Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog BA 14. april Even Mengshoel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog BA 14. april 2011. Even Mengshoel"

Transkript

1 1 Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog BA 14. april 2011 Even Mengshoel Gode årsmøte har FN bestemt skal være skogens år. Det viser oss at skogens rolle og betydning for verdens videre utvikling aldri tidligere er satt så tydelig på den globale politiske agendaen. Det gir grunn til optimisme for oss som er så heldige å forvalte arealene som er grunnlaget for fotosyntesens fortreffelighet. Noen miljøer fortsetter likevel å så tvil om treets unike posisjon som fornybart råstoff som bidrag til løsning av klimautfordringene - ut fra kortsiktige beregninger og betraktninger. For meg blir det lite interessant å se utfordringene med hensyn til klimautfordringene i et par tiårs perspektiv. Det er de langsiktige løsningene som er bærekraftige. Skal ikke bruke mere tid på den diskusjonen nå. Nøyer meg med å slå fast at jeg tror fotosyntesen har kommet for å bli! Og det bør alle som ønsker å planlegge for framtida i et langsiktig klimaperspektiv ta inn over seg. Styret har deltatt på alle lokallagsårsmøtene og kommentert året som gikk. Årsmeldinga for Mjøsen Skog har alle andelseierne fått tilsendt sammen med Mjøsnytt. Har i år derfor valgt å ikke bruke tid på den. Bare gjentar at i det store bildet er styret godt fornøyd med hva vi oppnådde i Sjølsagt er det fortsatt forbedringspotensialer, så sjøl om vi er fornøyde med fjoråret, så tillater vi oss ikke å hvile på resultatene. Vi skal videre framover. Dette året skal vi starte opp arbeidet med en ny strategiplan for Mjøsen Skog BA. Etter å ha rullert den gamle noen år, vil vi i kommende året arbeide med å lage en ny plan. Målet er at den blir så klar at vi kan relatere vedtak direkte til strategidokumentet. Jeg vil derfor invitere årsmøtet til å være med og diskutere både i det store bildet og det mer nære, hvordan vi best skal plassere Mjøsen Skog i dette landskapet. Min intensjon er ikke å begrense årsmøtets generaldebatt, men å gi en anledning til å være med og komme med innspill allerede før arbeidet med en ny strategiplan er startet. Jeg begynner derfor med en beskrivelse av hvordan jeg vurderer skogen og treets plassering i et globalt perspektiv. Det gjør jeg fordi de globale trendene vil virke på Norge og derved også for Mjøsen Skog BA. Deretter vil jeg nærme meg de hjemlige trakter og også komme innom noen utfordringer og muligheter som ligger spesifikt i vår organisering som et samvirke. Tida tillater selvsagt ingen uttømmende analyse på alle områder, men jeg vil drøfte noen områder innen våre kjerneområder som et innspill for videre strategidiskusjoner. Energi Jeg starter med det globale skjebnefellesskapet innen energisektoren. Dette fordi historien klart viser at tilgangen til energi har overordnet betydning for utviklingen av samfunn, velstand, forbruk og etterspørsel etter råvarer. Ikke siden oljekrisa i 1973 har vi sett dette så klart som i disse dager, hvor to enkeltstående begivenheter illustrerer dette tydelig; Oljeprisen stiger kraftig etter at en rekke oljeproduserende land i Nord-Afrika og Midtøsten har et folkelig opprør mot autoritære regimer. Naturkatastrofen i Japan er et hardt slag mot en viktig økonomi. Samtidig rammes Japans atomkraftverk brutalt og fører til at denne energiformen i alle fall på kort sikt, er blitt kraftig diskreditert. Aksjene til solenergiselskaper stiger. Energianalytikere spår at prisene på

2 2 både olje, gass og kull kommer til å stige. Disse spådommene forsterkes ved at Japan må importere mer energi for å kompensere for atomkraft når landet nå skal gjenreises. Det internasjonale energibyrået I følge beregninger fra Det internasjonale energibyrået (IEA) vil verdens energikonsum øke med 50 % fra 2010 til Beregningene slår tilbake mot teorien om Peak Oil at oljetilgangen snart er slutt. Byrået anslår at de ukonvensjonelle lagrene, som fra den omstridte kanadiske oljesanden og fra skifergass, er større enn lagrene av de konvensjonelle forekomstene. Kombinert med at verdens kullagre fortsatt er store, regner IEA med at 80 % av verdens forbruk i 2030 fortsatt vil baseres på fossile energikilder. Hovedårsaken ligger i den raske økonomiske veksten. Mens forbruket i de rike OECD-landene flater ut, og kanskje peker nedover regner IEA med at hele 93 % av veksten i etterspørsel vil komme fra resten av verden. Spesielt fra land som Kina og India, samt fra Midtøsten og Sørøst-Asia. I disse områdene mener byrået at hensynet til klimaeffekter vil bli underordnet behovet for økonomisk vekst og bedret velstand. Samtidig vet vi at OECD-landene i økende grad er blitt avhengige av atomkraften. I 1973 dekket atomkraft 1,3 % av energibehovet. I 2009 hadde dette økt til hele 11,3 %. Oversikten viser også at det er 65 nye atomkraftverk under bygging i verden. De kommer i stor grad i tillegg til de 442 som allerede er i drift. Spørsmålet blir om atomkraft blir en midlertidig løsning, eller om teknologien utvikles videre til at den også etter katastrofen i Japan kan sees på som en sikker og stabil energireserve. FNs klimapanel FNs klimapanel mener utslippene av skadelige klimagasser må reduseres med % innen 2050 for å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader. Energibyrået (IEA) sine framskrivninger indikerer en temperaturøkning på hele seks grader! Det synes derfor klart at verden er avhengig av teknologiske og økonomiske gjennombrudd for klimavennlig energi dersom en global klimakrise skal unngås. Klimapanelet tviler sterkt på at et gjennombrudd for bruk av fornybar energi kan skje globalt bare på en kommersiell base. Det må inn politisk styring med kvantifiserte målsetninger, slik som EUs veikart for et lavkarbonøkonomisk samfunn. Sjøl om finanskrisen nok dempet iveren til å subsidiere grønne energiformer i en ulønnsom fase, så velger jeg å tro at retningen er satt. Tyskland regner for eksempel med at de skal ta inn 100 milliarder euro på strømregningene de neste 20 åra for å stimulere fornybar energi. Produksjon og etterspørsel Noen sier Norge er et lite skogland i verden. Det er ikke sant. Vi er et bittelite skogland i verden! Ser vi til Europas produksjon, så er vi fortsatt små. Sverige eksporterer for eksempel 24 ganger så mye trelast som Norge. Noe som også forklarer forskjellen i den politiske oppmerksomheten om næringa. Men vi er i en situasjon hvor vi har et stort potensiale til å øke både tilveksten og avvirkningen. Og det både bør, skal og må vi klare! USA har vært motoren når det gjelder bruk av tre innen byggesektoren. Byggingen fikk en knekk etter at boligbobla sprakk. Men den demografiske utviklingen fra 1960 til 2014 understøtter et estimert behov for bygging av ca 1,8 millioner boenheter i året, mens dagens nivå er på omtrent en tredjedel av dette. En viktig forutsetning i analysen blir da om en tror USA kommer seg på fote igjen økonomisk. Sjøl om vi nå ser tydelige vanskeligheter i USAs økonomi - med kjempestore underskudd

3 3 og kriser i forhandlinger om budsjetter, så tror jeg at det amerikanske markedet vil normalisere seg igjen over litt tid. Kina har god økonomisk utvikling, og har gjennom økt velstand også økt forbruket og investeringene i boliger. Nå har ikke Kina på samme måte som USA, kultur for å bygge trehus. Det er heller unntaket enn regelen. Men Kina har en sterk kultur for å leve med tre altså til møbler, innredninger og lignende. I tillegg trenger Kina mye cellulose for å produsere emballasjekartong til sin store vareeksport. Derfor ser vi at Kinas import av råvarer og trelast har økt enormt de siste åra. Med fortsatt god vekst i den kinesiske økonomien, vil importbehovet fortsette å øke. Japan vil opplagt være en større importør av trevarer etter tsunamien enn før. Det er også god underliggende vekst i økonomiene i deler av Nord-Afrika og Midtøsten, noe som også tilsier et økt behov framover. Tar vi så med Sørøst-Asia og India, vil vi se at den globale etterspørselen etter trelast viser en sterk økning. Går vi så til den trekjemiske (massevirke) bransjen, ser vi mye den samme utviklingen. Forbruket av mykpapir såkalte hygieneartikler, øker med økt velstand. Bare tenk med dere selv hvor mange tørkeruller flere dere bruker nå enn for år siden. Den samme utviklingen vises i behovet for emballasje som øker med økt handel. Jeg tror heller ikke den dramatiske reduksjonen i avispapirforbruk i USA - og den tydelig nedadgående trenden i Europa, er det samme som at det er slutt for behovet for avispapir i overskuelig framtid. Nye produkter Har lyst til også å ta en kjapp sveip innom noe av det vi ser er på veg når det gjelder nye produkter. Vi hørte i går om Borregaards offensive innovasjonsevne basert på trefiber. Dette er rett og slett imponerende og viser tydelig at mulighetene framover er store. Nanoteknologiske gjennombrudd gjør at det i prinsippet bare er fantasien som setter grensene for hva foredlet trefiber kan brukes til. Sjøl om det i dag ikke er kommersielt forsvarlig, er forskningen kommet langt i å utvikle produkter som kan konkurrere med stål og plastikk. I det svenske Wallenberg Wood Science Center forskes det blant annet på et papir som er vannbestandig, like sterkt som jern og samtidig kan tøyes 30 %. De har også et prosjekt i gang som skal erstatte bobleplast med et produkt som består av trefiber og luft. I teorien kan en erstatte alt som i dag blir lagd av olje med cellulosemolekyler. Vi kan altså betrakte treet på samme måte som en oljekilde som kan brukes til tusentalls ulike produkter! Et annet spennende område er tekstil produsert på trefiber. Våre kolleger i Södra er kommet langt i dette arbeidet. Og dette markedet er enormt. For å illustrere potensialet; bomull står i dag for bare 25 % av tekstilproduksjonen. Volumet av kunstfiber til tekstiler tilsvarer omtrent volumet som brukes av alle verdens massefabrikker. Det er gjort beregninger som viser at et tre gir 1500 mil tråd som holder til 200 par jeans. Da kan vi slutte å snakke om blue jeans og starte med green jeans! En ting er sikkert; utviklingen blir ikke slik jeg har beskrevet. Til det er det altfor mange usikre variabler. Vi ser jo hvordan naturkatastrofer og kriger øyeblikkelig innvirker på utviklingen. Det kan selvsagt også komme teknologiske nyvinninger som vil gjøre kvantesprang som endrer utviklingen dramatisk. Men jeg føler meg likevel rimelig trygg på at utviklingen i bruk av trefiber vil gå i retning av høgere foredlingsgrad enn det vi har i dag, noe som også borger for høgere betalingsevne for råstoffet.

4 4 Råvaretilgang Hvordan er så råvaretilgangen i dette bildet? Analyseselskapet Timwood anslår økningen i etterspørselen på verdensbasis for sagtømmer fra 2005 til 2015 til å være ca 25 millioner m3. Mye tyder også på at det i dag på verdensbasis avvirkes mer enn det som er bærekraftig på sikt. Ifølge FAO er også skogsarealet redusert med 52 millioner dekar siden år Dette til tross for store skogreisningsprogram i Kina, India og Vietnam. Legger vi så til økt energietterspørsel og ny bruk av trefiber, må konklusjonen bli meget hyggelig for oss som produserer trefiber. Paradoksalt nok gir miljøkrisen i verden oss som skogeiere store muligheter. Som bildet på coveret til ei vinylplate fra gode, gamle Supertramp viser : Crises? What crises? Det avhenger av ståsted og hvor du retter blikket. Dette var en ikke uttømmende analyse av hvordan jeg i grove trekk ser verden. Jeg mener det er avgjørende å ha den globale utviklingen med som ballast når vi skal lage strategier også for hjemlige Mjøsen Skog BA. Det er tross alt den samme himmelen vi alle ser, sjøl om horisontene framtrer med ulike konturer avhengig av hvor vi står og betrakter den. Strategiplan Ole Brumm og Nasse Nøff diskuterte hvor de skulle gå. Vet ikke jeg, sa Ole Brumm. Og så gikk de dit! Mjøsen Skog skal videre, og da er det lurt å ha en bedre plan enn vennene fra hundremetersskogen la til grunn for sin ferd. Samvirke Vi i Mjøsen Skog BA er organisert som et samvirke. Ikke overraskende så tror jeg på denne organisasjonsformen. Den gir mange små skogeiere fellesskapets muskler og kraft til å påvirke egen utvikling, fra næringspolitikk til industri. Det er et ordtak som sier at vil du gå fort, da skal du gå alene. Vil du gå langt, da skal du gå sammen med flere. Siden vi skal gå langt, burde det være elementært hva som er det rette valget. Jeg tror likevel det er farlig å gå ut fra at det virkelig er en selvfølge med løsninger tuftet på et fellesskap. Derfor tror jeg at vi må bli flinkere til å vise hva vi faktisk oppnår, samtidig som vi må tilstrebe å gi synlige eierfordeler av det å være med. Det holder ikke lenger å vende oppmerksomheten mot de harde tredveåra. Men hvordan vi driver vårt samvirke kan ikke være statisk. Sjøl om noen endringer kan være mer smertefulle enn andre, så må vi huske at endringer også gir nye muligheter. Vi må i strategiarbeidet være ærlige på at organisasjonsformen vår både gir utfordringer og fordeler. Strategiene må forsøke og minimaliserer ulempene og styrke fordelene. Nærliggende er det å spørre oss selv om hvorfor vi er med i et samvirke. Og om opplevelsen svarer til forventningene. Det er viktig at vi tør å være ærlige mot oss selv på hva vi faktisk ser i speilet. Ser vi for eksempel det samme speilbildet i alle ledd i organisasjonen? Oppleves Mjøsen som en organisasjon hvor alle naturlig sier vi i Mjøsen? Eller sier vi de på Lillehammer, de i Mjøsen og meg som skogeier? Vi har nok hele spekteret i vår eiermasse. Men mange har nok en opplevelse av at det er de i Mjøsen. Neste spørsmålet blir da om hvorfor det er slik. For å kunne gjøre noe med det, må vi vite hvorfor. Kan det være at organisasjonen til tross for de beste intensjoner, kan bli systemblind - at lojalitet til egne systemer blir viktigere enn viljen til å finne andre praktiske løsninger? Eksempler på det finnes sikkert. Et annet eksempel som viser hvor vanskelig - det som

5 5 tilsynelatende virker enkelt, kan være; En skogeier oppdager at det hugges hos naboen. Da melder hun sin interesse for å få hugget samtidig. Imøtekommes ønsket, er det opplagt rasjonelt og effektivt. Samtidig kan det føre til at andre må vente selv om nettopp de hadde meldt inn hogsten sin i så god tid at det var mulig å planlegge for effektiv utnyttelse av driftsapparatet. Dette eksempelet viser dilemmaene med å forene likebehandling, beholde kostnadseffektivitet og tilfredsstille opplevd servicegrad. Her kan skogeiere fort oppleve Mjøsen Skog både som lite smidig og som en tjenesteyter som ikke holder ord. I vinter har vi stort sett hatt større avvirkningsønsker enn driftskapasitet. I slike situasjoner har vi ikke prioritert egne eiere framfor andre som vil ha utført drifter. Dette selvsagt fordi vi har et ønske om et stort volum også fra andre enn egne eiere. Hvem som får avvirket har også noe med rasjonalitet å gjøre. Men kanskje bør vi også vise at det er eierfordel å få prioritert sine drifter? Vi har et meget godt korps av skogbruksledere i Mjøsen Skog som vi vet står på og har en travel hverdag. Det er en utfordring med høg arbeidsintensitet og med en markedsandel på over 90 %, at vi fungerer like mye som et ordremottak som en kundebehandler med aktiv oppfølging av kundene. Vi må framover takle en endring fra å betjene kunder som endrer seg fra å være yrkesaktive skogeiere med høg grad av egenkompetanse, til å bli en samarbeidspartner som dekker et behov for rådgivning og veiledning til skogeiere uten denne kompetansen. Vi vet vi har konkurransedyktige tømmerpriser. I tillegg må vi framover også være best på opplevd servicegrad. I motsatt fall er jeg sikker på at det i neste omgang vil påvirke vår konkurransekraft i forhold til andre aktører. Vår markedsandel er et svar på at vi gjør mye riktig. Men vi skal tørre å stille spørsmålet om ikke markedsandelen også er et resultat av at vi har vært relativt skjermet for konkurranse i Mjøsen Skog. En konkurranse jeg er sikker på framover bare kommer til å skjerpes. Derfor er jeg opptatt av å løfte opp også ting som kan være ubehagelige. Jeg har en fornemmelse av at vi blant oppleves å være konkurransedyktige på tømmerpriser, men at tilfredsheten ikke er så stor når det gjelder servicegraden. Er det noe i den antagelsen, så er det en fare for at det er lite som da oppleves å skille oss fra et vanlig kapitaldrevet aksjeselskap. Og nytteverdien med å være eier av et samvirke skal både være - og oppleves, som å være større enn i andre selskap. Vår evne til å være best i konkurransen er avhengig av at vi klarer å endre oss før vi må, samt tilstreber å gjøre de rette tingene hver dag hele året, både i bedriften og eierorganisasjonen. Samvirket skal fylle andre roller enn de tradisjonelle aksjeselskapene. Jeg begrenser meg til å stille spørsmålet: Evner vi å fyllei den rollen? Organisasjonsutvikling kommer som egen sak seinere i dag. Jeg nøyer meg med å si at jeg er sikker på at vi er på rett veg. En veg som også gjør oss i stand til å forene krefter i det næringspolitiske arbeidet med våre almenninger og Pihl. Vegen må nødvendigvis bli til mens vi går den. Og den skal vi forme sammen. Også her kommer det til å bli spørsmål om midler og prioritering av ressursene. Vi har i dag en serviceavgift som skal dekke kostnadene ved organisasjonen. Det er gjort for at tømmerstokken ikke skal belastes og derved svekke vår konkurranseevne i markedet. Et tankekors kan være at vi samtidig sier at samvirket har større kostnader enn andre. Da er vel egentlig kostnadene ved tilleggsoppgavene for høge eller eierbetalingen for lav. Med vårt store kvantum og høge markedsandel ligger alt til rette for at vi skal være mest effektive og konkurransedyktige i våre områder. Så vil vi bestandig møte enkelttilbud fra andre som vi ikke kan matche. Men vi må ha virkemidler, og bruke de slik at vi minimaliserer disse mulighetene for våre konkurrenter. En diskusjon om målrettede virkemidler, hører derfor hjemme i en strategiplan. For meg er det viktig at

6 6 vi har ordninger som er åpne, og som jeg i sum føler meg trygg på at alle eierne er tjent med. Sjøl om ordningene ikke er utformet slik at alle får ta del i de direkte. Virkemidler som alle deltar i, er i realiteten en generell senking av tømmerprisen for å gi den tilbake som bonus. Da er det ikke lenger noe virkemiddel for å styrke konkurransekraften mot bestemte målgrupper eller opptreden. Noen ganger må en kompromisse for å få til gode løsninger. Egentlig kan en si at kompromisser er en viktig del av demokratiets spilleregler. Og de gode kompromisser inngås som regel ikke med breie glis, men heller med sammenbitte kjever! Det har nok mange av oss erfart, både hjemme og ute. Tømmermarkedet I analysen min spådde jeg i et litt lenger perspektiv, et underskudd av tømmer. Lokalt ser vi at norsk sagbrukskapasitet er redusert og balanserer omtrent med en økning på 10 % på 2010 avvirkningen. Samtidig ser vi at deler av den norske massevirkeindustrien sliter med konkurransekraften. Med vår og alle andelslagas ambisjon, om å øke omsatt volum, har det noen konsekvenser vi må ta stilling til. I realiteten er den norske sagtømmerprisen bestemt når de to store kjøperne, Bergene Holm og Moelven, har satt pris. De står for omtrent 75 % av kjøpet og er prissetterne. De andre kjøperne følger grovt sett etter. Det er 10 selskaper i Norge som kjøper tømmer for videresalg til industri. Slår spådommen min til om at vi får et underskudd på fiber i framtida, tror jeg vi kommer til å se også utenlandske aktører etablerer seg som kjøpere til egen industri i Norge. Men enn så lenge selger alle tømmerkjøperene sagtømmeret sitt i hovedsak til den samme industrien. Skulle vi i perioder havne i en situasjon der avvirkningen er større enn etterspørselen fra industrien, vil vi se en situasjon der tømmerselgerne konkurrerer om å få levere til industrien. Trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne hvilken innvirkning det vil ha på prisfastsettelsen. På massevirke har vi for å sikre pris og avsetningsmulighetene etablert en eksportkanal. En betydelig økning i både produksjon og aktivitet i våre skoger, er riktig både sett fra enkeltskogeiers ressursutnytting, klimaet, verdiskapningen og samfunnet. Lykkes vi med dette, tror jeg det er riktig å vurdere om vi skal søke eksportmuligheter også for sagtømmersida. Industri og kapital Vårt industriengasjement er i hovedsak knyttet til eierskap i Moelven, Norske Skog og Oplandske Bioenergi. Dette er ut fra en tankegang om å være med og sikre en betalingsdyktig industri som avtaker av vårt virke. Jeg drøfter ikke nå de ulike engasjementene, men inviterer til debatt om hvor stort vårt engasjement bør være i industri framover. Med bakgrunn i analysen min om framtidige produkter basert på trefiber, mener jeg det er strategisk fornuftig å bygge opp en beredskapskapital for å kunne være med å videreutvikle eksisterende industri og/eller å gå inn i nye segmenter. Men det er gode grunner for å ha en drøfting av hvor stor andel av kapitalen vi skal ha plassert i industri - både totalt og i enkeltselskaper. Det er heller ikke opplagt at Mjøsen Skog skal ta opp store lån for å kunne delta i slike engasjementer. Sjøl om vi har bunnsolid egenkapital, så er det ikke riktig å sammenligne egenkapitalprosenten vår direkte med annen selskapsvirksomhet. I tråd med våre målsetninger binder vi kapital i industri med tanke på at skogeieren skal ha fortjeneste av å levere til en betalingsdyktig industri. Vi er altså ikke en produksjonsbedrift som tilfører en betydelig merverdi gjennom økt bearbeiding som vi kan ta betalt for i markedet. I Mjøsen Skog sitt regnskap vil merverdien komme som eventuell avkastning på kapitalen plassert i selskapet. Det kan være en risiko å basere betjening av den gjelda bare på forventet aksjeutbytte. I prinsippet bør andelslaget etter

7 7 min mening derfor ikke ha stor gjeld. Så vet jeg at det - paradoksalt nok, var først i min tid som leder at Mjøsen Skog tok opp lån for å gå inn i industri. Den beslutningen står jeg fortsatt inne for at var både viktig og riktig. Men jeg mener likevel at vi egentlig bør den tilgjengelige kapitalen i beredskap og begrense et behov for låneopptak. Så kanskje bør vi ha et mål om hvor mye kapital Mjøsen Skog skal ha i beredskap om 5 år? Egenkapital Vi har et instrument til å reise egenkapital gjennom andelslagsorganiseringen. Det var et av argumentene for omdanninga. Og jeg er glad vi har fått den anledningen. Spørsmålet er om det er mulig å reise slik frivillig kapital på et generelt grunnlag. Jeg tror ikke det. Jeg tror anledningen til å bruke dette instrumentet må være ved et konkret investeringscase. Sammen med økt felleskapital i beredskap, vil det være et nyttig verktøy til å gjennomføre strategiske investeringer. Vi har så langt valgt å betale samme avkastning på den pliktige andelskapitalen og de frivillige tilleggsandelene. Av våre ca 60 millioner som er ført som andelskapital - og derved regnes som egenkapital, er drøye 15 millioner frivillig tilleggskapital. Jeg tror det i framtida vil være riktig å differensiere avkastningen på det pliktige innskuddet og den frivillige. Skal vi sikre oss at den frivillige kapitalen fortsatt vil være plassert som Mjøsen Skogs egenkapital, må den gis bedre avkastning enn den pliktige. Det kan jo legges føringer for hvordan dette skal håndteres i våre nye strategier. Også i år leverer Mjøsen Skog et driftsregnskap i pluss. Det bør inn i strategiene våre som et mål. Hvor stor plussen skal være henger sammen med blant annet hvilke mål vi setter for bygging av beredskapskapital. Avvirkning Sjølsagt skal vi ha mål for avvirkningen i vår geografi. Gitt avsetning og normale markedsforhold, mener jeg det er skogfaglige gode grunner for at den bør økes betraktelig. Vi har tidligere sagt at målet bør være 1 million kubikkmeter i året. Og den bør vi klare innen en femårs horisont. Kanskje burde vi legge på noe mer på målet? Samtidig må vi også være klare på at et slikt mål har noen konsekvenser for bygging av avvirkningskapasitet som må henge sammen med målet. Svenskene har ambisiøse mål for økt skogproduksjon. Jeg mener vi skylder framtida at vi også setter oss mål for økt produksjon på våre arealer. Det har konsekvenser for både forskning, planteforedling, økt planting, økt innsats på skogkultur og tynning. En satsing her med bidrag fra politiske virkemidler, er både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk fornuftig. I tillegg til viktige bidrag til å løse klimautfordringene, bygger vi en ressurs som kan bli et verdifullt bidrag som grunnlag for å finansiere en framtidig velferdsutvikling når oljeinntektene reduseres. Samarbeid Styret i Mjøsen Skog sluttet seg i går til en omlegging av bladstrukturen i skogeiersamvirket. I stedet for at mange andelslag utgir egne blad, skal ressursene brukes på et nytt felles blad til erstatning for Skogeieren. Vi skal fortsatt kunne distribuere lokal informasjon sammen med dette bladet etter egne behov. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom andelslaga og Skogeierforbundet som skal spare kostnader og føre til et bedre produkt enn det vi tilbyr i dag. For meg er det viktig at dette blir bra. Både fordi bladet i seg selv er viktig, men også for å vise at vi faktisk klarer å ta ut synergier på tvers av juridiske enheter som andelslaga er. Det kan åpne opp for også andre ting som kan gjøres smartere enn i dag.

8 8 Jeg tror at dette er vegen å gå for å utnytte samlede ressurser bedre. Ser det er noen utfordringer undervegs med at det økonomiske ansvaret for resultatet i hvert enkelt andelslag ikke bestandig vil være tjent med løsninger som skogeiersamvirket totalt sett ville være tjent med. Eksempler her er utvikling av nye dataløsninger innen ulike områder. Men jeg håper vi i framtida skal evne å legge betydelig mer press inn i å søke å løse oppgaver i fellesskap, mer enn hver for oss. Det er også et strategisk valg. En konserndannelse ville løst denne utfordringene, men vi vet at et konsern også skaper andre utfordringer. Slik jeg ser det, er det lite formålstjenlig å bruke tid og ressurser på den diskusjonen nå. Desto mer viktig blir det at vi evner å ta ut effektiviseringsgevinster i skjæringspunktene mellom andelslaga og skogeierforbundet. Andre områder Jeg har valgt ut noen områder som jeg syntes det var naturlig å drøfte med representantskapet. Andre sentrale problemstillinger framover er hvordan vi skal prioritere vårt næringspolitiske arbeide slik at oppgaver som skal løses samsvarer med ressursene - og er i nærheten av eiernes forventninger. Videre - hvordan vi skal jobbe for å sørge for at næringa er attraktiv og tiltrekker seg kompetente medarbeidere, som jeg mener er en forutsetning for å lykkes. Jeg har heller ikke drøftet konkrete strategier innen økt skogproduksjon, plantemål, ungskogpleie, utmark, ambisjoner for ulike forretningsområder som bioenergi og plan, informasjonsarbeidet, ny samvirkelov, omdømmebygging og rekruttering av begge kjønn til næringa og organisasjonen. Det er forresten første gangen jeg ikke nevner akkurat dette i min årsmøtetale jeg må si meg fornøyd med at vi har kommet så langt i dette arbeidet at dette nå er innarbeidet som en helt naturlig praksis. Videre er forskning og utvikling, kanskje også et arbeid innen vindkraftsektoren, viktige områder som skal behandles i strategiarbeidet. Jeg vil også få takke administrasjonen for godt utført arbeide og et givende samarbeide. En takk også til styret for det jeg vil kalle et meget godt, konstruktivt og trivelig arbeide i året som gikk. Vil også takke alle dere som er her i kraft av et engasjement lokalt. Både for jobben dere har gjort, og aktive innspill dere har kommet med. Vil også få takke for godt samarbeide til alle våre samarbeidspartnere, lokalt, regionalt og nasjonalt. Både innen den politiske arenaen og til bedrifter og organisasjoner. Skog og ikke minst, en aktiv bruk av skogen vil få økende fokus framover som et bidrag til å løse samfunnets utfordringer. Det er ingen hasardiøs spådom at skog, energi, klima, miljø, bioteknologi og helse vil være sentrale politikkområder framover. Og der er skog involvert på alle områdene. Vårt bærekraftige skogbruk er i medvind. Flere vil være med på vinnerlaget framover. Pessimister er dog de reneste tåper. De tror på det motsatte av hva de håper. Nei de optimister livet beror på, er de som tør håpe på det de tror på! (Piet Hein) Det kjennes jammen godt og være med på et sterkt vinnerlag i Mjøsen Skog BA.

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011

Skogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011 Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader

Detaljer

Med ny energi mot nye mål

Med ny energi mot nye mål Havass + Glommen = sant! Med ny energi mot nye mål Styrene i Havass og Glommen er enige om å slå seg sammen. Sammenslåing handler om å skape ny energi for å videreutvikle virksomhetenes kvalitet og styrke.

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Strategier og verdier

Strategier og verdier Strategier og verdier 2011-2015 2 STRATEGIer og verdier 2011-2015 Glommen skal gi økt avkastning på andelseiernes eiendommer. Glommens innsats skal gi et positivt utslag i eiernes økonomi uavhengig av

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for

Detaljer

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping Klyngeutvikling som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping Skognæringskonferanse Namsos 14. april 2015 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa i Trøndelag

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.

Detaljer

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012 Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%

Detaljer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge

Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge 1 Bakteppe #1: PEFC-sertifisering - historisk perspektiv i Norge 2 Fokus fokus fokus på «skogsertifiseringen» 3 Og på sporbarhet i industrien.

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS Bioenergi målsettinger, resultat og videre satsing Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal + 6 C Vi diskuterer som om dette vil skje, - men gjør lite Skogbruket leverer løsninger Mill. m 3. Råstofftilgang

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Jostein Byhre Baardsen

Jostein Byhre Baardsen Trebruk for bedre klima og verdiskaping Jostein Byhre Baardsen Adm. direktør Treteknisk Styreleder Treforsk Medlem Scientific Council, Forest Based Technology Platform Medlem av Skognæringens forskningsgruppe

Detaljer

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Eiermøte i Agder Energi

Eiermøte i Agder Energi Eiermøte i Agder Energi 26. september 2014 Styreleder Lars Erik Torjussen Perspektiver på bransjen Et hovedinntrykk fra gårsdagens konferanse, er dette: I et lengre perspektiv vil fornybar energi styrke

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Strategisk plan. Vedtatt i representantskapet 24. november 2011

Strategisk plan. Vedtatt i representantskapet 24. november 2011 Strategisk plan Vedtatt i representantskapet 24. november 2011 FORORD Rammene for driften av Viken Skog BA er definert i vedtektene, som kan beskrives som Viken Skogs grunnlov. 2 sier hva som er formålet

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG 2011-20152015 ALLSKOGs formålsparagraf ALLSKOGs formål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres eiendom, ved å: Tilby omsetning av tømmer, og arbeide

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju Årsmøte i Allskog 17-18.april 2012 Helge Evju NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Norge versus Europa og slik går nå dagene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeierforbundets årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye

Detaljer

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivet tar utfordringen Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet 28.03.17 Næringslivet tar utfordringen Innlandet har: 28 % av landets totale skogressurser 40 % av landets avvirkning for salg 42

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff? Per Kristian Rørstad Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Hva sier trelastmarkedet nå?

Hva sier trelastmarkedet nå? Timber Hva sier trelastmarkedet nå? TTF, Exporama, 11. des. 2008 1 16.12.2008 AS-WU 154.ppt 2 4 absolutte sannheter i det internasjonale trelastmarked Sannhet nr. 1 Absolutt sannhet nr. 1 Når prisnivåer

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Forståelse for matvareberedskap - Naiv tornerose søvn i 20 år -

Forståelse for matvareberedskap - Naiv tornerose søvn i 20 år - Forståelse for matvareberedskap - Naiv tornerose søvn i 20 år - @hedstein Matpolitikkens hovedoppgave hele poenget NOK MAT! Matsikkerhet (Meld. St. 11 (201 2017)). innebærer at befolkningen til enhver

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Rexel, Building the future together

Rexel, Building the future together En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene Fagdag i Molde 23. oktober 2014 Ny Kystskogmelding Alf Daniel Moen Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene Verdiskapinga i skognæringene er ca 45 mrd. og sysselsetter ca. 35.000 Verdiskaping for

Detaljer

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission 1 Struktur - Hva har skjedd siden 2020 rammeverket ble vedtatt? - Plan for Energisikkerhet - 2030: Bakgrunn og virkemidler - 2030 prosess og neste steg 2 2030

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Biomasse til flytende drivstoff

Biomasse til flytende drivstoff Biomasse til flytende drivstoff Status og utsikter for 2. generasjons produksjon i Norge Ellen Cathrine Rasmussen, Administrerende direktør 1 Xynergo AS Norske Skog og Hydro gjennomført i 2006-2007 en

Detaljer

Optimister skaper håp. Vi trenger mennesker som håper. Optimister skaper tro. Vi trenger folk som tror at det går.

Optimister skaper håp. Vi trenger mennesker som håper. Optimister skaper tro. Vi trenger folk som tror at det går. Optimister skaper håp. Vi trenger mennesker som håper. Optimister skaper tro. Vi trenger folk som tror at det går. Optimister skaper bevegelse mot det positive og det umulige. Da kommer vi lenger enn vi

Detaljer