Hvordan koble venturemiljøene til forskning?

Transkript

1 Hvordan koble venturemiljøene til forskning? Knut T. Traaseth Generalsekretær Norsk Venture Nordområdekonferansen Tromsø, 13. november 2006

2 Norsk Venture - En landsdekkende forening for ventureselskapene i Norge 50 investerende medlemmer forvalter ca. 40 mrd NOK herunder de fleste av landets såkornfond og ventureselskapene med tidligfasefokus, men også større miljøer som bl.a. Argentum som utøver aktivt eierskap og forvalter en kapitalbase på minimum MNOK 50 har investeringsvirksomhet i Norge som en vesentlig del av den samlede virksomhet har forpliktet seg til å følge bransjens etiske regler Vi investerer andres penger i norske gründerbedrifter Investorene i venturefond er institusjonelle (42%), private (35%), statlige (11%) og internasjonale (6%) kapitalkilder 2/3 av kapitalen er i arbeid i ca. 500 vekstbedrifter basert på solid teknologi utviklet av norske FoU-miljøer fordelt på hele landet, med betydelig internasjonalt markedspotensiale

3 Foreningens formål er å arbeide for: ØKT FORSTÅELSE Øke forståelsen i samfunnet for venturekapitalens betydning for nyskapning og verdiskapning i Norge Skape et målrettet, sterkt norsk miljø for investeringer i tidlig fase Stimulere til rekruttering i oppstartsvirksomheter Formidle kompetanse til universiteter/høyskoler/forskningsmiljøer Stimulere til positive holdninger og samarbeidsvilje fra de offentlige myndigheter Tale gründernes sak overfor opinionen og det offentlige Arbeide for å bedre rammebetingelsene for oppstartsvirsomheter og risikovillig kapital NETTVERK Bygge nettverk mellom venturekapitalselskapene i Norge og utlandet Bygge nettverk mellom universiteter/høyskoler/forskningsmiljøer Fremme etiske regler og klare retningslinjer for venturenæringen Overføre nødvendig kompetanse til nye og etablerte virksomheter

4 Hva er venture? Venture: Økonomisk prosjekt, særlig brukt om risikopregede, eventuelt spekulative prosjekter. (Aschehoug og Gyldendals store leksikon 2006)

5 Begrepsavklaring: Venture Venture på norsk Bransjen er, som kapitalmarkedene forøvrig, preget av utstrakt bruk av engelske begreper. Forvirrende nok er ikke begrepsbruken i bransjen konsekvent. Private Equity brukes på engelsk som en samlebetegnelse på fondsinvesteringer i unoterte aksjer, som et motstykke til Public Equity noterte aksjer. I Norge brukes imidlertid Private Equity stadig i betydningen industriutviklingsfond også kalt Buy Out eller oppkjøpsfond, som et motstykke til Venture Capital tidligfase eller vekstfond. Her brukes begrepene såkorn, venture og industriutvikling om de ulike fasene fondene opererer i, samt private eierfond (Private Equity) som en fellesbetegnelse for bransjen.

6 Kapitalmarkedet før og nå Marcus Wallenberg Kapital/ kompetanse Bekjentskaper/ Tillit Rike Kapital individer Kapital Institusjonell, internasjonal kapital. Dvs. spare- og pensjonsmidler fra allmennheten Kapital Rike individer Spesialiserte forvaltere/ bedriftsutviklere NORSK HYDRO Forretningsmannen og oppfinneren Kapital/ kompetanse Oppstartsprosjekter Omstillingsprosjekter

7 Total kapital under forvaltning Total kapital under forvaltning MNOK Seed Venture Buyout 0 Per Per Total forvaltningskapital per var på over 39,9 milliarder norske kroner. Dette var en kraftig økning fra et halvt år tidligere, hvor total kapital under forvaltning var 30,7 milliarder norske kroner. For respondenter med hovedvekt på buyout har prosentandelen av totalt forvaltningsbeløp økt fra 47 % til 53 %. For respondenter med hovedvekt på venture og seed har denne prosentandelen sunket fra henholdsvis 49 % og 4 % til 44 % og 3 %.

8 Qbator Såkornfond i Norge med forvaltningskapital pr Seed MNOK Statoil Innovation Leiv Eiriksson Nyskaping Sikon Øst Såkorninvest Sør SINTEF Venture Såkorn Forvaltning Sarsia Innovation Anker Management Campus Kjeller IT Fornebu Inkubator

9 Bergen Venture Norinvest Forvaltning Venturefond i Norge med forvaltningskapital pr Venture MNOK Norfund Hafslund Venture Northzone Ventures Four Seasons Venture NeoMed Management Selvaag Venture Capital Energy Ventures Hydro Technology Ventures Teknoinvest Viking Venture Management TeleVenture Management Ferd Venture Convexa Norsk Vekst Forvaltning Kistefos Venture Capital Sarsia Venture Management BTV-Invest Venturos Venture Venturefondet Energy Future Invest Alliance Venture Mallin

10 Glastad Invest NorgesInvestor Industriutviklingsfond i Norge med forvaltningskapital pr Buyout MNOK CapMan Group(1) Ferd Equity Partners HitecVision Private Equity Reiten & Co Norvestor Equity FSN Capital Partners Norsk Vekst Foinco Invest

11 Ledig kapital pr Ledig kapital MNOK 457 MNOK 6096 MNOK Seed Venture Buyout Per var det 21 milliarder norske kroner i ledig kapital til initielle- eller oppfølgingsinvesteringer. Av disse var 2 % i selskaper med hovedfokus på seed, og i selskaper med hovedfokus på venture og buyout, henholdsvis 29 % og 69 %.

12 Kilde til forretningsidé Kilde til forretningsidè Frittstående entreprenør Konsern Eget porteføljeselskaps utviklingsidè Universitet/høyskole Spin-off fra annet selskap Rådgivningsselskaps egen idé Har ikke angitt kilde til forretningsidè Antall porteføljeselskaper 11 av de 29 porteføljeselskapene hadde frittstående entreprenør som kilde til forretningsidè. For 6 av porteføljeselskapene var konsern oppført som kilde, og for bare 1 porteføljeselskap var universitet/høyskole kilde.

13 Såkorn og innhøsting Nesten halvparten av såkorninvesteringene er i prosjekter fra norsk forskning Utfordring: Å få flere forskere til å vurdere kommersialisering Utfordring: Å få forskere til å patentere før de publiserer! Norge er i verdenstoppen på flere FoUområder, men vi har dårlig historikk for å ta vare på mulighetene Alt for få prosjekter kommer ut fra norsk forskning, men forhåpentligvis finnes det mye i skuffene Tverrpolitisk enighet siden

14 Såkorninvesteringer i Norden SEED INVESTMENTS - BY COUNTRY ( M) Denmark Finland Norway Sweden Denmark stands out in seed investments, on investing about the same amount as the three other countries combined. This is despite Denmark having the lowest amount of total capital invested. Finland, Norway and Sweden have during 2005 and 2006 established various forms of governmental support schemes in order to increase the capital available for seed-capital investments

15 Sentrale utfordringer og rammer Sentrale utfordringer Stimulere til økt kommersialisering fra FoU-org. Sikre tilstrekkelig nyinvesteringskapasitet i såkornfond Oppmuntre til såkorninvesteringer fra ventureselskaper Sikre gode rammebetingelser for vekstselskaper og investorer Krav til tiltak Bør bringe de relle aktørene sammen Bør ikke innføre nytt byråkrati Bør ikke øke statlig eierskap Bør virke sammen med eksisterende virkemiddelapparat

16 Vellykket kommersialisering forutsetter tett samarbeid mellom sterke FoU-miljøer og velkapitaliserte eierskapsmiljøer Forskning og utvikling Såkorn Venture Forutsetninger for kommersialisering Forskning i internasjonal toppklasse Motivasjon og evne til å kommersialisere Tilstrekkelig kapital Effektive risikoavlastningsmekanismer Miljøer med tilstrekkelig kompetanse og nettverk Tilstrekkelig kapital Miljøer med tilstrekkelig kompetanse og nettverk

17 Takk for oppmerksomheten

18 Bygge bro mellom akademia og blårussen

19 Videreutvikle gode initiativ

20 Aktiv bruk av virkemiddelapparatet

21 Næringslivet satser mer på F&U