Tvang overfor borgere med høyt rusmiddelforbruk -Sotjl. (LOST) 6-22 til 6-36

Transkript

1 Tvang overfor borgere med høyt rusmiddelforbruk -Sotjl. (LOST) 6-22 til 6-36 Innlegg 30. oktober 2008 Karl Harald SøvigS

2 Sentrale spørsm rsmål Hva er de materielle vilkårene for (ordinær) r) tvangsinnleggelse og hvilke empiriske data har vi om de som tvangsinnlegges? Hvilke regler gjelder for midlertidige vedtak og hvordan praktiseres disse? Bruk av avtalt tvang ( 6-3) Gjennomføring av tvangsopphold Hvem bestemmer? Kompetansefordeling mellom sosialtjeneste, institusjon og fylkesnemnd, i tillegg til den innlagtes rett til medvirkning og selvbestemmelse Hva kan avgjørelsene under oppholdet gåg ut på? p Taushetsplikt i saker etter sotjl til 6-36

3 Kort om tvangsbegrepet Skillet mellom opplevd tvang (hvordan pasienten opplever situasjonen) og juridisk tvang (hvordan lovverket definerer situasjonen) I et rettssikkerhetsperspektiv er det mest problematiske situasjoner som i lovverket er definert som et frivillig tiltak (og dermed normalt fåf rettssikkerhetsgarantier), men som av pasienten oppleves som et tvangstiltak Tvang kan defineres påp mange måter. m Ytterpunktene: Fravær r av gyldig samtykke Pasienten motsetter seg tiltaket

4 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget liv (autonomi) Hvor reell er selvbestemmelsesevnen for personer med rusmiddelproblemer? Hindre helseskade På andre individer På vedkommende selv Utilsiktete virkninger (særlig for vedtak etter 6-2a) Kvinnen unnlater å oppsøke hjelpetiltak i frykt for tvangsinnleggelse Kvinnen tar abort for å unngå tvangsinnleggelse Tvangsinnleggelsesreglene er fremtidsrettete Formålet er å hindre fremtidige konsekvenser (ikke å sanksjonere allerede foretatte handlinger)

5 Nærmere om Autonomi/selvbestemmelse/integritet Selvbestemmelse/autonomi; synonymer Selvbestemmelsesrett contra selvbestemmelsesevne Særlig om pasienter med alvorlige rusmiddelavhengighet Autonomireparasjon? Integritet/verdighet Tilkommer alle uavhengig av ev. selvbestemmelsesevne I motsetning til selvbestemmelsesretten kan integritet/verdighet ses påp som en absolutt størrelse som samfunnet ikke kan gripe inn i Ulike former for inngrep i selvbestemmelsesretten Bevegelsesfriheten Ulike grader av inngrep; eks. innleggelse i lukket avdeling, skjerming mm Retten til å bestemme over sin egen medisinske behandling Tvangsmedisinering; et av velferdsstatens mest drastiske virkemidler Kommunikasjonsfriheten Begrensninger i telefonbruk etc

6 Forsøk k påp en figur Enkeltelementer under selvbestemmelsesretten Bevegelsesfrihet Retten til å velge medisinsk behandling Retten til å kommunisere med andre INTEGRITET/ VERDIGHET SELVBESTEM- MELSESRETT Selvbestemmelsesretten er på alle vis en relativ og fragmentarisk størrelse, hvilket bl.a. viser seg ved Manglende selvbestemmelsesevne må vurderes konkret for ulike former for tiltak Vurdering av selvbestemmelsesevne må gjøres løpende

7 Hindre fremtidig negativ helsekonsekvens Rehabilitering Fungeringsnivå på avgjørelsestidspunktet Stabilisering Avverging av akutt fare for liv eller alvorlig helseskade Tid

8 Oversikt over de materielle vilkårene for tvang Rusmiddelmisbruker (+ gravid i 6-2a) Negativ konsekvens Egen helse ( ( 6-2) Fosterets helse ( ( 6-2a) Virkningssammenheng mellom rus og negativ helsekonsekvens Krav om utprøving av frivillige tiltak Krav om skjønnsmessig helhetsvurdering

9 Nærmere om de materielle vilkårene for tvang Rusmiddelmisbruker (+ gravid i 6-2a) Rusmiddelkriteriet Misbrukskriteriet Negativ konsekvens Egen helse ( ( 6-2) Krav om alvorlig fare falt ut under lovforberedelsen Fosterets helse ( ( 6-2a) Krav om betydelig skade ble bevisst fjernet av stortingskomiteen Terskelverdiene er lave (særlig 6-2) sammenlignet med andre beslektete regelsett (psykisk helsevernloven)

10 Nærmere om de materielle vilkårene for tvang (forts.) Virkningssammenheng mellom rus og skade fare ved ( 6-2) overveiende sannsynlig ( 6-2a) Krav om utprøving av frivillige tiltak Hvilke hjelpetiltak er relevante? Hva ligger i kravet til utilstrekkelighet? Krav om skjønnsmessig helhetsvurdering Jf. formuleringen kan i de to bestemmelsene

11 Antall årlige tvangsinnleggelsesvedtak - Ordinær r saksbehandling a Gjelder vedtak fattet etter ordinær saksbehandling. Tall basert på eget materiale/ opplysninger fra fylkesnemndene. NB: Usikkerhet omkring tall for Dessuten; forskjellige instanser (Hdir) opererer med andre tall.

12 Hvem tvangsinnlegges? Alkohol Narkotika Blanding Ymse 6-2 (N=280) 6-2 (N=108) Tall (prosent) basert på realitetsvedtak i fylkesnemndene

13 Hvem tvangsinnlegges (forts.)? Fordeling innen rusmiddeltypene Opiater dominerende blant de som tvangsinnlegges (ca 2/3 av alle sakene, både b etter 6-22 og 6-2a) Alder Gjennomsnittsalder rundt 28 år r (både etter 6-22 og 6-2a) Sjelden/aldri under 18 år r (da foretrekkes barnevernloven 4-24 Kjønnsfordeling ( ( 6-2) 56 % kvinner Forekomst av psykiske problemer Betydelig andel har hatt alvorlige psykiske problemer (14 % har tidligere vært v tvangsinnlagt etter phvl.)

14 Midlertidige vedtak Materielle vilkår Grunnvilkår: r: vilkårene for ordinær r innleggelse måm være oppfylt Tilleggsvilkår Interessene måm bli vesentlig skadelidende Behov for innleggelse måm være akutt Krav om skjønnsmessig helhetsvurdering Enkelte saksbehandlingsspørsm rsmål Hva kan/skal nemndsleder prøve? Skal den som begjæres innlagt høres? h Når r kan vedtaket iverksettes? Klagereglene revidert ved lov av 1. des nr. 65 (ikraft( 1.jan. 2008) Tidligere langdryg klagebehandling, som stort sett ble forent med hovedsaken Nå muntlig forhandlingsmøte og krav om avgjørelse innen én n uke, jf. sotjl og bvl. 7-23

15 Antall midlertidige vedtak a Gjelder midlertidige vedtak fattet av sosialtjenesten som er kommet inn for fylkesnemnden. Tall basert på opplysninger fra fylkesnemndene. NB: Samme forbehold som tidligere (tall for 2006 og avvikende statistikk fra Hdir).

16 Forholdet mellom midlertidige og ordinære re vedtak a Tabellen viser i prosent hvor stor del av ordinære realitetsvedtak som var foregrepet gjennom et midlertidig vedtak

17 6-33 ( avtalt( tvang ) Bakgrunnen for 6-3 Hva er forskjellen fra 6-22 og 6-2a? Intet fylkesnemndsvedtak etter 6-3. Tvangen bygger påp et vedtak av institusjon i kombinasjon med et samtykke fra pasienten Reglene om gjennomføring langt påp vei de samme som for tvangsinnlagte Materielle vilkår Rusmiddelmisbruker Institusjonen måm sette vilkår r om tilbakehold Pasienten måm samtykke Nærmere regler om samtykkekompetanse mv følger f av pasientrettighetsloven

18 6-33 (forts.) 6-33 første f og annet avsnitt Hva er forskjellene mellom dem? Brukes de i praksis som forskjellige bestemmelser? Bruken av 6-33 og manglende statistikk Diskusjon av 6-3 Bør r pasienten sikres en adgang til å klage til fylkesnemnden påp bruken av samtykket som hjemmel for tilbakehold? Hvordan sikre at pasientene forut for 6-33 har fått f tilbud om (ordinær) r) frivillig innleggelse? Bør r bestemmelsen brukes hyppigere?

19 Gjennomføring av tvangsvedtak rettslige utgangspunkt Regelverket omkring gjennomføringen opprinnelig samlet i sotjl. kap.. 7 og forskriftene til denne (sotjfor( sotjfor.). Rusreformen(e) ) som organisatorisk og ideologisk vendepunkt, jf. lov 28. feb og 28. nov (ikraft( 1.jan. 2004) Lovteknisk preget av hastverksarbeid. Kom et opprydningsarbeid i form av lov 21. des nr. 123 (stort sett ikraft 1. jan. 2008) Hvor finner vi nån regelverket? Sosialtjenesteloven og forskriften til denne (sotjfor( sotjfor). Hjemmelsbestemmelsen vil bli flyttet fra sotjl til sphtjl. 3-14, men ingen innholdsmessige endringer Helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven (sphtjl( sphtjl.) Pasientrettighetsloven (pasrl( pasrl.) Helsepersonelloven (hpl.)

20 Gjennomføring av tvangsvedtak generelle grunnlag Mange regler åpner for et hensiktsmessighetsskjønn nn Typisk at institusjonen kan sette i gang tiltak om nærmere vilkår r er oppfylt Skjønnsut nnsutøvelsen måm skje ut i fra grunnlaget for oppholdet 6-2/ 2/ 6-3; skadeavverging og stabilisering 6-2a; skadeavverging står r i fokus, men også hensynet til kvinnen er relevant Den innlagte har rett til medvirkning, jf. sotjl og pasrl og 6-2a hjemler tvangsinnleggelse, ikke tvangsbehandling (jf. forbud i sotjfor 5-14)

21 Gjennomføring av tvangsvedtak - kompetansefordelingen Sosialtjenesten avgjør r om vedtaket skal settes i verk, jf. 6-2(3)2 og 6-2a(4). Institusjonen avgjør r utskriving, jf. sphtjl Hvor skal tvangsvedtaket gjennomføres? Kan fastsettes av nemnden (både etter 6-22 og 6-2a), men pasienten skal høresh Rett til fritt institusjonsvalg, også for tvangsinnlagte, jf. pasrl. 2-4(3), jf. lovendring av 21. des (ikraft( 1. jan 2008) Sosialtjenesten har ansvar for at institusjonen er faglig og materielt egnet, jf. 6-2(3)1 (ingen tilsvarende bestemmelse i 6-2a, men også her har sosialtjenesten et ansvar) Gjennomføring kan skje i institusjon regulert av phvl.. og da da etter reglene i phvl. kap.. 4 (med enkelte unntak), jf. phvl. 1-1a(2) 1a(2) Urinprøver Skal fastsettes av fylkesnemnden. Ikke adgang til urinprøver ved midlertidige vedtak

22 Gjennomføring av tvangsopphold (forts.) Tilbakehold. Hvor langt rekker tvangsfullmaktene Permisjoner Svak koordinering mellom sphtjl. 3-14(1) og sotjfor 5-12(1) Ulike former for tvangstiltak hjemlet i sotjfor.. Merk at ikke hjemmel for innskrenkning av mobilbruk Samhandling mellom institusjon og sosialtjeneste Institusjonen er ansvarlig for gjennomføring av oppholdet Sosialtjenesten skal varsles ved utskriving, jf. sphls Sosialtjenesten har et hovedansvar for å planlegge forløpet etter endt tvangsopphold, herunder å utarbeide tiltaksplan, jf. sotjl. 6-1(5) Sosialtjenesten bør b r ta initiativ til å utarbeide individuell plan, men dette tiltaket fordrer pasientens samtykke, jf. sotjl. 4-1, sphtjl og pasrl m.fl.

23 Gjennomføring av tvangsvedtak noen enkeltspørsm rsmål Beregning av tilbakeholdstiden (særlig aktuelt etter 6-2) Frist-start start.. Dato for vedtak eller iverksettelse? Rømming. Lovteksten gir liten veiledning. Uttalelser fra departementet spriker. Noen fåf fylkesnemndsavgjørelser (alle mener fravær r fører f til forlengelse av oppholdet) Plikter RHF å tilby institusjonsplass når n r det er truffet tvangsvedtak? Forarbeidene til sotjl. 7-1a som ble vedtatt, men aldri trådte i kraft, som veileder for tolkingen av sphtjl. 2-1a(1) nr. 5 Forholdet til pasrl. 2-1

24 Taushetsplikt og saker etter sotjl. Noen utgangspunkter: kap.. 6 Enhver har rett til å tale og tie Regler om taushetsplikt setter begrensninger påp muligheten til å tale. To hovedtyper: Taushetsplikt i egenskap av ansettelsesforhold i det offentlige Taushetsplikt som følge f av yrke eller profesjon Normalt sett ingen plikt til å tale Derfor kan sosialtjenesten som hovedregel ikke kreve å få opplysninger (kan gjelde unntak for offentlige tjenestemenn) For fylkesnemndene (og domstolene) gjelder motsatt utgangspunkt: Overfor disse organene gjelder forklaringsplikt, men reglene om taushetsplikt gjør r flere beskjæringer I bunn ligger sanksjonene. Brudd påp taushetsplikten kan møtes med straff Prinsipielt viktig, men skjer i praksis nesten aldri

25 Nærmere om den forvaltningsmessige taushetsplikten Rettslig grunnlag: fvl. 13 flg., sotjl m.fl. Utgangspunkt: Taushetsplikt om personlige forhold en får f r kunnskap i tjenesten Unntak som kan berettigete kommunikasjon Samtykke fra den som har krav påp vern, jf. fvl. 13a nr. 1 Som ledd i saksforberedelsen, jf. fvl. 13b nr. 2 Kommunikasjon til andre organer, jf. fvl. 13b nr. 5 Organbegrepet (Særreglene i sotjl. 8-8(3)) 8(3)) Kommunikasjon ut av etaten Særreglene for gravide rusmiddelmisbrukere Opplysningsplikt av eget tiltak Hvilke terskel legger lovteksten til grunn? Plikt til å gi informasjon etter forespørsel rsel

26 Nærmere om den yrkesmessige taushetsplikten Rettslig grunnlag: (eks. hpl. 21 flg eller prester/advokater, jf. straffeloven 144) Utgangspunkt: Taushetsplikt om personlige forhold en får f kunnskap om som fagperson (også utenfor arbeidet) Unntak som kan berettigete kommunikasjon Samtykke fra den som har krav påp vern, jf. hpl. 22 Som ledd i behandlingen, jf. hpl. 25 Kommunikasjon til sosialtjenesten. Fordrer normalt samtykke, jf. hpl. 32 Særreglene for gravide rusmiddelmisbrukere, jf. 32(2) Opplysningsplikt av eget tiltak Hvilke terskel legger lovteksten til grunn? Plikt til å gi informasjon etter forespørsel rsel Utnevning av kommunikasjonsansvarlig i helseinstitusjoner, jf. hpl. 32(3) Kommunikasjon med hjemmel i den såkalte s rettsstridsreservasjonen,, jf. hpl. 21 nr. 4

27 Fylkesnemndene og taushetsplikten Utgangspunkt: Forklaringsplikt for fylkesnemnden, jf. bvl bokstav a), jf. tvl Taushetspliktreglene går g r foran forklaringsplikten, men viktige unntak Et generelt unntak er samtykkereglene Forvaltningsmessig taushetsplikt. Kan dispenseres av departementet, et, men fylkesnemnden kan overstyre, jf. tvl Unntak for saker etter sotjl. 6-2a for ansatte innen barneverntjenesten, jf. bvl. 6-7(3) Profesjonsbasert taushetsplikt. Er i utgangspunktet absolutt, men: Unntak for saker etter sotjl. 6-2a for helsepersonell, jf. hpl. 32(2) Unntak med grunnlag i rettsstridsreservasjonen, jf. hpl. 21 nr. 23 nr. 4? Merk for øvrig partens ubeskårete rett til dokumentinnsyn i saker for fylkesnemnden, jf. bvl. 7-4 Ingen unntaksrett slik som etter fvl. 19

28 Avsluttende diskusjoner Fra klient til pasient Oppnår r reglene formålet? Evaluering av regelverket i regi av Helsedirektoratet Er oppfølgingen etter tvangsopphold tilstrekkelig ivaretatt? Forholdet mellom akutt intervensjon og langsiktige tiltak Økt samordning rus og psykiatri Diskusjoner omkring den beskjedne bruken av reglene

29 Aktuell litteratur Tvangsinnleggelsesreglene Karl Harald Søvig, S Tvang overfor rusmiddelavhengige (2007) Asbjørn Kjønstad og Aslak Syse,, Velferdsrett I (2008), kap Bernt, i Kjønstad m.fl., Sosial trygghet og rettssikkerhet (2000), kap.. VI Hansen/Svenkerud, Gravide innlagt påp Borgestadklinikken (2006) Taushetsplikt Arild Oma, Teieplikt og samarbeid innanfor velferdstenestene (1998) Kjønstad, i Kjønstad m.fl., Sosial trygghet og rettssikkerhet (2000), kap. VIII Reglene om gjennomføring av institusjonsopphold Rundskriv I/ (delvis foreldet) Ot.prp. 53 ( ), 07), forarbeid til endringen ved lov av 21. des nr. 123