REDAKSJON OG EKEPEDlSJOWi STAVAWGER MUSEUM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REDAKSJON OG EKEPEDlSJOWi STAVAWGER MUSEUM"

Transkript

1 REDAKSJON OG EKEPEDlSJOWi STAVAWGER MUSEUM l '7

2 STERNA Bind 9, hefte 1 Februar 1970 Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum. Redaksjonens adresse: Stavanger Museum, 4000 Stavanger Trykket med bidrag fra Norgcs Alrnenvitcnska~elige Forskningsdd INNHOLD Roy Nordbakkc og Olc Stcnsrud: Hckkcndc isfugl ved Haldcn Svcin Myrberget: Fra et h~nschaukredc i Tronis Olav Ottar Folkcstad og Arne Moksncs: Obscrvasjoner av tr-kkendc xrfugl i Tr~ndela~ Ragnar Syvcrcscn: Litcn gulbcinsnipc i Vcstfold hhthis Kvnrne: Obscrvasjoncr fra brushanenc; spillplasscr pi Fokstun~yra 1969 Birgcr A. Andcrsen og Reidar Borgstr~m: Kcgistrcring av fugl ved Stolsvannsniagasinet i Hallingdal Forcningsnytt, irsiiiclding, årsinote, regnskap 1968 Vcdtcktcr for Norsk Ornitologisk Forening N.O.F. i Naturvcrnårct :orsidc: Urusliniie 1x1 Fokstunlyrn. Foto Machis Kvxrnc.

3 HEKKENDE ISFUGL VED HALDEN Av Roy Nordbakke og Olc Stcnsrtid Fotos: Vidar Liart Isfuglen, Alcedo attbis ispida L., er med sikkerhet funnet hekkende i Norge in gang tidligere, nxr Halden i 1962 (Fatrna 15: 172). Hekkelokaliteten denne gangen ligger ved en elv mil lenger Gr. Elva er på stedet der reirhullet ble funnet, langsomtflytende og omgitt av en meget frodig lauvskogvegetasjon (dominerende treslag er svartor, osp, hegg og selje). Der skogen ikke er så tett, er det tette bestander av vassrprkvein. Reirhullet ble funnet den 26. mai Det var gravet vannrett inn i et elvemel som var ca. 2 m på det hgyeste. Reirhullet lå ca. 40 cm under den utoverhengende graskanten. Jorden var her sterkt sandholdig. Reirgangen var 56 cm dyp, og svingte mot venstre slik at det var umulig å sc den rugende fuglen, som trykket meget hardt. Ham og hunn skiftet om å ruge med 2 til 3 timers mcllomrorn. Når den ene ankom, pep den kraftig, og den andre kom da ut og forsvant. Den nyankomne flpy inn og overtok. Ungene ble hgrt fprste gang den 18. juni. De ga fra seg en svakt surrende lyd. Til å begynne med ble de matet med forskjellige smådyr. Men allerede den 20. juni brakte isfuglene fisk inn i reirhullet. En av de voksne lå alltid hos ungene de forste dagene. Den 25. juni holdt fuglene på å grave nye reirhull, i alt tre. De fullfprte bare ett, og det ble 63 cm dypt. Det nye hullet lå 90 cm til venstre og noe hpyere enn det bebodde. Hunnen var den ivrigste til å grave. Hun var inne og grov et par minutter av gangen, og kom så ut og badet fm en lav grein like på utsiden. To ganger så vi hunnen bli matet av hannen. Fisken ble slukt hel med hodet fprst. Den ene av fiskene var nesten like lang som fuglen selv. Den 4. juli lå hunnen og ruget på et nytt kull i det nye reirhullet. De voksne skiftet også nå om å ruge, men hunnen var ivrigst. Den 11. juli flgy ungene fra fprste kull ut. Ingen av oss var tilstede da det skjedde, så vi vet ikke sikkert hvor mange unger det var, Den 12. juli så vi to unger et stykke oppover elva. De lignet meget pi de voksne fuglene.

4 Isfuglen ( 9 ) med fisk i nebbet. Elvemelet hvor isfuglene hekket. Reirhullcne midt pi bildet, helt oppunder den utoverhengende kanten. 2

5 Den 23. juli hprte vi ungene i kull nr. 2 for fgrste gang. Den 10. august kunne vi se at ungene var ganske store. De var kledt med en tynn, voksaktig hinne utenpå fjærene. Dette er for å beskytte fjzrdraktcn mot å bli griset til inne i reiret. Hos isfuglen fjerner ikke foreldrene ungenes ekskrementer, slik de fleste småfuglene gj~r. Den 17. august kl kom den fgrste ungen ut. Den satte seg på en grein like over reirhullet. En halv time seinere kom unge nr. 2 ut. Den ca. 30 m oppover elva og slo seg ned pi en lav grein. Vi så ikke at ungene ble matet etter at de var kommet ut, men de var flere ganger ute av syne. De voksne fortsatte å mate de to ungene som var igjen inne i reirhullet, og gjorde ikke noe synlig for~k på å lokke dem ut. Juv. lignet sterkt på ad., men var noe mattere i fargene og hadde gråfiolette bein, mens beina hos ad. var korallrpde. Vokshinnen som hadde beskyttet fjaerene, var fullstendig borte da ungene kom ut, - Kl samme dag stupte en av ungene i vannet fra en lav grein. Det var umulig å se om den hadde fått noe bytte. Den 19. august var reirhullet tomt. Isfuglene var alltid meget sky. Fikk de pye på oss når de kom i lav, rettlinjet flukt over vannet, flgy de straks inn i skogen. Fuglene fisket fra utoverhengende greiner fra 1-3 m over vannflaten. Dc satt urgrlig med hodet på skakke og kikket ned i vannet. Fikk de pye på et bytte, lot de seg falle rett ned i vannet. De returnerte straks til den samme kvisten. Fisken ble da rettet inn slik at hodet pekte framover i nebbets retning og halen bakover langs fuglens hode. Isfuglene fisket også ved å stå på svirrende vinger 3-4 m over vannflaten og stupe omtrent som en terne. Det vanligste byttet var laue og mort (A. albtirnrrs, R. rtrtiltrs), noen ganger også lakseyngel (Salmo salar). En gang så vi at de hadde tatt en gjedde (Esox ljrci1ts). Den vanligste st~rrelsen på fiskene var 5 til 10 cm. SUMMARY: NESTING KINGFISHERS IN S.E.-NORWAY 1969 A pair of Kingfishers, Akedo atthis, were found breeding near Halden in Pstfold, Norway, in the summer of The nest was discovered 3

6 Parti fra elva. / on 26th May. The young were first heard on 18th June and left the ncst on l l th July. Prior to this, Ad whilst the parent birds were still feeding rheir young in nest No. I, eggs wcre hid in a second nestholc about 4th July. Young were hcard on 23rd July and thcy left the ncst on 17th August. This is thesecond definite rccord of breeding of this species in Norway.

7 FRA ET HØNSEHAUKREDE I TROMS Av Svein Myrberget Undertegnede har fra og med 1960 drevet undersgkelser over lirypas pkologi på Tranpya (69' 0,9' N - 17' 25' E), Tranpy, Troms fylke. Våren 1964 opererte en hønsehauk på øya i tiden omkring sngl0sningcn og senere i mai måned, og ikke få liryper ble dens bytte. Den 19. juni fikk vi opplysninger om at et rovfuglrede var funnet ved Vesterfjellet på Senja, Trangy. Avstanden fra dette redet til Trangya er ca. 1 mil i luftlinje. Da vi undcrspkte redet, viste det seg å inneholde fire unger av hpnsehauk. Redet lå i et stort bjgrketre i tett gammel bjørkeskog, med andre ord i en typisk hekkehabitat for h~nsehauk. Ungenes alder ble ifglge beskrivelser gitt av Hagen (1952) anslått til to til tre uker. Ifølge Holstein (1942) tar eggleggingen noe over en uke. Hunnen starter rugingen nesten med en gang etter det fprste egg er lagt, men da rugingen til å begynne med er meget ustadig, klekker eggene vanligvis innenfor et tidsrom på 2 til 3 døgn. De enkelte egg ruges fra 3 5 til 38 dggn. Dette antyder at eggleggingen i redet på Senja trolig har foregått i lgpet av siste uke av april. I Sgr-Norge foregår eggleggingen omkring midten av april eller i slutten av denne måned, i Finnmark i andre uke av mai (Hagen op. cit.). Redeplassen på Senja er relativt nær kysten, og det er grunn til å tro at eggleggingen her vil kunne foregå relativt tidlig p3 året sammenlignet med indre strfik av landsdelen. I selve redet var det lite næringsrester, ialt vesentlig rester etter ryper og etter ett individ av gråtrost. I nærheten av redet innenfor en avstand av 100 m lå det imidlertid mengder av fjær og andre rester etter hgnsehaukens måltider, alt av ryper. Ialt ble det funnet 57 brystbein av voksne ryper innenfor dette områdct. Restene blc ikke underspkt på art. Innenfor det omridet som man kan anta utgjgr den vesentligste del av hgnsehaukens jaktterreng, er lirypen dominerende. En overfladisk unders~kelse av stprrelsen av brystbenene utffirt på stedet, likeså av fjærrestene, antydet at det ialt vesentlig dreide seg om liryper. Det kan dog ikke helt utelukkes at enkelte fjellryper inngikk i byttematerialet.

8 Det er vel kjent fra en rekke undcrsgkelser fra Nord-Europa at skoghpnscne, Tctraotiidac, utgjgr en vesentlig del av hønsehaukcns næring (Lund 1950, Hagen op. cit. Semenow-Tjan-Sanskij 1960, Sulkava I 964, Hoglund 1964). De fleste av disse unders~kclser er imidlertid utfgrt i skogstrakter hvor skogsfugl utgjør et viktig bytte. I Hagens materiale på 306 fugler som byttedyr utgjorde rypene 62 stykker. Hønsehauken på Senja var altså en ren spesialist på ryper, med unntak av den ene drepte gråtrosten. Det er av mange forfattere diskutert om hønsehauken har en spesialisering av bytte som kan skyldes arskilte ungdomserfaringer (jfr. Uttendorfer 1939). Lund (op. cit.) konkluderer som et resultat av sine undcrsgkelser, at en utpreget spesialisering pi bestemte arter nsringsdyr ikke er plvist. Fra utlandet b1.a. ved Holstein (op. cit.) er imidlertid en slik spesialisering påvist i enkelte tilfeller. Lirypen utgjpr det viktigste potensielle byttedyr for hpnsehauken innenfor underspkelsesområdet, slik at overvekten av lirype i materialet trolig i stor grad avspeiler hva som er tilgjengelig for hgnsehauken og ikke et spesielt valg. Man ville imidlertid vente et innslag av kråkefugler og sjflfugl, som måker, som hekker relativt vanlig innenfor området. Disse arter kan i flokker verge seg ganske godt mot rovfugler. Undertegnede er likevel av den oppfatning at utvalget av byttedyr hos denne familie av hønsehauk til dels kan skyldes en spesialisering på ryper. I det minste omkring 1. mai, i tiden da sngløsningen for alvor har begynt, og steggene eksponerer seg sterkt grunnet territorieforsvar, er muligens rypene arlig utsatt for predasjon. Man kunne da vente en overvekt av stegger blant byttedyrene, men en unders~kelw av rypenes kj~nn ble ikke foretatt. Ved foten av redetreet lå en rypevinge med et vingemerke Stat. vilt Dette var satt på en voksen høne av lirype ved kyllingkull på selve Tranøya 6. juli Erfaringene med kontroller av merkedc ryper gjennom flere år antyder at i det minste hvis forplantningen er vellykket ett Ar, vil rypene komme tilbake til noenlunde samme terrengavsnitt neste år. Det er derfor a11 grunn til å tro at hgnsehauken hadde hentet lirypa på Tran~ya våren Reviret til hgnsehauken er i Tyskland av Brull (1958) anslått til å være km" i enkelte deler av Sverige

9 mener Hoglund (op. cit.) at områdene er større enn dette. På Senja hekker hgnsehauken sparsomt og det er nok grunn til å tro at Tranøya lå innenfor det normale jaktrevir til dette hønsehaiikpar. Selv om hønsehauk hver vår beskatter rypene på Tranøya, er det ikke i Igpet av de 10 år påvist hgnsehaukrcir normere pya enn dette. De fleste undersøkelser over fgdeforbruket hos hgnsehauk er utfgrt på fugl holdt i fangenskap, og det er vanskelig å vite i hvor stor utstrekning disse resultater kan overfpres til den fri natur. På grunnlag av data ved flere forfattere sammenstilt av Hoglund (1964 p ) er det ikke urimelig å anta at hver hpnsehauk, ung eller gammel, vil kunne forbruke omkring 5 kg bytte pr. måned. De voksne haukene kan holde seg ved rugeplassen omkring 4 måneder. Fgdeforbruket av en hønsehaukunge inntil den forlater klekkestedet, ble av Hoglund (loc. cit.) anslått til ialt 10 kg. Ialt vil Sledes fødebehovet for denne familien på fire unger dreie seg om ca. 80 kg for hele forplantningssesongen. Forutsatt at disse også i den siste del av ungetiden ialt vesentlig ernærer seg av ryper, tildels også av rypeunger, vil en slik familie årlig i hekketiden forbruke ryper. Virkningene av denne predasjon på rypebestanden er dog ikke lett å fastslå. Generelt er det meget vanskelig å slutte noe om dette problem fra en byttedyrliste (BN , 1964). Det er ennå ikke klarlagt om det er slik at alle de ryper som overlever vinteren, vil kunne forplante seg dersom de ikke blir drept av rovvilt. Likeså vil om våren trolig steggene være mest utsatt, og en predasjon av disse etter at rypene er befruktet, vil neppe influere i mr- 1ig grad på kyllingproduksjonen. Vi har dog fra Trangy dette år flere eksempler på at rypehgner ble drept av hønsehauken like fgr og under eggleggingen. I ett tilfelle ble en hunnrype drept like ved redet i rugetiden. En viss effekt på den påfølgende hpsts rypebestand må man derfor vente at predasjonen grunnet h~nsehauk har hatt. Dette punkt vil dog bli narmere droftet i en annen sammenheng. Til slutt vil nevnes at den ene av ungene 7. desember samme år ble gjenfunnet skadet og senere avlivet i Henningsvær, Vågan, Nordland, ca. 170 km sydvest fra merkestedet (Martinsen og Hagen 1966). 7

10 SUMMARY: ON A NEST OF ACC. GENTILIS IN N. NORWAY In the spring of 1964 a nest of Goshawk with four young, 2-3 weeks old, was found on the island of Senja in Troms, about 69O 10' N. lat. The eggs were probably laid during the last week of April. From in and around the nest remains were collected of at least 57 ind. of Lagoptis sp. (probably mainly L. Iagop~rs) and of one Tlirdris pilaris. One wing tag in the nest indicated that one female of these Willow Grousc had bccn caught at a study area on a small island in the fiord 10 km. away. Quite a few Willow Grouse, both males and femalcs, were known to have been killed in this area in the spring by Goshawks, probably the aforemcntioned family. As some female grousc were killed during the egg-laying and incubation periods, the predation may have some influence on the production of the grouse population this year. As no remains of crows or gulls, that are fairly common in the district, were found at the hawk nest, it is possible that this family of hawks hrs been specializing in grouse. Willow Grouse, and espccially males, may be vulnerable towards predation during the period of snow melting and territory defence. LITTERATUR B r u l l, H. v o n, 1956: Studien fiber die Bedeutung des Habichts im Niedcrwildrcvier, Z. ~agdtvissettsch. 2 (3)) B r u l l, H. v o n, 1958: Jagdliclie Forschung auf Iandschaftsbiologischcr Grundlage. - Ibid 4 (4), B r u l l, H. v on, 1964: Studien zur Bedeutung von Habicht (Accijiter gentilis) und Sperber (Accipifer ttisrrs) in der Landschaft. - Derrtscher Falhenordm, H a g e n, Y., 19 12: Rovfltglene og Viltpleien. - Oslo, 603 pp. H o l s t e i n, V., 1942: Dtrch#gen. - Kgbenhavn, 15 5 pp. H 6 g l u n d, N., 1964: Uber die ErnPhrung des Habichts (Accijiter gentilis Lin.) in Schweden. - Viltrevy 2 (j), Lund, H. Mu n t h e-kaas, 1950: Et bidrag til kjennskapen om hgnsehaukens nxring i Norge. - Skogdir. Årsrn , 27 pp. Martinsen, M. & Hagen, Y., 1966: Ringmerking av forskjellige fuglearter i Mcdd. Stat. vilttrn<lcrs. 2 (24) 3 1 pp. Semenow-Tjan-Sanskij, O. I., 1960: Die Okologie der Birkht~hnvogel (Tetraoniden). - Moskva, 41 1 pp. (Fra russisk.) S u I k a v a, S., 1964: Zur Nahrungs-biologie dcs Habichts, Acci~iter gentilis (L.) - Aqttilo Ser , U t t e n d o r f e r, 0., 1952: Neire Ergebnisse iiber die ErnZhrtrng der GrcifvQel trttd Etrlert. - Stuttgart, 230 pp.

11 OBSERVASJONER AV TREKKENDE ÆRFUGL I TRØNDELAG Av Alv Oftar Folkcsfad og Arrte Mohites Denne artikkelen omhandler en del observasjoner som indikerer at det om viren foregår et trekk av ærfugl, Sonzateria ~rzollissima, fra Trondheimsfjorden over land mot gst og et korresponderende trekk tilbake om hpsten. De fleste observasjonene som understgtter dette, er gjort i Stjørdal, men trekkende rerfugl er også sett i Meråker, Tydal og Stod. De forskjellige observasjonsstedene er angitt i figur 1. Obscrvasjorzer. Under en ekskursjon med zoologistudenter fra Trondheim til Stjprdal 23. april 1969 så vi en flokk ærfugl som lettet fra Stjbrdal havn innerst i Stjørdalsfjorden (fig. 2). Flokken steg opp og flgy innover land mot pst i typisk trekkformasjon. Klokka var 191 1, like etter solnedgang. 1 minutter senere oppdaget vi en Fig. 1. Lokaliteter hvor trekkende acrfugl er observert. - Districls wbere migrating Eiders have hen observed.

12 ...../ 'L,.. H omme lvi k Fig. 2. Kart over Stjgrdalsfjorden og Stjgrdal. Ærfugltellingene er forctatt innenfor områdene I og 11, som er merket Map of Stj9rdalsfjorden and Stjprdal. The Eider corirrts have been made within Areas I and 11, vrarked flokk på 19 zrfugl, derav 8 hanner, som kretset over riksveg E 6 like nord for Vzrnes flyplass. Muligens var det den samme flokken. De flgy i plogformasjon, inen skiftet mye. Etter hvert gikk dc h~jerc opp i lufta og satte kursen i en hpyde av m. Vi fulgte flokken med teleskop, og da den var kommet 5-6 km inn over land, kretset den hflyere opp igjen og forsvant

13 til slutt mot gst i en hgyde av minst 200 m. Vi haddc da hatt flokken under observasjon i 10 minutter. 10 minutter senere så vi en ny flokk på 25 individer som i ca. 50 m hpyde kretset over Stjgrdalselven ved Hell. Flertallet var hanner. En hann svingte av fm flokken og satte kursen mot fjorden, og resten av flokken fulgte etter og gikk tilsynelatende ned på sjpen. På denne tiden var det store konsentrasjoner av xrfugl i Stigrdalsfjordcn. Den 13. april haddc en av oss (A. M.) sett flere flokker som tilsammen ble anslått til stgrrelsesordenen individer som lå et stykke utenfor Stjgrdal havn. Ved Velvang, litt lenger ute i Stjgrdalsfjorden, hadde vi den 23. april sett over 500 individer tidligere p3 kvelden. Adferdcn til de to flygende flokkene var helt ulik den en vanligvis ser hos aerfugl i flukt og ga inntrykk av typisk trekkadferd. Dette ble også understgttet av at den ene flokken forsvant over land rett mot gst. Vi besluttet derfor å holde xrfuglene i den indre del av Stjgrdalsfjorden under oppsikt en tid framover. Den 24. april var vi ved Stjgrdalsfjorden mellom kl og 2025 og observerte da en del uro og flukt i flokkene på fjorden. Kl kom en flokk p3 ca. 120 individer i regelmessig plogformasjon inn over Stjgrdal ved Værnes flyplass. Vi fulgte etter flokken i langs mellomriksvegen (E 75). Kl mistet vi kontakten med flokken. De var da i anslagsvis m hgyde og hadde fremdeles stø kurs mot øst, omtrent på hgyde med Hegra ca. 10 km oppe i Stj~rdalcn. Farten var anslagsvis 70 km/t, og det var begynt å bli ganske mgrkt. I tiden framover til den 11. mai ble det gjort observasjoner i ytterligere 6 dager i Stjgrdal. En oversikt over observasjonene er gitt i tabell 1 og 2. Totalt viste 11 flokker med tilsammen over 500 individer karakteristisk trekkaktivitet, og 4 av flokkene fløy inn over land med tydelig orientering mot ~st. Antall xrfugl på fjorden minket også betydelig i observasjonsperioden (tabell 2), men noen av de trekkende flokkene kom tydeligvis inn lenger vestfra. I de flokkene som lå igjen den 8. mai, var det stort overskudd av hanner, minst 240 av ca. 3 50, mens det i de trekkende flokkene s$ ut til å være omtrent like mange hanner som hunner.

14 Tabell 1. Observasjoner av trekk og adferd som indikerer trekk. Tegnforklaring: a: hvilte på vatnet, b: kretset inn over land eller over sigen, c: på trekk mot vest, d: på trekk mot pst. - Observations of migration or Gebaviorrr indicating migration. Syntbols: a: rating on the water, b: niigratory rcstlessness, c: niigratiott totuards West, d:?nigration towards East. Dato Klokkeslett Antall LokaJitet Adferd Trekkhgydc Dat c Time Ntrrnber Locali ty Behaviotrr Heigh l of migration Nov.-6 i? > 100 Tydal a 8/ O Stod c ca.10m 10/7-68 ca. 15 D C l W Meråker a 23/ Stjørdal d >200m s b ca.5orn 24/ O v b ca.30m 24/ ca. 120 v d m 2 5 / ca. 75 B b ca.5om 25/ ca.30 v b / v b ca.5om 28/ ca. 60 > b 3-400m 29/ ca.60 B d ca.5om 5/ ca. 75 D b ca.5om 11/ ca. 50 v d m Tabell 2. Antall xrfugl registrert i Stjprdalsfjorden Områdene I og I1 er vist på fig Nlnwbcr of Eidcrs cotrtrted in Sfj~rda~sfjordcn itt Arras I and 11 Irre shotun it1 Fig. 2. Dato Antall observert Andel 6 6 Område Dat c Nxnrler obscrvcd Part d d Area 2. jan. ca. 600 I 13. april I 23. april > 500 I1 28. april ca. 300 I 29. april I 5. mai ca. 350 (55 Cfd : 20 99) l +I1 8. mai ca dd l +I1

15 Vi har ikke sammenhengende takseringer av ærfugl i Stj6rdalsfjorden vinteren 1969, men om vi sammenlikner med en telling den 2. januar av ca. 600 individer i den indre del av fjorden, skulle det tyde på en klar konsentrasjon i første halvdel av april for så å avta igjen mot midten av mai, akkurat i det tidsrommet da vi hadde observasjoner av trekkaktivitet. Det er nxrliggende å sette disse trekkobservasjonene i sammenheng med et par observasjoner som ble gjort under hovedfagskurs ved Biologisk Stasjon, Snåsavatn, i Stod høsten 1968: Sammen med Kjell Håbesland d en av oss (A. O. F.) den 8. september en flokk på 10 ærfugl på kort hold, alle i feminin drakt, på trekk mot vest over Snåsavatnet i en høyde av ca. 10 m. På samme lokalitet så Svein Haftorn en flokk på i I individer, derav 1 ad. hann, den 10. september samme år. Også denne flokken trakk rett mot vest. Da det forelå indikasjoner på at det foregår et aerfugltrekk dstover fra Trondheimsfjorden, kontaktet vi ornitologisk interesserte i grensetraktene i Trøndelag for å høre om de kanskje kunne ha gjort observasjoner av interesse. Det viste seg da at vilt- og fiskekonsulent Hans Inge Lund-Tangen i Meråker hadde sett en fullt utfarget aerfuglhann liggende i Stjørddselva ved Merakernes 11. april 1969 kl Fuglen var borte dagen etter. Han hadde ellers de siste 3-1 årene enkelte kvelder i trekktiden om våren sett storre flokker av dykkender som i stor høyde passerte dalforet fra vest mot øst, uten å kunne identifisere dem. Like interessante opplysninger fikk vi av damvokter Paul Græsli ved Sylsjpen i Tydal. Han hadde i november i et av årene sett en stor flokk ærfugl på vannet ved demningen i Sylsj~n. Han mente at det i alle fall var over 100 individer. Flokken besto av begge kjønn. Det hadde vaert kraftig uvzr i fjellet en tid, og flokken var trolig blitt tvunget til å gå ned, eventuelt også ut av kurs. Græsli husket ikke hvor lenge de lå der, men da de dro, var det en hunn som ikke greidde å lette og ble liggende igjen. Denne ble senere skutt. Diskusjon. Alle disse observasjonene skulle understotte hverandre godt og gi klare indikasjoner på at det foregår et trekk østover fra Trond-

16 heimsfjorden om våren og et korresponderende trekk tilbake om høsten. Dessverre oppdaget vi denne trekkaktiviteten så sent på våren at det var vanskelig å sette igang undersøkelser som eventuelt kunne gi konkrete bevis for et slikt trekk og hvor disse fuglene hekker. Det er velkjent at visse populasjoner av ærfugl trekker, b1.a. Østersjpbestanden som hovedsakelig tilbringer vinteren i danske farvann. Dette understpttes av et godt materiale både av visuelle observasjoner og ringmerkingsfunn (Svardson 1959, Paludan 1962, Mathiasson 1962). En har gått ut fra at trekket foregår vesentlig langs kystene, men store deler av Østersjøbestanden passerer på vårtrekket tvers over Skåne i stor høyde (Mathiasson 1962). Videre foretar størsteparten av hannene og ungfuglene i Østersjpn et storstilt fellingstrekk ned gjennom Kalmar Sund (Svardson 1959) og videre til Danmark, hvor de passerer tvers over S~nder-Jylland og foretar fellingen i Vadehavet (Behrends 1955 og 1966). Trekk over land over lengre distanser har en derimot f% holdepunkter for, bortsett fra tilfeldige enkeltindivider som sannsynligvis har mistet orienteringen. B1.a. foreligger det et ringmerkingsfunn av en svensk fugl i Zurichsj*n i Sveits (Salomonsen 1967). Hos praktzerfugl, S. spectabilis, har en imidlertid konstatert langtrekk over land. Fugl fra praktisk talt hele arktisk Canada samles for 3 felle svingfjærene i et relativt lite område ved Vest- Grgnland ctter å ha tilbakelagt opptil 2500 km. St~rstepanen trekker rett over Baffin Island, ofte i en hgyde av m (Salomonsen 1967). Mange av de flokkene vi observerte i Stjørdal, kom inn over land i stor hpyde. Det samme gjelder observasjoner andre steder, og dersom en ikke er spcsielt oppmerksom på det, er dct lett d overse et slikt trekk, eller en kan forveksle det med andre arter. Dette kan være en av grunnene til at ærfugltrekket i Trgndelag ikke er blitt oppdaget f ~r. Observasjonene tyder også på at trekk over land er særlig hyppig om natta, da det er umulig å oppdage uten radar. I samme retning peker dc radarobscmasjoncr som Goran Bergman (pers. medd.) har gjort over trekkende Melaraitta og Clarrgtrla over Finland. Det ble imidlertid ogd gjort en obser-

17 vasjon av trekkaktivitet om dagen i Stjørdal (tabeli 1). (Øyvind Lunde pers. medd.), selv om våre observasjonsperioder stort sett var avgrenset til kveldene. En kunne tro at det her var tale om ærfugl fra nordlige deler av Østersjøen, men observasjoner og ringmerkingsfunn tyder på at ærfugl også fra Finland drar sørover til Danmark (Paludan 1962). Imidlertid foreligger det et gjenfunn av finsk ærfugl fra Vest-Norge (oktober) (Salomonsen 1967) og et fra Tunhovdfjorden i Buskerud (Paludan 1962). Dessuten hekker det nesten ikke ærfugl ved Bottenhavet og ingen i Bottenvika. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan være fugl enda lenger gstfra, fra Kvitsjøen, som trekker rett over Finland og Skandinavia. I denne forbindelse kan en peke på at praktærfugl er regelmessig å finne i Trondheimsfjorden, der den også har hekket (Ytreberg 1960). I trekktidene har en mange observasjoner av arten i Finland, men få i Sør-Sverige og Danmark (Curry-Lindahl 1953). En kan derfor tenke seg at en del praktærfugl slår seg sammen med eventuelle trekkende ærfugl p3 et vesttrekk fra Nord-Russland over land til kysten av Midt-Norge, muligens Trondheimsfjorden der det er temmelig mange tusen ærfugl om vinteren. Denne forklaringen pekte også Goran Bergman (pers. medd.) på da vi la fram observasjonene for ham. Selv hadde han ventet et trekk av ærfugl over land fra Kvitsjøen etter samme rute som Melanitta og Clangula fglger, men har ingen observasjoner som tyder på at dette er tilfelle. Det foreligger planer om en nærmere undersøkelse over trekkforholdene hos overvintrende ærfugl i Trondheimsfjorden. I forste omgang tar en sikte på å få en oversikt over bestanden (sammen med Melatzitta og Clangt~la som også er tallrike vinterstid) og gjennom observasjoner i trekktidene prøve å få klarlagt vandringer. Det vil bli forsøkt S gjennomføre ringmerking, eventuelt også fargemerking, for om mulig å få konkrete holdepunkter for hvor fuglene kommer fra. Det er meningen å s~ke samarbeid med andre lands ornitologer, først og fremst i de aktuelle områdene i Nord-Sverige og Finland der Goran Bergman har sagt seg interessert i radar-underqkelser. I denne forbindelse ville det vært av stor interesse om den overvintrende zrfuglbestanden kunne undersøkes langs større deler av

18 vår nordvestkyst. Spesielt vil alle observasjoner av trekkende xrfugl vaire av stor interesse. Vi tar derfor med takk imot alle opplysninger om dette (antall, tidspunkt, trekkretning, trekkhpyde 0.1.) dersom noen skulle ha gjort slike iakttagelser. Samtidig vil vi be alle ornitologisk interesserte i det aktuelle området om 1 være på utkikk etter flokker eller enkeltindvider av ærfugl i trekktidene, fra midten av april til midten av mai og fra september og utover hpsten. Vi håper at det gjennom samarbeid vil la seg gjgre å få klarlagt disse interessante sp~rsmålene i Iflpet av de nærmeste år. SUMMARY: OBSERVATIONS ON MIGRATING EIDERS IN TRØNDELAG, NORWAY In the perid from 23rd April to 11th May, 1969, we made some observations on migrating Eiders, Sotnaleria mollissirira, in Stjgrdal (Fig. 1). 11 flocks consisting of more than 450 individuals showing marked migratory behaviour were observed (Table i). Some flocks flcw straight over land astwards. Most of the observations were made between 6 p.m. and 9.35 pm., but there was also one observation during the day. The flocks camc in from the sea, high above the ground. On 24th April a migrating flock was followed by car along the main road (E 75) to Sweden. When we lost sight of the birds, they had flown 10 km. from the sea eastwards. They werc m, abovc the g-ound and flew at high speed, appr. 70 km/hour. In 1969 we did not count the winter population of Eiders in Stjdrdalsfjorden regularly, but it seems to have reached 3 peak in the first half of April when individuals were observed in the inner part of the fiord. The population showed a marked decrease until the middle of May, just at the time when the migration was observed (Tablc 2). Regarding observations from the inner part of Trgndelag, one male Eider was seen in Meråker on 15 th April In September 1968, two flocks migrating towards West were seen over Snåsavatnct in Stod, and in one of the years a flock was observed on Sylsjpen in Tydal (Tablc 1 and Fig. 1). The observations indicate a migration towards East from Trondheimsfjorden in the spring and a corresponding migration towards the West in the autumn. A possible explanation for this migration is that Eiders breeding in the northern part of the Baltic pass over Scandinavia and spend the

19 winter on the Norwegian coast. However, observations and recoveries of banded birds show that Finnish and Swedish Eiders in winter migratc south to Denmark, but one Finnish bird has bcen rccovered in Western Norway. Further, the Eiders do not breed in the northern part of the Gulf of Bothnia. It is therefore possible that birds farthcr from the East-from Thc White Sea-miarate " across Finland and North Scandinavia to the Norwegian coast. In this connection it might be mentioned that radar observations have shown that Melanitta and Clangtrla migrate from the White Se3 across Finland. but the Eider is not observed on tliis routc. Further investigation on the winter population of Eiders in Trondheimsfjorden is planned, and we hope that observations on migration and banding may verify where the birds breed. Co-operation with ornitologists in the actual areas in Northern Sweden and Finland would probably have been of great value. Author's address: Alv O. Folkestad 6060 Hareid Arne Moksnes Universitetet i Trondheim h l. Institutt, Rosenborg 7000 Trondheim LITTERATUR Bchrends, : Maritimt sommertræk over det gstligc Sonderjylland. Plora og Parrtta 61: B e h r e n d s, : Om ederfuglenes (Sontatcria mollissirira (L.) ) sommertmk over Sgnderjylland. Flora og Farrna 72: C u r r y - L i n d a h l, K Praktsrfugl, Sortrateria spectalrilis (Linne). I: Holmstrom, C. T., Henrici, P., Rosenberg E., Soderbcrg, R, (norsk utg. v. Frithjof Økland): Fuglene i Nordcn, bd. Ugler- Stormfugler. Oslo (Aschehoug), 283 pp. M a t h i ass o n, S. 1962: Fågelstracket vid Falsterbo år Vår FågelrGrld 21: P a l u d a n, K. 1962: Ederfuglene i de danske farvande. Darrskc t~ilrltrrndersogelser, heftc pp. S a l o m o n s e n, F. 1967: Fugletrr~kket og dets gåder. K~benhavn (Munksgaard), pp. S v a r d s o n, G. 1919: Sjofågelstriicket i Kalmarsund Sui.rtsk Jakt 97: Y c r e b e r g, N. J. 1960: Praktxrfuglen (Somateria spectabilis (L.) ) ruget i Norge i Sterna 4:

20 NOF I NATURVERNÅRET 1970 Appell fra NOF's formatttt Edvard K. Barth I vår formålsparagraf heter det at en av våre viktigste oppgaver er «å vcrne om naturen og sxrlig fuglefaunaens. Statens naturverninspektør, Kristen Krogh, fremla i 1967 en oversikt over lokaliteter som en antar vil kunne egne seg som f uglereservater (se Sterna hef te i, 1968). Det er et beklagelig faktum at mange av de utpekte arealer er for lite undersgkt med hensyn til fuglelivet, for at naturverninspektbren kan få et fyldestgjprende bilde av situasjonen. Vi har et vidstrakt land, og vi har tidligere vært relativt få ornitologisk intercsserte. Det er derfor ingen tvil om at det fins mange verdifulle fuglelokaliteter som vi ikke er oppmerksomme på. Dessuten trenger vi, som nevnt, n~yaktigere registreringer av fuglelivet i mange av de områdene som allerede er utpekt. Jeg ber nå alle medlemmer av NOF om å tenke på dette i ldpet av narmcste fremtid. Kanskje kjenner du et område - i fjell, skog, ferskvann, myr, fjord eller skjxrgård - hvor fuglelivet er rikt eller særpreget? Kanskje du mener at også selv landskapet, biotopen, er verneverdig? Hvis du vet om et slikt område, så studer det naemere i lppet av Foreta en registrering av fuglelivet der og beskriv Sam- tidig biotopen. La oss i styret etter sesongen ff en rapport om dine iakttagelser. Kanskje du i l~pet av året finner ut at her trenges det ett Sr til for å få belyst saken grundig nok. Selvsagt er ditt oplegg av stor interesse likevel. La oss i så fall få en midlertidig melding om hva du mener om situasjonen. Det er ingen tvil om at alle bidrag vil vxre av interesse - uansett dimensjon eller kvalitet. Alle data vil vxrc av betydning for kartlegging av vårt lands fugleliv, enten registreringen kan resultere i et forslag om et fredet fuglereservat eller ikke. Har du noe å fortelle om hekking av dagrovfugler eller ugler, vil dette være saerlig verdifullt, aller helst ut fra en sammenligning mellom situasjonen fgr og nå. Norges Naturvernforbund har nylig innsendt til myndighetene en begrunnet anmodning om

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT

VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT VANNFUGLTELLINGER I PASVIK NATURRESERVAT 2002 MORTEN GÜNTHER Tranefamilie i Pasvikdalen Foto: M. Günther Vannfugltellinger i Pasvik naturreservat 2002 av Morten Günther Innledning Vårtellingene av vannfugl

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og

Ærfuglen hekker langs hele kysten av Norge og Ærfugl Somateria mollissima Common Eider 1 2-4 5 _ Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=577) Ringing sites for birds recovered Hekkeutbredelse Breeding distribution Ærfuglen hekker langs hele kysten

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør

Vårtrekket 2008. Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø. Nedbør Vårtrekket 2008 Av Rob Barrett, Tromsø Museum Universitetsmuseet, 9037 Tromsø Medlemmene av Norsk Ornitologisk Forening har vært aktive siden opprettelsen av det første lokallaget i Troms midt på1970-tallet,

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark

Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark Rapport nr. 12/97 Virveldyr i planleggingsområde Dovrefjell. Tynset og Folldal kommuner, Hedmark av Jon Bekken FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Statens hus Postboks 4034 2306 Hamar Telefon 62

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

Havsvale Hydrobates pelagicus

Havsvale Hydrobates pelagicus Havsvale Hydrobates pelagicus European Storm-petrel Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=1656) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Havsvalen hekker

Detaljer

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN

DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Hvitkinngås på vårtrekk

Hvitkinngås på vårtrekk Hvitkinngås på vårtrekk 3 hekkebestander: Russisk / Baltisk : 420 000 ind. ------------------ Grønlandsk: 55 000 ind. ------------------ Svalbard: 29 000 ind. Trekkruter på våren Vesterålen Helgeland

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Låvesvale Hirundo rustica

Låvesvale Hirundo rustica Låvesvale Hirundo rustica Barn Swallow Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet (n=810) Ringing sites for birds recovered 1 2-9 10 Hekkeutbredelse Breeding distribution Låvesvala er vanlig i Sør-Norge,

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN

LITT OM RINGTROSTEN. STAVA'NGER MUSEUM I ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116. Av HOLGER HOLGERSEN STAVA'NGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 80(1970), s. 111-116 LTT OM RNGTROSTEN Av HOLGER HOLGERSEN Av våre seks hekkende trostearter er ringtrosten, Turdus torquatus, nest etter duetrosten den minst tallrike, selv

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 83 Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære

Detaljer

Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda

Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda Forekomsten av fjelljo Stercorarius longicaudus på Hardangervidda Frode Falkenberg, Terje Lislevand & Kjell Erik Solheim Falkenberg, F., Lislevand, T. & Solheim, K.E. 2004. Occurrence of Long-tailed Skuas

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Merkestatistikk pr 26/2-08. Vandringshistorikk pr 05/12

Merkestatistikk pr 26/2-08. Vandringshistorikk pr 05/12 Merkestatistikk pr 26/2-08. 49 merket 3 ikke registrert 46 registrert 4 fisket opp i sjø 1 fisket opp i Drammenselva 41 registrert på elva 13 fisket opp i elva (hvorav 4 på flåte og 9 på stang) 6 gått

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Kjerrsangere i Buskerud

Kjerrsangere i Buskerud Kjerrsangere i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 332 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Sangerne representerer en stor og tallrik familie med mange vanlige arter, men har også noen av de mest

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan Challenges in organic black currant production v/sigrid Mogan 1 Organic Ribes production Worked with different projects since 1998 Main subjects plant protection 1 Area organic fruit and berries Norway

Detaljer

påbegynt i 1994. russiske og norske samme måte som

påbegynt i 1994. russiske og norske samme måte som Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 147 Bisambestanden i Pasvi ik naturreservat Resultater fra feltregistrering i 2007 Paul E Aspholm & Steinar Wikan Bioforsk Jord og miljø, Svanhovd Forord Rapporten presenterer

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Registrering av fuglelivet sør i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark

Registrering av fuglelivet sør i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark Registrering av fuglelivet sør i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte- Skæhkere nasjonalpark Torstein Myhre NOF rapport 3-2009 Norsk Onitologisk Forening e-post: nof@birdlife.no Rapport til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012

Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 Kartlegging av hekkende horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2012 (med sammenligning av data fra 2009 2011) Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2012 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran

NINA Minirapport 120. Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005. Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2005 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Tungasletta 2 7485 Trondheim Telefon 73 80 14 00 http://www.nina.no NINA Minirapport

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner

Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner Ørin - et rikt fugleområde med mange bruksplaner Magne Husby og Trond Haugskott I denne artikkelen presenteres planer for bruk av Ørin-området, som inkluderer utløpet av Verdalselva, samt en omtale av

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Halsmerking av kanadagås i Nord- Trøndelag 1990-91 og foreløpige resultater fram til 1992

Halsmerking av kanadagås i Nord- Trøndelag 1990-91 og foreløpige resultater fram til 1992 Halsmerking av kanadagås i Nord- Trøndelag 1990-91 og foreløpige resultater fram til 1992 Ole Reitan NORSK INSTITUrrr FOR NATURFORS=NG Halsmerking av kanadagås i Nord- Trøndelag 1990-91 og foreløpige resultater

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Overvåking av sædgås i Norge i 2006

Overvåking av sædgås i Norge i 2006 Overvåking av sædgås i Norge i 2006 Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien NOF rapport 5-2006 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2013 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Desember 2013 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb %HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching 10 år med earthcaching formål med kveldens treff Feire 10 år med earthcachingmed sosialt samvær Få innsikt om geologien i vårt område og hva den betyr for forming

Detaljer

Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler

Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler Lars Egil Furuseth og Per Furuseth Hunnfuglen på en av lokalitetene i Ål fotografert 16. juni 2007. Foto: Magne Ove Furuseth Februar 2009 SAMMENDRAG I 2008 ble

Detaljer

MYNTER Frederik III, 1648-1670

MYNTER Frederik III, 1648-1670 Fredag 30. november, ca. 19.00 (rett etter Postkortene) MEDALJER 1251 Roald Amundsen 1872-1928, 80 årsjubileum 1952. Evensen. Bronse. 53 mm. 300,- 1252 Fyrst Paul Alexander Leopold og Emilie von Schwargburg.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer