Skolelederen. Mellomlederen. Tema Sidene Nr. 2 februar 2012 Fagblad for skoleledelse. s. 10 Hvilket handlingsrom har mellomledere?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Mellomlederen. Tema Sidene 8 11. Nr. 2 februar 2012 Fagblad for skoleledelse. s. 10 Hvilket handlingsrom har mellomledere?"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 2 februar 2012 Fagblad for skoleledelse Mellomlederen Tema Sidene 8 11 s. 16 s. 12 s. 10 s. 10 Hvilket handlingsrom har mellomledere? s. 12 Engelsk privatskole med tusenårig tradisjon s. 16 Dialogbasert skoleturné om digital mobbing

2 / innhold Leder 2 Redaktørens tastetrykk Bildet Reaksjoner på arbeidstidsavtalen 4 Skolelederens favoritter 5 En klok leder lar seg tale til 6 Dersom en har klokskap som holdning, kjenner en grensene for sin egen kunnskap, sa direktør Svein Møthe i et foredrag på Høgskolen i Buskerud. Å lede endringer fra midten 8 Er mellomlederen den egentlige nøkkelen til endringsprosesser i skolen, spør førstamanuensis Jan Merok Paulsen. Mellomlederens handlingsrom 10 Min studie viser at det er utfordrende for mellomleder å håndtere ulike handlingsrom for ledelse på en konstruktiv måte, spesielt konflikthåndtering, sier Wenche Lund som har skrevet masteroppgave om mellomlederens handlingsrom. Fysikk og flygel 12 St Albans School nord for London er en privatskole hvor eksamensresultatene er helt på topp. Skolen legger likevel stor vekt på sport, musikk og kunst. Jeg har akkurat kjøpt inn 8 Steinway-flygler til skolen, sier rektor Andrew Grant. Ikke mål bare for å rangere 14 De nasjonale prøvene og andre målinger må ikke bli redusert til middel for å rangere skoler, sa Skolelederforbundets representant Kjell Olav Mentzoni på fagseminar om Kvalitetsvurderingssystemet. Bruk hue 16 Bruk hue-kampanjen om digital mobbing har til nå blitt vist for elever og foreldre. Kvalitetsvurdering 18 På en konferanse som Skolelederforbundet Rogaland arrangerte sa professor Sølvi Lillejord blant annet at det er viktig å få til en dialog mellom forskning og praksisfeltet om hva som er god undervisningspraksis. Læreplaner til besvær 20 I dette innlegget peker rektor Ole Ledahl blant annet på at skolens prosjekt som opplærings- og oppvekstinstitusjon blir for omfattende. Spørrespalten 22 Denne gang er det spørsmål om avspasering og sykdom og om eventuell erstatning hvis en elev har ødelagt brillene til en annen elev. / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad Ledelse er skjønn. Det handler om å gå foran og det å tørre å gå inn i et uoversiktlig landskap. Du er på vei inn i noe ukjent. Direktør Svein Møthe Jeg har akkurat kjøpt inn 8 Steinway-flygler til skolen, sier rektor. St Albans School ligger rett ved siden av en katedral. Korgutter kan få egne stipend for å gå på privatskolen som er Europas eldste. side 12. SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-setifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2010 og 1. halvår 2011: 5995 eks. ISSN OPPLAGSKONTROLLERT Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg., 0186 Oslo Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse / Leder Etter at det ble brudd i forhandlingene om arbeidstid for undervisningspersonalet midt i januar, så vi for oss et krevende hovedtariffoppgjør til våren. Erfaringer fra tilsvarende situasjon i tidligere oppgjør tilsa også at det kunne medføre mye oppmerksomhet omkring arbeidstid i skolen både i tiden før og under tariffoppgjøret. Med andre ord en god mulighet til å fremme forbundets syn på hva som er en hensiktsmessig og fremtidsrettet arbeidstidsavtale i skolen. Til vår overraskelse ble partene invitert tilbake til forhandlingsbordet igjen, og endelig forslag til avtale ble lagt frem første uken i februar. Når de største aktørene anbefaler forslaget, er det i realiteten lite øvrige parter har å stille opp med. Bortsett fra eventuelt å si nei til avtalen og gi til kjenne sin misnøye med resultat og prosess, selvfølgelig. Skolelederforbundet ser behov for å strekke arbeidsåret over flere dager for å gi bedre rom blant annet for planlegging, samarbeid og kompetanseutvikling; resultatet ble en dag. Altfor lite, selvsagt, men i alle fall et steg i riktig retning. Et annet resultat er at tidsressursen til skolen økes. Det er også en riktig utvikling, selv om vi ser at dette ikke ivaretar vårt krav om reell styrking av tidsressurs til ledelse av skolen. Det er behov for mer tid til å ivareta både pedagogiske og administrative lederoppgaver. På mine besøk til ulike fylkeslag treffer jeg ledere på ulike nivå og i ulike virksomheter. Alle gir uttrykk for mangel på samsvar mellom krav og forventninger til oppgaver som skal løses. Til tross for Stortingsmelding om tidsbruk, fine ord og gode intensjoner, oppleves utviklingen å gå i motsatt retning. Lange, krevende arbeidsdager, og opplevelse av ikke å strekke til, stjeler energi og arbeidsglede. Jeg møter stadig oftere ledere som vurderer seriøst å gå fra lederjobben. Det er en situasjon som bør gi grunn til bekymring og vekke ansvarlige myndigheter til handling. Vi trenger alle de dyktige og engasjerte lederne som allerede er i skoler og barnehager, og vi trenger å rekruttere nye. Skal vi lykkes i den målsettingen, må det bli mer attraktivt å ta på seg lederansvar. Arbeidstilsynets rapport «Med skolen som arbeidsplass» ble presentert i mai Her sies at tilsynet møtte positive og ressurssterke ledere i skolesektoren som ga uttrykk for at de trivdes i jobben sin og gir mye for at elevene skal ha godt læringsmiljø. Vel og bra, men lite verdt om rapporten sier at det står dårlig til og at systematisk arbeidsmiljøarbeid må til. Vi har liten bruk for slik dokumentasjon om det ikke følges opp av konkrete tiltak! En rektor fortalte meg nylig at hun i løpet av de siste 4 5 månedene hadde hatt 7 ulike tilsyn på skolen; skikkelige «tyver» av hennes tid til pedagogisk ledelse! Gjennomgående trekk var kravet om å dokumentere systemer, rutiner og gjennomføring. Enda større kilde til frustrasjon var opplevelsen av at tilsynsmyndighetene hadde «fasiten» på hvordan alt skulle være. At en slik «fasit» ikke stemmer med ulike skolers virkeligheter og forutsetninger, er knapt noen overraskelse. Overraskende er det vel heller ikke at tilsynsrapporten ikke ga henne verken økt arbeidsglede, inspirasjon eller energi! 2 Skolelederen Skolelederen 3

3 / redaktørens tastetrykk / bildet / skolelederens favoritter navn Grethe Akselsen stilling Rektor skole Harstad voksenopplæring skoleslag/elevtall Norskopplæring for innvandrere og grunnskole for voksne/ ca. 350 deltakere p.t. (noen kommer og noen går til enhver tid) Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Er organisator. Har overblikket over organisasjon, fagområdet og personalet, men tror jeg evner å se den enkelte lærer og deltaker. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Gjør deg godt kjent med faget og organisasjonen. Spør og sjekk ut der du er usikker, faglig og praktisk. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Fleksibel. Positiv og nysgjerrig. Faglig flink. God på kommunikasjon. Hva med en personlig assistent? Helt på vidda eller (en) helt på vidda En må opp i høyden av og til for å få oversikt. Her i løypene mellom Søndre og Nordre Fjellstølen er det godt å gå! Foto: Tormod Smedstad Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Det må være variasjon i dagen. Gjennomgang av nye ord, praktisering av disse i gruppa. Deretter språkbad med annen gruppe. En god lunsj i kantina med vårruller. Deretter ei økt på språklab eller datarom. Mulighet for å snakke norsk med andre på ettermiddagen. Tidsbrukutvalget anbefalte at forholdene for norske skoleledere legges til rette slik at de kan bruke mer tid på pedagogiske oppgaver. I perioden skal NIFU sammen med NTNU Samfunnsforskning undersøke hva som virker inn på skoleledere i grunnskolen i deres prioritering av tid til det pedagogiske ledelsesarbeidet. Prosjektet skal sammenligne arbeidsbetingelsene til norske skoleledere i grunnskolen med skoleledere i internasjonale studier, og med arbeidsbetingelsene i andre kommunale virksomheter. Oppdraget er gitt av Utdanningsdirektoratet og skal ferdigstilles Jeg har ikke akkurat foretatt noen internasjonale studier, men i forbindelse med skolebesøk i England har jeg kontaktet flere ungdoms-/videregående skoler (Secondary Schools). Jeg har spurt om å få intervjue rektorer ved skoler som har utmerket seg med god ledelse. På henvendelser til disse skolene har jeg fått svar fra rektors personlige assistent, for eksempel ved Burlington Danes Academy i London. Det er en ganske stor skole med over 100 lærere/assistenter og 1100 elever. Her er Debbie Goodwin PA to principal. Hun forteller at hun er en «buffer» og støtte i mange henseende og sørger for at avtaleboka til rektor er overkommelig. Den er det hun som holder orden på. Alle telefoner og e-post går via henne. Det er av største betydning at rektor har en personlig assistent, sier Debbie, fordi hun som leder ønsker å prioritere elevene blant annet ved å være synlig i skolemiljøet. Hun får bedre tid til å prioritere pedagogisk ledelse. Debbie forteller at hun også assisterer rektor når det gjelder rekruttering og intervju av nye lærere og tar seg av alt papirarbeid i den forbindelse. Hun holder dessuten oversikt over personalmappene og personalets fravær. Så leder hun en administrativ stab på ti personer som har mange av de samme oppgavene overfor lærerne slik at de kan prioritere tid til undervisning. I dette nummeret er det en reportasje fra St Albans School. Her var det Jane Galloway som var rektors personlige assistent og som tok seg av all informasjon og tilrettelegging før jeg kom. På begge skolene som her er nevnt, fortalte de også om ei omfattende ledergruppe. Så når undersøkelsen fra NIFU og NTNU om prioritering av tid og sammenlikninger med andre lederstillinger foreligger i juni, er det vel bare å skaffe seg en personlig assistent? Arbeidstidsavtalen Forhandlingene om arbeidstidsavtalen ble gjenopptatt 10. februar etter at det først var brudd. KS og de fleste og største organisasjonene har anbefalt avtalen. Her har vi sakset uttalelser om avtalen fra nettsidene til noen av partene: Skolelederforbundet: Skuffet over ny avtale Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl uttrykker skuffelse over at det meste er prolongert i forslag til ny arbeidstidsavtale. Vårt krav om en ny og hensiktsmessig avtale har vi ikke fått gjennomslag for. Vi mener at avtalen som nå er inngått ikke er i takt med de utfordringene skolen står overfor i dag. Det er likevel positivt at kravet om mer tid til planlegging, samarbeid og forberedelse er innfridd med 1 dag. Altfor lite selvfølgelig, men et skritt i riktig retning. Tidsressurspotten (byrdefullhet) er økt med en halv årsrammetime per elev, og det betyr faktisk en del. Ressursen er underlagt rektors styring og kan brukes til å lette både lærerens og/eller skolelederens arbeidssituasjon. Ved partsenighet kan arbeidsbyrden også lettes ved økt personaltetthet og derved tilpasse fordeling av arbeidsoppgaver. KS: Enighet om innhold i ny arbeidstidsavtale I den nye avtalen er antall arbeidsdager til felles planlegging og kompetanseutvikling økt fra 5 til 6 dager. Videre er den tidsressursen som bl.a. brukes til lærere med en særskilt krevende arbeidssituasjon utvidet med ½ time (fra 1 ½ til 2 klokketimer pr. elev). Det er i tillegg tatt med en tydeliggjøring av at denne tidsressursen også skal kunne brukes til kontaktlærere med en særskilt krevende arbeidssituasjon, slik at disse får noe redusert undervisning. Bruk av tidsressursen drøftes ved hver enkelt skole, men avgjøres som i dag av rektor. Jeg er fornøyd med at partene nå har tatt et felles ansvar og avklart situasjonen for lærerne og skolelederne om arbeidstidsbestemmelsene for kommende skoleår. Det kommer elevene og skolen til gode, sier forhandlingsdirektør i KS Hege Mygland. Utdanningsforbundet: Ingen varig løsning Denne avtalen har en virkningstid på kun ett år. Det er ikke tilfeldig. Vi vet at avtalen ikke er god nok som en varig løsning. Kritikerne har rett i at denne avtalen ikke imøtekommer lærernes behov for bedre tid til kjerneoppgavene på en god nok måte, understreker Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet og påpeker: Derfor skal vi fortsette forhandlingsprosessen, og fortsette å legge press på KS for å oppnå forbedringer i samsvar med det vi mener lærerne og skolene trenger. Norsk Lektorlag: Nei til utvidet arbeidsår På møtet ble vi tilbudt en ettårig avtale som er nokså lik dagens avtale, men med to endringer; arbeidsåret (1687,5 timer) skal legges ut over enda en dag, og byrdefullhetsressursen, som nå også skal brukes på kontaktlærer, økes med en halv time pr. elev. Disse endringene peker i gal retning, sier forhandlingsansvarlig for Norsk Lektorlag, Otto Kristiansen. Vi har erfaring for at byrdefullhetsressursen ofte gis til kontaktlærer og fungerer som en administrativ ressurs, dels er en ressurs til sosialpedagogiske tiltak. Våre medlemmer er faglærere som underviser i videregående skole og på ungdomstrinnet, og denne ressursen bidrar i liten grad til å lette deres arbeidsbelastning i undervisningshverdagen. Vi trenger mer oppmerksomhet om undervisning i fagene, understreker Kristiansen. Ny KS-leder Kommunesektorens organisasjon KS har valgt Gunn Marit Helgesen fra Høyre til ny leder. Dermed blir hun KS første kvinnelige leder. Hun etterfølger Halvdan Skard. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Er veldig glad i Frankrike, både nord og sør. Men kan også anbefale Cinque Terre i Italia. Eller en fjelltur det er flotte fjell rundt Harstad. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Leser mye krim, og til tross for økende groteske beskrivelser er Jo Nesbø favoritten. Ble også veldig fasinert av «Beretninger om beskyttelse» av Erik Fosnes Hansen, her venter jeg fortsatt på oppfølgeren. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Gjerne musikk fra 80-tallet. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Paella med blåskjell eller kongekrabbe. Gunn Marit Helgesen er 53 år. Hun er kjemiingeniør av utdannelse. Helgesen var fylkesordfører i Telemark fra 2003 til 2011, etter to perioder som fylkesvaraordfører. I dag representerer hun Høyre i Porsgrunn bystyre. 4 Skolelederen Skolelederen 5

4 En klok leder lar seg tale til Dersom en har klokskap som holdning, kjenner en grensene for sin egen kunnskap. Tekst og foto / Tormod Smedstad Direktør Svein Møthe er opptatt av klok ledelse i høyere utdanning. På en konferanse om mellomledelse på Høgskolen i Buskerud åpnet direktør Svein Møthe med et foredrag, eller kåseri, om klok ledelse. Møthe presiserte at det var faglig ledelse hans innlegg skulle dreie seg om. Det er kanskje ikke så lett å definere hva det vil si å være klok. Ordet har et latinsk opphav, og det betyr blant annet å være framsynt, ha godt skjønn, forutse konsekvenser av sine handlinger, kjenne regler, ha ferdigheter og være forberedt. Et element av kreativitet og improvisasjon ligger det også i begrepet. Ledelsesbegrepet kan saktens være vanskelig nok det også her finnes det uttallige varianter: heroisk ledelse, karismatisk ledelse, moralsk ledelse, visjonær ledelse, strategisk ledelse En kan slå fast at ledelse har med personer og sosiale relasjoner å gjøre. Det handler om å påvirke. Det er en gjensidig relasjon, ikke bare formell. Ledelse er kontekstavhengig og preget av skjønn og tillit. Ledelse er skjønn. Det handler om å gå foran og det å tørre å gå inn i et uoversiktlig landskap. Du er på vei inn i noe ukjent, forklarte Møthe. Han la til at i ledelse er man avhengig av tillit. Tillit er noe du har eller ikke har det er ikke noe du kan ha litt av Det er jo slik at ledelse ikke bare utøves av de som har formelle posisjoner. Du må utøve klokskap i et grenselandskap. Hvor langt er det faglige personalet villige til å strekke seg? Ledelse innebærer makt og gjensidig ansvar. De fleste ledere treffer beslutninger på grunnlag av inngrodde tankemønstre, tvilsomme myter og på grunnlag av følelser. Hvorfor ikke harde fakta? Evidens er bra, men det er noe mere som skal til, sa Møthe. Møthe pekte på at klokskap er det viktigste talentet det er viktigere enn intelligens. Dersom en har klokskap som holdning, kjenner en grensene for sin egen kunnskap. I en organisasjon er det viktig å spørre seg hvordan en kan få mer kunnskap enn det man individuelt kan ha. En må spørre etter hjelp fra andre og samle informasjon fra folk rundt seg. Klok ledelse dreier seg om å bygge gode, skapende relasjoner for å nå individuelle og institusjonelle mål, samt å bidra til et sivilisert arbeidsmiljø. Det er et godt råd å distribuere ledelsen. Siden ledelse handler om relasjon, er det grenser for hvor mange mennesker en leder klarer å forholde seg til. Delegering, ansvarliggjøring og beslutningsmyndiggjøring må til. Ledelse av den faglige utvikling handler om å utvikle kvalitet. Det må være et gjensidig ansvar mellom ledere og de som ledes. Det må fattes beslutninger, og det må være en aksept for at det er en formell ledelse. Man må komme videre. Kloke ledere må ha en verdimessig forankring. De må ha et navi gasjonspunkt å styre virksomheten ut i fra. Verdi grunnlaget skal stå i sentrum også når konkrete ambisjoner skal realiseres. Møthe snakket også om dyder som rettesnor, for eksempel det å være ydmyk og lære av andres erfaringer. Ledere må være mottakelige. Kraften ligger ofte hos medarbeiderne, og lederen må være mottakelig for saklig kritikk og korreksjoner. Du kan ikke gjøre alle erfaringer selv. Du må ha innsikt i og forståelse av hva som driver høyt kvalifiserte mennesker til å gjøre et arbeid. Det ligger en egen glede i å jobbe med faglige problemstillinger slik at det ikke er naturlig å lede gjennom belønninger og sanksjoner. Du må heller være en inspirator som gir reell anerkjennelse. Alle har behov for støtte. Møthe uttrykte skepsis til den sterke leder. Sterke ledere gjør ikke medarbeidere sterke. Men en leder kan gjerne være tydelig og ha mot. Lederen må handle besluttsomt gjerne på grunnlag av innspill. Så stilte Møthe spørsmålet om klokskap kan læres? Det er ikke sikkert. Man kan lære mye på grunnlag av kunnskap og ferdigheter. Klokskap får man gjennom lang erfaring. En som er uerfaren er ikke klok. Det er mulig å lære av kloke mennesker ved å være sammen med dem og observere handlinger og væremåter. Den som har en solid utdanning har et godt grunnlag for klokskap og et godt utgangspunkt for å utvikle seg som klok leder. Du må ha evnen til å reflektere over spørsmål og være lyttende. En klok leder lar seg tale til. Du er støttende og lojal, verdibevisst og har stor integritet. Wake up, dere! Det er dere som skal lære opp the new generation! Så ta ansvar! Søk på Videreutdanning for lærere! udir.no/videreutdanning Rektorutdanning? Hva med oss vaktmestere a? Det å hånntere elever er ikke no mot å få beboera i Tertitten til å gjøre hjemmeleksa! Søk på Rektorutdanningen! Foto: Kåre Eide udir.no/rektorutdanning 6 Skolelederen

5 Tema Å lede endringer fra midten Jan Merok Paulsen (59) har doktorgrad i utdanningsledelse fra Handelshøyskolen BI, og hans doktoravhandling belyser ledelse fra midten innenfor norsk yrkesopplæring. Han har også hovedfag i økonomi og administrasjon (cand.merc) og er ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Buskerud. Han driver også egen konsulentvirksomhet i lederutvikling og ledertrening. E-post: Er mellomlederen den egentlige nøkkelen til endringsprosesser i skolen? Tekst og foto / Tormod Smedstad Førsteamanuensis Jan Merok Paulsen har lenge interessert seg for og forsket på mellomledernivået, særlig i videregående skole. Han holdt foredraget Å lede endringer fra midten på konferansen om mellomledelse på Høgskolen i Buskerud i slutten av januar. Konferansen hadde undertittelen Mellom barken og veden stiger sevja. Paulsen argumenterer for at mellomlederen er den egentlige nøkkelen til endringsprosesser i skolen. I profesjonsbyråkratiet er mellomlederrollen bindeleddsfunksjon mellom topp og bunn i myndighetshierarkiet, en slags grenselos. Merok Paulsen peker på at det er en rolle som trekker i to retninger; du skal ha personalansvar for tidligere kolleger, og du er medlem av ledergruppa på nivået over. Du er en kombinasjon av leder og spesialist/kollega. Mellomlederen har ofte en identitet som fagspesialist, og vedkommendes lederrolle er bygd på faglig og normativ kompetanse. Mange mellomledere er førstegangsledere og går inn i et slags «psykologisk hamskifte» de får et annet ansvar og kan ikke lenger mene hva de vil om organisasjonen. De kommer i en stilling som innebærer rollestress og spenninger, men får også muligheter til innflytelse. De er styrt nedenfra gjennom kollegiale forhold. De har imidlertid et stort kontaktnett og kan øve sosial og profesjonell innflytelse. Dette gir mellomlederne åpenbare informasjonsfortrinn og flere påvirkningskanaler også oppover i skolens hierarki. Paulsen viste i sitt foredrag til flere studier om mellomledelse og oppsummerte funnene i disse. Hva forteller studiene om mellomlederen som endringsagent? Rollestress er for det første et ikke-lineært fenomen. Den er situasjonsbestemt og knyttet til visse konflikttyper i endringsprosesser. Det er videre en sameksistens mellom betydelig rollestress, konflikter og høy opplevd innflytelse. Man opplever rollekonflikter og påvirker sine profesjonelle omgivelser samtidig. Paulsen viste i sitt foredrag til studier av effektive og mindre effektive avdelinger i engelske og walisiske videregående skoler der avdelingsledernivået var et viktig forklaringsnivå på skoler som er gode og anerkjente. I ineffektive avdelinger var det et «administrativt frislepp». Administrativ kompe tanse er en betydelig del av ledelse fra midten. Mellomledernes administrative kompetanse var viktig når det gjaldt ressursallokering og disponering som hadde betydning for elevene. De sørget også for effektiv bruk av læringsressurser. I studier av mellomledelse i sykehusorganisasjoner er det også demonstrert at mellomledere øver innflytelse oppover i ledergruppen i forhold til strategisk tenkning og agendasetting. De har også en sentral aktørrolle i profesjonelle nettverk noe som gir dem informasjonsfortrinn. Dette er også påvist i en større amerikansk studie gjennomført av Susan M. Printy ved Michigan University: Mellomlederens innflytelse overfor lærerne er sterkere enn for rektors vedkommende. Dette kan man ikke overse i endringsprosesser, og det har en særlig stor betydning i endring som involverer pedagogikk, didaktikk, innhold og metoder. Innflytelsen på lærernes kompetanse er indirekte og går gjennom lærernes praksisfellesskap. Her kan mellomlederen fungere som motivator, megler og agendasetter. Kritisk kompetanse for mellomledere er på en del områder den samme som for andre ledere. Det trengs ingen ny motivasjonsteori for mellomledere, og selvledelse er videre en basal ferdighet: Du kan ikke lede en avdeling hvis du ikke kan lede deg selv. Men det er særskilt kritisk at mellomlederne har innsikt i profesjonelle nettverk og er i stand til å føre en intellektuell og verdibasert kommunikasjon med lærerne. Lederrollen blir da en slags «translatør» i forhold til meningsdanning. Merok Paulsen mener også at disse særtrekkene, sammen med det åpenbare faktum at mellomlederne debuterer som førstegangsledere gjør at utdanningsprogrammer bør legge større vekt på trening og veiledning. Jan Merok Paulsen har også utarbeidet en konseptuel modell der han ser mellomledelse i forhold til fire begreper: advokat, liaison, megler og koordinator. Mellomlederen er advokat for fagområde og beslutningsaktør. Liaison betegner rollen som nettverksbygger og ivaretakelsen av eksterne relasjoner. Megleren er buffer, translatør, brobygger og endringsagent, og koordinatoren går inn i forhold til planlegging, drift, personal og administrasjon. 8 Skolelederen Skolelederen 9 skolelederen-nov-print.indd 1 11/22/11 13:29

6 Tema Mellomlederens handlingsrom Alle ønsker mer tid til erfaringsdeling, men praktiske og administrative oppgaver stjeler verdifull tid fra den pedagogiske refleksjonen. Intervju og foto / Tormod Smedstad Jo, jeg har fått en annen respekt og forståelse for skoleledelse etter at jeg skrev denne oppgaven, sier Wenche Lund. Hun er kontaktlærer på Hvalstad skole i Asker og har i forbindelse med studiet Utdanningsledelse ved Høgskolen i Buskerud skrevet masteroppgave om mellomlederens handlingsrom. Hun mener blant annet at grunnskolen og ledernivået kan bli bedre på struktur og systemer. Min studie viser at det er utfordrende for mellomleder å håndtere ulike handlingsrom for ledelse på en konstruktiv måte, spesielt konflikthåndtering, og å skape gode endringsprosesser i den daglige driften. Mellom to nivåer Lund er den første som har gjort en vitenskapelig undersøkelse av mellomledelse i grunnskolen. På 2000-tallet ble det innført et nytt system med flere inspektører og mulighet for assisterende rektor i grunnskolen. Ledelsesforskning viser at mellomlederrollen er avgjørende for både endring, tilpasning og utvikling av profesjonelle organisasjoner. Alle organisasjoner har både et strategisk og et operativt nivå. Det strategiske nivået er kommunen og skolens ledelse, mens det operative nivået er skolehverdagen og skolens kjernevirksomhet. Mellomlederen befinner seg mellom disse to nivåene. Lund ønsket å undersøke mellomlederens forståelse av sitt handlingsrom. Undersøkelsen hennes baserer seg på en dyptpløyende analyse av mellomledelse ved to skoler. Vi var også interessert i hvilke generelle betraktninger hun hadde gjort seg om temaet ut i fra hennes erfaring som lærer. Fellesskap og lojalitet En mellomleder har en fot i det kollegiale, faglige fellesskap med lærerne og er kanskje rekruttert nettopp herifra. Samtidig stilles det nye krav til lojalitet i og med deltakelse i ledergruppa. Det er kryssende interesser og ønsker i det daglige arbeidet. En mellomleders kunnskap, om både operative og strategiske overveielser, skal gjøre dem i stand til å forstå tankegangen og handlingene både til overordnede og underordnede, og de må søke legitimitet i begge retninger, forklarer Lund. Hun påpeker at de oppnår tilliten ved å ha kunnskap om ulike verktøy både faglige verktøy og lederverktøy. De må for eksempel både kunne bruke SOL-tester og holde formelle medarbeidersamtaler. Fire dimensjoner I sin analyse av mellomleders handlingsrom har Lund tatt utgangspunkt i en modell som Paulsen har konstruert (se egen artikkel i dette bladet). Den deler mellomlederrollen inn i forskjellige dimensjoner; advokat, megler, koordinator og liaison. Advokatdimensjonen omhandler mellomleders innflytelse på sentrale beslutninger. Innflytelsen vil her være avhengig av rektors evne til å distribuere ledelse og tillit og trygghet i ledergruppa. Det er viktig for skolen at ledelsen går tydelig og felles ut selv om én i ledergruppa skulle være uenig i beslutningen. De må framstå som enige utad, og dette må være en bevisst strategi, sier Lund. Synet på hvordan skoleledelsen skal prioritere sitt arbeid er ofte årsaken til ulik oppfatning om Min studie viser at det er utfordrende for mellomledere å håndtere ulike handlingsrom for ledelse på en konstruktiv måte, sier Wenche Lund. Hun har skrevet masteroppgave om mellomlederes handlingsrom. Lund er kontaktlærer på Hvalstad skole og her står hun sammen med elevene Liv Elisabeth Flood Aars-Rynning og Lovise Jacobsen. innflytelse på sentrale beslutninger. En kombinasjon av dårlig personkjemi og dårlig struktur vil selvfølgelig påvirke samarbeidet negativt. Meglerdimensjonen omhandler mellomleders mulighet til å understøtte teamarbeid, sørge for erfaringsdeling og samarbeid. Studien min viser at alle informantene ønsker mer tid til erfaringsdeling, men at praktiske og administrative oppgaver stjeler verdifull tid fra den pedagogiske refleksjonen. Likevel er det slik at informantene bestreber seg på å følge opp medarbeiderne sine både individuelt og i team, sier Lund. Tidstyvene gjør at ledergruppa som sådan får mindre tid til å diskutere strategiske valg og overordnete planer. Det er viktig for å avklare hvem som har ansvaret for hva i ledergruppa. En bedre ansvarsfordeling, struktur og organisering vil kunne effektivisere tidsbruken. Lund er opptatt av at hele skolen må dele skolens visjon det som skal være den røde tråden. Det er også en fordel om ledelsen klargjør at «sånn jobber vi her» med visse verktøy og arbeidsmetoder i forhold til fagene. Pedagogisk veiledning er viktig. Ledelsen må også ta ansvar for å legge til rette for at personalet er kjent med årsplan og handlingsplan, og at det foreligger felles maler. Koordinatordimensjonen vektlegger mellomleders innflytelse via planlegging, oppfølging og det å jobbe kontinuerlig med de langsiktige planene. Informantene i undersøkelsen gir uttrykk for at det er kommunens satsing på kompetanseutvikling som legger mye av føringene på hvordan de selv arbeider med dette. Studien viser at balansegangen mellom strategisk ledelse og operativ ledelse er utfordrende det er utfordrende å implementere langsiktige planer i skolen. Medarbeidersamtalen er et viktig verktøy. Den må følge en systematikk fra den ene gangen til den andre ellers blir det ingen utvikling, framholder Lund. Det holder ikke bare med uformelle samtaler. En profesjonell organisasjon krever ledere som både stiller krav og støtter medarbeiderne. «Jeg kan ikke jobbe med den og den, men ikke si det til noen» Hva gjør mellomlederen når hun får en slik beskjed? Mellomlederen har nok lite erfaring og kompetanse i forhold til å stå i personkonflikter, det å megle i team når uenigheter oppstår. Saksorienterte konflikter er ikke så skumle, sier Lund. Hun er ikke fremmed for tanken om at det bør være en egen utdannelse for mellomledere. Liaisondimensjonen beskriver mellomleders kontakt med ytre miljøer og nettverk. I den kommunen hvor Lund hadde sin studie hadde de opprettet nettverk for kompetanseutvikling nettverk som gir felles opplæring, fagutveksling og en felles plattform for skolene i kommunen. Utfordringen blir å implementere kunnskapen den enkelte medarbeider får i skolehverdagen. Motvirk fragmentering Slik jeg ser det, ville det ha vært en fordel at det jobbes mer aktivt for en felles visjon og med felles retningsforståelse. Målet bør være at mellomledere er brobyggere mellom organisasjonens visjoner og mål og samtidig en støtte og tilrettelegger for sine medarbeideres praksisfelt hvor kollektiv læring settes i fokus. Ledelsesoppgavene kan lett bli for fragmentert. Det er viktig at ledelsen ser helhet og tenker langsiktig utvikling, avslutter Wenche Lund. Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! 10 Skolelederen Skolelederen 11

7 Fysikk og flygel St Albans School nord for London er en privatskole hvor eksamensresultatene er helt på topp. Skolen legger likevel overraskende stor vekt på sport, musikk og kunst. Jeg har akkurat kjøpt inn 8 Steinway-flygler til skolen, sier rektor. Tekst og foto: Tormod Smedstad St Albans er en ren gutteskole fra år. På de to høyeste årstrinn, 6th form, er det adgang også for jenter. En skoleplass koster ca kroner i året. St Albans ligger en kort togtur nord for London. Det er en liten, idyllisk småby. Skolen ligger tett opptil St Albans Abbey, den store katedralen. De har et nært samarbeid med den, og talentfulle korgutter kan få spesielle stipender. Joda, han har et godt utgangspunkt for å drive skole, rektor Andrew Grant. St Albans School er en såkalt «public school» det vil si at den er privat. bare elever med gode akademiske evner slipper inn basert på opptaksprøver. Du må dessuten betale omtrent kroner i året for å gå her så det er ikke hvem som helst som kan ta seg råd til det heller. Skolen er organisert i tre seksjoner: the Lower School (11 13-åringer), the Middle School (14 15-åringer) og the Sixth Form (16 17-åringer). Dette er en av skolene i England med best faglige resultater. Så skulle en vel tro at alt fokus og alle krefter ble brukt på de akademiske fagene. Jeg har akkurat kjøpt inn 9 Steinway-flygler til skolen, smiler Andrew Grant. Han stiller i sort dress med striper og har et stort og ærverdig kontor, med blant annet to komfortable lenestoler. Han er hyggelig og imøtekommende. Vi setter oss i hver vår stol. Jane Galloway, rektors personlige assistent, har tidligere tatt i mot meg og ønsket meg velkommen. Hun serverer oss kaffe. Alle avtaler går gjennom henne. Europas eldste skole Skolen vår kan være en av Europas eldste. Vi snakker om en over tusenårig tradisjon. Det lå et kloster her før The Norman Conquest, fra omtrent 948, og det overlevde erobringen. Mange lærde tok sin utdanning her, slik som Nicholas Breakspear. Ikke så kjent, kanskje, men Skolen ligger tett opptil St Albans Cathedral som vi skimter i bakgrunnen her. han er den eneste engelskmannen som har vært pave under tilnavnet Adrian IV fra 1154 til Grant kan sin historie. Det går unna når han forteller. Han er selv utdannet ved Cambridge. Klosteret ble oppløst under Henry VIII i 1539 og ble omgjort til ren skole. Vi kan ikke ta hele historien her, men nøye oss med å føye til at skolen ble en privatskole på slutten av 1970-tallet. Den får elever fra et stort omland, og er oversøkt til tross for dårlige økonomiske tider. Det er ikke en internatskole. Grant legger vekt på at skolen må samspille med nærmiljøet og ha sine røtter der. De har blant annet partnerskapsavtaler med barneskoler; Elever fra St Albans School underviser yngre elever, og de tar i mot besøk på egen skole til egne fagtimer. Skolen har også en egen naturverngruppe som skal arbeide informasjon med vern i nærområdene. Hele mennesker Jeg leste litt om skolen på nettsidene deres og i en brosjyre som jeg fikk tilsendt før jeg var på besøk. Jeg la selvsagt merke til at de skrev om academic excellence, men også at skolen la forbausende stor vekt på musikk, kunst og sport. Vi må legge vekt på hele bredden i den menneskelige utvikling. Mye av det som er viktig, skjer utenfor klasserommet. Jeg tror dessuten at det er slik at det er en korrelasjon mellom gode sportslige prestasjoner og gode skoleprestasjoner. Gjennom idrett kan du utvikle selvfølelsen, og det å være en del av et lag. Emosjonell intelligens er viktig, sier Grant. Det er under samtalen om dette temaet Grant nevner de 8 flyglene han har kjøpt inn til skolen. Jeg får også se noen imponerende elevarbeider innenfor kunstfag. Her skrives det dikt og det spilles Shakespeare. Elevene inspireres til å skrive nye og moderne oppsetninger. Det er et skoleorkester og musikk grupper innenfor forskjellige sjangre. Elevene er på skolen fra klokka 08:30 om morgenen. Det er satt opp skyss hjem klokka 16 og klokka 18. De fleste drar hjem med den siste. Skolen har så mange tilbud om aktiviteter. Det er viktig for skolen å ha gode lag i sport. Det har de. Rugby, fotball, løping, netball. Det er konkurranser mot andre skoler i helgene. De er også mulig å være med i Science Club. Oslo kommune Utdanningsetaten St Albans er en privatskole og en av Europas eldste skoler. Denne døra, som rektor Andrew Grant viser fram, var en gang fengselsdør i The Abbey Gateway. Fag og omsorg Siden St Albans er en privatskole har de anledning til å lønne lærerne ca 15 % høyere enn i de statlige skolene. Det er mange søkere til ledige stillinger. Jeg ønsker å ansette lærere som har et ekte engasjement for sitt fag og som viser entusiasme. Men de må også vise gode sosiale ferdigheter og være flinke på relasjoner. Det er også en fordel om de har interesser som ligger utenfor skolens pensum. Grant vil gjerne observere de han eventuelt skal ansette i undervisningssituasjonen. Han mener det er helt essensielt at han selv er pedagog og ønsker fortsatt å ha noe undervisning selv om han er leder. Tidligere hadde han faste fag nå tar han av og til vikartimer. Det gir legitimitet som pedagogisk leder. Han vil være synlig for elever og lærere og legger også vekt på å observere lærernes undervisning og gi konkrete tilbakemeldinger. Undervisningen foregår i egne fagavdelinger. Elevene har ikke faste klasserom, men bytter etter hvilket fag de skal ha. På skolen holder de klassetallet relativt lavt, i gjennomsnitt 22 elever per klasse. I naturfag har de grupper på 12. Det er egne veiledere (tutors) som har ansvaret for hver gruppe og de skal se til både den faglige og den menneskelige utvikling. En erfaren lærer er leder for hver seksjon. Ren gutteskole Skolen har 800 elever i alt. I 6th form er det riktignok 70 jenter, men på de lavere trinn (fra 11 til 15 år) er dette en ren gutteskole. Det virker litt rart for meg, sier jeg. Det er en historisk tradisjon, sier Grant. Men føyer til: Det er slik at guttene modnes seinere enn jentene. Det Grønland voksenopplæringssenter Avdelingsledere Vi har ledig to 100 % stillinger en fast og et årsvikariat. Nærmere opplysninger ved rektor Kristin Husby tlf / 51 betyr at jentene ofte gjør det bedre på skolen. Guttene kan da lett få det for seg at det ikke er noe tøft å gjøre det bra på skolen. De kompenserer med andre ting. Vår erfaring er at de her konsentrerer seg mer om det faglige og konkurrerer seg imellom om å gjøre det bra på skolen. Det er også slik at mange gutter velger drama og forming fag som kanskje ellers ville vært dominert av jenter. Rektor Grant tar seg også tid til å vise meg rundt på skolen. Det er ikke akkurat moderne lokaler. Vi besøker blant annet et klasserom med en stor peis, og det er trange trappeløp i de eldste bygningene. Inngangsportalen, the Abbey gateway, utnyttes også til klasserom. Her er det en og en halv meter tykke vegger. Dette ble i en periode brukt som fengsel, forklarer Grant. Han viser meg også at skolen er i ferd med å bygge en ny og tidsmessig idrettsbygning og forteller at de har kjøpt en kontorbygning vis a vis hvor det skal bli moderne fasiliteter for øverste klassetrinn og en ny formingsavdeling. For fullstendig utlysing se utlysningsnr og Søknadsfrist: 1. mars Skolelederen Skolelederen 13

8 8. og 9. mars 2012 Ikke mål bare for å rangere Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpnet fagseminaret om Nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem (NKVS) 9. februar med å be om en mindre politisert debatt. Likevel fikk hun klar beskjed fra lærerog lederorganisasjonene: Skolen må ikke måles kun for målingenes skyld. Skolelederforum 2012 Ledelse for økt læringsutbytte i skolen Tekst: Modolf Moen. Foto: Tormod Smedstad Skolelederforbundet var sammen med mellom andre KS, Skolenes Landsforbund, FUG og Utdanningsforbundet invitert til å holde innlegg på et fagseminar om NKVS som Kunnskapsdepartementet arrangerte 9. februar i Oslo. Skolelederforbundets styremedlem og rektor Kjell Olav Mentzoni stilte sammen med 1. nestleder Jens Nicolaisen på seminaret, og Mentzoni tok på seg oppgaven med å fronte skolelederes syn på NKVS fra podiet. Siste mulighet - noen plasser igjen Bedre nyttegjøring av resultatene De nasjonale prøvene og andre målinger må ikke bli redusert til middel for å rangere skoler. Slik jeg ser det, øker ikke kvaliteten på et vurderingssystem proporsjonalt med antall målinger. Mentzoni forklarte videre at det som er avgjørende for hvorvidt NKVS virker i retning av at elevenes læringsutbytte bedres, er bevisste innførings- og bruksstrategier. Det er viktig med en tett dialog innad i kommunen og innad i den enkelte skoles personale om hvordan resultatene fra de ulike målingene skal omsettes i endring, sa Mentzoni. IntImkonsert med maria Haukås mittet BEVISST STATEGI: Sentralstyremedlem i Skolelederforbundet, Kjell Olav Mentzoni, frontet nylig skoleledernes syn på NKVS under et større fagseminar i KDs regi. Medlemstanker? Melder du deg inn i Skolelederforbundet i løpet av mars, er du med i trekningen av en ipad. Hjelp til å tolke Samtidig er det viktig at strategiene man kommer frem til ikke blir fasthamret en gang for alle, det må være rom for fleksibilitet, argumenterte Mentzoni, før han fortsatte: Det er særlig viktig å få ut de relevante resultatene kjapt. Jeg mener at for mange skoleledere ikke kjenner godt nok til, eller har kompetanse på tolking av NKVS-resultatene. Kommunene må legge ressurser i å kjøpe inn systemer som kan hjelpe skoeledere med å gjennomføre de interne endringsprosessene som eventuelt skal følge i kjølvannet av vurderingsresultatene. Rikholdig program Deltakerne fikk for øvrig under seminaret en orientering om hvilken plass NKVS og nasjonale prøver har i skolen i dag, ved divisjonsdirektør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet. OECD-rapporten om NKVS og de nasjonale prøvene sin plass ble i sin tur gjennomgått av professor Sølvi Lillejord fra Universitetet i Oslo. Verdier i læring og ledelse Dr. Neil Hawkes Bedre vurdering Henning Fjørtoft Fullstendig program og påmelding: 14 Skolelederen Annonse Skolelederforum 2012 ny.indd

9 Bruk hue 7 av 10 foreldre bekymrer seg for at barna skal utsettes for digital mobbing, og like mange vet ikke hvor de skal henvende seg hvis mobbingen først skjer. Tekst og foto / Tormod Smedstad viktigste ressursene i kampen mot digital mobbing. Derfor er det bekymringsfullt at en del foreldre ikke har oversikt over barnas digitale hverdag, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge. 64 prosent av barn og unge mellom 10 og 15 år sier at de selv, eller noen de kjenner, har fått meldinger som de har opplevd som mobbing eller erting på nett eller mobil. Det viser en positiv nedgang på seks prosentpoeng siden Telenor startet å kartlegge omfanget av problemet i Det er svært gledelig at resultatene fra undersøkelsen viser at arbeidet fungerer, sier Eva Liestøl, direktør for brukertrygghet ved Medietilsynet. Hun kan fortelle om internasjonal interesse for Bruk Hue-kampanjen. Bruk Hue har blitt invitert av EUs Safer Internet Forum for å bidra inn i det internasjonale arbeidet med digital mobbing. I tillegg har fagpersoner fra Storbritannia og Spania sett Bruk Hue-kampanjen i Norge for å lære, sier Liestøl. Samarbeidspartnere Siden 2009 har Telenor, Medietilsynet, Røde Kors og Barnevakten jobbet sammen for å bekjempe digital mobbing. Gjennom den nasjonale hjelpelinjen Kors på Halsen kan Røde Kors tilby barn og unge en trygg voksen å snakke med, sier Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors. Organisasjonen Barnevakten er særlig opptatt av foreldrerollen. Målet må være at det skal bli lett for barna våre å komme til oss om noe er leit. Hvis barnet forteller om mobbing, er det viktig at vi tar saken på alvor og undersøker hva som kan ha skjedd. Et barn som blir mobbet trenger å oppleve trygghet fra voksne, sier daglig leder i Barnevakten Øyvind Samnøen. Det å føre voksne og barn nærmere hverandre gjennom dialog og kunnskapsheving er et bærende element i kampanjen, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge. Hun fortalte også at Telenor har et mobbefilter som gir brukerne muligheten til å svarteliste mobilnummer som de ikke vil motta tekst- eller bildemeldinger fra. Mobbefilteret aktiveres enkelt ved å ringe Telenors kundeservice på (foto: Telenor) Viktige bøker for skoleledere Julia Wiese har ikke selv vært utsatt for digital mobbing, men vet om mange andre som har det. Hun synes denne kampanjen gjorde et veldig sterkt inntrykk og tror at alle som er med på det vil bli mer forsiktige. Vi fikk være med på turnéåpning på årets Bruk Hue-kampanje sammen med ungdomsskole-elever fra Hundsund Grendesenter i Bærum. Telenor, Medietilsynet, Røde Kors og Barnevakten har utviklet en dialogbasert skoleturné om digital mobbing som legger vekt på deltakelse fra både foreldre og elevene selv. Elevene får se film med ulike dilemmasituasjoner, det er dialog og informasjon. Foreldrene følges opp med et liknende opplegg på et eget kveldsmøte. Julia og Tereza Luiza: kjempebra! Dette var veldig godt planlagt, vi var med hele tiden, sier elevene Julia og Tereza Luiza. De synes faktisk at det var Eva Liestøl, direktør i Medietilsynet og Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors, er to av samarbeidspartnere i kampanjen. Her sitter de sammen med elever fra Hundsund Grendsenter for å se og høre hvordan elevene opplever Bruk Hue. ett av de beste foredragene de har vært med på. På spørsmål om de lærte noe nytt var de også samstemte: Ja! Det at det faktisk er lovbrudd å legge ut bilder av andre og at man må spørre først og få tillatelse hvis du skal gjøre det. Historiene som Ole (foredragsholder) fortalte gjorde også veldig sterkt inntrykk. Vi kommer til å bli mye mer forsiktige, sier de to. At foreldrene skal igjennom det samme opplegget på kveldstid, tror de er viktig. Foreldre kan lett bli litt hysteriske hvis de er usikre på hva som skjer. Gjennom dette opplegget kan de forstå litt mer, og det kan gi oss mulighet til å prate litt om digital mobbing. Kampanjen har til nå blitt vist for elever og foreldre. Julia og Luiza Tereza opplevelse samsvarer godt med den effektmålingen som er foretatt i forbindelse med kampanjen. Blant annet viser den at tre av fire elever nå spør om lov før de legger ut bilder av andre, og dobbelt så mange foreldre tar opp problematikken om digital mobbing med barna hjemme. Undersøkelse Norstat har gjennomført en undersøkelse som viser at 7 av 10 foreldre bekymrer seg for at barna skal utsettes for digital mobbing, og like mange vet ikke hvor de skal henvende seg hvis mobbingen først skjer. Foreldrene er blant de Jan Henrik Høines Retten til å trives på skolen Om skoleelevers rett til et godt psykososialt miljø 299,- Fraktfri levering Retten til å trives på skolen er en bok om skole elevers rettigheter til å få sin opp læring i et godt psykososialt miljø, uten mobbing og med fokus på lærings miljøet. I boken blir reglene som skal sikre elevenes rettigheter på dette området gjennomgått på en grundig og lettfattelig måte. Elevvurdering i Kunnskapsløftet Revidert og ajourført per 1. oktober 2010 Jan Henrik Høines Bestill bøkene direkte fra Vormedal Forlag: Mobil: E-post: 299,- Fraktfri levering Elevvurdering i Kunnskapsløftet gir en nyttig gjennomgang av regelverket for individuell vurdering av elever fra første klasse til de avslutter videregående opplæring. 16 Skolelederen Skolelederen 17

10 Kvalitetsvurdering Vi har et vurderingssystem som oppfattes ulikt på ulike nivåer, sier professor Sølvi Lillejord. Tekst og foto / Tormod Smedstad I 1988 fikk Norge for første gang påpakning fra et internasjonalt organ, OECD, fordi vi hadde for dårlig oversikt over kvaliteten og ressursbruken i skolen. I fjor høst kom en ny OECD-rapport som pekte på at det gjennom Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem var gjort mye fornuftig. Det ble likevel kritikk for at det var for liten kopling mellom de forskjellige delene i systemet og at vi hadde kommet for kort når det gjelder lærervurdering. Professor og instituttleder ved ILS, Universitetet i Oslo, Sølvi Lillejord, var invitert til årsmøtet i Skolelederforbundet Rogaland i februar for å snakke om vurdering for læring. Hun tok utgangspunkt i OECDs kritikk. Det er viktig å få til en dialog mellom forskning og praksisfeltet om hva som er god undervisningspraksis. Noe praksis er bedre enn annen praksis, og vi må våge å kritisere dårlig praksis, sa hun. Hun sa videre at det er implementeringsutfordringer i undervisningssektoren. Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering legger en del føringer, men det er uklart kommunisert hva som forventes. Når det er uklart kommunisert, blir de som sitter over i systemet usikre på om det skjer noe. Dermed settes det stadig i gang nye tiltak. Dette fører til usikkerhet. «Fortung» didaktisk tenkning Lillejord stilte spørsmål om hvilken kunnskap som trengs i skolen i dag og viste til Kunnskapsløftet og Stortingsmelding 22 om motivasjon, mestring og muligheter. Det pekes på læringsstrategier, bedre samarbeid internt og eksternt og økt vurderingskompetanse som viktige satsingsområder. Vi kan si at den didaktiske tenkningen i skolen er «fortung». Det legges stor vekt på planlegging og gjennomføring av undervisning, men mindre på vurdering, sa Lillejord. OECD påpeker at det kvalitetssjekkes for lite både internt på skolen og regionalt. Det må lages noen målestokker for elevprestasjoner. Vurdering for læring skiller seg fra vurdering av ferdig produkt i og med at eleven skal få tilbakemelding underveis i prosessen på hva som kan forbedres. TALIS-undersøkelsen viser at vi heller ikke er gode nok på tilbakemeldingssløyfene i noen deler av systemet. Vi må tydeligvis jobbe med vurdering av alle prosesser på alle nivåer. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Det var bred politisk enighet om å etablere NKVS. Det har gått lang tid fra OECD anbefalte å etablere nasjonale systemer for å måle kvaliteten i 1988 og til NKVS ble etablert. Det kan være at Norge er i en spesiell situasjon. Vår tette kopling mellom distriktspolitikk og utdanningspolitikk gir oss andre utfordringer enn mange andre land. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem omfatter nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultater, brukerundersøkelser/tilstandsrapporter, internasjonale undersøkelser, statlige tilsyn og nettstedet skoleporten. Det finnes i tillegg en masse veiledningsmateriell. Intensjoner og praksis Intensjonene med NKVS er at det skal bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer av utdanningssystemet og gi økt læringsutbytte og bedre tilpasning. Det skal gi informasjon om status i utdanningen lokalt og nasjonalt og gi informasjon om muligheter for å bruke denne informasjonen. Er det mulig å realisere dette? Det ligger noen implisitte antakelser i systemet, blant annet antar man at prestasjonsskårer gir tilstrekkelig informasjon for å sette i gang skoleutvikling. Man går ut i fra at informasjonen automatisk blir forstått som relevant, og at alle vet hvordan denne informasjonen skal brukes. Det er store ulikheter mellom de 429 norske kommunene. Noen kommuner er nesten på størrelse med en skole! Derfor er det vanskelig å sammenlikne. Noen har systemer for å følge opp skolene sine, men rundt halvparten av skolene gjennomfører ikke skolebasert vurdering, og kommunene følger ikke opp dette. Når man ikke har et system for egenvurdering, er det også vanskelig å svare på spørsmål fra eksterne aktører, påpekte Lillejord. Løse koplinger Vi har et vurderingssystem som oppfattes ulikt på ulike nivåer. Skoleeiere ser det i stor grad som administrasjon og kontroll. Skoleleder ser det som en systematisk hjelp i organisasjonsutviklingen, og lærerne har fokus på forbedring av læringsresultater. I dette perspektivet blir det avgjørende hvordan skoleeiernivå gjennomfører sine kvalitetsdialoger med skolene. Og hvem er egentlig skoleeier? I noen tilfelle kan det oppfattes som det er en kvart stilling hos rådmannen Lillejord trakk fram at vi har et løst koplet system; det ser ut til å være løse koplinger mellom hver bestanddel av NKVS og mellom de ulike nivåene i NKVS. Det ser også ut til å være en svak sammenheng mellom intensjonsnivået og realiseringsnivået. Profesjonskunnskap Lærerutdanningsreformen legger mer vekt på profesjonskunnskap, veiledning av nyutdannete og kollektivt arbeid i skolen. Det skal bli et bedre samspill mellom profesjon og Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl var tilstede på årsmøtet i Skolelederforbundet Rogaland, blant annet for å høre på professor Sølvi Lillejord. praksis i skolen. Det er universitetene og skolene sammen som er lærerutdanningen. Teorien må spille sammen med erfaringsbasert kunnskap i skolen, forklarte Lillejord. All profesjonskunnskap er både teoretisk og praktisk og utvikles normalt ved at spørsmål fra praksis diskuteres i lys av teori og erfaring. Det er viktig å stille spørsmålet om hvordan data fra tester og prøver kan bidra til å bedre pedagogisk praksis og øke elevenes læringsutbytte. Bruk data fra tester. Sett ned små grupper av lærere som kan gå bak tallene, analysere og finne ut hvordan de kan brukes til å forbedre praksis, oppfordret Lillejord. Hege Ledaal er fylkesleder i Skolelederforbundet i Rogaland. Han var fornøyd med at den åpne konferansen i forbindelse med årsmøtet samlet over 50 deltakere. Kunsten å være rektor Det er vanskelig å svare på om ledere bidrar til at elevene får økt læringsutbytte. Hva lederen gjør og legger vekt på har selvsagt betydning. Men det er ingen kausal sammenheng mellom ledelse og læringsutbytte, for uendelig mange variabler spiller sammen her. Man antar at lederen har en effekt på læringsutbyttet hvis hun agerer på bestemte måter. Og hvordan definerer man læringsutbytte? Har man bedret læringsutbyttet hvis eleven går fra 3,1 til 3,2 på de nasjonale prøvene? Hvordan vet man det? Og hvilke verktøy har lederne for å bedre læringsutbyttet? Rektor står i et spenningsfelt mellom fag, administrasjon og politikk, noe som gjør jobben til en balansekunst. Som faglig leder skal rektor administrere skoleorganisasjonen og lede skolens personale i en samlet pedagogisk innsats for elevenes læring og utvikling. I dialog med skolens ansatte skal rektor sortere og prioritere i mengden av politiske føringer for skolens faglige arbeid og omdanne politiske vedtak til god praksis. Rektor skal dessuten være utviklingsagent med kunnskap om hvordan samfunnsutviklingen kommer til å prege og utfordre skolen i årene som kommer. Skoleledelse har lenge vært å utføre noe andre (staten) har bestemt. Skolen har vært stramt politisk styrt og det har vært en svak tradisjon for ledelse i skolen. Nå er det vurderingskompetanse som skal utvikles både i klasserommet og på organisasjonsnivå. Det innebærer at rektors ansvar for arbeidet i skolen er i dramatisk endring, og selv om det er en utfordrende jobb, er det sannelig spennende å være rektor i dag! DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 1: Ett år, 30 studiepoeng. Avsluttende eksamen. Del 2: Bygger på del 1. Ett år - 30 sp. KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det finnes en ordning med gratis studieplass, spør din rektor. Søknadsfrist for studiene: Fra 1. februar til 1. mai 2012 Friluftsliv del 2: 1. mai 2012 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Brosjyre og informasjon: Norges idrettshøgskole Senter for etter- og videreutdanning P.b US., 0806 Oslo. Tlf: E-post: eller 18 Skolelederen Skolelederen 19

11 Debatt Læreplaner til besvær Av: Ole Ledahl, rektor Hemne videregående skole Velkommen til mange flotte høydepunkter i Stavanger! 20 Et uttrykt politisk ønske gjennom skolereformene på 90-tallet, og også gjennom Kunnskapsløftet (2006), er å øke elevenes læringsutbytte. De underliggende hensiktene er åpenbart av instrumentalistisk karakter: Gjennom økt kunnskap skal man øke landets konkurranseevne, og utdanning er betraktet som nøkkelen til framtidens økonomiske velstand. For å sikre gjennomføring og implementering av reformene har kunnskapspolitikken blitt sentralisert samtidig som den tekniske og økonomiske administreringa av skolen er blitt desentralisert. Dette har bl.a. ført til at bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske begreper har satt sitt preg på skoledebatten. Det kan se ut som vi mer og mer beveger oss i retning av det man innen økonomien kaller for et accountabilitysystem, som er en styringsform med fokus på resultatoppnåelse. I dette styringssystemet er det tre hovedelementer: få og klare målsettinger enhetene gis stort handlingsrom til å organisere produksjonsaktivitetene enhetene stilles til ansvar for oppnådde resultater I denne økonomiske tankerasjonaliteten ligger også ønske om, og behov for, effektivisering og kontroll. Dette har bidratt til et kvalitetsutviklingssystem der hovedingrediensene er testing, kartlegging og resultatmåling. Tilsynelatende naturlige og nødvendige elementer i arbeidet med kvalitetsutvikling, men med en overhengende fare for fokus på resultater og mindre på utvikling. På samme tid som man har hatt fokus på økt læringsutbytte gjennom målstyrte læreplaner, har generell del av læreplanen en langt mer verdibasert tilnæring med fokus på individuell vekst og utvikling. Forskningsbasert evaluering av Kunnskapsløftet, utført i regi av Nordlandsforskning og Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) ved Universitet i Oslo, påpeker et konsistensproblem mellom kunnskapssynet i læreplanverkets generelle del og læreplanene for fag. Dette fører bl.a. til at læreplanreformen som helhet framstår som tvetydig. I en delrapport skriver PFI videre: «Analysene viser også at fagstrukturen i Kunnskapsløftet, og det skolefaglige innholdet i fagene, gjør at læreplanene følger samme spor som i tidligere reformer. Dette er i samsvar med hva andre læreplanforskere har funnet. I tillegg påpeker forskerne at læreplanene åpner for ulike tolkningsmuligheter, og at de kan tilpasses til etablerte praksiser i skolen.» Med andre ord er det fortsatt god plass for den privatpraktiserende lærer i norsk skole. Skolelederen Rapporten «Kunnskap om læringsambisjoner for barn i seks land» konkluderer bl.a. med at den norske læreplanen på den ene siden har høyt ambisjonsnivå selv om det er store variasjoner mellom fag. På den andre siden er norske læreplaner mer overordnede og mindre detaljerte enn læreplanene de er sammenlignet med og at de i mindre grad er forpliktende enn læreplaner i andre land. Og her er vi kanskje ved kjernen i noen av utfordringene i den norske skolen: Skolens prosjekt som opplærings- og oppvekstinstitusjon blir for omfattende. Det tillegges skolen betydelige oppgaver og oppdrag som går langt ut over kjerneoppgavene, utdanning og danning. Skolen blir også tillagt det vi kan definere som adhoc-oppdrag og som tilhører helt andre fagområder enn oppvekst og utdanning. Skolen kan derfor i visse sammenhenger bli oppfattet som et utdefinert subsamfunn som får i oppdrag å løse oppgaver som samfunnet ellers ikke kan gjøre noe med. Kombinasjonen uforpliktende, vage læreplaner for fag og til dels omfattende utenomskolske oppdrag, er trolig ikke det beste utgangspunktet du kan gi skoleledere og lærere for å øke læringsutbyttet for norske elever. Det er dessuten interessant å registrere funnene i evalueringsforskningen fra PFI når det gjelder konsistensproblemet mellom kunnskapssynet i læreplanens generelle del og læreplanene for fag. Mens læreplaner for fag representerer en resultatorientert målstruktur, har generell del av læreplanen en langt mer læringsorientert tilnærming. Den sentrale politikkens «Ole Brumm-ideologi» der læringsorientert målstruktur kjennetegnes ved at suksess kan forstås som framgang, utvikling og individuell måloppnåelse, og der prestasjonsorientert målstruktur kjennetegnes ved at suksess forstås som demonstrasjon av at noen skoler og elever er bedre enn andre skoler og elever (Skålvik 2011), kan oppleves som lite veiledende, i noen tilfeller villedende, for de som skal utøve handverket i praksisfeltet. Det store spørsmålet i forbindelse med evalueringa av Kunnskapsløftet har vært og er: Fungerer Kunnskapsløftet etter intensjonene og hvilke endringer må gjøres undervegs i reformen? Den forskningsbaserte evalueringa i regi av Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) ved Universitet i Oslo gir flere gode svar på dette spørsmålet. Så gode svar at Utdanningsdirektoratet allerede er i gang med revidering av læreplaner i flere fag. I løpet av Kunnskapsløftets første fem år, har man vært vitne til endringer og tilpasninger som uten tvil både har Skolen kan bli oppfattet som et utdefinert subsamfunn som får i oppdrag å løse oppgaver som samfunnet ellers ikke kan gjøre noe med, skriver rektor Ole Ledahl. vært nødvendig og velment, men kanskje ikke alltid like godt utredet, og det er derfor betryggende å registrere at det arbeid som nå gjennomføres med hensyn til revidering, og forhåpentligvis forbedringer av læreplaner for fag, baserer seg på forskning og forhåpentligvis i svært liten grad på kvalifisert synsing. Både tilbakemeldinger fra skoleledere, lærere, organisasjoner og skoleeiere, samt bidrag fra utdanningsforskningen, bekrefter behovet for en kritisk gjennomgang med hensyn til innhold og omfang i læreplaner for fag i den norske skolen. Det er et tydelig behov for mer presise og mindre omfattende læreplaner som kan fungere som gode verktøy for lærere i praksisfeltet. Bibliotekenes IT-senter er selvfølgelig på plass i Stavanger Forum under det 73. norske bibliotekmøte mars i år. Vi ser frem til å møte deg på vår stand nr. 16 (Bibliotekenes Hus) under disse spennende dagene. Vi har som mål å overraske deg, gi deg ny kunnskap, nyttig informasjon og ikke minst få en hyggelig prat med deg mens du tar en liten pause. Alt for at du skal nå nye høyder i din virksomhet! VI ØNSKER DEG HJERTELIG VELKOMMEN TIL STAND 16! Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tel: Faks:

12 ? Spørrespalten Avspasering og sykdom En ansatt skal etter avtale ta ut avspasering av overtidstimer, men blir syk denne dagen. Kan den ansatte kreve å få igjen avspaseringen på et senere tidspunkt? Foto: Morten Borgestad Nei, den ansatte kan ikke kreve å få igjen avspaseringen på et senere tidspunkt. En avtale om avspasering innebærer at arbeidstaker blir fritatt fra sine arbeidsforpliktelser. Dager som skal avspaseres er med andre ord fridager på lik linje med andre dager som det ikke foreligger arbeidsplikt. Det er arbeidstakers egen risiko at sykdom kan inntreffe på fridager. Er det avtalt en avspaseringsdag, og arbeidstaker så blir syk denne dagen, vil avspaseringen anses som avviklet. Arbeidstaker har i et slikt tilfelle ikke rett på sykelønn, og kan ikke kreve å få igjen avspaseringen senere. Må skolen erstatte briller som er ødelagt i skoletiden? Vi har en elev i 5. klasse som med vilje har ødelagt brillene til en annen elev. Dette skjedde i skoletiden. Nye briller vil sannsynligvis koste rundt kroner. Er eleven som ødela brillene erstatningsansvarlig, eventuelt foreldrene hennes? Har skolen noe ansvar siden det skjer i skoletiden? Den obligatoriske skolebarnforsikringen dekker ikke skader på ting, slik som for eksempel elevenes briller. I de tilfelle forsikringen ikke gjelder, er skolen bare ansvarlig for skader som skyldes uaktsomme handlinger eller unnlatelser fra skolens ansatte. I og med at det ikke er noe som tyder på uaktsomhet fra skolens side, blir dette en ren privatrettslig erstatningssak mellom de to elevene. Skadeerstatningsloven 1-1 pålegger barn og ungdom under 18 år et selvstendig erstatningsansvar dersom to vilkår er oppfylt: Barnet må ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt Det må finnes rimelig å ilegge erstatningsplikt Ettersom eleven her bevisst har ødelagt brillene til den andre eleven har vedkommende opptrådt forsettlig, og det avgjørende for om eleven selv må betale blir dermed om det vil være rimelig å ilegge eleven erstatningsansvar. Ved en slik vurdering skal det legges vekt på elevens alder, utvikling, utviste atferd, økonomiske evne og forholdene ellers. En elev i 5.klasse vil vanligvis kunne holdes erstatningsansvarlig for ting som er ødelagt med vilje. Ofte vil det kunne skorte på grunnskoleelevers betalingsevne. Dersom det her vil være vanskelig for eleven å betale de kronene, vil eleven som fikk ødelagt brillene sine/dennes foreldre kunne velge å gå på elevens foreldre. Også foreldrene vil nemlig ha et selvstendig erstatningsansvar. I henhold til skadeerstatningsloven 1-2 annet ledd vil foreldre ha et selvstendig erstatningsansvar når deres barn under 18 år har voldt skade ved uaktsomhet eller forsett. Foreldrenes erstatningsansvar etter denne bestemmelsen har en beløpsmessig grense på kr. 5000,-. Brilleutgiftene vil således kunne dekkes fullt og helt av foreldrene. For Skolelederen enkel vei til god informasjon Hvordan har du forsikret familien din? Det finnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på eller les mer på gjensidige.no/ys. 22 Skolelederen

13 Kjøp 3 SMART Board 600i5-serien, få den 4 på kjøpet! Hva er SMART Board 600i5-serien? Den består av en SMART Board tavle, en ultra-kortkasterprojektor og et styringspanel med på-knapp og kildevelger. Et komplett system som senker brukerterskelen! Kampanjen omfatter to ulike modeller i 600i5 serien: SB680i5 en SMART Board på 77 i 4:3 format SB685i5 en SMART Board på 87 i 16:10 format (bredformat) Kampanjen gjelder kun for skoler, og varer frem til 25. mars Hvor kan jeg få kjøpt tavler til kampanjepris? Tavlene fåes hos alle autoriserte SMART forhandlere, se fullstendig liste på Vær varsom! Kjøp SMART gjennom autorisert forhandler Dette sikrer dine rettigheter til produsentgaranti, kurstilbud og service/support. Kjøper du produkter gjennom en uautorisert kanal er det ingen garanti for at varene er ekte/uskadede og SMART produsentgaranti er ikke gyldig. En liste over autoriserte forhandlere finner du på Vi har forhandlere over hele landet - se Finn og del undervisningsopplegg: se Norsk distributør av SMART Board og Norges ledende kompetansesenter innen interaktive tavler.

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Medarbeidersamtale i ledelse

Medarbeidersamtale i ledelse Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011.

Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring i skolen. Hva gjør kommunen for å følge opp rektor og skolene? Presentasjon til skolering av SU-medlemmer 19. oktober 2011. Kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging Bakgrunn for systemet

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Ledelse i Skatteetaten

Ledelse i Skatteetaten Ledelse i Skatteetaten 1 2 3 Hensikten med plattform for ledelse Å synliggjøre og tydeliggjøre: hva som er god ledelse i Skatteetaten hvilke krav og forventninger vi stiller til ledere i Skatteetaten hvordan

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk.

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune

Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Skoleledelse for fremtiden i Bergen

Skoleledelse for fremtiden i Bergen Bergen kommune Skoleledelse for fremtiden i Bergen Vedtatt i Bergen bystyre mandag 25 januar 2010 BAKGRUNN * Byrådet ønsker å styrke skoleledelsen * Bystyret har bestilt en sak om ledelse i skolen * Forskning

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer