DISputten. Utgave , årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DISputten. Utgave 1-2014, årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN 0808-9647"

Transkript

1 DISputten Utgave , årgang 21 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN Intervju med Norunn Klettum En virkelighetens Oliver Twist? Hvem tror vi at vi er? Presentasjon av styret

2 Leder Velkommen til et nytt, forhåpentligvis utbytterikt slektsforskerår! Jubileumsåret for 1814 vil naturligvis prege mange kulturelle aktiviteter i Norge. DIS-Oslo/Akershus kan feire 20-års jubileum den 19. mai. Takk til dem som tok dette initiativet til det som nå er landets suverent største slektsforskergruppe. Femtenårs jubileet i 2009 ble behørig feiret med egen bok. Styret i DIS-O/A har imidlertid bestemt at vi venter til 25-årsjubileet med neste markering. Vårt årsmøte 2014 er avviklet, og undertegnede fikk fornyet tillit til vervet som leder i DIS-Oslo/Akershus. Takk for det! Det var ingen kontroversielle saker på årsmøtet. Ta en titt på årsberetningen som ligger på hjemmesiden vår, så ser du beskrevet våre aktiviteter. Vår kontrakt med DIS-Norge, Slekt og Data om leieforholdet i Øvre Slottsgate 2B er nå i orden. Det mest gledelige er at vi har fått vårt eget rom i 4. etasje, OA-stua, med gode tilbud til våre medlemmer, se nærmere omtale i dette nummeret av DISputten. Vår økonomi er god, og medlemstallet økte sterkt i Det er også etablert et nytt lokallag, DIS-Follo. Vi har en meget aktiv gruppe der. Gratulerer! Vi har fortsatt høy kursaktivitet for medlemmene. Nytt av fjoråret var dagskurs i dansk slektsforsking, dagskurs i MyHeritage, introduksjonskurs til kilder i slektsforsking på internett, kurs i gotisk håndskrift, del 1 for nybegynnere og del 2 for viderekomne. Brukergruppene for de fleste slektsprogrammer har også vært flinke til å holde kurs. Likevel er det utfordringer på noen områder. Vi bør kunne øke aktivitetene på Øvre og Nedre Romerike. Kanskje er det også grunnlag for å danne lokale grupper i Oslo. Videre er det viktig å få fullført arbeidet med digitaliseringen av Folketelling 1875 og Folketelling for Oslo 1923 (KraFt1923-prosjektet). Nittifem prosent av Kristianias befolkning i 1923 er nå registrert, men det trenges hjelp til korrekturlesing. Ønsker du å være med å ta et KraFt-tak, så ta kontakt på prosjektets e-post. Foto: Trygve Sundt Foto: Trygve Sundt Carl Birger van der Hagen Carl Birger van der Hagen Leder Leder DIS-Oslo/Akershus kurs, kanskje særlig i å finne kilder, enten det er på nett eller i ulike arkiver. DIS-O/A har lange tradisjoner her, og det er meget hyggelig å lese i dette nummeret av DISputten om den store innsatsen som Norunn Klettum har gjort. DIS-O/A er svært takknemlig for å ha fått overdratt rettighetene til Klettums flotte bok «Arkivkunnskap for slektsforskere», utgave 2 fra Vi vil presentere den i ny utgave i inneværende år. Denne boken danner basis for de etterspurte kursene om kilder i slektsforsking. Kursaktivitetene er til nå ivaretatt av relativt få personer. Det er stimulerende å holde kurs, så vi vil gjerne engasjere flere medlemmer i dette arbeidet. Derfor har vi satt i gang forberedelser for et kurs i presentasjonsteknikk, et tilbud til dem som kan gå inn i et utvidet team av kursholdere i DIS-O/A. Mer om dette vil bli presentert på våre hjemmesider. Velkommen også til våre månedlige medlemsmøter på Riksarkivet og slektskaféene i Øvre Slottsgate 2B! Noen nybegynnere vil trenge hjelp til å komme i gang med enkle søk. Derfor vil det alltid være behov for introduksjonskurs i slektsforsking, men vi har inntrykk av at stadig fler medlemmer ønsker avanserte 2 DISputten 2/2011

3 Innhold Redaktør Leder... Redaktør... Innhold... Norunn Klettum... En virkelighetens Oliver Twist?... DIS-Follo... En hilsen fra Torill... O/A-stua... Hvem tror vi at vi er?... Presentasjon av styret... Møtereferater... Info fra laget... Faste aktiviteter... Baksidebildet Liv Ofsdal Redaktør DISputten Da er det første nummeret av DISputten 2014 klart. Foto: Aina Johnsen Rønning 4 Forsiden viser et bilde av en Jordebog fra Denne jordeboken befinner seg i Byarkivets magasin. Årsmøtet er vel i havn og det nyvalgte styret blir her presentert. Det er få endringer i styret for , kun to nye. Dette nummeret har noen artikler jeg har lyst til å nevne spesielt: Intervju med Norunn Klettum, som har betydd mye både lokalt og sentralt for slektsforskermiljøet. Jeg har selv deltatt på et kurs i gotisk håndskrift med henne, et flott kurs med en dyktig pedagog og jeg fikk nok noen aha-opplevelser i forhold til gotisk skrift. Redaksjonen DISputten, nr. 1/2014 Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen Forsidebilde: Jordebog fra 1648 Redaksjonen avsluttet mars 2014 Kontaktadresse: DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: Nettside: En flott artikkel av Caroline Juterud på Byarkivet i Oslo som skriver om Jonas Thorstensen og hans liv i fattigdom. Hun kommer inn på hvordan man kan følge Jonas i kildene. Til slutt vil jeg nevne Sigbjørn Elvebakkens referat fra Oslo Byarkivs Fagdag for slektsforskere som ble avviklet 7. november i Det faglige innholdet var det Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen som sto for. DISputten /20 3

4 Norunn Klettum Tekst/Intervjuer: Cathrine Apelseth-Aanensen Norunn fortsatte med sitt engasjement som slektsforsker etter at hun gikk av med pensjon. Da var det i områder som oftest hadde en tilknytning til slektsforskning, arkivkunnskap, gotisk skrift o.l. Hun har vært aktiv i DIS-Norge, Slekt og Data nesten siden organisasjonen ble startet. Hun har holdt mange kurs og foredrag gjennom årene og har sittet i hovedstyret der i to perioder. Hun har også mottatt både ærespris og hederspris fra DIS-Norge. Cathrine Apelseth-Aanensen Jeg er født og oppvokst i Kristiansund på Nordmøre og mine aner er for det meste i fra Møre og Romsdal, Nord-Norge, Sogn og Fjordane og Bergen. Jer er nå bosatt i Moss og har drevet med slektsforskning siden jeg var 12 år. Blogg: En side fra fotoboken til Norunn om hennes eget liv. Cathrine: Hva var det som opprinnelig inspirerte deg til å bli interessert i slektsforskning? Norunn: Jeg ble i 1961 døpt i Kirken og ble en mormon. Det ble mange nye impulser i livet. Blant annet at en av de viktigste oppgaver vi har i livet er å lete opp og binde sammen sin slekt så korrekt som det er mulig. Jeg begynte med familiegruppeark og førte opp det jeg kunne selv eller det jeg fikk rede på ved å spørre slekt og familie. Men snart måtte jeg begi meg ut på et ukjent område: Statsarkivet med sine store og tunge kirkebøker. Før Riksarkivet/Statsarkivet var ferdig på Sognsvann i Oslo, lå Statsarkivet nede ved Bankplassen i Oslo Sentrum. Og der i en gammel bygning holdt arkivet til. Der fikk jeg min første innføring i å lete i kirkebøker. Det var en ny og spennende verden. Da oppdaget jeg også at de fleste kirkebøker var på mikrofilm, og foran på hver rull sto det at arbeidet med å filme kirkebøkene var gjort av mormonene. Det syntes jeg var fint, og jeg fikk høre at det var takket være dem at alle kirkebøker var tilgjengelige. Det er klart, det var ikke enkelt å tyde alt som sto i kirkebøkene, men jeg fikk trening etter hvert. Senere tok jeg et kurs i Gotisk skrift, som var i regi av Universitetet som var for studentene i Historiske fakultetet, men jeg fikk være med. Det ble avsluttet med en eksamen. Kurset ble holdt i det nye Riksarkivet/ Statsarkivet ved Sognsvann. Det var nesten som å komme til et slott. Jeg husker godt de store salene i kjelleren, med tusenvis av hyllemetere med bøker og slekts-opplysninger. Det var nesten et slags Paradis for en ivrig slektsforsker. Etter hvert oppdaget jeg hvor mange forskjellige arkivsamlinger det var som ga en rik og dyp forståelse av livet til en ane som hadde levd. Cathrine: Hva/hvordan mener du er den beste måten å grave dypere i en families fortid? I begynnelsen arbeidet jeg mest med kirkebøker og folketellinger. Selvsagt er det viktig at du får ned de viktigste bevisene slik som navn og datoer. Men til og med disse kildene kan gi deg en dypere forstå- 4 DISputten /20

5 Norunn Lillian Klettum (født 1935) er slektsforsker, lærer, forfatter og hedersprismottaker fra DIS-Norge, Slekt og Data. Hun er utdannet lærer, med sosialpedagogikk som fordypning. Hun har undervist i grunnskolen, men de siste årene før hun ble pensjonert underviste hun i voksenopplæringen. Norunn er forfatter av boken «Herred og Prestegjeld gjennom tidene» som mange kjenner til. Hun har også tidligere hatt kurs i Gotisk Håndskrift i DIS-Oslo/Akershus sin regi. Hun fikk DIS-Norge, Slekt og Datas Hedersbevis i else utover navn, dato og sted. Jeg husker godt da jeg lette opp en tippoldefar og hans familie. De fikk mange barn. Ved innføringen av dåpen til de 3 første barna, skrev presten at han var Husmann. Det betydde at han hadde en liten stue, som bonden eide, Men at han var bundet til å arbeide gratis for bonden, når han trengte arbeidskraft. En kan si at en husmann stod nederst på rangstigen i bygda. Det stod også at han var Skredder. Ved de neste 3 barna skrev presten at han var Inderst. Det viste at nå betalte han leie for huset og kunne ta seg arbeid der han ville. Ved de 2 siste barna stod det Selveier. Det viste at han nå hadde greid å kjøpe seg et lite sted selv og var ikke underlagt noen. Jeg satt og tenkte gjennom dette da jeg leste det og jeg fikk tårer i øynene av tenke på hvor stolt han måtte ha vært. Det hadde nok ikke vært få netter han hadde sittet oppe og sydd for å skaffe seg en bolig han eide selv. Jeg har gjennom livet også brukt Byarkivet i Oslo mye. Der ligger skatteprotokoller, adressebøker, fattigprotokollene, helseprotokollene, sykehusjournalene, skoleprotokollene, de årlige folketellingene for byene og mye mer. Vil du vite noe om et hus som familien har bodd i, finnes det utførlige beskrivelser av hus i byen i papirene over branntakstmateriale. Leter du etter foto av steder har Byarkivet ganske mange, men da ville jeg også tatt et besøk i nabobygningen som ligger på samme sted; Riksantikvaren. Mange aktuelle foto har jeg fått tak i der. På Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo er nok folketellinger og kirkebøker de mest kjente og brukte arkivmaterialet, for ikke å snakke om alle de trykte bøker av forskjellige slag. Men ikke glem at det finnes også materiale som omfatter skifter, fengselsprotokoller, sjømenn og båter, bidragsprotokoller, militærruller og hundrevis av privatarkiver som dreier seg om gårder, slekter, bedrifter m.m. Cathrine : Slektsforskning er så mye mer enn bare datoer og navn. Hvordan kan du forstå slekten din bedre? Det ligger som oftest en nysgjerrighet i oss til å forstå hvem du er og hvorfor du er som du er. Ofte kan man høre at du har håndlaget etter moren din, eller din fars praktiske syn på verden osv. Da jeg var liten kunne jeg kaste meg på gulvet å sparke i beina av raseri. Da hendte det at en av tantene mine sa. «Nei, se der kommer «skredderslekta» fram!» Jeg forstod som 4 åring ikke hva det betød, men har aldri glemt det. Det var slekta til den samme «skredder» jeg har nevnt ovenfor som var beryktet for sitt raseri. Jeg tror at for å finne og forstå slekten din, må du lete bak ordene og gjøre deg kjent med historien og tidsbildet dine aner levde under. Det å vite om hvilke arkiver som eksisterer vil gjøre det lettere å finne fram til det menneske din ane var her på jorden. (Jeg har skrevet en bok «Arkivkunnskap for slektsforskere». Den har jeg gitt til DIS-Oslo/Akershus og den kan kjøpes av dem.) Cathrine : Hvem er den eldste slektningen du husker, og for hva/hvorfor husker du denne personen? Jeg var ikke så heldig at jeg hadde besteforeldre generasjonen i live lenge. Men jeg husker godt bestemor på farssiden. Hun døde da hun var 68 år og jeg 4 år. Hun spurte meg og min søster hva vi ønsket oss til jul. Vi ønsket oss røde lakksko. Hun gikk ut og kjøpte det. Det var siste gang hun var ute. Hun døde av hjertestans i januar Jeg syntes det nesten var min skyld at hun døde. DISputten /20 5

6 Cathrine: Det genealogiske landskap forandrer seg raskt. Hva er din favoritt nye teknisk-basert genealogiske resurs? Det er nesten umulig å nevne en ressurs. Jeg synes det blir stadig nye veier og muligheter presentert for oss. Jeg er veldig opptatt av at vi skal gi vårt liv og våre minner i bokform til våre etterkommere. Det er et gammelt ordtak som sier: «Når et gammelt menneske dør, er det som et helt bibliotek brenner.» Så jeg har ved hjelp av programmet Fotobok fra Japan Photo (ikke ment som reklame, men som opplysning. Gratis å bruke) laget boken om mitt liv, med foto tatt gjennom livet. Tekstsidene er digitalisert og montert inn i boken, på samme måte som bilder. Den ble på 130 sider og er innbundet med glanset papir. Men det må du ikke tenke på, mulighetene for å velge hvordan en vil ha boken, ligger i programmet. Mine tre sønner har fått hver sin og viste en oppriktig glede og interesse for både boken og livet mitt. Boken har jeg kalt: «Veien ble til mens jeg gikk -» Ord og bilder fra et liv Cathrine : Tror du slektsforskning kan gi noe til ungdom? Hvorfor? Ungdom i våre dager har en umettelig trang til å bruke de mulighetene som ligger til bruk på nettet. TV-programmer som «Hvem tror du at du er» kan tenne en gnist for å oppdage sin egen slekt. Men vær varsom med å forlange eller forvente en intens iver. I noen perioder av livet trenger vi å få lov til å velge selv etter barneperioden hvor foreldrenes hadde styringen. Men vær våken og positiv for hvilken som helst innfallsvinkel til dette omfattende emnet som ungdom velger. Spørsmål kan være: Stammer jeg fra noen kjente personer? Skal jeg skrive en særoppgave om en i slekten eller om slekten? Står det om mine forfedre i arkivene? Hvorfor har vi flyttet hit? Vil DNA prøver vise hvor jeg stammer fra langt tilbake? Norunn Klettum på lesesalen på Riksarkivet. Foto: Privat Det å samarbeide med en interessert lærer barna/ungdommene har på skolen, kan være en god måte til å få en aktivitet angående slektsforskning inn under fag som samfunnsfag, historie, norsk, databehandling m.m. Cathrine: Hva er ditt favoritt slektsforskningsøyeblikk i din egen forskning? Jeg har mange slektsforskningøyeblikk og alle de sterkeste er da jeg føler bånd og forståelse for en av mine aner. Det rører mitt innerste at jeg får et glimt av deres erfaring og liv. Hvis du kunne reise til bare ett sted i fortiden, når og hvor ville det vært og hvorfor akkurat da? Jeg ville vært i Jerusalem og vært tilstede under Jesu Kristi avskjedstale til disiplene. Jeg tror at det ville gitt meg mer tro og styrke for mitt eget liv. 6 DISputten /20

7 En virkelighetens Oliver Twist? Jonas Fredrik Torstensen, et eksempel på hvordan kombinere ulike kilder for å finne unike svar Det skjer noe nesten magisk når vi begynner å kombinere ulike kilder for å finne svar på spørsmål. Som slektsforsker graver man i fortiden til andre personer og ønsker å finne ut så mye som mulig om denne personen. Ved å bruke kilder fra arbeidsanstalten, fattigvesenet og politiet kan vi komme frem til en unik innsikt i vanlige arbeidsfolks liv som jo er de de fleste av oss har som forfedre. Jonas Fredrik Torstensens historie er et eksempel på dette Det første møtet Jeg møtte Jonas Fredrik Torstensen da jeg i forbindelse med min masteroppgave i historie: «Man kan ikke lade dem døe af Hunger» for første gang skulle transkribere et politiforhør. Som det nok er med alle som transkriberer gotisk håndskrift for første gang, tok det meg lang tid og jeg måtte stoppe og undres for hvert eneste ord. 14 år gamle Jonas ble forhørt på politikammeret den 2. januar 1852 fordi han hadde gått rundt med en tiggerseddel og tigget. På tiggerseddelen sto farens navn: Skomakermester John Torstensen. Jonas fortalte at det var hans far som hadde bedt ham om å gå rundt med seddelen. Jonas far ble hentet fra arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36, der han i følge forhøret satt etter eget forlangende, og forhørt. John Torstensen bekreftet Jonas historie og ble sendt tilbake til arbeidsanstalten, mest sannsynlig med forlenget straff. Den nye fattigloven av 1845 sa at man måtte være 15 år for å straffes og ettersom Jonas ikke fylte 15 år før 14. april samme år, slapp Jonas ut av arresten uten straff. Et par måneder senere fant jeg Jonas igjen i en annen forhørsprotokoll. Den 3. april 1852 ble Jonas arrestert for å ha hjulpet skomaker-arbeider Hans Olaus Paulsen Engh til å skrive en tiggerseddel og gått rundt sammen med ham og tigget. Ettersom det var 11 dager igjen til Jonas fylte femten, ble han løslatt fra arresten også denne gang. På arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde satt skomakermester John Torstensen i 1852 og her har utallige andre menneskeskjebner utspilt seg. Arkivet etter denne anstalten befinner seg i Oslo Byarkiv og jeg har hatt gleden av å ordne dette arkivet i høst. Hvorfor Jonas sin far velger å bli innsatt på denne arbeidsanstalten etter sitt eget forlangende kan være vanskelig å forstå. Det var fattigkommisjonen og politiet som hadde myndighet til å innsette personer på arbeidsanstalten. Caroline Juterud fullførte sin master i historie våren Hennes oppgave handlet om fattigdomshåndteringen i Christiania året Oppgaven har tittelen: «Man kan ikke lade dem døe af Hunger» fattigkommisjonen, politiet og arbeidsanstalten i Christiania året Hun har tidligere arbeidet som prosjektmedarbeider på forsvarsdepartementets historikerprosjekt, et prosjekt om dekorasjoner gitt etter andre verdenskrig. Hun er nå ansatt hos Oslo byarkiv og har høsten 2013 vært prosjektmedarbeider på prosjektet: Når endene ikke møtes. Fattigdom før og nå. DISputten /20 7

8 bare til å straffe lovbrudd, men også til å holde orden i gatene, innsette personer som potensielt kunne skape uorden og som politiet mistenkte for kriminalitet eller personer som bodde på gata og ikke kunne ta vare på seg selv. Fattigkommisjonen kunne nekte personer som de mente hadde evnen til å arbeide understøttelse og derfor hadde mange som eneste alternativ å henvende seg til arbeidsanstalten. Arbeidsanstalten fungerte altså både som straff og som et oppbevaringssted og/eller et minimumstiltak for politiet og fattigvesenet. Skomakermester John Torstensen og hans familie må ha vært i en svært vanskelig økonomisk situasjon for at han skulle velge å la seg innsette på et slikt sted. Var det derfor Jonas måtte tigge? Hva slags liv fikk Jonas etterpå? Videre undersøkelser Da jeg fikk jobb på Oslo Byarkivs prosjekt: Når endene ikke møttes. Fattigdom før og nå, fikk jeg muligheten til å besvare noen av disse spørsmålene. Jonas Fredrik Torstensen i Fra politiets album med bilder av de arresterte fra 1850 og fremover. I følge fattigloven av 1845 skulle personer som hadde evnen til å arbeide ikke motta støtte fra fattigvesenet. I tillegg til personer som var innsatt etter fattiglovens bestemmelser fant jeg hele 101 innsettelser som skjedde på grunn av hjelpeløshet, at de var der på eget forlangende eller som sinnssyke. Det står ikke i fattigloven at dette kunne være grunner til innsettelse i arbeidsanstalten. Det er derfor overraskende at så mange av innsettelsene skjer på dette grunnlaget. Politiet sto bak de fleste innsettelsene i arbeidsanstalten. Politiet kunne i følge fattigloven innsette personer på administrativt vedtak, uten lov og dom. Dette gjorde nok at politiet benyttet arbeidsanstalten ikke Jeg startet med å søke opp Jonas i folketellingene for 1875 og I begge folketellingene står Jonas oppført som innsatt på strafanstalten på øvre festningen. Hva har skjedd? Jeg går på https:// familysearch.org/ og finner Jonas sin familie. Far, skomakermester og borger John Torstensen og mor piken Anne Christine Johnsdatter ble gift i Oslo domkirke den 22. april I oktober samme år ble Jonas sin eldre bror Axel Theodor Julius døpt. I oktober 1834 ble Jonas sin andre storebror Johan Skavinius født og i 1841 ble hans lille søster Walborg Mariane født. Alle søsknene unntatt Johan Skavinius ble konfirmert. Jeg har ikke klart å finne 8 DISputten /20

9 noen dødsdato på Johan Skavinius, men antar at han døde en gang mellom dåp og konfirmasjonsalder. Jeg kan ikke finne igjen familien i noen av folketellingene fra 1865, 1875 eller 1885 og i magistratens manntallutskrifter finner jeg at en skomaker J. Torstensen hadde stemmerett siste gang i Flyttet familien? Hvorfor er de plutselig borte? Karriere som Tyv Jeg besluttet å finne ut hva som skjedde med Jonas mellom han ble arrestert i 1852 til jeg finner han i strafanstalten på Øvre festningen i Jeg startet å lete i Christiania rådstuearrest sine dagjournaler som finnes for årene Disse dagjournalene gir en oversikt over alle politiet arresterte og innsatte i arresten. Jeg startet i året 1853 siden jeg visste at Jonas ikke ble arrestert flere ganger i Allerede 13. februar 1853 ble Jonas arrestert igjen for tyveri. Han og en Anton Pedersen innrømte i forhøret 16 forskjellige tyverier rundt om i byen, blant annet på studentersamfunnet. Jonas ble dømt til 100 dagers fangekost for tyveriene. Hans far og bror ble også dømt for delaktighet i Jonas og Antons tyverier. Var det hele en slags familiebedrift? Allerede i november samme år ble Jonas arrestert igjen for nye tyverier. Denne gangen fikk han 120 dager med sedvanlig fangekost for tyveriene. Som 16 år gammel ser det ut til at Jonas var godt i gang med en karriere som tyv. Den 8. april 1854 ble han igjen arrestert. Denne gangen mistenkt for å ha stjålet stortingsmann Bogensens støvler med rødt skinn innvendig. Dette tyveriet ble Jonas ikke dømt for, men i november samme år ble han dømt for å ha stjålet en svensk manns lommebok og ble sendt i tukthuset på 3 og et halvt år. Rett etter han ble løslatt fra tukthuset i 1858 ble han dømt for tyveri igjen og denne gangen resulterte dommen i innsettelse på strafanstalten på Akershusfestning i 8 år. Siste gang jeg finner Jonas igjen i rådstuearrestens dagbok er i 1866 da han 29 år gammel igjen ble dømt for tyveri og innsatt på Akershusfestning i nye 10 år. Da jeg satt på Riksarkivets lesesal og skrev min masteroppgave var det en annen som satt på lesesalen og holdt på med å registrere noen fotoalbum. Jeg fant senere ut at fotoalbumene inneholdt fotografier av de politiet arresterte fra 1850-tallet og fremover. I et av albumene fant jeg bilde av Jonas i år gammel og klar til å bli løslatt etter en dom på to og et halvt år for heleri. Her stoppet lenge sporet etter Jonas. Men etter jeg presenterte Jonas for DIS-Oslo/Akershus på et foredrag den 5. februar i år, har Sigbjørn Elvebakken funnet en mulig forklaring på hva som skjedde med Jonas. En person med navn Jonas Fredrik Torstensen døde 20. februar 1900 på byens sykehus og ble gravlagt på fattigvesenets regning. Dette virker på meg som en sannsynlig kandidat til tross for at alderen ikke stemmer helt. Hvor Jonas var mellom å ha sluppet ut fra Akershusfestning i 1994 til sin død i 1900 og perioden imellom 1876 og å ha blitt innsatt på nytt i 1892 er foreløpig et mysterium. Et lite hint fikk jeg allikevel da jeg fant Jonas sin domsakt i arkivet etter strafanstalten på Akershusfestning. Her ligger det nemlig et brev fra en person hvis navn jeg ikke enda har klart å tyde. Han anbefaler at Jonas benådes og får slippe ut tidligere fra strafanstalten. Brevet er datert fra mars i 1865 altså mellom Jonas sine to første innsettelser i strafanstalten på Festningen. Mannen forteller at han møtte Jonas da Jonas satt på Botsfengselet som åring. Mannen hørte Jonas sin historie og bestemte seg for å ta seg av ham og skaffe ham arbeide. Dette arbeidet gjorde Jonas, i følge mannen, svært samvittighetsfullt frem til han ble lurt ut til å stjele igjen av et tidligere bekjentskap. Mannen ber om å få vite hvis Jonas slipper ut fra strafanstalten da han gjerne vil hjelpe ham igjen. Mestertyv eller Oliver Twist? Hele historien til Jonas ser nå ut til å ligne en Oliver Twist historie, hvor Jonas ble lurt inn i tyveri først på grunn av sin familie, også på grunn av bekjentskaper han gjorde seg i fengsel. Det ser ikke ut til at mannen rakk å hjelpe Jonas før han igjen ble innsatt i strafanstalten. Men kanskje var det hos ham Jonas var etter å ha blitt sluppet ut i 1877? Neste stopp blir å finne ut hvem denne mannen var og kanskje han finnes i folketellingene? Om det var Jonas eller hans omgivelser som var hjernen bak tyveriene vil nok aldri kildene gi oss svar på. Jonas er uansett blitt et glimrende eksempel på hvordan man ved å kombinere ulike kilder fra fattigvesenet, arbeidsanstalten og politiet kan klare å komme nært inn på livet til fortidens personer. Mye gjemmer seg i arkivmagasinene! Illustrasjonsfoto fra Riksarkivets magasin. Foto: Laila N. Christiansen DISputten /20 9

10 Utdrag fra en individliste fra arbeidsanstalten Utdrag fra brev om benådning for Jonas Thorstensen Faktaboks om arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde og andre personhistoriske kilder fra Oslo Byarkiv Arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde lå og ligger fortsatt i Storgata 36. Tvangsarbeidsanstalten var virksom i årene fra 1819 til Og huset en rekke forskjellige kommunale virksomheter som Christiania kommunale sinnssykeasyl, fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens visitasjonsværelser. I 1915 flyttet tvangsarbeiderne til Opstad tvangsarbeidshus på Jæren og det ble startet arbeidshjem, husvillavdeling og avdeling for gamle som er kronisk syke i bygningene. For mer informasjon om Prinds Christian Augusts Minde se Oslo Byarkivs hjemmesider: Arkivmaterialet fra anstalten inneholder unike personhistoriske kilder, blant annet individlister som nå ligger ute på digitalarkivet og Oslo Byarkiv sine nettsider: Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Prinds-Christian-Augusts-Minde Her kan man finne oversikt over de innsatte i arbeidsanstalten for årene , , og Arkivet er blitt tilfeldig bevart og listene finnes derfor ikke for alle årene som anstalten var virksom. Individlistene er fra første halvdel av 1800-tallet og i denne perioden kan det være vanskelig å finne andre personhistoriske kilder. Om man ikke finner den personen man leter etter i individlistene så finnes det også muligheter i arbeidsanstaltens regnskap og i de mange domsaktene som starter i En oversikt over hvilke domsakter som finnes ligger nå ute på Oslo Byarkivs nettsider: byarkivet%20%28bar%29/internett%20%28bar%29/dokumenter/fattigdomsprosjektet/mer%20om%20fattigdom/ oversikt%20over%20domsakter% pdf. Oslo Byarkiv har folketellinger fra Kristiania som starter delvis i 1883 og hjemstavnsforhør til fattigvesenet som starter i 1877, med registre fra Hjemstavnsregistrene ligger på digitalarkivet, sammen med protokoller fra kontoret for utsatte, avdeling 3: 10 DISputten /20

11 Kilder Oslo Byarkiv. Prinds Christian Augusts Minde arbeidsanstalten og Dollhuset. Individliste Oslo Byarkiv. Magistraten, manntallsutskrifter /82. Fortegnelse over Christianias stemmeberetigede Indvaanere i Aarene Oslo Statsarkiv. Christiania rådstuearrest. Dagjournaler nr Oslo Statsarkiv. Oslo politidistrikt. Forhørsprotokoller nr. 32,36,37,40,47 Oslo Statsarkiv. Strafanstalten på Akershusfestning. Domsakter nr. 143, Oslo Statsarkiv. Forbryteralbum nr. 1-3 ( ), fange nr Digitalarkivet. Oslo fylke, Oslo Domkirke/ vår frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 ( ), Ekteviede 1833, s Digitalarkivet. Oslo fylke, Rikshospitalet, Ministerialbok nr. 2 ( ), Fødte og døpte 1833, s DIS-Follo Den 24. mars 2014 var det tre år siden en gruppe slektsforskere møttes på Vestby bibliotek, dette var starten på DIS-Follo. Fra nå vil vi i tillegg også ha en Slektskafé på noen lørdager (se DIS-kalender eller DIS-Follos nettsider Dagen ble feiret med Slektskafé på biblioteket lørdag 22. mars. Vi hjelper til med å finne frem og til å tyde de norske kirkebøkene. Vi hjelper også til med svenske og amerikanske kilder. På denne første lørdagen kom det ikke mange, men de som kom fikk til gjengeld svært god hjelp. Det ble søk både i Norge og USA. En dame med særdeles god kunnskap om Vestby hadde vi også med oss, det var til veldig god hjelp! 3-årsdagen ble feiret med kaffe og kake og et «minikurs» i hvordan starte med slektsforskning. Gruppa er i overgangen til å få tilgang til eget stort rom til benyttelse på torsdagene, men siden nettilgangen ikke var på plass så delte vi oss. I nye lokaler hadde vi minikurs i slektsforskning v/else. Prosjektoren kranglet, men neste gang kommer vi til å ha både nettilgang og prosjektor som fungerer. Medlemmene hadde med seg både slektsbøker og anetavler. Gruppens leder Else Granum i full gang med å hjelpe til! Vi gleder oss til videre treff både på torsdager og faste slektskaféer. Om DIS-Follo: Follo er et distrikt i Akershus fylke og består av kommunene Nesodden, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og de søndre delene (Dalefjerdingen og Ytre) av Enebakk kommune. DISputten /20 11

12 En hilsen fra Torill Torill Johnsen Leder av DIS-Norge, Slekt og Data Fotograf: Aina Johnsen Rønning Den gang de startet organisasjonen vår var det egentlig ikke tenkt slik at man skulle organisere seg i lokale eller regionale fysiske grupper. De trodde at det meste både kunne og skulle foregå via datamaskinene. Den gang hadde de ikke verdensveven eller Facebook eller Twitter eller andre sosiale medier. Men likevel holdt de kontakten via datamaskiner og tenkte at det ville holde for medlemmene også. Meldingen min til Facebook var: «Stinn brakke på Riksarkivet. Dag Solstad snakker om skriving av slektshistorier. Og arrangør er DIS-OA» Det møter opp rundt hundre mennesker en vanlig onsdag kveld og mange av dem deltar også på hele årsmøtet. Det viser at vi både trenger og ønsker de sosiale møteplassene. Det er der vi får noen samtaler med folk, noen nikk og noen håndtrykk. Der vi møter noen nye og der vi kan si ifra om dette og hint. Bare så synd at det er så korte øyeblikk. Programmet tar sin tid og Riksarkivets stengetid bestemmer resten. At slektskafeén er blitt et tiltak med livets rett er et annet eksempel på det sosiale aspektet i organisasjonen vår. Kursvirksomhet en tredje. Begge disse alternativene gir muligheten for å bli bedre kjent med andre som er like bitt av slektsbasillen som du selv er. Det å bygge og delta i lokallag er nok et alternativ der vi møtes og deler med slektsinteresserte alt de vi er så opptatt av. Samtidig har vi de digitale kanalene som også har blitt fler og adskillig mer folkelige. Men behovet for menneskeligkontakt forsvinner allikevel ikke. Og det er jeg veldig glad for. Vi trenger hverandre og vi trenger å uttrykke mye av det vi jobber med og få innspill fra andre. Bildet under er fra sommerturen med DIS-Oslo/Akershus i 2010, for å illustrere at det er viktig med sosiale settinger selv om mye foregår digitalt. I dag har vi alle de nye mulighetene internett gir oss og stadig flere sosiale nettplattformer. Så da burde vel grunnlaget være ennå bedre for å holde kontakten uten fysiske aktiviteter. Men det ser jo slett ikke slik ut. Første onsdag i mars var jeg på medlemsmøte og årsmøte i DIS-OA. 12 DISputten /20

13 Situasjonsrapport fra O/A-Stua Nå er O/A-stua ryddet, stor takk til Sigbjørn og hans sønner. O/A-stua er DIS-Oslo/Akershus sitt kontor som ligger i 4. etg i Øvre Slottsgate 2B. Der er det plassert flere PC er til fri avnyttelse for medlemmene. Disse PC ene inneholder endel nyttig programvare, se oversikt på neste side. Vi håper nå at våre medlemmer vil ta O/A-stua i bruk, den er tilgjengelig alle hverdager i arbeidstiden, samt siste lørdag hver måned Slektskafé fra kl. 10:00-14:00. Bildet under viser rommet som DIS-Oslo/Akershus har til disposisjon for medlemmene i 4. etasje i Øvre Slottsgate 2B. DISputten /20 13

14 Følgende program/databaser er installert på maskinene i O/A-Stua: Aftenpostens Arkiv, søk i Aftenposten fra 1860 til i dag Ancestry, et nettsted som publiserer kilder særlig fra USA og Canada, men også fra andre deler av verden. Slike kilder kan være knyttet til folketellinger (cencuses), immigrasjon og grensekrysninger, statsborgerskap, fødsel/dåp, dødsfall, Social security index, militære kilder og mye mer ArkivDigital, har cirka 43 millioner fargebilder på svenske kirkebøker og andre historiske dokument, slik som slik som husförhörslängder. bouppteckninger (skifter) og mye annet Brothers Keeper, slektsprogram Sveriges dödbok Emiweb, register over ut- og innvandring fra/til Sverige, Norge og Danmark Legacy, slektsprogram Sjømannsrullene, inneholder materiale fra Drammen Sjøinnrullerings Distrikt i tidsperiodene først og fremst og Materialet er scannet og materialet er først og fremst fra Buskerud og Vestfold. Er man heldig, kan det finnes et rikt materiale om sjømennen og enkeltturer som sjømennene hyret på Skiftene på Helgeland, Databasen inneholder ca skifter med navn. Skiftene er konvertert til word og sortert på fjerding, skiftested, register med for- og etternavn, kan søkes på ord og navn Skiftene i Salten/Vesterålen/Lofoten, databasen er digitalisert av medlemmer i DIS-Salten. Alle personer nevnt i slektssammenheng i skiftet er søkbare, også formyndere, totalt ca personer Svar, dette er Sveriges parallell til Digitalarkivet og inneholder arkiv som skanna kirkebøker i svart-hvitt, folketellinger, skifteregistre, rettsprotokollregistre, militære ruller med mye mer Svenska Ättartal, et genealogisk oppslagsverk Trondheimsbasen 2013 inneholder over 1. 1 million poster på personer som er registrert i kommunene Byneset, Leinstrand, Strinda, Tiller og Trondheim i perioden ca Antall kilder er over 200. En rekke nye kilde er lagt til bl. a. flytteprotokoller, emigranter, folketelling 1875 for flere kommuner. I tillegg er flere kilder lenket til orginalkilden bl.a. sjømannsprotokoller og dødsmeldinger Ikke alle brukerveiledninger er på plass, men disse vil komme etter hvert. 14 DISputten /20

15 Hvem tror vi at vi er? Tekst: Sigbjørn Elvebakken Det var mange kjente ansikter å se på Oslo Byarkivs Fagdag for slektsforskere torsdag 7. november. Dagen falt sammen med lansering av den nye utgivelsen av Tobias, Oslo Byarkivs tidsskrift for Oslohistorie. Heftet og andre utgaver av Tobias kan lastes ned gratis fra nettsiden til Oslo Byarkiv; Tema for fagdagen var slekt og slektsforskingens plass i den større historien, noe som passer rett inn i DIS-Oslo/Akershus motto; «Slektsforsking, historien sett nedenfra». Dagen ga oss flere spennende foredrag i Tobias ånd, i tillegg til at vi fikk mulighet for besøk på lesesalen og omvisning blant gullkorn i arkivenes gjemmer. Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen ved Byarkivet Ny utgave av Tobias Johanne Bergkvist, redaktør av Tobias, presenterte først den ferske utgaven av tidsskriftet. DIS-Oslo/Akershus har allerede hatt flere muligheter til å erverve utgivelsen både på Slektsforskerdagen og medlemsmøtet 6. november, hvor Byarkivet var godt representert. Slekt i Oslo er et tema som passer godt for alle som har røtter i Norges hovedstad. Det fantes krokveier til å få stemmerett, myrmenn hadde egne protokoller fordi de kjøpte seg en eiendom totalt uten annen verdi enn at den ga adgang til valgmanntallene. Høyresiden likte ikke dette smutthullet og ga tilnavnet til disse personene som ofte tilhørte Radikale Venstre. Andre kilder gir oss annen informasjon som kan være en adgangsport til kirkebøkene med å gi oversikt over hvilke kirker de ulike adressene hørte til. Samlagsafstemmingen af 1899 finnes både på DIS-Oslo/Akershus og Oslo Byarkivs hjemmesider. Hvorvidt en del kilder fra valgordningene er bevart, er noe varierende beroende på både framsynthet og bevaringsvilje, først ved revisjon valgloven i 1975 ble det bestemt at avkrysningsmanntallene før 1948 skulle bevares. Mye var tapt før den tid. Valgmanntallene gir spor til andre kilder for videre leiting etter våre forfedre, som fattigprotokoller, hjemstavnsforhør, straffevesen med mere. For mer informasjon, se nettsidene til DIS-Oslo/ Akershus; Her finns også filen Unn og Johanne brukte. En stemme i kildene. Valgmateriell som personhistorisk kilde Unn Hovdhaugen, kulturhistoriker og arkivar, hadde et forkortet foredrag sett i forhold til hva Unn og Johanne hadde på DIS-Oslo/Akershus medlemsmøte kvelden før. Unn skisserte valgordningene i Kristiania fra den spede begynnelsen med det eldste valgmanntallet i 1817, valg til bystyre i 1837, hvor det opprinnelig var omtrent 1000 stemmeberettige, hvorav ca 700 avla ed til Grunnloven og endelig 658 avga stemme i Gamle Børsen. Først i 1919 var det plass til de som gikk på fattigunderstøttelse, både kvinner og menn. Hospitalslemmer Oslo Hospital 1654 DISputten /20 15

16 Det eldste dokumentet som befinner seg i Byarkivets magasiner er et privilegiebrev fra kong Fredrik 3. til Foss mølle. Brevet fulgte med arkivene etter Bjølsen Valsemølle A/S, et arkiv Byarkivet overtok i Foto: Byarkivet På tvangsarbeid Personhistoriske kilder fra Arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde Området denne institusjonen lå på ble kjøpt for formålet i 1809 på et område som tidligere var et landsted utenfor byen. I dag ligger «Prindsen» ikke lenger utenfor byen, men i Storgata 32. Det som var en Arbeidsanstalt og Dollhus, i perioder fattigsykehus og tukthus, ble endelig startet i Historien er nøye beskrevet på hjemmesidene Caroline Juterud har forsket i arkivmaterialet fra «Prindsen» i sin masteroppgave «Man kan ikke lade dem døe av Hunger»: Fattigkommisjonen, politiet og arbeidsanstalten i Christiania året 1850, https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36704/ ManxkanxikkexladexdemxdxexafxHunger.pdf?sequence=2 På møtet gikk Caroline gjennom historien og kildene fra anstalten fra begynnelsen med noen få uverdige fattige (i stand til arbeide). I 1850 var det 510 innsatte, av dem var 406 betlere (tiggere), løsgjengere og fordrukne, sendt av Fattigvesenet med støtte i 37 i Fattigloven. Andre innsatte var hjelpeløse, sinnssyke og lignende. Fysisk tilstand bestemte hvilket arbeid den innsatte kunne gjøre. Det kunne være steinhugging og drevplukking (plukke fra hverandre taustumper). De fysiske forholdene de levde under var preget av dårlig mat, vegglus og plassmangel. Mange kom inn som arbeidsfør og forlot institusjonen syke eller kledd i likskjorte. Individlistene fra Prinds Christian August Minde for periodene , og er skannet og lagt ut på Digitalarkivet med link fra Byarkivets nettsider. Vi kommer nærmere tilbake til dette med en egen artikkel i et seinere nummer av DISputten. Det man helst ikke snakker om i slekten; jakten på en litt tvilsom tipptipptippoldefar Carl Birger van der Hagen sto for den mer alvorlige delen av dagen, etter servering av gode vafler og kaffe. Personalet på Oslo Byarkiv har sannelig skjulte talenter. Carl Birger snakket om egne røtter tilbake i Hægebostad i Vest-Agder og hvordan enkelte i familien ikke ønsket å snakke om helt spesifikke forfedre og deres aner. Når han nøstet bakover endte han opp i en kandidat til et svart får; Peder Dyrborg, en prest som levde et liv kanskje ikke alltid like passende sitt kall, med hang til fyll og kortspill sammen med sin medhjelper i kirken og andre menn i sognet. Balansen mellom hva som kommer fram når vi leter etter informasjon om våre forfedre og hva andre i slekta ønsker skal komme fram, kan være en utfordring. «Dette vil vi ikke snakke om», er nok noe vi 16 DISputten /20

17 alle kan oppleve å høre i løpet av vårt søk. Erfaringen mange gjør seg, er at pinlige saker blir mindre vanskelig over tid og sakte glir over i noe av felles interesse, men vi bør alltid være forsiktig med hva vi publiserer av hensyn til de etterlevende, sårhet kan sitte lenge i. Arbeidermuseet: «Fabrikkjenter og industriherrer» - om utstillingen i det nye Arbeidermuseet. Gro Røde er historiker og daglig leder av Arbeidermuseet i Oslo, som er den nyeste delen av Oslo Museum Arbeidermuseet ligger i Sagveien 28 rett ved Akerselva og Nydalen, midt i hjertet av Oslos industrihistorie. Hun snakket om fire personer som er sentrale i utstillingene. Her finns gründeren Knud Graah, fabrikkjenta på Hjula Veveri Harriet Kristine Hansen, agitanten og forfatteren fra Seilduksfabrikken Waldemar Carlsen og mønstervever på Hjula Veveri Dorthea Biseth. Dorthea ble faktisk headhuntet fra «Prindsen» i 1849 for å drive med opplæring av de andre fabrikkjentene. Arkivene etter industrien langs Akerselva inneholder ikke bare dokumenter og protokoller. Gro viste fram blåtøy og andre stoffprøver som er bevart fra Hjula Veveri. Omvisning blant hyllemetrene i Oslo Byarkiv Øistein Eike og Kirsti Gulowsen påtok seg å føre oss ned i kjelleren blant støvete hyllemetere med dokument og protokoller. Her finns informasjon om nesten alle som en eller gang har bodd i Kristiania og Aker. Vi stiftet kjennskap med Folketellingen for Aker i 1939 og beboeren på Ekely, Edvard Munch. Branntakster gir mye informasjon om bygningshistorie og verdier. Hjemstavnsforhørene til Fattigvesenet gir store mengder informasjon om de som er lavest i samfunnet. Straffebog fra Bolteløkka Skole forteller om en skolehverdag langt fra vår tid. Arkivene fra Oslo Hospital har dokument tilbake til 1648 med protokoll som beskriver inntekter og utgifter, inkludert hospitalslemmer og ansatte. Fredrik IIIs Jordebog fra 1648 vil bli tilgjengelig på nett etter hvert. For min egen del vil jeg komme tilbake til Oslo Byarkiv på leit etter farmors historie, med håp om å få bekrefta eller avkrefta noen historier om hennes oppvekst. Her finns mange spennende kilder for både byhistorien vår og personhistorie for å få kjøtt på beinet på enkeltpersoner. En slik at dag gir inspirasjon til å komme tilbake til Maridalsveien 3. Dokumenter fra Byarkivets magasin: Oppe til venstre: Straffeprotokoll fra Bolteløkka Oppe til høyre: Edvard Munch i folketelling Nede til venstre: Jordebog fra 1648 Nede til høyre: Pergamentrest fra middelalderen DISputten /20 17

18 Presentasjon av styret i DIS-Oslo/Akershus Carl Birger van der Hagen, Leder fra 2011 Født 1933 i Farsund og er fremdeles sterkt knyttet til denne sørlandsbyen. Oppvekst i Farsund og Honningsvåg. Jeg er pensjonert overlege i medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus og 1. amanuensis emeritus i medisinsk genetikk ved UiO. Jeg er gift, har 7 barn og 14 barnebarn, bonus inkludert. Bor i Oslo. Jeg har slekt fra Holland, Sverige, Nord-Trøndelag og Vest-Agder. Slektsforskning siden 1980-årene. Spesialinteresse DNA i slektsforskning. Dag Anders Kjærnes, kasserer fra 2013 Født 1961 i Østfold. Jeg har min oppvekst fra Rygge og har aner på hele Østlandet, den ene siden fra Hedmark. Den andre siden er fra Østfold og med utgangspunkt på Onsøy. Slekter i Sverige og USA inngår og i min forskning. Har drevet med slektsforskning i noen år, men først de siste årene har det tatt av og gitt noe mer enn å jobbe med via andres materiale. Jeg har mitt hovedvirke i posten hvor jeg har vært siden jeg var 18. Av andre interesser så har jeg vært speider i alle år og hatt diverse roller i speidingen. I dag er det redusert til utleie av et speidersenter vi har i Nittedal. Svein L. Rasch, nestleder fra 2011 Jeg er gift, har 2 barn og 4 barnebarn. Bor i Oslo. Utdannet litograf, konsulent for alle aviser under overgangen til offset i Norge og Island. Opprettet Oslo Filmskole og drev denne i 15 år. Studerte på menighetsfakultetet i 6 år, fengselsprest på Ullersmo. Jeg er for tiden pensjonist. Sigbjørn Elvebakken, sekretær fra 2011 Jobber som fagstråleterapeut på Radiumhospitalet, skilt med to voksne sønner. Godt voksen, født i 1963 og har vært medlem i DIS-Norge siden Røtter nordpå, først og fremst Nordreisa, Målselv og Øksnes i Vesterålen, inkludert flyttemønster av dølaslekter sørfra til nordpå. En farmor med aner tilbake til Nord- og Sør-Trøndelag, som er evig tema for oppgave på nybegynnerkurs. Ble vervet til styret i DIS-O/A på DIS-Norges første amerikatur. Holder nybegynnerkurs i slektsforsking sammen med Carl Birger van der Hagen. Lars Lund, styremedlem fra 2011 Jeg er født 1937 i Melhus, Sør-Trøndelag, og flyttet sørover sammen med mine foreldre etter konfirmasjonen. Har bodd i Ski siden 1953, men har fremdeles stor tilknytning til Trøndelag med bl.a. en liten hytte i Trondheim. Jeg giftet meg i 1966 med Ursula, som kommer fra SønderJylland, og vi har 3 barn Birgitte 1967, Anita 1969 og Bjartmar Samt 6 barnebarn. Etter handelsutdannelse begynte jeg i Den norske Creditbank/DnB hvor jeg arbeidet i nesten 49 år frem til pensjonsalderen i mange forskjellige avdelinger og stillinger i og utenfor Oslo bl.a. i Moss, Vestby og Ski. Jeg utdannet seg som bankøkonom, og har hatt flere ledende stillinger som bl.a. soussjef og banksjef. I fritiden og som pensjonist dyrker jeg flere hobbyer/ interesser: hage/grønnsaker, reiser, trim, filateli, foto og ikke minst slektsforskning. Er for tiden styremedlem i DnB Pensjonistforening, Oslo, DiS-Norge Oslo/Akershus og Ski Slektshistorielag. 18 DISputten /20

19 Else Edvinsen Granum, styremedlem fra 2013 Jeg ble født i Oslo i 1941 og tilbragte min barndom i nærheten av Kiellands Plass og på St.Hanshaugen. I 1975 flyttet jeg til Vestby og siden har jeg blitt her. Jeg er gift på 44 året det sies å være kretsrekord for Vestby - og jeg har to voksne sønner. Inntil jeg ble pensjonist i 2006 arbeidet jeg i bank. Slektsforskning begynte jeg med for ca år siden, og er blitt helt «hekta». Jeg har nok all min slekt syd for Dovre, min mors slekt kommer fra Østerdalen og min fars familie fra Hønefoss via Sverige og Halden. I 2005 oppdaget jeg at flere i slekten hadde utvandret til Amerika og dette har resultert i flere turer «over there». Sissel Marit Bue, styremedlem fra 2013 Født i Oslo i Bosatt i Bærum kommune i 9 år, Oslo kommune i 29 år, Vefsn kommune i 6 år og Hattfjelldal kommune i 19 år. Bor nå i Nittedal kommune. Jeg er utdannet sykepleier og kommunalkandidat. Arbeidet som klinisk sykepleier i Oslo kommune i ca 8 år. Fagforeningsarbeid i Norsk Sykepleierforbund på heltid i 8 år. Deretter ulike lederstillinger innenfor pleie og omsorg, helse-, barnevern og sosiale tjenester i Vefsn og Hattfjelldal kommuner i 25 år. Ble i 2012 AFP-pensjonist. Har i fritiden vært opptatt med den organisatoriske delen av revy-, idrettslag- og ungdomslagsarbeid i tillegg til filateli og slektsgransking. Har i perioder sittet i styre for ulike aksjeselskap innenfor hotell- og næringsmiddelfag samt tiltaks- og vekstbedrift. Har mye slekt fra Østlandet; Akershus og Nittedal, Østfold og Rakkestad videre Buskerud og Modum. Startet så smått med slektsgransking rundt Medlem av DIS-Norge siden +/- år Er fra 2013 leder av Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus. Christiane Hunsbedt, varamedlem fra 2014 Jeg ble født i Oslo i 1992 og tilbrakte barndommen min her på Østlandet. I ungdomsårene bodde jeg i Vest-Agder, men jeg er nå tilbake i Oslo som student. Slektsinteressen kom tidlig på ungdomsskolen. Siden da har mange timer gått til å følge ulike spor, og jeg blir stadig like engasjert av alt som er å lære om familiehistorien. Mine aner stammer hovedsakelig fra Agder, og dermed er veien kort til Amerika. I tillegg har jeg slekt fra Møre og Romsdal, Gudbrandsdalen, Hedmark og Sverige. Jeg har vært medlem av DIS-Norge i ca. 5 år, men det er først nylig at jeg har blitt mer aktiv. Det var hyggelig å bli spurt om å delta i styret, og jeg ser med interesse frem til arbeidet der. Helén Tangen, varamedlem fra 2014 Født 1956 i Furnes, Hedmark. Mine første leveår var i Vang og Ringsaker, før hele familien våren 1963 flyttet til Frogn i Akershus. Jeg har bodd i Oslo siden Til daglig jobber jeg med dokumentasjonsforvaltning i arkivet til en av etatene i Oslo kommune. Der har jeg arbeidet de siste 11 årene. Mine to første tiår som arkivar ble tilbrakt i foto- og tekstarkiv i media. Min interesse for arkivfaget får jeg blant annet utløp for som én av seks medlemmer i Fagforbundets Faggruppe arkiv hvor vi jobber med arkivfaglige spørsmål, som rådgivere innen vårt fagfelt for Fagforbundet og som arrangører av Fagdager arkiv, en todagers konferanse i begynnelsen av september hvert år. Konklusjonen blir vel at jeg må anses å være noe over snittet opptatt av arkiv. Hovedvekten av slekta kommer fra Hedmark og Oppland, blant annet Stange, Vang, Ringsaker og Ringebu. Etter nærmere gransking har jeg funnet både to svenske og én dansk slektsgren. Med så mye slekt fra Hedmark og Oppland har jeg veldig mange amerikanske slektninger. Noen har jeg besøkt «over there», andre har vært på besøk i gamlelandet og vi har truffet hverandre her. Facebook og andre sosiale medier har forenklet mulighetene for å finne, bli kjent med og opprettholde kontakten slekta selv om vi bor i hver vår verdensdel. DISputten /20 19

20 Møtereferater fra medlemsmøter Tekst og foto: Sigbjørn Elvebakken Tema: Engasjement for de som seilte ute Foredragsholder: Eilert Munch Lund 4. desember medlemmer møtte opp i Wergelandsalen denne onsdagskvelden, de fikk valuta for offeret det var å ta seg opp til Sognsvann. Carl Birger van der Hagen innledet med å snakke om aktivitene som skjer i distriktslaget for tida, torsdager på Byarkivet og introduksjonsmøte for nye medlemmer. Eilert Munch Lund er forfatter, pasjonert seiler og filmskaper, med krigsseilere, maritim kultur og sjøfartshistorie som spesialitet. Han fikk Sjømannsprisen Han har også gitt ut en DVD med tittelen «Maritime kvinner på land og til sjøs», blant flere med tema omkring sjøfartsminner. Han kommer fra en familie med røtter tilbake til klassisk norsk maritimt miljø, bestefaren drev Eilert Lunds Rederi i Bergen som ble avviklet i Foredragsholderen prøvde seg til sjøs selv, men fikk beskjed om å gå i land og ta artium. Sjøfarten fikk han fordype seg i på annet vis. vi sjøfolk. Mange sjøfolk ble oppsagt i årene etter 2. verdenskrig, de dannet seinere ryggraden blant arbeiderne i oljeindustrien i Nordsjøen. I dag er norske skip oftest bemannet med sjømenn fra Fillipinene. Noen få spesialiserte skipstyper, offshore og LNG-gassskip er bemannet med høyt utdanna norske sjømenn. Eilert Munch Lund på medlemsmøtet i desember på Riksarkivet I 1907 var en av fire norske menn til sjøs. I 1960 hadde Tema: Husmannsvesenet på 1600-, og 1800-tallet Foredragsholder: Lars Løberg 8. januar 2014 Lars Løberg er en særdeles habil slektsforsker som har publisert flere artikler/innlegg i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Genealogen, Slekt og Data og andre publikasjoner. Han er tidligere leder av Norsk Slektshistorisk Forening og har også vært medlem i styret i DIS-Norge, Slekt og Data. I 2011 vant han konkurransen «Hadde George Washington norske aner?», som var arrangert av DIS-Norge, Slekt og Data. Det var stinn brakke i Wergelandsalen på årets første medlemsmøte. Fortsetter oppmøtet slik utover året, så er det virkelig gledelig. Ikke bare var alle seter i salen opptatt, men vi fylte opp i trappene også, omtrent 150 personer møtte opp for å høre Lars Løberg snakke om husmannsvesenet på 1600-, og 1800-tallet. samfunnet, emigrasjon og endret sosial mobilitet. På 1600-tallet skjedde en overgang fra at gårdene var eide av store jordeiere, kirken og kongen, til at brukerne overtok eierskapet. Det var nok plass til alle, befolkningen var fortsatt lav etter epidemiene. Østerdalen var et av distriktene der ordet husmann var brukt først, i forbindelse med bruksdeling rundt Det var ofte skattemessige årsaker til at brukeren ble kalt husmann, verdien av bruket ble bevisst lav for å unngå hard skattlegging. Stor deling av gårdene hindret at odelsretten til eldste sønn ble for urettferdig. Lars Løberg på medlemsmøtet i januar på Riksarkivet Definisjonen av husmann og inneholdet i ordet husmannsvesen endrer seg over tid og må tolkes i lys av de ulike tidsperiodene, inkludert befolkningsutvikling, utvikling av jordbruksmaskiner, industrialiering av 20 DISputten /20

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud DIS-Buskerud Det er i løpet av 2004 holdt 3 styremøter, et årsmøte og ingen medlemsmøter. DIS-Buskerud har i denne perioden fått til en lokalgruppe i Drammen, men har

Detaljer

Årsberetning. DIS Hedmark

Årsberetning. DIS Hedmark Årsberetning DIS Hedmark 2013 Styrets sammensetning Leder: Johny Ferbu Nestleder: Styremedlemmer og varamedlemmer: Kari Bruvold, Jon Anders Strand, Ann Kristin Elvsveen, Bendicthe Oladotter Nysveen, Randi

Detaljer

Av og v/thor H. Nordahl

Av og v/thor H. Nordahl * Av og v/thor H. Nordahl (Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 01 Desember 01 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av DIS-Norge,

Detaljer

Årsmelding 2013. Styrets beretning for 1. januar til 31. desember 2013. Styrets sammensetning har etter årsmøtet 6.

Årsmelding 2013. Styrets beretning for 1. januar til 31. desember 2013. Styrets sammensetning har etter årsmøtet 6. Årsmelding 2013 Styrets beretning for 1. januar til 31. desember 2013 Styrets sammensetning har etter årsmøtet 6. mars 2013 vært: Leder: Carl Birger van der Nesteleder: Kasserer: Sekretær: Styremedlem:

Detaljer

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet De neste 20 minuttene Personhistoriske kilder som dokumenterer flytting ut av landet. Flytting ut

Detaljer

Årsmelding 2014. Styrets beretning for 1. januar til 31. desember 2014. Styrets sammensetning har etter årsmøtet 5.

Årsmelding 2014. Styrets beretning for 1. januar til 31. desember 2014. Styrets sammensetning har etter årsmøtet 5. Årsmelding 2014 Styrets beretning for 1. januar til 31. desember 2014 Styrets sammensetning har etter årsmøtet 5. mars 2014 vært: Leder: Carl Birger van der Hagen Nesteleder: Kasserer: Sekretær: Styremedlem:

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder Slektsgransking - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011 Dette skal vi se nærmere på: Hvem kan drive med slektsgransking? Hvor begynner vi? Offentlige arkiver Privatarkiver Gotisk håndskrift

Detaljer

DIS- OSLO/ AKERSHUS ANTALL MEDLEMMER STYREMØTER MEDLEMSMØTER. Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009

DIS- OSLO/ AKERSHUS ANTALL MEDLEMMER STYREMØTER MEDLEMSMØTER. Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009 DIS- OSLO/ AKERSHUS Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009 Styrets sammensetning har etter årsmøte 04.03.2009 vært: Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Redaktør DISputten: Revisor: Valgkomité:

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014.

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. STYRET. Styret har i 2014 hatt følgende sammensetning: Leder: Per Herstad, Levanger Nestleder: Per Fossum, Namsos Kasserer: Synnøve Hoseth, Steinkjer Sekretær:

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Slektsforskning er «in»

Slektsforskning er «in» Slektsforskning er «in» - kildene finnes i arkivene Viggo Eide, f. 1955 ansatt i fylkeskommunen, 1984- lokalhistoriker & slektsgransker Aktiv blogger: Tid & rom Årboka SF er populært i media Folk engasjerer

Detaljer

Årsmøtet 2013. Årsberetning for 2012. DIS-Østfold

Årsmøtet 2013. Årsberetning for 2012. DIS-Østfold Årsmøtet 2013 Årsberetning for 2012 DIS-Østfold DIS-Østfold 31. januar 2013 Årsberetning for 2012 DIS- Østfold er et regionslag av DIS-Norge, og ble stiftet 21.11.1998. Foreningens formål er: Å skape et

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2008

NORCYT-INFO NR.1 2008 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2008 Leder For oss som bor i lavlandet var det ikke så mye vinter, men uansett ser vi nå frem til sommeren, og vi gleder oss til å fortsette arbeidet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hadeland. Kilder for slektsgranskere

Hadeland. Kilder for slektsgranskere Hadeland Kilder for slektsgranskere Hadelandskommunene Hadeland består av de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Gran kommune ble i 1897 delt i Gran og Brandbu som ble slått sammen igjen i 1962. Den

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Styrets beretning 2007. Anne Solbjørg Tufteland. Tor Einar Tobiassen.

Styrets beretning 2007. Anne Solbjørg Tufteland. Tor Einar Tobiassen. DIS Vest-Agder Databehandling i slektsforskning Kontaktperson Telefon Dato Astrid Tvedten 38 09 32 60 / 905 22 411 05.02.2008 Styrets beretning 2007 1. Innledning Styrets beretning gjelder fra 1/1-2007

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

NR 02 NYHETSBREV Mars 2012

NR 02 NYHETSBREV Mars 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Våren er rett rundt hjørnet, sola titter inn av vinduene, snøen smelter, krokus og snøklokker titter opp av jorda, og det er deilig å sitte med en kaffekopp i en lun

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal MINNEOPPGAVE 2013 Troms historielag holdt seminar om prosjektet «Mange stemmer fra levde liv», et prosjekt for å få vanlige folk til å fortelle sin egen historie fra sitt liv. Seminaret var på Statsarkivet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark Årsberetning 2009 Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: Styremedlem: Varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad Mari Morønning

Detaljer

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012 REPRESENTANTER I STYRET OG UTVALG Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer Sekretær Styremedlem Varamedlem Varamedlem Tore J. Mehl Per

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2003.9. årgang. Januar. 000000000000 Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 25. februar 2003, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Informasjonsbrev nr. 1/2016

Informasjonsbrev nr. 1/2016 Til lagene: Informasjonsbrev nr. 1/2016 fra fylkesstyret SENIORUKA PÅ STOREFJELL I 2016-20. 23. juni 2016 Invitasjon og program til Senioruka på Storefjell er sendt til alle lokalforeningene, seniordansgruppene,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 2015 Oktober 2015 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

DIS-Hedmark. Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014

DIS-Hedmark. Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014 DIS-Hedmark Digitalt medlemsblad nr 3- Desember 2014 INNHOLD Redaktørens hjørne 3 Møtekalender 4 Utklippsverktøy 5 5 kjappe med Gunnari 6 Høstens arrangement 7 En medlemshistorie 8 Info fra laget 11 Styret/

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag

www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag www.mentalhelse.no Vårt nettsted En håndbok for lokale nettredaktører i fylkes- og lokallag Introduksjon Gratulerer Mental Helse! Våre nettsider har fått en oppfriskning og fremstår i ny drakt. Design

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

DIS-Oslo/Akershus. Styrets beretning for 1.1.2012-31.12.2012 STYREMØTER ØKONOMI ANTALL MEDLEMMER AKTIVITETER

DIS-Oslo/Akershus. Styrets beretning for 1.1.2012-31.12.2012 STYREMØTER ØKONOMI ANTALL MEDLEMMER AKTIVITETER DIS-Oslo/Akershus Styrets beretning for 1.1.2012-31.12.2012 Styrets sammensetning har etter årsmøtet 7.3.2012 vært Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden.

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden. ARKIV ER VIKTIG Det er en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal kunne få innsyn i arkiver. Et slikt offentlighetsprinsipp gjør det mulig å kontrollere politiske og administrative avgjørelser

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2011 31.01.2012; 7:20

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2011 31.01.2012; 7:20 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2011 31.01.2012; 7:20 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2011 REPRESENTANTER I STYRET OG UTVALG Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer Sekretær Styremedlem Varamedlem Varamedlem

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Trøndelag fotograflaug

Trøndelag fotograflaug Trøndelag fotograflaug Medlemsoversikt tilsammen Næringsdrivende Ikke næringsdrivende, Leverandører og lærere Lærlinger/ Studenter Pensjonister Æresmedlem i lauget 52 18 17 6 11 Styrets sammensetning Trøndelag

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer