Yrkesfaglige og Yrkespolitiske utfordringer

Transkript

1 Yrkesfaglige og Yrkespolitiske utfordringer

2

3 Innhold Innledning... 4 Samhandlingsreformen... 5 Folkehelsearbeid i yrkesutøvelsen/arbeidshverdagen... 6 Hverdagsrehabilitering Samarbeid på tvers av sektorer... 7 Kost og ernæring Arbeid som nøkkelen til inkludering og god folkehelse Forebygging starter med barna Oppgavefordeling Tannhelsetjenesten Omgjøring eller utvikling? Utdanning Kompetanse Rekruttering Utdanning for velferd samspill i praksis Nye veier i utdanningssystemet Kompetanse Klinisk fagstige Verdsetting av realkompetanse Rekruttering Kvalitet og ansvar Helhetlig syn på helse Kommunal sektor ansvar for alt? Avvik Organisering av tjenestene Bemanningsnormer i det kommunale barnevernet Kvalitet hvordan slår reformen ut for de svakeste? Innovasjon i omsorg teknologiske hjelpemidler Tid er kvalitet Etikk Etikk i praksis Brukermedvirkning Husregler i bofellesskap og institusjoner Hjem, kjære hjem? Avslutning Oppsummering av gruppebesvarelser Uttalelser fra Landskonferansen Vedlegg: Forslag til temaer for faglige kurs Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 3

4 Om yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Seksjonsstyret i Fagforbundet Seksjon helse og sosial mener det er viktig at seksjonen fortsetter med et omforent yrkesfaglig og yrkespolitisk dokument. Fagforbundets seksjoner er underlagt Prinsipp- og handlingsprogram samt de prioriteringer som gjøres av Fagforbundets besluttende organer, men vil innenfor dette ha behov for yrkesføringer lagt av Landskonferansen. Dette dokumentet danner grunnlaget for det yrkesfaglige og yrkespolitiske arbeid seksjonen skal gjennomføre i landsmøteperioden Samhandling i praksis yrkesfaglige muligheter Innledning «Samhandling i praksis » er et yrkesfaglig debattnotat som er sendt ut fra styret i Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. Målet med dokumentet er å skape debatt og engasjement i de ulike seksjonsleddene. Debattnotatet skal legges fram på Fagforbundets Landskonferanse for Seksjon helse og sosial i september Landskonferansen har ansvar for å drøfte og behandle saker som omhandler yrkesfaglige saker som for eksempel yrkesinnhold og utviklingen av yrker. Synspunkter som kommer fram, og resolusjoner som vedtas på Landskonferansen, blir lagt inn i dette dokumentet etter konferansen. Heftet skal på denne måten legge til rette for gode yrkesfaglige diskusjoner i Seksjon helse og sosial fram mot og på selve Landskonferansen 2013, og danne grunnlaget for seksjonens arbeid lokalt og nasjonalt i neste 4 års periode. Samhandlingsreformen vil prege helse- og sosialtjenestene i foretakene og kommunene i denne perioden. Tjenestene må derfor organiseres på en måte som bidrar til effektivitet og kvalitet for pasienter og brukere. Samtidig må rekrutteringen til helse og sosialsektoren styrkes. Også utdanningssystemet innen helse og sosialsektoren må under lupen. Vil vi klare å rekruttere tilstrekkelig antall helse- og sosialarbeidere på ulike nivåer? I dette heftet trekker vi fram noen av de mulighetene og utfordringene medlemmer i Seksjon helse og sosial vil få, i møtet med denne omstillingen. Hvordan legger arbeidsgiver til rette for ansatte som får økt ansvar og endrede arbeidsoppgaver? Blir presset på ansatte i sykehus større? Får ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste for stort ansvar? Kommer omsorgsteknologien nå inn for fullt? Blir det økt satsing på frivillig innsats? Hvordan vil dette virke inn på arbeidshverdagen? Her er det fritt fram for gode, yrkesfaglige diskusjoner! 4 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

5 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformens landskap Samhandlingsreformen er en del av Nasjonal helse- og omsorgsplan. Samhandlingsreformen består av viktige lover, som for eksempel «Kommunal helse- og omsorgslov» og «Folkehelseloven». Det er også tilknyttet ulike forskrifter og veiledere som beskriver regelverk for hva som ligger til grunn for gjennomføringen av samhandlingsreformen. Skal målene i Samhandlingsreformen oppnås, må det en storstilt omlegging til. Tallet på eldre over 80 år fordobles de neste 30 årene. Befolkningen mellom 67 og 80 øker også, til sammen fører dette til stort press, både på sykehustjenester og kommunale tjenester. Utfordringene innen psykisk helsevern, rusomsorg og barnevern er store. Samtidig vet vi at det er for svak rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til helse- og sosialsektoren. I 2012 ble Stortingsmelding 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis, lagt fram for Stortinget. Meldingen understreker blant annet at elever og studenter gjennom utdanningen skal bli bedre forbredt på hva som kreves av kompetanse og arbeidsform i møtet med brukere og pasienter med sammensatte behov. Samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes. Arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i utdanningene. Ikke alt kan læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for ferdigkvalifisering til yrket etter endt utdanning. Utvalget understreker også at det ikke skal være blindveier i utdanningene; Kompetanse opparbeidet på et nivå skal kunne bygges videre på neste nivå. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 5

6 Fagforbundet, Seksjon helse og sosial kan bidra i arbeidet med å utvikle gode, yrkesfaglige arbeidsforhold for medlemmene. Dette er særlig viktig nå når store deler av helse og sosialsektoren står i et reformarbeid. «Samhandling i praksis yrkesfaglige muligheter i » peker på mulige roller Fagforbundet Seksjon helse og sosial kan spille i dette arbeidet. Folkehelsearbeid i yrkesutøvelsen/arbeidshverdagen Fagforbundet mener: Forebygging, habilitering og rehabilitering krever aktiv prioritering, og ofte en flerfaglig tilnærming. Det må bli enklere å samarbeide på tvers av sektorer. Forebyggingsaspektet må styrkes fra barselomsorg til omsorg ved livets slutt. Selv om folkehelsen generelt sett er god i Norge, er det store forskjeller i helsetilstanden i befolkningen. Trygge oppvekstforhold, gode utdanningstilbud, et godt arbeidsmiljø og nærmiljø som legger til rette for aktivitet og sosialt fellesskap, og forhindrer skader og ulykker; alt dette er med og skaper et helsefremmende samfunn. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at forebyggende og helsefremmende arbeid må inn i alle samfunnssektorer. Noen ganger kan forebygging skje ved hjelp av enkle midler; for eksempel kan bedre strøing om vinteren hindre lårhalsbrudd (primærforebygging). Men i mange tilfeller, ikke minst innen rehabilitering, som også er en form for forebygging, er det nødvendig å satse tungt en periode, får deretter å kunne slippe taket i forhold til ressursinnsats. Når for eksempel langtidsplasser for ungdom med rusavhengighet, trues av nedleggelse, til tross for svært gode behandlingsresultater, vitner det om et system som belønner resultater som ser bra ut på papiret, framfor langsiktige, gode løsninger for den enkelte og samfunnet som helhet. Når en ungdom med psykiske plager er på vei til å falle ut av skolen, er det menneskelige og samfunnsøkonomiske regnskapet enkelt. Her er det om å gjøre å sette inn tiltak og forebygge et langt liv på trygdemidler. Samtidig er det sjelden mulig å løse slike utfordringer effektivt, uten at en satser mye på denne ene ungdommen en periode, og flere instanser må inn i bildet, og ofte samtidig. Koordinatorene har en nøkkelfunksjon i et slikt arbeid. Denne måten å jobbe på kan være spennende og givende, hvis forholdene legges til rette, og ansatte gis mulighet til å jobbe smart. Hverdagsrehabilitering Fagforbundet er glad for at Ergoterapiforbundet har tatt initiativ til prosjektet Hverdagsrehabilitering. Dette er en modell for rehabilitering i hjemmebaserte tjenester, som er hentet fra Sverige og Danmark. Fredericia er den kommunen i Danmark om er mest kjent i denne sammenheng. Selv om hverdagsrehabilitering utformes litt ulikt i ulike kommuner, er det noen prinsipper som står sentralt: Tverrfaglig innfallsvinkel; en ergoterapeut eller fysioterapeut og en liten gruppe fra hjemmetjenesten jobber sammen rundt pasienten i et innsatsteam. Tidsavgrenset innsats; mye ressurser settes inn tidlig. Brukerstyring; det er pasienten som er sjef i eget liv og setter seg rehabiliteringsmål. 6 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

7 Hjelpepleiere, sykepleiere, hjemmehjelpere og annet personell i hjemmetjenesten blir viktige ressurser å spille på sammen med ergoterapeuter, fysioterapeuter, når det gjelder rehabilitering av pasienter som bor hjemme eller i omsorgsbolig. Også en del norske kommuner, for eksempel Voss og Bodø, legger økt vekk på rehabilitering. Nye modeller tar form. Ledere spiller en avgjørende rolle, for å skape en forståelse for felles mål, på tvers av avdelinger og sektorer, og legge til rette for denne måten å jobbe på. Pasienter og brukere møtes oftere av innsatsteam, som kan bidra til å styrke pasienten/brukerens helse og rehabilitering. I Norge er det langt færre ergoterapeuter, aktivitører og fysioterapeuter enn for eksempel i Danmark. Vil Samhandlingsreformen føre til at sykehus og kommuner ansetter flere? Til debatt:..legger du til rette for at pasienten kan oppfylle sitt eget ønske om å klare mest mulig personlig stell selv, eller vasker du pasienten?..forsøker du å ta del i utformingen av tiltak til en rusavhengig som får hjelp gjennom de kommunale hjemmetjenestene, når du ser at det tilbudet som gis ikke er det rette/tilstrekkelig?..har du tid og mulighet til å bidra til at pasienten/brukeren mestrer eget liv og utvikler sine ressurser? Samarbeid på tvers av sektorer Samhandlingsreformen legger vekt på at mange sektorer spiller en rolle for folkehelsen. Et samarbeid på tvers er ønskelig og nødvendig. Men ikke alltid like enkelt å få til i praksis. Fagforbundet ønsker å være en aktiv pådriver for å styrke samarbeidet på tvers av sektorene, når dette kan bidra til å styrke folkehelsen generelt, og bedre behandlingstilbudet for den enkelte. Tvedestrand kommunes vaktmestere i ungdomsarbeid I Tvedestrand har en av vaktmestrene en del av sin stilling avsatt til ungdomsarbeid. Koordinatorer og/eller ansatte i psykisk helsevern i kommunen kan ta kontakt med ham og få i gang opplegg med ungdom som har droppet ut av skole, som har vanskelige oppvekstvilkår osv. Han og flere andre vaktmestere i kommunen, lærer dem/gir dem fagkunnskap, ungdommen følger dem i jobben, og vaktmesteren har et kontaktnett med bedrifter mv, som ringer ham og hører om han «har noen å anbefale», noe som kan lede til lærling plass og fagbrev for noen av dem. En enkel, men virksom modell. Samtidig opplever ansatte i mange kommuner at slike modeller ikke lar seg gjennomføre, da vaktmesterne eller andre aktuelle fagpersoner ikke har formell pedagogisk utdannelse. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 7

8 Hjemmetjenesten kan forebygge husbranner Risikoen for å omkomme i brann øker med stigende alder. Personer over 70 år, er 4,5 ganger så utsatt for å dø i boligbrann, i forhold til befolkningen ellers. Røykvarsler er det viktigste enkelttiltaket for å hindre tap av liv ved brann i boliger. Fungerende røykvarsler i alle boliger vil utvilsomt redde liv. En brannvarsler har begrenset levetid. Hjemmetjenesten kan tilby brukerne å sjekke, og holde ved like røykvarslere, slik at de fungerer til en hver tid. Elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr er en annen viktig brannårsak. Det er slitt og/eller dårlig vedlikeholdt utstyr som er årsak til de fleste el-brannene i boliger. Oppdager hjemmetjenesten store mangler her, kan de tilby brukeren hjelp til å få rettet opp brannfarlige feller. Hvis pasienten eller brukeren har vansker med å huske å slå av kokeplatene, kan hjemmetjenesten foreslå installering av hjelpemiddel; eksternt komfyrvern (komfyrvakt). Ansatte i hjemmetjenesten har altså en viktig rolle å spille for å forebygge brann i egne hjem! Til debatt:..kjenner du til gode tiltak som eksisterer på grunn av et godt samarbeid mellom ulike tjenester? Kost og ernæring Mat er en viktig del av livet. Mat er både en kulturell, forebyggende og behandlende faktor i våre liv. Slik bør det også være for pasienter og brukere, enten de bor hjemme, er innlagt på sykehus, eller bor i bofellesskap og institusjoner. Matlukt stimulerer appetitten, men kan i enkelte tilfelle ha motsatt effekt. Ernæring er en sentral del av pleie og omsorg for pasienter. Beboernes trivsel er et sentralt mål på kvalitet i institusjonaliserte hjem. Ut fra et helhetlig syn på helse, bør matlaging og hyggelige måltider vektlegges. Derfor er det også viktig at alle ansatte har kunnskaper om og forståelse for betydningen av riktig tilberedning og servering av mat. Godt samarbeid mellom kokker, pleiepersonale og eventuelle kostverter er av stor betydning. Fagforbundet, Seksjon helse og sosial mener matproduksjon i all hovedsak bør legges til den enkelte institusjon/virksomhet. På et asylmottak oppsto det stadig uroligheter og konflikter. Mange av asylsøkerne var fra samme område. Da mottaket ansatte en kokk fra det samme landet, som serverte god, tradisjonell kost fra dette stedet, ble forholdene på mottaket langt roligere. Virksomheten erklærte i et TV oppslag om dette, at: «Mat er medisin!» En kokk med etnisk minoritetsbakgrunn smilte fornøyd på kjøkkenet. 8 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

9 Helsedirektoratet lanserte i juni 2012 Kosthåndboken en veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Veilederen har vært under arbeid siden Fagforbundet, Seksjon helse og sosial har vært representert i redaksjonen og i referansegruppen. Kosthåndboken skal..være et praktisk hjelpemiddel for kartlegging av pasienten/brukerens ernæringssituasjon..gi anbefalinger om hensiktsmessig matvarevalg og ernæringsbehandling for ulike diagnosegrupper/problemstillinger..gi grunnlag for utvikling av ernæringsplan innen klinisk ernæring..bidra til økt ernæringskompetanse og fagutvikling blant kjøkken- og helsepersonell. Håndboken har bestillingsnummer IS-1972, og kan bestilles ved henvendelse til hdir: bestillingstelefon (tirsdag og torsdag ) eller via e-post: trykksak@helsedir.no (Kilde: Helsedirektoratets nettside) Eksempel: På Unn Harstad lirkes matlyst fram på Intensivavdelingen under mottoet: Det er bedre med mat i tarmen enn i armen. Nesten hele immunforsvaret ligger i tarmen, og hvis ikke den får næring så krymper den og man kan bli utsatt for infeksjoner. Det er kjent sak at mange pasienter blir underernært når de er innlagt på sykehus. I en sykdomsfase mister en mye energi. På Intensivavdelinga i Harstad foretas ernæringsscreening når pasientene kommer dit som går på vekt og mål. Det estetiske er viktig. Maten og miljøet hvor den blir inntatt må være innbydende. Det skal så lite til for at pasienten får økt matlyst. Sørg for luftig rom, ha duk på serveringsbrettet. Det aller beste er å sette seg ned med pasienten og «prate maten inn i pasienten». Et godt samarbeid med kjøkkenet er viktig, og ønsker pasienten seg noe spesielt så får de det. De regner ut hvor mange kalorier det er i et måltid slik at de vet hvor mye pasienten får i seg. Samarbeid yrkesgrupper imellom er essensen samt tid til å være sammen med pasienten.. Arbeid som nøkkelen til inkludering og god folkehelse Fagbevegelsens overordnede mål er arbeid til alle. Arbeid er nøkkelen til trygghet og velstandsutvikling, både for den enkelte og for samfunnet. Arbeid er også en viktig faktor til inkludering og god folkehelse. Arbeidsledighet er den viktigste årsak til fattigdom. Alt for mange i arbeidsdyktig alder slipper ikke til. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er nødvendig både av hensyn til rettferdig fordeling og bærekraft i velferdssystemet. Faste, hele stillinger og gode turnusordninger vil bidra til bedre folkehelse. Arbeidsmarkedspolitikken må styrkes og ha som mål å føre flest mulig inn i, eller tilbake til arbeidslivet. Kapasiteten på arbeidsmarkedstiltak må være tilstrekkelig. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 9

10 Kompetanse og ressurser i NAV må være tilstrekkelig til å gi bredde og slagkraft i de ulike tiltaksformer. God arbeidsavklaring, med rask og kvalitetssikret vurdering av restarbeidsevne i attføringsarbeidet er viktig. Funksjonshemmede må gis reell mulighet til arbeid! Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene er personellintensive. Faste, helse stillinger i sektoren, med helsefremmende turnuser, innenfor rammene i arbeidsmiljøloven, vil kunne bidra til bedre folkehelse. Til debatt: Jobber du på en inkluderende arbeidsplass? Hva gjør dere for å skape en inkluderende arbeidsplass?..hva er Fagforbundet sin rolle i å skape et inkluderende arbeidsliv; lokalt, regionalt eller nasjonalt? Forebygging starter med barna Barn av psykisk syke Fagforbundet etterlyser sterkere fokus på barn av personer med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer. Samhandling mellom tjenester er avgjørende for å kunne gripe tidlig inn og hjelpe disse barna. De regionale helseforetakene skal sørge for at barn og ungdom av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer vurderes og sikres oppfølging dersom de har behov for det. Men vi vet at tjenester som helsestasjon, barnehage og skole og skolehelsetjeneste ofte har mulighet til å varsle på et mye tidligere tidspunkt. Barnevernet har en sentral rolle i å legge til rette for dette tverrsektorielle arbeidet, men dette er ikke barnevernets oppgave alene. Alle som jobber med barn har ansvar for å gripe inn hvis en ser eller mistenker at barn lider overlast. Godt barnevernsarbeid Barnevernsarbeid viser hvor avgjørende det er å legge tilrette for arbeidsformer med et forebyggende fokus. Hvis vi tar inn over oss hvilke påkjenninger omsorgssvikt innebærer for barn som utsettes for dette, vet vi at hver dag teller. Samarbeid på tvers, for eksempel mellom barnevern og skole, er avgjørende for at barnevernet kan fange opp og hjelpe utsatte barn og unge på et tidlig tidspunkt. Likevel følges ikke denne kunnskapen opp i praksis. Dette fører til unødig store lidelser for mange barn. Forebyggende arbeid og tidlig intervensjon bør styrkes i den faglige og økonomiske opptrappingen som Fagforbundet mener er helt påkrevd innen barnevernsfeltet. Til debatt:..hvordan kan man oppnå god samhandling mellom yrkesgrupper på samme arbeidsplass? Hvordan kan man oppnå god samhandling mellom ulike tjenester? I hvilken grad er taushetsplikt og personvern til hinder for samhandling? Settes det av nok tid til samhandling? 10 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

11 Oppgavefordeling Framtidens utfordringer i helse- og omsorgssektoren, med knapphet på ressurser og økende behov for helse- og omsorgstjenester, og som Samhandlingsreformen tar mål av seg til å møte, vil kreve at arbeidsgiver benytter den enkelte arbeidstakers kompetanse fullt ut. Det blir nødvendig å se på oppgavefordelingen mellom de ulike profesjonene. Dette handler også om å vurdere om arbeidsoppgaver utført av en arbeidsgruppe eller profesjon kan utføres også av andre. En slik oppgaveglidning må følges opp med tilstrekkelig opplæring og veiledning, slik at hver enkelt arbeidstaker har den nødvendige fagkompetansen som skal til for å yte og sikre gode helse- og omsorgstjenester. Ett viktig verktøy i dette bildet, er oppdaterte kompetanseplaner, som bør finnes i alle virksomheter (Jfr Fagforbundets Strategiplan) Her er det viktig å se sammenhengen mellom eksempelvis Fagforbundets arbeid nasjonalt for å bidra til utviklingen av gode læreplaner for de ulike fag, Fagforbundets arbeid på fylkesnivå for plass i Yrkesopplæringsnemndene, og Fagforbundets arbeid lokalt med å medvirke til kompetanseplaner på den enkelte virksomhet og informere egne medlemmer og arbeidsgiver om de aktuelle kompetansehevingstilbud som finnes. Psykisk helsearbeid Behovet for psykisk helsehjelp og behandling er stort i befolkningen. Tilgangen til psykolog og psykiater er knapp. Samtidig opplever ansatte med bred og solid kompetanse på et utdanningsmessig sett lavere nivå, at de ikke får full uttelling, verken statusmessig eller lønnsmessig, for den kompetansen de bygger opp på området psykisk helsearbeid. De fleste av disse medlemmene er kvinner. Breddekompetanse er, etter Fagforbundets syn, ikke tilstrekkelig verdsatt innen psykiatri/psykisk helsearbeid. Hjelpepleiere med videreutdanning og meget solid realkompetanse opplever dessverre i noen tilfeller at deres kompetanse ikke benyttes og verdsettes fullt ut, og at refusjonssystemet for psykiatriske poliklinikker fører til omgjøring av stillingene. Dette har vi ikke råd til, i en tjeneste som mangler gode fagfolk! Sykepleiere med videreutdanning i psykisk helse har i mange år fylt en viktig rolle innen psykisk helsearbeid. Fagforbundet ønsker å styrke posisjonen til sykepleiere og andre yrkesgrupper på høgskolenivå, samt helsefagarbeidere/hjelpepleiere, som gjennom yrkeslivet opparbeider seg en bred og god kompetanse innen psykisk helsearbeid. Dette bør i større grad verdsettes av arbeidsgiver. Sosionomer og vernepleiere har allerede gjennom sin grunnutdanning bygget opp et solid fundament for miljøterapeutisk arbeid. Mange har i tillegg solid etter- og videreutdanning innen psykiatri og miljøterapi. Dette er kompetanse som, etter Fagforbundets oppfatning, i større grad enn i dag, kan benyttes for å tilby pasienter med psykiske plager og sykdommer hjelp, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 11

12 «Samarbeid og oppgavedeling i stedet for profesjonsstrid» Eksempel fra psykisk helsearbeid i Målselv kommune i Troms: De fleste ansatte i tjenesten har primærkontaktansvar for brukerne, og gjør de oppgavene som kreves i forhold til sine brukere. Det kan nevnes støttesamtale, ansvarsgruppemøte, kontakt med NAV og leger, ADL trening, kostveiledning, fysisk og sosial aktivitet m.m. Det vil si at alle har samme oppgaver med unntak av oppgaver som krever spesiell kompetanse. I tillegg til fordelen med å være en liten gruppe ansatte kan fravær av profesjonsstrid forklares med at i jobben med psykisk helse er kommunikasjon, respekt og empati for brukerne viktig. Dette gjenspeiles også i personellgruppas holdninger til hverandre. En neste forklaring kan være at det er stor tverrfaglighet i rus- og psykiatritjenesten i Målselv der det arbeider både hjelpepleiere, sykepleiere, vernepleiere og ergoterapeuter med videreutdanning i psykisk helsearbeid, i tillegg til ambulansearbeider og assistenter. Dette ser ut til å gjøre personellgruppen god, og da brukes den enkeltes kunnskap om sitt fagfelt til nytte for hele personalgruppen og brukerne. Det oppleves lite eller ingen profesjonsstrid. Mange ansatte har de samme oppgavene, og det er brukerne som er i fokus. Til debatt:..hvordan kan Fagforbundet på fagforeningsplan, jobbe for at medlemmenes kompetanse i psykisk helsearbeid benyttes fullt ut? Hva kan seksjonstillitsvalgt/kontaktperson bidra med i dette arbeidet?..bør psykiske helsetjenester inkluderes i finansieringsordingen på samme måte som somatiske helsetjenester? Tannhelsetjenesten Fagforbundet mener: Fagforbundet mener at sykdommer i munnhulen må sidestilles med øvrige helselidelser, og at utgifter til tannhelsebehandling må sidestilles med annen helsebehandling. Tannhelsetjenesten er ikke definert inn som et offentlig ansvar på lik linje med øvrige helsetjenester, med noen unntak. Dette medfører store ulikheter i tjenestetilbudet, da tilgangen på tjenester er avhengig av den enkeltes økonomi og ressurser. Tannhelsetjenesten består av tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærene. Tannhelsesekretærene har en treårig videregående utdanning, og kan benyttes i en rekke av de oppgavene som utføres ved tannhelsekontorer. En gjennomgang av tannhelsetjenesten for å se på oppgavefordelingen mellom yrkesgruppene, vil etter Fagforbundets syn, bidra til en bedre ressursforvaltning og bruk av kompetanse innen denne sektoren. Omgjøring eller utvikling? Kommunenes utfordring Samhandlingsreformen legger et stort ansvar på kommunene. Skal man lykkes 12 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

13 med reformen, må hver enkelt ansatt også lykkes! Da er kompetansebygging på arbeidsplassen ett av flere gode virkemidler. Ingen dyktig fagperson skal føle seg uønsket på grunn av manglende eller feil utdanning, i en sektor som trenger alle de gode folkene de kan få. Ansatte som verdsettes på jobb, vil også stå godt rustet til å verdsette pasienter og brukere, og yte gode helse- og sosialtjenester. Dessverre er det en del pleieassistenter og helsefagarbeidere som går på jobb med en følelse av at de egentlig burde vært en annen! Omgjøringsspøkelset truer i bakgrunnen, og mange opplever at de kan være gode nok den ene dagen, men ikke den neste. Effektiv oppgavefordeling i sykehussektoren Sykehusene møter stadig høyere effektivitets- og kvalitetskrav, og yrkesgruppene blir mer spesialiserte. Er det ikke da både fornuftig og naturlig å beholde hjelpepleiere og helsefagarbeidere; til å ivareta helt nødvendig og grunnleggende pleieog omsorgsoppgaver? Sykehusene får slik utnyttet de samlede personalressursene på best mulig måte, med rett person på rett plass. Flerfaglighet i sykehusavdelinger På FORUM for sykehjemsmedisins landskonferanse på Lillehammer i 2011, ble det lagt fram data som viste at pasienter som blir behandlet for slag ved de flerfaglige slagenhetene, har høyere overlevelse og bedre funksjon, enn pasienter som behandles på medisinske avdelinger. De får den samme medisinske behandlingen, og man vet ikke hvorfor det allikevel er så store forskjeller. Men det er nærliggende å tro at det har med den flerfaglige tilnæringen rundt pasienten å gjøre. Alle ansatte er viktige for en slagpasient, og i en slagenhet har ansatte opplæring i behandling og rehabilitering av disse pasientene. Det gir gode resultater. Helsesekretærer i sykehus Helsesekretæren er ofte den som møter pasienten først ved ankomst til behandlingsstedet. I dette møtet stilles det store krav til service, effektivitet og nøyaktighet. Disse kravene er helsesekretæren godt forberedt på gjennom en solid grunnutdanning over tre år i videregående skole. Videreutdanningsmuligheter gjennom fagskoletilbud i helseadministrasjon og pasientrettede IT-systemer, har gjort at helsesekretæren kan bidra til å frigjøre kostbare helseressurser. Mange helsesekretærer arbeider tett sammen med andre helseprofesjoner, og er tilført kompetanse til å utføre flere oppgaver som tradisjonelt har vært tillagt andre yrkesgrupper, f. eks blodprøvetaking. På denne måten bidrar helsesekretærene til at andre yrkesgruppers spisskompetanse kan benyttes mer effektivt. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 13

14 Omgjøring av hjelpepleierstillinger i sykehus Pasientene i sykehus er ofte i en akutt sykdoms- eller skadefase. Mange føler usikkerhet og utrygghet i situasjonen, og trenger medmenneskelig støtte og omsorg. Mange trenger også hjelp til ernæring og hygiene. Dette er hjelpepleiernes kjerneoppgaver i sykehus. Dette er ikke behov som kan utsettes til pasienten er utskrevet. Til debatt:..på hvilke måter kan Fagforbundet Seksjon helse og sosial videreføre arbeidet for å styrke hjelpepleieres og helsefagarbeideres posisjon og status i sykehus? Samhandlingsreformen åpner for nye arbeidsformer Fagforbundet ser med stor interesse på prosjekter i sykehus og i kommunene, der ansatte blir stimulert til faglig utvikling og får nye oppgaver, og der alle ansatte er en ressurs og er i utvikling. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må kreve opplæring og kompetanseutvikling i takt med de oppgavene som tildeles. Økt vekt på forebygging og rehabilitering, raskere utskrivning og forebygging av innleggelser krever ansatte med tid, kunnskap og omstillingsevne. Arbeidsgiver må kjenne sitt ansvar, bevilge nødvendige midler og legge forholdene til rette for opplæring og utvikling. Ingen skal kunne pålegges oppgaver de ikke mener de er faglig kvalifisert for. Helsepersonelloven stiller klare krav til hver enkelt og til virksomheten om faglig forsvarlighet. Samhandlingsreformen åpner for gode muligheter for fagutvikling. Porsgrunn kommune Pleiepersonell ved sykehjem kan ta større medisinskfaglig ansvar for pasientene, når kompetanseutvikling og fagutvikling står i sentrum. I Porsgrunn kommune har man utviklet gode opplæringsmoduler på fagtemaene: kortpust, kvalme, smerte og delir-tilstander hos pasienter. Det betyr at pleiepersonell på vakt kan håndtere disse tilstandene bedre for pasientene. En del sykehusinnleggelser kan unngås, og pasienten får bedre behandling lokalt. Helsefagarbeidere, sykepleiere og pleieassistenter er viktige fagressurser i forhold til observasjon og utredning. Når lege eventuelt kontaktes, har legen mer pasientinformasjon å bygge på. Slik stimuleres faglig vekst og tverrfaglig samarbeid, der alle har en viktig rolle å spille rundt pasientene. Økt kunnskap og fagansvar i sykehjem kan gi tryggere rammer for pasientene og i en del tilfeller forebygge sykehusinnleggelser. 14 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

15 Utdanning Kompetanse Rekruttering Utdanning for velferd samspill i praksis Endringer i samfunnet og reformer i velferdstjenestene gjør det nødvendige å videreutvikle de helse- og sosialfaglig utdanningene på alle nivåer. Befolkningens behov for tjenester og tjenestens behov for kompetanse, danner utgangspunktet for forslagene som fremmes i Stortingsmelding 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis. Mens mye av det faglige innholdet i utdanningene er godt, etterlyses det at elever og studenter blir bedre forberedt på arbeidsmåter og kompetansekrav i møte med brukere og pasienter med sammensatte behov, noe som ofte innebærer at de trenger bistand fra flere tjenester og yrkesgrupper. Samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes: Helse og velferdstjenestene skal få større innflytelse på utdanningene...arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i.utdanningene...ikke alt kan læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for ferdigkvalifisering til yrket etter endt utdanning. Samspillet mellom de ulike utdanningene skal styrkes: Studentene/elever skal lære sammen på tvers av utdanningene. Fagmiljøene skal samarbeide om utdanningskvalitet og forskning. Samspill mellom utdanningsnivåene skal styrkes:..studenter/elever på ulike nivåer innenfor samme fagområde bør ha elementer av felles praksis...kompetanse opparbeidet på et nivå skal kunne bygges videre på neste nivå ingen blindveier i utdanningssystemet. Samspill mellom utdanning, forskning og tjenesteutøvelse skal styrkes:..kunnskapsgrunnlaget for utdanning og yrkesutøvelse må styrkes gjennom praksisnær forskning i samarbeide mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. Framtidens helse- og sosialarbeidere skal kjennetegnes av både solid fagkompetanse på sitt eget felt og god forståelse for det samlede velferdssystemet og sin egen rolle i relasjon til andre. Framtidens brukere og pasienter skal møte trygge og kompetente velferdsarbeidere som samarbeider godt, som gir kvalitetssikret og kunnskapsbasert hjelp. Til debatt:..hvordan kan en arbeide systematisk for å forbedre den enkelte arbeidsplass til å bli en god læringsarena for elever, lærlinger og studenter? Hvordan kan seksjonen bidra til flere, gode læreplasser i sektoren? Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 15

16 Nye veier i utdanningssystemet Høsten 2012 vil Kunnskapsdepartementet be Utdanningsdirektoratet og Faglig råd for helse- og oppvekst om å lage forslag til hvordan læreplanene i helsearbeiderfaget kan organiseres med mer fleksibel veksling mellom skole og praksis. Fagforbundet vil også være en pådriver for å gjennomføre forsøk med Y- veitilbud, der kandidater med yrkesutdanning i helse- og sosialfag kan tas opp til tilrettelagte studier på høgskolenivå. Modul-basert vernepleierutdanning Fagforbundet og Helsedirektoratet har samarbeidet om et prosjekt der søkere uten studiekompetanse, men med solid realkompetanse, tas opp som studenter til modulbasert vernepleieutdanning. Modellen for kompetanseheving har vist seg levedyktig. Med dette verktøyet har det lyktes å finne egnede studenter som, i tillegg til relevant praksiserfaring, også mestrer kravet til akademiske studier på linje med studenter tatt opp på ordinært grunnlag. Fagforbundet mener dette er en spennende utdanningsmodell, som med fordel kan prøves ut andre steder i landet, og innenfor andre høgskoleutdanninger innen helse- og sosialfag. Fagbrev for portører Fagforbundet og Faglig råd for helse- og oppvekst har utarbeidet et forslag om fagutdanning for portører. Søknad om godkjenning av utdanningsplanen ble sendt Kunnskapsdepartementet i juni Fagforbundet håper portører i rask framtid kan ta utdanning med fagbrev innen sitt yrke. Fagskoler Arbeidslivet har behov for korte, yrkesrettede videreutdanninger. I dag finnes det tolv Nokut 1 -godkjente videreutdanninger innen helse- og oppvekstfag. Mange av disse utdanningene har blitt revidert, og noen planer er nye. Eksempelvis er psykisk helsearbeid og rusarbeid blitt samordnet i èn plan, og nye planer er «Livsstils- og kroniske sykdommer» og «Helse, aldring og aktiv omsorg». Det er også laget en ny plan for oppvekstfag; «Barn med spesielle behov». Det finnes en videreutdanning vedrørende «Miljøarbeid ved funksjonsnedsettelse», men det mangler en plan om utviklingshemming. Fagforbundet vil påvirke til at det utvikles en slik videreutdanning. Den vedtatte Fagskoleloven skal sikre kvalitet i utdanningene og rettigheter for studentene. Det er viktig at full fagskolefinansiering kommer på plass, og at tilbudene i fagskolene blir markedsført og brukt av Fagforbundets medlemmer. 1 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene 16 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

17 Det et mål at våre medlemmer i større grad får nyte godt av videreutdanningsmidlene som fordeles fra Helsedirektoratet via Fylkesmennene og ut til kommunene. NUFHO 2 har laget et nasjonalt system for fagskolepoeng som på sikt skal telle på lik linje som studiepoengene på høyskolen. Fra 2010 har fylkekommunene fått ansvar for fagskolene. Fagforbundet tillitsvalgte må sørge for å få plass i fagskolestyrene for å kunne målbære medlemmenes ønsker og behov for videreutdanninger. Mer informasjon om fagskolene finner du her: NUFHO har laget et nasjonalt system for fagskolepoeng som på sikt skal telle på lik linje som studiepoengene på høgskolen. Fagforbundet vil arbeide for at våre medlemmer får tilrettelagt 10 ukers praksis med lønn. VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, (VOX) har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å sette i gang et prosjekt for opplæring på arbeidsplassen for såkalt ufaglærte i sektor omsorg. Målet er at flere voksne får mulighet til å ta fagbrev, også mens de står i jobb. Prosjektet er nå i gang i fem fylker: Rogaland, Hordaland, Vestfold, Nord Trøndelag og Hedmark. Det er bevilget 12 millioner kroner over Statsbudsjettet. Disse midlene blir likt fordelt mellom de 5 fylkene over en tre års periode. Fagforbundet er representert i den nasjonale faggruppa og har også plass i de lokale faggruppene på fylket. Fagforbundet er svært glad for at det prøves ut nye modeller for opplæring til fagbrev på arbeidsplassene. Kompetanse Fagforbundet mener at: Forholdene skal legges tilrette for alle ansatte med hensyn til kompetanseutvikling, verdsetting og medbestemmelse. Gjennomført kompetanseheving som for eksempel Eldreomsorgens ABC, Fagforbundets Klinisk fagstige mv bør gi lønnsmessig uttelling. Tilhørighet, verdsetting og deltakelse i et tverrfaglig miljø, er viktig for å utvikle yrkesstolthet og gode arbeidsforhold for alle personellgrupper i helse og sosialtjenesten, også for ansatte uten formell kompetanse. Likeverd og respekt på tvers av yrkesgrupper og arbeidsoppgaver bidrar til et godt arbeidsmiljø, der alle blir sett og verdsatt for den jobben de gjør. 2 Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 17

18 Fagforbundet er en organisasjon for fagfolk som ønsker å dele kunnskap og veilede hverandre. Sammen kan vi bygge opp en flerfaglig og god tjeneste i alle deler av helse- og sosialtjenestene. Fagforbundet er en pådriver for økt kunnskap og kvalitet i helsesektoren, herunder gode læringsmiljøer for elever, lærlinger og studenter. Kompetanseutvikling for yrkesaktive er avgjørende for gode læringsarenaer for elever, lærlinger og studenter. Fagforbundet vil være bidragsyter i forhold til forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenesten. For å oppnå dette arbeider vi for økt representasjon og samarbeid med utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, fylkesmenn og statlige utdanningsmyndigheter. Et eksempel på lokal representasjon er:. Representasjon i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Se nettadresse: KreativOmsorg Tiltaket KreativOmsorg hadde sin start i 2005, den gangen som en faglig samling på Klukstuen omsorgssenter utenfor Hamar. Etter dette har Kreativ.Omsorg blitt ikke bare en årlig samling, men et begrep. Målsettingen har vært å bidra til ideer, kreative løsninger, for å utvikle en omsorg som fremmer livsglede og livskvalitet. KreativOmsorg har hatt en gradvis utvikling. I dag er det etablert eget nettsted; det er utviklet egne temahefter og vi er i gang med utvikling av CD-er som viser konkrete eksempler på lokale løsninger, tiltak og aktiviteter. Samarbeidet med LHL, Pensjonistforbundet, Nasjonalforeningen, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har vært av stor betydning for Fagforbundet, Seksjon helse og sosials arbeid med KreativOmsorg. Til debatt:..hvordan kan det arbeides for økt innsikt i, og gjensidig respekt for ulike yrkesgruppers kompetanse på den enkelte arbeidsplass?..hvordan kan Fagforbundet bidra til at alle ansatte får del i kompetanseheving?. Klinisk fagstige Arbeidstakerne i helse og sosialsektoren har et yrkesetisk ansvar for å holde seg faglig oppdatert. I tillegg har helse- og omsorgspersonell et særlig ansvar etter helsepersonelloven, for å utøve faglig forsvarlige tjenester. Klinisk fagstige er en ordning som bidrar til å dokumentere og formalisere praktisk og teoretisk kompetanseheving opparbeidet i yrkeslivet. Fagstige er basert på individuell godkjenning, og den skal fange opp lokale varianter av kompetanseutviklingstiltak. Ordningen er åpen for alle medlemmer av Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. Seksjonen har ansvar for godkjenning av søkerne ut fra Fagstigenes fastlagte.kriterier og krav. 18 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

19 Klinisk fagstige har som mål å gi inspirasjon og motivasjon til faglig utvikling og fordypning. Fagstiger kan stimulere arbeidstakere og arbeidsgivere til kompetanseutvikling, og bidra til et kreativt og faglig stimulerende miljø på arbeidsplassen. Individuell lønnsfastsetting blir stadig mer utbredt. Fagstige er et bidrag til at den enkelte arbeidstaker får dokumentert sine kunnskaper, og kan benytte dette som grunnlag for lønnskrav i lokale forhandlinger. Videre kan ordningen gi inspirasjon og motivasjon til framtidig systematisk kompetanseoppbygging. Kompetanseheving gjennom fagstiger vil kunne bidra til bedre kvalitet i helse- og sosialtjenestene, og en styrket yrkesidentitet for medlemmene. Seksjon helse og sosial erfarer at det stadig blir vanskeligere enn tidligere å få fullbooket konferanser og kurs som vi tilbyr våre medlemmer. Til debatt:..er det behov for yrkesfaglige kurs og konferanser i den form Seksjon helse og sosial tilbyr i dag? Bør det satses mer på kortere kurs på arbeidsplassen? Verdsetting av realkompetanse Fagforbundet ønsker å øke verdsettingen av realkompetanse. Vi jobber for en realkompetanseordning som praktiseres likt over hele landet, med forenklede godkjenningsprosedyrer. Fagforbundet har mange medlemmer uten formell kompetanse utover grunnskole, og som har tilegnet seg mye kunnskap gjennom arbeidserfaring. Mange har utdanning og arbeidserfaring fra andre arenaer, som kan være nyttig også i helse- og sosialsektoren. Sammen utgjør de en viktig del av bærebjelken i helse og sosialsektoren. Ofte er det ansatte med lavest helse- og sosialfaglig formell utdanning som arbeider tettest med brukerne. Deres kompetanse må verdsettes og den enkelte må få mulighet til å oppgradere og videreutvikle sitt formelle kompetansenivå. Til debatt:..har dere gode eksempler på verdsetting av realkompetanse eller tilrettelegging for gode kompetansehevingstiltak på egen arbeidsplass? Rekruttering Det beste rekrutteringsmiddelet er at ansatte i helse og sosialsektoren har gode lønns- og arbeidsforhold. Hele, faste stillinger og helsefremmende turnusordninger innenfor AMLs rammer, vil bedre rekrutteringen til sektoren. Helsesektoren står foran store rekrutteringsutfordringer i årene framover. Den beste rekrutteringen vil, etter Fagforbundets oppfatning, skje ved at de som allerede er i yrkene har gode lønns- og arbeidsforhold og faglige utviklingsmuligheter. Fagforbundets innsats for å bedre lønns- og arbeidsforhold, vil også ha verdi som rekrutteringstiltak. Gode rollemodeller innen eget yrke virker motiverende og kan bidra til å rekruttere ungdom inn i helse- og sosialsektoren. Hvordan ungdom møtes på sin første arbeidsplass, kan avgjøre om hun/han blir i sektoren og Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 19

20 eventuelt bygger opp sin kompetanse innen helse- og sosialfag. Instruktører og veiledere har et spesielt stort ansvar som rollemodeller. Gode instruktører og veiledere legger til rette for utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos elever, lærlinger og studenter. Ledere har også betydning for rekrutteringen, både på avdelingsnivå og i den enkelte virksomhet/institusjon. Faste, hele stillinger og gode turnusordninger vil øke rekrutteringa til helse- og sosialsentre. Helse- pleie og omsorgsyrkene er fortsatt dominert av kvinner. I enkelte deler av sektoren er kun 5% av de ansatte menn, og andelen menn synker innen alle yrkesgruppene i helse- og omsorgssektoren. Dette er bekymringsfullt, ikke minst med tanke på mangelen på personell i årene framover. Til debatt: Hva skal til for å beholde dyktige yrkesutøvere i helse- og sosialsektoren? Hva skal til, for å få flere menn inn i helse- og omsorgssektoren? Personellmangelen i helsesektoren For å møte utfordringene, er det er viktig at myndighetene får kartlagt behovet for kompetanse i de ulike delene av helse- og sosialsektoren, hva har vi av personell i dag og hva som blir framtidens behov. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet framtidens mangel på helsepersonell i 2035, gitt at dagens utdanningskapasitet ikke økes. Vi vil i 2035 da mangle helsefagarbeidere, sykepleiere, 2400 bioingeniører, 4200 helse- og tannhelsesekretærer samt en del annet personell. Yrkes NM for helsefagarbeidere Fagforbundet, Seksjon helse og sosial arbeider tett sammen med Helsedirektoratet i prosjektet Bli helsefagarbeider om rekruttering til helsearbeiderfaget. Et av tiltakene i prosjektet har vært å etablere yrkes NM for helsefagarbeidere. Høsten 2012 arrangeres yrkes NM for fjerde gang i samarbeid med helsedirektoratet og World Skills Norway. Hele Norges Helsefagarbeider I 2011 kåret Fagforbundet, Seksjon helse og sosial «Hele Norges Helsefagarbeider», blant 19 verdige fylkeskandidater. Hensikten med denne kåringen, var å bidra til å synliggjøre yrket og skape yrkesstolthet i helsearbeiderfaget. Mange dyktige folk og gode representanter for faget ble synliggjort i løpet av konkurransen! Til debatt:..på hvilke måter og i hvilken grad skal Seksjon helse og sosial jobbe med rekruttering av helsefagarbeidere? 20 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer