Peter L0drup. Arverett

Transkript

1 Peter L0drup Arverett Oslo 1992

2 INNHOLD Forste kapittel INNLEDNING 1. Alminnelig orientering. I. Arverettens problemer 21 II. Arverettens kilder 22 III. Grunnlaget for erverv ved arv - oversikt 24 IV. Erverv ved arv og annet erverv etter et d0dsfall 25 V. Arvefallet og d0dsfallet 27 VI. Norsk arveretts internasjonale rekkevidde Arveretten i dagens samfunn. I. Hvorfor har vi privat arverett? 29 II. Statens del av arvemassen - arveavgiften 32 III. Slektsarv - ektefellearv - testamentsarv 34 IV. Noen utviklingslinjer ellers 38 Annet kapittel ARV ETTER LOVEN 3. Slektens arverett. I. Behovet for en arvetavle 41 II. Prinsippene bak arvetavlen - parentelsystemet - arvegangsklasser arv etter linjer - representasjonsprinsippet 42 III. F0rste arvegangsklasse Arvelateren etterlater seg bare barn Arvelateren etterlater seg barn og barnebarn Barn f0dt av foreldre som ikke er gift med hverandre Adopsjonog arverett Forloddsrett for barn i visse tilfelle 50 IV. Annen arvegangsklasse Begge foreldre lever Arvelaterens far eller mor er d0d Begge foreldre erd0de Saerregelen hvor arvelateren er under 18 är 54 V. Tredje arvegangsklasse 55 VI. Slektsarverettens grenser 56

3 4. Ektefellens arverett. I. Ektefellens stilling - flere regelsett har betydning 57 II. Hovedreglene om ektefellens arverett 59 III. Retten til minstearv 60 IV. Ektefellen mä - utover minstearven - respektere avd0des testament 62 V. Arveretten og den fri tredjedel 64 VI. Arverettens bortfall ved separasjon og skilsmisse Statens arverett. I. Arverett og arveavgift 66 II. Naermere om när staten er arving 66 III. Statens avslag pä falt arv 67 Tredje kapittel ARV ETTER TESTAMENT 6. Oversikt. I. Testasjonsrettens begrunnelse 68 II. Testasjonshyppigheten 71 III. D0dsdisposisjonene: Testamenter - arvepakter - d0dsgaver 71 IV. Felles testament og gjensidig testament 74 V. Testamentet som rettslig disposisjon 75 VI. Testasjonsrettens utstrekning - den kvantitative og kvalitative testasjonskompetanse Formkravene. I. Behovet for form 79 II. De ordinaere testamentsformer - A III. N0dstestamenter - A Problemet Fellesregler Det muntlige testament Skriftlig testament uten vitner Ssrlig om selvmordstilfellene 88 IV. Krav til vitnene 89 V. Testamenter opprettet i utlandet - A VI. Virkningene av at formkravene ikke er oppfylt 93 VII. For hvilke disposisjoner gjelder testamentsformene 93 VIII. Oppbevaring av testamenter hos skifteretten 95 Fjerde kapittel LIVSARVINGENES PLIKTDEL 8. De grunnleggende utgangspunkter. I. Problemet 96 II. Pliktdelens st0rrelse 97 III Forloddsretten etter A 36 99

4 IV. Livsarvingene kan godkjenne krenkelser av pliktdelen 99 V. Hvorfor har vi pliktdelsregler? 100 VI. Livsarvingene er ikke beskyttet mot arvelaterens livsdisposisjoner 105 VII. Saerlig om overf0ring av naäringsvirksomhet Pliktdelsreglenes naermere innhold. I. Problemene 109 II. Hovedregelen er at pliktdelen er utenfor arvelaterens rekkevidde 109 III. Unntak Begrenset adgang til ä fordele besternte ting - A Arven kan gj0res til livsarvingens saereie - A Arvelateren kan i «sa?rlege tilfelle» begrense retten til ä räde over pliktdelsarv - A Sasrlige regier for naeringsvirksomhet - A Retten til ä gj0re en livsarving arvel0s - A Sasrregler for ändsverk - A Eiendommer underkastet äsetesrett - O Arvelateren kan ved ektepakt endre formuesforholdet eller gi rett til uskifte med saereiemidler Kan arvelateren bestemme noe om skifteoppgj0ret? Pliktdelens beregning. I. Verdsettelsen av aktiva 118 II. Hvilket tidspunkt som beregningen skal knyttes til 120 III. Netto-eller bruttoberegning av den enkelte gjenstand? 122 IV. Betydningen av forloddsrettigheter etter A V. Sasrlig om livsforsikringskrav Avkortning i arv - arveforskudd. I. Avkortningens funksjon 126 II. Vilkär for avkortning 129 III. Hvilke ytelser som kan avkortes 130 IV. Virkningene av avkortning Virkningene forarvingen Virkningene for beregningen av den fri tredjedel og ektefellens boslodd A 43 kan fravikes ved avtale 134 V. Litt terminologi 134 Fernte kapittel N/ERMERE OM TESTAMENTSREGLENE 12. Testasjonsevnen. I. Arvelateren mä ha fylt 18 är 136 II. Krav til testators vurderingsevne - psykiske mangler 137 III. Fortsettelse - bevisbyrderegler 140

5 13. Mangler ved viljeserklaeringen. I. Noen utgangspunkter 141 II. Utilb0rlig pävirkning m.v Mangler ved innholdet. I. Utgangspunktet - ingen kvalitative krav 147 II. Testasjoner som gär ut pä bruk eller 0deleggelse som ikke har noe fornuftig formal 147 III. Testasjoner som strider mot «lov eller asrbarhet» m.v 149 IV. Grunnlovens 108 og regelen i A 71 annet ledd annet punktum 150 V. Delegasjon Hvordan testamenter skal tolkes. I. Tolking - korrigering - utfylling 153 II. Utgangspunktet - testators mening, A III. Noen typetilfelle 157 IV. Lovens tolkingsregler i A Bestemmelsenes karakter og rekkevidde Gjenstandslegater skal oppfylles f0r sumlegater, A 66 nn Gjenstandslegater vedr0rende ting det hviler heftelser pä, A 66 nr. 4 f0rste punktum Gjenstanden finnes ikke i boet, A 66 nr. 4 annet punktum Testamentsarvingen d0r f0r testator, A 66 nr Ektefellen er innsatt som arving, A 66 nr Avd0de etterlater seg flere testamenter, A 66 nr V. Villfarelse - feilskrift 165 VI. Betingelser - pälegg - frister Problemene - suspensive og resolutive betingelser Hovedregler Betingelsen eller pälegget strider mot «lov eller aerbarhet» eller gär ut pä det umulige Kongen kan endre vilkär, päbud, forbud eller annen forpliktelse som kan f0lge av testament 172 VII. Forholdet mellom tolking og utfylling og kravet til form Gjensidige testamenter. I. Innledning 173 II. Behovet for gjensidig testament Mellom ektefeller Mellom personer som ikke er gift med hverandre 177 III. Forholdet f0r det f0rste d0dsfall 177 IV. Forholdet ved det f0rste d0dsfall 179 V. Lengstlevendes disposisjonsrett over arven 180 VI. Lengstlevendes testasjonsrett 182

6 1. Omfanget av lengstlevendes testasjonskompetanse Endring og tilbakekall av sekundaerdisposisjoner 182 VII. Plikt til ä skifte hvis lengstlevende inngär nytt ekteskap 186 VIII. Forholdet ved lengstlevendes d0d - hvem er arvinger? Utgangspunktet: Testamentets ordlyd - den tidligere tvilssituasjon Testamentet har «klare f0resegner» Testamentet har ikke «klare f0resegner» Kretsen av arveberettigede etter avd0de Oppgj0ret hvor lengstlevende ikke har skiftet med f0rstavd0des arvinger ved inngäelsen av nytt ekteskap 189 IX. Vilkär for ä anvende tolkingsreglene i A 58 og A X. Den enes disposisjon er ugyldig Arvepakter. I. Hva er en arvepakt - behovet 191 II. Formkravet og dets rekkevidde 194 III. När arvelateren blir bundet 197 IV. Tolking 198 V. Arvepakten og arvelaterens livsdisposisjoner 199 VI. Noen vurderinger Tilbakekall av testament - bortkommet testament. I. Tilbakekall av testament Innledning Formkravene - kravene etter A kap. VIII Saerlig om overstrykning og 0deleggelse Kan tilbakekall skje pä andre mäter? Tilbakekall - endring - ny testasjon Tilbakekall av et tilbakekall En av disposisjonene er ugyldig 207 II. Bortkommet testament Problemet Hva som kan brukes som bevismiddel for testamentets innhold Krav til beviset for at det har foreligget et testament og at det ikke er tilbakekalt av testator Bortfall av testamentet ved endrede forhold - bristende forutsetninger. I. Problemet 210 II. Testator kjente til de endrede forhold 211 III. Testator kjente ikke til de endrede forhold 212 IV. A 57 annet ledd annet punktum Arvingenes godkjennelse av ugyldige testasjoner - passivitet. I. Problemet og hovedregelen 214

7 II. Nasrmere om A 70 annet ledd 215 III. Minstekrav til arvelaterens disposisjon 217 Sjette kapittel GRENSEN MELLOM LIVSDISPOSISJONER OG D0DSDISPOSISJONER 21. Noen utgangspunkter. I. Oversikt 219 II. Rettskildene og deres karakter 221 III. Oversikt over de ulike typetilfelle Oppfyllelsen fra arvelaterens side skal först skje etter hans dod. I. Bare arvelateren skal yte noe - den typiske d0dsdisposisjon - A 48, jfr. 35 og II. Den annen part skal ogsä yte noe ved arvelaterens d0d 225 III. Arvelateren fär en motytelse mens han lever 225 IV. Sammensatte disposisjoner - interessentskapskontrakter - gjensidige fordeler - disposisjonen har kontraktspreg Disposisjoner pä d0dsleiet. I. Problemet 230 II. Naermere om gavebegrepet 231 III. Ytelser pä d0dsleiet mot vederlag - gjensidig bebyrdede kontrakter 231 IV. Begrepet d0dsleie Oppfyllelse skjer f0r arvelaterens dod (eller dödsleiet). I. Problemet 236 II. Utgangspunktet: Det foreligger en livsdisposisjon Gjensidig bebyrdende avtaler Om gaver og gavelignende disposisjoner 237 III. Naermere om kravet til avtalens innhold - disposisjonen mä ha en realitet for arvelateren Problemstillingen Overdragelse av fast eiendom Saerlig om naeringsvirksomhet - bedrifter Avhenderens fordeler ved disposisjonen Oppsummering 244 IV. Naermere om kravet til oppfyllelse Noen utgangspunkter Fast eiendom L0s0re og fordringer Arvelateren d0r f0r det avtalte oppfyllelsestidspunkter V. Arvelaterens motivering Det uklare bildet som rettspraksis byr oss Hvor d0dsmotiveringen ikke har betydning Motivets betydning ellers 250

8 VI. Scerlig om overdragelser mellom ektefeller og samboere Den faktiske bakgrunn Rettspraksis Noen vurderinger 254 Syvende kapittel NOEN FELLES REGLER FOR ARV ETTER LOVEN OG ARV ETTER TESTAMENT 25. Alminnelige betingelser for ä ta arv. I. Arvingen mä leve när arvelateren d0r 257 II. Det uf0dte barns stilling 259 III. Arvingen kan avslä arven 259 IV. Arveretten kan gä tapt ved foreldelse 261 V. Tap av arveretten ved dorn 262 VI. Om forsvunne personer Arvelateren er forsvunnet Arvingen er forsvunnet 265 VII. Forbigätt arving og legatar Arvingens forhold til arven mens arvelateren lever. I. Avtaler om ventet arv Avhendelse og pantsettelse er forbudt Avtaler om fordeling av aktiva Rettsstiftelser i fremtidige arvegjenstander 268 II. Avkall pä ventet arv Utgangspunktet: A Behovet for ä gi avkall Adressaten foravkallet Virkningene av avkall Avkall til fordel for en besternt arving 272 Ättende kapittel ARVENS OVERGANG TIL ARVINGENE 27. Grunnlinjer i bobehandlingen. I. Noen utgangspunkter - terminologi Boets rettslige karakter De ulike interessentene Privat og offentlig skifte - skifteretten 275 II. Loddeier - arving - legatar Definisjonene i S Legat-typer 280 III. D0dsboet - forholdet mellom loddeieme Hva boet omfatter Forholdet mellom loddeierne 282 IV. När skiftet skal finne sted Utgangspunktet 285

9 2. Hvem som kan kreve skifte Testamentariske bestemmelser om utsettelse av skiftet V. Privat skifte er hovedregelen 287 VI. Offentlig skifte Skifterettens oppgaver ved offentlig skifte När det skal skiftes offentlig Ingen av arvingene overtar ansvaret for avd0des gjeld Saerregler for mindre boer Bobestyrer og medhjelper 295 VII. Tvister under offentlig skifte - skifteprosessen Hva er skifteprosess? Skifterettens kompetanse Saksanlegg - partsforhold Skifterettens avgj0relser Rettsmidler og rettsmiddelsgrunner Utlodningen 303 VIII. Verdsettelsen av boets eiendeler - skiftetakster 304 IX. Skifte ved testamentsfullbyrder m.v 306 i 28. Avdodes gjeld - kreditorenes stilling. I. Oversikt 307 II. Et historisk glimt 309 III. Arvingenes ansvar overfor avd0des kreditorer 310 IV. Forholdet arvingene innbyrdes for avd0des gjeld 313 V. Begravelsesomkostningene 314 VI. Preklusivt proklama Oversikt Utstedelse Innhold og kunngj0ring Proklamaets virkninger - anmeldelse Hvilke fordringer som omfattes av et proklama 318 VII. Kreditorenes rett til oppfyllelse under skiftet Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 320 VIII. Rett til oppfyllelse av boets midier Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser 321 IX. Kreditors adgang til tvangsfullbyrdelse etter debitors d0d Oversikt Arvingene har ikke overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser Arvingene har overtatt ansvaret for avd0des forpliktelser Kreditor med utlegg eller en annen sikkerhetsrett 324

10 29. Forholdet mellom arving og legatar. I. Oversikt 325 II. Arvingens ansvar overfor legataren 325 III. Oppfyllelsestid og renteplikt 326 IV. Delvis overskridelse av testasjonsfriheten 328 V. Tilbakes0kningskrav Fordelingen av boets eiendeler. I. Utgangspunktet: Enhver loddeier kan kreve boets eiendeler solgt 329 II. Lovregler som hjemler rett til boets eiendeler Unntaket i S 61 annet ledd annet punktum Sammensatt skifte Odels-eller äsetesberettiget loddeier 334 III. Testamentariske bestemmelser over boets eiendeler 336 IV. Naermere om oppgj0ret 337 V. När naturalutlegget skal oppfylles Oppgjöret mellom gjenlevende ektefelle og avd0des arvinger (sammensatt skifte). I. Oversikt - de grunnleggende utgangspunkter 338 II. Hva som er gjenstand for skiftet 340 III. Rettigheter som bare lengstlevende ektefelle kan gj0re gjeldende Avgrensningen av delingsgrunnlaget Rett til ä beholde egne eiendeler hvis avd0de var insolvent Lempningsreglenes rekkevidde Lengstlevendes uttaksrett av det insolvente d0dsbo 345 IV. Fordelingen av boets eiendeler Oversikt Naermere om S 63 annet ledd Forholdet mellom den lengstlevende ektefelle og en odelsberettiget loddeier Lengstlevende ektefelles forkj0psrett 351 V. Kreditorenes stilling ved sammensatt skifte 351 VI. «Summarisk skifte» 353 Niende kapittel LENGSTLEVENDE EKTEFELLES RETT TIL Ä SITTE I USKIFTET BO 32. Bakgrunnen og betingelsene for uskifte. I. Oversikt 354 II. Gjenstand for uskifte - felleseie 357 III. Gjenstand for uskifte - saereie 358 IV. Fellesregler for uskifte vedektepakt 359 V. Overfor hvilke arvinger retten til uskifte kan gj0res gjeldende 360

11 VI. Forholdet mellom testamentariske disposisjoner og retten til uskifte 361 VII. Alminnelige forutsetninger for uskifte 363 VIII. Fremgangsmäten 364 IX. Forutsetter uskifte at den formelle fremgangsmäten er fulgt? Under uskiftet. I. Hva boet omfatter 366 II. Forholdet mellom lengstlevende ektefelle og avd0des kreditorer 368 III. Lengstlevendes rädighet over boet 369 IV. Arvingenes forhold til boet Reglene om skifte av det uskiftede bo. I. När boet skal skiftes 376 II. Reglene om skifte av boet Oversikt Delingen mens lengstlevende lever Delingen etter lengstlevendes d0d Oppgj0ret hvor noen har fätt delvis oppgj0r 382 III. Hvem som er arvinger 383 IV. Nytt ekteskap uten at uskifteboet er skiftet 385 V. Skiftets gjennomf0ring 386 Forkortelser 17 Domsregister 387 Lovregister 392 Stikkordregister 397 Eksempler pä slutninger og utlodninger 402