Høringssvar fra Avdeling for Teknologi

Transkript

1 Direktør, HiN Prodekan, HiN/AT Høringssvar fra Avdeling for Teknologi Høringsprosessen Rapportene som er publisert via fusjonens nettside har vært gjenstand for åpen høring hos ansatte ved avdeling for teknologi. Videre har områdeledere vært oppfordret til å besvare høringen. Høringsuttalelsene og tilbakemeldinger fra de ansatte og områdene viser et stort engasjement og et samlet sett pragmatisk fokus på operasjonelle forhold hvor det er nødvendig med avklaringer for å unngå negative driftsmessige konsekvenser. Høringsinstansenes uttalelser følger som vedlegg til avdelingens høringssvar. Høringsuttalelser vedrørende økonomi fra Avdeling for Teknologi er oversendt direktør tidligere. Avdelingens synspunkter Utgangspunkt for fusjonen mellom HiN, HiH og UiT er Stortingsmelding nr. 18: Konsentrasjon for kvalitet, hvor essensen er faglig samorganisering for å skape robuste og eksellente norske fagmiljøer. Forslaget fra ATs representanter i FG-IVT er i henhold til de innledende forhandlinger mellom UiT og HiN, i tråd med interne styrevedtak, måldokument datert og kongelig resolusjon av hvor det er enighet om å etablere et teknologisk fakultet, ledet fra Narvik, med hovedansvar for den ingeniørfaglige virksomheten ved det fusjonerte universitetet. Faggruppens rapport omhandler forslag til organisering av den ingeniørvitenskapelige virksomheten i det nye fusjonerte universitetet som: Ivaretar faglig styrking og konsentrasjon. Gir grobunn for en bærekraftig utvikling av teknologiutdanningene for Norge og Nord-Norge i særdeleshet. Sikrer rasjonell drift og avhjelper geografisk avstand i et fler-campus universitet Fremmer faglig synergi og bedre integrasjon av fagmiljøene mellom fakultetene Virker avbyråkratiserende og motvirker behovet for organisatoriske enheter plassert utenfor beslutningslinjen (rektor-fakultet-institutt). Prodekan på vegne av avdelingen støtter faggruppemedlemmene fra HiN-AT sitt forslag til at det: 1. januar 2016 opprettes et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, IVT-Fak, med hovedsete og ledelse i Narvik. Fakultetet skal settes sammen basert på samling av den ingeniørvitenskapelige aktiviteten ved UiT-Norges arktiske universitet. Etter vår faglige vurdering får vi følgende sammensetning:

2 Avdeling for teknologi ved HIN (HiN-AT), foruten fagområde for økonomi. Den ingeniørvitenskapelige delen av institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) [ref. alternativ a.) under mandatpunkt 2 og mandatpunkt 5]: o Alternative opptaksveier (for-og realfagskurs,tress, y-vei) o Bachelor i ingeniørfag Arktisk anlegg o Bachelor i ingeniørfag Automasjon o Bachelor i ingeniørfag Prosess og gassteknologi o Bachelor i ingeniørfag Sikkerhet og miljø o M.Sc Technology and safety in the high north o Bachelor i ingeniørfag Nautikk Administrativt personale fra sentraladministrasjonen ved HiN og overført adm. personale fra IIS. Sivilingeniørutdanningene ved NT-fakultetet foreslås ikke flyttet til IVT-fak. Sivilingeniørutdanningen ved HiN-AT består som i dag og blir en del av IVT-fak. Bioingeniørstudiet ved Helsefak flyttes ikke til IVT-fak. Fakultetet skal utvikle nære faglige relasjoner til NT-fakultetet med sine disiplinorienterte realfags-institutter. Dette skal skje ved: Det opprettes et rådgivende samarbeidsorgan for sivilingeniørutdanningen (ROS) med et mandat som skal bidra til god samhandling. Organet skal ha et overordnet strategisk siktepunkt. Samarbeidsorganet skal være tverrfakultært, ikke overfakultært. Samarbeidsorganet skal ikke forvalte utdanningsspørsmål, men rådgi dekanene ved respektive fakultet. Dissenser mellom fakultetene løses i samarbeid med rektor, eventuelt universitetsstyret. Det skal spesielt arbeides med å koble spesialister fra begge fakultet inn på både undervisningen og forskningen i andre fagområder (eksempel geologi-bergverk/anlegg). IVT-fak og NT-fak skal ha felles ledermøter (eks. ett pr. semester). Det utarbeides en avtale om samarbeid mellom IVT-fak og BFE-fak både for undervisning og tilhørende forskning. Spesielt gjelder dette leveranser mellom økonomistudiene og ingeniørstudiene. Det nye IVT-fakultetet skal ha et spesielt ansvar for utviklingen av flercampusuniversitetet gjennom å utvikle nye undervisnings- og pedagogiske metoder som sikrer høy- utdanningskvalitet og kandidatproduksjon (IVT-fak. vil ha ansatte og studenter i Narvik, Tromsø, Alta, Harstad, Hammerfest, Mo, Bodø og Longyearbyen). Vi forutsetter at fakultetet får et budsjett og økonomiske rammebetingelser som sikrer eksisterende drift og gir grobunn for utvikling og vekst. Avdeling for Teknologi ved HiN mener at et sterkt IVT-fakultet ledet fra Narvik, vil være det beste virkemiddelet for å imøtegå en del av problemstillingene som reises, både av de i vedlagte høringssvar og i rapportene fra fag- og arbeids grupper.

3 Vedlegg 1 Høringsuttalelser Rapport fra faggruppe for Ingeniørvitenskap og teknologi (FG-IVT)

4 Høringssvar vedr. Rapport fra faggruppe for Ingeniørvitenskap og teknologi (FG-IVT) Vi støtter 100% den argumentasjon og konklusjon som foreligger fra HiN-ATs representanter i FG IVT. Et uttrykt mål for fusjoneringen av HiN og HiH med UiT, er at det nye store flercampus-universitetet skal gi større faglig kvalitet, tyngde og robusthet for de fagmiljøene som berøres av fusjonen. Gjennom dette skal universitetet styrke sin posisjon som forskings- og utdanningsinstitusjon både nasjonalt og internasjonalt. Innenfor det ingeniørvitenskapelige området sliter både UiT og HiN med små faggrupper. Det gjør fagmiljøene sårbare i forbindelse med turnover, og det går gjerne ut over FoU-relatert aktivitet fordi undervisningsoppgaver binder opp mye av disponibel kapasitet. I en slik situasjon vil ingen over tid være tjent med en organisasjon hvor de ingeniørvitenskapelige programmene fordeles over to fakultet, et IVT-fakultet i Narvik og et NT-fakultet i Tromsø. Hvis vi skal kunne ta ut synergieffektene på en god måte av fusjonen, må alle de ingeniørvitenskapelige fagområdene samles under IVT-fakultetet i Narvik. Da vil vi kunne skape bedre og mer robuste faggrupper, organisert ut i fra etablerte forankringer i Narvik og Tromsø. En overordnet målsetting må være at vi skal opprettholde og styrke gode utdanningsløp innenfor fakultetet både i Tromsø og i Narvik, men under en enhetlig ledelse. Tilsvarende filosofi antas lagt til grunn for berørte fagmiljø og utdanningsprogrammer, etablert i Narvik og Harstad, og som nå knyttes opp mot fakulteter i Tromsø. Det er svært innlysende at IVT-fakultetet og NT-fakultetet har mye å hente gjennom tett faglig samarbeid mellom institutter og faggrupper, kanskje særlig i FoU-sammenheng, men også innenfor utdanningsprogram. Et slikt samarbeid må utvikles gjennom gjensidig nytteeffekt, og derfor vil et påtvunget samarbeid gjennom et overfakulært forvaltningsorgan IKKE være noen god løsning. En mer praktisk innretning for å stimulere til konstruktiv samhandling, hvis det ansees som nødvendig, må alternativt ha form som et eget utvalg, oppnevnt av de to fakultetsstyrene, som et rådgivende organ, og som melder til de samme fakultetsstyrene. Spørsmål av strategisk og operativ art som berører begge fakultetene, og UiT som helhet, må som i de øvrige fakultetene, behandles av rektoratet/rektor og eventuelt universitetsstyret. Narvik Kjell Birger Hansen På vegne av Programområde ELMEK

5 Notat høringsinnspill fra Programområde Homogenisering: Rapport fra faggruppe FG-IVT Kapittel 2: Separatinnstilling fra HiN-AT representanter i FG IVT Navneforslaget på institutt Navneforslaget «Institutt for Bygg, energi og materialteknologi» (IBEM) gjenspeiler ikke fagfeltene tilstrekkelig. Forslag til instituttnavn: Institutt for Bygg og Beregningsorientert ingeniørfag (IBBI). (Siste del av navnet er motivert av NT-fak sin separatinnstilling, kapittel 3, side 37). Begrunnelse Programområde Homogenisering har ansvar for masterutdanningen innen Ingeniørdesign og ph.d.- utdanningen innen anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. Det er Programområdet Homogeniseringsteori består av flest antall professorer og har utdannet over 50 ph.d.-kandidater, og har historisk sett en stor produksjon antall vitenskapelige artikler og bøker. Fagmiljøet har arrangert 2 store internasjonale faglige kongresser/konferanser innen feltet med Programområde Homogeniseringsteori er et av de sterkeste vitenskapelige fagmiljøene ved HiN, og har en kompetent og internasjonalt anerkjent stab med spesiell fokus på beregningsorienterte ingeniørfag. Staben er hovedårsaken til at HiN i 2013 fikk godkjent en egen ph.d.-utdanning av Nokut og departementet. Denne staben har til sammen produsert mer enn 20 bøker og 500 publikasjoner i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Over 50 studenter har tatt doktorgraden under veiledning av denne staben. Dette miljøet står også bak en stor del av den eksterne inntjeningen ved høgskolen. Hele 14 internasjonale vitenskapelige tidsskrifter har medlemmer fra denne staben i sine redaksjoner. I tillegg har dette miljøet vært hovedarrangører av flere internasjonale konferanser/kongresser. For eksempel arrangerte miljøet Nord-Norges første internasjonale konferanse i matematikk i 2004 og arrangerte i 2014 den internasjonale kongressen i anvendt matematikk innen ingeniørproblemer der verdenseliten innen området var samlet. Fagområdet har anvendelser innen mange ingeniørfag. Konstruksjon og materialteknologi som rapporten beskriver, er bare en liten del av anvendelsesområdet, og er ikke dekkende for den faglige aktiviteten. Navneforslaget Institutt for Bygg-, Energi- og Materialteknologi (IBEM) i rapporten er derfor heller ikke dekkende. Det foreslås derfor at navnet på instituttet blir Institutt for Bygg og Beregningsorientert ingeniørfag (IBBI). Vi mener at begrepet «bygg» burde være dekkende nok for den faglige aktiviteten som knytter seg til «energi». Dessuten vil deler av «energi» også dekkes av begrepet «beregningsorienterte ingeniørfag». Man skulle selvfølgelig ha ønsket at alle spesialområder ble gjenspeilet i instituttnavnet, f.eks. homogeniseringsteori, men da blir navnet veldig langt og begrensende for aktiviteten til instituttet. Alternativ løsning: Alternativt ser man for seg at bygginstituttet ved HiN forblir slik det er i dag, og at fagpersonalet ved programområdet Homogeniseringsteori (+andre aktuelle professorer og andre fagpersoner som naturlig hører til dette fagmiljøet) går inn i et eget institutt under et nytt navn, nemlig Institutt for Beregningsorienterte ingeniørfag.

6 I tillegg til å ha ansvar for masterutdanningen innen Ingeniørdesign og koordinatorfunksjon for HiNs Nokut-akkrediterte ph.d.-utdanning innen Anvendt Matematikk og Beregningsorienterte Ingeniøranvendelser (slik som i dag), ser man for seg å opprette minst en bachelorutdanning innen beregningsorienterte ingeniørfag, evt. et 5-årig sivilingeniørutdanning, basert på samme modell som NT-fakultetet har. Dette ser man for seg kan gjøres i samarbeid med blant andre bygginstituttet ved IVT, Fysikk og Teknologi-instituttet ved UiT og maritime utdanninger ved UiT. Det vil være naturlig å benytte dette instituttet til å ha hovedansvaret for å gjøre tilpasninger og videreutvikle HiNs (IVTs) ph.d.-utdanning slik at det vil kunne omfatte fagområdene ved flere IVTinstitutter, og få samme struktur på ph.d.-utdanningen ved IVT fakultetet som ved resten av UiT (en felles generell ph.d.-utdanning på hvert fakultet). På denne måten vil det være mulig å opprettholde et doktorgradsmiljø av en størrelse på minimum 15 ph.d.-studenter pr. doktorgradsutdanning i hht Forskrift om kvalitet i høyere utdanning 3-1 punkt (3).

7 From: Ellingsen Kjell Sent: 12. oktober :15 To: Rensaa Ragnhild Johanne Subject: RE: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper. Hei Ragnhild, Vi på elektrolabene har gått gjennom rapporten, men føler at det ikke er mye vi kan få gjort noe med. Det ser ut til at Tromsø vil ha mest mulig dit. I vedlegg B, bemanningsoversikt UiT, side 1, under tekniske stillinger er de labansatte listet som lab ingeniører. I bemanningsoversikten for HiN, side 2, er overingeniører listet opp, men ikke arbeidsoppgavene. Dette kan etter vår mening forstås slik at vi ikke har ansatte på labene (teknisk ansatte) her. Det kommer f. eks. ikke frem at både Ståle og Øyvind er høgskolelektor, men underviser samtidig som de tar seg av all labkjøring på maskin. I oversikten står det også at de fleste på AT er midlertidig ansatt eller under tilsetting. Vi bør få frem at vi er avhengig av å ha ansatte på labene. Mvh. Kjell

8 From: Sørensen Bjørn Reidar Sent: 13. oktober :18 To: Bang Børre Cc: Bertling Johanne Subject: SV: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper. Hei Har kun fått en tilbakemelding fra programområde Bygg og Energi, og dette går på at opplisting av tilbudte fag i byggstudiet er mangelfull, jmf side i IVT-rapporten. Page 85, two courses of the Mining education is missing. Nothing about Mineralogy and Mineral processing (ITE1833) and Principal of Surface Mine design ITE1903. Mvh Bjørn R Sørensen Høgskolen i Narvik

9 Fra: Bovim Einar Sendt: 13. oktober :43 Til: Hall Arlene Kopi: Bang Børre Emne: RE: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper. Hei! Nå er kanskje ikke det noe vi har noe med å gjøre, men når det gjelder institutt-organiseringa som nevnes på s. 25 i rapporten fra Ingeniørvitenskap og teknologi-gruppa, ser jeg det overhodet ikke naturlig at Fagområde norsk og samfunnskunnskap for utlendinger skal sortere under dette fakultetet. Tromsø har et solid fagmiljø innen området Norsk som andrespråk, og jeg vil si at det er naturlig at Narviks fagområde bør sortere under dette, på samme måte som forkurs og Y-vei i Tromsø vil sortere under Narvik på lik linje med Mo, Bodø og Alta. Det rapporten skriver om faglige synergier innen språkfagene kan jeg som fagperson ikke se, det er stor forskjell på fagområdet Norsk som Andrespråk og Teknisk språkføring (norsk og engelsk på forkurs og Y-vei), og jeg mener derfor at det er naturlig med et klart faglig skille her. Mvh. Einar B.

10 Vedlegg 2 Høringsuttalelser Rapport fra AG Utdanningsvirksomheten

11 HØRINGSSVAR TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE UTDANNINGSVIRKSOMHET Forskrift om opptak til studier ved UiT Høringssvaret deles i 3 hovedpunkter: 1. Begrepsbruken Rapporten likestiller gjennom begrepsbruken årskurset i norsk ved Universitetet i Tromsø (UiT) med årsstudiet i norsk med samfunnskunnskap ved Høgskolen i Narvik (HiN). Årskurset har lavere status og kortere tidsperspektiv enn årsstudiet. Et årskurs gir ingen formell status/inngang til videre studier, mens høgskolens studium både gir 60 studiepoeng, inntekter til skolen og er en sentral «leverandør» av studenter til masterstudier ved høgskoler og universitet i særlig Nord-Norge. Ut fra ovenstående gir manglende skille i bruken av begreper uheldige uklarheter og blir i høgskolens disfavør. 2. HiN s rekruttering av utenlandske studenter Årsstudiet ved HiN har vært gjennomført i snart 20 år, noe som har gitt et godt og sterkt fagmiljø. Studentene rekrutteres fra mer enn 20 nasjoner og de fleste kommer fra land utenfor EU/EØS- og Schengen-området. Søkningen er meget stor som følge av studiets gode renommè og høye kvalitet. De to siste årene har skolen tatt opp 60 studenter, mens søkningen viser at dobbelt antall kunne vært rekruttert om skolen hadde ønsket. Studentene bidrar sterkt til skolens internasjonale profil, og også til skolens faglige standard. Studiet er det eneste i Nord-Norge. 3. Forskjellig opptakspraksis ved UiT og HiN og ulik begrunnelse Rapporten synliggjør ulik praksis ved opptak til studier ved UiT og HiN for utenlandske studenter. Ved HiN har en etablert en ordning hvor det gis forhåndsløfte om plass om videre studier etter fullført og bestått norskstudium. Slik får studentene et løp som tilfredsstiller UDIs regelverk og danner grunnlag for oppholdstillatelse. Ved UiT tar man kun inn studenter fra EU/EØS og Schengenområdet, som ikke trenger spesiell oppholdstillatelse for å studere i Norge og som får tilbud om deres ettårige norskkurs. For HiN er arbeidet mot land utenfor EU/EØS og Schengen forankret i langvarig satsing mot slike land (les: særlig Asia), men ikke minst også ut fra tydelige styringssignaler fra regionale styresmakter. Særlig de tre nordnorske fylkeskommunene har synliggjort behovene for «ny» arbeidskraft. Forrige fylkesråd for næring og regional utvikling i Nordland, Arve Knutsen, har i flere sammenhenger sterkt framholdt at bare Nordland vil trenge nye innvandrere i løpet av de kommende fire årene for å demme opp for skjev aldersfordeling og stor fraflytting. Slik rekruttering må i stor grad skje fra land utenfor EU/EØS og Schengen.

12 Konklusjon: (1) Det blir det viktig at alle aktører bruker korrekte begreper og skiller mellom årskurs og årsstudium. (2) Av hensyn til studiet som gjennom mange år er innarbeidet ved HiN, konsekvensene for skolen og studentene og hensynet til satsing og behov i de nordnorske samfunnene, blir det også viktig at det jobbes videre for å finne en måte å ivareta HiNs praksis med opptak av studenter utenfor EU/EØS og Schengenområdet. Dette formulerer også rapporten. Narvik Randi Bolle Eilertsen Fagområdeleder Norsk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter Høgskolen i Narvik

13 Notat høringsinnspill fra Programområde Homogenisering: Kommentarer til AG Utdanningsvirksomhetens rapport: Følgende punkter i forskriftene ved UiT vil være til en så stor ulempe for de ansatte dette gjelder, at de ville støtte mitt forslag til dissens i følgende saker knyttet til Forskrift for eksamener ved UiT: Sak 1, knyttet til Forskrift for eksamener ved UiT *vi ønsker fremdeles å beholde sensurfristen på masteroppgaven til 3 mnd i hht HiNs styrevedtak (dette er også i tråd med U&H loven) ((det får man ikke i hht UiTs forskrift)). Ett av de mest kritiske punktene i sluttrapporten synes vi er spørsmålet om å redusere sensurfristen på masteroppgaven fra 3 mnd. til max. 6 uker. Som kanskje de fleste av dere kjenner til, så har de fleste masterutdanningene ved HiN innlevering tidligst i siste del av juni, og endring i sensurfristen vil få ubehagelige konsekvenser for de av oss som har veiledning/sensur av masteroppgavene. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad (i hht U&H loven 3-9.Eksamen og sensur ). Dersom begge sensorene for eksempel skal avvikle ferie i løpet av perioden slutten av juni til midten av august med litt overlapp, er vi i en situasjon der det er umulig for oss å gjennomføre sensur i hht 6 ukers frist. Ved UiT er det bøter for ikke å overholde sensurfrist, 1000 kr. pr gang, slik vi har forstått det (det vil sannsynligvis bli en liten gjeng av oss som vil være opphav til en betydelig sum i bot). For 2-årige masterutdanninger ved NT-fak er det normalt med 60 stp. masteroppgave, og de har normalt innlevering 15. mai for vårsemesteret og 15. november for høstsemesteret. Merk at i rapporten fra AG Utdanningsvirksomhet i punkt 3) «42. Sensurfrister» står det at «I følge forskriften, og etter bestemmelse i UH-lovens 3-9 nr 4, kan fakultetene i spesielle tilfeller søke universitetsstyret om dispensasjon fra sensurfristen.» Men, i U&H loven står det slik vi ser det i siste setning «Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.» Og, det er det som HiNs styre har gjort, de har vedtatt en 3 mnd. sensurfrist. Det er inkludert i HiNs Forskrift om studier ved Høgskolen i Narvik. Sak 2 * Vi ønsker at oppnevningsperioden for sensor skulle kunne skje for mer enn tre år av gangen (det får man ikke i hht UiTs forskrift) Sak 3 *Vi ønsker at kandidatens veileder skal få være sensor for mastergradseksamenen sammen med minst en ekstern sensor (det får man ikke i hht UiTs forskrift). Vedr. Forskrift for studier ved UiT I hht UiTs Forskrift for studier ved UiT så står det bl.a. i 5 Studieprogrammer at det er «universitetsstyret som har myndighet til å opprette og nedlegge studieprogrammer og studieretninger ved universitetet.» Dette vil være med på å svekke «HiNs» makt og myndighet, ettersom dette betyr at man innfører et nytt beslutningsnivå (vi får både et fakultetsstyre og et universitetsstyret). Vi ber om at «..universitetsstyret» endres til «fakultetsstyret».

14 I tillegg er det en sak vedr. Forskrift for studier ved UiT 8 andre ledd og 9 andre ledd, hvor det er stilt krav om at ex.phil. og ex.fac. skal inngå i bachelorgrader og femårige mastergrader ved UiT. Der skal det lages et beslutningsnotat til rektorrådet hvor vi kan begrunne HiNs synspunkt om at vi ikke ønsker det som et «må»-krav, men isteden til et «bør»-krav.

15