skoler brant i fjor Portrettet 32 Barn må få sette egne grenser Gylne øyeblikk 37 Da elefanten ble en mus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "skoler brant i fjor Portrettet 32 Barn må få sette egne grenser Gylne øyeblikk 37 Da elefanten ble en mus"

Transkript

1 Mitt tips 20 Glade danseskritt fra nettvideo Reportasje 24 Evaluering av tariffoppgjøret Portrettet 32 Barn må få sette egne grenser Gylne øyeblikk 37 Da elefanten ble en mus FEBRUAR 2015 utdanningsnytt.no 51 skoler brant i fjor

2 Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout FEBRUAR 2015 utdanningsnytt.no Innhold 12 Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Hovedsaken: BRANN! Da brannalarmen gikk ved Lindesnes ungdomsskole 15. januar i fjor, visste ikke rektor Paula O. Pedersen om alle elevene hadde kommet seg ut. Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Gylne øyeblikk Birgitte Fjørtoft forteller om da hun hjalp et svært fortvilet barn med å bli hørt og sett. Synnøve Maaø Markedssjef Randi Skaugrud Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasje 22 Portrettet 32 Friminutt 36 Frisonen 37 På tavla 38 Innspill 40 Debatt 46 Kronikk 52 Stilling ledig/ kurs 56 Minneord 62 Lov og rett 63 Fra forbundet 64 Mitt tips 20 Når elevene ved Spetalen skole i Østfold har sittet stille lenge, får de opp energien med hopp og sprett, instruert fra nettet. 2 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 32 xx Portrettet Vi vet at barn med god kunnskap om sex sier fra tidligere om de utsettes for seksuelle overgrep, sier Margrete Wiede Aasland, spesialist i sexologisk rådgivning, pedagog, terapeut og forfatter. 24 Evaluering av tariffoppgjøret Utdanningsforbundets ledelse får kraftig kritikk for ikke å ha forstått lærernes nulltoleranse for endringer i arbeidstidsavtalen under fjorårets tariffoppgjør, viser en evaluering. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Foreløpige tall viser at 64 skoler og barnehager brant i fjor, og åtte av dem var påsatt, ifølge Direktoratet for sikkerhet og beredskap. (Bildet er fra en brannøvelse) Ill.foto: Kai Jensen/ NTB scanpix Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Dyrekjøpt lærdom for dansk skole Danske skoler sliter med å få tak i lærere etter den bitre konflikten for snart to år siden. Da ble danske grunnskolelærere utestengt fra sine arbeidsplasser i fire uker, og det endte med at arbeidsgiverne fikk gjennomslag for en ny avtale. Folketinget vedtok like godt en lov som blant annet innebærer at det er opp til hver skole og hver kommune å bestemme hvilken arbeidstidsordning lærerne skal ha. Etter det har mange lærere forlatt skolene og søkt seg over i andre jobber. Danmarks Lærerforening (DLF) opplyser til Utdanning at hver tiende lærer har forlatt grunnskolen fra oktober 2013 til oktober Dette er en økning på 30 prosent fra året før, og det er særlig lærere i alderen 34 til 54 år som har sluttet. Kjernetroppene i skolen forsvinner, sier nestleder i DLF, Dorte Lange. I Vangeboskolen i Rudersdal kommune nord for København har hele 75 prosent av lærerne sagt opp i løpet av fjoråret, skriver EkstraBladet. En skoleleder i kommunen sier at det er mange som har sagt opp i misnøye og frustrasjon med nye tiltak og skolereformen. Danmarks Skolelederforening sier i en kommentar at det er store problemer med å få rekruttert nye lærere, ikke bare i Rudersdal, men i hele landet. Avisen Politiken oppsummerer situasjonen slik: Lærerne melder seg syke, og elevene sier takk og farvel og søker seg over til private grunnskoler og bort fra lærere som har mistet lysten til å arbeide under betingelser som de finner urimelige. Alle grunnskolens parter er blitt tapere, konkluderer avisen med. Men arbeidsgiverne i Kommunernes Landsforening er ikke det minste bekymret over utviklingen. Den er omtrent som ventet, mener de. Her i landet bør både KS og lokale og sentrale politikere sette seg grundig inn i det som er skjedd i Danmark. Det er svært dyrekjøpte erfaringer, og vi trenger ikke å gjøre den samme bommerten her i landet. Lærerstreiken i Norge i fjor sommer viste hvor stort engasjementet er, og lærerne fikk også mye støtte fra folk flest i løpet av konflikten. I evalueringen som er gjort etter streiken, får ledelsen i Utdanningsforbundet mye kritikk for at de først anbefalte den nye arbeidstidsavtalen, men de får samtidig ros for måten streiken ble gjennomført på. Den endte også med et resultat som et stort flertall av lærerne sa ja til. Norsk skole trenger mange nye lærere i årene som kommer. Derfor er det spesielt viktig at vi ikke får en ny opprivende konflikt. Vi ser ingen fare for det akkurat i år, men arbeidsgiverne i kommuner og fylkeskommuner må ta inn over seg at de ved neste korsvei ikke kommer med nye provoserende forslag. Gi i stedet lærerne tillit og trygge og gode rammer for jobben de skal gjøre, og gjerne en bedre lønn også. 3 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

4 Aktuelt Dansk skuespiller tok hevn over læreren SEIER: Du blir aldri til noe, fikk den danske skuespilleren Carsten Bjørnlund høre av sin matematikklærer for 29 år siden. Da Bjørnlund (41) nylig mottok den ettertraktede Robert-prisen fra Danmarks filmakademi, opplevde han det som en seier over mattelæreren, skriver bladet Folkeskolen. Yrkesliv En plikt for skoleeier til å veilede nye lærere og en plikt for nyutdannede å bli veiledet. Det mener Pedagogstudentene vil styrke rekrutteringen av lærere. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Professor mener veiledningsordningen bør styrkes Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, er kritisk til at KS og Kunnskapsdepartementet har inngått en mer uforpliktende avtale om veiledning. Krever lovfestet rett til veiledning At nyutdannede pedagoger får veiledning den første tiden ute i jobb, har stor betydning for selvfølelsen og tryggheten i yrket, sier han. For å hindre at nyutdannede lærere og barnehagelærere slutter, mener Nordahl myndighetene bør styrke veiledningsordningen, ikke svekke den. Nyutdannede lærere må få lovfestet veiledning. Det krever Pedagogstudentene. TEKST Marianne Ruud Avtalen mellom KS og Kunnskapsdepartementet om veiledning av nyutdannede lærere er sagt opp. Den er erstattet av en ny og mer uforpliktende avtale. Det opprører Pedagogstudentene. Selv den gamle avtalen var ikke forpliktende nok. Nå har vi fått en som er enda dårligere og som pulveriserer ansvaret, sier Marie Furulund til Utdanning. Lederen i Pedagogstudentene minner om at én av tre nyutdannede lærere slutter etter få år i yrket. Veiledning er det beste man kan gjøre for å beholde gode lærere i yrket. Å si opp avtalen er feil vei å gå, sier Furulund. Forrige avtale slo fast at alle kommuner og fylkeskommuner har plikt til å arbeide målrettet for å tilby veiledning til alle nytilsatte. Den gjaldt fra 2010/11 og til den nye ble inngått høsten I den nye avtalen står det ikke hvordan avtalepartnerne skal sikre alle nyutdannede pedagoger veiledning, sier Furulund. Vi ønsker oss øremerkede midler og en lovfestet rett til veiledning. Nå frykter vi i stedet at kommuner og fylkeskommuner nedprioriterer dette. Det vil føre til store rekrutteringsproblemer, påpeker Furulund. Hun vil også at nyutdannede pedagoger plikter å delta i veiledningen. I tillegg krever Pedagogstudentene at veilederne har veiledningskompetanse. Da trengs det etterutdanning. KS vil ikke ha lovfesting Avdelingsdirektør for utdanning i KS, Erling Lien Barlindhaug, sier til Utdanning at nyutdannede pedagoger fortsatt skal få veiledning. Ordlyden i den nye avtalen er endret, men innholdet fra den gamle avtalen videreføres, sier han. Pedagogstudentene mener avtalen er for lite forpliktende. Hva mener du? Skoleeier har ansvar for å følge opp avtalen i praksis. Jeg er sikker på at kommuner og fylkeskommuner tar ansvaret for at nyutdannede pedagoger får veiledning, sier han. Pedagogstudentene vil ha en lovfestet rett til veiledning. Får de støtte fra KS? Nei. Oppgaven skal være skoleeiers ansvar. Uten forpliktelse kan oppgaven nedprioriteres. Hva tenker du om det? Jeg tror at kommuner og fylkeskommuner er seg sitt ansvar bevisst, sier Barlindhaug. Kunnskapsdepartementet vil satse på veilederne Statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet sier til Utdanning at departementet ønsker et målrettet samarbeid om veiledningen. Vi hører gjerne på Pedagogstudentenes innspill, sier Jordahl og fortsetter: Jeg oppfordrer skoleeiere til å bruke videreutdanning i veiledning og partene lokalt til å legge gode rammer for veiledning. Jordahl sier at regjeringen nå har satt i gang en evaluering av hvordan veiledning og utdanning for veiledere kan styrkes og forbedres. Når evalueringen er klar, vil vi vurdere om nasjonale føringer bør styrkes, sier hun. 4 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

5 Er du lærer og skal søke videreutdanning i år? Husk søknadsfristen 15. mars! Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere er et tilbud til lærere i grunnskolen og videregående oppæring. I år er satsingen større enn noen gang, over 5000 lærere vil få mulighet til å videreutvikle sine fagkunnskaper. I studiekatalogen for nner du mer enn 0 studietilbud over hele landet, i alle slags fag. Husk at du må avklare med skolelederen din hvilke muligheter du har til å delta før du søker. Les mer om studietilbudene og søknadsprosessen på våre nettsider

6 Aktuelt Dansk regjering vil dele klasser etter modenhet IKKE ALDER: Den danske regjeringa vil ha forsøk med klasseinndeling etter modenhet, forutsetninger og interesse, ikke etter alder, ifølge nettutgaven til det danske fagbladet Folkeskolen. Bjørn Hansen i Danmarks Lærerforening sier han synes det er uforståelig at dette kommer nå som dansk skole implementerer en stor skolereform. Jus Barnehageeier truer fylkesmannen med rettssak Barnehageselskapet Tårnsvalen AS vil fylle opp en barnehage med 60 barn. Oslo kommune har bare gitt godkjenning for 38. Nå vil eier stevne Fylkesmannen i Oslo og Akershus for retten. TEKST OG FOTO Kirsten Ropeid Fylkesmannen støtta kommunen etter at eieren i fjor vår klaga på vedtaket om barnetallet i Kongeørnen barnehage. Det førte til varsel fra eiers advokat om at stevning til tingretten måtte påregnes uten ytterligere varsel, hvis ikke vedtaket ble gjort om. Fylkesmannen har ikke endra sitt vedtak. Vi er innstilt på å gå til sak. Men først vil vi ta en runde om politikerne i Rådhuset. De står over fylkesmannen, sier eier av barnehageselskapet, Cecilie Røhnebæk, til Utdanning. Jeg har brukt sju år og seks millioner kroner på denne barnehagen, legger hun til. I brevet til Fylkesmannen skriver eiers advokat, Mari K. Eldøy i Lynx advokatfirma, at stevning påregnes fordi barnehageeier oppfatter kommunens avgjørelse som vilkårlig og bygget på utenforliggende hensyn. Kongeørnen barnehage Kongeørnen barnehage åpna i april Den er én av de fem barnehagene og fem familiebarnehagene Tårnsvalen barnehage AS har i Oslo og Bærum. Ifølge en stillingsannonse har Tårnsvalen barnehage AS totalt 217 barnehageplasser og 60 ansatte. Restriksjoner Uenigheten handler om hvor mye av arealet i barnehagen Kongeørnen som er egna til barnehagebruk, og hvordan arealet da skal brukes. Kommunen meiner at arealet i Kongeørnen er mindre egna til barnehagebruk enn det eier meiner. Kommunen har godkjent barnehagen for 38 plasser. Eier vil ha seksti barn i barnehagen. Innredningen av huset gjør også at kommunen stiller detaljerte krav til hvilken alder barna skal ha for å være ulike steder i barnehagen. På visse områder skal det ikke være barn i en viss alder. Barn under ett år skal ikke være i barnehagen, sier kommunen. Eier, derimot, vil kunne sette sammen barnegruppene uten disse restriksjonene, og vil ta imot barn under ett år. Usaklig «Vår klient som har drevet barnehager i 20 år, har aldri hørt om lignende begrunnelser for denne type vilkår og mener seg usaklig forskjellsbehandlet», skriver advokat Eldøy i prosessvarselet til Fylkesmannen. Men er det ikke din plikt å gjøre deg kjent med vilkåra som gjelder for ditt område? spør Utdanning Cecilie Røhnbæk. Jo da, men hvor finner du vilkåret om stellebenker? Først sier kommunen at vi må ha flere stellebenker. Derfor setter vi stellebenker oppå toalettene. Så sier de at vi har for få toaletter. Det er jo bare latterlig. At vi ikke kan blande barn av ulik alder, er også helt vilt, svarer Cecilie Røhnbæk. Skjønn Godkjenningen er gjort etter skjønn, sier Cecilie Røhnbæk. Domstolen kan overprøve saksbehandlingsfeil, men ikke forvaltningens frie skjønn. Hvorfor vil du da gå til sak? Saksbehandlingsfeil kan vi sikkert finne. Poenget er at hele godkjenningen brister i logikken. Lokalpolitikerne kan ikke overprøve embetsverket. Hvorfor vil du kople dem inn? Fordi hele greia er så merkelig. Det mangler logikk. Det er bare skjønn, alt sammen, sier Cecilie Røhnbæk. Tror du det blir dårlig reklame for barnehagene dine at du ikke aksepterer det barnetallet myndighetene har godkjent? Vi har ikke gjort noe galt. Dette kan ikke gi oss dårlig reklame, for det er kommunen som har utformet dette av bagateller om stellebenker, svarer Cecilie Røhnbæk. Rimelige og relevante Tårnsvalen barnehage AS krever at for å unngå prosess må Fylkesmannens vedtak kjennes ugyldig, eller tas opp til ny behandling. Utdanning spør utdanningsdirektøren i Oslo og Akershus, Grethe Hovde Parr, hvorfor dette ikke er gjort. Etter loven skal vi undersøke om kommunens vilkår for godkjenning er rimelige, relevante og at 6 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

7 Ungdommer dømt for mishandling av kamerat ERSTATNING: Tre tenåringsgutter er i Haugaland tingrett dømt til elleve, ni og seks måneders fengsel for mishandling av en kamerat, skriver VG. En svært grov, alvorlig og stygg mobbesak, skriver retten i dommen. De tre må også betale offeret erstatning på totalt kroner, ifølge NTB. Ny tilsynssak ved skole i Aurskog-Høland KRITIKK: Fylkesmannen i Oslo og Akershus gir en skole i Aurskog-Høland hard kritikk for ikke å ha opprettet mobbesak i en sak som involverer tre elever og en lærer, skriver VG. Det var ved denne skolen Odin Olsen Andersgård var elev til han i fjor tok sitt eget liv, ifølge NTB. Barnevern Nye tiltak trengs ikke Systematisk innsats over tid er det som skal til for at barnevernet og skolen samarbeider bedre, viser ny forskning. TEKST Marianne Ruud de har en saklig sammenheng med barnehagens oppfyllelse av barnehagelovens paragrafer 1, 1a og 2. Det er vi kommet til at de er. Derfor ser vi ingen grunn til å gjøre om på dette. Ifølge advokaten har barnehageeier drevet barnehage i 20 år uten å ha hørt om denne type vilkår. Framstår kommunens avgjørelse av den grunn som vilkårlig? Barnehageeier har plikt til å gjøre seg kjent med regelverket. Og regelverket gir godkjenningsmyndigheten rett til å sette vilkår ved godkjenning. Vilkårene skal sikre en god barnehage der barn får utfolde og utvikle seg godt, sier Hovde Parr. Hun kjenner ikke til at tilsvarende saker er ført for retten tidligere. Ikke tariffavtale Eier av Kongeørnen barnehage vil ha 60 barn inn, Oslo kommune godkjenner bare 38. Vi vil ta en runde om politikerne i rådhuset. De står over fylkesmannen, sier eier Cecilie Røhnebæk til Utdanning. Fra Utdanningsforbundet Oslo får Utdanning vite at de ansatte i Tårnsvalen barnehage AS ikke har tariffavtale. Men forbundet er i kontakt med bedriften og har håp om at avtale vil komme på plass. I 2011 sa Cecilie Røhnbæk til Aftenposten at foreldre og ansatte i bydelene reagerer med misunnelse over at hun «får det til». Når man har ansvar for 240 barn og 60 ansatte, bør man ha litt lønn for det. Hadde man drevet en restaurant, hadde det vært greit, men når man tjener penger på barn og gamle, blir man litt uglesett, sa hun. Mestring av skole og utdanning er noe av det aller viktigste for å lykkes som voksen. Det viser ny forskning, sa Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet under en konferanse i Oslo nylig. Hun mener testing av nye tiltak ikke trengs: Det som virker for å få flere barnevernsbarn til å fullføre videregående skole, er systematisk innsats over tid. Det er vi i gang med. Vi ser nå en liten framgang i gjennomføringen, sa Trommald. Bare 34 prosent av de unge i barnevernet fullfører videregående skole. Blant unge som ikke er i barnevernet, fullfører dobbelt så mange, viser nye tall. Når barnevernet går inn, må det bli de ansvarlige foreldrene barnet ikke har: se barna og ha tro på dem. Det samme gjelder for lærere og fosterforeldre. Derfor trengs det et tettere samarbeid mellom skole, barnevern og hjem, sier barne-, likestillings- og Barnevernsbarn og utdanning Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet arrangerer nå 18 fylkesvise dialogkonferanser der deltakere fra barnevernet og skolen gir konkrete innspill til Solveig Horne. Også barnevernsbarn deltar. Rådene vil blant annet brukes til å lage en ny veileder til skole og barnevern. Mari Trommald. FOTO FOTOGRAFBUREAUET inkluderingsminister Solveig Horne til Utdanning. Horne har kontakt med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for å kartlegge hindringer. Vi ser på mulige hindringer i lovog regelverk. Skolebytte i videregående skole er en. Dersom en elev flyttes i fosterhjem eller institusjon, kan det bety at ungdommen må bytte skole. Det kan ta tid hvis det mangler ledige skoleplasser. Da blir det vanskelig for eleven å fortsette utdanningen han eller hun har begynt på. Slike hindringer går vi nå gjennom med departementet, sier Horne. Hun mener også at lærere må stille krav til barnevernsbarn og ha forventninger til dem. Mange av de unge mener det stilles for lave krav til dem, ved at de slipper lekser eller timer. 7 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

8 Aktuelt Lærerstudenter er mest misfornøyd med studiet DÅRLIGST: Lærerstudentene er den gruppen som er minst fornøyd med studiet, og undervisning, oppfølging og veiledning kommer dårligst ut, viser tall fra andre runde av den nasjonale studentundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2014, ifølge NTB. Språk Ifølge opplæringsloven har barn i samiske distrikt krav på opplæring i samisk. Her ser vi elever ved Kautokeino skole. ILL.FOTO LENA OPSETH Silje Karine Muotka. FOTO NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Mange vegrer seg for å kreve samisk Sametinget mener for få benytter seg av retten til opplæring i samisk i norsk skole. TEKST Wenche Schjønberg Opplæringsloven er helt klar: Barn i samiske distrikt har krav på opplæring i samisk. Hvis ti eller flere ber om undervisning i samisk for sine barn utenfor samisk distrikt, skal de også få slik opplæring, sier Silje Karine Muotka til Utdanning. Hun er sametingsråd med ansvar for utdanning og representerer Norske Samers Riksforbund. Hun frykter at mange lar være å be om opplæring i samisk for egne unger fordi de engster seg for at det er for vanskelig å gjennomføre det. Hun har også fått henvendelser som tyder på at mange ikke får gjennomslag for kravet om samisk undervisning, selv når de ber om det. Vi hører ofte at avslag begrunnes med at kommuner ikke har tilgang på lærere som behersker samisk, eller ikke har penger til å innhente slik kompetanse eller mener det er vanskelig å gjennomføre praktisk tilrettelegging for å undervise i samisk, sier hun. Men opplæringsloven er helt klar: Kommunen plikter å sørge for opplæring, sier hun. Klag skriftlig Spesielt er det elever som ønsker samisk som fag nummer to, som ikke får oppfylt ønsket. Muotka ber foreldre i slike tilfeller om å klage skriftlig til fylkesmannen. Mange samer vegrer seg for å klage skriftlig. Ofte får vi høre av fylkesmannen at det ikke har kommet inn klager, selv om vi har fått muntlige henvendelser om at det har vært vanskelig å få i gang samisk undervisning på skoler. Fylkesmannen er klageinstans, og det er viktig at vi kan dokumentere de tilfellene der elever ikke får oppfylt retten til samisk, sier Muotka. Hun mener at det er vesentlig at samiske foreldre sørger for at barna deres får god opplæring i eget språk. Å beherske samisk er et stort kompetansefortrinn. Vi trenger flere samiske fagfolk, og det å beherske eget språk er også viktig for identiteten til samiske barn, sier hun. Ønsker statsrådsbesøk Silje Karine Moutka sier at hun har et stort utdanningspolitisk ønske, og det er at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snart besøker Sametinget. Vi har sendt en henvendelse og sagt at vi ønsker oss et besøk av ham. Vi vil blant annet drøfte hvorfor det er en dramatisk reduksjon, særlig i valget av samisk som annetspråk, etter innføringen av Kunnskapsløftet i Vi mener også det er behov for et eget samisk språkombud, sier hun. Moutka viser til rapporten «Samiske tall», der det går fram at i 2006, samme år som reformen Kunnskapsløftet ble innført, hadde 1508 elever i Norge nordsamisk som annetspråk. I 2013 var antall elever gått ned til Antall elever som har samisk som opplæringsmålform, har ikke sunket like dramatisk. I 2006 hadde 991 skoleelever samisk som førstespråk, i 2013 hadde 822 samisk som opplæringsmålform. 8 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

9 Ekstra flinke lærere skal få lønnstillegg på kroner UTPRØVING: I et prøveprosjekt som starter til høsten, skal ekstra flinke lærere få en lønnsøkning på kroner, ifølge NTB. Foreløpig har pilotprosjektet en varighet på to år, og 200 lærere skal prøve ut ordningen før den blir permanent. Ap er negative til å fusjonere høyskoler med tvang MOTSTAND: Regjeringen har varslet at høyskoler kan bli slått sammen med tvang. Det er Arbeiderpartiet negative til, ifølge NRK. Regjeringen vil i løpet av året legge fram en stortingsmelding med skisse til hvilke høyskoler og universiteter som bør slå seg sammen. Skolens framtid Noe må velges bort En vektlegging av dybdekunnskap i skolen må resultere i at det blir mindre av noe annet, sier professor Sten Ludvigsen. TEKST Wenche Schjønberg Han leder utvalget som utreder hva framtidens elever skal lære. Å kombinere dybde og bredde er utfordrende. Vi kan ikke bare lesse på med emner i læreplanen. Da må noe annet ut, sa Sten Ludvigsen under Utdanningsforbundets lærerutdanningskonferanse i Oslo 29. januar. Under konferansen lovte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at departementet vil ta innspillene fra Ludvigsen-utvalget med seg i arbeidet videre med femårig masterutdanning for lærerne. Kravene i norsk skole er endret. For eksempel forholder elever på 4. trinn seg til mer enn 20 artikler og ulike kilder i samme fag. Det krever mye av lærerne, sa Ludvigsen. Dagens mangfoldige samfunn stiller høye krav til kritisk tenkning og dybdekunnskap. Ludvigsen-utvalget Professor Sten Ludvigsen leder utvalget som skal legge fram sin utredning om framtiden i norsk skole i juni i år. I september 2014 la utvalget fram en delutredning, der de la vekt på behov for mer kritisk tenkning, et bredt kompetansebegrep og dybdelæring i skolen. Her kan ikke læreren abdisere, sa professoren, som også vektla hvor viktig det er at lærerne seg imellom driver gjensidig kritikk. Han understreket også behovet for en mangfoldig skole preget både av lærerkollegiet og i samspill med foreldrene og lokalsamfunnet. En skole kan ikke drives hierarkisk som en fabrikk. Vi må ta vare på elevene sosialt og emosjonelt, jeg En overlesset læreplan gagner ingen, mener leder av et utvalg som skal forutsi behovene i framtidens skole, Stein Ludvigsen. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT bruker gjerne begrepet det hele mennesket, sa han. Utredningen vil inneholde argumentasjon for en type spesialisering i lærerutdanningen. Norske lærere trenger en master, for det samfunnsmessige oppdraget, og også for lærernes egen prestisje, sa Ludvigsen i møte med blant annet lærere og professorer under konferansen. Etterlyser fundament for kunst og håndverk Kjetil Sømoe, høgskolelektor i kunst og håndverk ved Høgskolen Stord/Haugesund, er kritisk til at kunst og håndverk endres uten at det samtidig bygges varige faglige søyler. Gode kreative og innovative prosesser i skolen må basere seg på kunnskaper og ferdigheter knyttet til materialene i tillegg til kunnskaper om kreativitet og andre fagovergripende mål. Utdanningsnivået for dem som underviser i kunst og håndverk i grunnskolen, er veldig lavt, sier han. Han viser også til at det ikke lages nye lærebøker i faget og er i stor grad opp til den enkelte lærer hva han eller hun underviser. Dette har ført til at skoler bygges uten verksteder for arbeid med for eksempel tre. Vi må bygge opp kompetanse og definere faget med utgangspunkt i det mest basale som materialer og verksteder. Med en klar, varig organisering av faget, spesialiserte miljøer knyttet til blant annet design og tydelig forankring i materialene i læreplanen, vil faget bli en god lagspiller for utvikling av fagovergripende kompetanser, sier Sømoe til Utdanning. Sømoe er også engstelig for økonomitenkningen rundt skoleutvikling. Ludvigsen-utvalget bruker en tenkning hvor det som investeres i skolen skal basere seg på fremtidens behov. Det kan bli for snevert, sier han. 9 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

10 Aktuelt navn Redder verden med piggdekk Den nye lederen for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Marie Therese Skinstad-Jansen, er trebarnsmor uten førerkort og sykler året rundt. TEKST Paal M. Svendsen FOTO Foreldreutvalget for barnehager Marie Therese Skinstad- Jansen (32) Hvem Utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Bor i Moss i Østfold med mann og tre barn (11 mnd., 4 år og 6 år). Aktuell Ny leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB). Vervet varer i fire år. «Jeg klarer å være til stede i det jeg gjør.» Hvorfor bør folk være opptatt av FUB? Samarbeidet mellom barnehage og hjem er svært viktig fordi det har mye å si for kvaliteten i barnehagehverdagen, og hvordan foreldre opplever det å ha barn i barnehage. Ved å engasjere meg i SU (Samarbeidsutvalget) og i styret i barnehagen fikk jeg et helt annet innblikk; ikke bare i hva de gjør, men hvorfor. Hva blir din første oppgave som FUB-leder? I midten av februar møter jeg de andre sju medlemmene av utvalget. Da får vi en oversikt over hva som skal gjøres. Dette er avgjørelser som flertallet bestemmer, så nøyaktig hva vi skal jobbe med, skal vi finne ut av sammen. Hvorfor ville du ha dette vervet? Jeg er veldig engasjert i samarbeidet mellom barnehage og hjem. Nå får jeg en mulighet til å påvirke og skape engasjement. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Ellen Holager Andenæs. Hun er en dyktig jurist og advokat. Hun fremstår som morsom og reflektert og er ei tøff dame. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Jeg er opptatt av sikring av barn i bil. Det hender jeg legger ut snutter om dette på Facebook, sikkert til irritasjon for noen. Hva er ditt største fortrinn? Jeg er fokusert. Jeg klarer å være til stede i det jeg gjør. Jeg legger jobben fra meg når jeg kommer hjem og klarer å være til stede med familien. Og omvendt når jeg kommer på jobb. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Juristforeningen. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «Veien til førerkortet». Jeg har ikke tatt førerkort ennå, og med tre småbarn burde jeg nok ha lest i den og prioritert å ta førerkortet. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg er en sindig person og har ikke de store behovene for utløp, men dersom det blir litt for mye, tar jeg meg en sjokoladebit og en «timeout». Det hjelper. Hvem er din favorittpolitiker? Jens Stoltenberg. Han fremstår som en veldig real og ordentlig fyr; sympatisk og positiv. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg sykler til jobb, i barnehagen og i butikken. Det er ikke så langt, men jeg sykler hele året. Jeg har piggdekk på sykkelen og ungene i sykkelhenger. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg er ikke så aktiv, men denne uka la jeg ut bursdagshilsen til sønnen min som fylte 6 år. Hva er din favorittbok? Det blir ikke så mye tid til lesing med tre barn så tett. Det går i «Pulverheksa» og «Karsten og Petra». Men da jeg var yngre, likte jeg Herbjørg Wassmos trilogi om Tora. Den gjorde inntrykk. 10 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

11 Søk på våre studietilbud! KOMPiS NTNU Kompetanse i skolen Faglig og didaktisk sterke lærere for fremtidens skole. Innenfor strategien Kompetanse for kvalitet defineres lærerutdanning som grunnutdanning, oppfølging av nyutdannete lærere og etter- og videreutdanning av lærere. KOMPiS NTNU tilbyr videreutdanning for lærere og skoleledere. Våre samlings- og nettbaserte studier holder høy faglig og fagdidaktisk kvalitet. Alle lærere som er ansatt for å undervise i skolen kan søke om å delta i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet i perioden 1. februar mars KOMPiS NTNU tilbyr en rekke hel- og halvårsenheter samt masterprogram rettet mot lærere: Kompetanse for kvalitet videreutdanning (30 sp) for lærere og skoleledere studieåret : Matematikk 1 ( trinn) med vekt på trinn Matematikk 2 ( trinn) med vekt på trinn Naturfag 2 ( trinn) med vekt på trinn Fysikk 1 ( trinn) Norsk 2 ( trinn) med vekt på trinn Studietilbudet har fokus på norsk i mediesamfunnet Engelsk 1 ( trinn) med vekt på trinn Engelsk 2 ( trinn) med vekt på trinn Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Rådgivning 1 Ledelse i skolen Rektorutdanning Andre videreutdanningstilbud tilpasset lærere i jobb studieåret : Matematikk DELTA (60 sp) Kjemi 1 (30 sp) Teknologi og forskningslære (30 sp) Nordisk språk og litteratur nettbasert (60 sp) Engelsk «Take Credit» nettbasert (60 sp) Spansk 1 (30 sp) Samfunnskunnskap 1 (30 sp) Kunstpedagogikk (30 sp) Veileder- og mentorutdanning (30 sp) Relasjonsbasert klasseledelse (30 sp) Smart læring for praksisfellesskap (15 sp)

12 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken

13 15. januar i fjor opplevde Paula O. Pedersen alle rektorers mareritt: Skolen brant. «Jeg visste ikke om det var noen der inne» Gymsalen på Lindesnes ungdomsskole brant 15.januar i fjor. FOTO RONNY BLIX 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

14 Hovedsaken BRANNVERN Én brann i uka De siste fem årene har det vært brann i 453 skoler og barnehager. Én av ti er påsatt, og nå vil Norsk brannvernforening ha brannvesenet inn i skolegården for å forhindre branner. TEKST OG FOTO Sonja Holterman Onsdag 15. januar 2014 En lang skoledag nærmer seg slutten. Rektor Paula O. Pedersen sitter foran dataskjermen på det lyse kontoret på Lindesnes ungdomsskole. Fra lærerrommet hører hun lavt stemmesurr fra lærere som er ferdige med dagens undervisning. Utenfor vinduet blåser snøfnuggene sidelengs, og stripa på gradestokken er blå. Klokka er og langdagen snart over. I et klasserom i andre etasje av det gamle skolebygget er lærer Mari Hennestad i ferd med å runde av dagens siste time. Hun står bak kateteret og prater tysk for åttendeklassingene. Elevene skal snart hjem, og de må rekke bussen. På skolekjøkkenet er maten spist og oppvasken tatt. Flere elever har fått lov til å gå, men fortsatt er noen ikke ferdige. Lærer Tone Britt Egeland ser på de gjenværende elevene. De har fortsatt forkle på og må skynde seg, skal de bli ferdige før skoleklokka ringer. Lærer Britt Andersen holder på å avslutte engelsktimen med niendeklassingene. Elevene klapper bøkene sammen. Det er fire minutter til det ringer ut. Dagen har vært lang. Mange av elevene bor langt borte og tar skolebussen hjem. De vet at den snart triller inn på veien nedenfor skolen. Brannalarm! Paula skvetter til og snur seg mot vinduet. Ingen flammer, og det lukter ikke røyk. Men dette er ingen planlagt øvelse. Da ville hun visst det. Hun skyver stolen bakover, reiser seg og går med raske skritt ut av kontoret. Etter å ha lukket døra etter seg, skynder Paula seg gjennom gangen, ned trappa og bort til branntavla. Et tall blinker i ruta på det elektroniske dekselet. Hun snur seg mot kartet over skolen og noterer seg at alarmen som er løst ut, befinner seg i den østlige delen av bygget, der hvor den gamle gymsalen, biblioteket og 10.-klasserommene ligger. Paula går tilbake samme veien som hun kom, men denne gangen fortsetter hun forbi administrasjonsdelen og mot biblioteket. Fortsatt vet hun ikke om det brenner eller om alarmen er falsk. Mari Hennestad ser oppgitt på klokka. Tysktimen er minutter unna å være over. Hun tar en rask kikk ut vinduet, men ser ingen røyk, ikke lukter det noe heller. Oppgitt over at det blir satt i gang en brannøvelse så sent på dagen, ber hun elevene forlate klasserommet. Skoledagen er så godt som over, så hun lar elevene ta med seg sekkene ut. I skolekjøkkenet har de gjenværende elevene fortsatt forklærne på. Lærer Tone Britt Egeland ser på klokka og synes også det er et merkelig tidspunkt å holde øvelse på, men hun ber elevene stille opp. Etter å ha sjekket at vinduene er lukket, går de. Tone Britt lukker døren etter dem, og klassen beveger seg mot skolegården. Ennå er det ingenting som tyder på at det virkelig brenner. Alarmen durer Elever og lærere beveger seg mot midten av skolegården. Vinden biter, og Mari hutrer. Jakken hennes henger på lærerværelset, men dit inn kan hun jo ikke gå. Et par elever som bor langt unna, spør om å få gå til bussen. Hun nøler, men gir dem lov til å løpe av gårde. Hun har talt dem, og alle som kom til timen, er i skolegården med henne. Tone Britt Egeland teller opp elever med forklær. Tallet stemmer. Alle er der, når hun teller med dem som allerede har fått lov til å gå. Rektor Paula. O. Pedersen følger branninstruksen. Med lange skritt går hun mot fløyen hvor den utløste alarmen befinner seg. Hun vet at brannvesenet allerede er på vei. De rykker automatisk ut når alarmen ved skolen går, og i mellomtiden gjør hun det hun må. Gangen svinger til høyre. Klasserommene hun passerer, er tomme. Ingen 14 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

15 Ett år etter brannen, men minnene etter den sitter fortsatt i elever og lærere på Lindesnes ungdomsskole. TIPS MOT BRANN: Ikke plasser søppelspann eller containere nær husvegger. Ha en sikkerhetsavstand på minst fem meter. Lås fast søppelspann slik at de ikke kan flyttes. Hold det ryddig i uteområdene. Rektor Paula O. Pedersen fikk skryt fra brannvesenet for å ha fulgt branninstruksene under brannen. røyklukt, og hun ser ingen flammer. Paula tenker at det kanskje er en elev som har slått inn alarmen på vei ut etter en lang skoledag. Hun fortsetter inn i biblioteket. Vinduene på bakveggene er skjult av bokhyller, men Paula runder dem, og da ser hun det. Tjukk, svart røyk stiger opp fra den gamle gymsalen. Skolen brenner! Tiendeklassingene som holder til i fløyen, har sluttet for dagen, men rektor vet at enkelte blir igjen for å vente på skolebussen. Mens hun løper tilbake til kontoret, speider hun etter elever. Hun ser ingen. Men i administrasjonsfløyen finner hun noen lærere. De går mot utgangen. Paula roper til dem at det brenner og skynder seg ut. Lærer Mari Hennestad oppdager en sort røyksky stige opp fra baksiden av bygget. Dette er ingen øvelse. Skolen brenner. Røyken velter opp fra den gamle gymsalen. Enkelte av elevene har tatt opp mobilene og filmer. Tone Britt Egeland fryser i det tynne forkleet. Hun ser røyken og teller elevene sine enda en gang. Alle er der, men så er det jo de som fikk lov til å gå. Det var en vanskelig situasjon. Jeg hadde jo latt noen gå tidlig, og jeg måtte jo bare tro at de var gått hjem, sier hun i etterkant. Britt Andersen ser på engelskklassen sin. De som er igjen. Hun må finne rektor. Elevene som fikk gå til bussen har hun oversikt over, men det er noe mer. Én elev er borte. Eleven har vært på skolen tidligere på dagen, men kom ikke til engelsktimen. Nå ser hun gule flammer fra bygget. Flammene står ut av vinduene i gymsalen Det smeller. Glass drysser ned på bakken, og flammene står ut av vinduene tre-fire meter oppe på veggen. Rektor Paula. O. Pedersen er kommet seg rundt bygget. Hun løper tilbake til skolegården der elever har samlet seg klassevis. Hun gir beskjed til inspektøren om å ringe tilbake til brannvesenet og be dem sende røykdykkere. Hun sier som sant er: Gymsalen brenner, og jeg vet ikke om det er noen der inne. Sammen med inspektørene går hun fram til døra som fører inn til gymsalen. Hun vil åpne den, se om det er noen der inne, hjelpe dem ut. Men døra er varm. Da skal den ikke åpnes. Lærer Tone Britt Egeland. Branninstruksene er klare: Varme dører betyr at brannen er like innenfor. Åpner man, kan brannen eksplodere. Paula går til skolegården. En brannbil kommer kjørende inn i skolegården. Brannvesenet sendte denne ene først, som raskt fikk følge av flere. Katastrofealarmen har gått da skolen melder om at det virkelig brenner og at det trengs røykdykkere. Engelsklærer Britt Andersen finner rektor og melder fra om den savnede eleven. Ambulanser og en politibil svinger inn på den smale veien nedenfor skolen. Paula O. Pedersen informerer politiet og brannvesenet om elever som Lærer Mari Hennestad. ikke er gjort rede for. Røykdykkere med hjelmer og heldekkende drakter runder hjørnet og forsvinner. De tre lærerne, Britt, Mari og Tone-Britt, samler elevene sine rundt seg. Elevene lurer på om noen er skadet? Er det noen inne i gymsalen? Lærerne trøster de redde og holder de andre borte fra bygget som brenner. Det er kaldt, og Tone-Britt er bekymret for elevene som mangler yttertøy. Men de kan ikke gå inn og hente mer klær. Paula står i skolegården. 185 elever var på skolen da det begynte å brenne. De fleste av dem befinner seg i skolegården. Ryktene om brannen har spredd seg, og journalister er kommet til skolegården. De vil ha informasjon. De spør om noen er savnet og Lærer Britt Andersen. hvordan brannen startet. Noen er pågående. Gir seg ikke. Rektor verken kan eller vil svare. Ikke > Unngå lagring av bygningsmaterialer eller andre ting som kan brenne nær bygningsfasader. Containere i nærheten av byggverk bør være lukket og låst, og laget slik at brann ikke kan spre seg ut fra den. Automatiske flomlys i uteområder gjør det mindre attraktivt å røyke nær skole eller barnehage. Kameraovervåking kan redusere risikoen. Husk tillatelser og å følge lover og regler på området. Hærverk som tagging og graffiti innbyr til mer hærverk. Ordner du raskt opp igjen etter hærverket, reduserer du risikoen for ytterligere hærverk. Kilde: If forsikring, Norsk brannvernforening 15 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

16 Hovedsaken BRANNVERN «De innrømmet alt.» Dag Helge Engeland, lensmann ennå. Hun vet fortsatt ikke om det er noen der inne i de gule flammene. Foreldre ringer. De som ikke har fått tak i barna sine på mobil, er redde. Røykdykkerne kommer ut igjen. De informerer rektor om funnene de har gjort. Ingen mennesker befinner seg i gymsalen. Slukkingen starter Rektor gir de bekymrede lærerne som savner elever siste nytt. Ingen elever eller lærere befinner seg inne i flammene. Deretter sender hun lærerne og elever som har mistet skolebussen, til forsamlingshuset Vigelandsstua litt lenger ned i veien. Resten av elevene blir bedt om å gå hjem. Rett hjem. Paula O. Pedersen prater med politiet, som råder henne til å bruke mediene som informasjonskanal. Rektor sier så mye hun kan. Resten, hvordan brannen startet og om den var påtent, hvem som gjorde det, overlater hun til brannvesenet og politiet å uttale seg om. I forsamlingshuset venter elevene som mistet bussene sine, på nye. Både lærere og elever vil hjem, samtidig som det er godt å prate om det som har skjedd. Paula og resten av skoleledelsen har laget seg et kontor i barneskolen, like inntil ungdomsskolen. Politiet, brannvesenet og oppvekst- og kultursjefen i kommunen er også der. Brannvesenet har kontroll over brannen og har slått fast at den er påtent. Letingen etter gjerningspersonene får ikke startet før rektor blir oppringt av noen foreldre. De har noen der hjemme som har noe å fortelle. Brannen var påsatt Etterforskningen av brannen på Lindesnes ungdomsskole avslørte at brannen startet på scenen i gymsalen. Tre jenter lå på en av de tykke madrassene og lekte med en lighter. Madrassen var ødelagt, og skumgummien som er inne i den tøt ut. Skumgummien tok fyr, og brannen spredte seg rask. Jentene klarte å komme seg ut, men dro hjem. Gymsalen var kledd med tre både på gulv, vegger og tak. Den ble overtent og totalt ødelagt. Jentene tok selv kontakt og meldte seg. De Brannmannskapet fikk kontroll over brannen, men gymsalen ble totalskadd. FOTO RONNY BLIX Må gjøre mer for å forhindre brann Sigmund Clementz i If forsikringsselskap mener skoler og barnehager selv kan gjøre mye for å unngå brann. Mange branner og enda flere tilløp til branner skjer på skoler og i barnehager, sier Sigmund Clementz, kommunikasjonsrådgiver i If forsikring. Søppel er lett å antenne og derfor viktig å få bort fra skoler og barnehagebygg. Avfallshåndteringen på skolen er et problem. Containere står for nær skolen og kan antenne bygningsmassen, sier han. Man må ikke oppbevare ting utenfor søppelkasser eller containere. Dersom det står løse møbler eller annet antennbart igjen etter loppemarkeder og tilstelninger, øker faren for brann. Det samme gjelder rester etter oppussing, malingsspann og lignende, sier Clementz. Etter graffiti, spikking eller branntilløp lønner det seg å gjøre det fint igjen med en gang. Forfall inviterer til mer hærverk, påpeker han. Man bør bevisstgjøre elevene om at hærverk ødelegger for alle. Etter branntilløp eller brann blir avdelinger stengt. Det går ut over alle elevene ved skolen, sier Clementz. 16 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

17 Hver tiende er påsatt Antall skole- og barnehagebranner ligger på mellom 60 og 100 i året. Hver tiende brann er påsatt, viser nye tall fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap. ble hentet inn til avhør og innrømmet alt. Dette var lek med ild som kom ut av kontroll. Det var ikke meningen å starte en brann, sier lensmannen i Lindesnes, Dag Helge Engeland. De tre jentene var elever ved skolen og under den kriminelle lavalder. Saken er avsluttet fra politiets side og overført til barnevernet. Ett år etter Den voldsomme ettermiddagen er ett år tilbake i tid, da Utdanning får høre historien fra lærerne og rektor på Lindesnes. Et evalueringsmøte med brannvesenet, politi, kommune og de ansatte ved skolen ble gjennomført en uke etter brannen. Lærerne har bearbeidet hendelsen, og kanskje det aller viktigste vi har lært, er at man må ta brannøvelser veldig alvorlig. Plutselig er det alvor, sier rektor Paula O. Pedersen. ANTALL BRANNER: År Skole (t.o.m. videregående) Barnehage År Skole-påsatt Barnehage-påsatt Kilde: Direktoratet for sikkerhet og beredskap Foreløpige tall viser at 64 skoler og barnehager brant i fjor, og åtte av dem var påsatt. I januar i år brant to skoler ned til grunnen slik at elevene på Kolvereid i Nord-Trøndelag og Skarsnes i Hedmark knapt fikk begynt på skoleåret. Antall skole- og barnehagebranner ligger på mellom 60 og 100 i året. Dette er alle branner i bygningene. Branner i søppelkasser og containere som ikke sprer seg til byggene, er ikke medregnet, sier seniorkonsulent i DSB, Reidun Mo. Blant fjorårets branner var det flere store. Foruten Lindesnes ungdomsskole, brant det blant annet kraftig på Bjørndal skole i Oslo og på Møhlenpris skole i Bergen. Skoler og barnehager er særlig utsatt for brann. En av grunnene er at det ofte oppbevares søppel eller annet brennbart materiale i nærheten av byggene. I tillegg oppholder gjerne barn og unge seg i skolegårdene eller på lekeplassene på kveldstid, sier Dagfinn Kalheim. Han er direktør i Norsk brannvernforening, en uavhengig stiftelse som jobber for brannsikkerhet. Barnehager, skoler, kirker, asylmottak og sykehus er de fem bygningstypene som er mest utsatt for brann her i landet, viser undersøkelser brannvernforeningen har gjort. Påsatt brann Omtrent én av ti branner i skoler og barnehager er påsatt. I tillegg skjer mange forsøk på påsatte branner. En undersøkelse fra 2010 som Norsk brannvernforening gjorde, viste at hver femte skole har opplevd påsatt brann eller påtenningsforsøk. Mange av de store skolebrannene i Norge de siste årene har vært påsatt. Også Sverige har vært plaget med mange skolebranner, og myndighetene der har kartlagt årsakene. I Sverige er man blitt i stand til å varsle en brann før den kommer. Symptomene er at ungdommer samles i skolegården en søndag kveld eller en av de siste kveldene før skolen tar til igjen etter en ferie. Det begynner ofte med hærverk, flaskeknusing, tagging eller svimerker på veggene. Etter noen dager kommer brannen, sier Kalheim. Etter skolebranner klarer politiet som regel å ta brannstifterne. Politiet slår en ring på en kilometer rundt skolen som brenner og sier at innenfor her finner vi ildspåsetteren, sier Kalheim. Vanligvis skjønner ikke ildspåsetteren konsekvensene av det han eller hun har gjort, før brannen er ute av kontroll. De som tenner på, har sjelden et ønske om å volde stor skade. Dette er barn og unge som ikke ser konsekvensene av det de gjør, sier Kalheim. Brannen starter ofte på utsiden av bygget ved at noe søppel, møbler eller rask som ligger der blir tent på. Brannstifterne har sjelden med seg brennbart materiale. De tar noe som ligger der. Brannmann i skolegården Norsk brannvernforening vil at man skal bruke brannvesenet mer aktivt for å forhindre branner i skoler og barnehager. Hvorfor ikke la brannmenn på vakt stikke innom skolegården eller lekeplassen der hvor barn og unge samles? Både i Sverige og England bruker man brannmenn slik, og det har vist seg å gi en god forebyggende effekt. De unge synes det er stas med en brannkonstabel i uniform og tar godt imot dem, sier Kalheim. Kalheim mener at også brannmenn burde være med i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Brannmenn kjører jo rundt i byene likevel. Det vil ikke være en veldig kostbar eller krevende oppgave for dem å stikke innom skoler og barnehager, sier Kalheim. 17 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

18 Kort og godt «Heller barfot enn bokløs.» Islandsk ordtak Arbeidsliv Heimearbeid gir dobbelt stress Folk kjenner seg pressa til å arbeide heimanfrå når barna er sjuke for ikkje å kome i bakleksa på jobben. FOTO FREEIMAGES.COM Arbeidstid For de morgentrøtte Forskere har påvist at rundt prosent av befolkningen er A-mennesker, mens prosent er B-mennesker. I Danmark har B-menneskene organisert seg, har egen nettside b-samfundet.dk/ og teller i dag over 8000 medlemmer. De danske B-menneskene har innført videregående skole for B-ungdom, «B-sertifiserte» arbeidsplasser hvor det er mulig å begynne etter klokka 10, samt en egen karttjeneste på Google hvor man kan finne for eksempel kveldsåpne barnehager. I det norske biofarmasøytiske firmaet AbbVie i Bærum, Akershus, har de tatt konsekvensen av at det blant medarbeiderne både er morgenfriskuser og nattugler. Der kan A- og B-mennesker velge ulik arbeidstid. Stadig fleire jobbar samstundes med at dei er heime med sjuke barn. Ein av tre ville helst ikkje arbeidd når barna er sjuke, ifølgje Unionen, ein svensk arbeidstakarorganisasjon. På svensk kallar dei det «å vobbe» når foreldre sit heime og arbeider medan ungane er sjuke. Det er sett saman av orda «vård»(omsorg) og jobb. Avisa Dagens Nyheter skriv at Union har gjort ei undersøking, basert på 2000 intervju og eit nett-panel med 3000 deltakarar, om vobbing. Der kjem det fram at svært mange av dei som vobbar, har dårleg samvit for at dei ikkje er på jobb, men òg for at dei jobbar heime i staden for å ta seg av den sjuke ungen. Realfag Realfagshjelparar ynskjer å utvide Vektorprogrammet er ein frivillig organisasjon som arbeider med å auke realfagsinteressa til ungdomsskuleelevar. Studentar i realfag og framtidige lektorar og ingeniørar reiser ut på skulane og deltek i undervisninga. Kva oppgåver studentane får, vert styrt av kvar enkelt lærar. Programmet er gratis for skulane. Vektorprogrammet vart starta på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Gjennom interne lynkurs i pedagogikk og kunnskapsformidling i byrjinga av kvart semester aukar me kompetansen til dei allereie godt kvalifiserte studentane. Medlemmene kjenner seg pressa til å arbeide heimanfrå når barna er sjuke for at dei ikkje skal kome i bakleksa på jobben, seier Martin Linder i Unionen til avisa. Arbeidsforskar Karin Allard ved Gøteborgs universitet stadfestar at mange opplever at å vobbe er noko de skal gjere, både for å vise lojalitet til arbeidsgivar, og fordi alle andre gjer det. Samstundes åtvarar ho mot «det grenselause arbeidslivet». Å ikkje ha grenser mellom arbeid og privatlivet kan føre til at ein blir både stressa og utbrent, men også til at ein blir utilfreds med både familien og jobben, seier ho. Me er i dag ute på 15 ungdomsskular i Trondheim, og utvida til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås hausten 2013, der me er ute på ein skule. Eit styre i Oslo er i gang med rekrutteringa frå Universitetet i Oslo, og sender assistentar ut på tre skular der alt våren Me ynskjer å utvide til fleire universitet og høgskular. For meir informasjon, kontakt christopher. mobiltlf.: eller sjå vektorprogrammet.no Av Christopher Schwartz Kvarme Vektorprogrammet Dikt Liberté, egalité, fraternité Tre tragiske døgn, To terrorangrep og gisseldramatikk, Så mange timer, så mange døde, Så mye skrekk. Endelig konfrontasjon, Eksplosjoner, drønn og skudd, En voldelig aksjon, En vellykket aksjon? Er punktum satt for denne gang mon tro? Liberté, egalité, fraternité, Lenge leve idealene! Je suis Charlie, Lenge leve satire og ironi, For tanken, den er fri, Og det må den alltid forbli! Gerd Nyland En kvinne viser støtte til de drepte i avisa Charlie Hebdo under begravelsen til sjefredaktør Stéphane Charbonnier 16. januar. FOTO DOMINIQUE FAGET/AFP/NTB SCANPIX 18 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

19 Ut i verden Foto: Norges sjømatråd, Ørjan Bertelsen Design: Tank Design Tromsø Danmark Lærerne i vanskelige forhandlinger Danske lærere er nå i tarifforhandlinger for første gang siden den 25 dager lange lockouten i Dorte Lange i Danmarks lærerforening sier forhandlingene er vanskelige. TEKST Kirsten Ropeid Sist de to partene forhandlet, endte det med at Folketinget vedtok en lov som blant annet førte til at lærerne måtte undervise mer og fikk mindre Hver tiende lærer i Danmark, 30 prosent flere enn året før, har forlatt grunnskolen fra oktober 2013 til oktober 2014, ifølge dansk statistikk. FOTO SONJA ISKOV / BAM / NTB SCANPIX tid til forberedelser. Vedtaket gjorde slutt på lockouten og fungerer nå som avtale mellom lærerne og arbeidsgiver. Utdanning når nestleder i Danmarks lærerforening Dorte Lange på telefon under forhandlingene. Vi må ha markante endringer for at medlemmene skal stemme ja til ny avtale, men arbeidsgiver er lite interessert i å endre avtalen, sier hun til Utdanning. Kjernetroppene forlater nå skolen, sier hun, og viser til statistikk fra Kommunernes og Regionernes Løndatakontor. Hver tiende lærer, 30 prosent flere enn året før, har forlatt grunnskolen fra oktober 2013 til oktober Det er tidsrommet grunnskolereformen ble planlagt og innført, og da de nye arbeidstidsbestemmelsene for lærere trådte i kraft. Særlig lærere mellom 34 og 54 år har sluttet. FISKESPRELL inviterer alle elever i mat og helse til å være med på en spennende oppskriftskonkurranse. Slipp kreativiteten løs! Bli kjent med gode råvarer fra havet Prøv ut ulike tilberedningsmetoder Eksperimenter med spennende tilbehør og smaker USA Sverige Niåring utvist fra skolen Aiden Steward er fan av «Ringenes Herre», men havnet i trøbbel da han fortalte en klassekamerat at han ville prøve å trylle ham bort, et triks han hadde sett Bilbo Lommelun gjøre i filmatiseringen av J. R. R. Tolkiens bøker. Kameraten gikk til en lærer, og deretter slo Kermit Elementary School i Austin, Texas, alarm. Aidens far ble oppringt og fikk høre at sønnen var utvist grunnet truslene. Aiden selv sier til radiostasjonen KOSA at han slett ikke har magiske evner. Må vente til neste år på ekstra lønslyft Den svenske regjeringa har lova tre milliardar kroner til auka lærarløner, men det blir ikkje i år. Avisa Svenska Dagbladet skriv at desse pengane ikkje vil kome før i Dei vil bli løyvde som ein del av det samarbeidet mellom regjeringa og opposisjonspartia (med unntak av Sverigedemokratene), som blir kalla «nationella samlingen». Bruk påmeldingsskjema på fiskesprell.no og send inn klassens favorittoppskrift innen 17. april Beste oppskrift premieres med et bidrag til klassekassa og en flott sjømatfest som Fiskesprell arrangerer for elever, lærere og foreldre i løpet av våren ANDRE TILBUD FRA FISKESPRELL: Gratis undervisningsmateriell til mat og helse Råvarestøtte til innkjøp av sjømat i mat og helse Råvarestøtte til arbeidslivsfaget Råvarestøtte til foreldrearrangement Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Næringsog fiskeridepartementet, Norges sjømatråd, Helsedirektoratet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og fiskesalgslagene i Norge. Tiltaket er basert på, og i tråd med Helsedirektoratets kostråd. 19 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

20 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til Merk e-posten «Mitt tips».. Hege Olavesen Hvem Undervisningsinspektør på Spetalen skole i Råde i Østfold. Aktuell Anbefaler å sette skolebarna i aktivitet med Aktiv og glad, en nettside med ulike aktivitetsprogrammer ledet av instruktører på storskjerm. Svinger seg mellom slagene Dans og aktivitet er effektivt for å bli kvitt mark i beina og gjøre hodet klart til mer læring. Og barna ved Spetalen skole får instruksjonene på storskjerm. TEKST OG FOTO Torkjell Trædal Kom igjen no! To barn roper på klingende trøndersk til de åtte barna i 1. klasse på Spetalen skole i Østfold. Det er pause mellom første og andre økt, og tiden benytter elevene til å hoppe og sprette til musikk, en såkalt gladdans. Gjennom nettsiden Aktiv og glad kan læreren velge ett av flere aktivitetsprogram, og på storskjermen dukker de to «treningsinstruktørene», to blide barn, opp med mikrofon, musikk og instruksjoner. Jeg kom over dette i forbindelse med et prosjekt som heter timer, som handler om at barna i løpet av skoletiden skal ha timer Dagens aktivitet er såkalt «gladdans». Den skal få opp energien mellom øktene. Her ser vi Jonah Hammersmark Holme og andre barn i klasse 1a ved Spetalen skole. 20 UTDANNING nr. 4/20. februar 2015

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

NYTT FRA ØSTGÅRD SKOLE JUNI 2012

NYTT FRA ØSTGÅRD SKOLE JUNI 2012 NYTT FRA ØSTGÅRD SKOLE JUNI 2012 FORELDREKONTAKTER 2012/2013 Klasse Foreldrekontakt Foreldrekontakt 1.klasse 2.klasse Tonje Kristin Hagen Mob: 91 59 17 58 e-post: tonjehagen@live.no Vidar J. Larsen Mob:

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Hovedsaken. Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn for å ordne opp på uroskoler i Malmö. Tidligere jobbet hun på Rosengård skole.

Hovedsaken. Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn for å ordne opp på uroskoler i Malmö. Tidligere jobbet hun på Rosengård skole. Hovedsaken Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn for å ordne opp på uroskoler i Malmö. Tidligere jobbet hun på Rosengård skole. 10 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ryddehjelpen Trusler, bråk og elendige

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2011 Hei alle sammen! September er allerede over, og høsten er i full gang! Denne måneden har det vært mye regn og våte klær, og det er flott at dere foreldre

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling

Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling Rektorutdanningen, videreutdanning for lærere og Ungdomstrinn i utvikling Antall godkjente søknader pr 9. mai Videreutdanningsordning Antall godkjente Andel godkjente Videreutdanning for lærere 4366 61

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE HUSK. * Varslingsliste for foresatte - kontoret - klassekontaktene (for egen klasse) * Varslingsliste for klassekontaktene - kontoret * Ringerunde - Administrasjon ringer

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE Alle som er knyttet til Glomfjord skole er med på å forme miljøet ved skolen. Vi kan med en positiv holdning og god oppførsel

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal:

KVARTALSNYTT 3, 2014. FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: KVARTALSNYTT 3, 2014 FijiStiftelsen har vært gjennom en innholdsrikt sommer. Her er høydepunktene du kan lese om i nyhetsbrevet fra tredje kvartal: v SARA PÅ TUR TIL FIJI- MØTER, KONSTRUKTIVE DISKUSJONER,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer