Yrkesfaglige og Yrkespolitiske utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Yrkesfaglige og Yrkespolitiske utfordringer"

Transkript

1 Yrkesfaglige og Yrkespolitiske utfordringer

2

3 Innhold Innledning... 4 Samhandlingsreformen... 5 Folkehelsearbeid i yrkesutøvelsen/arbeidshverdagen... 6 Hverdagsrehabilitering Samarbeid på tvers av sektorer... 7 Kost og ernæring Arbeid som nøkkelen til inkludering og god folkehelse Forebygging starter med barna Oppgavefordeling Tannhelsetjenesten Omgjøring eller utvikling? Utdanning Kompetanse Rekruttering Utdanning for velferd samspill i praksis Nye veier i utdanningssystemet Kompetanse Klinisk fagstige Verdsetting av realkompetanse Rekruttering Kvalitet og ansvar Helhetlig syn på helse Kommunal sektor ansvar for alt? Avvik Organisering av tjenestene Bemanningsnormer i det kommunale barnevernet Kvalitet hvordan slår reformen ut for de svakeste? Innovasjon i omsorg teknologiske hjelpemidler Tid er kvalitet Etikk Etikk i praksis Brukermedvirkning Husregler i bofellesskap og institusjoner Hjem, kjære hjem? Avslutning Oppsummering av gruppebesvarelser Uttalelser fra Landskonferansen Vedlegg: Forslag til temaer for faglige kurs Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 3

4 Om yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer Seksjonsstyret i Fagforbundet Seksjon helse og sosial mener det er viktig at seksjonen fortsetter med et omforent yrkesfaglig og yrkespolitisk dokument. Fagforbundets seksjoner er underlagt Prinsipp- og handlingsprogram samt de prioriteringer som gjøres av Fagforbundets besluttende organer, men vil innenfor dette ha behov for yrkesføringer lagt av Landskonferansen. Dette dokumentet danner grunnlaget for det yrkesfaglige og yrkespolitiske arbeid seksjonen skal gjennomføre i landsmøteperioden Samhandling i praksis yrkesfaglige muligheter Innledning «Samhandling i praksis » er et yrkesfaglig debattnotat som er sendt ut fra styret i Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. Målet med dokumentet er å skape debatt og engasjement i de ulike seksjonsleddene. Debattnotatet skal legges fram på Fagforbundets Landskonferanse for Seksjon helse og sosial i september Landskonferansen har ansvar for å drøfte og behandle saker som omhandler yrkesfaglige saker som for eksempel yrkesinnhold og utviklingen av yrker. Synspunkter som kommer fram, og resolusjoner som vedtas på Landskonferansen, blir lagt inn i dette dokumentet etter konferansen. Heftet skal på denne måten legge til rette for gode yrkesfaglige diskusjoner i Seksjon helse og sosial fram mot og på selve Landskonferansen 2013, og danne grunnlaget for seksjonens arbeid lokalt og nasjonalt i neste 4 års periode. Samhandlingsreformen vil prege helse- og sosialtjenestene i foretakene og kommunene i denne perioden. Tjenestene må derfor organiseres på en måte som bidrar til effektivitet og kvalitet for pasienter og brukere. Samtidig må rekrutteringen til helse og sosialsektoren styrkes. Også utdanningssystemet innen helse og sosialsektoren må under lupen. Vil vi klare å rekruttere tilstrekkelig antall helse- og sosialarbeidere på ulike nivåer? I dette heftet trekker vi fram noen av de mulighetene og utfordringene medlemmer i Seksjon helse og sosial vil få, i møtet med denne omstillingen. Hvordan legger arbeidsgiver til rette for ansatte som får økt ansvar og endrede arbeidsoppgaver? Blir presset på ansatte i sykehus større? Får ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste for stort ansvar? Kommer omsorgsteknologien nå inn for fullt? Blir det økt satsing på frivillig innsats? Hvordan vil dette virke inn på arbeidshverdagen? Her er det fritt fram for gode, yrkesfaglige diskusjoner! 4 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

5 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformens landskap Samhandlingsreformen er en del av Nasjonal helse- og omsorgsplan. Samhandlingsreformen består av viktige lover, som for eksempel «Kommunal helse- og omsorgslov» og «Folkehelseloven». Det er også tilknyttet ulike forskrifter og veiledere som beskriver regelverk for hva som ligger til grunn for gjennomføringen av samhandlingsreformen. Skal målene i Samhandlingsreformen oppnås, må det en storstilt omlegging til. Tallet på eldre over 80 år fordobles de neste 30 årene. Befolkningen mellom 67 og 80 øker også, til sammen fører dette til stort press, både på sykehustjenester og kommunale tjenester. Utfordringene innen psykisk helsevern, rusomsorg og barnevern er store. Samtidig vet vi at det er for svak rekruttering av kvalifisert arbeidskraft til helse- og sosialsektoren. I 2012 ble Stortingsmelding 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis, lagt fram for Stortinget. Meldingen understreker blant annet at elever og studenter gjennom utdanningen skal bli bedre forbredt på hva som kreves av kompetanse og arbeidsform i møtet med brukere og pasienter med sammensatte behov. Samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes. Arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i utdanningene. Ikke alt kan læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for ferdigkvalifisering til yrket etter endt utdanning. Utvalget understreker også at det ikke skal være blindveier i utdanningene; Kompetanse opparbeidet på et nivå skal kunne bygges videre på neste nivå. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 5

6 Fagforbundet, Seksjon helse og sosial kan bidra i arbeidet med å utvikle gode, yrkesfaglige arbeidsforhold for medlemmene. Dette er særlig viktig nå når store deler av helse og sosialsektoren står i et reformarbeid. «Samhandling i praksis yrkesfaglige muligheter i » peker på mulige roller Fagforbundet Seksjon helse og sosial kan spille i dette arbeidet. Folkehelsearbeid i yrkesutøvelsen/arbeidshverdagen Fagforbundet mener: Forebygging, habilitering og rehabilitering krever aktiv prioritering, og ofte en flerfaglig tilnærming. Det må bli enklere å samarbeide på tvers av sektorer. Forebyggingsaspektet må styrkes fra barselomsorg til omsorg ved livets slutt. Selv om folkehelsen generelt sett er god i Norge, er det store forskjeller i helsetilstanden i befolkningen. Trygge oppvekstforhold, gode utdanningstilbud, et godt arbeidsmiljø og nærmiljø som legger til rette for aktivitet og sosialt fellesskap, og forhindrer skader og ulykker; alt dette er med og skaper et helsefremmende samfunn. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at forebyggende og helsefremmende arbeid må inn i alle samfunnssektorer. Noen ganger kan forebygging skje ved hjelp av enkle midler; for eksempel kan bedre strøing om vinteren hindre lårhalsbrudd (primærforebygging). Men i mange tilfeller, ikke minst innen rehabilitering, som også er en form for forebygging, er det nødvendig å satse tungt en periode, får deretter å kunne slippe taket i forhold til ressursinnsats. Når for eksempel langtidsplasser for ungdom med rusavhengighet, trues av nedleggelse, til tross for svært gode behandlingsresultater, vitner det om et system som belønner resultater som ser bra ut på papiret, framfor langsiktige, gode løsninger for den enkelte og samfunnet som helhet. Når en ungdom med psykiske plager er på vei til å falle ut av skolen, er det menneskelige og samfunnsøkonomiske regnskapet enkelt. Her er det om å gjøre å sette inn tiltak og forebygge et langt liv på trygdemidler. Samtidig er det sjelden mulig å løse slike utfordringer effektivt, uten at en satser mye på denne ene ungdommen en periode, og flere instanser må inn i bildet, og ofte samtidig. Koordinatorene har en nøkkelfunksjon i et slikt arbeid. Denne måten å jobbe på kan være spennende og givende, hvis forholdene legges til rette, og ansatte gis mulighet til å jobbe smart. Hverdagsrehabilitering Fagforbundet er glad for at Ergoterapiforbundet har tatt initiativ til prosjektet Hverdagsrehabilitering. Dette er en modell for rehabilitering i hjemmebaserte tjenester, som er hentet fra Sverige og Danmark. Fredericia er den kommunen i Danmark om er mest kjent i denne sammenheng. Selv om hverdagsrehabilitering utformes litt ulikt i ulike kommuner, er det noen prinsipper som står sentralt: Tverrfaglig innfallsvinkel; en ergoterapeut eller fysioterapeut og en liten gruppe fra hjemmetjenesten jobber sammen rundt pasienten i et innsatsteam. Tidsavgrenset innsats; mye ressurser settes inn tidlig. Brukerstyring; det er pasienten som er sjef i eget liv og setter seg rehabiliteringsmål. 6 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

7 Hjelpepleiere, sykepleiere, hjemmehjelpere og annet personell i hjemmetjenesten blir viktige ressurser å spille på sammen med ergoterapeuter, fysioterapeuter, når det gjelder rehabilitering av pasienter som bor hjemme eller i omsorgsbolig. Også en del norske kommuner, for eksempel Voss og Bodø, legger økt vekk på rehabilitering. Nye modeller tar form. Ledere spiller en avgjørende rolle, for å skape en forståelse for felles mål, på tvers av avdelinger og sektorer, og legge til rette for denne måten å jobbe på. Pasienter og brukere møtes oftere av innsatsteam, som kan bidra til å styrke pasienten/brukerens helse og rehabilitering. I Norge er det langt færre ergoterapeuter, aktivitører og fysioterapeuter enn for eksempel i Danmark. Vil Samhandlingsreformen føre til at sykehus og kommuner ansetter flere? Til debatt:..legger du til rette for at pasienten kan oppfylle sitt eget ønske om å klare mest mulig personlig stell selv, eller vasker du pasienten?..forsøker du å ta del i utformingen av tiltak til en rusavhengig som får hjelp gjennom de kommunale hjemmetjenestene, når du ser at det tilbudet som gis ikke er det rette/tilstrekkelig?..har du tid og mulighet til å bidra til at pasienten/brukeren mestrer eget liv og utvikler sine ressurser? Samarbeid på tvers av sektorer Samhandlingsreformen legger vekt på at mange sektorer spiller en rolle for folkehelsen. Et samarbeid på tvers er ønskelig og nødvendig. Men ikke alltid like enkelt å få til i praksis. Fagforbundet ønsker å være en aktiv pådriver for å styrke samarbeidet på tvers av sektorene, når dette kan bidra til å styrke folkehelsen generelt, og bedre behandlingstilbudet for den enkelte. Tvedestrand kommunes vaktmestere i ungdomsarbeid I Tvedestrand har en av vaktmestrene en del av sin stilling avsatt til ungdomsarbeid. Koordinatorer og/eller ansatte i psykisk helsevern i kommunen kan ta kontakt med ham og få i gang opplegg med ungdom som har droppet ut av skole, som har vanskelige oppvekstvilkår osv. Han og flere andre vaktmestere i kommunen, lærer dem/gir dem fagkunnskap, ungdommen følger dem i jobben, og vaktmesteren har et kontaktnett med bedrifter mv, som ringer ham og hører om han «har noen å anbefale», noe som kan lede til lærling plass og fagbrev for noen av dem. En enkel, men virksom modell. Samtidig opplever ansatte i mange kommuner at slike modeller ikke lar seg gjennomføre, da vaktmesterne eller andre aktuelle fagpersoner ikke har formell pedagogisk utdannelse. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 7

8 Hjemmetjenesten kan forebygge husbranner Risikoen for å omkomme i brann øker med stigende alder. Personer over 70 år, er 4,5 ganger så utsatt for å dø i boligbrann, i forhold til befolkningen ellers. Røykvarsler er det viktigste enkelttiltaket for å hindre tap av liv ved brann i boliger. Fungerende røykvarsler i alle boliger vil utvilsomt redde liv. En brannvarsler har begrenset levetid. Hjemmetjenesten kan tilby brukerne å sjekke, og holde ved like røykvarslere, slik at de fungerer til en hver tid. Elektrisk feil og feil bruk av elektrisk utstyr er en annen viktig brannårsak. Det er slitt og/eller dårlig vedlikeholdt utstyr som er årsak til de fleste el-brannene i boliger. Oppdager hjemmetjenesten store mangler her, kan de tilby brukeren hjelp til å få rettet opp brannfarlige feller. Hvis pasienten eller brukeren har vansker med å huske å slå av kokeplatene, kan hjemmetjenesten foreslå installering av hjelpemiddel; eksternt komfyrvern (komfyrvakt). Ansatte i hjemmetjenesten har altså en viktig rolle å spille for å forebygge brann i egne hjem! Til debatt:..kjenner du til gode tiltak som eksisterer på grunn av et godt samarbeid mellom ulike tjenester? Kost og ernæring Mat er en viktig del av livet. Mat er både en kulturell, forebyggende og behandlende faktor i våre liv. Slik bør det også være for pasienter og brukere, enten de bor hjemme, er innlagt på sykehus, eller bor i bofellesskap og institusjoner. Matlukt stimulerer appetitten, men kan i enkelte tilfelle ha motsatt effekt. Ernæring er en sentral del av pleie og omsorg for pasienter. Beboernes trivsel er et sentralt mål på kvalitet i institusjonaliserte hjem. Ut fra et helhetlig syn på helse, bør matlaging og hyggelige måltider vektlegges. Derfor er det også viktig at alle ansatte har kunnskaper om og forståelse for betydningen av riktig tilberedning og servering av mat. Godt samarbeid mellom kokker, pleiepersonale og eventuelle kostverter er av stor betydning. Fagforbundet, Seksjon helse og sosial mener matproduksjon i all hovedsak bør legges til den enkelte institusjon/virksomhet. På et asylmottak oppsto det stadig uroligheter og konflikter. Mange av asylsøkerne var fra samme område. Da mottaket ansatte en kokk fra det samme landet, som serverte god, tradisjonell kost fra dette stedet, ble forholdene på mottaket langt roligere. Virksomheten erklærte i et TV oppslag om dette, at: «Mat er medisin!» En kokk med etnisk minoritetsbakgrunn smilte fornøyd på kjøkkenet. 8 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

9 Helsedirektoratet lanserte i juni 2012 Kosthåndboken en veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Veilederen har vært under arbeid siden Fagforbundet, Seksjon helse og sosial har vært representert i redaksjonen og i referansegruppen. Kosthåndboken skal..være et praktisk hjelpemiddel for kartlegging av pasienten/brukerens ernæringssituasjon..gi anbefalinger om hensiktsmessig matvarevalg og ernæringsbehandling for ulike diagnosegrupper/problemstillinger..gi grunnlag for utvikling av ernæringsplan innen klinisk ernæring..bidra til økt ernæringskompetanse og fagutvikling blant kjøkken- og helsepersonell. Håndboken har bestillingsnummer IS-1972, og kan bestilles ved henvendelse til hdir: bestillingstelefon (tirsdag og torsdag ) eller via e-post: (Kilde: Helsedirektoratets nettside) Eksempel: På Unn Harstad lirkes matlyst fram på Intensivavdelingen under mottoet: Det er bedre med mat i tarmen enn i armen. Nesten hele immunforsvaret ligger i tarmen, og hvis ikke den får næring så krymper den og man kan bli utsatt for infeksjoner. Det er kjent sak at mange pasienter blir underernært når de er innlagt på sykehus. I en sykdomsfase mister en mye energi. På Intensivavdelinga i Harstad foretas ernæringsscreening når pasientene kommer dit som går på vekt og mål. Det estetiske er viktig. Maten og miljøet hvor den blir inntatt må være innbydende. Det skal så lite til for at pasienten får økt matlyst. Sørg for luftig rom, ha duk på serveringsbrettet. Det aller beste er å sette seg ned med pasienten og «prate maten inn i pasienten». Et godt samarbeid med kjøkkenet er viktig, og ønsker pasienten seg noe spesielt så får de det. De regner ut hvor mange kalorier det er i et måltid slik at de vet hvor mye pasienten får i seg. Samarbeid yrkesgrupper imellom er essensen samt tid til å være sammen med pasienten.. Arbeid som nøkkelen til inkludering og god folkehelse Fagbevegelsens overordnede mål er arbeid til alle. Arbeid er nøkkelen til trygghet og velstandsutvikling, både for den enkelte og for samfunnet. Arbeid er også en viktig faktor til inkludering og god folkehelse. Arbeidsledighet er den viktigste årsak til fattigdom. Alt for mange i arbeidsdyktig alder slipper ikke til. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv er nødvendig både av hensyn til rettferdig fordeling og bærekraft i velferdssystemet. Faste, hele stillinger og gode turnusordninger vil bidra til bedre folkehelse. Arbeidsmarkedspolitikken må styrkes og ha som mål å føre flest mulig inn i, eller tilbake til arbeidslivet. Kapasiteten på arbeidsmarkedstiltak må være tilstrekkelig. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 9

10 Kompetanse og ressurser i NAV må være tilstrekkelig til å gi bredde og slagkraft i de ulike tiltaksformer. God arbeidsavklaring, med rask og kvalitetssikret vurdering av restarbeidsevne i attføringsarbeidet er viktig. Funksjonshemmede må gis reell mulighet til arbeid! Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene er personellintensive. Faste, helse stillinger i sektoren, med helsefremmende turnuser, innenfor rammene i arbeidsmiljøloven, vil kunne bidra til bedre folkehelse. Til debatt: Jobber du på en inkluderende arbeidsplass? Hva gjør dere for å skape en inkluderende arbeidsplass?..hva er Fagforbundet sin rolle i å skape et inkluderende arbeidsliv; lokalt, regionalt eller nasjonalt? Forebygging starter med barna Barn av psykisk syke Fagforbundet etterlyser sterkere fokus på barn av personer med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer. Samhandling mellom tjenester er avgjørende for å kunne gripe tidlig inn og hjelpe disse barna. De regionale helseforetakene skal sørge for at barn og ungdom av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer vurderes og sikres oppfølging dersom de har behov for det. Men vi vet at tjenester som helsestasjon, barnehage og skole og skolehelsetjeneste ofte har mulighet til å varsle på et mye tidligere tidspunkt. Barnevernet har en sentral rolle i å legge til rette for dette tverrsektorielle arbeidet, men dette er ikke barnevernets oppgave alene. Alle som jobber med barn har ansvar for å gripe inn hvis en ser eller mistenker at barn lider overlast. Godt barnevernsarbeid Barnevernsarbeid viser hvor avgjørende det er å legge tilrette for arbeidsformer med et forebyggende fokus. Hvis vi tar inn over oss hvilke påkjenninger omsorgssvikt innebærer for barn som utsettes for dette, vet vi at hver dag teller. Samarbeid på tvers, for eksempel mellom barnevern og skole, er avgjørende for at barnevernet kan fange opp og hjelpe utsatte barn og unge på et tidlig tidspunkt. Likevel følges ikke denne kunnskapen opp i praksis. Dette fører til unødig store lidelser for mange barn. Forebyggende arbeid og tidlig intervensjon bør styrkes i den faglige og økonomiske opptrappingen som Fagforbundet mener er helt påkrevd innen barnevernsfeltet. Til debatt:..hvordan kan man oppnå god samhandling mellom yrkesgrupper på samme arbeidsplass? Hvordan kan man oppnå god samhandling mellom ulike tjenester? I hvilken grad er taushetsplikt og personvern til hinder for samhandling? Settes det av nok tid til samhandling? 10 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

11 Oppgavefordeling Framtidens utfordringer i helse- og omsorgssektoren, med knapphet på ressurser og økende behov for helse- og omsorgstjenester, og som Samhandlingsreformen tar mål av seg til å møte, vil kreve at arbeidsgiver benytter den enkelte arbeidstakers kompetanse fullt ut. Det blir nødvendig å se på oppgavefordelingen mellom de ulike profesjonene. Dette handler også om å vurdere om arbeidsoppgaver utført av en arbeidsgruppe eller profesjon kan utføres også av andre. En slik oppgaveglidning må følges opp med tilstrekkelig opplæring og veiledning, slik at hver enkelt arbeidstaker har den nødvendige fagkompetansen som skal til for å yte og sikre gode helse- og omsorgstjenester. Ett viktig verktøy i dette bildet, er oppdaterte kompetanseplaner, som bør finnes i alle virksomheter (Jfr Fagforbundets Strategiplan) Her er det viktig å se sammenhengen mellom eksempelvis Fagforbundets arbeid nasjonalt for å bidra til utviklingen av gode læreplaner for de ulike fag, Fagforbundets arbeid på fylkesnivå for plass i Yrkesopplæringsnemndene, og Fagforbundets arbeid lokalt med å medvirke til kompetanseplaner på den enkelte virksomhet og informere egne medlemmer og arbeidsgiver om de aktuelle kompetansehevingstilbud som finnes. Psykisk helsearbeid Behovet for psykisk helsehjelp og behandling er stort i befolkningen. Tilgangen til psykolog og psykiater er knapp. Samtidig opplever ansatte med bred og solid kompetanse på et utdanningsmessig sett lavere nivå, at de ikke får full uttelling, verken statusmessig eller lønnsmessig, for den kompetansen de bygger opp på området psykisk helsearbeid. De fleste av disse medlemmene er kvinner. Breddekompetanse er, etter Fagforbundets syn, ikke tilstrekkelig verdsatt innen psykiatri/psykisk helsearbeid. Hjelpepleiere med videreutdanning og meget solid realkompetanse opplever dessverre i noen tilfeller at deres kompetanse ikke benyttes og verdsettes fullt ut, og at refusjonssystemet for psykiatriske poliklinikker fører til omgjøring av stillingene. Dette har vi ikke råd til, i en tjeneste som mangler gode fagfolk! Sykepleiere med videreutdanning i psykisk helse har i mange år fylt en viktig rolle innen psykisk helsearbeid. Fagforbundet ønsker å styrke posisjonen til sykepleiere og andre yrkesgrupper på høgskolenivå, samt helsefagarbeidere/hjelpepleiere, som gjennom yrkeslivet opparbeider seg en bred og god kompetanse innen psykisk helsearbeid. Dette bør i større grad verdsettes av arbeidsgiver. Sosionomer og vernepleiere har allerede gjennom sin grunnutdanning bygget opp et solid fundament for miljøterapeutisk arbeid. Mange har i tillegg solid etter- og videreutdanning innen psykiatri og miljøterapi. Dette er kompetanse som, etter Fagforbundets oppfatning, i større grad enn i dag, kan benyttes for å tilby pasienter med psykiske plager og sykdommer hjelp, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 11

12 «Samarbeid og oppgavedeling i stedet for profesjonsstrid» Eksempel fra psykisk helsearbeid i Målselv kommune i Troms: De fleste ansatte i tjenesten har primærkontaktansvar for brukerne, og gjør de oppgavene som kreves i forhold til sine brukere. Det kan nevnes støttesamtale, ansvarsgruppemøte, kontakt med NAV og leger, ADL trening, kostveiledning, fysisk og sosial aktivitet m.m. Det vil si at alle har samme oppgaver med unntak av oppgaver som krever spesiell kompetanse. I tillegg til fordelen med å være en liten gruppe ansatte kan fravær av profesjonsstrid forklares med at i jobben med psykisk helse er kommunikasjon, respekt og empati for brukerne viktig. Dette gjenspeiles også i personellgruppas holdninger til hverandre. En neste forklaring kan være at det er stor tverrfaglighet i rus- og psykiatritjenesten i Målselv der det arbeider både hjelpepleiere, sykepleiere, vernepleiere og ergoterapeuter med videreutdanning i psykisk helsearbeid, i tillegg til ambulansearbeider og assistenter. Dette ser ut til å gjøre personellgruppen god, og da brukes den enkeltes kunnskap om sitt fagfelt til nytte for hele personalgruppen og brukerne. Det oppleves lite eller ingen profesjonsstrid. Mange ansatte har de samme oppgavene, og det er brukerne som er i fokus. Til debatt:..hvordan kan Fagforbundet på fagforeningsplan, jobbe for at medlemmenes kompetanse i psykisk helsearbeid benyttes fullt ut? Hva kan seksjonstillitsvalgt/kontaktperson bidra med i dette arbeidet?..bør psykiske helsetjenester inkluderes i finansieringsordingen på samme måte som somatiske helsetjenester? Tannhelsetjenesten Fagforbundet mener: Fagforbundet mener at sykdommer i munnhulen må sidestilles med øvrige helselidelser, og at utgifter til tannhelsebehandling må sidestilles med annen helsebehandling. Tannhelsetjenesten er ikke definert inn som et offentlig ansvar på lik linje med øvrige helsetjenester, med noen unntak. Dette medfører store ulikheter i tjenestetilbudet, da tilgangen på tjenester er avhengig av den enkeltes økonomi og ressurser. Tannhelsetjenesten består av tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærene. Tannhelsesekretærene har en treårig videregående utdanning, og kan benyttes i en rekke av de oppgavene som utføres ved tannhelsekontorer. En gjennomgang av tannhelsetjenesten for å se på oppgavefordelingen mellom yrkesgruppene, vil etter Fagforbundets syn, bidra til en bedre ressursforvaltning og bruk av kompetanse innen denne sektoren. Omgjøring eller utvikling? Kommunenes utfordring Samhandlingsreformen legger et stort ansvar på kommunene. Skal man lykkes 12 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

13 med reformen, må hver enkelt ansatt også lykkes! Da er kompetansebygging på arbeidsplassen ett av flere gode virkemidler. Ingen dyktig fagperson skal føle seg uønsket på grunn av manglende eller feil utdanning, i en sektor som trenger alle de gode folkene de kan få. Ansatte som verdsettes på jobb, vil også stå godt rustet til å verdsette pasienter og brukere, og yte gode helse- og sosialtjenester. Dessverre er det en del pleieassistenter og helsefagarbeidere som går på jobb med en følelse av at de egentlig burde vært en annen! Omgjøringsspøkelset truer i bakgrunnen, og mange opplever at de kan være gode nok den ene dagen, men ikke den neste. Effektiv oppgavefordeling i sykehussektoren Sykehusene møter stadig høyere effektivitets- og kvalitetskrav, og yrkesgruppene blir mer spesialiserte. Er det ikke da både fornuftig og naturlig å beholde hjelpepleiere og helsefagarbeidere; til å ivareta helt nødvendig og grunnleggende pleieog omsorgsoppgaver? Sykehusene får slik utnyttet de samlede personalressursene på best mulig måte, med rett person på rett plass. Flerfaglighet i sykehusavdelinger På FORUM for sykehjemsmedisins landskonferanse på Lillehammer i 2011, ble det lagt fram data som viste at pasienter som blir behandlet for slag ved de flerfaglige slagenhetene, har høyere overlevelse og bedre funksjon, enn pasienter som behandles på medisinske avdelinger. De får den samme medisinske behandlingen, og man vet ikke hvorfor det allikevel er så store forskjeller. Men det er nærliggende å tro at det har med den flerfaglige tilnæringen rundt pasienten å gjøre. Alle ansatte er viktige for en slagpasient, og i en slagenhet har ansatte opplæring i behandling og rehabilitering av disse pasientene. Det gir gode resultater. Helsesekretærer i sykehus Helsesekretæren er ofte den som møter pasienten først ved ankomst til behandlingsstedet. I dette møtet stilles det store krav til service, effektivitet og nøyaktighet. Disse kravene er helsesekretæren godt forberedt på gjennom en solid grunnutdanning over tre år i videregående skole. Videreutdanningsmuligheter gjennom fagskoletilbud i helseadministrasjon og pasientrettede IT-systemer, har gjort at helsesekretæren kan bidra til å frigjøre kostbare helseressurser. Mange helsesekretærer arbeider tett sammen med andre helseprofesjoner, og er tilført kompetanse til å utføre flere oppgaver som tradisjonelt har vært tillagt andre yrkesgrupper, f. eks blodprøvetaking. På denne måten bidrar helsesekretærene til at andre yrkesgruppers spisskompetanse kan benyttes mer effektivt. Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 13

14 Omgjøring av hjelpepleierstillinger i sykehus Pasientene i sykehus er ofte i en akutt sykdoms- eller skadefase. Mange føler usikkerhet og utrygghet i situasjonen, og trenger medmenneskelig støtte og omsorg. Mange trenger også hjelp til ernæring og hygiene. Dette er hjelpepleiernes kjerneoppgaver i sykehus. Dette er ikke behov som kan utsettes til pasienten er utskrevet. Til debatt:..på hvilke måter kan Fagforbundet Seksjon helse og sosial videreføre arbeidet for å styrke hjelpepleieres og helsefagarbeideres posisjon og status i sykehus? Samhandlingsreformen åpner for nye arbeidsformer Fagforbundet ser med stor interesse på prosjekter i sykehus og i kommunene, der ansatte blir stimulert til faglig utvikling og får nye oppgaver, og der alle ansatte er en ressurs og er i utvikling. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må kreve opplæring og kompetanseutvikling i takt med de oppgavene som tildeles. Økt vekt på forebygging og rehabilitering, raskere utskrivning og forebygging av innleggelser krever ansatte med tid, kunnskap og omstillingsevne. Arbeidsgiver må kjenne sitt ansvar, bevilge nødvendige midler og legge forholdene til rette for opplæring og utvikling. Ingen skal kunne pålegges oppgaver de ikke mener de er faglig kvalifisert for. Helsepersonelloven stiller klare krav til hver enkelt og til virksomheten om faglig forsvarlighet. Samhandlingsreformen åpner for gode muligheter for fagutvikling. Porsgrunn kommune Pleiepersonell ved sykehjem kan ta større medisinskfaglig ansvar for pasientene, når kompetanseutvikling og fagutvikling står i sentrum. I Porsgrunn kommune har man utviklet gode opplæringsmoduler på fagtemaene: kortpust, kvalme, smerte og delir-tilstander hos pasienter. Det betyr at pleiepersonell på vakt kan håndtere disse tilstandene bedre for pasientene. En del sykehusinnleggelser kan unngås, og pasienten får bedre behandling lokalt. Helsefagarbeidere, sykepleiere og pleieassistenter er viktige fagressurser i forhold til observasjon og utredning. Når lege eventuelt kontaktes, har legen mer pasientinformasjon å bygge på. Slik stimuleres faglig vekst og tverrfaglig samarbeid, der alle har en viktig rolle å spille rundt pasientene. Økt kunnskap og fagansvar i sykehjem kan gi tryggere rammer for pasientene og i en del tilfeller forebygge sykehusinnleggelser. 14 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

15 Utdanning Kompetanse Rekruttering Utdanning for velferd samspill i praksis Endringer i samfunnet og reformer i velferdstjenestene gjør det nødvendige å videreutvikle de helse- og sosialfaglig utdanningene på alle nivåer. Befolkningens behov for tjenester og tjenestens behov for kompetanse, danner utgangspunktet for forslagene som fremmes i Stortingsmelding 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis. Mens mye av det faglige innholdet i utdanningene er godt, etterlyses det at elever og studenter blir bedre forberedt på arbeidsmåter og kompetansekrav i møte med brukere og pasienter med sammensatte behov, noe som ofte innebærer at de trenger bistand fra flere tjenester og yrkesgrupper. Samspillet mellom utdanning og arbeidsliv skal styrkes: Helse og velferdstjenestene skal få større innflytelse på utdanningene...arbeidslivet som læringsarena skal tydeliggjøres og utnyttes bedre i.utdanningene...ikke alt kan læres i utdanningen. Arbeidslivet må derfor ta et større ansvar for ferdigkvalifisering til yrket etter endt utdanning. Samspillet mellom de ulike utdanningene skal styrkes: Studentene/elever skal lære sammen på tvers av utdanningene. Fagmiljøene skal samarbeide om utdanningskvalitet og forskning. Samspill mellom utdanningsnivåene skal styrkes:..studenter/elever på ulike nivåer innenfor samme fagområde bør ha elementer av felles praksis...kompetanse opparbeidet på et nivå skal kunne bygges videre på neste nivå ingen blindveier i utdanningssystemet. Samspill mellom utdanning, forskning og tjenesteutøvelse skal styrkes:..kunnskapsgrunnlaget for utdanning og yrkesutøvelse må styrkes gjennom praksisnær forskning i samarbeide mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. Framtidens helse- og sosialarbeidere skal kjennetegnes av både solid fagkompetanse på sitt eget felt og god forståelse for det samlede velferdssystemet og sin egen rolle i relasjon til andre. Framtidens brukere og pasienter skal møte trygge og kompetente velferdsarbeidere som samarbeider godt, som gir kvalitetssikret og kunnskapsbasert hjelp. Til debatt:..hvordan kan en arbeide systematisk for å forbedre den enkelte arbeidsplass til å bli en god læringsarena for elever, lærlinger og studenter? Hvordan kan seksjonen bidra til flere, gode læreplasser i sektoren? Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 15

16 Nye veier i utdanningssystemet Høsten 2012 vil Kunnskapsdepartementet be Utdanningsdirektoratet og Faglig råd for helse- og oppvekst om å lage forslag til hvordan læreplanene i helsearbeiderfaget kan organiseres med mer fleksibel veksling mellom skole og praksis. Fagforbundet vil også være en pådriver for å gjennomføre forsøk med Y- veitilbud, der kandidater med yrkesutdanning i helse- og sosialfag kan tas opp til tilrettelagte studier på høgskolenivå. Modul-basert vernepleierutdanning Fagforbundet og Helsedirektoratet har samarbeidet om et prosjekt der søkere uten studiekompetanse, men med solid realkompetanse, tas opp som studenter til modulbasert vernepleieutdanning. Modellen for kompetanseheving har vist seg levedyktig. Med dette verktøyet har det lyktes å finne egnede studenter som, i tillegg til relevant praksiserfaring, også mestrer kravet til akademiske studier på linje med studenter tatt opp på ordinært grunnlag. Fagforbundet mener dette er en spennende utdanningsmodell, som med fordel kan prøves ut andre steder i landet, og innenfor andre høgskoleutdanninger innen helse- og sosialfag. Fagbrev for portører Fagforbundet og Faglig råd for helse- og oppvekst har utarbeidet et forslag om fagutdanning for portører. Søknad om godkjenning av utdanningsplanen ble sendt Kunnskapsdepartementet i juni Fagforbundet håper portører i rask framtid kan ta utdanning med fagbrev innen sitt yrke. Fagskoler Arbeidslivet har behov for korte, yrkesrettede videreutdanninger. I dag finnes det tolv Nokut 1 -godkjente videreutdanninger innen helse- og oppvekstfag. Mange av disse utdanningene har blitt revidert, og noen planer er nye. Eksempelvis er psykisk helsearbeid og rusarbeid blitt samordnet i èn plan, og nye planer er «Livsstils- og kroniske sykdommer» og «Helse, aldring og aktiv omsorg». Det er også laget en ny plan for oppvekstfag; «Barn med spesielle behov». Det finnes en videreutdanning vedrørende «Miljøarbeid ved funksjonsnedsettelse», men det mangler en plan om utviklingshemming. Fagforbundet vil påvirke til at det utvikles en slik videreutdanning. Den vedtatte Fagskoleloven skal sikre kvalitet i utdanningene og rettigheter for studentene. Det er viktig at full fagskolefinansiering kommer på plass, og at tilbudene i fagskolene blir markedsført og brukt av Fagforbundets medlemmer. 1 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene 16 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

17 Det et mål at våre medlemmer i større grad får nyte godt av videreutdanningsmidlene som fordeles fra Helsedirektoratet via Fylkesmennene og ut til kommunene. NUFHO 2 har laget et nasjonalt system for fagskolepoeng som på sikt skal telle på lik linje som studiepoengene på høyskolen. Fra 2010 har fylkekommunene fått ansvar for fagskolene. Fagforbundet tillitsvalgte må sørge for å få plass i fagskolestyrene for å kunne målbære medlemmenes ønsker og behov for videreutdanninger. Mer informasjon om fagskolene finner du her: NUFHO har laget et nasjonalt system for fagskolepoeng som på sikt skal telle på lik linje som studiepoengene på høgskolen. Fagforbundet vil arbeide for at våre medlemmer får tilrettelagt 10 ukers praksis med lønn. VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, (VOX) har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å sette i gang et prosjekt for opplæring på arbeidsplassen for såkalt ufaglærte i sektor omsorg. Målet er at flere voksne får mulighet til å ta fagbrev, også mens de står i jobb. Prosjektet er nå i gang i fem fylker: Rogaland, Hordaland, Vestfold, Nord Trøndelag og Hedmark. Det er bevilget 12 millioner kroner over Statsbudsjettet. Disse midlene blir likt fordelt mellom de 5 fylkene over en tre års periode. Fagforbundet er representert i den nasjonale faggruppa og har også plass i de lokale faggruppene på fylket. Fagforbundet er svært glad for at det prøves ut nye modeller for opplæring til fagbrev på arbeidsplassene. Kompetanse Fagforbundet mener at: Forholdene skal legges tilrette for alle ansatte med hensyn til kompetanseutvikling, verdsetting og medbestemmelse. Gjennomført kompetanseheving som for eksempel Eldreomsorgens ABC, Fagforbundets Klinisk fagstige mv bør gi lønnsmessig uttelling. Tilhørighet, verdsetting og deltakelse i et tverrfaglig miljø, er viktig for å utvikle yrkesstolthet og gode arbeidsforhold for alle personellgrupper i helse og sosialtjenesten, også for ansatte uten formell kompetanse. Likeverd og respekt på tvers av yrkesgrupper og arbeidsoppgaver bidrar til et godt arbeidsmiljø, der alle blir sett og verdsatt for den jobben de gjør. 2 Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 17

18 Fagforbundet er en organisasjon for fagfolk som ønsker å dele kunnskap og veilede hverandre. Sammen kan vi bygge opp en flerfaglig og god tjeneste i alle deler av helse- og sosialtjenestene. Fagforbundet er en pådriver for økt kunnskap og kvalitet i helsesektoren, herunder gode læringsmiljøer for elever, lærlinger og studenter. Kompetanseutvikling for yrkesaktive er avgjørende for gode læringsarenaer for elever, lærlinger og studenter. Fagforbundet vil være bidragsyter i forhold til forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenesten. For å oppnå dette arbeider vi for økt representasjon og samarbeid med utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, fylkesmenn og statlige utdanningsmyndigheter. Et eksempel på lokal representasjon er:. Representasjon i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Se nettadresse: KreativOmsorg Tiltaket KreativOmsorg hadde sin start i 2005, den gangen som en faglig samling på Klukstuen omsorgssenter utenfor Hamar. Etter dette har Kreativ.Omsorg blitt ikke bare en årlig samling, men et begrep. Målsettingen har vært å bidra til ideer, kreative løsninger, for å utvikle en omsorg som fremmer livsglede og livskvalitet. KreativOmsorg har hatt en gradvis utvikling. I dag er det etablert eget nettsted; det er utviklet egne temahefter og vi er i gang med utvikling av CD-er som viser konkrete eksempler på lokale løsninger, tiltak og aktiviteter. Samarbeidet med LHL, Pensjonistforbundet, Nasjonalforeningen, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har vært av stor betydning for Fagforbundet, Seksjon helse og sosials arbeid med KreativOmsorg. Til debatt:..hvordan kan det arbeides for økt innsikt i, og gjensidig respekt for ulike yrkesgruppers kompetanse på den enkelte arbeidsplass?..hvordan kan Fagforbundet bidra til at alle ansatte får del i kompetanseheving?. Klinisk fagstige Arbeidstakerne i helse og sosialsektoren har et yrkesetisk ansvar for å holde seg faglig oppdatert. I tillegg har helse- og omsorgspersonell et særlig ansvar etter helsepersonelloven, for å utøve faglig forsvarlige tjenester. Klinisk fagstige er en ordning som bidrar til å dokumentere og formalisere praktisk og teoretisk kompetanseheving opparbeidet i yrkeslivet. Fagstige er basert på individuell godkjenning, og den skal fange opp lokale varianter av kompetanseutviklingstiltak. Ordningen er åpen for alle medlemmer av Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. Seksjonen har ansvar for godkjenning av søkerne ut fra Fagstigenes fastlagte.kriterier og krav. 18 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

19 Klinisk fagstige har som mål å gi inspirasjon og motivasjon til faglig utvikling og fordypning. Fagstiger kan stimulere arbeidstakere og arbeidsgivere til kompetanseutvikling, og bidra til et kreativt og faglig stimulerende miljø på arbeidsplassen. Individuell lønnsfastsetting blir stadig mer utbredt. Fagstige er et bidrag til at den enkelte arbeidstaker får dokumentert sine kunnskaper, og kan benytte dette som grunnlag for lønnskrav i lokale forhandlinger. Videre kan ordningen gi inspirasjon og motivasjon til framtidig systematisk kompetanseoppbygging. Kompetanseheving gjennom fagstiger vil kunne bidra til bedre kvalitet i helse- og sosialtjenestene, og en styrket yrkesidentitet for medlemmene. Seksjon helse og sosial erfarer at det stadig blir vanskeligere enn tidligere å få fullbooket konferanser og kurs som vi tilbyr våre medlemmer. Til debatt:..er det behov for yrkesfaglige kurs og konferanser i den form Seksjon helse og sosial tilbyr i dag? Bør det satses mer på kortere kurs på arbeidsplassen? Verdsetting av realkompetanse Fagforbundet ønsker å øke verdsettingen av realkompetanse. Vi jobber for en realkompetanseordning som praktiseres likt over hele landet, med forenklede godkjenningsprosedyrer. Fagforbundet har mange medlemmer uten formell kompetanse utover grunnskole, og som har tilegnet seg mye kunnskap gjennom arbeidserfaring. Mange har utdanning og arbeidserfaring fra andre arenaer, som kan være nyttig også i helse- og sosialsektoren. Sammen utgjør de en viktig del av bærebjelken i helse og sosialsektoren. Ofte er det ansatte med lavest helse- og sosialfaglig formell utdanning som arbeider tettest med brukerne. Deres kompetanse må verdsettes og den enkelte må få mulighet til å oppgradere og videreutvikle sitt formelle kompetansenivå. Til debatt:..har dere gode eksempler på verdsetting av realkompetanse eller tilrettelegging for gode kompetansehevingstiltak på egen arbeidsplass? Rekruttering Det beste rekrutteringsmiddelet er at ansatte i helse og sosialsektoren har gode lønns- og arbeidsforhold. Hele, faste stillinger og helsefremmende turnusordninger innenfor AMLs rammer, vil bedre rekrutteringen til sektoren. Helsesektoren står foran store rekrutteringsutfordringer i årene framover. Den beste rekrutteringen vil, etter Fagforbundets oppfatning, skje ved at de som allerede er i yrkene har gode lønns- og arbeidsforhold og faglige utviklingsmuligheter. Fagforbundets innsats for å bedre lønns- og arbeidsforhold, vil også ha verdi som rekrutteringstiltak. Gode rollemodeller innen eget yrke virker motiverende og kan bidra til å rekruttere ungdom inn i helse- og sosialsektoren. Hvordan ungdom møtes på sin første arbeidsplass, kan avgjøre om hun/han blir i sektoren og Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer 19

20 eventuelt bygger opp sin kompetanse innen helse- og sosialfag. Instruktører og veiledere har et spesielt stort ansvar som rollemodeller. Gode instruktører og veiledere legger til rette for utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos elever, lærlinger og studenter. Ledere har også betydning for rekrutteringen, både på avdelingsnivå og i den enkelte virksomhet/institusjon. Faste, hele stillinger og gode turnusordninger vil øke rekrutteringa til helse- og sosialsentre. Helse- pleie og omsorgsyrkene er fortsatt dominert av kvinner. I enkelte deler av sektoren er kun 5% av de ansatte menn, og andelen menn synker innen alle yrkesgruppene i helse- og omsorgssektoren. Dette er bekymringsfullt, ikke minst med tanke på mangelen på personell i årene framover. Til debatt: Hva skal til for å beholde dyktige yrkesutøvere i helse- og sosialsektoren? Hva skal til, for å få flere menn inn i helse- og omsorgssektoren? Personellmangelen i helsesektoren For å møte utfordringene, er det er viktig at myndighetene får kartlagt behovet for kompetanse i de ulike delene av helse- og sosialsektoren, hva har vi av personell i dag og hva som blir framtidens behov. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet framtidens mangel på helsepersonell i 2035, gitt at dagens utdanningskapasitet ikke økes. Vi vil i 2035 da mangle helsefagarbeidere, sykepleiere, 2400 bioingeniører, 4200 helse- og tannhelsesekretærer samt en del annet personell. Yrkes NM for helsefagarbeidere Fagforbundet, Seksjon helse og sosial arbeider tett sammen med Helsedirektoratet i prosjektet Bli helsefagarbeider om rekruttering til helsearbeiderfaget. Et av tiltakene i prosjektet har vært å etablere yrkes NM for helsefagarbeidere. Høsten 2012 arrangeres yrkes NM for fjerde gang i samarbeid med helsedirektoratet og World Skills Norway. Hele Norges Helsefagarbeider I 2011 kåret Fagforbundet, Seksjon helse og sosial «Hele Norges Helsefagarbeider», blant 19 verdige fylkeskandidater. Hensikten med denne kåringen, var å bidra til å synliggjøre yrket og skape yrkesstolthet i helsearbeiderfaget. Mange dyktige folk og gode representanter for faget ble synliggjort i løpet av konkurransen! Til debatt:..på hvilke måter og i hvilken grad skal Seksjon helse og sosial jobbe med rekruttering av helsefagarbeidere? 20 Yrkesfaglige og yrkespolitiske utfordringer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune.

Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Åpent brev til ordfører Robert Svarva og til Formannskapet i Levanger kommune. Fagforbundet Levanger, seksjon helse og sosial vil med dette brevet sette søkelyset på bruken av kompetanse i pleie og helsesektoren

Detaljer

Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet

Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet Helsefagskolen: Kompetansenivå og anvendelighet i yrkeslivet Aud Larsen, Leder NUFHO Temaer: Hva er NUFHO? Helsefagskolens plass i utdanningssystemet Fagskoleutdanningens egenart Helsefagskolens kompetanse

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider

Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider Kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeider Seminar om bolig og bosetting av flyktninger Skei 27. august 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013): En helhetlig integreringspolitikk

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Fagforbundets vernepleierkonferanse

Fagforbundets vernepleierkonferanse Fagforbundets vernepleierkonferanse 24. September 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Sissel M. Skoghaug Prosjektleder / SHS-sentralt Hvorfor viktig at mange står sammen? - Fagbevegelsen har bl.a. kjempet

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik 13. 14. oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, 16.- 17.09.09 Odd Mandal Innhold Revidering av

Detaljer

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon

23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon Velkommen til introduksjon BETTY SANDVIK DØBLE 2014 Introduksjon til ABC modellen Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014 19 fylker 428 kommuner Befolkning i Norge April 2014 5 124 383 ca 4,5

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Hovedperspektiver Tar utgangpunkt i nye og endrede kompetansebehov i helse- og velferdstjenestene

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Møtebok Saksframlegg. Fagskoletilbudet i Østfold. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg Ingen.

Møtebok Saksframlegg. Fagskoletilbudet i Østfold. Bakgrunn for saken. Fakta. Vedlegg Ingen. Saksnr.: 2014/2733 Løpenr.: 44618/2015 Klassering: A80 Saksbehandler: Heidi Wang Erlandsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.05.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013

Bedre oppgavedeling. Behov for kompetanse. Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Bedre oppgavedeling Behov for kompetanse Magne Hustavenes Sjef for helsefag 26.11. 2013 Klart vi skal! Disposisjon Hva er oppgavedeling? Hvordan ser fremtiden ut? Hva har LDS gjort på kompetanseheving

Detaljer

Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Oslo, 23.05.06 Odd Mandal, SHdir

Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Oslo, 23.05.06 Odd Mandal, SHdir Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Oslo, 23.05.06 Odd Mandal, SHdir Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-2006 Rekruttering for betre kvalitet Utarbeidd av Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere Knut Ole Rosted - AVO Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og finansiering av fagskole

Detaljer