Fra avfall til ressurs en mulighetsanalyse for biogassproduksjon i Vestfold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra avfall til ressurs en mulighetsanalyse for biogassproduksjon i Vestfold"

Transkript

1 12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Fra avfall til ressurs en mulighetsanalyse for biogassproduksjon i Vestfold 12K-samarbeidet ønsket å utrede muligheten for å produsere biogass i Vestfold, basert på lokalt råstofftilfang. Nedenstående rapport er en slik mulighetsanalyse. 12K definerte målet for analysen slik: utrede hvordan Vestfold kan utnytte avfall og slam på en mer klimavennlig måte enn i dag bidra til at innbyggere og næringsliv kan håndtere avfall og slam på en klimavennlig og bærekraftig måte bidra til at biogassproduksjonen kan utnyttes i Vestfold Første trinn er gjennomføring av en forstudie som skal lede opp til et beslutningsgrunnlag for eventuell igangsetting av et forprosjekt. 12K definerte oppgaver og mandat slik: Fremskaffe en oversikt over organisk avfall og slam som produseres i Vestfold av husholdninger og næringsliv inkludert utnytting av gasser fra avfallsdeponier. Forstudie skal vurdere og anbefale valg av hovedstrategier for produksjon og utnyttelse av biogass i Vestfold jfr. notat datert Forstudiet skal utdype organisering, økonomi og teknisk løsning for anbefalt hovedstrategi 12K oppnevnte en prosjektgruppe med følgende deltakelse: Olav R. Grande, Vesar prosjektleder Jørgen Fidjeland, TAU Jon Østgård, Vestfold Energiforum Åge Haraldsen, Sandefjord Kurt Orre, 12k rådmannsgruppe Innhold Side 1 Prosjektgruppens oppsummering og anbefaling 2 2 Verdidkjeden fra avfall til ressurs 4 3 Forutsetninger og arbeidsmetodikk 5 4 Energiråstoff 6 5 Produksjon 8 6 Distribusjon 11 7 Produktanvendelse 13 8 Økonomi 15 9 Klimagasseffekt og miljøutfordringer Videre arbeid 19 Vedlegg 1, Råstoff til biogassproduksjon og deponigass til mulig produksjon 26 Vedlegg 2, Utslipp av klimagasser ved bruk av ulike typer energibærere og drivstoff 29 Vedlegg 3, Teknisk/økonomisk vurdering, COWI. Fås ved henvendelse til 12k-sekretariatet Postadresse 12k c/o HVE, p.b Tønsberg Besøksadresse: Raveien 197, Borre Saksbehandler /e-post Torill Lønningdal Telefon: Innvalg: Mob: Fax: Dato: Filnavn: Biogass i Vestfold rapport.doc

2 1. Prosjektgruppens oppsummering og anbefaling Forstudien viser at det er markedsmessig og økonomisk fundament for biogassproduksjon i Vestfold. Produksjonen bør i hovedsak konsentreres om ett stort anlegg, men det kan, på grunn av de investeringer som er/blir gjort ved renseanleggene i Larvik og Sandefjord, være fornuftig å videreføre biogassproduksjonen der. Hvordan dette skal organiseres må avklares endelig gjennom forprosjektet. Produksjonsanlegget bør lokaliseres sentralt i Vestfold. Grunnen til det er den tette koblingen mellom landbruket og biogassproduksjonen. Landbruket er en vesentlig råvareleverandør, og innenfor akseptable kostnadsrammer er landbruket den eneste aktuelle avtaker for avgasset slam og avgasset bioavfall. Det er derfor viktig med kort transportavstand mellom biogassanlegget og spredearealene. Et samarbeid med Drammens- og/eller Grenlandsregionen, som innebærer at det ikke etableres et produksjonsanlegg i Vestfold, er av denne grunn lite aktuelt. Anlegget er estimert til å produsere mellom 10 og 12 mill Nm3 biogass. Brukt som drivstoff tilsvarer dette 7,9 mill liter diesel. Dette er i sum det dobbelte av det samlede forbruk i Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) i Vestfold og Vesar. Det må antas at andre kjøretøyflåter som opererer i Vestfold, eksempelvis kommunale tjenestebiler og deler av transportsektoren, er aktuelle kundegrupper. I videreføringen av prosjektet vil det å få på plass avtaler med avtakere av biogass som drivstoff være et sentralt punkt. Analysen viser at det er transportsektoren som er den mest interessante avtakeren av biogass. Betalingsvilligheten er størst i denne sektoren, ref prisnivå på diesel sammenlignet med lett fyringsolje og elektrisitet. I tillegg søker transportsektoren muligheter for å redusere CO2- utslippene. I det perspektivet har biodrivstoff store fortrinn framfor fossile alternativer. Dersom biogasspotensialet i Vestfold benyttes som drivstoff til erstatning for diesel, og bioresten brukes som gjødselvare til erstatning for kunstgjødsel oppnås en klimagassreduksjon på over tonn CO 2. Dette prosjektet har en betydelig klimagevinst. Av hensyn til leveringssikkerheten må det inngås avtaler med leverandører av naturgass. Distribusjonen av biogass kan enten samkjøres med eksisterende distribusjon av naturgass i samarbeid med private aktører, eller det kan bygges opp eget distribusjonsnett ved bruk av tankvogner. Med henblikk på avsetning i transportsektoren vil begge metoder kunne være nødvendige. Det er to grunner til at produksjonsanlegget må oppgradere biogassen til naturgasskvalitet (heve metaninnholdet fra ca 65% til over 95%). Transportsektoren er det markedssegment det er mest interessant å levere biogass til. Som kjøretøydrivstoff må biogass ha naturgasskvalitet. På grunn av eventuell samdistribusjon med naturgass, og den store andelen av det samlede gassforbruk biogassen vil representere, er det nødvendig å oppgradere biogassen til naturgasskvalitet. Analysen er basert på konservative forutsetninger i den hensikt å unngå at det blir tegnet et for positivt bilde av mulighetene. Dette til tross er konklusjonen så langt at det både miljømessig og økonomisk synes fornuftig å etablere biogassproduksjon i Vestfold. Med det utgangspunkt har prosjektgruppen kommet frem til følgende anbefaling: 1. Det bør gjennomføres et forprosjekt som skal legge til rette for en beslutning om å bygge og drive en helhetlig verdikjede for håndtering av biologisk avfall- og overskuddsmateriale i Vestfold. 2. For å sikre at helhetsperspektivet blir ivaretatt, må kommunene og Vestfold fylkeskommune ta hovedansvaret for dette utviklingsprosjektet i et tett samarbeid med næringslivet, herunder landbruket. Forprosjektet anbefales organisert som et AS med det offentlige og næringslivet som eiere. 2

3 3. Sentralt i verdikjeden står et produksjonsanlegg som prosjektgruppen har anslått til å koste mill. kr. Dette bør ligge slik til i fylket at det reduserer transportbehovet mest mulig for de store mengdene avfall som skal behandles ved anlegget. Prosjektgruppen har foreløpig vurdert Taranrød i Tønsberg som en mulig lokalisering. Forprosjektet bør avklare endelig dimensjonering og lokalisering, og om nødvendig starte planarbeid ihht plan- og bygningsloven. 4. Forprosjektet bør omfatte et delprosjekt for en systematisk overgang til bruk av gass som drivstoff for kjøretøyer som benyttes i Vestfold. Dette omfatter store deler av den offentlige bilparken og transportsektoren som er avhengig av offentlige konsesjoner og subsidier, der det bør inngås intensjonsavtaler om leveranser av biogass. Dette krever en effektivitet og pålitelighet i distribusjon og omsetningssystem. Dette må være på plass når det nye produksjonsanlegget kommer i drift. 5. Forprosjektet bør konkretisere et opplegg for distribusjon og våtspredning av biorest samt tørrspredning av slamrest. Det bør inngås intensjonsavtaler med aktuelle brukere. 6. Det bør oppnevnes en arbeidsgruppe som skal videreføre prosessen mot å etablere et utviklingsselskap. Når det gjelder prosessen i 12k, vil prosjektgruppen foreslå følgende: 1. Rådmannsgruppe og styringsgruppe gjør nødvendige vedtak om videre behandling av saken, som oversendes kommunestyrene og Vestfold fylkeskommune til behandling i kommunestyrene/ fylkestinget så snart som mulig. 2. Dersom det er bred oppslutning i 12k om å gå videre med prosjektet inn i en forprosjektfase, bør 12 K samtidig opprette en arbeidsgruppe for å starte forberedelsene til fase 2 allerede mens den formelle behandlingen av dette forstudiet pågår jfr. pkt. 1. Det betyr Sondere med de ulike aktørene om organisering og rigging av et selskap. Starte arbeidet med å kvalitetssikre budsjett og finansiere forprosjektet (jmf pkt 10.3) med det forbehold at de besluttende organer i kommunene/fylkeskommunen slutter seg til 12 K - styrets anbefaling. Utarbeide forslag til felles kommunestyresak. Saken bør behandles i kommunestyrene før sommerferien. Starte dialog med aktuelle kommuner eller en annen offentlig instans som er villig til å påta seg oppgaven med å forestå den daglige ledelse av selskapet. 3

4 2. Verdikjeden fra avfall til ressurs I Vestfold håndteres pr i dag store mengder biologisk avfalls- og overskuddsmateriale på en uøkonomisk og lite klimavennlig måte. Hensikten med denne forstudien er å undersøke om det er mulig å organisere avfallsstrømmene på en ny måte, og derigjennom oppnå både en miljømessig og en økonomisk gevinst. Det finnes i dag teknologi som kan anvende dette biologiske materialet, og omforme det til energi og restprodukter med høy økonomisk og miljømessig verdi. Deler av denne avfallshåndteringen har blitt stadig bedre de senere år, men den er fragmentert og lider av mangel på en helhetlig strategi for innsamling, behandling til nyttige produkter, og en effektiv distribusjon av produktene til et marked som ser seg tjent med å kjøpe disse produktene. Mye av dette biologiske råstoffet blir i dag ikke benyttet i energiproduksjon, og det gjennomgår naturlige prosesser der det frigjøres bl.a. store mengder karbondioksid (CO2) og metan (NH4). Hvis materialet ble utnyttet i biogassproduksjon ville en oppnå to fordeler, for det første ble den naturlige metanproduksjonen vesentlig redusert, og for det andre ville biogassen kunne erstatte fossile energibærere. Klimagassgevinsten ville være betydelig. Det ligger ingen nye enkeltelementer i den analysen som er gjort her. Grepet er helheten. Det vi ser hos flere av de andre som har forsøkt seg på biogassproduksjon er nettopp fraværet av en helhetlig struktur der alle elementer er på plass, organisert og koblet sammen på en riktig og effektiv måte. Verdikjeden består av fire hovedelementer. Det er råstofftilfang, produksjonsenhet, distribusjon og marked. Med et viktig tillegg, nemlig tilbakekoblingen til landbruket. En sentral forutsetning for verdikjeden skal fungere optimalt er at avgasset slam, bioavfall og husdyrgjødsel transporteres tilbake til landbruket og benyttes som gjødsel. Det er prosjektgruppens oppfatning at hele denne kjeden må være organisert gjennom et avtaleverk før bygging av produksjonsanlegget og infrastruktur for transport av råvarer og ferdigvarer igangsettes. Videre er det vår oppfatning av avtaleverket verdikjeden bygger på bør være fundert på vanlige kommersielle betingelser. 4

5 3. Forutsetninger og arbeidsmetodikk Slammengdene fra Lillevik renseanlegg i Larvik og fra Enga renseanlegg i Sandefjord er ikke medregnet i råstoffgrunnlaget i kalkylen. Følgelig er gasspotensialet ved de to anleggene og det positive bidrag det ville ha gitt i kalkylen heller ikke medregnet. Årsaken til at dette valget er gjort i analysen er behovet for å forenkle problemstillingen. Det er etter prosjektgruppens oppfatning åpenbart at disse to anleggene må tas med i de beregninger som skal gjøres i forprosjektfasen, og at de to anleggene blir koblet til de varestrømmer og den økonomi som til slutt blir etablert, enten som en del av organisasjonen eller som samarbeidspartnere. Den foreliggende analyse har ikke vurdert kostnadene ved å bygge ut gassledning langs hovedaksene mellom Larvik-Sandefjord-Tønsberg-Nøtterøy-Horten. En viktig grunn til dette valget er at slik utbygging trolig skal overlates til private aktører, og at dette vil skje etter hvert som det kommersielle grunnlaget etableres. Imidlertid er det etter prosjektgruppens mening viktig at hele fylket tidligs mulig får ta del i de positive effektene et biogassanlegg vil gi. Følgelig må det legges opp til distribusjon både vi rørnett og via tank. I arbeidet med verdikjeden har det vært hovedfokus på råstofftilgangen og markedet. Det er vår oppfatning at det er disse to områdene som er de kritiske suksessfaktorer. Produksjon/teknologi og distribusjon er i større grad hyllevare som er lett å skaffe og å etablere. Denne oppfatningen styrkes av erfaringer fra andre som i mindre grad har fokusert på eller hatt mulighet til å påvirke markedet. De sliter med avsetningen og sliter følgelig også med lønnsomheten. Kalkylen er dels bygget på en teknisk/økonomisk skisse av et anlegg tilpasset biogasspotensialet i Vestfold, og dels på samtaler med aktuelle aktører der vi har drøftet realismen i råstoffleveranser, produktavsetning osv. Prosjektgruppen har hatt kontakt med flere andre tekniske fagmiljø i løpet av prosessen, og det er gjennomført drøftinger med aktuelle samarbeidspartnere innen råstoffleveranse, distribusjon og produktanvendelse. Alle er svært positive til prosjektet. Kommunenes tekniske etater har vært samlet til et informasjonsmøte. Interessen er udelt positiv. Enga (Sandefjord) og Lillevik (Larvik) har biogassanlegg i dag, men ser for seg flere muligheter for kombinasjoner med et nytt felles anlegg. Prosjektgruppen har også vært på studietur til Lemvig der vi finner et av Danmarks største og mest veldrevne biogassanlegg. Anlegget har en energiproduksjon på 55GWh. Med på turen var også representanter fra FREVAR, som er det anlegget som har kommet lengst i Norge med hensyn til bruk av biogass. De bruker biogass både til el-produksjon, varme og drivstoff. Prosjektgruppen har engasjert konsulentselskapet COWI AS for en teknisk og økonomisk vurdering. Prosjektgruppen har arbeidet videre med dette materialet, og det er derfor avvik mellom konsulentrapporten og prosjektgruppens rapport. 5

6 4. Energiråstoff 4.1. Råstoffgruppene Slam fra renseanleggene Ved de kommunale renseanleggene i Vestfold produseres det totalt mer enn tonn slam. Renseanleggene har ulike behandlingsmetoder for råslammet. Lillevik og Enga har biogassreaktorer hvor det produseres biogass fra tonn slam. TAU og Nordre Foss håndterer det øvrige slammet i fylket med såkalt kalkbehandling. Gasspotensialet kan variere mye i slam, men i gjennomsnitt inneholder det 550 kwh energi pr tonn slam, eller kwh pr tonn tørrstoff. Den samlete slammengden representerer et teoretisk biogasspotensiale tilsvarende en energimengde på 16.9 millioner kilowattimer (17 GWh). Enga RA produserer i dag elektrisitet og varmer reaktoren med en del av sin produserte biogass. Lillevik RA benytter en del av biogassen til å varme opp reaktoren. Her pågår en utredning for øke produksjonen, og utnytte biogassen internt i renseanlegget og eksternt. Bioavfall fra husholdningene i Vestfold Alle husstander i Vestfold er pålagt kildesortering av blant annet matavfall. Dette har betegnelsen bioavfall. Vesar samler bioavfall fra husholdningene i 11 av fylkets 14 kommuner. Potensialet med en bedret sorteringsgrad er anslått til tonn, og forventet volum i 2009 er opp mot tonn. Dagens volum representerer et potensiale for produksjon av biogass tilsvarende 12 GWh. Bioavfall fra storkjøkken, dagligvareforretninger og matvarekjeder Norsk Biogassubstrat AS er ett av tre anlegg i Norge som tar imot og bearbeider bioavfall fra storkjøkken, dagligvareforretninger og matvarekjeder fra et omland utover Vestfold. Dette omfatter i stor grad ødelagte og utdaterte matvarer. Avfallet avemballeres, males til en flytende masse og steriliseres til C. Det produseres årlig ca tonn biosubstrat med en tørrstoffprosent på 25. Volumet er økende. Energiinnholdet i denne typen biomasse er i underkant av kwh pr tonn substrat. Hvis det omsettes tonn av dette substratet i en biogassreaktor vil det representere en energimengde på 15 GWh. Bedriften er svært positiv til planene om å etablere et anlegg for produksjon av biogass i Vestfold. Våtorganisk avfall fra næringsmiddelindustrien Det er en rekke store næringsmiddelbedrifter i Vestfold som har organisk avfall fra sin næringsmiddelproduksjon. Dette er avfall av svært ulik karakter fra fettavfall i helsekostproduksjon til vegetabilsk avfall fra grønnsakforedling. Fra 1. juli 2009 er det for øvrig et generelt forbud mot deponering av våtorganisk avfall. Energipotensialet varierer fra svært energirikt til middels energirikt. Samlet er det et råstoffpotensiale på tonn. Hvis halvparten kan utnyttes til biogassproduksjon i Vestfold, er det med et gjennomsnittlig energiinnhold på kwh pr tonn grovt regnet et energipotensiale på 17 GWh. Det har vært dialog med de største næringsmiddelbedriftene i Vestfold, og det er en enstemmig interesse for å følge med i arbeidet med i det videre arbeidet med mulig biogassproduksjon. Husdyrgjødsel og annet landbruksavfall Landbruket har en brutto årlig produksjon på tonn husdyrgjødsel, med et biogasspotensiale tilsvarende en energimengde på 20 GWh. Avstemt mot tilgjengelig spredeareal og regelverk, transport- og lagringsspørsmål og organisatoriske spørsmål er det realistisk å kunne planlegge med utnyttelse av 30 % av husdyrgjødsla til biogassproduksjon. Dette vil gi metangass tilsvarende 7 GWh. 6

7 I tillegg til husdyrgjødsel som råstoff, vil det kunne være aktuelt med planterester som ikke egner seg til dyrefór, forrester og skjemt fór som råvare inn i et biogassanlegg. Eksempelvis kan dekar gi tonn råstoff for en biogassproduksjon tilsvarende 3 Gwh. Det er ført samtaler med landbruksnæringen. Vestfold Bondelag har en klart positiv holdning til å delta i et videre arbeid. Dette er helt i tråd med landbrukets innsats med å redusere utslippet av klimagasser. Fra landbrukets side er det viktig å få tilbakeført restene fra biogassproduksjonen bioresten som en høyverdig gjødselvare til landbruket. Det er behov for å detaljere og konkretisere dette i et forprosjekt, og at dette skjer i regi av landbrukets organisasjoner. Råstoffenes samlede energipotensial Prosjektgruppen vurderer at det er et realistisk potensial for produksjon av biogass i Vestfold tilsvarende en energimengde på GWh (gigawattimer). Med et gjennomsnittlig forbruk på Kwh (kilowattimer) pr bolig tilsvarer Gwh energibehovet i boliger. Deponigass Deponigass fra avfallsfyllinger kan brukes som energikilde for nærliggende bedrifter som trenger varmeenergi, for eksempel et biogassanlegg. Norsk Biogassubstrat AS på Rygg benytter allerede Nm 3 til produksjonsprosessen av biosubstrat. Dette er noe over halvparten av det potensialet som er beregnet fra Tønsberg fyllplass. Deponigassen har et energipotensial på 4 Gwh. Deponigass er ikke uten videre egnet for distribusjon til boligoppvarming eller i produksjon av biodrivstoff uten spesielle renseprosesser Logistikken for energiråstoffet Hygienisert og stabilisert slam fra renseanleggene blir i dag brukt som jordforbedringsmiddel på kornarealer i Vestfold. Det er krav til nivå på miljøgifter i slammet, og krav til spredeareal og mengde i landbruket. Slammet brukes også på veiskjæringer, steintipper og grøntanlegg. Produktet transporteres og avhendes kostnadsfritt for mottakeren. Bioavfallet fra husholdningene transporteres til et sentralt anlegg for gassutvinning/ kompostering på Elverum. Mottaksavgiften (gate fee) er ca kr pr tonn. Bioavfall fra storkjøkken og matvarebedrifter har en leveringsavgift ved mottaks- og behandlingsanlegg. Produksjonen av biosubstrat ved Norsk Biogassubstrat AS leveres i dag til FREVARs anlegg i Fredrikstad, og til biogassanlegg i Danmark. Pr i dag er det negativ økonomi i salget av biosubstrat, men produktet er i ferd med å kunne bli en handelsvare på det nordiske markedet. Avfallet fra næringslivsbedrifter avhendes i dag delvis videre som råvareinnsats i andre industrielle prosesser. En del avfallsfraksjoner er aktuelle for en biogassproduksjon. Bedriftene er derfor interessert i å drøfte muligheter for nye løsninger. Dette er råstoffgrupper hvor anvendelsen i framtida vil følge av tilbud og etterspørsel i det nordiske markedet. Landbruksavfallet har en helt lokal anvendelse. Husdyrgjødsel spres i dag stort sett på gårdsbrukenes egne arealer. Store enheter med husdyrproduksjon har behov for ytterligere spredeareal. Vegetabilsk avfall blir i det alt vesentlige deponert på gårdsbrukets område. Et foredlet produkt vil tilfredsstille gjødselvareforskriften, og være anvendelig som gjødsel og til dels som erstatning for kunstgjødsel. 7

8 5. Produksjon Produksjon av biogass kan foregå ved ett eller flere anlegg. Kapittel 5.1 omhandler ett sentralt produksjonsanlegg, mens kapittel 5.2 omhandler de eksisterende biogassanleggene i Vestfold. 5.1 Etablering av ett nytt felles produksjonsanlegg Konsulentselskapet COWI AS har i samarbeid med Aquateam AS utarbeidet et skisseprosjekt der man vurderer alternative løsninger til et felles biogassanlegg i Vestfold. Prosjektgruppen har tatt utgangspunkt i dette skisseprosjektet. I skisseprosjektet inngår følgende hovedelement: Beskrivelse av mengder og type avfall til behandling i biogassanlegget Forbehandling for ulike fraksjoner 2 alternative tekniske løsninger på produksjonsanlegget Produksjon(mengde) og bruk av biogass Behandling og bruk av biorest og rejektvann Lokalisering og arealbehov, herunder luktbehandling Kostnader og lønnsomhetsanalyse Mengder og type avfall Det er forutsatt 3 hovedtyper bio-råstoff i produksjonen. Slam fra avløpsrenseanlegg. Enga og Lillevik har egne biogassanlegg og deres produksjon er derfor ikke med i beregningsgrunnlaget. Avfall - Husholdningsavfall innsamlet av VESAR - Avfall fra næringsmiddelindustri og storhusholdninger - substrat fra Norsk Biogassubstrat Bortsett fra husholdningsavfallet, vil dette bio-råstoffet være konkurranseutsatt. Husdyrgjødsel Det er beregnet mengder fra hele fylket. Ca. 65 % av tilgjengelig mengde finnes i nærtliggende kommuner midt i fylket; Re, Stokke, Andebu, Tønsberg, Horten Forbehandling Både i produksjon og forbehandling er det forutsatt separate linjer for det ulike råstoffet. Dette har både praktiske årsaker og følger også av ulike regelverk for bruk av bioresten i landbruket. Slam kan fraktes avvannet inn til anlegget og blandes med septikk. Husdyrgjødsel kjøres vått til og fra anlegget og behandles i egen linje. Dette kan eventuelt blandes og behandles i biogassreaktoren sammen med matavfall. Matavfall kan sendes til Norsk Biogasssubstrat for behandling eller man kan etablere en tilsvarende linje ved biogassanlegget. Erfaringsmessig er det meste av luktproblemene knyttet til forbehandling av matavfall. 8

9 Produksjonsanlegget Det er beskrevet 2 typer prosessanlegg: - anaerob termofil utråtning - termisk hydrolyse Det vises til vedlagte skisseprosjekt fra COWI for nærmere beskrivelse av prosessene. Det vil i hovedsak være en økonomisk vurdering som legges til grunn for endelig valg av prosess. Det faller utenfor denne mulighetsstudien å gå i detalj på valg av løsning. Det er påkrevd å gjennomføre tiltak for å redusere luktulemper for omgivelsene. Anlegget må være innebygget og tilpasset slik at store kjøretøy kan lesse og losse med alle porter igjen. Det må også vurderes et slusesystem i forbindelse med inn- og utkjøring. Det må være et ventilasjonsanlegg som fanger opp luft med lukt. Ventilasjonen må være så kraftig at det dannes et markert undertrykk. Dette vil dempe faren for diffuse luktkilder. Det må vurderes flere løsninger for luktrensing. Aktuelle metoder kan være: Forbrenning i fyrkjel Rensing i biofilter Rensing i kullfilter Scrubberanlegg. Det kan være aktuelt med kombinasjoner av disse løsningene. Ved å ha luktfjerning som en dimensjonerende premiss fra starten har man gode muligheter til å få til en tilfredsstillende løsning. Erfaringer fra andre anlegg tilsier at tilgjengelig teknologi er god nok, men aktuelle tiltak må legges inn i planen helt fra begynnelsen. Produksjon og bruk av gass Det er beregnet en produksjon av biogass på millioner Nm 3 /år. Dette tilsvarer en energimengde på GWh/år. (1 Nm 3 = 1 normalkubikk dvs. 1 kubikkmeter med gass under atmosfærisk trykk ved 0 C) Det må benyttes noe varmeenergi i produksjonen, slik at tilgjengelig energimengde er 9-10 mill. Nm 3 /år. Produksjonsenergi kan eventuelt hentes fra andre kilder, f.eks. deponigass eller flisfyringsanlegg, slik at all biogass kan selges. Dersom gassen skal brukes i gassbrenner til oppvarming, kan den brennes direkte. Dersom den skal benyttes til drivstoff, må den oppgraderes (renses for CO 2 ). Lokalisering og arealbehov Tønsberg fyllplass kan være et aktuelt lokaliseringsalternativ, men man bør ikke på dette stadium utelukke andre lokaliseringer. Forhold som taler for Tønsberg fyllplass er bl.a.: Rimelig nærhet til gassledningsnett (4 km) Deponigass tilgjengelig Nærhet til råstoffleverandør (Norsk Biogassubstrat) Nærhet til mange produsenter av husdyrgjødsel Nærhet til store landbruksarealer Område som er regulert til avfallsanlegg Det er anslått et arealbehov på daa. Dette er større en det som i utgangspunktet er tenkt til formålet på Tønsberg fyllplass. 9

10 5.2. Produksjon av biogass i eksisterende renseanlegg Det produseres i dag biogass i reaktorer ved Lillevik renseanlegg i Larvik og Enga renseanlegg i Sandefjord. Ved Lillevik utnyttes biogassen til oppvarming av reaktoren, og gassen skal nå tas i bruk til hygienisering av avgasset slam. Resten fakles. Ved Enga benyttes biogassen tilsvarende, samt at det produseres strøm til eget bruk og oppvarming med spillvarmen fra gassgeneratoren. Resten fakles. Biogassproduksjonen i reaktorer kan optimaliseres og økes ved tilsetning av våtorganisk substrat. Dette er nå på et forprosjektstadium på Lillevik som omhandler gassproduksjon og utnyttelse av gassen til egne formål og salg til eksterne kunder. Forutsatt at det finnes avsetningsmuligheter for biogassen ved det enkelte renseanlegget kan dette være økonomisk fornuftig. Utgangspunktet er biogass til eget behov til oppvarming/ strømproduksjon og hygienisering. Utover dette vil være nødvendig å finne økonomisk god avhending av overskytende biogass direkte til forbruker/ varmesentraler eller i form av spillvarme i et nærvarmenett. Nærhet til kunder er avgjørende på grunn av kostnadene ved etablering av rørnett. Hvis Lillevik og Enga fortsatt skal bruke sine reaktorer, er det et alternativ å komprimere biogassen og transportere dette til et sentralt oppgraderingsanlegg med tankbil. Kost / nytte ved dette alternativet er ikke utført. Alternativet til avgassing av råslammet ved det enkelte renseanlegget er å transportere dette til et sentralt biogassanlegg med tankbil slik det gjøres i dag fra flere av renseanleggene. Kost / nytte ved dette alternativet er ikke utført. Bruk av avgasset slam er underlagt slamforskriften, med bestemmelser om miljøgiftinnhold og krav til hvordan slammet kan brukes. Ved å tilføre ytterligere våtorganisk avfall til reaktoren vil volumet på dette produktet øke. Uansett løsning anbefales det at Vestfold sees under ett når det gjelder framtidige avtaler om tilgang til våtorganisk avfall som skal brukes i biogassproduksjon. 10

11 6. Distribusjon Distribusjon omfatter det fysiske, det eiermessige, det organisatoriske og økonomiske i overføringen av metangass fra produksjonsanlegg til forbruker. Dette kapitlet tar primært for seg fysiske/ økonomiske forhold. Det forutsettes i utgangspunktet et samlet eierforhold i hele verdikjeden fram til brukerleddet. Alternativet er omtalt i kapittel Biogass til oppvarming Gass i rør Biogass kan transporteres i enkle lavtrykksrør fram til kunden. Muligheten begrenses av kostnader til legging av gassledning. Til varmesentraler kan gassen være rå eller oppgradert. Til kokeformål eller åpne peiser må gassen være oppgradert. Dette kan være aktuelt både for et sentralt produksjonsanlegg og for biogassproduksjon lokalt ved renseanlegget. Naturgass Grenland AS er interessert i å motta oppgradert biogass i rør fra et sentralt produksjonsanlegg til sitt tankanlegg på Ås ved Tønsberg. Her kan det koples til eksisterende ledningsnett for naturgass til Freste og til Tønsberg (sykehuset, svømmehallen, Farmandstredet m.fl.). Biogassen vil da inngå som en prosentandel i eksisterende naturgassleveranse. Gass i tankbil Transport av produsert biogass med tankbil til eksterne varmesentraler vil sannsynligvis ikke være regningssvarende Biogass som drivstoff Det synes mest aktuelt å planlegge biodrivstoff primært for såkalte flåter av tunge kjøretøy (busser, renovasjonsbiler, lastebiler osv.) Da er brukergruppene definert, og kan tilpasses det reelle produksjonsvolumet av biogass. Dette er skjematisk illustrert med røde T-er. Både Vestviken Kollektivtrafikk (VKT) og Vesar har vist interesse for å drøfte mulighetene for biogassdrift av sine transportflåter. VKT har en vedtatt målsetting om å redusere klimagassutslippet med 90% innen VKT har et årlig drivstoff-forbruk på ca 2,5 mill. liter diesel (8,2 millioner kjørte km). Vesar har for sine kontraherte renovasjonsbiler og transport til Elverum et årlig forbruk på anslagsvis liter liter. Disse to flåtene har samlet et behov for drivstoff tilsvarende halvparten av hva et biogassanlegg kan produsere som oppgradert biogass. Alternativt kan det være aktuelt å produsere biogass som drivstoff for det åpne markedet. Dette er illustrert med grønne T-er (langs hovdaksen). Dette forutsetter et samarbeid med store gassaktører som kan bygge et nett av tankingsstasjoner. Til informasjon er det i dag 90 stasjoner i Sør-Sverige, med en samlet mix av ca 50% biogass og 50% naturgass. Dersom det etableres biodrivstoffanlegg i Grenland, Buskerud, Oslo og Fredrikstad kan dette være aktuelt å knytte seg til på et seinere tidspunkt. Blant annet har AGA AS og Naturgass Grenland AS vist interesse for dette. Gass i rør Fra et anlegg for oppgradering av biogassen til drivstoffkvalitet kan gass føres i lavtrykksledninger fram til tankingsanlegg. Lengden på slike ledninger er begrenset av økonomien i å legge gassledning. Ledningsnettet kan eies av produksjonsbedriften, av distributør eller av gassbruker. 11

12 Det er ikke økonomi i å etablere oppgraderingsanlegg, ledningsnett og tankingsstasjoner lokalt for biogass som produseres ved renseanleggene i Larvik og Sandefjord. Naturgass Grenland AS har gitt uttrykk for at et tankingsanlegg i aksen Ås-Tønsberg kan kobles til eksisterende gassledning. Gass i tankbil Det kan være aktuelt å transportere produsert biogass fra renseanleggene Lillevik og Enga til et sentralt oppgraderingsanlegg. Slik gass transporteres i tankbiler (30 m 3 ), med gassen komprimert til 180 bar. Denne gassmengden tilsvarer ca liter diesel. Økonomien i dette er ikke beregnet. Det kan være aktuelt å transportere ferdig oppgradert biogass fra produksjonsanlegget og ut til lokale tankingsstasjoner. Økonomien i dette er ikke beregnet. Tankingsstasjoner for biogass Lokalisering av tankingsanlegg må være optimalt plassert i forhold til kunden. Vestviken Kollektivtrafikk har 200 kontraherte busser i Vestfold, og disse er stasjonert mange steder i fylket av disse er samlet i Tønsbergområdet. Tilsvarende har Vesar kontrahert renovasjonsbiler med base på Sem. Vestviken Kollektivtrafikk har uttrykt ønske om å få være med i det videre arbeidet med lokalisering av aktuelle tankingsstasjoner Logistikk for landbruksavfall som energiråvare og biorest som gjødselvare Det er betydelige mengder biorest som kommer ut av gassproduksjonen. Ved riktig produksjon vil dette være et verdifullt gjødselprodukt for landbruket. Gjødselverdien er betydelig større dserom bioresten ikke avvannes, men transportkostnadene vil øke. Utkjøring av bioresten må synkroniseres med innkjøring av landbruksavfall som energiråvare. Det må også etableres tanker for langtids mellomlagring på de gårdsbrukene som skal motta gjødselvaren. Vestfold Bondelag og Vestfold Forsøksring ønsker å sette i gang et arbeid for å utrede dette temaet Salg av produsert biogass Det er fra flere gassdistributører vist interesse for å kjøpe produsert biogass, enten som rå eller oppgradert biogass. Det er antydet at volumer med energimengde over 1GWh pr måned er av interesse. Denne gassen vil da bli distribuert som drivstoff, til varmeproduksjon eller andre formål på det nordiske og europeiske markedet. 12

13 7. Produktanvendelse Biogassanlegget vil levere tre produkter, biogass som inneholder om lag 65% metan, kan i en egen prosess oppgarderes til 95-98% metan biorest som består av avgasset substrat sammensatt av gjødsel, bioavfall fra husholdninger og bioavfall fra i hovedsak næringsmiddelindustri slamrest som består av avgasset substrat sammensatt av kloakkslam tilsatt noe bioavfall Biogassen kan gå inn i tre alternative anvendelser, Uforedlet gass er energibærer inn i et fjernvarmenett, til oppvarming etc. Produksjonen kan foregå ved ett eller flere anlegg, og det kan være flere lokale nett for distribusjon. Pristaket gis av kwh-prisen på lett fyringsolje og NordPool. El/varmeproduksjon der gassen benyttes uforedlet til å drive generatorer som leverer ca 40% av energien i gassen som el og ca 60% som termisk energi (spillvarme). Konseptet forutsetter avsetning av den termiske energien i et fjernvarmenett der kwh-prisen på lett fyringsolje gir pristaket, mens elektrisiteten avsettes i nettet til en pris tilsvarende NordPool spot pluss 10 øre. Bruttoverdi pr nm3 som over. I prinsipp kan også tenkes en ren elproduksjon uten utnyttelse av spillvarme, men det konseptet vil ikke kunne bære seg økonomisk. Gassen foredles til minimum 95% metan og anvendes som kjøretøydrivstoff. Konseptet forutsetter en gassdrevet kjøretøyflåte stor nok til å konsumere anleggets produksjonsvolum. Pristaket gis av pumpepris på bensin og diesel. Med dagens norske regime for priser og avgifter på energibærere er biogass til kjøretøydrivstoff uten sammenligning det mest aktuelle alternativ. Bioresten vil være et attraktivt gjødselprodukt som langt på vei kan erstatte standard fullgjødsel i planteproduksjon. Etter avgassing vil bioresten være mer egnet som gjødsel enn den var før avgassingen fordi prosessen omdanner organisk bundet nitrogen til ammonium, som er den N- form plantene tar opp. I tillegg er bioresten langt mer luktsvak enn substratet er før utråtning. Bruk av biorest som gjødsel vil ikke være belagt med restriksjoner. Det er i analysen ikke beregnet inntekt på leveransen av biorest til landbruket. Slamresten er også et attraktivt produkt i landbruket, hovedsakelig som jordforbedring. Også her vil avgassingen gi et stabilisert og luktsvakt produkt. Bruk av slamrest er belagt med restriksjoner, ref. slamforskriften. Det er i analysen ikke beregnet inntekt på leveransen av slamrest til landbruket. I utgangspunktet er det tre større kjøretøyflåter i Vestfold som innen rimelig tid kan konvertere til gassdrift. Det er renovasjonskjøretøy, bussene til VKT og de kommunale tjenestebilene. Prosjektgruppen har hatt drøftinger med de to førstnevnte. RenoNorden, som i dag er operatør for Vesar, signaliserer at de vil gå over til gassdrift når det måtte bli et krav. Vestfoldkommunene styrer dermed dette via Vesars anbud på renovasjonstjenesten. VKT signaliserer stor positiv vilje til å konvertere til gassdrift. VKT har for øvrig målsatt at innen 2020 skal 90% av selskapets drivstoffkonsum være biobasert. 13

14 Det er gjennomført drøftinger med landbruket med sikte på avsetning av biorest og slamrest, og det legges opp til at landbruket tar i mot alt av begge restfraksjoner. Landbruket signaliserer stor vilje til langsiktige avsetningsavtaler. Det er nødvendig å bygge opp et distribuert lagersystem. Hvis slik avtale med landbruket oppnås, vil det sammen med gassavsetningen til VKT og renovasjon sikre minst halvparten av markedsgrunnlaget for et biogassanlegg i Vestfold. I tillegg må forprosjektet avklare om kommunenes kjøretøypark kan konverteres til gassdrift. Det betyr at det i forprosjektet også må utredes distribusjon av gass til minst en lokal tankingsstasjon i hver kommune. 14

15 8. Økonomi Prosjektgruppen har utarbeidet en lønnsomhetsanalyse. Den tekniske og kostnadsmessige beskrivelsen av produksjonsanlegget bygger på COWI-rapporten, mens vurderinger av mengder og priser er gjort av prosjektgruppen. LØNNSOMHETSANALYSE Kostnadselement Årlige utgifter Årlige inntekter Anleggskostnader Bygg Maskin/ Prosess Ventilasjon Sanitær Varme Elektroinstallasjoner Driftskontroll/ Automasjon Utomhusanlegg Oppgraderingsanlegg Sum stipulert Uforutsett ~ + 20 % Total sum eks. avg Investeringsstøtte ENOVA Netto investering Årlige utgifter Kapitalkostnader Rente 6 % p.a., 25 år Vedlikeholdskostnader ~2 % av anleggskostnad Driftskostnader oppgradering Bemanning Forutsetter 4 årsverk Administrasjon Energiutgifter Energiforbruk kwh Prosessteknisk utstyr Belysning Ventilasjon Sum Forutsatt kr. 1,- pr.kwh Termisk prosessenergi, 1,2 mill Nm3 rågass Polymerforbruk 4kg/ tonn TS, kr.50,-/ kg Slam tonn TS/ år

16 Kostnadselement Årlige utgifter Årlige inntekter Transport til anlegget Mengde pr.år (~tonn) Slam, ikke inkl Lillevik og Enga, fritt levert Biosubstrat ( " " ) Næringsmiddelavfall, fritt levert Privathusholdningsavfall ( " " ) Husdyrgjødsel 30% av tonn Sum Transportutgift kr.25,-/ tonn, 20km Transport fra anlegget og"lagringstilskudd" Avvannet slam Biorest, 10% TS Uavvannet biorest, husdyrgjødsel Transp.utgift,husdyrgjødsel kr.25,-/ tonn, 20 km ", slam og avfall " 50,-/ " 20 " Spredning av slam kr. 50, Lagringstilskudd Behandling av rejektvann Netto overskudd (m3/ år) Behandlingskostnad (kr./ m3) 8,00 Utgift pr. år Leie av areal, totalbehov inntil 40 dekar Årlige inntekter Verdi på netto mengde biogass Mengde Nm3 / år Oppgradert mengde Nm3/år Verdi på gassen 4, Mottak av biosubstrat Mengde (m3/ år) Pris pr. m3 mottatt Inntekt av slambehandling Mengde (m3/ år) Behandlingskostnad pr. m3 440 Inntekt Inntekt av behandling, avfall Mengde stor-/ privathusholdning (tonn/ år) Behandlingskostnad pr. tonn Inntekt Mengde øvrig avfall (tonn/ år) Behandlingskostnad pr. tonn 250 Inntekt Sum Netto inntekt ekskl.avg. pr. år

17 Kommentarer til kalkylen Anleggskostnadene er beregnet ut i fra et større råstoffvolum enn prosjektgruppen har lagt til grunn. De anslåtte investeringer kan derfor være i overkant av sannsynlig kostnad. Det er forutsatt ENOVA-støtte på 20%. Det er brukt en avskrivningstid på 25 år, og 2% årlig vedlikeholdskostnad. Dette skyldes at det må påregnes en betydelig slitasje både på anlegg og utstyr. Driftskostnader knyttet til oppgradering av biogassen til naturgasskvalitet er beregnet til kr 0,04 pr kwh. Erfaringer fra tilsvarende anlegg tilsier 4 årsverk. Det inkluderer ikke transport. Termisk prosessenergi kan hentes fra produsert biogass eller tilføres eksternt som deponigass, flisfyringsanlegg eller lignende. I våre beregninger har vi lagt til grunn bruk av egenprodusert biogass. Polymer benyttes til avvanning av slamrest. Deler av transporten er lagt opp med returlast, mens det øvrige er uten returlast. Kostnad pr tonn transportert er derfor forskjellig. Ved beregning av netto mengde biogass er fratrukket 12% til termisk prosessenergi fra en bruttoproduksjon på 11 mill Nm3. Stipulert verdi på oppgradert biogass ut fra produksjonsanlegget er av prosjektgruppen anslått til 4 kr pr Nm3. Pristaket for denne gassen er pumpepris for diesel på 10 kroner fratrukket mva og 10% som kompensasjon for økte driftskostnader med gassmotor. Dette anslått til vel 7 kroner. Differansen på 3 kroner antas å dekke kostnader til distribusjon (inklusive komprimering) og tankingsanlegg. Dette er et kritisk punkt i kalkylen fordi det er vanskelig å finne erfaringstall. Inntektene fra mottak av slam og husholdningsavfall tilsvarer dagens nivå. Inntektene fra mottak av øvrig avfall er markedsavhengig. Med disse forutsetninger gir anlegget et driftsmessig årlig overskudd på om lag 3 millioner kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Prosjektgruppen har på flere sentrale parametre valgt konservative anslag. Omregning mellom biogass, kwh (kilowattimer) og diesel. Biogass, el og fossile produkter som diesel er alle energibærere. Det er energiinnholdet i et gitt volum eller mengde som avgjør verdien. Her er de enkleste sammenhengene vist. Gass angis bl.a. i normalkubikkmeter (Nm3). En normalkubikkmeter biogass inneholder om lag 65% metan (CH4) som er den egentlige energibæreren i gassen. I energiinnhold tilsvarer det ca 6,5 kwh. Følgelig gir 0,1 Nm3 metan omtrent 1 kwh. Diesel gir om lag 10,1 kwh pr liter. Det betyr at 1 liter diesel og 1 Nm3 metan er ca like i energiinnhold. Oppgradert biogass inneholder om lag 97-98% metan. Det er praktisk talt det samme metaninnhold som i naturgass. I kalkyler kan en derfor i forhold til energiinnhold sette likhetstegn mellom 1 liter diesel, 1 NM3 oppgradert biogass og 1 Nm3 naturgass. 17

18 9. Klimagasseffekt og miljøutfordringer 9.1. Klimagasseffekter Blant klimagassene er det i denne sammenhengen karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) som er sentrale. Effekten av de ulike klimagassene blir regnet om til såkalte CO 2 - ekvivalenter. For eksempel har metangass 23 ganger sterkere effekt som drivhusgass enn karbondioksid. Denne sterke effekten reduseres dersom energien i metangassen hentes ut ved forbrenning, og karbonet frigis som karbondioksid. Forbrenning av fossil olje og gass frigjør CO 2, og dette er et klimagassutslipp. CO 2 -utslipp fra brenning av organisk materiale som treflis og pellets regnes som et alternativ til at trær og vegetasjon råtner naturlig og frigir tilsvarende mengder CO 2. Dette regnes ikke som klimagassutslipp. Tilsvarende gjelder ved forbrenning av biogass. I denne rapporten er det forventet et samlet volum produsert biogass på mellom 10 mill. og 12,3 mill. Nm 3 gass med 65 % metaninnhold. Denne biogassen inneholder energi tilsvarende GWh. Avhengig av hva gassen brukes til, kan vi beregne følgende reduksjoner i utslipp av klimagasser: 80 GWh fyringsolje erstattet av renset biogass gir en reduksjon på tonn CO 2 80 GWh elektrisitet erstattet av renset biogass gir en reduksjon på tonn CO 2 80 GWh naturgass erstattet av renset biogass gir en reduksjon på tonn CO 2 80 GWh tilsvarer 7,9 mill. liter diesel. Erstattet av renset biogass gir dette en klimagassreduksjon på tonn CO 2 Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel reduserer klimagassutslippet. Produksjon av biogass fra tonn husdyrgjødsel gir en beregnet reduksjon i CO 2 -utslippet på tonn/ år. (CO 2 - ekvivalenter beregnet fra lystgass og metan). I tillegg vil bruk av bioresten som gjødselvare erstatte bruk av kunstgjødsel. Dersom dekar kornjord får dekket 75 % av behovet for næringsstoff fra bioresten, vil det kompensere for bruk av ca kg fullgjødsel. Kunstgjødsel er en betydelig kilde til utslipp av lystgass, som representerer over 300 CO 2 -ekvivalenter. I dette regnestykket er klimagassgevinsten 700 tonn CO 2 -ekvivalenter. Dersom biogassen benyttes som drivstoff til erstatning for diesel, og bioresten brukes som gjødselvare til erstatning for kunstgjødsel oppnås en klimagassreduksjon på tonn CO 2. Det årlige utslipp av klimagasser i Vestfold er på om lag 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. En reduksjon på tonn reduserer klimagassutslippene i fylket med i underkant av 2%. Ved å hente ut energien i Nm 3 deponigass (med 40 % metan) som energikilde i produksjonsprosesser, reduseres klimagassutslippet fra 380 tonn til 16 tonn CO 2 -ekvivalenter Miljøutfordringer Alle biologiske nedbrytningsprosesser produserer gass. Dette gjelder både komposteringsprosesser som tilføres oksygen, og som denne prosesser uten oksygentilførsel. Utråtning uten oksygen produserer mest av de gassene som vi oppfatter som ubehagelige. Luktproblematikken er aktuell på flere stadier i biogassprosessen. Råstoffet har allerede begynt en nedbrytningsprosess før ankomst til behandlingsanlegget, noe som kan påvirke omgivelsene. Forbehandling av råstoffet avgir ubehagelig lukt. Selve produksjonen skal være luktfri dersom prosessen går riktig. Det samme gjelder oppgradering av biogassen til metangass. Bruk av renset biogass er luktfri. Transport og mellomlagring av bioresten (gjødselvaren) kan også avgi noe lukt. Fokus på luktproblematikken er derfor en prioritert oppgave. Et hovedprinsipp er å sørge for lukket transport og lukkede produksjonsrom slik at ventilasjonsluft ikke kommer urenset ut til omgivelsene. Deretter må ventilasjonsluften renses tilstrekkelig. Det er god tilgjengelig teknologi for å løse dette problemet. Prosjektgruppen har deltatt i en studiereise til Lemvig Biogasanlæg på Jylland, hvor luktproblemet var redusert til et meget lavt nivå. 18

19 10. Videre arbeid Prosjektgruppen anbefaler at det fattes beslutninger i to omganger. I første omgang besluttes om idéen om et biogassanlegg skal videreføres i et forprosjekt, og hvordan dette forprosjektet skal organiseres. Dette belyses nærmere i dette kapitlet. En del av et eventuelt forprosjekt vil være å utrede organiseringen av et driftselskap. Ved avslutningen av forprosjektet kommer beslutningsfase to der det bestemmes om prosjektet skal gjennomføres og hvordan selskapet skal organiseres Hele prosessen frem til oppstart av driften Prosjektgruppens oppdrag var å gjennomføre en forstudie (mulighetsstudie) for håndtering av bioavfall og distribusjon og anvendelse av produktene. Forstudiet kan settes inn i en helhetlig utviklingsprosess i fire faser som beskrevet i figuren nedenfor. Tidsrammene som er satt opp for de 3 neste fasene, vil selvsagt være noe avhengig av hvilke løsninger som blir valgt, og i hvilken grad det offentlige ønsker og/eller har virkemidler og ressurser til å styre utviklingen. Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Våren 2009 Høst 2009 Høst 2010/Vår 2011 Vår/høst 2010 Vår Forstudie Forprosjekt Gjennomføring Drift Mulighetsstudie Videreføring? Organisering av forprosjekt? Finansiering Kostnader og finansiering Organisering av ulike ledd i verdikjeden Markedsutvikling Plan for gjennomføring Detaljprosjektering Bygging Oppbygging av Organisasjon Anbudsinnhenting og konkurranser Fase 1 Fase 1 er forstudiet som nå gjennomføres. De viktigste beslutningene som må tas for å føre prosjektet videre, er følgende: Skal forprosjektet videreføres i en neste fase, og av hvem og hvordan skal denne beslutningen tas? Hvilket mål og mandat skal et forprosjekt fase 2 ha dvs. hvilke oppgaver og spørsmål må avklares før en kan ta endelig standpunkt til om hele eller deler av verdikjeden skal utvikles og bygges opp? Organisering av forprosjektet Ressursbehov for å gjennomføre fase 2 forprosjektet penger og kompetanse Fremdrift for gjennomføring av fase 2 forprosjektet 19

20 Fase 2 Vurdere og fatte beslutning om organisering av leddene i verdikjeden, herunder vurdere kommunenes rolle i neste fase. I denne sammenheng bør vurderes om offentlig-privat samarbeid (OPS) kan være en hensiktsmessig organisering av hele eller deler av verdikjeden Foreta en grundig kostnadsanalyse av alle ledd i kjeden og vurdere finansieringsløsninger, herunder behov for offentlige tilskudd for å få kjeden i gang Vurdere og fatte beslutning om lokalisering av større anlegg og infrastruktur Vurdere og fatte beslutning om distribusjon av produktene med markedsverdi og avfallsprodukter Utrede og gjøre nødvendige prinsippvedtak om utvikling av markeder for råstofftilgang, produkter og bruksområder slik at verdikjeden kan iversettes omtrent samtidig Fase 3 Gjennomføre detaljprosjektering for de enkelte ledd i verdikjeden Sørge for bygging av anlegg blir gjennomført Bidra til utvikling av markeder forråstofftilgang, produkter og bruksområder slik at verdikjeden kan iversettes omtrent samtidig Fase 4 Drift Evaluering Videre utvikling av kjeden Prosjektgruppen har ikke i denne rapporten gått detaljert inn på hvordan fase 3 og 4 skal utformes. Det vil selvsagt være avhengig av hvilke beslutninger som gjøres i løpet av arbeidet med fase 2. Det kan også tenkes at en etter hvert vil utvikle de enkelte ledd på en slik måte at fasene vil gå noe over i hverandre Nærmere om forprosjektet (fase 2) Omfang Forprosjektet skal føre etableringen av verdikjeden frem til gjennomføringsfasen. Utredningsbehovet vil variere noe for de enkelte leddene i kjeden. Når det gjelder produksjonsanlegget er det etter prosjektgruppens oppfatning lagt et grunnlag i denne rapporten som gjør at fase 2 kan gjennomføres ganske greit, særlig når det gjelder de teknologiske løsningene. Utfordringene er særlig knyttet til teknologi og infrastruktur for resten av verdikjeden, organisering og finansiering. Prosjektgruppen tror at neste fase i beste fall kan gjennomføres på et år, regnet fra det tidspunkt oppdragseier er valgt. I tillegg til tiden det tar å etablere organisasjonen som skal gjennomføre utredningsarbeidet, skal det skaffes kompetanse og ressurser, utredningsarbeidet skal gjennomføres, trolig med krav til medvirkning fra mange instanser og lokalmiljøer som kan bli berørt, og beslutningene som skal fattes i styrer og folkevalgte organer tar sin tid, før fase 3 gjennomføring kan startes opp. Det er vanskelig å anslå eksakt hvilke kostnader en må regne med, fordi dette kan avhenge litt av hvilken organisering en velger for forprosjektet. Dette er nærmere drøftet nedenfor i eget punkt. En viktig del av denne fasen vil også være å finansiere alle tiltak som skal gjennomføres i neste fase. 20

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Fra avfall og slam til energiressurs i Vestfold

Fra avfall og slam til energiressurs i Vestfold Notat Fra avfall og slam til energiressurs i Vestfold Til: Rådmannskollegiet i12k Fra: Jon Østgård, Vestfold Energiforum Dato: 17. november 2008 1. Utfordringen Vestfolds husholdninger og næringsliv produserer

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Forprosjekt. Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket

PROSJEKTBESKRIVELSE. Forprosjekt. Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket PROSJEKTBESKRIVELSE Forprosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved å inkludere landbruket Prosjekteier Vestfold Bondelag 1 Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL...

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

PRODUKSJON OG BRUK AV KLIMANØYTRAL GASS I TØNSBERG ET GRUNNLAGSDOKUMENT FOR Å STIMULERE TIL ETABLERING AV BIOGASSANLEGG

PRODUKSJON OG BRUK AV KLIMANØYTRAL GASS I TØNSBERG ET GRUNNLAGSDOKUMENT FOR Å STIMULERE TIL ETABLERING AV BIOGASSANLEGG PRODUKSJON OG BRUK AV KLIMANØYTRAL GASS I TØNSBERG ET GRUNNLAGSDOKUMENT FOR Å STIMULERE TIL ETABLERING AV BIOGASSANLEGG MAI 2008 2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 5 2 TILGANG PÅ RÅSTOFF...

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Horten kommune 20 04 13 KST 020/13 Vedtak: oppdatert pr 04 06 13 1 Kommunestyret ser positivt på muligheten for

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Vestfold klima og energiforum. 6. februar 2013

Vestfold klima og energiforum. 6. februar 2013 Vestfold klima og energiforum 6. februar 2013 Ideen om biogassanlegg i Vestfold kom på en studietur til Trollhättan i august 2008 Vesar fikk saken med bestilling OPS i en ekstraordinær generalforsamling

Detaljer

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Drammen, 20. april 2010 Eiermøte Lindum AS (nytt navn foreslått for generalforsamlingen 3.5.) Temaene som vil bli berørt er bl.a.

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Enova støtte til biogass

Enova støtte til biogass Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel

Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk. Johan Ellingsen Norges Vel Biorest et mulig gjødselmiddel i økologisk landbruk Johan Ellingsen Norges Vel 1 Biogass som gjenvinningsmetode for organisk avfall eks Eco pro i Verdal To sluttprodukter: Biogass (metan (ca 60%), CO 2,

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det i regjeringens klimamelding er en målsetting at 30 % av husdyrgjødsla i Norge skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS

Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit

Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning 12 dedikerte medarbeidere Kontor

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Kretsløp Follo www.folloren.no Bakgrunn for prosjektet Utredet ulike løsninger for innsamling og utnyttelse av våtorganisk avfall 2004:Forsøksanlegg for kompostering 2006: Utredningsoppdrag for ny sorteringsløsning

Detaljer

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY! Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi

Detaljer

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling

Detaljer

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Bakgrunnen for tiltaket er kommunenes ønske om å benytte mest mulig av det organiske avfallet som innbyggerne i Grenland og Vestfold generer, til

Detaljer

Don t waste the energy!

Don t waste the energy! Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!

Detaljer

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 RE BIOCONSULT Notat Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 Ivar Sørby 28.12.2013 Re Bioconsult. Rådgiver

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Klimanytte og verdikjedeøkonomi Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

Produksjon av bioenergi i Telemark

Produksjon av bioenergi i Telemark Produksjon av bioenergi i Telemark Jon Hovland Hva er Tel-Tek? Tek? Telemark Teknisk Industrielle Utviklingssenter en stiftelse Et av våre viktigste arbeidsområder i avdelingen GassTEK er CO 2 -fangst

Detaljer

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen «Lavfossilbussene» i Østfold Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Det har skjedd en del på området 2 2. plass i «Årets lokale klimatiltak»2013 3 Noen

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) 12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Til 12k styret Møtedato 18.06.09 Vedlegg Forstudie Fra avfall til ressurs en mulighetsanalyse for biogassproduksjon i Vestfold, 25.03.09, se http://www.12k.no/documents/biogassivestfoldrapport25.03.09.pdf

Detaljer

Bergen kommune Vann og avløpsetaten og BIR AS. Biogass i Bergen. Forprosjekt

Bergen kommune Vann og avløpsetaten og BIR AS. Biogass i Bergen. Forprosjekt Bergen kommune Vann og avløpsetaten og BIR AS Biogass i Bergen Forprosjekt Oktober 2008 Bergen kommune Vann - og avløpsetaten og BIR AS Biogass i Bergen Forprosjekt Oktober 2008 COWI AS Solheimsgt 13 Postboks

Detaljer

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt Innlegg på Biogass 11 nasjonal konferanse om biogass og miljø. Ørland 08.03.2011 Øivind Hagen

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS

Presentasjon av Lindum. Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Presentasjon av Lindum Thomas Henriksen Salggsjef Lindum AS Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Visjon og verdier Lindums verdier: Troverdige

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012

Kommunenes klima- og energiplaner pr 01 08 2012 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 2012 Avfall Oppsummering Gruppering av tiltak ( tallene angir antall kommuner

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover?

Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Avløpsvannet renses mer og bedre og det blir mer avløpsslam. Men hva gjør vi med slammet framover? Hanne Nordgaard direktør i Søndre Helgeland Miljøverk IKS Ecopro as Ecopro sept 2006 1 Søndre Helgeland

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS

Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,

Detaljer

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Agenda 23 januar 2015.

Agenda 23 januar 2015. Agenda 23 januar 2015. Skagerak Naturgass AS Firmapresentasjon Hva kan natur/biogass brukes til.. Fordeler ved bruk av natur/biogass. Miljø er bruk av natur/biogass OK. Våre anlegg og kunder. Transport/logistikk

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Produksjonsstrategi Biogassalternativer i Vestfold

Produksjonsstrategi Biogassalternativer i Vestfold RAPPORT Produksjonsstrategi Biogassalternativer i Vestfold Prosjekt: Biogass i Vestfold Oppdragsgiver: 12k samarbeidet i Vestfold PROJECT INVEST AS KJØLNES RING 3918 PORSGRUNN PHONE +47 35 57 40 00 PAGE

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Status biogassplaner i Norge. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 23.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Status biogassplaner i Norge. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 23.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Status biogassplaner i Norge Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 23.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass Biogassbransjen

Detaljer

Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR

Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR Gasskonferansen i Bergen 23. og 24. mai 2012 Om metoder og økonomi for oppgradering av biogass ved Førsteamanuensis Lars M Nerheim Høgskolen i Bergen / HiB i samarbeid med BIR Om oppgradering av biogass

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle

Avgjørelse av søknader om forlenget dispensasjon for deponering av nedbrytbart avfall og økt mengde matavfall til biocelle Vår dato: 27.11.2014 Vår referanse: 2007/2863 Arkivnr.: 471 Deres referanse: 24.06.2014 Saksbehandler: Marianne Seland Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam

Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Ecopro s biogassanlegg i Midt-Norge Grønn energi fra matavfall og slam Et fremtidsrettet miljøprosjekt gjennomføres nå i Norge! Starter mottak i Mars 2008! www.ecopro.no Helgeland Avfallsforedling IKS

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer