Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness"

Transkript

1 Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer mekanismer (mål for behandling) vurdere effekt av intervensjoner i befolkning (kosthold, trening, vaksiner, screening) vurdere effekt av behandling (klinisk epidemiologi) Studier av sykdommers fremtreden Pål Romundstad studere naturlige forløp av sykdom (forløp etter diagnose og behandling) generell helsestatistikk-helsetjenesteplanlegging Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom Evidence Based Medicine : kritisere og vurdere kunnskap som den medisinske praksis bygger på Lese faglitteratur kritisk Behandling: ta i bruk ny kunnskap i klinikken Kommunikasjon: forståelse av risikobegreper Forskning: planlegge og gjennomføre pasient- eller populasjonsbaserte studier 1

2 Mål på forekomst av sykdom Prevalens - måler sykdomsstatus Prevalens antall med sykdom i en spesifikk populasjon på et gitt tidspunkt- uttrykker status Insidens antall nye tilfeller av sykdom i en spesifikk populasjon i løpet av et gitt tidsrom - uttrykker endring Andel av en populasjon som har en sykdom på et gitt tidspunkt eksempel: dersom 30 har sykdommen diabetes i en befolkning på 1000 personer er prevalensen på 3% et viktig sykdomsmål i helseplanlegging- ressursbehov ikke så velegnet for å finne årsaker til sykdom varighet av sykdom gitt av recovery og dødelighet påvirker prevalensen faktorer en studerer kan påvirke insidens, recovery eller dødelighet tidsrelasjonene mellom årsak og effekt uklar Insidens av sykdom = nye tilfeller av sykdom Insidens uttrykkes på to ulike måter: Insidensandel (risk) Sannsynligheten for at et individ blir syk i løpet av et gitt tidsintervall 1. Insidens andel («kumulativ insidens») er sannsynligheten for å få sykdom i løpet av en viss tid, også kalt risiko 2. Insidens raten, sier noe om hvor hyppig en sykdom oppstår -måler endring fra ikke syk til syk per tidsenhet = Antall individer som blir syke over et gitt tidsintervall Antall individer i populasjonen ved starttidspunktet -Mål på hastigheten sykdom opptrer i befolkningen dersom man følger kvinner i 10 år og 30 av disse får diagnosen livmorkreft er den kumulative insidensen: (30/10 000) = 0.3 % Men, noen av disse er ikke under risiko for å få diagnosen gjennom hele oppfølgingsperioden på 10 år. Noen får kreft, dør, fjerner livmora, eller emigrerer Competing risk og Persontid Competing risk: Individer forsvinner ut av studien pga andre faktorer enn utfallet og er ikke lenger under risiko i studien Insidensrater og persontid under risiko Insidensrater (gullstandarden) Insidensandel tar ikke hensyn til dynamikken i en populasjon og dermed antall personer som til enhver tid er under risiko for utfallet For å ta hensyn til competing risk bruker en persontid i stedet for antall personer i befolkningen ved studiestart antall nye tilfeller av en sykdom Insidensrate = sum av persontid under risiko Vi må beregne bidraget av persontid fra hver person i studien for å estimere insidensrater 2

3 Persontid = summere tid under risiko Insidens Start oppfølging Person 1 2 HI Studieslutt Personår 7 år 10 år 3 HI 6 år 4 død 2 år 5 emigrert 5 år År I løpet av 30 personår; 2 fikk HI (hjerteinfarkt), 1 døde, 1 emigrerte, og 1 ble fulgt uten hendelser. Insidensraten for HI er 2 per 30 personår (p.år) = 6.67 per 100 p.år eller 667 per p.år Sammenligning av sykdomsforekomst Absolutte effektmål Trenger mål på sammenheng, effekt, forskjell Absolutte effektmål Relative effektmål Differanse mellom to absolutte sykdomsmål (RD) risiko differanse (insidensandel differanse) rate differanse Numbers needed to treat (NNT) Antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle/død Risiko differanse i klinikken Rate differanse Eks: Risiko for hjerteinfarkt i løpet av 10 år Statinbrukere = 6% risiko for H.infarkt Placebogruppe = 12% risiko for H.infarkt Triglyserid+ Triglyserid - H.Infarkt personår Insidens rate 150 / 790 = 190 per 1000 p.år 80 / 880 = 91 per 1000 p.år Absolutt risikodifferanse i løpet av 10 år: RD=12 % 6 % = 6% Numbers needed to treat: 1/ RD NNT=1/0.06 = 17 Rate differanse(rd): raten for eksponerte minus raten for ikke eksponerte Rate differanse = (190-91) per 1000 p.år = 99 per 1000 p.år Blant individer med høyt triglyseridnivå oppstår det 99 flere tilfeller av hjerte infarkt per 1000 p.år enn blant individer med lavt 3

4 Relative effektmål Insidens rate ratio (relativ risiko) # H.Infarkt # personår Insidens rate Relativ risiko = ratio mellom to absolutte risikomål risk ratio (insidensandel ratio) insidensrate ratio Triglyserid + Triglyserid / 790 = 190 per 1000 p.år 80 / 880 = 91 per 1000 p.år Odds ratio ratio mellom to odds (indirekte mål på relativ risiko) Insidens rate ratio (IRR) - insidens raten blant eksponerte dividert med insidens raten blant ikke-eksponerte 150/ IRR = = = / Dvs. individer med høyt triglyseridnivå har ca 2 ganger så høy risiko for å få HI som individer med lavt Føflekk-kreft i Norge Relativ risiko etter fylke Absolutt versus relativ risiko Samme studie som forrige bilde vises her, men nå uttrykkes absolutt risiko i stedet for relativ risiko Kilde: Kreftregisteret, Institute of Population-based Cancer Research, sept 2002 Kilde: Skolbekken og Forsmo (NTNU) Tidsskriftet, 2003 Hvordan bruke statistikk for å fremme et budskap? Osteoporose som eksempel Samme studie som forrige bilde vises her, men nå uttrykkes absolutt risiko i stedet for relativ risiko Kilde: Skolbekken og Forsmo (NTNU) Tidsskriftet,

5 Statistisk slutning (inference) En Ulykke: Statistisk slutning dreier seg om å trekke valide konklusjoner basert på informasjon fra et utvalg Eksempel: Vi søker en sann forskjell i dødelighet eller en sann forskjell i blodtrykk mellom to grupper, men vi har ikke målinger for hele populasjonen (vi må basere oss på et utvalg) Hvor sikre kan vi være på at observasjonene vi gjør i utvalget korresponderer med resultatet vi ville fått om vi hadde målinger for hele populasjonen? Valg av effektmål (effektestimat) Statistisk slutning Estimerer forskjell mellom kjønnene i andel døde : Vårt effektmål: = (54.1%) Vårt effektestimat: = (54.1%) Andelen døde er helt klart meningsfullt forskjellige, men ville de vært forskjellig for alle tilsvarende hendelser Uncertainty-chance Uncertainty of the estimate is an important consideration If you flipped a coin 5 times and it came up "heads" 4 times, would you be correct to say that the coin will land on heads 80% of the time? Statistisk slutning It did for your sample of 5 flips. But what would happen if you flipped the coin 100 times or 1000 times? Vårt effektestimat: = (54.1%) Er forskjellen statistisk signifikant? Hypotestesting (p-verdi) 5

6 Statistisk slutning Statistisk slutning (inference) Statistisk inferens baseres på enten: hypotesetesting intervall estimering Ved hypotesetesting prøver vi å forkaste en nullhypotese Vårt effektestimat: = (54.1%) Er forskjellene statistisk signifikante? Hypotestesting (p-verdi) Hvor presise er estimatene? Intervall estimering-konfidensintervall) Ved intervall estimering beregner vi et konfidensintervall, som med for eksempel 95% konfidens, inneholder den sanne parameterverdien Hypotesetesting sjekker hvor sjeldne eller usannsynlig observasjonen er gitt at det egentlig ikke er noen forskjell, mens konfidensintervall viser resultater forenlige med observasjonene våre 0-hypotesen (H 0 ) P-verdier estimeres ut i fra en spesifikk hypotese Vanligst 0-hypotesen (betegnes ofte H 0 ) H 0 : Ingen sammenheng, ingen forskjell Alternativ hypotese Betegnes ofte H 1 Det er en forskjell/sammenheng Gjensidig utelukkende i forhold til 0-hypotesen Uskyldig inntil det motsatte er bevist The concept of innocent until proven guilty To-sidig test 0-hypotesen (H o ) hevder vanligvis at det ikke er forskjell Alternativ til dette er at det en forskjell (alternativ hypotese, H 1 ) Siden verken H o eller H 1 spesifiserer retning på forskjellen, gir dette grunnlag for en tosidig test (forskjellen kan gå begge veier) Tosidige tester bør brukes såfremt en ikke har veldig gode grunner for å foreta en ensidig test p-verdi P-verdien representerer sannsynligheten, betinget at 0-hypotesen er sann, for at test observatoren i studien er like langt eller lengre fra 0-hypotesen enn det som ble observert Eks: Anta at en studie gir et estimat på forskjell i blodtrykk mellom to grupper = 10 mmhg P-verdien (tosidig) representerer da tilnærmelsesvis sannsynligheten, gitt sann forskjell=0 (Ho), for at en studie vil gi: en positiv forskjell lik 10mmHg eller høyere eller i en negativ forskjell lik 10mmHg eller lavere 6

7 I en randomisert studie ble Medikament A sammenliknet med Medikament B. 57% av pasientene i gruppen som tok medikament A ble friske. 39% av pasientene som tok mediament B ble friske. Forskjellen mellom gruppene ble testet å ga en p-verdi = Forutsatt at ingen tidligere studier har blitt foretatt, hvilke utsagn anser du som mest korrekt: I. It is more likely to recover from the disease if given Drug A than if given Drug B. II. It is less likely to recover from the disease if given Drug A than if given Drug B. III. It is equally likely to recover from the disease if given Drug A or if given Drug B. I en randomisert studie ble medikament A sammenliknet med medikament B. 57% av pasientene i gruppen som tok medikament A ble friske. 39% av pasientene som tok mediament B ble friske. Forskjellen mellom gruppene ble testet å ga en p-verdi = Hvis du skulle behandle pasienter av samme type som i studien, hvilke medikament ville du valgt (under ellers like forhold)? I. Drug A II. Drug B III. Hipp som happ, da det ikke var signifikante forskjeller IV. It cannot be determined whether a person is more/less/equally likely to recover from the disease if given Drug A or if given Drug B. Common guidelines for manuscripts submitted to biomedical journals - ICMJE Statistics When possible, quantify findings and present them with appropriate indicators of measurement error or uncertainty (such as confidence intervals) Avoid relying solely on statistical hypothesis testing, such as the use of P values, which fails to convey important quantitative information ICMJE in 1996 were: the Annals of Internal Medicine, the British Medical Journal, the Canadian Medical Association Journal, the Journal of the American Medical Association, the Lancet, the Medical Journal of Australia, the New England Journal of Medicine, the New Zealand Medical Journal, the Tidsskrift for den Norske Laegeforening, the Western Journal of Medicine, and the Index Medicus In the IJE (International Journal of Epidemiology) we actively discourage the use of the term "statistically significant" or just "significant" and such statements in method sections as "findings at p<0.05 were considered significant". Where used, we ask authors to provide effect estimates with confidence intervals and exact P values, and to refrain from the use of the term "significant" in either the results or discussion section of their papers. Ref: International Committee of Medical Journal Editors. Uniform requirements for manuscripts submitted to biomedical journals. N Engl J Med 1997; 336: Konfidensintervall (KI)- Presisjon Konfidensintervall versus p-verdi Hvis vi gjentar studien mange ganger, vil 95% av KI inneholde den sanne parameterverdien ( det sanne effektestimatet ) Kan si at vi er 95% sikre (confident) på at intervallet inneholder den sanne parameterverdien (verdien vi forsøker å estimere) eller at intervallet inneholder verdier som er forenlige med våre observasjoner- dvs et mål på presisjon Konfidensintervall gir utrykk for: Størrelse på effekt Retning Presisjon P-verdier uttrykker: En mix av presisjon og effektstørrelse 7

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker

Epidemiologi. Læringsmål. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness. Læren om sykdommers utbredelse og årsaker Epidemiologi The study of the occurrence of illness Læren om sykdommers utbredelse og årsaker Johan Håkon Bjørngaard Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Læringsmål Insidensrater og insidensandel

Detaljer

Læringsmål. Epidemiologi. Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning. P verdi versus konfidensintervall

Læringsmål. Epidemiologi. Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning. P verdi versus konfidensintervall Epidemiologi The study of the occurrence of illness Læringsmål Insidensrater og insidensandel Relative og absolutte risikomål Statistisk slutning P verdi versus konfidensintervall Studier av sykdommers

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness

Epidemiologi. Hva brukes epidemiologi til? Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

1 8-1: Oversikt. 2 8-2: Grunnleggende hypotesetesting. 3 Section 8-3: Å teste påstander om andeler. 4 Section 8-5: Teste en påstand om gjennomsnittet

1 8-1: Oversikt. 2 8-2: Grunnleggende hypotesetesting. 3 Section 8-3: Å teste påstander om andeler. 4 Section 8-5: Teste en påstand om gjennomsnittet 1 8-1: Oversikt 2 8-2: Grunnleggende hypotesetesting 3 Section 8-3: Å teste påstander om andeler 4 Section 8-5: Teste en påstand om gjennomsnittet Definisjoner Hypotese En hypotese er en påstand om noe

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag

EPIDEMIOLOGI. Hva er det? Medisin for ikke-medisinere. onsdag 25. september 2002. Tom Ivar Lund Nilsen. Institutt for samfunnsmedisinske fag EPIDEMIOLOGI Hva er det? Medisin for ikke-medisinere onsdag 25. september 2002 Tom Ivar Lund Nilsen Institutt for samfunnsmedisinske fag TI Lund Nilsen EPIDEMIOLOGI - Hva er det? 1 Medisinsk forskning

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 9: Inferens om én populasjon Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kap. 9: Inferens om én populasjon Statistisk inferens har som mål å tolke/analysere

Detaljer

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013 1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for

Detaljer

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 10: Inferens om to populasjoner

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 10: Inferens om to populasjoner ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kapittel 10: Inferens om to populasjoner Bo Lindqvist Institutt for matematiske fag 2 Kapittel 10: Inferens om to populasjoner Situasjon: Vi ønsker å sammenligne to

Detaljer

Page 1 EN DAG PÅ HELSESTASJONEN. Lises klassevenninnner. Formelen: Du har en hypotese om vanlig høyde

Page 1 EN DAG PÅ HELSESTASJONEN. Lises klassevenninnner. Formelen: Du har en hypotese om vanlig høyde 1 E DAG PÅ HELSESTASJOE Lises klassevenninnner Lise er veldig liten Hva gjør at du sier at hun er liten? Du har en hypotese om vanlig høyde Du har en hypotese om vanlig høyde Du sammenligner Lises høyde

Detaljer

Univariate tabeller. Bivariat tabellanalyse. Forelesning 8 Tabellanalyse. Formålet med bivariat analyse:

Univariate tabeller. Bivariat tabellanalyse. Forelesning 8 Tabellanalyse. Formålet med bivariat analyse: Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel

Detaljer

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005.

Krysstabellanalyse (forts.) SOS1120 Kvantitativ metode. 4. Statistisk generalisering. Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 2005. SOS112 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse (forts.) Forelesningsnotater 9. forelesning høsten 25 4. Statistisk generalisering Per Arne Tufte Eksempel: Hypoteser Eksempel: observerte frekvenser (O) Hvordan

Detaljer

Kunnskapssenterets årskonferanse 2006 Jon Helgeland. Måling av 30 dagers overlevelse ved hjerneslag, hjerteinfarkt og hoftebrudd

Kunnskapssenterets årskonferanse 2006 Jon Helgeland. Måling av 30 dagers overlevelse ved hjerneslag, hjerteinfarkt og hoftebrudd Kunnskapssenterets årskonferanse 2006 Jon Helgeland Måling av 30 dagers overlevelse ved hjerneslag, hjerteinfarkt og hoftebrudd Det er tilsynelatende store dødelighetsforskjeller mellom norske sykehus

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I)

EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part I) Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin EKSAMENSOPPGAVE KLH3004 Medisinsk statistikk (Medical statistics) KLMED8004 Medisinsk statistikk, del I (Medical Statistics, Part

Detaljer

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007 Hypotesetesting Notat til STK1110 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo September 2007 Teorien for hypotesetesting er beskrevet i kapittel 9 læreboka til Rice. I STK1110 tar vi bare for

Detaljer

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

Repeterbarhetskrav vs antall Trails Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er første artikkel i en serie av fire som tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien

Detaljer

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Gastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter

Gastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter Gastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter Øsofagitt på grunn av reflux Nekrose av mukosa, erosjoner og ulcerasjoner Metaplasi av plateepitel til sylinderepitel Komplikasjonsutvikling: Lavgradig dysplasi

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

PSY 1002 Statistikk og metode. Frode Svartdal April 2016

PSY 1002 Statistikk og metode. Frode Svartdal April 2016 PSY 1002 Statistikk og metode Frode Svartdal April 2016 GANGEN I HYPOTESETESTING 1. Formuler en hypotese «Man får bedre karakterer hvis man leser pensum» 2. Formuler motstykket, nullhypotesen H 0 «Man

Detaljer

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert = 2.16 0 Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

Utvalgsstørrelse, styrke

Utvalgsstørrelse, styrke Utvalgsstørrelse, styrke Lise Lund Håheim DDS, PhD Professor II, Forskerlinjen, UiO Seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo Seniorforsker, Institutt for oral biologi, UiO Introduksjonskurset,

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt

Sammenlikninger av gjennomsnitt. SOS1120 Kvantitativ metode. Kan besvare to spørsmål: Sammenlikning av to gjennomsnitt SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 10. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Sammenlikninger av gjennomsnitt Sammenlikner gjennomsnittet på avhengig variabel for ulike grupper av enheter Kan

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Helsetilbudet i et samfunnsperspektiv 2020 Noen innspill til styrets diskusjon om Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv 2020

Helsetilbudet i et samfunnsperspektiv 2020 Noen innspill til styrets diskusjon om Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv 2020 Helsetilbudet i et samfunnsperspektiv 2020 Noen innspill til styrets diskusjon om Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv 2020 Styremøte 3/12-09 Helsetilbudet i et samfunnsperspektiv 2020 1. Våre nye samarbeidspartnere

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Mer om hypotesetesting

Mer om hypotesetesting Mer om hypotesetesting I underkapittel 36 i læreboka gir vi en kort innføring i tankegangen ved hypotesetesting Vi gir her en grundigere framstilling av temaet Problemstilling Vi forklarer problemstillingen

Detaljer

Hvordan kvalitetsvurderer vi

Hvordan kvalitetsvurderer vi Hvordan kvalitetsvurderer vi forskningsartikler? Niels Gunnar Juel, seniorrådgiver/lege, Kunnskapssenteret Hva skal vi bruke tiden til? 1. time Ulike studiedesign - når bruker vi dem Vurdering av enkeltstudier

Detaljer

Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse

Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse Arkivsak Dato 15.03.213 Saksbehandler Per Engstrand Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 21.03.2013 Sak nr 033-2013 Sakstype Temasak Sakstittel Pasientsikkerhet - 30-dagers overlevelse Ingress

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Sannsynlighet (Kap 3)

Sannsynlighet (Kap 3) Sannsynlighet (Kap 3) Medisinsk statistikk Del I 3 sept. 2008 Eirik Skogvoll, 1.amanuensis/ overlege Hva er sannsynlighet? Grunnleggende sannsynlighetsregning 1 Brystkreft (Eks. 3.1) Forekomst av brystkreft

Detaljer

Løsningsforslag øving 9, ST1301

Løsningsforslag øving 9, ST1301 Løsningsforslag øving 9, ST1301 Oppgave 1 Regresjon. Estimering av arvbarhet. a) Legg inn din egen høyde, din mors høyde, din fars høyde, og ditt kjønn via linken på fagets hjemmeside 1. Last så ned dataene

Detaljer

Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt

Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt Epidemiologi Inkontinens etter vaginalfødsel sammenlignet med keisersnitt KS Vag ARR NNT 16% 21% 5% 20 Stidiagram Forhold ved studien som vil påvirke resultatets relevans, fortolkning, overføringsverdi

Detaljer

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kap. 10: Inferens om to populasjoner Situasjon: Vi ønsker å sammenligne to populasjoner med populasjonsgjennomsnitt henholdsvis μ 1 og μ. Vi trekker da ett utvalg fra hver populasjon. ST00 Statistikk for

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005)

Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) Mendelsk Genetikk (kollokvium 01.09.2005) 1) Hos marsvin er allelet som koder for svart pels (B) dominant i forhold allelet som gir hvit pels (b). Halvparten av avkommet i et kull var hvite. Hvilke genotyper

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning

Ukens tema. Ukens tema. Ukens tema og kritisk lesning Ukens tema og kritisk lesning Johan Håkon Bjørngaard og Pål Romundstad, ISM Name, title of the presentation Ukens tema Faglig diskusjon av aktuelle tema i medisin Trening i å lese vitenskapelige artikler

Detaljer

Forelesning 10 Kjikvadrattesten

Forelesning 10 Kjikvadrattesten verdier Forelesning 10 Kjikvadrattesten To typer av statistisk generalisering: Statistisk hypotesetesting Statistiske hypoteser (H 0 og H 1 ) om populasjonen Finner forkastningsområdet for H 0 ut fra en

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

Løsningsforslag Til Statlab 5

Løsningsforslag Til Statlab 5 Løsningsforslag Til Statlab 5 Jimmy Paul September 6, 007 Oppgave 8.1 Vi skal se på ukentlige forbruk av søtsaker blant barn i et visst område. En pilotstudie gir at standardavviket til det ukentige forbruket

Detaljer

Std. Error. ANOVA b. Sum of Squares df Square F Sig. 54048,151 2 27024,075 327,600,000 263063,943 3189 82,491 317112,094 3191.

Std. Error. ANOVA b. Sum of Squares df Square F Sig. 54048,151 2 27024,075 327,600,000 263063,943 3189 82,491 317112,094 3191. Samspill i regresjon Variables Entered/Removed b Variables Variables Entered Removed Method Kjønn,, Enter hjemmebo ende a a. All requested variables entered. Summary Std. Error Adjusted R of the R R Square

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

Eksamensoppgave i ST3001

Eksamensoppgave i ST3001 Det medisinske fakultet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin Eksamensoppgave i ST3001 Onsdag 16. desember 2010, kl. 9.00 13:00 ntall studiepoeng: 7.5 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og alle

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft KODEVEILEDER Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Diagnostisk pakkeforløp

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Statistisk generalisering

Statistisk generalisering Statistisk generalisering Forelesningsnotat høsten 2005 (SOS1120 Kvantitativ metode) av Per Arne Tufte (1) Innledning Så langt har vi undersøkt om det er sammenheng og eventuelt hvor sterk sammenhengen

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Forelesning 9 Kjikvadrattesten. Kjikvadrattest for bivariate tabeller (klassisk variant) Når kan vi forkaste H 0?

Forelesning 9 Kjikvadrattesten. Kjikvadrattest for bivariate tabeller (klassisk variant) Når kan vi forkaste H 0? Forelesning 9 Kjikvadrattesten Kjikvadrattesten er den mest benyttede metoden for å utføre statistiske generaliseringer fra bivariate tabeller. Kjikvadrattesten brukes til å teste nullhypotesen om at det

Detaljer

7.2 Sammenligning av to forventinger

7.2 Sammenligning av to forventinger 7.2 Sammenligning av to forventinger To-utvalgs z-observator To-utvalgs t-prosedyrer To-utvalgs t-tester To-utvalgs t-konfidensintervall Robusthet To-utvalgs t-prosedyrerår variansene er like Sammenlikning

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

Oppgave 1. og t α/2,n 1 = 2.262, så er et 95% konfidensintervall for µ D (se kap 9.9 i læreboka): = ( 0.12, 3.32).

Oppgave 1. og t α/2,n 1 = 2.262, så er et 95% konfidensintervall for µ D (se kap 9.9 i læreboka): = ( 0.12, 3.32). Løsningsforslag til eksamen i MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 16. november 2009 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Logistisk regresjon 2

Logistisk regresjon 2 Logistisk regresjon 2 SPSS Utskrift: Trivariat regresjon a KJONN UTDAAR Constant Variables in the Equation B S.E. Wald df Sig. Exp(B) -,536,3 84,56,000,25,84,08 09,956,000,202 -,469,083 35,7,000,230 a.

Detaljer

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE 200 års flom oppklaring om begrepsforvirring Flomnivåer, gjentaksintervall og aktsomhetsnivåer Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE Hvilke av disse utsagn er riktige? 1. Vi har fått

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2011(2) Globale problemer. Lungelege, Phd Ingunn Harstad St. Olavs hospital

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2011(2) Globale problemer. Lungelege, Phd Ingunn Harstad St. Olavs hospital Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2011(2) Globale problemer Lungelege, Phd Ingunn Harstad St. Olavs hospital Innhold Verdenssituasjonen TB i Afrika HIV og TB FNs millenium mål Strategier for å stoppe

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Hjelpemidler: Kalkulator av typen Citizen SR-270X, statistiske tabeller og formelsamling

Hjelpemidler: Kalkulator av typen Citizen SR-270X, statistiske tabeller og formelsamling 1 Kontinuasjonseksamen, MED1100 Våren 2015 Onsdag 6. mai 2015 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye hver.

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Ordinær eksamen, MED1100/OD1100 Høsten 2015 Torsdag 15. oktober 2015 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye

Detaljer

1 User guide for the uioletter package

1 User guide for the uioletter package 1 User guide for the uioletter package The uioletter is used almost like the standard LATEX document classes. The main differences are: The letter is placed in a \begin{letter}... \end{letter} environment;

Detaljer

Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4

Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4 Plenumsregning 4 Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4 Roger Antonsen - 7. februar 2008 Oppgave 3.15 Forklar følgende påstand ved å vise til beregninger med reelle tall på eksponentiell form: Man mister presisjon

Detaljer

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser Paradokset Globale helsemål: Norge en av de friskeste befolkninger i verden Men er også verdensmestere i arbeidsuførhet Mekanismene i stor grad ukjente Betydningen av psykiske helsevariabler i økende grad

Detaljer

Vitenskapelige sannheter og andre sannsynligheter. Bjørn Hofmann Seksjon for medisinsk etikk

Vitenskapelige sannheter og andre sannsynligheter. Bjørn Hofmann Seksjon for medisinsk etikk Vitenskapelige sannheter og andre sannsynligheter Bjørn Hofmann Seksjon for medisinsk etikk Vitenskapelig sannhet og usikkerhet Hvordan presenteres vitenskapelige sannheter? Hva er sannhet? Sannhetens

Detaljer

Hvordan kan vi lage gode eksamener?

Hvordan kan vi lage gode eksamener? Hvordan kan vi lage gode eksamener? Stefan Schauber Centre for Educational Measurement (CEMO) & Helsevitenskapelig utdanningssenter 1 / 33 «Nøyaktighet og presisjon» 2 / 33 Presisjon «Presisjon, i vitenskapen

Detaljer

Interessekonflikter i forskning betyr det noe? Charlotte J. Haug, MD, PhD Forskningsetisk forum 2016

Interessekonflikter i forskning betyr det noe? Charlotte J. Haug, MD, PhD Forskningsetisk forum 2016 Interessekonflikter i forskning betyr det noe? Charlotte J. Haug, MD, PhD Forskningsetisk forum 2016 Mitt utgangspunkt Medisinsk/biomedisinsk forskning Som forsker selv Som redaktør Som deltaker og leder

Detaljer

Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2014

Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2014 Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2014 Bokmål Skriftlig skoleeksamen 16.mai, kl. 09.00 (3 timer) Dato for sensur 6.juni Ingen hjelpemidler tillatt. Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver.

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato:

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Kunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter

Kunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter Medisinsk nødmeldetjeneste,8.11.2010 Helseøkonomiske Kunnskapsesenterets vurderinger av behandling nye PPT-mal av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter Vida Hamidi, vha@nokc.no Denne presentasjonen

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d. 1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom? www.xkcd.com Hva er (årsaken til) kneleddsartrose? Er det en aldersbetinget degenerasjon av brusken i kneleddet? Osteoarthritis

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 620-06/021-002 Deres ref: 200504806-/INR Dato: 17.11.2006 Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning Bioteknologinemnda

Detaljer

Genene mine og meg hva bør jeg passe på?

Genene mine og meg hva bør jeg passe på? 1 Genene mine og meg hva bør jeg passe på? Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Medlem av Bioteknologinemnda i Norge 2 Genavlesning / sekvensering

Detaljer

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter

Detaljer