarleg 30

82 PPT vidaregåande opplæring ved PPT for Mal 7 Ikkje offentleg Off.lov 13, Fv.lov 13 Sakkunnig vurdering knytt til behov for særskilt tilrettelagt tilbod i bedrift Skoleåret / Vedlegg til søknad til Utdanningsdirektoratet om tilskot til lærebedrifter/opplæringskontor Namn Fødselsnummer Søknaden gjeld: Tilskot til lærekandidat Tilskot til lærling på avvikande lærekontrakt Kort beskriving av lærekandidaten/lærlingen sine sterke sider, vanskar og behov: Beskriving av nødvendige tiltak for at lærlingen/lærekandidaten skal nå dei planlagde kompetansemåla for opplæring i bedrift: (Eksempelvis: Tett oppfølging /korte arbeidsøkter/repetisjonar/ tempo/ osb.) Eventuelle andre opplysningar: Kopi er sendt til elev/føresette, jf. opplæringslova 5-4 Stad/ dato: Sakkunnig instans/ leiar Saksansvarleg 31

83 Rutinar for sakkyndig arbeid - november 2010 Rutinar bygd på rundskriv Rett til inntak til videregåande opplæring og utvidet rett til videregående opplæring m.v. og delar av kapittel 6 i veilederen om spesialundervisning (U.dir september 2009). I tilegg rutinar bygd på tidlegare fylkeskommunale rutinar. Sakkunnige vurderingar a) ved overgang grunnskole - vgo b) i det vidare opplæringsløpet. c) ved søknad om lærekontrakt/opplæringskontrakt a) Overgang gjennomgåande teneste Mal 4-1A a) Overgang delt teneste Mal 4 1A Til 1. februar - Kommunal PPT og fylkeskommunal PPT utarbeidar sakkunnig vurdering for inntaket, for vedtak om rett til spesialundervisning og søknad om inntak til primært vald utdanningsprogram i eit samarbeid. - Ansvaret for utgreiingsdelen i den sakkunnige vurderinga ligg hos sakshandsamarar knytt til grunnskolen. - Ansvar for søknad om inntak til primært vald utdanningsprogram (mal 5) ligg hos grunnskolen - Tilrådingsdelen i den sakkunnige vurderinga skal utformast i eit samarbeid mellom sakshandsamar for grunnskolen (som kjenner søkjaren) og sakshandsamar for vidaregåande opplæring (som kjenner skolane og det vidaregåande opplæringsløpet). Det er opp til det einskilde PPT kontor v/leiar å bestemme korleis denne prosessen skal gjennomførast. Ved nokre kontor vil det i praksis vere same sakshandsamar som innehar kompetanse på begge områda. - Mal 4-1A har eit tillegg (side 2) ei presisering av den skisserte arbeidsdelinga og eit formular til bruk etter inntak ved overgang frå grunnskolen. Dette er viktig, viser også til punkt Etter skolestart i dette dokumentet. Til 1.februar - PPT grunnskolen utformar utgeriingsdelen og har eit forslag til tilrådingsdelen. Tilrådingsdelen blir drøftet i eit samarbeidsmøte mellom kommunal PPT og PPT for vgo. PPT grunnskolen ferdigstiller dokumentet og sender det til avgivarskole som før. - Samarbeidet blir slik: For Sula, Giske og Sykkylven PPT : Ålesund PPT For Sandøy PPT: Haram PPT For Sande/Vanylven PPT: Herøy PPT Kompetansepersonar/rådgjevara knytt til PPT vgo og kontorleiar må vere til stades på desse møta. 32

84 - Møta må avviklast medio januar - kontora må avtale seg imellom, leiar for Ålesund PPT, Haram PPT og Herøy PPT er ansvarleg for at møta blir avtalte. Dette er reine fagmøte i PPT - andre instansar er ikkje aktuelle. Sakene som skal drøftast er ikkje tilmeldt ny PPT og blir derfor å sjå på som NN saker. Det må bli sett av ein heil dag(ar?) slik at tidsbruken blir effektiv. - Grunnskolens PPT må ta ansvar for informasjonen i hver enkelt sak. PPT vgo må bidra med den kunnskapen de har om det vidaregående løpet (omfang, innhald og organisering). Det blir også vist til info til involverte kontor sendt på E post a) Overgang kvalitetssikring etter inntak b) Det vidare opplæringsløpet Etter skolestart skal skolen og PPT for vidaregåande opplæring gå igjennom alle søknadane om rett til spesialundervisning og sjå på om det er behov for ny tilråding/vedlegg til tilråding frå PPT vgo. PPT må saman med skolen kvalitetssikre den sakkunnige vurderinga, skolen tek endeleg avgjer om det er behovet for ny tilråding. Mal 4-1A side 2 skal nyttast til denne kvalitetssikringa. Kvalitetssikringa ligg som ei fortsetting av den sakkunnige vurderinga med avkryssing for avgjerda som er tatt. Vurderingane på dette tidspunktet skal ma vere knytt til programfaget eleven er tatt inn til, gruppestorleik og samansetting av behov i gruppa, eventuell organisering i storgruppe i fellesfaga eller andre element som påverkar tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. Dette er element som ein ikkje har fullgod kunnskap om ved søknadsfristen 1. februar. Nytt enkeltvedtak må følgje dersom det er gjort endringar som vil påverke tidlegare enkeltvedtak (enkeltvedtak utforma etter primært inntak i mai/juni før skolestart). Alle elevar som gjennom enkeltvedtak får innvilga rett til spesialundervisning (elevar som blir tatt inn gjennom ordinært inntak eller prioritert inn i inntaket) skal tilmeldast det PPT kontoret som har ansvar for gjeldande skule. Avkryssing på søknadsskjema dersom denne skolen ligg i eit anna PPT distrikt enn det søkjaren har hatt kontakt med i grunnskolen (A skjema for søkjarar som søkjer om inntak med rett til spesialundervisning til 1. februar). Ny vurdering - fornying av tidlegare vurderingar. Alltid ny sakkunnig vurdering - ved overgang grunnskole vgo og ved overgang til opplæringskontrakt der spesialundervisning blir vurdert som nødvendig (sjå punkt a). - når det blir søkt om spesialundervisning/ppt utgreiing for første gong - ved søknad om eit 4. opplæringsår og eit 5 opplæringsår etter 3-1, femte ledd - ved omval/endra vanskebilete eller anna som fører til store endringar i behov, organisering og omfang av spesialundervisning Tillegg til gjeldande sakkunnig vurdering er aktuelt når det dreier seg om - mindre justeringar eller endra behov på bakgrunn av utvikling eller nye utgreiingar. Det er ein føresetnad at slike saker blir drøfta i ressursteamet slik at skolen sitt behov for eit godt dokument med tanke på eit tydeleg enkeltvedtak blir tatt i 33

85 vare. Forlenging av gjeldande sakkunnig vurdering Dersom ein elev følgjer eit planlagt opplæringsløp og har utbyte av spesialundervisninga med utgangspunkt i innhald, omfang og organisering, og dersom opplærings- og livssituasjonen er "forutsigbar" og stabil, kan den sakkunnige vurderinga gjelde for heile opplæringsløpet i vgo. Slik forlenging av sakkunnig vurdering bør likevel vere gjenstand for ein gjennomgang i ress. teamet ma med fokus på endring av fagplanane frå vg 1 til Vg 2/Vg3 og konsekvensar av dette for spesialundervisninga. Skolen avgjer om det er behov for nye vurderingar. Sakkunnig vurdering - lærlingar på avvikande lærekontrakt og lærekandidatar Praktiske rutinar Rutinar - 1. februar- kopi av tidlegare sakkunnig vurdering til orientering (må vere merka med til orientering ) kan liggje ved søknadsskjemaet dersom dette er å sjå på som tenleg informasjon. - når avtale om opplæring i bedrift er på plass- må sakkyndig uttale knytt til behov for særskilt tilrettelegging i bedrift/ekstra tilskot kome på plass (mal 7). - når opplæringsplan for lærekandidaten er utforma med konkrete opplæringsmål, må vurdering av eventuelt behov for spesialundervisning bli vurdert. Bedrifta/opplæringskontoret saman med lærekandidaten søkjer om spesialundervisning. PPT utarbeidar sakkyndig vurdering med utgangspunkt i kandidaten sine særlege behov og dei konkrete opplæringsmåla som er satt i opplæringsplanen, jmf opplæringslova Utdanningsavdelinga utarbeidar enkeltvedtak. Spesialundervisninga skal nedfellast i ei individuell opplæringsplan (opplæringslova 5-5) i tillegg til hovudopplæringsplana. Tillegg til sakkunnige vurderingar skal alltid følgje den sakkunnige vurderinga tillegget byggjer på (stiftast saman). Forlenga sakkunnige vurderingar skal alltid ha ei påskrift (stempel/underskrift) som viser at skolen vurderer den som god nok i det vidare løpet til eleven. Det er skolen/innsøkjande instans som skal sende søknaden om inntak med rett til spesialundervisning med vedlegg (ma sakkunnig vurdering) til fylkeskommunen. Skolen og PPT må samarbeide om fastsetting av frister for informasjonsflyt frå skolen til PPT (IOP/ halvårvurdering) og frå PPT til skolen (sakkunnig vurdering). November 2010 Anne Cathrine Røgeberg PPT koordinator for PPT vgo 34

86 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev som har fagvansker Prosedyre Elev som har fagvansker Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres dersom en elev har fagvansker Eleven skal få hjelp dersom han/hun er motivert for det. Omfang Prosedyren omfatter faglærer og kontaktlærer. Ansvar og myndighet Faglærer er ansvarlig for å avdekke spesielle behov hos den enkelte elev. Arbeidsbeskrivelse 1. Faglærer vil være den som først oppdager problemene. Han/hun må sørge for å ta en prat med eleven dersom det ligger an til at eleven kommer til å få strykkarakter i faget. 2. Faglærer avklarer også med eleven om han ønsker spesiell tilrettelegging i faget eller hjelp i form av støttetimer. 3. Faglærer underretter kontaktlærer. 4. Kontaktlærer kaller sammen til basisgruppemøte. 5. Lærerteam drøfter eventuelle tilretteleggingstiltak. Er eleven svak i andre fag også? Er det mest fornuftig å sette inn støttetiltak i akkurat dette faget, eller er det andre fag en bør prioritere? Er vanskene så store at det vil være mest fornuftig med en individuell opplæringsplan? I tilfelle eleven skal ha individuell opplæringsplan, må foresattes samtykke innhentes. 6. Kontaktlærer søker om eventuelle støttetimer på skjema Søknad om styrkningstimer som leveres Assisterende rektor. Faglærer skriver en kort pedagogisk rapport som skal følge søknaden. Støtteopplegget evalueres etter en gitt periode (f.eks. terminvis). Skjema Evaluering av ekstra tildelte undervisningstimer DOKUMENTHJELP: 5SK-5.2 Innkalling til lærerteammøte 5SK-5.3 Referat fra lærerteammøte 5SK-7.3 Søknad om styrkningstimer 5SK-7.5 Evaluering av ekstra tildelte undervisningstimer Eksterne referanser Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

87 Kristiansund videregående skole Søknad om styrkningstimer Dok.id.: 5SK-7.3 Skjema Til: Fra: Lærerteam for basisgruppe Dato: Lærerteamet søker om styrkningstimer for elev: Elev inntatt på særskilt grunnlag Ordinært inntatt elev Fag: Hva skal støtteundervisningen bidra til? Konkrete mål: Søknaden gjelder for mnd uken(e) og vi søker om totalt timer for denne perioden. Støtteundervisningen bør gis i form av: 2-lærersystem ( i basisgruppe, i liten gruppe) Ekstratime utenom ordinær skoletid styrkningstimene gis ved at eleven tas ut fra følgende fag: Annen ordning Undervisningen gis på følgende ukedag i følgende timer: Følgende lærer anbefales: Dato: kontaktlærer Utgave: 3.01 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: Bjørn Johannessen 1 av 1 Kristiansund videregående skole

88 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Individuell opplæringsplan (IOP) Prosedyre Kvalitetsmål: Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres for elev som skal ha individuell opplæringsplan. Oppfylle Opplæringslovens krav til spesialundervisning, jmf Opplæringsloven kap 5 En individuell opplæringsplan skal utfylles i tråd med de retningslinjene fylket(utdanningsavdelingen) ar utarbeidet. En individuell opplæringsplan krever samarbeid mellom faglærere, kontaktlærer, elev og foresatte Omfang Prosedyren gjelder alle elever i videregående opplæring. Ansvar og myndighet: Faglærer Kontaktlærer Avdelingsleder Avdelingsleder spes.ped Arbeidsbeskrivelse Faglærer er ansvarlig for utarbeidelse av IOP i sine fag. Kontaktlærer har ansvar for å koordinere arbeidet. Avdeling for spes.ped skal bistå som veiledere ved utarbeidelse av IOP og sørge for at planene er korrekt utarbeidet. Faglærer kartlegger eleven Kontaktlærer samordner arbeidet med IOP. Rådgiver og avdelingsleder deltar på møtet. Forslag til løsning diskuteres, og skisse for opplæring utarbeides. Avdelingsleder innkaller til møte(r) med elev/foresatte jmf Opplæringsloven 5-4. Møtet skal: Informere om skolens observasjoner Presentere et forslag til IOP i aktuelle fag En IOP skal bygge på en sakkyndig vurdering. Der skolens observasjoner fraviker vesentlig fra tidligere sakkyndige uttalelser skal ny sakkyndig vurdering gjennomføres. Oppmelding til sakkyndig instans bør avtales under møte(ne) Den individuelle opplæringsplan utarbeides etter fylkets mal. Planen følger enkeltvedtaket som fattes av avdelingsleder, spes.ped og sendes eleven. Dersom den individuelle opplæringsplanen omfatter en kombinasjon av opplæring i skole og bedrift, skal kontaktlærer/faglærer/elev/foresatte arbeide for å finne egnet bedrift for eleven. Kontaktlærer har ansvar for å kalle inn til lærerteam dersom den individuelle opplæringsplanen skal justeres. DOKUMENTHJELP Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene 5SK-7.7 Spesialpedagogisk rapport/observasjonsrapport fra faglærer 5SK-7.8 Søknad om overgang til kompetanse på lavere nivå Utgave: 3.00 Opprettet : Skrevet av: Lisbeth Sandvik Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

89 Individuell opplæringsplan (IOP) Dok.id.: Side : 2 av 2 5SK SK SK SK SK SK SK-7.17 Oppfølgingstjenesten samtykkeerklæring IOP skjema A- for elev med IOP i alle fag og uten vurdering med karakter IOP skjema A- for elev med IOP i alle fag og uten vurdering med karakter IOP skjema B- for elev med IOP i enkelte fag IOP skjema B- for elev med IOP i enkelte fag IOP rettledning til innhold i skjema IOP rettledning til praktisk bruk av skjema

90 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Søknad om å ta et programområde over to år Prosedyre Søknad om å ta et programområde over to år Kvalitetsmål Kartlegge hvem som kan søke om å ta kurs over to år. Gi informasjon om søknadsfrist. Kartlegge krav til dokumentasjon ved søking. Kartlegge følger for elev dersom han/hun ønsker å søke kurs over to år. Kartlegge søknadsnemnd. Omfang Prosedyren gjelder ved søknad om kurs over to år. Ansvar og myndighet Elev Lærerteam Spesialpedagogisk avdelingsleder Rektor Rådgiver Aktuelle rundskriv: Regler for permisjon og søknad om utdanningsprogram over to år Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 3.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

91 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev som ønsker fritak i fag/status som delkurselev Prosedyre Elev ønsker fritak i fag Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å : beskrive hva som skal gjøres dersom en elev ønsker fritak i fag. sørge for at opplysningene/dataene blir overført til skolens administrative datasystem. sørge for at eleven skal få svar på søknad om fritak tidligst mulig i høstsemesteret. sørge for at informasjonen skal nå fram til alle berørte parter. sikre riktig rapportering videre til inntakskontoret i fylket. sikre riktig utskrift av dokumentasjon etter avsluttet kurs. Jmf Opplæringsloven 3-1, 3 ledd og Forskrift til Opplæringsloven 6-12 Omfang Prosedyren omfatter kontaktlærer, avdelingsleder og rektor. Alle søknader/avgjørelser om fritak fra undervisningen eller vurdering for elever som er inntatt på skolen med status som helkurselev og som kan få endret status til delkurselev (Vurderingsforskriftens 1 og 2-8). Ansvar og myndighet Søknaden om fritak/overgang til status som delkurselev sendes fra eleven til avdelingsleder. Arbeidsbeskrivelse Avdelingsleder underretter kontaktlærer og involverte faglærere om endringen og oppdaterer skolens administrative datasystem. Avdelingsleder skal: føre endret elevstatus fjerne tilknytning til fag eleven ikke har eller kan dokumentere. føre fritak i terminene, standpunktkarakterer, eksamenskarakterer, merknader og årstall for dette om slikt kan dokumenteres i vedleggene. Aktuelle rundeskriv: Regler for fritak i fag- regler for omgjøring av heltidselv til deltidselev Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

92 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev som er kronisk syk Prosedyre Elev som er kronisk syk Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres dersom en elev lider av en kronisk sykdom Vi skal ta hensyn til undervisningssituasjonen i alle fag. Vi skal ha en beredskap for å yte hjelp i krisesituasjoner og alle som trenger informasjon skal informeres tidlig. Omfang Prosedyren omfatter faglærere, kontaktlærer, avdelingsledere og rådgivere. Ansvar og myndighet Rådgivere, avdelingsledere, kontaktlærer og basisgruppemøte er ansvarlig for nødvendige tiltak. Arbeidsbeskrivelse Elever med kroniske sykdommer som epilepsi, diabetes, store allergiplager etc. er noen ganger søkt inn på særskilt grunnlag. Legeerklæringen følger da med søknadsskjemaet, og denne oppbevares av ressursteam. Ressursteamet sender ut informasjon til avdelingslederne i II-termin før eleven skal begynne på skolen (i forbindelse med særskilt inntak). Kontaktlærerne informerer faglærerne på første basisgruppemøte om høsten. Basisgruppemøte drøfter nødvendige tiltak/hensyn. Kontaktlærer søker på grunnlag av basisgruppemøtevedtak om støttetimer for eleven hvis han trenger det pga sykefravær. DOKUMENTHJELP 5SK-5.2 Innkalling til lærerteammøte 5SK-5.3 Referat fra lærerteammøte 5SK-7.3 Søknad om styrkningstimer Eksterne referanser Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

93 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Prosedyre Kvalitetsmål: Sørge for at lærerne fører fravær Omfang: Prosedyren omfatter alle elever i videregående skole. Ansvar og myndighet: Faglærer Kontaktlærer Rådgiver Merkantilt personale Føring av fravær: Faglærer registrerer fravær fortløpende i Skolearena. Elever skal gi beskjed til kontaktlæreren straks de er borte fra undervisning. Dette kan gjøres pr. sms eller telefon, og skal gjøres før de er borte eller så snart som mulig. Hvis det er elever som er borte mer enn fire enkelttimer eller 3 hele dager uten å gi beskjed, og kontaktlærer ikke får tak i eleven, eller ikke får tilfredsstillende forklaring, da gir kontaktlæreren beskjed til miljøpedagog som følger opp saken nærmere. Kontaktlærer sender fraværsoversikt hver måned til foreldre/foresatte pr. mail via Skolearena. Dette gjøres når vi har fått registrert foreldrenes - eller foresattes e -mail i skolens datasystem. Elever over 18 år må godkjenne at slik melding sendes. Elever med stort fravær: Faglærer sender melding til eleven med kopi til kontaktlærer og merkantilt Kontaktlærer ber eleven fremskaffe dokumentasjon (for eksempel legeerklæring) hvis det er ønskelig Spesielt for faget kroppsøving: Hvis en elev har vært fraværende to dobbelttimer på rad, kalles inn til samtale med miljøpedagog. Foreldre/foresatte skal delta når eleven er under 18 år. Hvis eleven ikke nås på adresse i skoletiden eller foresatte ikke nås pr. telefon: Kontaktlærer sender brevet «klargjøring av elevstatus» hvor eleven oppfordres til å ta kontakt med rådgiver. Prosedyren: "Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen" følges. Kryssreferanser Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen 5SK-3.2 Melding om elev som avbryt opplæringa 5SK-3.3 Klargjøring av elevstatus Eksterne referanser Utgave: 6.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

94 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Prosedyre Elev som overveier å slutte skolen/ev. sier fra seg studieplassen Hensikt Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som skal gjøres dersom en elev overveier å slutte ev. sier fra seg studieplassen. Omfang Prosedyren omfatter rådgiver, kontaktlærer, avdelingsleder, rektor, kontoret. Kvalitetsmål Eleven skal ikke slutte uten å ha fått tilbud om veiledningssamtale. Ansvar og myndighet Kontaktlærer er ansvarlig for å henvise elever som overveier å slutte på skolen til rådgiver. Rådgiver skal gi rådgiving/veiledning før eleven eventuelt slutter. Arbeidsbeskrivelse 1. Kontaktlærer tar den første kontakten med foresatte til elever under 18 år. Kontaktlærer sørger for å henvise elever som overveier å slutte på skolen til rådgiver og for at ev. utleid materiell (bøker, busskort) leveres tilbake. 2. Rådgiver skal gi eleven rådgiving/veiledning før han/hun eventuelt slutter. 3. Eleven fortsetter skolegangen (eksempler på utfall): a. eleven beslutter å fullføre på vanlig måte. b. eleven velger å fortsette skolegangen på vanlig måte, men får tilbud om hjelp fra pp - tjenesten (samtaler) (Se prosedyreelev som mistrives/isolerer seg) c. det gjøres mindre tilpasninger til undervisningen etter elevens ønsker d. klasselærerrådet søker om støttetimer med sikte på at eleven skal kunne klare å bestå et årskurs. (Se prosedyre Elev som har fagvansker) e. eleven får en faglig reduksjonsplan i ett eller flere fag (individuell opplæringsplan) (Se prosedyre Individuell opplæringsplan (IOP)) f. eleven får status som delkurselev, og det blir laget ny timeplan. g. eleven får status som delkurselev kombinert med utplassering, I noen tilfeller vil eleven trenge oppfølging fra skolen i utplasseringsperioden. Samarbeid med eksterne parter kan være aktuelt, f.eks. NAV 4. Eleven avslutter skolegangen (og undertegner Meldingsskjema for elev som avbryt v.g utdanning, et skjema som av rådgiver må skrives ut i Extens, det skoleadministrative systemet). a. Rådgiver registrerer avbruddsdato i det skoleadministrative systemet og skriver ut meldingsskjemaet. b. Rådgiver leverer meldingsskjemaet til kontoret. c. Kontoret sender kopi til avdelingsleder, kontaktlærer og faglærere. d. Kontoret sender kopi til eleven, samt til foreldre/foresatte dersom eleven er under 18 år. e. Kontoret sender melding til Statens Lånekasse. f. Kontoret sender melding til lokal OT-kontakt (hjemkommunen ). g. Kontoret sender melding til utdanningsavdelinga på fylket. h. Kontoret registrerer sluttdata på eleven i det skoleadministrative systemet. i. Avdelingsleder registrerer sluttstatus på fag (ev. sletter faget dersom kar./merkn. ikke er innført tidligere) Kryssreferanser Elev som har fagvansker Individuell opplæringsplan (IOP) Elev som mistrives/isolerer seg Saksbehandling ved sakkyndig arbeid. Samhandling mellom PPT og skolene 5SK-3.3 Klargjøring av elevstatus 5SK-7.3 Søknad om styrkningstimer 5SK-7.7 Spesialpedagogisk rapport/observasjonsrapport fra faglærer Utgave: 6.01 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

95 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Elev som er minoritetsspråklig Prosedyre Kvalitetsmål Hensikten med prosedyren er å beskrive hva som bør gjøres dersom en elev er minoritetsspråklig. Vi skal tidlig i skoleåret bruke tid til å formidle hvilke krav og regler som må følges i norsk skole. Vi skal sette oss inn i elevens bakgrunn, slik at vi kan kommunisere best mulig og på best mulig måte kunne legge til rette for læring og trivsel. Omfang Prosedyren omfatter rådgivere og lærerteam. Ansvar og myndighet Rådgiverne sammen med lærerteam er ansvarlig for informasjon og tiltak. Arbeidsbeskrivelse Rådgiver sørger for at lærerteam en av de aller første skoledagene får god informasjon om elevens bakgrunn: status (flyktning? Humanitært grunnlag? Midlertidig beskyttelse? osv.) familieforhold (bor eleven alene, har han venner eller familie rundt seg?) utdanningsbakgrunn (utdanningssystem i hjemlandet, utdanningsnivå) religion (noe som bør tas hensyn til?) språk (trekk ved morsmålet som kan vanskeliggjøre kommunikasjon) har eleven kunnskaper eller egenskaper som skolen kan utnytte positivt? Hvordan kan skolen bruke eleven som en positiv ressurs for skolens elever og lærere? Lærerteam drøfter tidlig i første termin hvordan de best skal kunne tilrettelegge undervisningen: norskundervisning (alternativ læreplan, støtteundervisning?) spesiell tilrettelegging i kroppsøving/svømming/dusj/garderobe? fritid (har eleven venner? Hvis ikke, hva kan gjøres?) trivsel generelt (hvordan arbeide med gruppemiljø, hvordan skaffe hjelp hvis eleven har personlige vansker.) Sett av god tid til samtaler med eleven. Avtal tid på forhånd. Sikre deg at budskapet er forstått før samtalen avsluttes. Utgave: 2.00 Opprettet : Skrevet av: Marit Bjerkestrand Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

96 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Vurdering Prosedyre Kvalitetsmål: Gi elever/studenter vurdering etter gjeldende regelverk. Omfang: Prosedyren gjelder vurdering i videregående skole og fagskole i: fag/moduler og funksjoner orden og adferd Rett til vurdering/formålet med vurdering /grunnlaget for vurdering i fag: Se forskrift til Opplæringsloven : html#map004 Karakterer i fag (Karaktergrader): Videregående skole: Se forskrift til Opplæringsloven 3-4: html#3-4 Fagskole: Karaktergrader: Karakterskalaen går fra A til og med F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått. Se studentreglement 8. Skolereglement Orden og adferd: Se forskrift til Opplæringsloven 3-5 og 3-6: Konkretisering av vurderingskriteriene i orden og adferd ved Kristiansund videregående skole: Konkretisering av vurderingskriterier for ikke vurdering - IV ved Kristiansund videregående skole: n/konkretisering_av_vurderingskriteriene_i_ord en_og_adferd n/kriterier_for_ikke_vurdering_i_fag_ved_kristi ansund_videregaaende_skole Varsling: Se forskrift til Opplæringsloven 3-7 og 3-8: Underveis - og sluttvurdering: Se forskrift til Opplæringsloven, Kap 3,II og Kap 3,III: Fritak fra vurdering: Se forskrift til Opplæringsloven, Kap 3,IV: Kap 3,II: html#map005 Kap 3,III: html#map006 Utgave: 1.01 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

97 Vurdering Dok.id.: Side : 2 av 2 Vurdering på opplæring spesielt organisert for voksne: Se forskrift til Opplæringsloven, Kap 4: Kryssreferanser Fravær og manglende vurderingsgrunnlag i videregående skole Eksterne referanser Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Opplæringsloven. Forskrift til opplæringsloven Lov om fagskoleutdanning LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). FOR nr 724: Forskrift til opplæringslova LOV nr 56: Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven)¹ Utdanningsdirektoratet:

98 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Klage Prosedyre Kvalitetsmål: Gi informasjon om: Klage på inntak Klage på vurdering Klage på øvrige forhold ved Kristiansund videregående skole Ansvar og myndighet og arbeidsbeskrivelse: Saksbehandler ved kontor sørger for anskaffelse av uttalelse og forsendelse av dokumentasjon Avdelingsleder sørger for oppdatering av datasystem etter klagebehandling samt utstedelse av ny dokumentasjon for elever/studenter Eksamensansvarlig sørger for oppdatering av datasystem etter klagebehandling samt utstedelse av ny dokumentasjon for privatister Plikt til å behandle henstillinger og retten til å klage Klage på vedtak om inntak Informasjon om klage på vurdering av elever og lærlinger i videregående skole Hva kan man klage på? Klage på inntak til videregående opplæring Forskrift til opplæringsloven Klage på vurdering i videregående skole Se skolens hjemmeside Forskrift til opplæringsloven Hvem kan klage? Forskrift til opplæringsloven Avgjørelsen i en klagesak Forskrift til opplæringsloven Saksgang ved klage Forskrift til opplæringsloven Klagefrister Forskrift til opplæringsloven Utgave: 3.03 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

99 Klage Dok.id.: Side : 2 av 3 Formkrav Rett til grunngiving Rett til å gjøre seg kjent med eget svar Klage på karakter til skriftlig eksamen Klage på karakter til muntlig eksamen Klage på eksamensresultat ved andre ikke- skriftlige eksamener Klage på standpunktkarakter Klage på karakter i orden og adferd Klage på bedømning av fag- og svenneprøve Klage på realkompetanse - vurdering Informasjon om klage gis i studentreglementer Avgjørelse om opptak, avsluttende vurdering, bortvisning, utestegning og andre disiplinæraksjoner Fagskolestyret har vedtatt at styret skal være klagenemd i henhold til 7 i fagskoleloven Klagebehandling i maritime fag etter inngått eksamenssamarbeid mellom fagskolene. Prosedyre for avvik, klage, revisjon og forbedringsforslag 5-5 Forskrift til opplæringsloven 5-6 Forskrift til opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven 5-9 Forskrift til opplæringsloven 5-10 Forskrift til opplæringsloven 5-11 Forskrift til opplæringsloven 5-12 Forskrift til opplæringsloven 5-13 Forskrift til opplæringsloven 5-14 Forskrift til opplæringsloven 5-15 Fagskolen Behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven Studentreglement Lov om fagskoleutdanning Avtale om eksamen/sluttvurdering for TF i perioden Prosedyre for avvik og klage Se skolens prosedyre og skjema Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag

100 Klage Dok.id.: Side : 3 av 3 Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag

101 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Prosedyre Kvalitetsmål: Beskrive fremgangsmåte ved behandling av avvik, klage, revisjon og forbedringsforslag Sørge for korrigerende tiltak/hindre gjentakelse av avvik Skape et sikrere arbeidsmiljø Oppfylle krav i lover, forskrifter, regelverk og egne prosedyrer. Forbedre virksomhetens kvalitetsstyringssystem Omfang: HMS -faktorer Nesten ulykker Mindre alvorlige personskader (NB! Melding om alvorlige arbeidsulykker i egen prosedyre og skjema) Brudd på lover, forskrifter, regelverk og interne prosedyrer Avvik og forbedringsforslag i undervisningssammenheng Forbedringsforslag til skolens kvalitetssikringssystem Vedlikehold og utstyr Klage Definisjoner: Avvik: mangel på oppfyllelse av krav. Korrigerende tiltak: Tiltak for å fjerne årsaken til et avdekket avvik eller en annen uønsket situasjon. Ansvar og myndighet Alle som oppdager avvik, klage eller har forbedringsforslag plikter å melde dette i eget skjema. Kvalitetssikringsleder AMU Arbeidsbeskrivelse: Fyll ut Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag etter beste evne, og lever dette til skolens postmottak Saksbehandler mottar kopi av avvik, og har ansvar for å behandle dette. Kvalitetssikringsleder får kopi for registrering i KS-system. Kvalitetssikringsleder registrerer og kategoriserer avvik i virksomhetens elektroniske avvikssystem. Inndelt i behandlet og ubehandlet avvik. Saksbehandler sørger for at avviket analyseres og behandles videre i rette fora mht: o Omfang, aktuelle kostnader, endring av prosesser/prosedyrer/skjema/instrukser/rutiner/arbeidsmengde Saksbehandler gir tilbakemelding til avsender med kopi til kvalitetssikringsleder slik at oppfølging av avviket kan registreres i avvikssystemet. Dersom saksbehandler ikke tolker dette som avvik, gis dette beskjed til avsender og KS-leder. Avviksstatistikk behandles i AMU og på KS-revisjonsmøte. Utgave: Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

102 Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Dok.id.: Side : 2 av 2 Kryssreferanser Arbeidsulykke Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning Intern revisjon. KS-revisjonsgruppe 5SK-20.1 Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Eksterne referanser

103 Kristiansund videregående skole Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag Dok.id.: 5SK-20.1 Skjema Klassifiser: HMS Nesten ulykke Mindre alvorlig personskade Brudd på lover, forskrifter, regelverk eller interne prosedyrer Praktiske rutiner /uønsket hendelse Undervisning Forbedringsforslag til skolens kvalitetssikringssystem Vedlikehold og utstyr Klage Annet Beskrivelse/kommentarer: Kommentarer, forslag til tiltak: Dato Signatur Dette skjema skal leveres til skolens postmottak Utgave: Opprettet : Skrevet av: Kjersti Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Sidenr: Bjørn Johannessen 1 av 1 Kristiansund videregående skole

104 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Prosedyre Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi. Kvalitetsmål: I uttrykket "universell utforming" ligger det en ambisjon om at alle produkt, tjenester, bygninger og omgivnaden skal planleggast slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som mulig. Dette fordi fysisk tilgjengelighet ofte legg grunnlaget for sosial tilgjengelighet og deltaking i samfunnet. Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltaking. Pilotfylke for universell utforming Miljøverndepartementet har utpekt Møre og Romsdal til pilotfylke for universell utforming. Hovedmålet for prosjektet er å skape oppmerksomhet og oppnå resultat i heile Møre og Romsdal på tvers av fagområde og i alle kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter, og gjennom dette medverke til å integrere universell utforming i offentlig forvalting og planverk. Ansvar og myndighet: Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for at skolens lokaliteter er bygd og tilrettelagt etter regelverket om universell utforming. Mer informasjon: Du kan finne mer informasjon om universell utforming på hjemmesiden for Møre og Romsdal fylkeskommune. Universell utforming. Informasjon fra Møre og Romsdal fylkeskommune Kristiansund videregående skole er i dag i en ombyggingsprosess. Arkitekten har som overordnet mål at kravene til universell utforming skal være ivaretatt. Alle ferdigstilte bygg er utformet med hensyn til universell utforming. Utgave: 1.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

105 Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi Dok.id.: Side : 2 av 2 Ergonomi Ergonomi kan forenklet beskrives som er et tverrfaglig kunnskapsfelt som omhandler tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må man ta hensyn til hva som er god ergonomi. Les mer om ergonomi på Arbeidstilsynets hjemmeside Kryssreferanser Eksterne referanser

106 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Risikovurdering Prosedyre Kvalitetsmål: Sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger Kristiansund videregående skole benytter retningslinjer utarbeidet av Møre og Romsdal Fylke: Omfang: Virksomheten skal kontinuerlig drive forebygging av risikofylt arbeid. Ansvar og myndighet: Avdelingsleder verneombud Arbeidsbeskrivelse: Møre og Romsdal Fylke har utarbeidet prosedyrer for risikoanalyse og risikovurdering av maskiner og utstyr. Retningslinje nr 9: Risikoanalyse Skjema for risikovurdering utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune: Risikovurdering. skjema utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune Retningslinje nr 12: Risikovurdering av maskiner og utstyr i videregående skole NB! Risikoanalyseskjema inngår i retningslinje nr 12 Kartlegging av risikoområder ved bygg: Avdelingsleder har ansvar for årlig kartlegging av risikoområder innenfor sitt ansvarsfelt. Risikoområder i bygg ved KVS Godkjenning av faglærere for å drive opplæring på risikofylte maskiner og utstyr. Avdelingsleder godkjenner faglærer for denne type opplæring. Avdelingsleder har ansvar for dokumentasjon på godkjenningen. Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- teknikk og industriell produksjon Godkjenning av lærer for opplæring på farlige maskiner og utstyr - restaurant og matfag Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Opplæring for elever og studenter: Faglærer har ansvar for opplæring på maskiner og utstyr for elever ved skolestart eller der dette faller seg naturlig i opplæringsløpet. Retningslinje nr 12 fra Møre og Romsdal Fylke er erstattet med egne opplæringsplaner for den enkelte avdeling. Liste over gjennomgått opplæring skal finnes på verksted/verkstedkontor. Faglærer har ansvar for innholdet i permen. Avdelingsleder har ansvar for at perm er tilstede. Verneombud har ansvar for kontroll av dokumentasjon på vernerunde. Utgave: Opprettet : Gjelder fra: Skrevet av: Møre og Romsdal Fylke Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

107 Risikovurdering Dok.id.: Side : 2 av 2 Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- teknikk og industriell produksjon HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Risikovurdering: Avdelingsleder har ansvar for at det gjennomføres risikovurdering innenfor sitt ansvarsfelt. Skolen har i tillegg egne prosedyrer for: Vernerunde/HMS-runde Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Vold og trusselhandling mot tilsatte i skolen -forebygging og oppfølging Varsling av kritikkverdige forhold IK mat. IK mat skal risikovurderes etter prinsippene for HACCP. Link til HACCP Kryssreferanser Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- HMS opplæringsdokument teknikk og industriell for produksjon DH-SF Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Godkjenning av lærer for opplæring på farlige maskiner og utstyr - restaurant og matfag Sikkerhet ved bruk av kraner og løfteredskap Truck- og truckkjøring. Rutiner, kontroll og risiko Vernerunde/HMS-runde Vold og trusselhandling mot tilsatte i skolen -forebygging og oppfølging Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Varsling av kritikkverdige forhold Risikovurdering. skjema utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune Eksterne referanser Møre og Romsdal Fylke- HMS system:

108 Risikovurdering av HMS-forhold Avdeling: Dato: Aktivitet / prosess Mogeleg uønska hending Mogelege årsaker Konsekvens Eksisterande tiltak S K R Forslag om tiltak S K R

109

110

111

112 Nemning Forklaring Nemning Personar 1 Lite sannsynleg 2 Mindre sannsynleg Ingen tilfelle i virksemda, men kan ha høyrt at det har hendt i liknande verksemder 1 Ufarleg 1 gong pr. 10 år eller oftare. 2 Mindre farleg 3 Sannsynleg Skjer årleg. Kjenner til flere enkelttilfelle av kortare varighet 3 Farleg 4 Mykje sannsynleg Sannsynlighet (S) Skjer månedleg. Forhold som opptrer i lengre periodar 4 Kritisk KONSEKVENS (K) Ubetydeleg personskade. Ubetydeleg helseplage. Mindre ubehag/irritasjon. Ikkje fråvær Mindre personskade. Mindre helseplage, akutte helseplager. (akutt sjukdom med fråver mindre enn 3 dagar)hjelp, eller vurdering frå helsepersonell påkravd. Flere enkelttilfelle av alvorleg sjuke/skadde. Betydeleg og alvorleg helseplage, akutte helseskader, med over 3 dagar fråver. Merknad i høve til reglar og prosedyrer. Omfattande helseplage som kan medføre varig mèn, lengre fråver. Rammar også nøkkelfunksjonar i verksemda. Avvik frå reglar og prosedyrer. 5 Svært sannsynleg Skjer kvar veke. Forhold som er kontinuerleg tilstade i bedrifta 5 Svært kritisk Kan resultere i livstruande helseskade, uføre, eller død. Mange alvorleg sjuke, skadde. Alvorleg avvik frå reglar og prosedyrer. 1-4 Lav risiko 5-9 Middels risiko Høy risiko Risikohandtering Kan bli akseptert uten vidare. Risikoreduserande tiltak kan vurderast opp mot kost nytte effekt. Kan bli akseptert etter vurdering. Bør vurdere høve for risikoreduserande tiltak. Ikkje akseptabelt. Alle hendingarr skal vurderast opp mot risikoreduserande tiltak.

113 Risikovurdering av HMS-forhold Avdeling: Dato: Aktivitet / prosess Mogeleg uønska hending Mogelege årsaker Konsekvens Eksisterande tiltak S K R Forslag om tiltak S K Dreiemaskin eksploderer Turtallet kjøres for høyt Metalldeler kan slynges ut i rommet og treffer personell Turtallsperre på maskin Kraftig skjerming rundt rotor 1 2 Luften oppleves så dårlig at folk blir trøtte etter lunch Altan over hovedinngang faller ned For lav kapasitet på ventilasjonsanlegg For dårlig sikret altan, rustne festean-ordnninger kan gi etter. Folk blir trøtte og uopplagt etter lunch Godkjent vifteanslegg Tap av liv eller store personskader Forbud mot å oppholde seg på altan Gjennomgang av ventilasjonsanlegget 3 2 Sikre altan med forskriftsmessige fester 1 4 Eksplosiv brann på lagerrom Gammelt ledningsnett samt store ansamlinger av brennbart materiale Brann som kan ødelegge hele hovedbygningen. Mulig liv kan gå tapt Plakat på veggen i lagerrom om ikke å lagre brennbart materiale her Skifte ut ledningsnett. Skifte gulv og takplater til ikke brennbart materiale 1 3 0

114

115

116 R

117

118

119 Skala for ergonomi 1 Sannsynlighet (S) KONSEKVENS (K) Nemning Forklaring Nemning Menneske Sannsynlighet for at belastningsplage/-skade kan Skjer svært Ubetydelig skade/plage inntreffe i enheten en/flere ganger hvert 10. år 1 Ubetydeleg sjelden/ aldri Ingen fravær eller sjeldnere 2 Skjer sjelden Sannsynlighet for at belastningsplage/-skade kan inntreffe i enheten en/flere ganger pr. 5 år 2 Mindre alvorleg Kortvarig, forbigående skade/plage. Sykefravær 1 16 dager 3 Skjer av og til Sannsynlighet for at belastningsplage/-skade kan inntreffe i enheten en gang pr. år 3 Betydelig Alvorlig, men forbigående skade/plage Sykefravær 16 dager 8 uker 4 Skjer ofte Sannsynlighet for at belastningsplage/-skade kan inntreffe i enheten en/flere ganger i havåret. 4 Alvorleg Langvarig skade/plage. Sykefravær over 8 uker. 5 Skjer svært ofte Sannsynlighet for at belastningsplage/-skade kan inntreffe i enheten en/flere ganger pr. mnd 5 Svært alvorleg Medisinsk uførhet / yrkesrettet uførhet. Kan ikke lenger utføre denne typen arbeid. Fravær over 1 år. Risiko (= S * K) 1-4 Låg risiko 5-9 Middels risiko Høg risiko Kan bli akseptert uten vidare. Risikoreduserande tiltak kan vurderast opp mot kost nytte effekt. Kan bli akseptert etter vurdering. Bør vurdere høve for risikoreduserande tiltak. Ikkje akseptabelt. Alle hendingarr skal vurderast opp mot risikoreduserande tiltak.

120 Konsekvens Sannsynlighet Lav risiko Middels risiko Høy risiko

121 Prioritet Risikofaktor, problem område, fokus - område Tiltak Frist Ansvarlig Ca kostnad Søknad om midler ut over skolens budsjett. Sett kryss. Gjenomført Kristiansund videregående skole Dok.id.: Handlingsplan Skjema Skole: Dato: Periode: Ansvarlig avdelingsleder: Utarbeid av: Kryssreferanser Utgave: 1.02 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2 Kristiansund videregående skole

122 Handlingsplan Dok.id.: Side : 2 av 2 Eksterne referanser

123 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Sikkerjobbanalyse Prosedyre Sikkerjobbanalyse Ved gjennomføring av en sikkerjobbanalyse følges følgende retningslinjer: 1. De forskjellige deloppgavene noteres nedover i den første kolonnen. Hvor detaljert en velger å være må vurderes ut fra behovet. 2. I kolonne to noteres mulige risiko ved de ulike deloppgavene. Det kan være fare for ras, fall fra en etasje, hengende last, tunge løft, farlige kjemikalier, mangel på informasjon, kommunikasjon, støy, monotont arbeid, arbeidsledelse, planlegging, sikring av område, arbeidsintensitet m.m. 3. I den siste kolonnen vurderes mulige tiltak for å redusere risikoen for den enkelte deloppgaven. 4. Nødvendige forebyggende tiltak iverksettes. Sikkerjobbanalyse skal utføres sammen med den som fysisk skal utføre jobben. Dette resulterer i at arbeidstakeren er godt forberedt på de mulige farer han/hun kan møte og vet hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke tiltak som kan iverksettes ved behov. Lovverket sier: Det er ingen lovregler som pålegger arbeidsgiver å gjennomføre en sikkerjobbanalyse. Men for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, jf. arbeidsmiljøloven 3-2. Sikkerjobbanalyse er en metode som kan benyttes for å få frem risikoforhold ved arbeidsoperasjoner. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 3.00 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

124 Kristiansund videregående skole Dok.id.: Risikoområder i bygg ved KVS Informasjon Skolens verksteder og laboratorier er å betraktes som risikoområder. Praktisk del av transportfagopplæringen kommer også med i risikoområdene. Bygg Verksted Krav til opplæring for elever/studenter for følgende maskiner/utstyr: 1 Verksted 1 +2 Avdeling TP1 og TP2: R dreibenker 3 fresemaskiner 3 boremaskiner 2 kappsager Platesaks 4 benkslipemaskiner Div. roterende håndverktøy(elektrisk/pneumatisk) Sveisemaskiner Gassveiseutstyr R0123 Hydraulisk presse Rørbøyer 2 søyleboremaskiner 1 radialboremaskin 2 Verksteder og laboratorier 3 Ingen spesielle områder 4 Alle fire verksteder + uteområde Kjøkken + naturfagrom Kjøkken: Avdeling TP1 og TP2: R0413/415 4 dreibenker 2 CNC- maskiner Kappsager Knekkemaskin/platesaks 3 fresemaskiner Radialboremaskin Div. roterende håndverktøy Sveisemaskiner Gassveiseutstyr Hydraulisk presse Benkslipemaskiner Båndsliper Rørbøyer Miksere Foodprosessor Kjøttkvern Utgave: 3.04 Opprettet : Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

125 Risikoområder i bygg ved KVS Dok.id.: Side : 2 av 3 Steikovn( rengjøring) 7 8 Verksted for klima og energi samt bygg- og anleggsteknikk Oppvaskmaskin (oppslag på vegg) Avdeling TP1 og TP2: Sveisemaskiner Gassveiseutstyr Kappsager Div. roterende håndverktøy Benksliper Båndsliper Søyleboremaskin Mekanisk knekkeapparat Hydraulisk presse Bygg og anlegg: Søyleboremaskin Platesaks Vinkelsliper Gjengemaskin Plateknekker Kapp og klyvsag Design og håndverk. Studiespesialiserende formgiving Bord -kappsag Søyleboremaskin Båndsag Elektrisk drill Glassovn 9 Bilverksted, Keramikkrom Keramikkovn TP: Løftebukk 4-søyler 5 løftebukker 2-søyler Div. roterende håndverktøy Hjulmaskiner Plansliper Benksliper Høytrykksvasker Batterilader/ laderom 10 Smørehall og vaskehall

126 Risikoområder i bygg ved KVS Dok.id.: Side : 3 av 3 13 Kjøkken og kroppsøving Uteområde Følgende avdelinger har nov 2010 meldt at de ikke har farlige maskiner: Helse- og sosial Spes.ped Elektro Driftsavdeling Kryssreferanser Risikovurdering Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- HMS opplæringsdokument teknikk og industriell for produksjon DH-SF Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og Eksterne referanser elever/studenter

127 1 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole Kristiansund videregående skole Opplæring av elever på ulike maskiner i verkstedene for teknikk og industriell produksjon KVS 2010

128 2 Innhold Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Kappsag Dreiebenk Fres Søyleboremaskin Rollerbender Platesaks Rørbøyer Vinkelsliper Benkslipemaskin CNC skjæremaskin Esab plasmakutter Sveiseautomat MIG/MAG TIG-sveiseapparat

129 3 Side 17 Side 18 Side 19 Side 20 Side 21 Side 23 Elektrodesveis likeretter Gjengemaskin Plateknekke manuell Ac/Ox skjæring Rydde /vedlikeholdsrutiner for verksted Ryddeplan

130 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av arbeidsstykket Holde god avstand fra sagblad Kontrollert matehastighet Sponhåndtering Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Kappsag 4 Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

131 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av arbeidsstykket og skjæreverktøy Riktig sentrering av skjæreverktøy Holde god avstand fra roterende masser Kontrollert avsponing Sponhåndtering Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Dreiebenk 5 Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

132 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av skrustikke, arbeidsstykke og skjæreverktøyet Holde god avstand fra roterende verktøy Kontrollert avsponing (vekk fra operatør og medelever) Sponhåndtering Klemskader Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Fres 6 Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

133 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av borstikke, arbeidsstykke og skjæreverktøyet Kunne montere og demontere bor i chuck og morsekon Holde god avstand fra roterende verktøy Kontrollert avsponing Sponhåndtering Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Søyleboremaskin 7 Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

134 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Riktig oppmontering av profilvalsene i forhold til materialdimensjon Kjenne maskinens begrensninger les brukerveiledning Igangsetting og manøvrering av maskinen Forbøying av profiler Beregne bøyelengde og start stopp for bøying Kontrollere sikkerhetssone ved arbeidet vurdere klemfare Vurdere klemfare Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Hansker - Beskytte langt hår Rollerbender 8

135 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Platesaks 9 Forsvarlig igangsetting og innstilling av klippeparametre for arbeidsoperasjonen Kjenne maskinens begrensninger i forhold til plateemne Forstå arbeidsinstruks oppsatt på maskinen Sikker platehåndtering opp på maskinens arbeidsbord Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig - alle deler og kapp fjernes etter bruk Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Vernebriller - Hansker - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

136 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Kjenne maskinens betjeningsorganer Montere riktige bakker til rørdimensjonene Riktig innmontering av rør før bøying Prøve ut og stille inn maskinen i forhold til bøyevinkel og materialets fasthet Beregne bøyelengde og start stopp for bøying Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Hansker - Beskytte langt hår Rørbøyer 10 Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

137 11 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Vinkelsliper Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: NB! Forsvarlig og riktig montering av skive på maskinen Riktig innstilling av skjerm i forhold til arbeidsoperasjonen Vurdere sikker sone for sprut og skade på eget og andres legeme Kjenne de ulike skivetyper og sikker bruk av pusse-, slipe-, kapp- og fugeskiver Holde maskinen riktig i forhold til arbeidsoperasjonen Holder området rundt slipingen fritt for brennbart materiale Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende ikke brennbart arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Hørselvern - Hansker - Beskytte langt hår Kutt fra vinkelsliper har ekstremt vanskelig for å gro og infeksjon i kuttet vil etterlate arr

138 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig og riktig montering av skive på maskinen Riktig innstilling av slipeanlegg Riktig innstilling av skjerm i forhold til arbeidsoperasjonen Vurdere sikker sone for sprut og skade på eget og andres legeme Kjenne de ulike skivetyper Holder området rundt slipingen fritt for brennbart materiale Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende ikke brennbart arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Hørselvern - Hansker - Beskytte langt hår Benkslipemaskin 12 Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

139 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: CNC - skjæremaskin 13 Sikker platehåndtering inn på arbeidsbord Innlogging og oppstartsrutiner på maskinen - rutiner for å slå av maskinen Årvåkenhet ved manuell og programkjøring ikke forlate maskinen Innstilling av skjæreparametre strømkilde ved plasmaskjæring og gass ved autogenskjæring Montering demontering og vedlikehold av dyser for begge skjæremetoder Kunne å skjære manuell operering Kunne å lage program og skjære med program Holder skjærebordet og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

140 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Kjenne maskinens begrensninger og faremomenter Oppmontering og nedrigging av maskinen Riktig bruk og vedlikehold av skjærehåndtaket Riktig innstilling av skjæreparametre strøm og luft Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Hvor kan maskinen brukes mest sikkert tiltak ved brannfare Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende brannsikkert arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller (skjærebriller) Esab plasmakutter 14 Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

141 15 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Sveiseautomat MIG/MAG Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Kjenne maskinens faremomenter strøm/dekkgass/ sveiserøyk Innstilling av sveiseparametre strøm/ gass/ avsug Sjekkliste før sveiseoppdrag: kontrollere kontaktdyse og gasshylse (riktig dimensjon til tråden) Kunne skifte kontaktrør og trådspole i maskinen, sjekke matevalser etc. Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig. Kveiling/avstenging Hindre at brennbare/smeltbare deler kommer i kontakt med varme arbeider Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy bomullskvalitet - Sveiseforkle - Vernesko - Sveiseskjerm - Sveisehansker Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

142 16 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: TIG sveiseapparat Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Kjenne maskinens faremomenter strøm/dekkgass/ sveiserøyk Innstilling av sveiseparametre strøm/ gass/ avsug (+ og og ~ ) Sjekkliste før sveiseoppdrag: kontrollere elektrodedimensjon og gasshylse (riktig dimensjon) Kunne skifte elektrode og spisse denne i henhold til sveiseoppdrag Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig. Kveiling/avstenging Hindre at brennbare/smeltbare deler kommer i kontakt med varme arbeider Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy bomullskvalitet - Sveiseforkle - Vernesko. - Sveiseskjerm - Sveisehansker Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

143 17 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Elektrodesveis Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Kjenne maskinens faremomenter strøm/ sveiserøyk Innstilling av sveiseparametre strøm/ avsug Sjekkliste før sveiseoppdrag: kontrollere ledninger, sveisehåndtak, elektroder, avsug. Vite grovt hvilke elektroder som passer til sveiseoppdraget : sure/rutile/basiske og tykkelse) Holder maskinen, sveisebåsen og området rundt ryddig. Kveiling/avstenging Hindre at brennbare/smeltbare deler kommer i kontakt med varme arbeider Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy bomullskvalitet - Sveiseforkle - Vernesko - Sveiseskjerm - Sveisehansker Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

144 18 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Plateknekke max 3 mm Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Kjenne maskinens begrensninger og muligheter Riktig innstilling av maskinen i forhold til arbeidsoppgaven Kunne å operere maskinen og ta ut og montere klosser Kontroll av resultat og justering av innstillinger Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy. - Vernesko. - Hansker - Vernebriller Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

145 19 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Gjengemaskin Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Kjenne maskinens faremomenter Fastspenning av arbeidsstykket for gjenging, kutting og avgrading Riktig innstilling for funksjonsdyktig gjenge Holder god avstand fra roterende masser Kontrollert avsponing Sponhåndtering/rengjøring Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

146 20 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Ac/Ox skjæring Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig bruk/håndtering av skjæreenheter og gassflaskesett Kunne montere opp flaskesett med manometre og stille inn trykk i henhold til arbeidsoppgave Montere opp brennerhåndtak, sette inn skjæredyse og tenne brenneren(drill) Skjæreøvelse, håndholdt, med vogn og sirkelbrenner Vite rutiner for håndtering flasker ved brann Holder flaskene fri for støv og olje/fett kontrollere slangepakke før, under og etter bruk Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy bomullskvalitet - Vernesko - Skjærebriller - Hansker - Beskyttelse for hode og hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

147 21

148 22 Rydde / vedlikeholdsrutiner for plate-sveis-og produksjonsverkstedet! Daglig Det skal ryddes ordentlig etter hver klasse det settes opp ansvarlige for sveise/plate verkstedet, sliperom og bakrom. (se egen plan) De som er på sveiseverkstedet har ansvaret for rydding på saga og bakrommet. Alle verktøykasser plasseres under benkene ikke oppå arbeidsbordene Arbeider som klassene/elevene har i produksjon skal plasseres bak på lager ikke i verkstedet. NB Områdene er merket Verktøy og borutstyr skal være rydder på plass. Flaskesett og sveisemaskiner skal være kveilet opp og stengt/slått av. Alle flasker må gås over etter dagens bruk hovedventiler stenges. Avfall tas ut og sorteres etter kategori: 1.svartstål / 2.metaller / 3.restavfall (se oppslag) Ukentlig Saga på bakrommet skal gås over og blåses/rengjøres (fredag) Sliperommet rengjøres godt - støvsuges Brennemaskin tørkes over for støv Arbeidsbordet ryddes og organiseres for sveiseøvelser Skjærekaret v/arbeidsbord tømmes for deler og etterfylles

149 23 Månedlig Sliperommet rengjøres/spyles Brennemaskinkaret tømmes for metallbiter slam tas opp Etterfylle vann i karet ½ årlig rutine Brennemaskinkaret tas ut og rengjøres/spyles Sveisemaskiner tas ut og blåses Ved årsslutt Verkstedet spyles, også oppe på kanaler og vegger Sveisemaskiner gås over og blåses for støv For øvrig som ½ årlig rutine

150 RYDDEPLAN FOR PLATE SVEISE OG PRODUKSJONSVERKSTEDET 24 INGEN GÅR I GARDEROBEN FØR RYDDINGEN AV VERKSTEDET ER GODKJENT AV LÆRER ALLE RYDDER SIN EGEN ARBEIDSPLASS (F.EKS KOSTE OG RYDDE SVEISEBÅSEN) FØR DE STARTER PÅ FELLESOPPGAVENE NR RYDDEOPPGAVEFORDELING I GRUPPA 1 ORDENSELEV VERNEOMBUD, LEDER RYDDINGEN, GODKJENNER RYDDINGEN SAMMEN MED LÆRER 2 BOREMASKINER, RØRBØYINGSUTSTYR, VERKTØYTAVLER RENGJØRE UTSTYR FOR SPON, SJEKKE AT VERKTØY HENGER PÅ VERKTØYTAVLENE, TØRKE OPP KJØLEVÆSKE, TØMME BOSSDUNK OG KOSTE GULV 3 PLATESAKS, MERKEBORD MED VERKTØYTAVLE, PROFILBØYINGSMASKIN HOLDE PLATESAKS OG MERKEBORD REN FOR STØV, BÆRE PÅ PLASS PLATEKAPP, PÅSE AT MERKEUTSTYR OG UTSTYR TIL PROFILBØYINGSMASKINEN HENGER PÅ PLASS OG KOSTE GULV 4 BÅNDSAG, PROFILLAGER, REOLER FOR OPPBEVARING AV ELEVARBEIDER RENGJØRE BÅNDSAG FOR SPON, TØRKE OPP KJØLEVÆSKE, FYLLE ETTER MED KJØLEVÆSKE, RYDDE I PLATEREOL OG PROFILREOL, HOLDE ORDEN I GRUPPENS ELEVREOL OG KOSTE GULV 5 SLIPEROM, VERKTØYSKAP FOR MASKINER, ELEKTRODEHYLLE KOSTE OG RYDDE ROMMET, PÅSE AT ALLE MASKINER LIGGER PÅ SIN MERKEDE PLASS I VERKTØYSKAPET, ETTERFYLLE HYLLE FOR ELEKTRODER, PÅSE AT UBRUKTE ELEKTRODER KOMMER TILBAKE I RIKTIG ESKE 6 CNC-SKJÆREMASKIN RYDDE SKJÆREBORDET OG FJERNE MATERIALKAPP, STENGE GASSBEHOLDERE, EVENTUELT SLÅ AV PLASMAKILDE OG AVSLUTTE MASKIN ETTER RIKTIG PROSEDYRE, KOSTE GULV 7 ARBEIDSBORD PÅ SVEISEVERKSTED RYDDE, KOSTE OG HOLDE BORDET RENT FOR STØV OG SMUSS, RYDDE I REOLENE UNDER BORDET, TØMME SKRAPJERNSVOGN FOR PLATEKAPP OG SVEISEPRØVER, ETTERSE AT METALL OG ANNET AVFALL KOMMER I RIKTIGE CONTAINERE 8 SVEISEVERKSTED KOSTE GULV OG TØMME AVFALLSDUNK PÅ SVEISEVERKSTEDET 9 SVEISEVERKSTED KONTROLLERE AT ALLE GASSBEHOLDERE ER STENGT, PÅSE AT ALT SVEISEUTSTYR HENGER PÅ PLASS I SVEISEBÅSENE, KOSTE GULV 10 SVEISEVERKSTED RYDDE MIG/MAG BORD, KOSTE GULV OG PÅSE AT SVEISEUTSTYR FOR MIG/MAG SVEISING HENGER PÅ PLASS 11 RESERVE FOR ELEVER SOM ER BORTE GJØRE JOBBEN SOM ELEV SOM ER BORTE SKULLE HA GJORT, ELLERS KOSTE GULV OG RYDDE I VERKSTEDENE 12 RESERVE FOR ORDENSELEV GJØRE JOBBEN TIL ORDENSELEV HVIS DENNE ER SYK, ELLERS HA HOVEDANSVAR FOR GARDEROBEN OG HJELPE TIL MED Å KOSTE OG RYDDE I VERKSTEDENE

151 25

152 1 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole Kristiansund videregående skole Opplæring av elever på ulike maskiner i verkstedene design og håndverk og studiespesialiserende formgivingsfag

153 Innhold 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Side 9 Bord - kappsag Søyleboremaskin Båndsag Elektrisk drill Glassovn Keramikkovn Rydde- og vedlikeholdsrutiner

154 3 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Bord - kappsag Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Holde god avstand fra sagblad Kontrollert matehastighet Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Vernebriller - Hørselvern - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

155 4 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Søyleboremaskin Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av borstikke, arbeidsstykke og skjæreverktøyet Kunne montere og demontere bor i chuck og morsekon Holde god avstand fra roterende verktøy Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Vernebriller - Hørselvern - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

156 5 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Båndsag Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Holde god avstand fra sagblad Kontrollert mating av arbeidsstykket Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Vernebriller - Hørselvern - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

157 6 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Elektrisk drill Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Spenn fast arbeidsstykket Bruke riktig hastighet Kunne montere og demontere bor i chuck Holde begge hender på maskinen Holde god avstand fra roterende verktøy Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Vernebriller - Hørselvern - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

158 7 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Glassovn Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Ikke åpne døren for temoeraturen i ovnen har kommet under 200 grader. Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

159 8 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Keramikkovn Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Ikke åpne døren for temperaturen i ovnen har kommet under 100 grader Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

160 Rydde / vedlikeholdsrutiner! 9 Daglig Det skal ryddes ordentlig etter hver elev / klasse Arbeid som elevene / klassene har i produksjon skal plasseres i elevskap ikke i verkstedet. Verktøyet skal være ryddet på plass. Avfall tas ut og sorteres

161 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole 1 Kristiansund videregående skole Opplæring av elever på ulike maskiner for bruk i verkstedene og på byggeplass For bygg og anleggsteknikk Gode og sikre arbidsvaner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, trygge lokaler gir kvalitet i arbeidet og bedre resultater. Det er dette systematist HMS arbeid egentlig dreier seg om. Noen som følger opp, også hvis noe går galt, er kvalitetsarbeid i praksis. KVS 2010

162 2 Hvordan gis opplæringen til den enkelte elev på de ulike maskinene? Elevene vil få en teoretisk og en praktisk opplæring. Det er laget et skjem for hver maskin som det signeres på av den enkelte elev etter endt opplæring. Læreren kvitterer på at eleven har fått nødvendig opplæring, dette gjøres på samme skjema. I opplæringen vil det på den enkelte maskinen lagt vekt på følgende momenter: Uønskede hendelser Type og bruksområder Personlig verneutstyr Sikkerhetsregler Vedlikehold Miljøhensyn Elevene skal sette seg grundig inn i disse momentene før de kan jobbe på egen hånd. Byggenæringens forlag har laget et hefte, sikker bruk av arbeidsutstyr som vil bli brukt i deler av selve opplæringen.

163 Innhold 3 side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 7 Side 8 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 forside om opplæringen innhold søylebormaskin platesaks vinkelsliper gjengemaskin plateknekke max 3 med mer kapp og klyvsag Side rydde og vedlikeholds rutiner for verkstedet

164 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av borstikke, arbeidsstykke og skjæreverktøyet Kunne montere og demontere bor i chuck og morsekon Holde god avstand fra roterende verktøy Kontrollert avsponing Sponhåndtering Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Søyleboremaskin 4 Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

165 5 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Platesaks Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig igangsetting og innstilling av klippeparametre for arbeidsoperasjonen Kjenne maskinens begrensninger i forhold til plateemne Forstå arbeidsinstruks oppsatt på maskinen Sikker platehåndtering opp på maskinens arbeidsbord Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig - alle deler og kapp fjernes etter bruk Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Vernebriller - Hansker - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

166 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Vinkelsliper 6 NB! Forsvarlig og riktig montering av skive på maskinen Riktig innstilling av skjerm i forhold til arbeidsoperasjonen Vurdere sikker sone for sprut og skade på eget og andres legeme Kjenne de ulike skivetyper og sikker bruk av pusse-, slipe-, kapp- og fugeskiver Holde maskinen riktig i forhold til arbeidsoperasjonen Holder området rundt slipingen fritt for brennbart materiale Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende ikke brennbart arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Hørselve - Hansker - Beskytte langt hår Kutt fra vinkelsliper har ekstremt vanskelig for å gro og infeksjon i kuttet vil etterlate arr Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

167 7 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Gjengemaskin Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Kjenne maskinens faremomenter Fastspenning av arbeidsstykket for gjenging, kutting og avgrading Riktig innstilling for funksjonsdyktig gjenge Holder god avstand fra roterende masser Kontrollert avsponing Sponhåndtering/rengjøring Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

168 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Kjenne maskinens begrensninger og muligheter Riktig innstilling av maskinen i forhold til arbeidsoppgaven Kunne å operere maskinen og ta ut og montere klosser Kontroll av resultat og justering av innstillinger Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy. - Vernesko. - Hansker - Vernebriller Plateknekke max 3 mm 8 Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

169 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Godt arbeidslys Kontroller spaltekniven og øvre beskyttelse er montert Nødstoppbryter fungerer slik den skal Ved saging innendørs sørg for avsug Påskyver skal være tilgjengelig Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår kapp og klyvsag 9 Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

170 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: 10 Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av borstikke, arbeidsstykke og skjæreverktøyet Kunne montere og demontere bor i chuck og morsekon Holde god avstand fra roterende verktøy Kontrollert avsponing Sponhåndtering Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

171 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: 11 Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av borstikke, arbeidsstykke og skjæreverktøyet Kunne montere og demontere bor i chuck og morsekon Holde god avstand fra roterende verktøy Kontrollert avsponing Sponhåndtering Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Kristiansund vgs Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

172 Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: 12 Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av borstikke, arbeidsstykke og skjæreverktøyet Kunne montere og demontere bor i chuck og morsekon Holde god avstand fra roterende verktøy Kontrollert avsponing Sponhåndtering Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

173 13 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av borstikke, arbeidsstykke og skjæreverktøyet Kunne montere og demontere bor i chuck og morsekon Holde god avstand fra roterende verktøy Kontrollert avsponing Sponhåndtering Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

174 Kristiansund vgs Sikkerhetsopplæring bruk og vedlikehold av: 14 Eleven er kjent med følgende verne- og sikkerhetsregler: Forsvarlig fastspenning av borstikke, arbeidsstykke og skjæreverktøyet Kunne montere og demontere bor i chuck og morsekon Holde god avstand fra roterende verktøy Kontrollert avsponing Sponhåndtering Holder maskinen og området rundt maskinen ryddig Utbedrer/rapporterer om mangler og feil ved maskinens sikkerhetsanordninger Følgende verneutstyr er påkrevd: - Tettsittende arbeidstøy - Vernesko - Vernebriller - Beskytte langt hår Elevens navn Klasse Instruksjon dato Prøving dato Kommentar Godkjent lærer Sign elev

175 Rutiner for rydding på verkstedene og byggeplass 15 Daglig Det skal ryddes ordentlig etter endt undervisning, ordensmann Materialer plasseres i reoler Kapp rundt bygningsagene kappes opp og legges i vedkasser. Alle verktøykasser plasseres i hyller nede på verkstedene Eletrisk håndverktøy skal låses inn etter endt arbeidsøkt INGEN GÅR I GARDEROBEN FØR RYDDINGEN AV VERKSTEDET ER GODKJENT AV LÆRER ALLE RYDDER SIN EGEN ARBEIDSPLASS, KOSTE OG RYDDE FØR DE STARTER PÅ FELLESOPPGAVENE Ukentlig Støvsuging / spyling av verkstedgolv Rydding på verktøybuene Minibussene rengjøres Ved årsslutt Verkstedet klargjøres ved spyling, støvsuging og evt maling Materialer plasseres i reoler Stillasmateriell legges på anviste plasser

176 16

177 17

178 1 Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole Kristiansund videregående skole Opplæring av elever på ulike maskiner på kjøkkenet restaurant og matfag