agasin kundem alltid til stede på 71 nord alltid til st

Transkript

1 1 kundemagasin alltid til stede på 71 nord

2 2 Kjære kunder Da er vi klare med det andre kundemagasinet. Vinteren er nå unnagjort, og vi unngikk de store feilene på vårt linjenett. Også i år er det fokus på totalbefaring av våre 66 kv linjer (hovedlinjene). Vi er nå i gang med strekningen Smørfjord Snefjord. Omtrent halve strekningen er befart. På grunn av reinkalving er vi pålagt å stanse arbeidet fra 1. mai til 1. juli. Resten av linjen befares i august. Videre har vi startet på linjen mellom Smørfjord og Karalaks, samt utbedret avvik på den nyeste linjen mellom Smørfjord og Storbukt. For Repvåg Kraftlag handler det om å være i forkant med vedlikeholdet slik at vi unngår feil som kan relateres til manglende vedlikehold. Dere som kunder skal kunne stole på at vi forvalter verdiene i kraftlaget på en riktig måte. Også i år er det stor aktivitet innen utbygging og tilknytning av strøm til fritidsboliger. For dere som ønsker å få beregnet kostnad for tilknytning er det bare å ringe hovedkontoret i Honningsvåg. Gjelder henvendelsen vestsiden av Porsanger samt strekningen Kokelv til Slåtten er det Victor Jensen dere spør etter. Gjelder henvendelsen Måsøy kommune med unntak av Slåtten Lillefjord er det Stein B. Isaksen som skal ha henvendelsen. Bjørn Holger Jensen har ansvaret for Nordkapp kommune. 2. mai var det 60 år siden Repvåg Kraftlag AL ble etablert. Da samlet man alle lyslagene i vårt område under en felles paraply. På stiftelsesmøtet møtte følgende representanter: Fylkesmann Hans Gabrielsen og Jon Fosse fra FFE. Fra Måsøy Haldor Lindvall (Bakfjorden), for øvrig den som hadde det første vannkraftverket i vårt området, og Martin Jørgensen. Fra Nordkapp ordfører Erling Andreassen, kontorsjef Barre Prestbakkmo, Charlo Klykken, Rudolf Andreassen, Th. Heie, Åsmund Kristiansen og Leif Olsen. Fra Repvåg Kraftverk møtte oppsynsmann Christian Tuv samt en sekretær. Ordfører Peder Sivertsen fra Porsanger var innkalt, men møtte ikke. Forsiden: Bildet er tatt på slutten av 80 tallet. Bildet er tatt ved Magerøysundet, Kåfjordnova. Snømengdene fra et bakkesig har knekt mastene. Personene på bildet er Oddbjørn Samuelsen fra Repvåg kraftlag i midterste stolpe og 3 innleide arbeidere fra Linjebygg. Det var nok en høytidsstemt forsamling som skrev under på stiftelsesprotokollen. Nå kunne arbeidet med planlegging og bygging av kraftstasjonen og linjenettet starte. I vår 60-årlige historie har kraftlaget kun hatt tre ledere. Arne Østensen fra , Knut Valle fra og Oddbjørn Samuelsen fra Den 6. juni vil Repvåg Kraftlag ha en markering av jubileet i Havøysund, og den 20. juni i Honningsvåg. I løpet av høsten vil vi også ha åpen dag på montørstasjonen i Olderfjord. Dere som kunder er velkommen til å feire våre første 60 år i sammen med oss. Ved årsskiftet utførte Polarfakta en kundeundersøkelse for oss. Dette var den andre undersøkelsen i vår historie, og tilbakemeldingene fra dere som er spurt, er en god ledesnor for Repvåg Kraftlag. Vi bruker svarene fra dere i vår kundestrategi. Undersøkelsen kommenteres i et eget oppslag inne i avisa. Vårt neste kundemagasin kommer i november / desember. Så vil jeg til slutt ønske dere alle en riktig fin sommer og høst. Oddbjørn Samuelsen Adm. direktør Trykk og grafisk formgiving Kundemagasinet er produsert av Trykkeriservice AS, Lakselv Det første lysanlegg tas i bruk i Norge, på Lisleby Brug ved Fredrikstad. En liten dynamo, drevet av olje, ga lys til to buelamper Hammerfest blir første kommune som fikk vanndrevet kraftverk.

3 3 Repvåg Kraftlag fylte 60 år 2. mai Stiftlesemøtet ble avholdt 2. mai juni skal dette feires på Rådhusplassen i Honningsvåg under Nordkappfestivalen. Velkommen til 60års-lag! Program for 60 års-jubileet 20. juni Alle er velkommen til bursdagsfest i festivalteltet på Rådhusplassen klokken Kl 11:30 Kino for barn (Shrek 3) Serveres kaffe og kaker Oppvisning og prøvekjøring av liftbil, 6-hjuling, bandvogn Presentasjon av kraftlaget Våre mobile telefoner fra starten frem til i dag. Ca. 13:30 Kinoen er ferdig Utdeling av juice, pølser, is Stolpeklatring Kjøring med kjøretøy Avslutning ca 15:30 Nytt fra merkantil avdelingen Endringer i nettleie Nettleien ble ikke endret 1. januar 2008 som tidligere praksis, men endringen i nettleien kom først i 1. mars Vi reduserte antall tariffer fra 6 til 3. Reduksjonen vil gi en bedre fordeling enn tidligere. De nye tariffene er: Små kunder, store kunder og uprioriterte kunder. Basistariffen for småkunder med et forbruk over 8000 kwh er at du nå selv må velge om du ønsker tidsdifferensiering på energi leddet, dvs. en sommer- og vintertariff. Sommertariffen gjelder fra 1. juni til 31. desember og vintertariffen gjelder fra 1. januar til 31. mai. Vintertariffen skal være vesentlig høyere enn sommertariffen. Tidsdifferensiering forutsetter en bindingstid på 1 år. Nettleie og priser kan lastes ned fra vår nettside: Den 21. juni kom planen for utnyttelse av kraftkilden i Repvåg-vassdragene Honningsvåg Electricitetsverk stiftes. Verket var et motor drevet likestrømsanlegg på 150 hestekrefter. Det var begrenset hvor mange verket kunne nå, og Storbukt fikk ikke strøm Kraftverkkomiteen nedsettes, i Kjelvik kommune. Ledet fram til stiftelsen av kraftlaget 10 år senere.

4 4 Litt om Toveiskommunikasjon (TVK) Vi har i 2008 ferdigstilt prosjektet med automatisk måleravlesning (TVK). Leverandør av løsningen er Policom AS. Policom AS ble etablert i år Selskapet har nylig etablert et datterselskap i Sverige, Policom AB. Selskapet er lokalisert med kontorer i Oslo og Karlstad. Policom AS har solgt sine 2-veis kommunikasjonsprodukter til over 30 energiverk i Norge. Siden kontraktsperioden ( ) er det montert ca kundeterminaler som igjen dekker 4150 målepunkt. Vi er nå over i en fase hvor vi kontinuerlig kvalitetssikrer de innsamlede målerverdiene, samt jobber med å forbedre kommunikasjonsforholdene. I områder med dårlig kommunikasjon monterer vi ekstra utstyr slik at vi oppnår stabil kontakt med terminalene. For å få inn avlesningene er det en forutsetning at det er strøm på terminalen, dvs. det er viktig at man på hytter/fritidsboliger ikke slår av hovedsikringen. Dette er et system med mye teknisk utstyr, og det kan oppstå feil. Dere kan hjelpe oss i vårt arbeide med å kvalitetssikre systemet ved å sammenligne målerstand på regningen med stand på måler. Ved vesentlig avvik ønsker vi tilbakemelding. Sjekk om målerstanden er blitt stipulert, (se strøm-/nettavregningen) hvis dette er tilfelle over lengre tid er du en av kundene som vi har ustabil kommunikasjon med. Ta kontakt med oss for å avtale tidspunkt for bytte/sjekk av terminalen. NB! Vi jobber kontinuerlig med manglende måleravlesninger, så den kan hende at vi allerede har vært eller planlegger kontroll hos deg. flyttesjau: Fra 1. september og fram på våren 2009 pusses hovedkontoret opp, etter å ha stått som det er siden Dere treffer oss i andre lokaler i Honningsvåg, men hvor er ennå ikke avgjort. Vi flytter fra Storgata! Men bare midlertidig. I løpet av høsten 2008 og våren 2009 blir Repvåg Kraftlag å pusse opp administrasjonsbygget og vi blir å flytte ut fra Storgata 5 1. september Vi er i disse dager på jakt etter midlertidige kontorlokaler. Vi vil annonsere i lokale aviser, Radio Nordkapp og på vår hjemmeside om hvor vårt midlertidige lokale blir. Alle kunder vil få tilsendt et brev som forteller hvor vi blir å ha kontorer når vi har bestemt oss. Ansatte i Repvåg Kraftlag ser frem til å få bedre inneklima og bedre arbeidsforhold. Til orientering har det ikke blitt gjort noe inne i bygget siden 1970, så det er på tide med oppussing. I samme periode vil trappen fra Storgata og ned til Sjøgata ved siden av administrasjonsbygget bli revet. Dette medfører at vi stenger av dette området i byggeperioden. Her vil det komme en ny kiosk med nettstasjon som skal forbedre strømkvaliteten i sentrum, samt at en ny trapp vil bli bygget ved siden av denne. Vi beklager så mye at snarveien ned til Sjøgata blir borte i noen måneder fremover. Merkantilavdelingen ønsker alle sine kunder en god sommer Formannen i kraftverkkomiteen, Christian Tuv, melder at komiteen kan anbefale Finnmark fylkes elektrisitetsforsyning sitt forslag om et «Kjelvik kraftverk». Navnet ble senere endret to ganger Repvåg Kraftlag AL stiftes. Konstituerende møte den 2. mai. På innkallingen sto det faktisk «Ytre Midtfinnmark Kraftlag AL», men dette ble altså endret like før møtet.

5 5 Historien til Repvåg kraftlag er rene eventyret. Arne Østensen, som var den første kraftlagssjefen og montøren Odd Holmgren har mange minner fra den første tiden. arbeidskamerater: Odd Holmgren og Arne Østensen var to av hovedpersonene i Repvåg kraftlags startfase. En saga av de sjeldne Arne Østensen sitter i stua og venter på besøket, og den gamle kraftlagssjefen er ikke sen å be når vi spør om han kan fortelle hvordan han havnet her ytterst ute på den magre ø. Jeg kom hit til Honningsvåg i 1947 som statsfunksjonær på Finnmarkskontoret i Gjenreisningsdirektoratet. Jeg så et oppslag der de søkte etter teknisk personell til gjenreisningen av Finnmark, forteller Arne Østensen. Lang reiserute På den tiden jobbet Østensen hos Hydro i Porsgrunn. Han fikk så en telefon fra Bergen om han ville ta en stilling i Honningsvåg som elektroingeniør. Jeg husker sjefen min i Porsgrunn sa at «det skal du bare gjøre, for du kommer snart tilbake igjen», humrer Østensen hjertelig. Og sjeldent har noen tatt så feil. Historien har vist at Østensen ble i Honningsvåg en mannsalder. Turen gikk først innom hjembyen Stavanger, så til Bergen, før han satte seg på Hurtigruta nordover. Jeg dro først til Harstad, for der var hovedkontoret for gjenreisningen av Finnmark. Og der ble jeg en god stund. Men en dag ble jeg lei av å vente på å komme meg til Honningsvåg, så gikk til sjefen min og sa: «Nå reiser jeg nordover. Eller så reiser jeg sydover». Fortsetter på neste side 1950 Arne Østensen blir driftsbestyrer for Repvåg Kraftlag, etter å ha vært bestyrer for Honningsvåg Elektrisitetsverk siden Honningsvåg forsynes med strøm fra hjelpemaskineri fra den tyske slagkrysseren «Tirpitz» Den lokale avdelingen av Norsk Elektriker- og Kraftstasjons forbund stiftes i lysverkbrakka i Honningsvåg.

6 6 logistikk problemer: Alt av utstyr måtte enten fraktes med hest, båt eller bæres på ryggen under utbyggingen. På den tiden fantes det ikke veier eller helikoptertransport. kraftlagsbåten: Kraftlagsbåten «Loma» var helt essensiell i dårlig med veier og båten fraktet kraftlagets Fortsettelse fra forrige side Skjebnebestemt Og det var en urokkelig Arne Østensen som sto foran dem denne dagen. Jeg ble da tilbudt jobb på stedet, både i Harstad, Hammerfest og Tromsø. Jeg kunne selv bestemme hvor jeg ville. Men jeg var fast bestemt, og insisterte på at jeg skulle til Honningsvåg, forteller Østensen, og banker i bordet for å under streke hva han mener. Han stopper opp noen sekunder for å tenke, og sier ettertenksomt: Hvor jeg hadde det i fra, vet jeg ikke. Det var skjebnen min det. Et hjertelig gjensyn I det samme øyeblikket ringer det på døren. Noen sekunder senere står den pensjonerte montøren Odd Holmgren i stua. Han var også med de første kritiske årene i opprettelsen av Repvåg kraftlag. Og det er et hjertelig gjensyn mellom de to gamle arbeidskameratene med gjensidig respekt for hverandre. Odd Holmgren forteller: Jeg jobbet hos Nordvågen lysanlegg. Og jeg fikk jobb med å bygge den første høyspentlinja som gikk fra Storbukt til Honningsvåg. Arne Østensen var driftsbestyrer ved Honningsvåg elektrisitetsverk, som det het det så fint da, og han tilbydde meg en jobb der. Jeg ble i mars 1951 ansatt i Repvåg kraftlag som montør. Hadde ikke strøm nok Arne Østensen ledet hele utbyggingen av Repvåg kraft stasjon og kraftlinjene til blant annet Porsanger og Havøysund. Da jeg kom til Honningsvåg hadde vi bare små dieselaggregat til å produsere strøm. Vi greide ikke å levere den strømmen vi trengte på grunn av at reguleringa i vannbassenget ikke var ferdig. Da jeg startet i kraftlaget, var det første prosjektet å få Tirpitz-anlegget opp å gå. Det var et samarbeid mellom Honningsvåg lysverk og Repvåg kraftlag, forteller den gamle kraftlagssjefen. Synkronisert Østensen klarte å få tak i et svært aggregat fra slagskipet Tirpitz. Det var jo derfor høyspentlinja kom opp i 1949 og det var en kjempesvær sak. Anlegget står i Storbukt den dag i dag. Jeg synes det er artig at de har tatt vare på aggregatet. For det har jo vært mange som har vært interessert i Tirpitz-anlegget i ettertid som museumsgjenstand, forklarer Holmgren ivrig. Enestående samhold Arne Østensen forteller om et helt eksepsjonelt samarbeid kommunene i mellom for å skaffe tilveie den krafta som trengtes. Strøm var etter hvert også blitt en livsnød vendighet. Selv i Finnmark. Vi fikk etterhvert Repvåg kraftstasjon opp og gå. Og det første vi gjorde var å bygge forbindelse mellom Repvåg og Honningsvåg. Det var et enestående samarbeid med kraftforsyning på den tiden. Ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet. Alle skulle hjelpe hverandre og alle hadde interesse av å bygge opp. Ikke som i dag da man bare er interessert i kroner, forteller Østensen og rister på hodet. Logistikkproblemer Odd Holmgren minnes godt de enorme problemene de hadde med å frakte utstyr under utbyggingen. Det man kan si var at transporten av utstyret var det store problemet. Alt måtte fraktes med båt, hest eller bæres på ryggen. Vi hadde jo ikke helikopter, og det var jo ikke veier her den gang. Det var en kjempestor utfordring. Jeg har tenkt mye på det i etter 1953 Kraftstasjonen på Repvågstranda er ferdig med sitt første byggetrinn Kraftverket på Repvågstranda settes i drift. Vannkraftalderen er kommet for alvor.

7 7 kraftlagets tidlige fase. Det var personell dit de trengtes. kraftstasjonen: Her er Odd Holmgren og Arne Østensen fra åpningen av kraftstasjonen i Repvåg i tid. Østensen måtte framskaffe alt utstyret og organisere alt så vi fikk frakta utstyret til fjells, sier Holmgren. Arne Østensen på sin side var klinkende klar på at kun det beste verktøyet var bra nok for arbeiderne. Det var en selvfølge at gutta skulle ha det beste utstyret. De skulle jo gjøre en jobb. Selvfølgelig på best mulig måte og med best mulig verktøy. Det måtte vi ha. Det kunne vi jo ikke spare på. Noe Odd Holmgren støtter opp om. Det er en ting som var sikkert. Vi hadde alltid godt utstyr. Båten «Loma» At været slår seg vrang utpå kysten til tider er en kjent sak. Men det stoppet ikke gutta fra å hoppe i båten når det var nødvendig. Kraftlagsbåten «Loma» var nyttig, den gikk overalt. Og vi var helt avhengig av båt. Skulle vi for eksempel til Skarsvåg måtte vi ha båt. Tilslutt ble «Loma» kondemnert utenfor Havøysund, mimrer Østensen, og Holmgren nikker samtykkende. «Loma» var essensiell for Repvåg kraftlag. Vi hadde mange turer rundt Nordkapp i skitvær. Det var ofte vi måtte innom Gjesvær og Skarsvåg med båt, for det var jo ikke noe veiforbindelse den gangen. Og det var jo som oftest ordentlig dårlig vær når man måtte ut. Det var som regel da strømmen forsvant, humrer Odd Holmgren. En liten revolusjon I dag har vi allverdens av utstyr for å opprettholde kontakt med hverandre. Det var ikke like lett på den tiden, forteller Østensen Vi gjorde det som skulle til. Vi kommuniserte blant annet ved hjelp av et VHF-anlegg, for på den tiden var det dårlig telefonforbindelse til Repvåg. Vi opprettet en radioforbindelse til Repvåg som gikk via østsiden av Porsanger. Vi hadde noen transportable radioer. Men de var så tunge, at når man var på linjebefaring, var de nesten en byrde å ha med seg, forklarer Arne Østensen. Omstendelig Men til tross for store, tunge VHFradioer, var det tross alt bedre enn den eksisterende telefonkontakten, mener Holmgren. Jeg husker jo godt da vi skulle koble inn strøm til Havøysund. Han Evald Valen skulle koble inn, men strømmen kom ikke. Og der satt vi og venta. Østensen prøvde å ringe, men han kom ikke fram til Valen på telefonen. Så Østensen begynte å sjekke om det var noen båter i nærheten. Og det lå tilfeldigvis en båt på Refsbot. Og den båten fikk han kontakt med og fikk til å gå inn til Litlefjord. Og på den måten tatt kontakt med han Valen, sier Holmgren, og fortsetter: Det var veldig omstendelig. Og det gikk over ett døgn før vi fikk opprettet den forbindelsen. Samme spørsmål Folk i Havøysund ville jo vite hvorfor strømmen ikke kom. For strømmen skulle komme på lørdag. Og vi fikk en masse spørsmål om hvorfor strømmen først kom på søndag? Og da var det en av de her karene fra kraftlaget som ble lei av alle de her spørsmålene. Og da snudde han seg mot karen som spurte, kikka bare på han og sa: «E du klar over det terrenget strømmen skal over? Det e ikke enkelt å få fram strøm i det her terrenget!» Om han godtok svaret, vet jeg ikke. Men historien gikk på folkemunnet en lang stund etterpå om strømmen som brukte ett døgn til Havøysund på grunn av det dårlig terrenget, avslutter Odd Holmgren lattermildt Første helikopterbefaring av linjene Kraftlagets egen båt, «Loma» kondemneres. Båten ble innkjøpt i 1951.

8 8... Mange vil ha strøm på hytta strøm på hytta lyser opp: Repvåg Kraftlag har levert lys og varme til mang ei hytte, blant annet denne nær Kokelv. Hytta er velferdstilbud til ansatte og brukere av bo-og behandlingssenteret i bygda, og kan også benyttes av bygdefolket ellers etter nærmere avtale. I hytter som har et så bredt spekter av brukere er det ofte en fordel med innlagt strømforsyning. Hyttestrøm? Ja, det er det mange som spør om, og det vil vi gjerne legge til rette for, sier driftsingeniør Victor Jensen i Repvåg Kraftlag. Noen vil ha det enkelt, ja nesten spartansk når de er på hytta. Andre igjen trives best med å kunne ta med litt av den komforten man er vant til hjemmefra, og da er innlagt strøm nesten ikke til å komme forbi. Statsråd Helga P. fra Tana vil ha lys i husan, men hva gjør vi som vil ha lys på hytta også? Vi anbefaler alltid å undersøke om det finnes flere i området som ønsker tilkobling. Sjekk om det finnes en hytteforening, og sjekk gjerne med oss om det er andre i området som har forespurt om dette tidligere, sier driftsingeniør Victor Jensen. Javel. Og om jeg, eller vi, bestemmer oss for at innlagt strøm er tingen, hvordan går vi fram? Dere sender en forespørsel til oss i Repvåg Kraftlag. Send med et kart som viser plassering av hyttene, og opplysning om ønsket uttak i kw. Da starter vi prosjekteringen, og vi beregner et kostnadsoverslag som viser kundens anleggsbidrag. Altså hvor mye du må betale. I noen områder kan det nok være aktuelt å forskuttere andeler, påpeker Jensen. Om kunden godtar anleggsbidraget, så ønsker vi at kunden eller kundene sender inn en samlet bestilling. Og om bestillingen er i samsvar med forespørsel, vil prosjekteringen av anlegget starte, forklarer driftsingeniøren. Dette koster oss som kunder litt, men finnes det noen måter vi kan spare noen kroner på? Ja. I de hyttefelt som blir tilkoblet er det i de fleste tilfellene en stor dugnadsaktivitet. Repvåg Kraftlag A/L vil ta seg av organiseringen og går anlegget etter planen kan en spare en god del på dugnadsarbeid. Det tror jeg betyr ganske mye for folk. Når det gjelder tilkobling av hytter i eksisterende anlegg vil det bli vurdert anleggsbidrag i hvert enkelt tilfelle. Enkelte vil få tilkobling med minimale kostnader, mens noen vil utløse større forsterkninger og vil da måtte betale for hele eller deler av forsterkningen, forteller driftsingeniør Victor Jensen. «du ringer - vi bringer» Vel - fullt så enkelt er det ikke, men følger du Victor Jensens oppskrift kan strøm på hytta di bli en realitet om ikke lenge Administrasjonsbygget i Storgata står ferdig. Litt av en forskjell fra den spede starten i Kolstadbygget, der man disponerte i underkant av 3 kvadrat Elektronisk databehandling tas i bruk på abonnementsregningene.

9 9 Bilde av Oddbjørn Samuelsen ! ! Bilde av Arne Østensen PA " Bilde av Knut Valle " Loddrett: 1 Her er montørkontor i Repvåg Kraftlag (ord med «knekk») 2 Avtrede 3 Rør 4 Avvente 5 Engelsk syltetøy 6 Intrige 7 Dra etter seg 8 Er noen industrier 9 Vokaler 12 Kan pistolen være 13 Parti med revolusjonært rykte 14 Tittel 15 Spiseredskaper 19 To av samme slag 21 Opptrer Repvåg Kraftlag som 23 Nettopp 24 Hvis 26 Konkurranse (fork) 28 Første sjef i Repvåg Kraftlag (to ord,. bildet til venstre) 29 To 30 Forløper til FN. 34 Trykket på tastaturet 35 Bruk hodet! 36 Smelte 40 Bok i Bibelen (fork) 41 Langsomt dyr 43 Fugl 44 Driver Repvåg Kraftlag med (fork) 45 Storsinnet 48 Ledighet 49 Guttenavn 50 Skli 54 Smerte (omv) 55 Til vindusvask 57 Svære 59 FN på engelsk 62 Sanggruppe 63 Engelsk kart 64 Ultrafiolett (fork) 65 Vern 66 Selskapsform 67 Utenpå kroppen 70 Renn! 71 Glis! 73 Drikk 74 Lege Vannrett: 1 Sjefen i Repvåg Kraftlag (to ord, bildet til venstre) 7 Lete 10 Skrattet 11 Greie 13 Mennesker i alle trenger Repvåg Kraftlag 15 Er de skandinaviske språkene 16 Underlig 17 Fuglen 18 Her skal 60-års jubileet til kraftlaget markeres! 20 Forløper til SV (bakv) 22 Hovedstad i Kvænangen 25 Tema 27 For tiden (fork, bakv) 28 Grunnstoff 31 Svensk gjenlyd 32 Tone 33 Ble Repvåg Kraftlag AL i Naboer 38 Plass i rekka (fork) 39 Uten begrunnelse 42 Øk! 46 Fornavn til dukkefilmmester. 47 Tre måneder 51 Herskere 52 Guttenavn 53 Hundegård 56 Fugl 58 Tidligere sjef i Repvåg Kraftlag (bildet til venstre) Norsk elv 63 Tittelen til herr Krekar 68 Medisnsk hjernetest (fork) 69 Gummiskyver 72 Her er montørkontor i Repvåg Kraftlag 75 Brukes for å skjule ansiktet 76 Gi uttrykk for ros Ny 66 kv linje Smørfjord Storbukt settes i drift Repvåg kraftstasjon fjernstyres.

10 10 Alene i bygda Kokelv sportsklubb er det eneste fritidstilbudet for barn og unge i bygda. Derfor er det godt å få råd til eget utstyr, istedenfor å være avhengig av andre. Støtten betyr nesten alt for sportsklubben. Vi prøver at aktivitetene ikke skal koste noe for foreldrene, utover årskontigenten. Kontigenten er 100 kroner i året for første medlem fra familien, så betaler resten 50 kroner, forklarer leder i Kokelv sportsklubb, Siri Nikodemussen. isfiske: Selv om været ikke alltid er det beste, stopper ikke det Kokelv Sportsklubb. (Foto: Siri Nikodemussen) moro og fra til er det et blodslit for de eldste. Uteaktiviter Vår og høst blir treningen brukt til ute- og friidrettsaktiviteter. Da har vi for eksempel 60 meteren, lengdehopp, kulestøt og diskos. stavhopp: Her er Ola på hos FIK Stein. (Foto: Siri Nikodemussen) 1999 Godt å få eget utstyr Vi har kafé i ny og ne og får litt støtte fra kommunens kulturmidler hvis vi er heldige. Vi har ikke penger til utstyr og vi sliter på skolens utstyr, Derfor er det godt å få midler til eget utstyr som er direkte rettet mot ungene. Så nå har vi kjøpt inn akematter og iglobygger. Så nå har vi aktiviteter nok vinteren i gjennom, forteller en fornøyd Nikodemussen, og fortsetter: Sist vinter arrangerte vi blant annet isfiskekonkurranse og akedag. Og alle ungene i bygda er med i sportsklubben. Vi er det eneste fritidstilbudet de har, avslutter Siri Nikodemussen. Fra skoleavisa Den påfølgende saken stod på trykk i skoleavisa til Kokelv skole og er skrevet av Ola Nikodemussen. Kokelv sportsklubb Kokelv Sportsklubb ble startet i 2003 og er egentlig en friidrettsklubb. Men driver også med ballspill og andre friidrettsaktiviteter Trening Hver torsdag møtes barn i alderen 3-15 år til aktiviteter i gymsalen. Det er delt opp i to aldersgrupper. Fra til har de yngste lek og 1976 Ny 66 kv linje Smørfjord Havøysund settes i drift. Friidrettstevne Om sommeren blir det arrangert friidrettsstevne for eksempel i Alta, Hammerfest og Lakselv for barn/ ungdom. Da blir det utdelt premier. Vår klubb har som oftest noen deltakere med. NCC Høsten 2007 ble Joakim valgt ut til å være med på NCC lekene på Stjørdal. Dette er et mesterskap for 13 og 14 åringer. Joakim fikk blant annet en flott sølvmedalje på 60 meter hekk. Stavhopp Axel, Ola og Maren har også vært med på noen stavhoppsamlinger hos FIK Stein. Dette er morsomme samlinger hvor det først er beinhard trening med Karsten Nordli fra Pioner, og på slutten av dagen er det stevne. Lederne og trenerne I Kokelv sportsklubb er det bare to trenere, Karl og Siri. Av og til kan de ikke stille opp, da blir det skaffet en reserve trenere. Den eneste gangen i år Karl eller Siri ikke kunne stille opp måtte Idar Iversen komme. I Kokelv er vi så heldige at vi har sportsklubb. Ola Nikodemussen

11 11 klar til start: Hver onsdag arrangerer Havøysund skiklubb renn. Og rennene var populære, 102 personer gikk ett eller flere renn i løpet av vinteren. (Foto: Else Ramberg) Støtten er gull verdt Svein Mathisen er leder i Havøysund skiklubb og mener sponsormidlene fra Repvåg kraftlag gjør at de kan konsentrere seg om det som er jobben deres; Uteaktiviteter for barn og unge. Sponsormidlene er gull verdt for Havøysund skiklubb i vårt arbeid. Vårt fokus er rettet mot aktiviteter for barn og unge. Og midlen e gir oss ro til å konsentrere oss om dette, istedenfor å arrangere kakelotterier og andre ting for å skaffe penger til skiklubben. Dette er kjærkommen og en viktig støtte fra Repvåg kraftlag, forteller Arvid Mathisen som er leder i Havøysund skiklubb. Ny lysløypetrasé Havøysund skiklubb har to prosjekter gående og midlene er blitt øremerket disse to. Vi jobber med en renovering av klubbhuset, samt opparbeidelse av en ny trasé for lysløypa. Dette har vi fått godkjent hos kommunen, vi ønsker å legge lysløypa nærmere bygda. Vi har problemer med å holde løype åpen slik den er i dag. Og ved å legge den mer i lé, forenkles dette arbeidet, forklarer Mathisen, og legger til: Om sommeren skal løypa kunne brukes til for eksempel sykkelcross. Den gamle traséen skal vi ta ned. Det er et tyvetalls lysstolper i den gamle løypa det ikke er lys i, som vi blant annet skal fjerne. Vi ønsker selvsagt å rydde opp etter oss, sier Mathisen. Pizza etter sesongen Når skisesongen er over vanker det premier til ungene. Og en aldri så liten festgalla. Vi har hatt 7 renn i år for barn og unge og vi har 98 medlemmer, hovedsakelig barn under 12 år. Så vi har noen å ta vare på, forteller Mathisen. 3. juni skal vi ha en koseaften i kulturteltet i Havøysund for medlemmene våre. Da skal vi blant dele ut diplomer og matboks til alle som har gått renn. De som har gått 5 6 renn får i tillegg en drikkeflaske, og de som har gått 7 renn for også i tillegg et krus. Deretter spiser vi pizza og drikker brus. Vi håper dette blir en fin kveld for ungene, smiler Svein Mathisen. Klubb for barna Skiklubben har ingen mål om å skape den neste Bjørn Dæhli eller Vegard Ulvang. Det er barna det fokuseres på. Skiklubben er den eneste klubben i Havøysund som gir barn et tilbud om uteaktivitet vinterstid. Klubben synes det er viktig å få ungene ut og vi har ingen målsetning om å «produsere» konkurranseløpere. Selvsagt skal vi prøve å legge tilrette hvis noen ønsker å gå den veien, men vi konsentrerer oss først og fremst om barn og unge. Og støtten fra Repvåg kraftlag er uvurderlig for skiklubben i det arbeidet, avslutter leder i Havøysund skiklubb, Svein Mathisen Regnskap, avlønning og tekstbehandling utføres på datamaskiner.

12 12 Det lokale eltilsyn (DLE) i Repvåg Kraftlag A/L Løsning jubileumskryss Bilde av Oddbjørn Samuelsen O D D B J Ø R N S Ø K E L O R E A L E! A L D R E D G E R M A N S K E R A R E A N O R D K A P P! F S B U R F J O R D E M N E F T P Bilde av Arne Østensen Bilde av Knut Valle A L U M I N I U M E K O R E S T I F T E T PA S R N N R T A N K E L Ø S T E S E " Ø S T E N S E N I V O K V A R T A L K E D I V E R A R N E K E N N E L A N D K N U T " V A L L E L D I A T N A M U L L A H E E G N A L H A V Ø Y S U N D R M A S K E A P P L A U D E R E Nettselskap i Norge er pålagt å føre tilsyn med elektriske anlegg og virksomheter. Loven som regulerer denne virksomheten finner du i sin helhet på nettsida vår, DLE er en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet og tilsyn. Virksomheten drives på vegne av Produkt- og Elektrisitetstilsynet, men hører økonomisk og administrativt inn under Repvåg Kraftlag A/L. Det er bygningseier/bruker som har ansvaret for at elsikkerheten er ivaretatt. DLE skal gjennom tilsyn hjelpe eier/bruker med å ivareta dette ansvaret. Det elsikkerhetsarbeid som DLE er pålagt å utføre, inndeles i følgende arbeidsoppgaver: Kontroll av elektriske installasjoner og utstyr i private boliger (ca. 200 årlige kontroller), kombinert med informasjon om sikker bruk av elektrisiteten. Informasjons- og opplysningsvirksomhet i skoler, lag og foreninger. Kontroll med omsetning av elektrisk utstyr for å sikre at det utstyr som omsettes oppfyller gjeldende sikkerhetskrav. Revisjon og verifikasjon av den delen av internkontrollsystemene som gjelder det elektriske anlegget i virksomheter. Kontroll og oppfølging av elektroinstallatørenes arbeider i energiverkets forsyningsområde. Kontroll og oppfølging av virksomheter med elektromedisinsk utstyr. DLE bistår også eiendomsmeglere med opplysninger om heftelser på boliger. Bistår i brannetterforskning. Oppfølging av ulykker med elektrisk årsak Knut Valle blir elverksjef.

13 13 god kundebehandling Polarfaktas undersøkelse dokumenterer blant annet at kundene blir godt mottatt når de henvender seg til kraftlaget, konstaterer direktør Oddbjørn Samuelsen. Repvåg Kraftlag har fornøyde kunder Det viser en undersøkelse fra Polarfakta, foretatt blant 450 av Repvåg Kraftlags kunder. Men undersøkelsen viser også at vi kan bli bedre, sier administrerende direktør Oddbjørn Samuelsen. Polarfakta konkluderer med at vi har et generelt sett bra omdømme i lokalsamfunnet, og det er vi veldig glade for å få skriftlig, sier administrerende direktør Oddbjørn Samuelsen. I desember i fjor og januar i år ble Polarfaktas grundige rapport på 32 sider overlevert. Samuelsen har gått gjennom undersøkelsen med finkammen: Det er veldig viktig for oss å få vite hvor vi står hos kundene våre. Riktignok får vi mange tilbake meldinger direkte, både muntlig og noen ganger skriftlig. Men i tillegg til god daglig dialog med folk, føler vi at vi må ha en litt mer systematisk undersøkelse av brukernes oppfatning av oss, understreker han. Sterke sider Dermed ble et meningsmålingsinstitutt satt i sving. Polarfakta opptrer uavhengig og profesjonelt, og på den måten får vi grundige og godt begrunnede svar på hvor vi står hos kundene, mener Samuelsen. Da kan vi ikke dy oss: Hvor står det skikkelig dårlig til? Ingen steder, synes jeg! Men det er vel ingen overraskelse at våre kunder, som alle andre, ikke liker at prisene øker. Polarfakta påpeker at vi har litt mindre fornøyde kunder enn ved forrige måling i 2005, og de tolker årsaken til økningen i nettleie. 86 % av våre kunder synes det er viktig eller svært viktig med lav pris på nettleien. Polarfakta konkluderer med at vi har en tilfrestillende «kundetilfredshetsindeks», og at vi står oss bra lokalt, med en god og sterk samfunnsmessig forankring. Det var godt å få lese i et jubileumsår, sier Samuelsen. Da var det altså mye i undersøkelsen som fikk høy score? Ja. Kanskje vil jeg trekke frem kundebehandling som viktigst. Har ga kundene 89 prosent av kundene oss karakteren «bra» eller «svært bra». «Svært bra» - andelen har faktisk økt med fire prosent siden Det var også greit å kunne konstatere at så mange som 76 % anså god leveringssikkerhet som svært viktig. Det er jo derfor vi satser så mye på oppdatering og vedlikehold, slik kundene kunne lese om i forrige kundemagasin om oss. Men sånt koster jo penger, og det må tas inn igjen på nettleien. Sånn er det bare, og jeg tror folk i økende grad ser den sammenhengen, framholder direktøren. Annet du vil trekke fram? Fra en 32-siders rapport er det stoff til en hel bok! ler kraftlagsdirektør Oddbjørn Samuelsen. Men et par ting synes jeg bør nevnes. Vi engasjerer oss jo også utenfor det som gjelder leveranse av strøm. Blant annet sponser vi lag og foreninger. Over halvparten av kundene synes dette er viktig eller svært viktig. Det tolker jeg som positivt, og en støtte til det vi gjør. Vi er også med på bredbåndsutbygging, og vi drifter gatelys i konsesjonsområdet. Også her tolker jeg tilbakemeldingen fra kundene som positiv. Utfordringen nå ligger i å drive på en måte som gir oss fornøyde kunder framover også, sier Oddbjørn Samuelsen om Polarfaktas kundeundersøkelse Ny 66 kv linje settes i drift mellom Smørfjord og Storbukt Igangsetting av full utbygging av TVK (toveiskommunikasjon).

14 14 Når Repvåg kraftlag skal utføre linjebefaring kan det selvsagt ikke være strøm tilkoblet. Derfor må jobben gjøres på natta, uansett vær og vind, slik at færrest mulig abonnenter berøres. bryter på panelet her at strømmen er utkoblet. Dette fjernstyres fra driftssentralen i Honningsvåg og lar seg ikke gjøre herfra. Deretter bærer det inn i cellerommet hvor vi kobler ut jordinga. Vi tar også en spenningsprøve for å sjekke at Alle rapporteres inn Før strømmen kan kobles inn igjen, må alle lagene rapportere at de er tilbake. Dette for at ikke strømmen skal kobles inn mens det ennå henger folk i mastene og jobber. Deretter slår vi av fjernstyringa her på trafostasjonen, slik at de i Honningsvåg ikke kan slå på strømmen før alle lagene som jobber ute på linjene er innmeldt. Dette er en dobbeltsikring for at vi ikke skal få noen «ubehagelige overraskelser» mens vi er oppe i mastene, underdriver Sætrum med et glis om munnen. Den «ubehagelige overraskelsen» må jo være århundrets karamell over småfingrene, tenker artikkelforfatteren og grøsser bare ved tanken. Spenning i natten Og denne natta blåser det smådjevler på fjellet der befaringa skal skje. Faktisk såpass ille at Repvåg kraftlag vurderte å avlyse nattens linjebefaring av sikkerhetshensyn. Men det roet seg såpass at befaringa kunne gjennomføres. Mange prosedyrer Vi møter Inge Sætrum på trafostasjonen i Smørfjord hvor utkoblingen skjer. Han forklarer prosedyrene som har den ene sikkerhetsforanstaltingen etter den andre. Snart vil vi høre et smell og da er det hovedbryteren som ramler ut. Vi bestreber oss på at dette skal skje nøyaktig klokka tolv på natta. Når det skjer lyser det i en anlegget er spenningsløst, forklarer Inge Sætrum. Kaldt og surt Deretter bærer det ut med skuter til den delen av kraftlinja som skal sjekkes i natt. Det blåser en sur, kald vind denne natta som går gjennom marg og bein på en frossen stakkar som vanligvis befinner seg på et varmt og koselig kontor med kaffetrakteren kun få meter unna. Men ingen i arbeidslaget klager. Alle er fokusert på å bli ferdig med arbeidet på den korte tilmålte tida de har til rådighet denne natta. Klokken 6 skal nattens arbeid være unnagjort. Espen Sivertsen er lærling i Repvåg kraftlag, og har jobbet i 18 måneder. Han skal etterhvert opp i mastene. Hvordan er det å jobbe i de høydene på natta og i dårlig vær? 2002 Hydros vindpark Havøygavelen idriftsettes Oddbjørn Samuelsen blir elverksjef.

15 15 sikkerhetsprosedyrer: Montør Inge Sætrum forklarer sikkerhetsprosedyrene som skal følges når strømmen skal utkobles på Smørfjord trafostasjon. i grålysningen: Nattens linjebefaring skal gjøres på noen små, korte timer. Og før arbeidslaget kan dra hjem begynner det å lysne. dårlig vær: Været var av den sure sorten denne natta og det var lenge tvil om linjebefaringen i det hele tatt kunne gjennomføres. ankommet: Vel framme ved masta pakkes alt nødvendig utstyr ut og linjebefaringen kan starte. Det går greit. Jeg var ikke helt trygg på beltene til og begynne med. Vi er jo tross alt 17 meter oppe i lufta på det høyeste. Det går bedre nå, jeg begynner å bli ganske vant til det, forklarer lærling Espen Sivertsen. Eneste hovedlinje Når vi ankommer kraftlinja som skal sjekkes, pakker arbeidslaget ut alt nødvendig utstyr og klatrer opp i masta. Vel oppe i masta rigger de til en arbeidsjording og sjekker spenninga med en spenningsindikator. Dette er enda en sikkerhetsprosedyre. Arbeidet start er ikke før de er helt sikre på at linjene er uten spenning. Lagleder Roy Pedersen forteller om nattens arbeid. Vi er 2 lag som jobber i natt for å sjekke 66 kilovoltslinja mellom Smørfjord og Havøysund. Det er den eneste hovedlinja på denne strekninga, så det er viktig at den er i orden. Vi sjekker at alt er i orden, bytter ut deler hvis nødvendig og reparerer hvis det er feil. Det er nærmere 70 kilometer linje som skal sjekkes, forklarer lagleder Roy Pedersen. Gode på «skitprat» Ole Johan Andreassen har jobbet som lærling i ett år til sommeren ved Repvåg kraftlag, og mener de eldre gutta er gode å holde humøret oppe med god gammeldags skitprat. Det er veldig fint å jobbe i kraftlaget. Men det kan være litt tungt å snu døgnet om til natt. Det er en veldig artig gjeng jeg jobber med og de er flinke til å holde humøret oppe. De er veldig gode til å prate tull, konstaterer en glisende Andreassen og kikker bort på de gamle gutta i laget. Så alt i alt er det en veldig bra arbeidsplass og jeg stortrives. Om man er ansatt eller innsatt går akkurat for det samme, ler Ole Johan Andreassen. Viktig jobb Nesten hele Havøysund må denne natta bare finne seg i å være uten strøm. Linjebefaringen må gjennomføres og det har begynt å bli lyst for lenge siden når kraftlagsgjengen er ferdig med nattens linjebefaring denne aprilnatten. I natt er det bare strøm i deler av Havøysund, og bare de viktigste abonnentene beholder strømmen. Slike som helsesenteret, butikker og rådhuset, kan Thomassen fortelle Det er vanskelig å venne seg til å jobbe på natta. Men det er bra betalt og vi får en dag fri hvis vi gjør en bra jobb, smiler Roy Pedersen. Motsatt rekkefølge Når nattens linjebefaring er gjort, skal alle sikkerhetsprosedyrene skje i motsatt rekkefølge. Vi har ikke lov til å koble inn strømmen igjen før alle i arbeidslagene er innmeldt. Dette i tilfelle det har skjedd noe med et lag som er ute. Det kan være at de ikke har dekning på telefonene eller ikke får meldt i fra på annen måte. Når alle er innmeldt og det er klart til oppkobling, skjer alle prosedyrene i motsatt rekke følge, avslutter montør Inge Sætrum mai fylte vi 60 år Jubileumsfeiring 20. juni.

16 Avhengig av god støtte Returadresse: Repvåg Kraftlag AL Pb HONNINGSVÅG takknemmelig idrettslag: Vi synes Repvåg Kraftlag er flinke å sponse idrett og kultur. Dette betyr mye for alle som blir sponset, forteller Gøril Johnsen. (Foto: HT&IF, Turngruppa) HT&IF Turngruppa mener sponsormidlene fra Repvåg kraftlag hjelper idrettslaget å utvikle seg. Sponsingen fra Repvåg Kraftlag betyr mye økonomisk for oss. Det vil si økte inntekter for oss, som vi igjen kan bruke til nytt utstyr og utdanning av trenere. Dette er vi helt avhengig av for å klare å beholde gymnaster, og spesielt ungdommen, forklarer Gøril Johnsen. HT&IF, et fleridrettslag I år ønsket vi også at alle skulle være likt kledd under defilering i gatene og inne. Så vi valgte å bruke pengene til å kjøpe gensere til alle gymnaster som var merk et med HT&IF. Vi valgte å ikke merke de med Turngruppa, da HT&IF er et fleridrettslag og mange av gymnastene går også på andre ting innad i HT&IF, forteller Johnsen. Utviklende Andre ting som pengene har gått til, er innkjøp av mat og materiell under stevnet. Som sagt så har sponsingen hjulpet oss til å få en økt inntekt på dette stevnet, som igjen gjør at vi har større muligheter til å fornye oss, avslutter Gøril Johnsen fra HT&IF. Skaper økt aktivitet Billefjord idrettslag fikk tilskudd fra Repvåg kraftlag for å realisere drømmen om en bru over bekken. Billefjord idrettslag mottok i år kroner fra Repvåg kraftlag, noe leder Berit Thomassen mener er viktig for den allsidige aktiviteten i idrettslaget. Midlene fra Repvåg kraftlag betyr veldig mye for idrettslaget. Vi kan rette tiltak for å øke aktiviteten. Vi får en mer variert aktivitet og flere tiltak direkte rettet mot barn og unge, forteller Berit Thomassen. Bygd bru over bekken Sponsormidlene fra Repvåg kraftlag gjør idrettslaget i stand til forskjellige tiltak. I år ble det bru over bekken. Den fryser ikke ordentlig til på Repvåg Kraftlag AL vinteren og har skapt trøbbel hvert år når det skal kjøres spor i løypa. Noe som også har ført til at lysløypesesongen har blitt svært kort I år har vi brukt midler på materialer og utstyr for å bygge en bru i lysløypa bare et steinkast fra Billefjord skole. Den gjør at vi forlenger skisesongen i lysløpa med flere uker, konstaterer en fornøyd Thomassen. Berit Thomassen tilskriver midlene fra Repvåg kraftlag mye av æren for dette. Vi har faktisk hatt en økning i antall brukere av lysløypa. I forhold til i fjor har trafikken økt med en %. Og det er en kjempeøkning. Byggingen av brua har hatt en stor medvirkende årsak til det og det er vi veldig tilfreds med, avslutter Berit Thomassen fra Billefjord idrettslag. Ansvarlig utgiver av kundemagasinet «alltid til stede på 71 nord» er Repvåg Kraftlag AL, ved administrerende direktør Oddbjørn Samuelsen. Besøksadresse: Storgata 5 i Honningsvåg Postadresse: Boks 454, 9751 Honningsvåg Telefon: Telefaks: E-post: post@rkal.no Internett: På vår nettside finner du mye nyttig informasjon, og du finner også direktenummer og mobiltelefonnumre til våre medarbeidere. alltid til stede på 71 nord brua er ferdig: Brua gjør at skisesongen i lysløypa blir forlenget med flere uker. (Foto: Marit Berg)