Museumsarbeidet i Levanger kommune.

Transkript

1 Sluttrapport forstudie Museumsarbeidet i Levanger kommune Museumsarbeidet i Levanger kommune. Innhold, samhandling og organisering. Sluttrapport forstudie. Levanger kommune

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN 2. MANDAT 3. GJENNOMFØRING 4. SITUASJONSBESKRIVELSE, INFORMASJONS- OG DATAGRUNNLAG 5. ANALYSE OG UTFORDRINGER 6. ANBEFALINGER 2

3 SAMMENDRAG. Ei arbeidsgruppe bestående av representanter for SNK, Levanger museum, de ubemannede museene og Levanger kommune har gått gjennom både virksomheten og organiseringen av de enkelte museene. Dette har resultert i en samlet framstilling av dagens museumsvirksomhet som omtaler: dagens oppgaver; om museet er av lokal/regional/nasjonal eller internasjonal interesse, framtidige oppgaver/planer, utfordringer, organisering, økonomi og anbefalinger for det videre arbeidet i henhold til forstudiets mandat. I tillegg til de fem selvstendige (ubemannete) museumslag/museer: Bymuseet i Levanger, Skogn Museumslag, Åsen historie- og museumslag, Ytterøy Bygdetun og Rinnleirets Venner/Rinnleiret Museum, har vi det bemannede museet, Levanger Museum, som er konsolidert inn i SELS (SNK). SNK har arbeidsgiveransvar og ansvar for drift og utvikling. Levanger Museum har videre et eierselskap med eget styre. Falstadsenteret er et nasjonalt menneskerettighetssenter, minnested og museum med vekt på undervisning, dokumentasjon og forskning på krigens fangehistorie og menneskerettigheter. Gjennomgangen viser en rik og variert museumsflora, helt avhengig av frivillige kulturarbeide, og med et betydelig behov for bedre samordning, økonomisk og faglig støtte. Den forventede faglige bistanden fra Levanger Museum (Stiklestadmuseene, avd Levanger) til de ubemannede museene etter konsolideringen, er ikke innfridd. Museumsektoren i Levanger har felles utfordringer i å skaffe midler og kompetanse til sitt arbeid med å sikre, vedlikeholde og formidle kunnskap om kulturarven de forvalter. De har også ulike utfordringer knyttet til formidling av spesielle historiske hendelser og kulturminner i det enkelte museums nærmiljø. Det etterlyses en klarere museumspolitikk fra kommunens side. Det vil derfor være en hovedutfordring for Levanger kommune å klargjøre hva en vil, og foreslå alternative organisasjonsmodeller som ivaretar alle museenes behov for samarbeid, samordning og ressurstilgang på en bedre måte enn dagens modell. Kommunens faste tilskudd til museumssektoren utgjorde i 2007 ca kr. hvorav kr ,- til Levanger Museum (Stiklestadmuseene, avd Levanger). I tillegg kom kr ,- som ble tildelt etter søknad. Det videre arbeidet må avklare Levanger kommunes rolle og ansvar på museumssektoren, - peke på organisatoriske endringer som kan bedre samarbeid og samhandling mellom kommunen og museene og museene imellom, spesielt mellom de ubemannede museene og Stiklestadmuseene avd. Levanger. Det bør sees på oppgaver som naturlig kan tillegges de enkelte museene. Levanger museums nåværende organisasjonsform og navn må revurderes. Det bør etableres et samarbeidsforum for museums og kulturvernarbeidet i Levanger. 3

4 1. BAKGRUNN Definisjoner/oppgaver: Et museum er en ikke-komersiell, permanenet institusjon som tjener samfunnets og dets utvikling og som vender seg til allmennheten, samler inn, bevarer, formidler og stiller ut materiale om mennesket og dets miljø i studiemessig og stimulerende hensikt Definisjonen bygger på International Council og Museums.(ICOM), definisjon. ICOM er et rådgivende organ under UNESCO. I prinsippet har et museum fire hovedoppgaver: Innsamling av gjenstander av kulturhistorisk interesse Registrering og sikring av gjenstandsmaterialet Forskning på grunnlag av det innsamlete materialet Formidle kunnskap og innsikt som gjenstandsmaterialet gir Bakgrunn. Museene i Levanger er unge, bortsett fra Skogn museumslag/ammestua som har aner tilbake til 1920-tallet, er alle etablert i løpet av de siste 30 årene. Museene har oppstått nokså spontant på lokalt initiativ, bygget på frivillig interesse og innsats. Midt på 1990-tallet ble det laget en museumsplan, Del I - Målsettinger og Organisasjonsplan som i 1996 var bakgrunn for at de lokale museene, Levanger kommune og noen foreninger etablerte stiftelsen Levanger Museum. Forutsetningen var at når del I var på plass skulle det utarbeides en Del II - Faglig Museumsplan. Denne ble imidlertid aldri laget, her ligger kanskje noe av grunnen til dagens problemer. Stiftelsen var i utgangspunktet tenkt å være en paraplyorganisasjon som skulle bistå eierne/stifterne på det museumsfaglige området. I 2004 gikk Levanger museum inn i et nettverkssamarbeid, kalt konsolidering, med tre andre museer på Innherred under betegnelsen Stiklestadmuseene. Nyordningen kom i stand som en konsekvens av statlige endringer i tilskuddsordningen til museene som ble iverksatt like etter århundreskiftet. For å bli konsolidert måtte det tilføres midler til den nye driftsorganisasjonen, og derfor ble de ubemannede museene i kommunen stående utenfor. Falstadsentret valgte selv å ikke gå inn i en konsolideringsprosess. I Stortingsmeld. nr. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving varsler departementet om planer for en omlegging av den statlige museumsstøtten. Det uttrykte målet var å gjennomføre strukturtiltak som sikret et bedre plattform for samarbeid og samordning mellom museumsinstitusjonene og oppnå best mulig utnytting av tilgjengelige ressurser. Alle museer som i framtida ønsket å motta midler fra kulturdepartementet måtte inngå i et nasjonalt nettverk hvor det skulle stilles krav til det enkelte museums prioriteringer. Fra 2002 kom konsolideringsprosessen i gang og på slutten av 2007 var museer som mottok statlig støtte redusert fra ca. 340 til 97 konsoliderte enheter. I dag framstår museumssektoren i Levanger som nokså komplisert og uoversiktlig. Museumsplanen fra 1996 er ikke lenger i overensstemmelse med dagens realiteter. Modellen med Levanger museum som en paraplyorganisasjon har aldri fungert særlig godt og konsolideringen har ikke gjort situasjonen til de ubemannete museene bedre. De fem museene som har valgt å står utenfor konsolideringer sliter med økonomi og mangel på 4

5 museumsfaglig kompetanse. Etter drøftinger mellom de ubemannede museene og Levanger kommune ble det enighet om å nedsette ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Stiklestadmuseene avd. Levanger/SNK, de ubemannede museene og Levanger kommune for å vurdere vurdere behovet for endringer i museumssektoren i Levanger. 2. MANDAT. Etter drøfting i gruppa og med prosjektansvarlig ble man enig om at forstudiet skulle begrenses til følgende to punkter: 1. Gjennomgå og evaluere forutsetninger og status for dagens museumsordning i Levanger, mht. både til innhold og struktur (oppgaver/organisering). 2. Identifisere aktuelle museumsoppgaver i kommunen. 3. GJENNOMFØRING Gruppas sammensetning. Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning. Arbeidsgruppas sammensetning Navn Odd Håpnes Arild E. Pettersen Per Steinar Raaen Kjellrun Støp/Annar Johansen Knut O. Torgersen Lars Forberg Kåre Flasnes/Rolf Vestvik Nils Torske Asbjørn Tingstad Rolle/representerer Prosjektleder, Levanger kommune Prosjektsekretær, Levanger kommune Prosjektmedlem, SNK Prosjektmedlem, Bymuseet i Levanger Prosjektmedlem, Skogn Museum og historielag Prosjektmedlem, Stiftelsen Ytterøy Bygdetun Prosjektmedlem, Rinnleiret museum Prosjektmedlem, Stiklestadmus., avd. Levanger Prosjektmedlem, LM, eiendomsavd Arbeid i gruppa. Arbeidsgruppa startet sitt arbeid i begynnelsen av oktober 2007 og har hatt fire møter. I tillegg til møtene har det vært en omfattende utveksling av skriftlig materiale Evaluering av arbeidet i forstudiet. Arbeidsgruppa har fungert godt. Det har vært en omfattende meningsutveksling og mange positive innspill fra deltakerne. Et visst problem kan det ha vært å samle representantene fra samtlige museer/institusjoner. 5

6 4. SITUASJONSBESKRIVELSE, INFORMASJONS- OG DATAGRUNNLAG Kulturminner/historie. Levanger er rik på kulturminner, det nasjonale registret over fredede kulturminner (ASKELADDEN) anfører 770 lokaliteter i Levanger, en lokalitet kan inneholde mange enkeltminner. SEFRAK-registeret inneholder opplysninger om 1239 bygninger fra før I tillegg kommer alle kulturminner fra nyere tid dvs. yngre enn Ingen av disse registrene er for tiden allment tilgjengelig. Fra forhistorisk tid er gravminnene mest tallrike men det finnes også tre bygdeborger Halsstein, Ratåsen og Digerberget. Videre er det flere forekomster av helleristninger, de største på Holtås og Slavlo men det finnes også en rekke mindre forekomster rundt om i kommunen. I fjellet er mange spor etter jernvinna fra eldre jernalder, det mest kjente på Heglesvollen i Frolfjellet som ble utgravd og undersøkt på 1980-tallet. I middelalderen var det minst syv kirkesteder i kommunen, en kort tid eksisterte også et kloster. I dag er fortsatt en av middelalderkirkene i bruk (Alstahaug) og klosterkirken på Munkeby er bevart som ruin. De øvrige middelalderkirkene er borte men vi kjenner til stedene hvor de har stått. I tillegg finnes det tradisjon om minst tre kirker som ikke kan dokumenteres. Fra nyere tid er det særlig bygninger som er bevart. Flere trønderlåner er fredet og vi finner en rekke karateristiske trøndertun omkring i kommunen. Det finnes også kulturminner knyttet til samferdsel, både til lands og til vanns som hulveier, broer, gamle veitraseer, brygger og kaianlegg. På Skånes er rester etter to skanser som var i bruk på 16- og talletdet. På Ytterøya er det mange spor etter gruvedrift, de eldste fra tidlig på 1600-tallet Langs Hoplavassdraget i Åsen fra Hoklinger til Hoplafjorden finner vi en rekke spor etter industri og energiproduksjon fra tiden omkring forrige århundreskifte. I løpet av 16- og 1700-tallet ble det etablert er rekke såkalte flomsager rundt om i bekker og åer i kommunen, men det er få spor etter dem i dag. Rinnleiret, kanskje den best bevarte kavalerileir i Nord-Europa, ble kjøpt av kommunen i 2004, og inneholder 21 fredede bygninger. Rinnleiret har næringsvirksomhet og vil bli et aktivum for Levanger kommune innenfor mange kulturområder. Verneplan for kulturmiljøer (Fylkesmann, fylkeskomm.) har utpekt fem områder i Levanger som spesielt verdifulle: Levanger sentrum, Alstadhaug, Ytterøy, Øvre Forra og Rinnleiret. Levanger har vært markedsplass fra middelalderen av og fikk i 1836 byrettigheter. Levanger sentrum har en særpreget trehusbebyggelse fra forrige århundreskifte, og er med i Riksantikvarens liste over spesielt bevaringsverdige trebyer i Norge. Levanger sentrum er ramme for en av kommunens største faste kulturbegivenheter: Marsimartnan. En gammel martnadstradisjon som er tatt opp igjen i nyere tid. I 1984 opprettet Levanger kommune et fond for restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum. Grunnkapitalen i fondet er inntekter kommunen har fra salg av tomter i 6

7 sentrumsområdet. Det kan søkes støtte til kvartalsfornying, utbedringstiltak for enkeltbygg og merkostnad ved spesiell tilpassing av nybygg Statusrapport fra de enkelte museene LEVANGER MUSEUM. (Stiklestadmuseene avd. Levanger/Levanger Museum, eiendomsselskapet.) A) Hovedområde i dag Stiklestadmuseene, avd. Levanger sitt spesialområde er fotobevaring, og avdelingen har fylkesansvaret for fotobevaring og fotohistorie i Nord-Trøndelag. Avdelingen tilbyr hjelp og bistand i alle fylkets kommuner til bevaring og forvaltning av fotografier og fotohistorisk materiale. Avdelingen forvalter flere store fotosamlinger med til sammen ca fotografier. Både Bjerkan- og Renbjør- samlingene inngår i dette. Renbjørsamlingen inkluderer noe av det mest omfattende og eldste fargefotomaterialet i landet. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse I første rekke et lokalt og regionalt foretak men i alle fall Renbjørsamlingen er av nasjonal verdi. Ved museet befinner seg også en av landets største samlinger av historisk fotografisk utstyr. Museet har også materiale som det er alene om å ha i hele verden. C) Hovedområde i framtida/utfordringer Digitalisering og tilgjengeliggjøring av fotosamlingene og formidling av fotohistorie. Det vil være en utfordring å løse disse oppgavene tilfredsstillende med dagens bemanning/kompetanse. For å nå publikum på best mulige måte, må samlingene digitaliseres og gjøres tilgjengelige på nett. Det er stort behov for en person som har kompetanse innenfor formidling og data. 7

8 Museet sitter på en av de største samlinger av historisk fotografisk utstyr i landet. Fotografiet som medium har vært med å sette sitt preg på det samfunn vi kjenner i dag. Museets samlinger er et godt utgangspunkt for å gi publikum informasjon om dét. Ambisjonen er å utnytte dette omfattende materialet til å gjøre museet og Levanger kjent som et betydningsfullt sted i fotohistorisk sammenheng, men det fordrer større bemanning. D) Organisering Stiftelsen Levanger museum ble opprettet i medhold av lov om stiftelser m.m. av 23. mai Ifølge stiftelsens vedtekter, som ble justert i forbindelse med konsolideringen av museumsstrukturen i Nord-Trøndelag i 2004, består stifterne av følgende: Levanger kommune Bymuseet i Levanger Skogn museumslag Ytterøy bygdetun Åsen museums- og historielag Den faglige virksomheten ved Levanger museum ble overført til den konsoliderte museumsenheten pr. 1. mai Siden da er stiftelsen Levanger museum videreført som et rent eiendomsselskap. Det er dermed stiftelsen som eier både bygningen i Gimleveien, samt alle fotografier og øvrig fotohistorisk materiale. Konsolideringen i søndre del av Nord-Trøndelag ble gjennomført ved at det ble opprettet et datterselskap under Stiklestad Nasjonale Kultursenter AS. Datterselskapet kalles SELS BA, og består av følgende stiftere: SNK AS Stiftelsen Egge museum Stiftelsen Levanger museum Stjørdal museum KF. SNK AS og SELS BA utgjør dermed til sammen det konsoliderte museet i denne delen av fylket og benevnes Stiklestadmuseene. Alt driftsansvar i Stiklestadmuseene ble ved konsolideringen overført til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Dette betyr at SNK AS har personalansvar, økonomiansvar og øvrig driftsansvar ved alle fire enheter innenfor det konsoliderte museet. Dette gjelder dermed også for virksomheten ved Levanger museum, som etter konsolideringen benevnes som Stiklestadmuseene, avdeling Levanger. Avdelingen har to ansatte og flyttet i 2007 inn i nye og tidsmessige lokaler i Kirkegt. 11, Levanger. Avdelingen betaler husleie til Levanger kommune som eier disse lokalene. E) Økonomi Virksomheten ved Stiklestadmuseene, avdeling Levanger finansieres i all hovedsak gjennom offentlige tilskudd fra staten, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune I tillegg til disse tilskuddene har avdelingen enkelte mindre inntektsposter. Dessuten gjøres det et betydelig frivillig arbeid ved avdelingen, anslått til ca 25 timer pr uke gjennom hele året. Denne innsatsen er ikke tallfestet og framkommer dermed heller ikke i noen budsjetter. Prosentvis fordeling mellom kommune, fylkeskommune og stat skal være 16% kommune 24% fylkeskommune og 60% stat. Fordeling av tilskudd mellom Levanger kommune og Nord-Trøndelag fylke er regulert i en egen avtale. 8

9 Tilskuddene for 2007 fordeler seg slik: Driftstilskudd Levanger kommune % Driftstilskudd fra staten % Driftstilskudd fra fylkeskommunen % Til sammen % Med utgangspunkt i kommunens bidrag for 2007 (NOK ) skulle dette utløse følgende tilskudd: Driftstilskudd Levanger kommune % Driftstilskudd fra staten % Driftstilskudd fra fylkeskommunen % Til sammen % BYMUSEET I LEVANGER. A) Hovedområder i dag. Bymuseet skal: være en aktiv bidragsyter til kulturlivet i Levanger skape forståelse for sammenhenger i kultur-og naturhistorien, og legge til rette for identitetsskapende virksomhet alene og sammen med andre i lokalmiljøet være en åpen og tilgjengelig kulturinstitusjon som legger vekt på samspill og samarbeid lokalt og regionalt. 9

10 Museet satser spesielt på fire områder: Embetsmannskultur og arbeiderkultur Martnas- og byhistorie. Handel og håndverk Skolebyen Levanger/skolemuseum Bilmuseet Hveding Auto B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse. De fleste satsningsområdene er knyttet til lokal og regional kulturhistorie, men martnadshistorien har i tillegg internasjonale aspekter. Gatestrukturen og trehusarkitekturen i Levanger sentrum er av nasjonal interesse. C) Hovedområde i framtida/utfordringer. Museet vil fortsatt satse på de fire hovedområdene. Museet eier fem sentrale bygninger som er fredet eller verneverdige, og som krever betydelig vedlikehold. Men framfor alt vil Bymuseet i sterkere grad satse på en kvalitativt bedre formidling av kulturhistorien. De enkelte hovedområdene vil, hver for seg og samlet, sette fokus på Bymuseets arbeid med Levangers bykultur som enestående og eldst i fylket. De største utfordringene museet ser i tiden framover kan sammenfattes slik: Hvordam makte økonomisk og praktisk å ta vare på fredete og verneverdige bygninger? Konflikt mellom utleievirksomhet (økonomi) og museal virksomhet Hvordan kan vi opprettholde, eventuelt utvide, et høyt aktivitetsnivå basert på dugnad? Hvordan sørge for en kvalitativ bedre formidling av kulturhistorien? Museet har også en stor utfordring i å sikre og formidle kunnskap og Levangers gateplan og trehusarkitektur D) Organisering. Bymuseet i Levanger er en frittstående medlemsorganisasjon (350 medl.) med et styre og 4 underutvalg organisert som prosjektgrupper. Bymuseet i Levanger eier seks bygninger og ca gjenstander E) Økonomi. Museets budsjettramme var siste år på omkring I tillegg utføres en dugnadsinnsats tilsvarende 2 ½ årsverk. Museet er avhengig av selv å skaffe midlene til å finansiere den daglig drift og museumsaktiviteten. Utleievirksomheten på Brusve og Dampskipsbrygga samt de tre martnadsarrangementene er Bymuseets hovedinntektskilder. Samtidig representerer utleievirksomheten en konflikt i forhold til disponeringen av bygningene til en utvidet museumsvirksomhet. Det gis noe tilskudd fra Levanger kommune etter søknad faste tilskudd er kr pr år til leie av Sjøgt 12 (Hveding Auto, Bilhistorisk Museum) SKOGN MUSEUMSLAG. A) Hovedområder i dag. 10

11 Lagets formål er å ta vare på eiendelene som omfatter: Ammestua et fredet hus datert til år 1747 opprinnelig en del av Alstadhaug Prestegård, reist av bygdefolket etter kongelig påbud. Bygningen ble i tidsrommet tatt ned, lagret og reist opp på ny tomt ved Alvishaugen Samlingen av gamle møbler, redskap, utstyr og bilder som er oppbevart i Ammestua. Ta vare på og formidle lokalhistoria. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse. Lokalt museum som en del av det gamle kultstedet Alstadhaug, med prestegård, kirke, gravhauger og kulturlandskap. Dette kulturmiljøet er av riksantikvaren vurdert til å ha nasjonale verdier C) Hovedområde i framtida/utfordringer. Ammestua er bare en liten del av det spesielle kulturmiljøet ved Alstadhaug, som omfatter en rekke gravminner fra forhistorisk tid (en av dem blant de største i nord for Dovre), steinkirka fra 11-hundretallet, veitrasen fra middelalder/forhistorisk tid (allmannaveien/tjodgata), prestegårdstunet og kulturlandskapet. Trolig finner vi her det som kalles for kultkontinuitet dvs. at stedet som i før-kristen tid var bygdas religiøst og administrativt senter fortsatte å inneha denne funksjonen også etter religionsskiftet. Skogn Museumslag ønsker et utvidet samarbeid med kommunen for å profilere kulturmiljøet Alstadhaug. De mange ulike kulturminnene utgjør sammen med kulturlandskapet et helt spesielt kulturmiljø. Ressurser - nødvendig økonomiske og kompetansemessige - for fortsatt klare å vedlikeholde og ta vare på Ammestua og dens innhold. Fullføre registreringsarbeidet og videreutvikle presentasjons- og formidlingsmateriell for Ammestua som en levende del av Alstadhaug. D) Organisering. Skogn Museumslag er en medlemsorganisasjon med et styre på 5 medlemmer og rundt 50 medlemmer. Laget har røtter tilbake til 20-åra. Arbeid med nødvendig vedlikehold av huset, 11

12 dokumentasjon og registrering av samlingen og produksjon av informasjonsmateriell er prioriterte oppgaver. E) Økonomi. Museumslagets virksomheten har i stor grad basert seg på medlemskontingent, noe som har betydd en inntekt på ca kr. i året. I tillegg kommer sponsormidler og tilskudd. Når det gjelder budsjett for 2007, ble dette i årsmøtet lagt frem i form av konkrete planer for det som bør gjøres og med en plan om hvordan midler til det som trengs kan skaffes fra offentlige og private sponsorer. Det ble kalkulert kroner som er nødvendig for drift og vedlikehold. Nødvendig arbeidsmengde for å få og holde utearealet, huset, informasjonsmaterialet og samlingen i stand, vil variere fra år til år, men kan forsiktig anslås til et årsverk RINNLEIRET MUSEUM/RINNLEIRETS VENNER A) Hovedområde i dag. Rinnleirets Venner har som mål: Ta vare på og formidle kunnskapen om den militærhistorie som er knytter til Rinnleiret. Ta ansvaret for driften av den museumssamling som er etablert i leiren, Rinnleiret Museum. Forvalte de fredede bygninger på en fornuftig/forsvarlig måte. Museet disponerer over en betydelig samling våpen, kjøretøyer, militært utstyr forøvrig, fotos, dokumenter, reglementer og en stor samling bøker. Trolig den største militærhistoriske gjenstandssamlingen nord for Trondheim. Her er egne utstillinger for Tysklandsbrigaden, FN-troppene, Norske Kvinners sanitetsforening, Nord-Trøndelag Infanteriregiment nr. 13, Rinnleiret Kulturlandskap, Karolinerprosjektet. 12

13 Museet har ikke åpent daglig, kun ved spesielle arrangementer. Dessuten tar vi imot grupper som bestiller omvisning, herunder skoleklasser. Målet er; snarest mulig, å ha faste åpningstider.. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal Museet disponerer en gjenstandssamling av interesse langt utover det lokale, men kanskje særlig er den autentiske bygningsmassen av internasjonale interesser. Rinnleiret er trolig den best bevarte kavalerileir i Nord-Europa. C) Hovedområde i framtida/utfordringer Den gamle offisersmessa er overdratt til Rinnleirets Venner. Bygningen er fredet. Dette er den bygning som var i dårligst forfatning av alle fredede bygg. Restaureringen er startet opp. Restaureringen vil være ferdig Totalkostnad 1,7 millioner kroner. Forutsetningen for at tiltaket kan gjennomføres er at det gis tilskudd fra Riksantikvaren og andre offentlige instanser. (Norsk Kulturminnefon, Levanger kommune m.fl.) Målet med restaureringen er å sikre/bevare bygningen som en del av det fredede anlegget. Det forutsettes at bygningen, så langt som mulig, tilbakeføres til den tilstanden den var i da den ble nyttet som offisersmesse. Da vil den i fremtiden bla. kunne brukes som møte og selskapslokale. Det ligger en meget stor utfordring i å ta vare på og i rimelig grad aktivisere 21 fredete bygninger. Å skaffe offentlige tilskudd til arbeidet være den viktigste oppgaven for museet de nærmeste år. Målet er å kunne skaffe midler til å lønne en fast museumsbestyrer, 1 årsverk. Betjening/omvisere i perioden mai-aug hvert år. 4 personer, hver med lønn i 4 måneder. Samtlige utstillinger må oppjusteres. Dessuten er det planer om en rekke nye utstillinger. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig, og tiltakene gjennomføres i den utstrekning det kan skaffes penger.det er en utfordring å finne en organisasjonsform som kan ta vare på og formidle kunnskap om de store kulturhistoriske verdier som befinner seg på Rinnleiret. Det vurderes å etablere en stiftelse. D) Organisering Rinnleirets venner ble stiftet 20. april 1994 og har i dag 135 medlemmer. Medlemmene er spredt over hele landet. Dessuten er følgende organisasjoner/institusjoner registret som medlemmer: Verdal kommune Levanger kommune Tysklandsbrigadens Veteranforening i Nord-Trøndelag Tysklandsbrigadens Veteranforening, avd. Trøndelag Nord Trøndelag Motorhistoriske forening Forsvarets Pensjonistforening, avd Levanger - Verdal Rinnleiret museet er en frittstående institusjon, eiet og drevet av Rinnleirets Venner. Museet har imidlertid sterk tilknytning til Rustkammeret i Trondheim, og alle gjenstander stilt til disposisjon av forsvaret hører inn under Rustkammerets myndighetsområde. I 2004 besluttet Forsvaret å selge leiren til Levanger kommune. Levanger kommune overtok leiren fra 1. januar

14 Ansvaret for å ta vare på de fredede bygninger på Rinnleiret ligger på Levanger kommune. Leiren er på 190da. Den har 49 bygninger og av disse er 21 fredet. Rinnleirets Venner har inngått avtale med kommunen om et samarbeide om dette vernearbeidet. Rinnleret Museum er medlem av Norges Museumsforbund. E) Økonomi Det økonomiske grunnlag for Rinnleiret Museums arbeid baseres på medlemskontingent, og på utleie av lokaler etter avtale med Levanger kommune. Dessuten noe inntekt fra omvisninger, og fra en del arrangementer. Museet drives uten noen form for offentlig støtte, og vi er avhengig av inntekter fra utleievirksomheten. I tillegg gjør medlemmene en betydelig frivillig innsats hvert år. (5-600 timer hvert år.) I 2006 lå driftsinntektene på ca kr. og utgiftene på ca YTTERØY BYGDETUN. A) Hovedområde i dag. Formålet er å ta vare på alle kulturhistoriske verdier som er på Ytterøya, men med hovedvekt på gårdsanlegget Øver-Bjørvika. Det er et unikt, komplett gårdsanlegg fra tidsperioden like etter den andre verdenskrig. Familien Nøvik eide og drev gården fra 1870 og til Per og Otto gikk bort i Alt innbo og løsøre har tilhørt familien, noe som skaper en unike atmosfære av autentisitet når en vandrer fra rom til rom i våningshuset fra

15 Tunet er et typisk trøndersk firkanttun med de nødvendige bygninger omkring, godt vedlikeholdt og i funksjonell tilstand. Her er det godt mulig å vise fram hvordan de ulike arbeidsteknikker ble utført i en tid hvor naturalhusholdningen ennå ble holdt høyt i hevd. 2.etasje i driftsbygningen er pusset opp og gjort tilgjengelig. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse. Museet er i første rekke av lokal interesse C) Hovedområde i framtida/utfordringer. I hovedsak det samme som i dag, men ønske om å utvide virksomheten til å omfatte kulturlandskapet og samferdselen til sjøs. Et aktivt bygdetun innenfor rammen av formålet og de gårdsmessige mulighetene. Vise de arbeidsteknikker som ble brukt på et gårdsbruk i tidsrommet etter 2.verdenskrig (Ysting, kornhandtering, høyberging, veving, jernarbeider. Muligheter til å ta vare på den bygningsmasse som vi dag har i Øver-Bjørvika, slik at formålet om et aktivt, levende bygdetun bedre kan realiseres. Tilrettelegge Berghaugen slik at kopper- og svovelkistida kan vises fram. Restaurere Jørstadsjøkaia og dermed bedre muligheten til å synliggjøre båttraffikken på Indre Trondheimsfjorden og den betydning den hadde for øya. Settes i stand til å ta vare på gjenstander av større historisk verdi, enten på egen grunn eller i samarbeid med andre. D) Organisering Stiftelsen Ytterøy Bygdetun ble etablert i 1994 Den består av lag og foreninger med tilhold på øya og drives av et styre på 5 personer og et råd med 16 medlemmer. Formålet er å ta vare på alle kulturhistoriske verdier som er på Ytterøya, men med hovedvekt på gårdsanlegget Øver-Bjørvika. Stiftelsen ble opprettet av arvingene etter Per og Otto Nøvik. De eide Øver-Bjørvika og ville at gården skulle bli tatt vare på i den tilstand og ånd som de selv hadde drevet gården. E) Økonomi. Økonomien har vært positiv hele tiden, alt arbeid i forbindelse med drift og vedlikehold blir utført på dugnad ÅSEN MUSEUM - OG HISTORIELAG. A) Hovedområder i dag Mye av fokuset ligget på istandsettelse/utvidelse av bygningsmassen. Det har vært en stadig tilvekst av gjenstander, men i de siste år er det ikke drevet noe planmessig innsamlingsarbeid. Til jul de siste åtte årene har laget gitt ut en bygdekalender med eldre og nyere bilder fra Åsen. Det er foretatt større opprydding/rengjøringarbeid på Elvheim sist år, slik at det meste nå er gjennomgått. Det ble holdt en åpen dag her i sommer, med mange besøkende. 15

16 B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse I første rekke av lokal interesse, men fargeriet på Elvheim kan ved istandsetting og formidling få regional betydning. C) Hovedområde i framtida/utfordringer Det er viktig for museums- og kulturvernarbeidet i Åsen at man får til et tettere samarbeid mellom Åsen Historienemnd og Åsen Museum og Historielag i åra som kommer. Den økonomiske sida ved vedlikeholdsarbeid av bygninger er en av de viktigste utfordringene. Selv om arbeidet baseres på dugnad, vil det kreve en del penger. Det samme gjelder Elvheim, hvor fargeribygningen vil være en prioritert oppgave. En annen utfordring er publikumsbesøk. Museumssamlingen er åpen på søndager i sommerhalvåret, men sist år var antallet besøkende lavt, Man må prøve å evaluere dette for å finne ut hvordan en kan gjøre seg mer attraktiv for publikum. På Elvheim ble det holdt åpen dag, såkalt "Elvheim-dag", sist sommer med et stort antall besøkende. Dette tas det sikte på å gjenta, men også her må man utvikle seg fra år til år. Besøkstallet viser at folk er nysgjerrige og interesserte, men det blir en utfordring å få med seg enkeltpersoner/grupper utenfor "historielagsrørsla" til videre drift og utvikling av stedet. Det er også en utfordring å utvikle og binde samme områdene langs Fossingelva, kanskje kan kulturminnene og den spesielle historien formidles ved hjelp av en kultursti. D) Organisering Åsen Museum og Historielag, stiftet i 1986, har bygdesamling i det gamle meieribygget og Fossums landhandel/snekkerverksted. I meieribygget er det dessuten møterom og et brannsikkert rom. Elvheim eies formelt av Åsen Museum og Historielag, men har eget styre. 16

17 Kapital til kjøpet ble reist av Elvheim Bygdetun A/L. Forholdet mellom dette laget og Åsen Museum og Historielag er under utredning, og man regner med å komme til enighet på nyåret. E) Økonomi Virksomheten er basert på dugnadsarbeid FALSTADSENTERET. A) Hovedområde i dag Falstadsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, erindringskultur og menneskerettigheter. Virksomheten er delt inn i 3 hovedområder: undervisning, museum og formidling, samt forskning og utvikling. Målgrupper er elever i grunnskole og videregående opplæring, studenter ved høgskoler og universitet, ansatte i profesjonssektoren og voksne i livslang læring. Fysisk består sentret av Falstadbygningen med museumsutstilling, undervisningslokaler, foredragssal, arealer for midlertidige utstillinger og bibliotek. Senteret har også moderne kjøkken, spisesal og overnattingsmuligheter for ca. 50 personer. Henrettelsesstedet og krigsgravplassen Falstadskogen ligger i gangavstand fra senteret. B) Lokal/regional/nasjonal/internasjonal interesse Falstadsenteret deltar i flere nasjonale og internasjonale nettverk som arbeider med lignende tema. 17

18 C) Hovedområder i framtida/utfordringer Sentret vil fortsette arbeidet med undervisning, forskning og formidling av forskningsbasert kunnskap om krigen fangehistorie, erindringskultur og menneskerettigheter. Viktige oppgaver framover er beskrevet i strategiplan for og i Handlingsplan for Innen virksomhetsområdet forskning og utvikling blir viktige oppgaver å fortsette dokumentasjonsarbeidet og å følge opp nettverkssamarbeid med andre fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Som nasjonalt senter vil publikasjoner og formidling av ny kunnskap være nødvendig. Forskningsaktiviteten bør framover også knyttes til det pedagogiske arbeidet som skjer ved senteret. Innen undervisningsvirksomheten vil det bli utarbeidet nye undervisningsopplegg, og det gjenstår en del arbeid med å få videregående skoler og høgskolene til å bruke senterets undervisningstilbud. Arbeidet innen museumsdrift og formidling vil i stor grad være knyttet til registrering og systematisering av gjenstands- og arkivsamling, utvikling av temporære utstillinger og etablering av bibliotektjenester. En viktig utfordring blir å skape aktivitet som gir driftsgrunnlag for datterselskapet. Dette innebærer at fagstaben må være aktive i arbeidet med å ta initiativ til kurs, seminar og konferanser, og at det må arbeides aktivt med kommunikasjon, informasjon og markedsføring D) Organisering Stiftelsen Falstadsenteret ble etablert 21. august 2000 på initiativ fra Levanger Kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. 15 ulike instanser (fylkeskommuner, kommuner, institusjoner og organisasjoner) er blant stifterne. Rådet består av 15 medlemmer som representerer stifterne/medlemmene, og Rådet velger et styre på 7 personer. Sentret har i dag 10 medarbeidere og ble offisielt åpnet 7. oktober E) Økonomi Falstadsenteret hadde i 2007 er statlig tilskudd på vel 13. mill. kr., bevilget over Kunnskapsdepartementets budsjett. Ca. 7 mill. kr. skal dekke kostnader til husleie og drift av bygningen. Museumsdelen inngår ikke i det konsoliderte museumsarbeidet i Nord-Trøndelag, og vil fra 2008 få museumstilskudd på kr direkte over Kultur- og kirkedepartementets budsjett PRIVATE MUSEER / SAMLINGER Det finnes endel (6-8) private museer, samlinger i kommunen med varierende grad av omfang og tilgjengelighet. 18

19 4.4. Kommunale tilskudd. For 2007 har kommunen tre faste forpliktelser på tilskuddssida summene gjelder årlige tilskudd: Levanger museum (Stiklestdmuseene, av Levanger, driftsselskapet): kr Falstadsenteret: kr Bymuseet i Levanger kr ,- Av de ubemannede museene er det bare Bymuseet i Levanger som får en viss fast årlig støtte: Kr ,- husleie Bilhistorisk museum/hveding Auto, (Sjøgt 12) dessuten har museet for 2007 fri leie av lokaler i Gulbygget (tidligere Levanger skole). I 2007 gav kommunen følgende engangstilskudd etter søknad: Bymuseet i Levanger... kr Ytterøy bygdetun... kr ,- Skogn museumslag/ammestua...kr ,- Dette betyr at Levanger kommune for 2007 samlet sett gikk inn med et tilskudd på museumssektoren på kr (summen av faste tilskudd og engangstilskudd) Av dette gikk 62% (kr ) til det fotohistoriske museet Levanger Museum, driftsselskapet Lokalhistorisk arbeid. Bygdebokarbeidet i Levanger er organisert gjennom Levanger bygdeboknemnd som er en privat organisasjon, og som koordinerer bygdebokarbeidet som forgår i de enkelte bygdebok- /historienemndene i kommunen. Nemnda for Skogns historie har utgitt 2 bind de senere åra. Åsen Historienemnd. har gitt ut det fem-binds bygdebokverket (gårds- og slektshistorie) i Åsen, delvis i samarbeid med Levanger bygdeboknemnd. Levanger historielag utgir en årbok av høg standard. I tillegg er det flere aktører som gir ut lokalhistoriske bøker/skrifter. Levanger bibliotek har en egen lokalhistorisk samling. 5. ANALYSE OG UTFORDRINGER Overordnede utfordringer: Utvikle museene slik at de samlet sett blir bedre i stand til å oppfylle de faglige krav vi i dag bør stille til museene som kulturinstitusjoner, og ikke minst den funksjonen museene skal fylle som en utadrettet samfunnsinstitusjon som står i en kontinuerlig dialog med omverdenen og sin egen samtid Generelle/felles oppgaver og utfordringer. Gjennomgangen viser at Levanger har en rikt og variert museumsflora. Det er stor variasjon i omfang og virksomhet mellom de enkelte museene. De ubemannede museene har tre hovedutfordringer: innsamling, sikring/ forvaltning og formidling. For å kunne løse disse oppgavene er det behov for økonomi, kompetanse og personell. 19

20 Å skaffe penger til driften er et kontinuerlig arbeid som tar mye tid og arbeid. Med et unntak for Bymuseet, har ingen av de ubemannede museene faste offentlige tilskudd. Inntekten skaffes på ulikt vis, ved utleie av lokaler, medlemskontingent, søknader til ulike private og offentlige instanser mv. Det finnes mye kompetanse i de ulike museene men i mange tilfeller er det behov for profesjonell hjelp, f.eks. handverks/bygningsteknisk-, museumsfaglig- (registrering/konservering) og formidlingsfaglig kompetanse. Museene har behov for fast personell for å avlaste de frivillige, men ingen har i dag økonomi som gir grunnlag for å ansette personale. En ny organisasjon må støtte opp under det frivillige arbeidet og gi en mer rettferdig fordeling av resursene Utfordringer knyttet til de enkelte museene. Mer konkrete utfordringer ligger i at de enkelte ubemannede museene satser på visse spesialområder som ligger naturlig tilrette for dem. For Levanger bymuseum vil martnads- og byhistorie være et naturlig hovedområde, en sentral del ville være knyttet til Levanger bys gateplan og trehusakritekturen. Dette ligger forøvrig innenfor det som museet selv definerer som sitt hovedområde. For Ytterøy bygdetun vil kulturlandskap og kommunikasjon på fjorden kunne være viktige oppgaver i tillegg til landbrukshistorie knyttet til museets eiendom Øvre Bjørvik, her ligger betydelige utfordringer. Kulturmiljøet omkring Alstadhaug kirke er, med sine mange elementer av ulike tidsepoker, av nasjonal interesse. Derfor står det også på Nord-Trøndelag fylkeskommunens verneplan for kulturmiljøer. Skogn museums- og historielag ser på dette som et potensial for å videreutvikle museet. Her ligger det godt til rette for et samarbeid mellom det lokale museet og kommunen om å tilrettelegge og formidle kunnskap om en rekke verdigfulle kulturminner. Langs Hoplavassdraget i Åsen, fra Hoklingen til utløpet i Holpafjorden, finnes mange spor etter lokal småindustri og energiproduksjon. Åsen museums og historielag har her en stor utfordring i å dokumentere og formidle kunnskap om denne virksomheten. Området burde ligge godt tilrette for en kultursti. Med sine 22 fredete bygninger og en betydelig gjenstandssamling utgjør Rinnleiret en formidabel utfordring for både for Rinnleirets venner/rinnleirets museum og Levanger kommune som eier av den tidligere militærleiren. Det burde ligge til rette for at Rinnleiret museum utviklet seg videre til et betydelig forsvars- og militærhistorisk museum av regional/nasjonal interesse. Forholdet mellom Levanger kommune som eier, Rinnleiret museum som driver og Riksantikvaren/Fylkeskommunen som faglig ansvarlig for de 21 fredete bygningene vil være en stor utfordring for alle parter. Ikke minst å finne bruksområder for det store antall fredete bygninger. Levanger museum, Stiklestadmuseene avd. Levanger, museet verken har eller vil noen gang få den kompetanse de ubemannede etterspør; dette problemet må løses på en annen måte. Stiklestadmuseene avd. Levanger er et rent fotohistorisk museum med fylkesansvar 20

21 for fotohistorie/fotobevaring og bør antakelig fortsatt konsentere seg om disse oppgavene. Kanskje Levanger museum hører mer hjemme som konsolidert i det nye Nord-Trøndelag kunstmuseum som er under etablering Levanger kommune utfordringer. Utforme og vedta mål for museumsarbeidet i kommunen Sørge for/bidra til at kulturarven blir tatt vare på og at kunnskap knyttet til denne blir formidlet. Sørge for/bidra til at de ubemannete museene (ikke-konsoliderte) får tilført ressurser og museumsfaglig bistand gjennom konsolideringen, evt. gjennom andre kanaler. Utvikle/etablere en organisasjon som ivaretar disse behovene. Få størst mulig effekt utav de midler som overføres til museumssektoren. Utvikle samarbeid med de enkelte museene om konkrete prosjektet med hensyn til sikring, bevaring, formidling og opplevelse. Nærere samarbeid kulturvernarbeidet og museene. I Strategisk Kulturplan for Levanger kommune ( ) er det blant annet i kapittel 12 under pkt Utfordringer listet opp endel utfordringer. Mange av disse har klar referanse til arbeidet med en ny museumsstruktur: 1. Synliggjøre/formidle historien/kulturminnene gjennom en enhetlig profilering, og derigjennom øke bevisstheten om Levangers identitet. Ei arbeidsgruppe bestående av representanter for Levanger kommune, Bymuseet, Levanger historielag og Estetikkutvalget i Levanger har utarbeidet forslag til standardisering av informasjonstavler/-skilt og merking av kulturminner. Bymuseet har besluttet å benytte et spesielt skilt på sine bygninger etter et konsept utviklet av Oslo bys Vel. 2. Styrke samarbeid mellom kulturvern og næringsliv. Forsterke attraksjonsutvikling med vekt på Levanger sentrum. Utfordringen her ligger i å etablere et samarbeid mellom næringslivet, Bymuseet i Levanger og Levanger kommune og eventuelt andre for å profilere og gjøre byen mer attraktiv både for tilreisende og beboerne. 3. Styrke Levanger som nasjonal trehusby, og legge vekt på byggeskikk, estetikk og opplevelse i framtidig byutvikling. Trehusarkitekturen i Levanger se spesiell, både gatestrukturen og selve bygningene er av interesse. Her ligger store oppgaver og et stort ansvar både for Levanger kommune og Bymuseet i Levanger. I denne sammenheng er trolig Plan og bygningsloven et viktigere redskap enn Kulturminneloven. 4. Styrke samarbeidet med Falstadsentret. Starte dialog med Falstadsenteret med tanke på å forsterke samarbeidet - med utgangspunkt i deres fagkompetanse på området krigens fangehistorie, kulturarv, eringdringshistorie og menneskerettigheter. 5. Hindre at kommunens kulturminner skades eller ødelegges. På landsbasis forsvinner et betydelig antall kulturminner hvert år, det er neppe grunn til å tro at situasjonen i Levanger er særlig bedre. Mange forhold truer kulturminnene som f.eks.: Næringsutbygging, hytte-/boligbygging, skog-/landbruk, veibygging, brann/forurensning ukritisk rehabilitering, mangel på kunnskap/kjennskap. 6. Øke kunnskapen om kulturminner/tilgang til registre og arkiver/registreringer. Å spre kunnskap om kulturminner er en av museenes hovedoppgaver. Mange metoder kan benyttes fra publikasjoner til utstillinger og nettbasert formidling. 7. Sørge for at kulturminnene/kulturvern får en større plass i kommunal planlegging. Her ligger store utfordringer i å få kulturminnevernet bedre integrert i 21

22 kommuneplanen, både i samfunnsdelen og ikke minst arealdelen. Dette må tas opp i forbindelse med det pågående kommuneplanarbeidet 8. Bedre samordning og samarbeid mellom ulike aktører, mer formalisert samarbeid mellom kommunen og det frivillige kulturvernet. Man kunne for eksempel tenke seg et forum hvor Levanger kommune, alle museer og kulturvernforeninger i kommunen kunne møtet for å drøfte spørsmål knyttet til museumsdrift og kulturvern 9. Styrke Levanger Museums funksjon som regionalt senter for fotobevaring Vil denne utfordringe bedre kunne møtes hvis Levanger museum ble konsolidert i det nye fylkesmuseet for kunst som er under etablering? 6. ANBEFALINGER. Arbeidsgruppa tilrår at det nedsettes et nytt utvalg som viderefører arbeidet med en ny museumsstruktur i et forprosjekt. Noen av deltakerne for forstudiegruppa bør fortsette i den nye forprosjektgruppa. Forprosjektutvalget må legge fram forslag til en ny museumsordning som klargjør kommunens rolle og ivaretar frivillige arbeid, samordning, kompetanseutvikling og ressursfordeling. Det må vurderes hva Levanger kommune vil ha av sin museumsvirksomhet i de ulike konsoliderte museene i Nord-Trøndelag. Det videre arbeidet må synliggjøre framtidig satsning på museumsfeltet i Levanger, i hvilken grad nye områder skal løftes sterkere fram- også som del av den konsoliderte virksomheten. Levanger kommune må avklare sin rolle og synliggjøre målet for sin museumspolitikk. Falstadsenterets rolle og betydning for vertskommunen Levanger utredes, inkludert etablering av økonomisk samarbeidsavtale. Det opprettes et museumsråd med medlemmer fra museene og Levanger kommune for å styrke samarbeid og samhandling. Det settes i gang arbeid med sikte på å oppløses Stiftelsen Levanger Museum for lettere å få reorganisert museumsvirksomheten Navnet Levanger museum bør endres og gis et navn som samsvarer med virksomheten, f.eks. Levanger fotomuseum. Levanger 31. mars 2008 Odd Håpnes Prosjektleder Guri Sivertsen Haugan (Vikarierende prosjektleder) 22