SpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus"

Transkript

1 SpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering April 2015 Hanne Dagfinrud

2 Spondyloartritt (SpA) Debut: ung voksen Kronisk, systemisk inflammasjon, destruksjon og/eller patologisk nyformasjon av bein Kliniske trekk: smerter, stivhet og redusert bevegelighet i virvelsøyle, bekkenledd og thorax tretthet (fatigue)

3 Aksial spondyloartritt 3

4 5

5 SpA et nytt konsept Bakgrunnen for om-definering av klassifikasjonskriteriene er forsinket diagnose (7-8 år etter symptomdebut) Negative konsekvenser av forsinket diagnose Introduksjon av biologiske medikamenter har økt betydningen av å komme i gang med rett behandling til rett tid

6 Non-Radiographic axial SpA Radiographic axial SpA (AS) Rudwaleit et al. ARD 2009;68:

7

8 Ikke alle pasientene utvikler røntgenologiske forandringer (Poddubnyy & Sieper 2012) Ankyloserende spondylitt 8

9 Fra AS til aksial SpA Hensikt med nye kriterier Å identifisere pasienter med inflammatorisk ryggsmerte uten endringer på røntgen (tidlig diagnose) Nye muligheter i forhold til tidlig behandling Medikamentell behandling (dempe betennelse) Fysioterapi (begrense sykdomskonsekvenser) Prevalens Kjønnsfordeling Kliniske trekk og sykdomsforløp (van der Hejide et al. 2009, Dougados et al. 2011)

10

11

12

13

14

15 15

16 16

17 Varierende behov Flere pasienter, men behov for tiltak/behandling varierer Tidlig i forløpet: informasjon, rådgivning, hjelp til å komme i gang med trening Flere pasienter, men tidlig intervensjon og rådgivning kan gi bedre prognose Tidlig diagnose: viktig vindu også for ikke-medikamentell behandling

18 Risiko for hjertekar-sykdom De siste årene har en rekke store studier vist at pasienter med revmatiske sykdommer har betydelig økt risiko for hjerte-karsykdommer (Brophy et al 2012, Bakland et al. 2011, Mathieu et al. 2011, Bremander et al. 2011, Sazbo et al. 2011, Peters et al. 2010, Kang et al. 2010, Peters et al. 2011, Kitas et al 2010, Moyssakis et al. 2009, Han et al. 2006) Årsaksmekanismer: både en høyere forekomst av tradisjonelle risikofaktorer (metabolsk syndrom) og systemisk inflammasjon bidrar selvstendig og samlet til en økt risiko (Peters et al 2011, Kitas et al 2010)

19 Ny kunnskap Ny klassifisering - endring i pasientkarakteristika Ny kunnskap om komorbiditet øker betydning av tidlig behandling/informasjon Endringer av betydning for fysioterapi

20 Bedret behandlingsmulighet Revolusjonerende utvikling innen farmakologisk behandling av de inflammatoriske leddsykdommene Men: 20-40% av de som har behov vil av ulike årsaker ikke vil kunne dra nytte av denne nye biologiske behandlingen (Dougados, Lancet 2012)

21 «Does physiotherapy still have a place in the treatment of AS? Despite the advances in the pharmacological therapy of ankylosing spondylitis, physical therapy remains an essential part of the management plan (Elyan et al 2008) The success obtained with TNF inhibitors does not preclude the need for physical therapy or exercise, which plays a central role in AS patients management also in the era of biological drugs (Giannotti 2014)

22 Surgery d i s e a s e c o u r s e ASAS/EULAR recommendations for the management of AS Education, exercise, physical therapy, rehabilitation, patient associations, self help groups Axial disease NSAIDs Peripheral disease Sulfasalazine Local corticosteroids TNF blockers 22

23 Betydningen av ikke-medikamentell behandling er forsterket Den ikke-medikamentelle behandlingen har lange tradisjoner og står støtt på bred konsensus og erfaring Ny kunnskap utvider rasjonalet for og øker betydningen av ikke-medikamentelle tiltak Hypoteser til avklaring: Kan trening ha spesifikke sykdomsmodifiserende effekter? Har trening større potensiale enn vi har utnyttet?

24 Utnyttes potensialet for helseeffekter av trening? Undersøkte kvaliteten på intervensjonene ved å sammenlikne dem med gjeldende anbefalinger for å oppnå fysiologiske effekter av trening: 12 studier (826 pasienter) 11 hadde fokus på bevegelighet, svært små effekter (ES ) Små effekter og mangel på relevante utfallsmål Kondisjon og/eller muskelstyrke var inkludert i fem av programmene, men ikke tilstrekkelig dosert og målt ( AC&R 2011)

25 Helsegevinst av fysisk aktivitet Prospektiv cohortestudie, , Taiwan. Gjelder alle alders-og kjønnsgrupper Wen et al, Lancet 2011

26 Trening som terapeutisk verktøy for å begrense inflammasjon og kliniske symptomer (Perandini et al 2012) Den fysiopatologiske kaskade som fører til dårlig klinisk utfall: inflammasjon som trigger, trening som potensiell sykdomsbegrenser (Perandini et al 2012)

27

28 Oppsummering - behandling Betydning av ikke-medikamentell behandling har økt, på tross av medikamentell revolusjon Ny kunnskap om sykdommen Høy risiko for hjerte- og karsykdom Det kliniske bildet av pasienten har endret seg Skyldes både tidligere diagnose og bedre medikamenter Flere av pasientene har ikke og vil heller ikke få nedsatt bevegelighet Nye studier viser at intensiv trening ikke øker sykdomsaktivitet Potensialet for sykdomsmodifiserende effekter kan være større enn studier har vist til nå

29 Varierte kliniske trekk og forløp Grad av og type kliniske trekk varierer Tilstivning har vært styrende for funksjonsvurdering og behandlingsmål Med nye kriterier: en andel av pasientene vil sannsynligvis ikke utvikle strukturelle forandringer Fysisk funksjon er betraktet som et viktig utfall for å evaluere sykdomsforløp og effekt av intervensjoner Viktig å reflektere pasientens perspektiv: pasientrapportering

30 30

31 Fysisk funksjon: BASFI BASFI er selvrapportert Utvikling basert på pasienter med AS (ikke SpA) Hensikt: definere og monitorere fysisk funksjon, utviklet i 1994 Validitet: utviklet av ekspertgruppe av revmatologer, fysiot, pasienter, forskere Åtte spørsmål om fysisk funksjon knyttet til de typiske kliniske trekkene: (bøye, rekke, stå, vri, endre posisjon etc) og to spørsmål om ADL NRS eller VAS (0-10), med anker «lett» til «umulig» Lite tidkrevende (<3 minutter), enkel scoring Skala: tendens til clustering i nedre ende av skala, median rundt 2 Tak-effekt, spesielt tidlig i forløpet

32 Bakgrunn: performance-tester kunne gi et mer objektivt bilde av pasienters funksjonsbegrensninger Mål: undersøke sammenheng mellom selvrapportering og performance Metode: 126 AS pasienter gjennomførte: BASFI + åtte tilsvarende performance-tester AR&T 2012 Hver test scoret for gjennomføring (tid eller poeng), anstrengelse og smerte 32

33 33

34 Konklusjon: Når pasienter vurderer sin funksjon på BASFI, trekker de også inn vurdering av smerte og anstrengelse Performance-tester kan gi mer «objektiv» informasjon om funksjon 34

35 Rheumatology 2013 Prospektiv studie: i hvilken grad viser pasienter som er definert som ikke-respondere etter 3 måneders TNF-behandling bedring på performance-baserte tester av fysisk funksjon? 82 pasienter med AS, 33% (27 pas) kategorisert som ikke-respondere (ASAS20) Undersøker samsvar mellom: 20% bedring på performance tester og respons på TNF (ASAS20) 20% bedring på performance tester og 20% bedring på BASFI

36

37 Etter 3 måneder med anti-tnf-terapi viste 48% (13/27) av pasientene som var definert som ASAS20 non-respondere bedring på performance-testene 57% (17/30) av de som ikke rapporterte bedring på BASFI scoret bedre på performance-testene Bruk av performance tester gir ny/tilleggs informasjon i evaluering av utfall etter TNF-behandling Van Weeley et al 2013

38

39 Konklusjon: Mål: å velge ut et begrenset antall performance-tester som er reliable, responsive og genererer informasjon på lik linje med alle 8 testene De utvalgte testene kombinerers til et kriteriesett for bedring i fysisk funksjon: AS Performance-based Improvement (ASPI) Improver on the ASPI : improvement 20% on at least one of the three performance-based tests and absence of deterioration on the potential remaining tests

40

41

42 Fremoverbøyning Bending: Patients are instructed to bend forward from the waist and pick up six pens from the floor without an aid and place them on a shelf one by one. Details A shelf is placed at the same height as the crista iliaca on the right side of the patient. Six pens are placed on the floor in front of the patient (with a distance of 50 cm from the heel of the patient s foot to the centre of the pen). Patients are instructed to bend forward from the waist and pick up the six pens from the floor without an aid and place them on the shelf one by one using either one of the hands. All six pens have to be placed on the shelf.

43 Ta på sokker Patients stand barefooted with a pair of socks in one hand and are instructed to put on the socks without help or aids. Details A table and chair are placed 35 cm on the left and right side of the patient, respectively (Figure 3). Test socks in the patient s size are provided. Patients stand with the socks in one hand between the table and chair and are instructed to put on the socks without help or aids.

44 Reise seg fra liggende på gulv Patients commenced the test lying supine on the mat and are instructed to get up without help. Details A mat of 100 x 200 cm is used. A table and chair are placed to the right and left side of the mat, respectively. Patients commence the test lying supine on the mat and are instructed to get up without help. Upon standing, the patient has to be in a position in front of the mat (Figure 4 and 5). This test is repeated three times. The mean value of three repetitions is used.

45 Monitorering av sykdomsaktivitet Ingen gullstandard, sykdomsaktivitet hos pasienter med axspa er summen av mange aspekter, kan antakelig ikke måles med en enkelt variabel

46 BASDAI vs ASDAS BASDAI: pasientrapportert, publ for 20 år siden Måler ikke alle aspekter av sykdomsaktivitet (Machado 2011) Enkel sumscore; veier ikke de enkelte kliniske aspekter, ikke hensyn til relativ viktighet eller overlapp Mangler spesifikt mål på inflammasjon ASDAS: den statistiske utviklingen av ASDAS sikrer at hvert item tilfører ekstra informasjon som ikke er dekket i de andre (ikke overlapp)

47 47

48 48

49 49

50 50

51 Nyttig forskning

52 ARD 2012 The burden of inflammation is quite comparable in patients with axspa regardless of disease activity. These data clearly challenge the concept of the recommended cut-off point of BASDAI 4

53 ARD 2012

54 Høy ASDAS øker CVD risk

55 Ny forskning: To analyse the long-term relationship between disease activity and radiographic damage in the spine in patients with ankylosing spondylitis (AS). Conclusions: This is the first study showing that disease activity contributes longitudinally to radiographic progression in the spine in AS. This effect is more pronounced in men and in the earlier phases of the disease

56 Kan beinnydannelse begrenses? Ankylose: en reparativ respons til en inflammatorisk og beindestruktiv prosess Forventet at anti-tnf-terapier ville kunne forhindre ankylosering gjennom undertrykking av inflammasjon Resultatet av tre studier som sammenliknet radiografisk progresjon over to år (minimums tidsramme) hos pasienter som var med i anti-tnf-studier med en historisk kohort av AS pasienter støtter ikke hypotesen om at TNF har denne effekten (NB: begrensninger i studiene (sykd severity, små samples, ikke tilstrekkelig inflammsupresjon, ulikt inntak av nsaids) 56

57 Kan beinnydannelse begrenses? Prosessene for inflammasjon og bein-nydannelse går langs ukoplede «pathways» straks de har blitt aktivert Betydn for terapi: bein-nydannelse eget fokus Sein diagnose hindrer innsikt i disse mekanismene, siden pasienter ikke undersøkes før både inflammasjon og reparasjonsprosesser er vel etablert 57

58 Maksymowych 2012

59 Gir TNF-behandling økt abdominalt fett? Konklusjon: SpA-pasienter som får biologisk behandling har økt tendens til abdominalt fett (VAT og SAT) etter 1 og 2 års behandling

60 Nyttig nettsted

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan behandler vi leddgikt og Bekhterev i dag? Fokus på behandlingsstrategier 14 september 2015 Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Camilla Fongen, 22. november 2016 Definisjon Fysisk aktivitet: enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi Trening:

Detaljer

Trening som medisin ved spondyloartritt

Trening som medisin ved spondyloartritt Trening som medisin ved spondyloartritt Emnekurs i revmatologi 28.09.17 Camilla Fongen, fysioterapeut Om oss Hvem er vi: Tverrfaglig forskergruppe Ca 35 ulike forskningsprosjekter pågår pt. Hva gjør vi:

Detaljer

Trening som medisin ved SpA

Trening som medisin ved SpA Trening som medisin ved SpA Fastlegekurset 2016 Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering September 2016 Camilla Fongen Trening og revmatisk sykdom Kan vi betrakte

Detaljer

Reumadagarne 2015 Tyløsand

Reumadagarne 2015 Tyløsand Fysisk aktivitet som behandling av inflammatoriska reumatiska sjukdomar Reumadagarne 2015 Tyløsand Inflammatorisk revmatisk sykdom Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Lillehammer 27.11.14 Ingvild Bø, spesialist i revmatologisk fysioterapi Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus AGENDA Om NorArtritt Litt om sykdommene Om GoTreatIT Pasientrapporterte data Bruk

Detaljer

Epidemiologi ved ankyloserende spondylitt og spondyloartritt

Epidemiologi ved ankyloserende spondylitt og spondyloartritt Epidemiologi ved ankyloserende spondylitt og spondyloartritt Av Inger Myrnes Hansen, overlege i revmatolgi, Helgelandssykehuset Mo i Rana Ankyloserende spondylitt er en revmatisk sykdom som gir smerter

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

RA og Bekhterevs sykdom -Tidligere diagnostikk gir mulighet for tidligere behandling?

RA og Bekhterevs sykdom -Tidligere diagnostikk gir mulighet for tidligere behandling? RA og Bekhterevs sykdom -Tidligere diagnostikk gir mulighet for tidligere behandling? Gunnstein Bakland Overlege/Stipendiat Revmatologisk avd UNN Tromsø Disposisjon Tidlig diagnostikk ved RA Behandlingsprinsipper

Detaljer

Spondyloartritt - Behandling

Spondyloartritt - Behandling Kategori: Pasientbehandling somatikk Gyldig fra: 19.06.2016 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Revmatologisk avdeling Retningslinje Dok. eier: Clara Gram Gjesdal Dok. ansvarlig: Clara

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Legene kan stille diagnosen

Detaljer

Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv. Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29.

Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv. Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29. Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29. april 2016 Jeg husker, forstår og kan videreformidle den biopsykososiale

Detaljer

Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF

Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF Bedre pasientopplæring ved hjelp av behandlingslinje og helsefilm for pasienter med Revmatoid artritt (RA) Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF Disposisjon Litt om leddgikt Behandlingslinje

Detaljer

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert

Detaljer

Nye kriterier for axial SpA Treat-to-target ved RA. Gunnstein Bakland Stipendiat/Overlege UiT/UNN

Nye kriterier for axial SpA Treat-to-target ved RA. Gunnstein Bakland Stipendiat/Overlege UiT/UNN Nye kriterier for axial SpA Treat-to-target ved RA Gunnstein Bakland Stipendiat/Overlege UiT/UNN Klassifikasjonskriterier Amor ESSG Berlin Roma Modified New York Modified New York Inflammatorisk ryggsmerte

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

Eksempel på digital løsning

Eksempel på digital løsning UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)

Detaljer

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT 1936 FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT En kunnskapsbasert fagprosedyre Bente Slungaard Martina Hansens Hospital Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Anne Christie, NKRR Prosjektledere

Detaljer

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK

Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK Prosjektleder: Prosjektgruppen: Glenn Haugeberg Glenn Haugeberg, Hanne Vestaby, Eli Jensen I dette

Detaljer

Fysioterapi ved spondyloartritt

Fysioterapi ved spondyloartritt Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Fagdag for fysioterapeuter 14.04.15 Anne Christie, NKRR www.fagprosedyrer.no Ferdige fagprosedyrer til fritt bruk I 96 fagprosedyrer 10 fysioterapi

Detaljer

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Forekomst av demens Hva visste vi for 4-5 år siden? Ca. 70-75 000 personer med demens i Norge

Detaljer

Søknad om midler til jobbglidningsprosjekt ved revmatologisk avdeling i Ålesund

Søknad om midler til jobbglidningsprosjekt ved revmatologisk avdeling i Ålesund Søknad om midler til jobbglidningsprosjekt ved revmatologisk avdeling i Ålesund A Prosjektets navn: Fysioterapeutdrevet poliklinikk for pasienter med spondylartritt. Prosjektansvarlig: Avdelingssjef Karen

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene Øivind Grytten Torkildsen «MS er en diagnose som aldri kan stilles for sent» Nevroradiolog på Ullevål sykehus, midten av 1980-tallet. Kasuistikk MR-forandringer

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your

Detaljer

Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer

Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer Tabell 4. Treningsprogram med flere elementer Forfatter (år) Durmus et al. (2009) Klinisk kontrollert studie Dronen RCT (pilot) Aytekin et al Kohorte studie Utvalg/størrelse /kontroll Funksjonsklasse I-III.

Detaljer

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer

Detaljer

Till Uhlig. Hva kan gjøres ved urinsyregikt?

Till Uhlig. Hva kan gjøres ved urinsyregikt? Hva kan gjøres ved urinsyregikt? Till Uhlig Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus, Oslo 1 Urinsyregikt: Prevalence En hyppig of

Detaljer

Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur

Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur Ved Heidi Veeser Gallet Fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus 16.09.15 Impingement Impingement symptoms Jobe + Neer

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført november 2015 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever i forhold til hvordan de oppfatter

Detaljer

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer

Detaljer

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Bipolar lidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER BIPOLAR LIDELSE? Bipolar lidelse er også

Detaljer

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis

Detaljer

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening?

Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? Har artrosepasienter effekt av fysisk aktivitet og trening? May Arna Risberg Professorer og fysioterapeut Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, NIMI og Norges Idrettshøgskole Er trening god artrosemedisin?

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Sarkoidose, fatigue og trening

Sarkoidose, fatigue og trening Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 3230 Formell modellering og analyse av kommuniserende systemer Eksamensdag: 4. april 2008 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet

Detaljer

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Glioblastom. Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi. Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien

Glioblastom. Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi. Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien Glioblastom Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien Glioblastom Den vanligste av de primære ondartede hjernesvulstene hos

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus Inflammasjon og frailty Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Hva er frailty (skrøpelighet)? Er pasienten frail? Sammenheng mellom frailty og inflammasjon ulike teorier Intervensjon

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering

Detaljer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p) Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse DIAKONHJEMMET SYKEHUS Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse Brosjyren er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe ved Revmatologisk avdeling. Gruppen består av revmatolog Vera Halsaa, ergoterapeut

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Kompetanse i pasientopplæring

Kompetanse i pasientopplæring Kompetanse i pasientopplæring Perspektiv fra pasienter med erfaring fra pasientopplæring i hjertebehandling Dr. Margrét Hrönn Svavarsdóttir Førsteamanuensis NTNU Gjøvik, Seksjon for sykepleie og Universitet

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22. oktober 2014 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Mål for fysioterapeutene Bidra til positive mestringserfaringer og bremse negative konsekvenser av sykdommen Gi

Detaljer

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler

Program 3 Bryst, skulder og armmuskler Styrke SUM Program 3 Bryst, skulder og armmuskler Målsettingen med dette programmet er å gi alle utøverne kunnskap om øvelser rettet mot kast av ball, trening av styrke i den aktuelle muskulaturen samtidig

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.

Detaljer

Prioriteringsveileder geriatri

Prioriteringsveileder geriatri Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder geriatri Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

Gastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter

Gastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter Gastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter Øsofagitt på grunn av reflux Nekrose av mukosa, erosjoner og ulcerasjoner Metaplasi av plateepitel til sylinderepitel Komplikasjonsutvikling: Lavgradig dysplasi

Detaljer

Lørenskog kommune TEMA: OMRÅDE:

Lørenskog kommune TEMA: OMRÅDE: Lørenskog kommune PUBLISERT: 21. APRIL 2016 TEMA: OMRÅDE: Hvem er vi? Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Team for barn og unge Voksenteam/RPH 12 psykologer Korttids individualterapi, kurs, undervisning,

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig?

Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Forskning på effekter av rehabilitering, vanskelig men ikke umulig? Kåre Birger Hagen Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonjemmet Sykehus k.b.hagen@medisin.uio.no Om

Detaljer

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR T2T Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR DISPOSISJON T2T hva er det? Paradigmeskifte I, II, III Strategi 10 Anbefalinger Hvordan oppnår vi målet Utfordringer og muligheter 27.08.2012 2 T2T Behandling

Detaljer

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Kåre Birger Hagen Nasjonalt Revmatologisk Rehabilterings- og Kompetansesenter, Diakonhjemmets Sykehus kare.birger.hagen@nrrk.no Disposisjon

Detaljer