BESKRIVELSER AV DYR. Svamper

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BESKRIVELSER AV DYR. Svamper"

Transkript

1 BESKRIVELSER AV DYR Svamper Brødsvampen (figur til venstre) har veldig variert utseende. Den kan danne skorper på inntil 20 cm bredde og 2 cm høyde, som greinete masser eller som kuleformete klumper. Alle åpninger ligner imidlertid på vulkankratere. Fargen varierer mellom hvit, askegrå, gul, oransje, rødlig, grønn og brun. Brødsvampen kan holde til på stein, skjell eller alger fra midt i strandsonen til forholdsvis store dyp. Den lever av mikroorganismer og rester av døde planter og dyr. Boresvampen (figur til venstre) kan forekomme på overflaten av stein og fjell, men er da ikke lett å få øye på. Den borer seg imidlertid ofte inn i skjell og sneglehus som da blir gjennomhullet av et nettverk av kanaler fylt med svampstoff. Her kan det stikke fram litt av svampen og borehullene er således lettere å få øye på. Fargen kan være gul, grønn eller blå. Boresvampen holder til fra nederst i strandsonen til ca. 100 m dyp. Nesledyr Hydroider Polyppdyrene danner store blomsterlignende kolonier som kan bli opptil 20 cm høy. Hver polypp (dvs. hvert dyr) har to adskilte rader med fangarmer. Fangarmene har rødlig farge. Blomsterpolyppen (figur til venstre) trives nesten på allslags underlag og vi finner den derfor på stein, skjell og alger. Den forekommer hovedsakelig nær lavvannslinjen, men vi kan finne den mange andre steder i strandsonen, bl.a. i fjærepytter. Blomsterpolyppen filtrerer mikroorganismer fra vannet som driver forbi. Av fiender kan nevnes nakensnegl og forskjellige andre typer snegl. Andre polypper vokser nærmest i siksak og danner kolonier som er 3 4 cm høye. Siksakhår (figur til venstre) danner tette kratt på tang, stein, bryggestolper osv. og er den hydroiden vi oftest legger merke til i fjæra. Den forekommer ofte i store mengder i strandsonen og ned mot et par meters dyp. Det finnes flere arter av slike hydroider og noen kan være betydelig større enn 4 cm. Disse vokser også i fjæra. Siksakhår livnærer seg på samme måte som blomsterpolyppene og har til dels de samme fiender. -- Side 17 --

2 Undervisningsmateriell Naturfag _ Stormaneter Glassmaneten (figur til venstre) er nesten glassklar eller svakt blålig. Den er rund og paraplylignende og kan bli opp til 25 cm i tverrmål. Fra oversiden ser vi lett de fire hesteskoformete og fiolette formeringsorganene. Under henger noen frynsete fangarmer. Glassmaneten svømmer eller driver fritt i havet. Ofte skylles eksemplarer opp i fjæra. Brennmaneten (figur til venstre) kan bli opptil 50 cm i tverrmål. Den er rund og kanskje litt flatere enn glassmaneten. Fargen varierer fra gul gjennom brunt til rødlig. Under brennmaneten kan det henge meterlange, brunlige brenntråder som brukes til å lamme byttet. På mennesker kan disse forårsake skarp svie ved berøring. Manetene ernærer seg på smådyr som de fanger og lammer. Brennmaneter tar større dyr enn glassmaneten og det er ikke uvanlig at den tar småfisk. Koralldyr Polyppene hos Dødningehånd (figur til venstre) kan bli 1 cm lange og holder til i store, kraftige og oppreiste kolonier som kan bli 20 cm høy. Fargen på kolonien kan være hvit, gul, oransje eller rosa, men selve polyppen er hvit. Den holder til på stein og skjell (f.eks. blåskjell) fra nederst i fjæra til ca. 20 m dyp. Den ser ut som en svampete masse, men er egentlig en korall. Dødningehånd ernærer seg på mikroorganismer som setter seg fast på fangarmene (tentaklene). Hesteaktinie er festet på fjell med en sugeskålaktig forskive. Den har glatt kropp som kan bli 7 cm høy og 6 cm i tverrmål når den er utstrakt. Dyret har 200 fangarmer som kan bli 2 cm lange. Fangarmene trekkes raskt inn i dyret når det blir forstyrret. Da kan vi 24 tydelige blå flekker på oversiden. Ved lavvann trekker dyret til seg fangarmene og ser ut som en geléklump. Fargen varierer en del og kan være brun, oransje, rød eller grønn. Av og til kan den være rød med grønn-gule flekker og ligner da litt på jordbær. Hesteaktinie er vanlig på fjell fra midt i strandsonen til ca. 8 m dyp. Den livnærer seg på mikroorganismer og smådyr som setter seg på fangarmene. Fjæresjørose (figur øverst på neste side) har sugeskålaktig fotskive som fester dyret hardt til underlaget. Kroppen er vortekledd og kan bli 15 cm høy når dyret er utstrakt. Når dyret er sammentrukket kan det være vanskelig å få øye på fordi det har mye grus og skjellbiter festet på seg. Den har fangarmer. Kroppen er grå, blå, eller grønn med ureglemessige røde bånd eller flekker. Munnåpningen som sitter omkranset av fangarmene kan ha meget vakre -- Side 18 --

3 farger, som f.eks. olivengrønn, rosa eller blå. Fangarmene er gjennomskinnelige med hvite, grå, grønne, blå eller røde skygger. Fjæresjørose er festet til stein eller fjell på steder der det ikke er for mye lys, f.eks. inne mellom steiner. Den liker gjerne sterk brenning og kan holde til fra noen meter til ca. 600 m dyp. Den livnærer seg som hesteaktinie. Sjønellik (figur til høyre) har fotskive som fester den til underlaget. Kroppen er glatt og kan bli opp til 8 cm høy. Den kan ha opptil 1000 gjennomskinnelige fangarmer som kan trekkes inn i dyret. Fangarmene er meget tynne og sitter tett som en fjærdusk på toppen av kroppen. Sjønellik kan ha noe varierende form og farge, fra melkehvit, oransje, lyseblå til brunt. Den er oftest rødbrun i strandsonen. Vi kan finne den på fjell og bryggestopler fra 0,5 3 m dyp, spesielt på strømharde steder. Livnærer seg som hesteaktinie. Mosdyr Det finnes en rekke forskjellige former for mosdyr (figur til venstre), men felles for dem er at de danner kolonier. Selve dyret er mindre enn 1 mm., men koloniene kan bli ganske store. Noen kolonier står oppreist fra underlaget som geléaktige og svampete busker opptil 30 cm høye. Andre danner løv- eller bladlignende kolonier på opptil 20 cm, mens andre igjen danner skorper eller overtrekk på stein, skjell eller alger. Fargen varierer mye; gul, grå, brun og grønn. Mosdyrene holder til fra nederst i fjæra til over 100 m dyp. Mosdyrkoloniene gir mat og ly til mange små organismer. Selv ernærer de seg ved å filtrere mikroskopiske organismer med de små fangarmene sine. Bløtdyr Snegler Skall-lus (figuren til høyre) er en leddsnegl der skallet består av 8 taklagte og tverrgående kalkplater. Disse platene er omgitt av en kjøttfull kant. Foten er stor og kraftig, nærmest som en såle. Fargen kan være hvit, rødgul, -- Side 19 --

4 Undervisningsmateriell Naturfag _ blålig eller grønn, ofte med mønster. Skall-lusen suger seg fast til underlaget som kan være stein, skjell og noen ganger grov sand. Den holder til nederst i fjæra til ca. 150 m dyp. Skalllusen beiter på mikroskopiske alger. Skallet til albusneglen er hatt- eller kjegleformet (figur til venstre). Topp-punktet er omtrent midt på skallet og fra topp-punktet går det kraftige ribber ned til randen. Fargen er gråhvit, ofte med grønt eller blått. Albusnegl holder til øverst og midt i strandsonen. De største sneglene holder til øverst i strandsonen og kan bli 6 cm i tverrmål. Lenger nede i fjæra blir skallene mindre. Albusneglen beiter på alger som vokser på stein og fjell. Da vandrer den omkring, men har fast standplass som den oppsøker før fjæra tørrlegges. På flo sjø kan steinbiten ta seg opp i fjæra og forsyne seg av albusnegl og på fjære sjø kan tjelden forsyne seg av den. Det finnes mange snegler med kjegleformet skall og som derfor ligner på albusnegl. Navnet på disse kan vi finne i ulike oppslagsbøker. Skallet på kjeglesneglen har, som navnet sier, kjegleform (figur til venstre). Den kan bli 1,5 cm høy og omtrent like brei og har vindinger. Fargen varierer fra grå og brunlig til lilla med rødlige, mer eller mindre tydelige siksakstriper. Kjeglesneglen holder til blant alger eller under steiner nederst i standsonen og ned til ca. 100 m dyp. Den lever av små alger og rester av døde planter og dyr. Steinsneglen kan bli inntil 2,5 cm høy (figur til venstre). Den varierer mye i farge, mellom rødt og svart. Formen varierer også en del, men den har markerte vindinger. Vinkelen i åpningen er ca. 90, og sneglen har spiss topp. Steinsneglen lever på stein og alger helt øverst i strandsonen, ofte over høyvannslinjen. Den må være tørrlagt noen timer hvert døgn for å trives. På grunn av dette holder den på å utvikle lunger. Steinsneglen føder levende unger. Steinsneglen beiter på små, ofte encellete alger. Selv blir den spist av steinvenderen (en fugl). Tangsneglen er den miste av strandsneglene og blir bare knapt 1,5 cm høy (figur til venstre). Den holder til blant alger eller på alger i midtre og nedre del av fjæra. Fargen varierer mye; brun, rød, grønn, oransje og gul. Toppen (spissen) er inntrykt, men i Nord-Norge kan den opptre med spiss. Den har ikke tydelig markerte vindinger. Tangsnegl beiter på småalger eller de algene den sitter på. Purpursnegl og korstroll er dens verste fiender. Strandsneglen er den største av strandsneglene og blir opp til 3,5 cm høy (figur øverst på neste side). Fargen varierer en del; grå, svart, rød, men oftest brunlig. Den har imidlertid alltid mørke ringer rundt skallet. Vindingene er ikke så markerte som hos steinsneglen og går mer jevnt over i hverandre. Vinkelen i åpningen er spiss. Strandsneglen har, i likhet med steinsneglen, en markert spiss (topp). -- Side 20 --

5 Strandsneglen kan forekomme i hele strandsonen, men liker seg best i de nedre områder. Den tåler også brakkvann godt. I Nord- Norge er den ikke vanlig. Den beiter på småalger som danner overtrekk på berg og stein. Selv blir den fortært av purpursnegl og korstroll. Purpursneglen kan bli forholdsvis stor; ca. 4 cm høy (figur til venstre). Den har ca. 5 tydelige vindinger med markerte lister langs etter. Skallet er tykt og åpningens lepper er lyse og breie og ofte med forhøyninger. Leppene har tydelig kanal (eller hakk) ved skallets nederste ende. Fargen varierer noe; askegrå til gul-hvit, noen ganger rødlig. Selve sneglen er kremgul. Purpursneglen holder til på stein og fjell fra midtre del av strandsonen og nedover. Den er en av fjærens store rovdyr. Om natten går den på jakt og rasper hull i bl.a. blåskjell, tangsnegl og strandsnegl med en kraftig tunge (raspetunge). Selv har den få eller ingen naturlige fiender. Kongsneglen kan bli over 10 cm høy (figur til venstre). Skallet er forholdsvis spisst og har tydelige vindinger. På tvers av vindingene er det bølgete forhøyninger. Fargen er blek brun eller grågul Kongsneglen lever på all slags bunn, men foretrekker sand og mudder. Den tåler brakkvann, men ikke tørrlegging. Derfor går den ikke opp i fjæra og holder således til på grunt vann og ned til ca. 100 m dyp. Kongsneglen ernærer seg på all slags bunndyr. Den kan også ta døde garn- og linefanget fisk. Dessuten tar den agn og åtsel (døde dyr). Selv står den på menyen for steinbit og korstroll. Tomme skall av kongsnegl kan være bebodd av eremittkreps, og kan være delvis dekket av svamper, hydroider og/eller fjæresjøroser. Den store, avrundete og svampete eggmassen til kongsnegl blir ofte skyllet i land. Hver hul celle er et eggskall. Boresnegl (figur til venstre) ligner litt på tangsnegl når det gjelder form og størrelse (ca. 1,5 cm høy), men fargen er forskjellig; glinsende gulhvit med lyse rødbrune flekker. Dessuten har den en navle til venstre for åpningen (når toppen holdes opp). Denne navlen kan imidlertid være dekket av en ekstra forkalkning. I motsetning til tangsnegl, som holder til på tang, lever boresneglen på sandbunn der den graver i sanden og leiter etter skjell. Den borer hull i skjellene og suger dyrene ut. Boresneglen holder til nederst i fjæra og på grunt vann. Frynsesneglen (figur til høyre) har ikke skall (sneglehus ol.). Den kan bli opp til 12 cm lang. Fargen varierer fra gulaktig til mørk purpurbrun. Midt på hodet har den ofte hvite flekker. Den har to par ugreinete følehorn. -- Side 21 --

6 Undervisningsmateriell Naturfag _ Frynsesneglen har tallrike utvekster (frynser) på ryggen. Sneglen holder til på fjell og stein der den beiter på hesteaktinie ol. Den trives best på grunt vann, men tar seg gjerne helt opp i fjæra. Det finnes forskjellige arter av nakensnegl (figur til venstre). Felles for dem er at de mangler skall. Derfor er frynsesneglen også en nakensnegl. De forskjellige nakensneglene varierer i størrelse, fra et par cm til over 10 cm. Fargen er som regel gul- eller brunaktig med rødlige flekker. Noen har gjellene samlet i et knippe bakerst på kroppen, mens andre har dem spredt i mindre knipper bakover hele kroppen. Nakensnegl finnes i tang- og tareområdet i hele strandsonen og på grunt vann. De beiter på hydroider og svamp. Skjell (muslinger) Blåskjell kan bli 10 cm langt (figur til venstre). Fargen er brun-blå-svart. Den holder til på fjell, stein eller bryggestolper der den fester seg ved hjelp av tynne tråder. Ofte vokser de veldig tett. Blåskjellene holder til fra midt i strandsonen og ned til ca. 10 m dyp. Blåskjellene filtrerer mikroorganismer fra vannet og lever av dem. De er selv yndet mat for korstroll, purpursnegl, måser, kråker og ærfugl. De brukes også som agn, men nå dyrkes de dessuten kommersielt som menneskemat. O-skjell ligner på blåskjell (figur til venstre), men er en del større; opptil 20 cm. Fargen er blåsvart og mindre blålig enn blåskjell. De foretrekker fjellbunn og holder vanligvis til i sprekker i berg og fjell fra nedre del av strandsonen og ned til ca. 100 m dyp. O-skjell lever av mikroorganismer som de filtrer fra vannet. Vanlige fiender er steinbit og korstroll. O- skjell er utmerket til agn, men regnes av mange som delikatesse. Kamskjell kan bli 15 cm i tverrmål. Det øverste skallet er flatt og rødbrunt. Det underste skallet er skålformet med brunlig farge. Begge skall har ribber eller bølger som står i vifteform. Ørene på skallet er like store (se figuren til venstre). Vi finner ikke levende kamskjell i strandsonen, men tomme (døde) skall kan ofte skylles i land. De foretrekker sand eller grusbunn og lever vanligvis på forholdsvis dypt vann. Kamskjell forekommer ikke i Troms og Finnmark. -- Side 22 --

7 Haneskjell har vifteform og kan bli 10 cm i tverrmål (figur til venstre). Ribbene (bølgene) som står i vifteform er flere og står mye tettere enn hos kamskjell. Det ene skallet er skålformet og det andre er svakt buet, nesten flatt. Ørene på skallet er ikke like store (se figuren til venstre). Fargen varierer fra rødlig til gråhvit. Haneskjell holder til på sand og steinbunn fra 5 til 60 m dyp. Både kamskjell og haneskjell lever av plankton. Tomme skall skyldes ofte på land. Kuskjell har tykt skall og blir opp til 12 cm i tverrmål (figur til høyre). Utenpå skallet er det et brunt hornlag som på eldre eksemplarer skaller av. Fargen er hovedsakelig brun, men kan også ha gulaktig eller rødlig farge. Skallet er hvitt inni. Kuskjellet graver seg ned i sand og mudder fra lavvannslinjen og nedover. Døde skall skylles opp i fjæra. Kuskjellet lever av plankton. Selv blir den spist av steinbit. Det er flere arter hjerteskjell (figur til venstre). De vanligste blir ca. 5 cm i tverrmål. Skallene er tykke med tydelige ribber eller furer som står i vifteform. Fargen er brunhvit eller grålig utvendig og hvit innvendig. Hjerteskjellene er meget vanlig på sand og mudder fra nederst i fjæra og nedover. De graver seg ofte ned, men ikke så dypt. Døde skjell er vanlig å finne i fjæra. Hjerteskjellene lever av plankton. Tjelden leiter ofte opp hjerteskjell som føde. Skallet til østersjøskjell (fjæreskjell) blir opp til 3 cm i tverrmål og har nesten trekantet form (figur til venstre). Fargen er gulhvit til lyserød, hvorav lyserød er mest vanlig. Innvendig er skallet nesten fargeløst. Østersjøskjellet holder til nederst i fjæra og på grunt vann der det er sand- og mudderbunn hvor det kan grave seg ned. Det tåler meget godt brakkvann med saltholdighet ned til bare 2 promille (det vanlige i havet er 35 promille). Det lever av plankton og blir selv spist av torsk og skrubbe (en flyndrefisk). Kort sandskjell blir opptil 7 cm langt. Skallet er kraftig og tverr i den ene enden (figur til venstre). Fargen er skittenhvit eller kremgul. Skjellet lever nedgravd i sand, mudder eller steinbunn og kan forekomme fra midten av fjæra og ned til 70 m dyp, men holder vanligvis til på grunt vann. I standsonen er det få levende eksemplarer, men ofte mengder av tomme (døde) skall. Sandskjellet lever av plankton. -- Side 23 --

8 Undervisningsmateriell Naturfag _ Vanlig sandskjell kan bli over 20 cm langt. Skjellet er kraftig og er ikke avkappet i den ene enden slik som kort sandskjell. Det ligger forholdsvis dypt nede i sanden og har kontakt med overflaten gjennom et dobbeltløpet rør som stikker ut av en åpning mellom skallene. Fargen varierer etter bunnforholdene fra hvit til gråsvart. Innvendig er det lys brun. Vanlig sandskjell holder til i sand eller leire på grunt vann. Hvis vi skal leite etter slike skjell må vi gå ved lavvannslinjen på fjære sjø og se etter åpningene til røret som stikker opp fra skjellet. Ofte vil det stå en vannsprut opp fra røret når vi tråkker i nærheten. Skjellet lever av plankton. Knivskjellet er smalt og langt; ca. 15 cm (figur til venstre). Det ytre skall-laget er gul-grønt-brunt og skaller ofte av. Skallet er rett eller svakt buet. Knivskjellet graver seg ned i sand nederst i strandsonen og på grunt vann, ned til 35 m. Det er stort sett bare små eksemplarer som kan påtreffes i fjæra. Skjellet lever av plankton. Det blir selv spist av rødspette, sandflyndre og svartkutling. Sjøtenner Sjøtann har et rørformet skall som smalner i den ene enden (figur til høyre). Det kan bli opp til 6 cm langt. Fargen er gulhvit eller gråbrun. Sjøtann graver seg ned i sand eller mudder fra 20 til 100 m dyp. Den graver med en fot som sitter i forenden som er videst. Bakenden, som er smalest, rager opp i vannet og sørger for at skjelettet får friskt vann med smådyr og plankton som den spiser. Sjøtann spiser også rester av døde planter og dyr. Leddmark Mangebørstemark Mangebørstemark har mange ledd; ofte eller mer. På hvert ledd kan det være en eller flere børster (figur til venstre). Det finnes mange arter i Norge og de kan variere i alle regnbuens farger. Hvis vi finner en leddet mark med mange og lange børster kaller vi dem rett og slett for mangebørstemark. Det er veldig få av disse markene som har norske navn. Vi må bruke oppslagsbøker hvis vi vil ha det latinske navnet på disse artene. Mangebørstemark kan leve fritt i vannet eller krypende i fjæra. Ofte graver de seg ned i mudder. De er ganske grådige rovdyr og noen kan bli over ½ m lang, men de fleste er mindre enn 20 cm. Menyen består av dyr som er mindre enn dem selv. Mangebørstemark står på menyen for en rekke flyndrefisk, torskefisker og sjøfugl. -- Side 24 --

9 Rørbyggende børstemark Disse markene er leddet med mange børster. Felles for disse er at de bygger et beskyttende og/eller kamuflerende rør omkring seg. Byggematerialet kan være av kalk slik som hos posthornmark og trekantmark (se nedenfor) eller slim sammen med sandkorn og skallrester. De som lager røret av sandkorn ol. graver seg ofte ned i sanden. Noen graver seg ned med hodet først og åpningen øverst for tilførsel av friskt vann (se figuren til venstre). Disse spiser rester av døde planter og dyr i sanden. Andre graver seg ned med bakenden slik at hodet når opp til vannet. Opp av røret stikker fangarmer eller gjellekrans som dyret vifter med for å sette vannet i bevegelse (se påfuglmark i figuren til venstre). På den måten fanger de opp mikroorganismer og rester av døde planter og dyr som føde. Det finnes mange arter av slike rørbyggende børstemark og vi må bruke oppslagsbøker for å bestemme art og det latinske navnet. Farge og størrelse varierer mye. Noen kan bli over 30 cm, men de fleste er mye mindre. Disse markene holder som regel til fra nederst i fjæra og nedover. Posthornmark er rørbyggende børstemarker (figur til venstre). Det karakteristiske med dem er at de bygger et spiralformet kalkrør omkring seg. Dette røret kan minne om et posthorn og de største er ca. 5 mm i tverrmål. Det finnes mange arter med posthornmark. Noen finnes på tang og tare, andre på stein og skjell. Det er imidlertid lettest å få øye på dem som lever på tang, f.eks. sagtang. Røret er hvitt og ut av det stikker en krans av fangarmer som marken bruker til å filtrere plankton fra vannet. Posthornmark har yngelpleie. Eggene oppbevares inni røret til de klekkes. Larvene svømmer ut av røret og fester seg på passende underlag og tar til å bygge sitt eget rør. Det kan således være tett med slike mark mange steder og det kan derfor se ut som de danner kolonier. Posthornmark får stort sett være i fred, men små purpursnegl kan gå løs på dem. Trekantmark er også en rørbyggende børstemark som lager et hvitt kalkrør. Røret har en tydelig kjøl på oversiden slik at rørets tverrsnitt blir trekantet (figur til venstre). Selve marken blir ca. 2 cm lang, men røret kan bli hele 5 cm. Marken bygger røret på stein, skjell eller tare nederst i fjæra og på grunt vann. Røret kan være rett eller buktet og ofte er ytterste enden bøyd oppover. Kransen med fangarmer er enten brun eller blå og danner et vakkert mønster når marken folder dem ut. Fangarmene filtrerer plankton og rester av døde planter og dyr fra vannet. På den måten skaffer marken seg næring. -- Side 25 --

10 Undervisningsmateriell Naturfag _ Boremark er en rørbyggende børstemark, men i motsetning til andre slike marker, som bygger røret omkring seg, borer boremarken seg inn i kalkstein, snegler og skjell (figur til venstre). Den produserer et stoff som etser hull i alt som inneholder kalk. Røret er U-formet og har altså to åpninger. Marken kan også bore seg ned i leirholdig sand og mudder. Fargen er gråbrun. Marken kan bli 3 cm lang og er ganske tynn. Den har 4 øyne og to lange utvekster på hodet. Bakerst har den et vifte- eller sugeskål-lignende halevedheng. Boremarken lever av plankton og rester av døde planter og dyr, men den filtrerer ikke føden fra vannet slik som de andre rørbyggende børstemarkene. Den har jo rikelig med øyne og kan vel leite opp maten sin. Fjæremark er en gravende børstemark (figur til venstre). Den kan bli opptil 25 cm lang og har en gråbrun farge. Den fremre delen av marken er oppsvulmet, midtre del har buskformete røde gjeller mens bakkroppen er glatt og smal. Marken lever nedgravd i sand og kan bevege seg ganske raskt. Den holder seg fast med bakenden og skifter stadig plass med forenden. Fjæremarken spiser sand og lever av døde planter og dyr som finnes i den. Marken kvitter seg med sanden og skyver den ut av den bakre enden av det U-formete røret. Her ligger ekskrementhaugene kveilet oppå sanden. Det er derfor lett å se hvor fjæremarken befinner seg. Hvis vi får øye på den andre åpningen til røret vil fjæremarken oppholde seg mellom denne og ekskrementhaugen. Med et raskt spadetak kan vi da grave opp marken. Fjæremark holder til fra midten av fjæra og nedover. Den brukes en del som agn. Havedderkopper Dette er edderkopplignende dy som bare lever i saltvann. Det finnes to arter i Norge. Den ene arten er rødlig eller mørkebrun. Kroppen er bare noen få mm lang, men beina kan bli over 2 cm lange. Den er meget tynn og spinkel (se figuren til venstre). Dette er den vanligste av de to artene og holder ofte til på alger hvor der også finnes hydroider. Finnes fra midten av fjæra og nedover på grunt vann. Kroppen på den andre arten kan bli over 1,5 cm lang (se figuren til over til høyre). Den har kraftige og tykke bein, gul eller brunlig farge og lever en bortgjemt tilværelse under steiner ol. Denne arten holder til nederst i fjæra og på grunt vann. Krepsdyr Rankeføtter Fjærerur er et krepsdyr som sitter temmelig hardt fast på stein og fjell (figur til høyre). Skallet kan bli opptil 1,5 cm i tverrmål og ca. 1 cm høy. Det består av 6 kalkplater og har form som en noe flattrykt pyramide. Åpningen er øverst og -- Side 26 --

11 kan lukkes med noen små endeplater. Når dyrene sitter langt fra hverandre kan de folde seg utover underlaget. Men ofte danner de tette kolonier. Da blir de enkelte eksemplarene smalere og vokser mer i høyden. Fargen er grå- eller skittenhvit. Fjærerur lever opp til høyvannslinjen og trenger en viss tørrleggingsperiode i døgnet. Da lukker den seg inn i skallet. Den liker steder med sterk brenning. Da kan den holde til i et belte langs høyvannslinjen, ja endog over. Strøm og brenning fører store mengder smådyr og mikroorganismer forbi dyret. Da åpner det seg og strekker ut føttene som er fjær- eller vifteformete og filtrerer føden fra vannet. Selv er den mat for purpursnegl. Skipsrur er samme type dyr som fjærerur og livnærer seg på samme måte (figur til venstre). Skipsrur hører til de store rurene og kan bli over 2 cm i tverrmål og over 2 cm høy. Den er smalere enn fjærerur. Skallet har 6 plater som er gråhvite. Skipsrur fester seg på stein og fjell nederst i fjæra, men som oftest holder den til på båter og bøyer. Skallet til vorterur er skjevt og består av 4 ulike og ribbete plater (figur til høyre). Den blir ca. ½ cm i tverrmål. Fargen er gråhvit. Vorterur lever på skjell og snegl eller under steiner. De liker rolige forhold, dvs. steder som er beskyttet mot brenning og strøm. Vorterur holder til fra nederst i fjæra og ned til 70 m. Storkreps Kroppen til spøkelseskreps er tynn og langstrakt (figur til venstre). Hannen kan bli 3 cm lang og hunnen 2 cm. Fargen er blekrød til olivengrønn med mørke flekker. Fargene stemmer godt overens med omgivelsene. Det synes som dyret kan skifte farge i forbindelse med skallskifte. Det er mange forskjellige arter med spøkelseskreps i våre farvann og de skiller seg ikke mye fra tangloppene (se nedenfor), som de er i nærmeste slekt med. Spøkelseskreps beiter på mosdyr og hydroider nederst i standsonen og på grunt vann. Av og til svømmer de omkring. Tangloppen er flattrykt fra siden (figur til venstre). Hannen blir ca. 2 cm lang, hunnen noe mindre. I Nord-Norge kan de bli betydelig større. I paringstida haker hannen seg fast i hunnen. Paret svømmer gjerne sammen på denne måten til hunnen har skiftet skall og paringen er ferdig. Tangloppene lever under stein og mellom alger i nesten hele strandsonen og ned til nesten 100 m dyp. De spiser døde plante- og dyrerester eller småalger og smådyr som de kommer over. Selv har de en rekke fiender; tangsprell, rognkjeks, flyndre og tjeld. -- Side 27 --

12 Undervisningsmateriell Naturfag _ Det finnes en rekke arter med tanglus i norske farvann (figur til venstre). Disse dyrene er flattrykt ovenfra og varierer i størrelse. De største kan bli over 3 cm lange. Fargen varierer også en del, men har hovedsakelig nyanser i brunt og grønt og fungerer som vernefarge. Tanglusene holder til på tang og tare i nesten hele strandsonen, men foretrekker de nederste områdene og grunt vann. De beiter på alger. Selv blir de mat for småfisk som f.eks. rognkjeks og hyse. Gråsuggen er egentlig et landdyr, men holder til på fuktige og skyggefulle steder nær høyvannslinjen. Dyret er flattrykt ovenfra og har en gråbrun farge, ofte med lysere flekker (figur til venstre). Den livnærer seg på døde planter og dyr. Gråsuggen lever langs kysten til Lofoten. Sandreken holder til ved sandbunn (figur til venstre). Den er egentlig ikke noe fjæredyr og følger tidevannet; følger med floen innover og trekker utover når sjøen ebber (fjærer). Sandreken holder alltid til på grunt vann og tåler brakkvann meget godt. Dyret er noe flattrykt ovenfra og har grålig farge. Den er spiselig, men er ikke velsmakende. Sandreken spiser åtsel og mindre krepsdyr og børstemark. Torsk og skrubbe (en flyndre) jakter på sandreken. Hos strandkrabben er lengden (dvs. fra munnpartiet til bakenden) er kortere enn bredden. Bredden kan være opptil 8 cm. Fargen er brungrå eller grønnlig. Strandkrabben lever på all slags bunn i hele standsonen og på grunt vann (figur til venstre). Strandkrabben er alteter. Om dagen kan den jakte på snegl, skjell og mindre krepsdyr. For øvrig spiser den mye åtsel og er fjæras renovasjonsarbeider. Strand-krabben er imidlertid ettertraktet som mat for torsk, ål, knurr, flyndre og steinbit. Pyntekrabbe tilhører en gruppe som kalles trekantkrabber pga. skallets form (figur til venstre). Lengden kan bli 8 cm og bredden 6 cm. På skallet har den noen stive hår som den fester alger, hydroider eller svamp til. På den måten blir den temmelig overgrodd og vanskelig å få øye på. Pyntekrabben tilpasser seg omgivelsene. Hvis den kommer i nye omgivelser skifter den ut kamuflasjen med en ny som passer bedre. Den ligger ofte helt i ro og venter bare på at små byttedyr skal komme nær nok til å fanges. Pyntekrabben holder til på grunt vann ved all slags bunnforhold, men foretrekker kanskje sandbunn. Den tar -- Side 28 --

13 seg imidlertid ofte opp i fjæra. I Nord-Norge er pyntekrabben trolig vanligere enn strandkrabben. Pyntekrabben spiser også små fisk, mindre krepsdyr og ormer og døde planter og dyr. Den må selv passe seg for korstroll, steinbit og taskekrabbe. Eremittkreps kan bli 10 cm lang, men bare den fremre tredjedelen har hardt skall. Bakparten er helt bløt. Den er skjevt utviklet og høyre klo er mye større enn venstre. Disse bygningstrekk gjør at den er godt egnet til å leve i sneglehus. De minste eremittkrepsene kan ta bolig i hus etter f.eks. boresnegl, mens de største må velge seg hus etter f.eks. kongsnegl. Når den blir skremt trekker den seg inn i sneglehuset og stenger åpningen med den store høyrekloen. Da er den nesten utilnærmelig. Fargen er grønlig til lys oliven med gule eller brunrøde flekker. Den lever på bunn av stein, skjell og grus, men foretrekker sand. Eremittkrepsen holder til nederst i strandsonen og på grunt vann. Den er alteter og spiser avfall og all slags smådyr den kommer over. Selv blir den spist av steinbit, torsk og sjøfugl. Ofte lever eremittkrepsen i felleskap med svamp, hydroider eller eremittkrepssjørose som er festet på sneglehuset og som derfor blir dratt med dit krepsen beveger seg. Pigghuder Korstroll er en av fjæras store rovdyr. Den kan bli opptil ½ m i tverrmål, men slike store korstroll lever på dypere vann, ned til 200 m. De som lever i fjæra er en del mindre. Korstrollet har fem armer og stjerneform (figur til venstre). Fargen varierer fra lys rødlig gjennom oransje til lilla. Den har utrolig evne til å nydanne deler av kroppen (f.eks. armer) dersom de blir ødelagt. Korstrollet forestrekker steinbunn. Her siger det omkring på jakt etter blåskjell, snegler, børstemark og andre ormer. Ofte vil byttet være for stort til å svelges. Da vrenges magen omkring byttet som da blir oppløst av fordøyelsesvæske. Til slutt suges byttet inn i korstrollet. Små korstroll spises av fisk som f.eks. rognkjeks. Det finnes flere arter med slangestjerne langs kysten vår. Felles for dem er den lilla og runde midtkroppen og de lange og tynne armene. De kan ha alle slags farger. Slangestjernene tar seg lett fram og er meget flink til å klatre, selv på loddrette flater. De leiter etter alle slags smådyr, men spesielt bløtdyr og mark som de slynger armene omkring og putter i munnen. Selv er de viktig næring for krabber, flyndre og hyse. Slangestjerne har stor evne til å nydanne ødelagte kroppsdeler. De kan til og med kaste en arm som sitter fast for å la en ny arm vokse ut. De kan også formere seg på denne måten. Enkelte arter deler seg i to slik at hver ny halvdel blir en ny slangestjerne. Slangestjernene holder til på tare og steinbunn. Noen også på bløt bunn. De holder hovedsakelig til nederst i fjæra og ned til 400 m dyp. -- Side 29 --

14 Undervisningsmateriell Naturfag _ Sjøpiggsvin har kuleformet ytre skall (skjelett) med to åpninger; munnen underst og anus på toppen. Det finnes flere arter med sjøpiggsvin i norske farvann. Det største kan bli 16 cm i tverrmål, men vanlig størrelse er ca. 10 cm. Fargen er rødlig med fiolette piggspisser. Dette sjøpiggsvinet må ha steinbunn og kan sitte på bergveggene under vannflaten ytterst i skjærgården (figur til venstre). Et annet vanlig sjøpiggsvin har ganske sammentrykt skall (figur nede til venstre). Det blir inntil 9 cm i tverrmål og har brungul til grønnfiolett farge med rødfiolette pigger som er hvite i spissen. Dette dyret lever på grunt vann nederst i fjæra, men kan forekomme ned til 1200 m dyp. Det foretrekker hard bunn og værutsatte steder. Sjøpiggsvinene har både sugeføtter og pigger. Når de beveger seg på flatt underlag bruker de piggene, men når de skal klatre opp eller ned bratte skråninger bruker de sugeføttene. Spredt mellom piggene finner noen spesielle griperedskap som ligner på sukkerklyper. Når disse støter bort i noe klapper de sammen. På den måten kan sjøpiggsvinene gripe tak i små dyr og alger, som de lever av, og føre dem fra klype til klype fram til munnen. Men oftest beiter de med munnen på alger som de kryper over. Mange steder langs kysten har store mengder med sjøpiggsvin spist opp hele tareskogen. Sjøpiggsvin er yndet mat for steinbit, korstroll, måser og kråker. I enkelte land, bl.a. Portugal, blir noen arter sjøpiggsvin regnet som delikatesse. Kalkskallet hos sjømus er tynnere og svakere enn hos sjøpiggsvinene, men så lever de cm nede i sanden (figur til venstre). Piggene på undersiden er formet som graveredskap og når de graver seg framover skuffer de maten inn. De lever av smådyr og rester av døde planter og dyr. Fra hulen som de lever i fører en kanal opp til vannet. Veggene er innsatt med slim, som piggene skiller ut, slik at kanal og hulrom ikke skal rase sammen. Sjømusene har pigger over det meste av overflaten (skallet), men noen spesielle pigger danner båndformete mønster, spesielt på ryggen. Dette mønsteret brukes til å bestemme arten. Vanlige sjømus foretrekker sandbunn og holder til i nedre del av fjæra på rolige steder og nedover til ca. 200 m dyp. I fjæra kan vi finne døde (tomme) skall av dvergsjømus som er skyllet i land (figur til venstre). Disse har gråhvit farge og er uten pigger. De er nokså flattrykt og kan være opptil 4 cm lang. Dvergsjømus lever som vanlig sjømus, men holder ofte til på dypere vann og de tåler brakkvann. -- Side 30 --

15 Sjøpølser Brunpølsene kan bli inntil ½ m lang, men de vi finner i fjæra er bare noen få cm lange (figur til høyre). De er vanlig på grunt vann og kan finnes i stort antall på strømharde steder. Fargen er mørk brun på oversiden og lys brun under. Foran og rundt munnen har den en rekke lange og greinete fangarmer. De er svarte og brukes til å filtrere eller samle opp plankton og rester av døde planter og dyr som driver med vannet. Fangarmene er egentlig omdannete sugeføtter. Sjøpølsene har sugeføtter, men bruker ikke dem til å ta seg fram med. De kryper og bukter seg bortover bunnen ved hjelp av kroppsmuskler. Hvis vi tar i en sjøpølse kan den trekke seg så kraftig sammen at den støter ut noe av innvollene. Men disse nydannes i løpet av et par uker. Sjøpølsene er også pigghuder, men mangler kalkskall (skjelett). Derfor er de ganske bløte. For en del fiskeslag, spesielt torskefisker, er sjøpølsene en viktig del av næringa. I Asia spises imidlertid sjøpølser av mennesker. Tørkete eller røykte sjøpølser er der en viktig handelsvare. Skjellpølsene kan bli 15 cm lange (figur til venstre). De vi finner i steinfjæra er sjelden over 2 cm. Fargen er som regel gulbrun og de blir mørkere etter hvert som de vokser til. Huden er tett belagt med skjell, bortsett fra undersiden der den har sugeføtter. Bakdelen er uttrukket som en hale på skrå oppover. Skjellpølsene ernærer seg og har samme fiender som brunpølsene (over). Sekkedyr Sekkedyr tilhører en gruppe som vi kaller kappedyr fordi de er innesluttet i en kappe som de skiller ut fra huden. Kappen kan ha forskjellig konsistens og farge. De kappedyrene vi finner i fjæra er en type som vi kaller sekkedyr fordi formen kan minne om en sekk eller tønne. Sekkedyrene er fastsittende, enten som enkeltindivider eller i kolonier. Her tar vi med en av hver type. Den typen som lever enkeltvis kan bli over 10 cm høyt (figur til venstre). Dyret er ganske langstrakt og øverst har det to åpninger, det ene litt høyere enn det andre. Vannet strømmer inn den ene åpningen og ut den andre. På den måten får dyret, som lever inne i kappen, tilført oksygen og næring. Dette sekkedyret kan være nesten glassklart slik at vi kan se en del av bygningstrekkene til dyret innafor kappen. Ofte har det nyanser i gult, grått eller grønt, men åpningene er stort sett gule. De lever mellom ålegress eller på tarerøtter og stein nederst i fjæra og ned til 500 m dyp. Den andre typen danner stjerne- eller kranslignende kolonier på stein eller alger (figur til venstre). Kolonien kan bestå av inntil 12 dyr som hvert er mindre enn 2 mm. Disse dyrene har felles utstrømningsåpning i midten av kransen. Ytterst i kransen er innstrømningsåpningene, en til hvert dyr. Disse sekkedyrene er forholdsvis flate og danner nærmest skorper på underlaget. Fargen varierer; gul, grønn eller purpur. De lever nederst i fjæra og på grunt vann. -- Side 31 --

16 Undervisningsmateriell Naturfag _ Fisker Tangstikling kan bli inntil 20 cm lang og er lett å kjenne igjen på de kantete kroppen og tilspissede halen. De har ca. 15 korte pigger foran ryggfinnen (figur til høyre). Fargen er brunlig eller grønnlig avhengig av omgivelsene. Hannen driver yngelpleier. Han lager først et reir av tang som han syr sammen med slimtråder som han selv produserer. Ved å bruke seg selv som nål trer han slimtrådene ut og inn mellom byggematerialet. Når reiret er ferdig driver han en hunn inn dit for å legge egg. Så legger han seg til å vokte eggene til de blir klekket. Vanlig til Troms. Tangsprell kan bli 20 cm lang og har lang, slank kropp. Fargen er brungrå med 9 13 mørke flekker ved grunnen av ryggfinnen (figur til vesntre). Den lever blant tang og tare i hele fjæra og på grunt vann og er den vanligste fisken i fjæra. Den følger ikke alltid med vannet utover når det fjærer, men skjuler seg mellom tang og steiner i strandsonen. Tangsprell lever av tanglopper, tanglus og andre smådyr som lever i fjæra. Hunnen gyter eggene på bunnen om vinteren og tangsprellen snor seg rundt eggene og passer på dem til de klekkes. Både hannen og hunnen deltar i denne yngelpleien. Sandkutling kan bli 11 cm lang (figur til venstre). Bukfinnen er vokst sammen til en traktformet skål og den har en mørk flekk på fremste ryggfinne. Fargen er gulbrun. Den holder hovedsakelig til på grunt vann med sandbunn, men av og til kan de opptre i stimer på m dyp. Sandkutlingen lever av mark og tanglopper. Om sommeren, når den lever på grunt vann, tar hannen til å vifte bort sand under en stein eller et skjell. Så lokker han en eller flere hunner til å legge eggene sine der. Når gytinga er over tar hannen seg av vaktholdet til eggene er klekket. Ulkene kan bli ganske stor; i arktiske strøk nesten 60 cm, men det vanlige i fjæra er cm (figur til venstre). Hannen blir større enn hunnen. Ulkene har marmorert fargemønster i grått, grønnbrunt, svart og gult. I yngletida har hannen rød buk med hvite flekker. Ulkene har stort hode med pigger på. De holder til på grunt vann i algesonen og er typiske bunndyr. Ulkene anses for altetere og er eventyrlig grådige og svært trege. De svømmer dårlig og jager ikke byttedyrene, men ligger stille på lur. Fargemønsteret gir fisken en utmerket kamuflasje. Når et byttedyr nærmer seg gjør ulken et raskt byks og sluker det. Ulkene parer seg og eggene befruktes inni hunnen. Eggene legges så på bunnen hvor de blir beskyttet av hannen. -- Side 32 --

17 Trepigget stingsild blir sjelden over 7 cm, men kan i saltvann bli opptil 11 cm og i ferskvann opptil 8 cm. Fargen er grønn brå brun og i paringstida er de rødlige i buken. De har tre pigger foran ryggfinnen. To av dem er lett synlig. Den tredje er mindre og sitter like foran ryggfinnen. Om sommeren lever den nær stranden, men om vinteren går den ned på litt dypere vann. I paringstida bygger hannen et reir. Omstreifende hunner lokkes inn i reiret for å legge egg. Hannen befrukter disse eggene og tar til å vokte på dem. Vaktholdet holder fram til eggene er klekket og yngelen blir ca. en uke gammel. Deretter spres yngelen i algesonen. Trepigget stingsild spiser fiskeyngel, fiskeegg, småkreps og mark. Rognkjeks og rognkall har forskjellig farge. Hannen (rognkall) er brunlig med rødlig buk. Hunnen (rognkjeks) er blågrønn med lysegrønn buk. De kan bli over ½ m lange. De er rund eller klumpete av utseende og mangler skjell og svømmeblære. Huden har små beinknuter og rekker av store pigger. Fra tidlig på vinteren og utover våren holder de til på grunt vann for å gyte. Ungene holder til her til seint på sommeren før de søker mot dypere vann. -- Side 33 --

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra fjæra må vi oppbevare dem i sjøvann, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeides gjøres en annen plass enn

Detaljer

Kopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner

Kopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Kopieringsoriginaler Ferskvann Smådyr i ferskvann Skog Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Saltvann Muslinger og snegler Tang og tare Smådyr i fjæra Yggdrasil

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Første naturfagstime etter sommerferien

Første naturfagstime etter sommerferien Første naturfagstime etter sommerferien En tur ut? Det er fortsatt mye liv i nærområdene, for eksempel ferskvann, saltvann, skog, mark og park, eller rett og slett i skolegården, når skoleåret starter

Detaljer

Fisk og andre dyr i havet

Fisk og andre dyr i havet Nå skal du få lære litt om noen av fiskene og de andre dyrene som lever i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» Hvilke dyr kjente du igjen på filmen? I havet lever det mange forskjellige

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da

For ikke så lenge siden var det ikke mange leker å finne i butikkene. Da WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Skjell og snegler som barneleker Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» For ikke så lenge siden var

Detaljer

Liv og lys i mulm og mørke

Liv og lys i mulm og mørke Foto: Geir Johnsen / NTNU REIBO POLARMUSEET I TROMSØ FRA 18. JANUAR 2015 Liv og lys i mulm og mørke POLAR NIGHT Life and light in the dead of night Roboten Roboten Remus kommer fra Trondheim, og trives

Detaljer

Kopieringsoriginalar. Ferskvatn. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvatn. Sporteikn (møkk og gnag) Små dyr i ein stubbe Mosar Lautre 1 Lautre 2 Bregnar

Kopieringsoriginalar. Ferskvatn. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvatn. Sporteikn (møkk og gnag) Små dyr i ein stubbe Mosar Lautre 1 Lautre 2 Bregnar Kopieringsoriginalar Ferskvatn Smådyr i ferskvatn Skog Sporteikn (møkk og gnag) Små dyr i ein stubbe Mosar Lautre 1 Lautre 2 Bregnar Saltvann Muslingar og sniglar Tang og tare Smådyr i fjæra Yggdrasil

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Bunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson

Bunndyratlas. Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson. Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson. Steinflue: voksen Foto: Nina Jonsson Døgnflue: nymfe Foto: Nina Jonsson Døgnflue: voksen Foto: Nina Jonsson de svømmer raskt når de blir forstyrret gjeller langs bakkroppen som er i konstant bevegelse tre lange, tynne haletråder (kan være

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. "Hvem har rett?" - Været 1. Om lyn - Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken. - Man bør stå under et tre når det lyner, slik

Detaljer

Mohair Svart nr 303 8 8 9 nøster Chicago Brunt nr 736 8 9 10 nøster. ca 10 cm. Husk at strikkefastheten må holdes hvis resultatet skal bli vellykket.

Mohair Svart nr 303 8 8 9 nøster Chicago Brunt nr 736 8 9 10 nøster. ca 10 cm. Husk at strikkefastheten må holdes hvis resultatet skal bli vellykket. Viking og Jakke 1215-1 Overvidde 112 120 134 cm Hel lengde bak 68 71 74 cm Hel lengde foran 62 65 68 cm Svart nr 303 8 8 9 nøster Brunt nr 736 8 9 10 nøster Legg opp 56 60 66 masker på pinne nr 10 og strikk

Detaljer

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?

Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens

Detaljer

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle introduserte arter LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle andre: ukjent / ukreditert

Detaljer

DROPS HEKLENÅL NR 3,5 eller den nålen du må bruke for å få 18 fm i bredden og ca 20 rader i høyden på 10 x 10 cm.

DROPS HEKLENÅL NR 3,5 eller den nålen du må bruke for å få 18 fm i bredden og ca 20 rader i høyden på 10 x 10 cm. 1 no 5 2015.07.30. 14:29 BY DROPS DESIGN DROPS Design: Modell nr ne-147 Garngruppe C ---------------------------------------------------------- TØFFEL BARN: Størrelse: 23/25-26/28-29/31-32/34 Passer fotlengde:

Detaljer

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget er svakt hellende. De øverste 200 m av grøfta vil passere

Detaljer

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch. Donkey Kong Ekspert Scratch Introduksjon Donkey Kong var det første virkelig plattform-spillet da det ble gitt ut i 1981. I tillegg til Donkey Kong var det også her vi første gang ble kjent med Super Mario

Detaljer

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene

Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning. Steg 1: Hvordan styre figurer med piltastene Labyrint Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon I dette spillet vil vi kontrollere en liten utforsker mens hun leter etter skatten gjemt inne i labyrinten. Dessverre er skatten beskyttet av

Detaljer

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn

JEG ER FRA AFGHANISTAN. Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn JEG ER FRA AFGHANISTAN Et undervisningsopplegg for 1. til 4. trinn Shirins brev om Afghanistan Hei! Jeg heter Shirin Gol. Vet du hva navnet betyr på mitt språk? Shirin betyr søt, og Gol betyr blomst. Så

Detaljer

SLUPPERENDE BILDER OG OPPLYSNINGER om postene Slettheia skole

SLUPPERENDE BILDER OG OPPLYSNINGER om postene Slettheia skole SLUPPERENDE BILDER OG OPPLYSNINGER om postene Slettheia skole VEDLEGG 4 RUNDSTOKKER OG PLANKER Gjerde av rundstokker og plankene langs gangveien skal fjernes og deponeres. DRENERING 160mm dreneringsrør

Detaljer

Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt.

Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt. Husk hviledagene. Alle disse tre programmene utfordrer styrken og kondisjonen, derfor er det viktig med en treningsfri dag etter hver treningsøkt. 34 I FORM 4/2016 Michelle Kristensen I FORMs treningsog

Detaljer

Nora strikkes fra bena og oppover og alt strikkes sammen etter hvert og fylles underveis. På denne måten vokser Nora frem mellom hendene dine.

Nora strikkes fra bena og oppover og alt strikkes sammen etter hvert og fylles underveis. På denne måten vokser Nora frem mellom hendene dine. NORA Nora strikkes fra bena og oppover og alt strikkes sammen etter hvert og fylles underveis. På denne måten vokser Nora frem mellom hendene dine. Forklaringer: m = masker sm = sammen vr = vridd ggr =

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

FYSISKE TESTER REKRUTT f.o.m. 2016

FYSISKE TESTER REKRUTT f.o.m. 2016 Bevegelighet/ fleksibilitet: 1. Damespagat (begge bein) FYSISKE TESTER REKRUTT f.o.m. 2016 0 (på 2 cm 4 cm 6 cm 8 cm 10 cm 15 cm 20 cm 25 cm 30 cm gulv) Spagater måles først på gulv (flatt): Gymnasten

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Fyrste naturfagstime etter somarferien

Fyrste naturfagstime etter somarferien Fyrste naturfagstime etter somarferien Ein tur ut? Det er framleis mykje liv i nærområda, til dømes ferskvatn, saltvatn, skog, mark og park, eller rett og slett på skuleplassen, når skuleåret byrjar etter

Detaljer

Ingen Galla blir arrangert før klokken 18:00.

Ingen Galla blir arrangert før klokken 18:00. Galla er en storslagen begivenhet og tilhørte lenge bare kongehuset, de adelige og de øverste i militæret. I dag er det derimot blitt mer vanlig blant folket å arrangere og dra på galla. Likevel ser en

Detaljer

LIVET I FJÆRA KREPSDYR

LIVET I FJÆRA KREPSDYR LIVET I FJÆRA LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen SANDREKE CRANGON CRANGON Stasjonsnummer Dato/klokkeslett 3-5 cm lang. Farge: Grå med mørke flekker. STRANDREKE PALAEMON ELEGANS Stasjonsnummer

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MAI 2016. Hei alle sammen! Mai måned har gått fort, men i barnehagen har vi kost oss og lært mye. Vi har forsket videre på havet sammen, vi har holdt på med 17. mai forberedelser,

Detaljer

newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold

newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold newton-kviss 600 spørsmål for den nysgjerrige ingrid wold innhold Kviss om amfibier 9 Kviss om isbreer 13 Kviss om steiner 17 Kviss om piggsvinet 21 Enten-eller i havet 25 Kviss om det grønne 27 Ti kjappe

Detaljer

5-26 SOFT COTTON & TINDRA

5-26 SOFT COTTON & TINDRA SOFT COTTON & TINDRA Heklede kosedyr Hest brunt 200 g + svart 50 g + restegarn Gris, rosa ca. 200 g + restegarn Fjellku, hvit ca. 200 g + svart 50 g Lam, hvit ca. 100 g Soft Cotton + 100 g Tindra Hund,

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening. GENERELL INFORMASJON: UKE 6 og 7 Disse 2 ukene så har vi planlagt 8 treningsøkter og 1 treningskamp og vi håper så mange av deres om mulig kan være med, vær derfor flinke til å planlegge slik at dere får

Detaljer

Viking Vår Ugle 1422-1 Design: Tove Kirkenær og Kari H. Ødegaard

Viking Vår Ugle 1422-1 Design: Tove Kirkenær og Kari H. Ødegaard Viking Vår Ugle 1422-1 Størrelse: Ferdig måler ugla ca. 40 cm i høyden og er ca. 76 cm i omkrets. Lyse blått nr. 420, 3 nøster. Blålilla nr. 467, 1 nøste. Marineblått nr. 426, 1 nøste. Hvitt nr. 400, 1

Detaljer

STATISTIKK FRA A TIL Å

STATISTIKK FRA A TIL Å STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Trinnvise anvisninger Bygge et gjerde

Trinnvise anvisninger Bygge et gjerde Trinnvise anvisninger Bygge et gjerde Typer gjerder Nettinggjerde Et nettinggjerde kan settes opp ganske raskt og er en av de gjerdetypene som koster minst, og som er lettest å vedlikeholde. Kurver med

Detaljer

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA

FEBRUAR 2016 SMÅSCENA FEBRUAR 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på januar, og veien videre i februar 1 Pastellkritt Vi har brukt de erfaringene vi skaffet oss gjennom å male, til å nå bli kjent med pastellkritt og hvordan disse

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

BESKRIVELSE AV DYR. Undervisningsmateriell

BESKRIVELSE AV DYR. Undervisningsmateriell BESKRIVELSE AV DYR Ferskvannssvamp Hydra fanger et bytte Ferskvannssvamp danner kolonier på kvister og lignende under vann. De kan ha meget variabel form og størrelse. Som regel er de greinet eller klumpet,

Detaljer

Go Beyond, Create Tomorrow

Go Beyond, Create Tomorrow Go Beyond, Create Tomorrow Skrevet av Bendik Luthentun Scene 1 EXT. SKOG. HØSTDAG. Vinden blåser kraftig høyt oppe i trærne. Fargerike blader flyr rundt. Ikke unormalt for å være Sør-Norge. Året er 1942.

Detaljer

NR 307 TILBEHØR DALE ALPAKKA DALE BABY ULL COTINGA DALETTA ERLE FALK FREESTYLE HAKKESPETT HEGRE HUBRO MONJITA PÅFUGL

NR 307 TILBEHØR DALE ALPAKKA DALE BABY ULL COTINGA DALETTA ERLE FALK FREESTYLE HAKKESPETT HEGRE HUBRO MONJITA PÅFUGL NR 307 TILBEHØR DALE ALPAKKA DALE BABY ULL COTINGA DALETTA ERLE FALK FREESTYLE HAKKESPETT HEGRE HUBRO MONJITA PÅFUGL DALE GARN Nr 307 TILBEHØR DAME - HERRE Strikk ditt eget fine tilbehør i farger som matcher

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

KJØPEHJELP VALLENTUNA. sofaserie. DESIGN Andreas Fredriksson Eva Lilja Löwenhielm Lisa Hilland

KJØPEHJELP VALLENTUNA. sofaserie. DESIGN Andreas Fredriksson Eva Lilja Löwenhielm Lisa Hilland KJØPEHJELP VALLENTUNA sofaserie DESIGN Andreas Fredriksson Eva Lilja Löwenhielm Lisa Hilland MODELLER Sittemodul Sittemodul med oppbevaring Sittemodul med seng Ryggstøtte 80 80 cm Ryggstøtte 80 100 cm

Detaljer

Johannes Ittens Fargekontraster

Johannes Ittens Fargekontraster Johannes Ittens Fargekontraster Merete Høie, september 2012 1 Innhold Fargekontraster... 3 Fargenes egenkontrast/kulørtonekontrast... 4 Kontrasten mellom lys og mørk... 5 Kontrasten mellom varm og kald...

Detaljer

NY SUPERØKT gjør deg både sterkere og raskere

NY SUPERØKT gjør deg både sterkere og raskere NY SUPERØKT gjør deg både sterkere og raskere IFO_NO_05_EB_150389_Loeb_med_udfordringer 38 Bli knallsterk på løpeturen Her er en super treningsøkt for deg som gjerne presser deg litt for å få resultater.

Detaljer

BOKSTAVSOMMAREN Styrk vil snorkle, men da må nokon passe på han. Det blir Zara, veslesøstera hans. Ho er for lita til å snorkle, men stor nok til å

BOKSTAVSOMMAREN Styrk vil snorkle, men da må nokon passe på han. Det blir Zara, veslesøstera hans. Ho er for lita til å snorkle, men stor nok til å BOKSTAVSOMMAREN Styrk vil snorkle, men da må nokon passe på han. Det blir Zara, veslesøstera hans. Ho er for lita til å snorkle, men stor nok til å halde auge med broren. Som lønn skal ho få ein skatt

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

STERKE ARMER MED YOGA. 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen

STERKE ARMER MED YOGA. 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen STERKE ARMER MED YOGA 28 Av Anna Miller, yogainstruktør Styling: Charlotte Høyer Foto: wichmann+bendtsen Nei, du trenger ikke å svinge på tunge kettlebells for å bli sterk i overkroppen. Rolige yogaøvelser

Detaljer

Jeg vil lære å lese. Eksempel. Elg. hefte nr. 7. Bokmål ISBN:978-82-93008-57-6. Ivar Topstad. arbeid med ord Læremidler a/s

Jeg vil lære å lese. Eksempel. Elg. hefte nr. 7. Bokmål ISBN:978-82-93008-57-6. Ivar Topstad. arbeid med ord Læremidler a/s Jeg vil lære å lese Bokmål lg hefte nr. 7 ISBN:978-82-93008-57-6 arbeid med ord Læremidler a/s Ivar Topstad Jeg vil lære å lese 1 7 er en serie på sju hefter og en del av et større opplegg for 1. og 2.

Detaljer

10.201 Stjernehimmelen

10.201 Stjernehimmelen RST 1 10 Astrofysikk 59 10.201 Stjernehimmelen I denne øvingen skal du bli bedre kjent på stjernehimmelen studere forskjellige typer himmellegemer Forhåndsoppgave Fra gammel tid har en delt himmelen inn

Detaljer

PERUVIANSK NAKENHUND

PERUVIANSK NAKENHUND Gruppe: 5 FCI rasenr: 310 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 25.04.2004 PERUVIANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005)

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i et kull var hvite. Hvilke genotyper

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

I et rom i et hus i en have. Gyldendal

I et rom i et hus i en have. Gyldendal Finn Carling I et rom i et hus i en have Gyldendal Til Preben, Benedikte og Jørgen Fødselsdagsmorgen Har du våknet tidlig om morgenen på fødselsdagen din noen gang? Det har jeg ofte, og jeg husker særlig

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09 Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.

Detaljer

Legg merke til at at over de blå klossene er det flere kategorier av kommandoer i forskjellige farger, for eksempel

Legg merke til at at over de blå klossene er det flere kategorier av kommandoer i forskjellige farger, for eksempel Astrokatt Introduksjon Scratch Introduksjon Katten vår har så lyst å være en astronaut, la oss se om vi kan hjelpe ham? Underveis vil vi lære hvordan vi flytter figurer rundt på skjermen, og hvordan katter

Detaljer

Legge anvisning for flislegging over kjøkkenbenk

Legge anvisning for flislegging over kjøkkenbenk Legge anvisning for flislegging over kjøkkenbenk 1 Innledning Ved Flislegging over en kjøkken benk er det ett par ting man må passe på før man limer opp flisene. Da vil du få ett topp resultat. Dette er

Detaljer

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5.

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5. Månedsplan for TREKANTEN NOVEMBER. Torsdag 1.11 Fredag 2.11 Mandag 5.11 Tirsdag 6.11 Onsdag 7.11 Torsdag 8.11 Fredag 9.11 Viten- fabrikken Vi går kl 10.00 Mandag 12.11 Tirsdag 13.11 Onsdag14.11 Torsdag

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Hvordan var det? Å tolke fossiler

Hvordan var det? Å tolke fossiler Hvordan var det? Å tolke fossiler Anette E.S. Högström Den som en gang har stått med et fossil i hånden, vet at det bobler opp spørsmål som ofte forblir ubesvarte: Hva er det? Hvor gammelt er det? Er det

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 Gruppe: 5 FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 PODENCO IBICENCO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

PASNINGER Innsidepasning Utsidepasning Halvtliggende vristspark (lang pasning) Skrupasning (lang pasning)

PASNINGER Innsidepasning Utsidepasning Halvtliggende vristspark (lang pasning) Skrupasning (lang pasning) PASNINGER Innsidepasning - Treffe med innsiden av fot X X X X X X X X X - Stive av ankelledd (bøyd kneledd, tærne peker opp) X X X X X X X X - Treffpunkt midt på ball X X X X X X X X X - Fullføre sparket

Detaljer

Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi)

Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi) Samarbeider med lokalsamfunn, myndigheter og bedrifter verden over I Norge; kontor i Oslo, to fagavdelinger (hav- og landmiljø, samt klima og energi) http://www.wwf.no/ "Lov om Udryddelse af Rovdyr og

Detaljer

Suveren krokingsprosent

Suveren krokingsprosent L-rigg K ystfluer bundet på en enkeltkrok, typisk i str. 8 2, gir en veldig lav landingsrate uansett hvor skarpe de er og Jens hvilken produsent som har laget Bursell dem. Så enkelt kan det sies. Tekst

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015

Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. november 05 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen

Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen jordtype navn tekstur humusinnhold 1a Humusholdig sand mellomsand, grovsand, kan ha humusfattig til humusholdig grus 1b Humusrik sand mellomsand, grovsand,

Detaljer

BOOTCAMP KLAR FOR STRANDEN PÅ 30 DAGER

BOOTCAMP KLAR FOR STRANDEN PÅ 30 DAGER BOOTCAMP 2016 KLAR FOR STRANDEN PÅ 30 DAGER Klar for å hoppe i bikinien om en måneds tid? Hvis ikke, så hiv deg på I FORMs supereffektive sommerbootcamp. Etter 30 dagers målrettet innsats kan du erobre

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!!

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! my baby carrier BRUKSANVISNING NORSK Integrert nakkestøtte OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! Integrert bærestykkeforlenger... > ADVARSLER! ADVARSEL: Du kan miste likevekten på grunn av

Detaljer

Sesongen 2011 Ny Vigra III. Pedagogisk senter

Sesongen 2011 Ny Vigra III. Pedagogisk senter Sesongen 211 Ny Vigra III Pedagogisk senter INNHOLD Kjøresesongen 211 oppslutning Målinger og observasjoner Tilbakemeldinger evaluering Nye arter Diverse bilder 211 Oppslutning - 89 turer 35 3 25 2 15

Detaljer

Graving og kabling Monteringsbeskrivelse

Graving og kabling Monteringsbeskrivelse Graving og kabling Monteringsbeskrivelse 1 1 Innhold i denne pakken 2 Graving av grøft og legging av utvendig kabelrør og søkekabel 3 Monteringsbeskrivelse 4 Tips om spredenett for tv og telefon 5 Sjekkliste

Detaljer

Monteringsanvisning. Brukerveiledning. Vannsystempakke 230V

Monteringsanvisning. Brukerveiledning. Vannsystempakke 230V Monteringsanvisning Brukerveiledning Vannsystempakke 230V Innledning Før du begynner monteringen Pakken inneholder Denne startpakken sørger for varmt og kaldt trykkvann fram til første tappested. Selve

Detaljer

FASIT 1-5, ungdomsskole

FASIT 1-5, ungdomsskole FASIT 1-5, ungdomsskole 1. desember: Ved å bruke 91 små terninger kan du få til å bygge akkurat 2 større terninger. Hvor mange små terninger er det i den største av disse? Svar: 64 Tips: Kan ledsages av

Detaljer

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 Gruppe: 9 FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 GRIFFON BELGE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt.

Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. STRIKKETIPS Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. For at plagget du strikker skal få riktige mål og fasong, er det viktig

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 12: Formering hos dyr Figur s. 352 Eksempel på dyr Ukjønnet formering Kjønnet formering Beskrivelse Protist, eks. amøbe, tøffeldyr og alger Todeling (encellede protister, eks. amøbe) eller

Detaljer

AIDI. Gruppe: 2. FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012

AIDI. Gruppe: 2. FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012 Gruppe: 2 FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012 AIDI Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska

Detaljer