SATCOM i Forsvaret i dag og i fremtiden.

Transkript

1 Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer 4 plansjer er unntatt offentlighet og dermed utelatt her SATCOM i Forsvaret i dag og i fremtiden. Trond Hermansen Leder Fagråd SATCOM PK P8007

2 Innhold Hvorfor skal Forsvaret ha SATCOM? Hva er SATCOM? Hva er Forsvarets behov for SATCOM? Hvordan skal Forsvaret få tilgang på tilstrekkelige SATCOM ressurser? SATCOM i en større sammenheng. Spørsmål/diskusjon.

3 Hvorfor SATCOM?

4 Hva er SATCOM Rekkevidde båndbredde UHF SHF EHF Sivil SATCOM Militær SATCOM

5 Geografisk dekning/ Erfaringer

6 Hvordan sikre at Forsvaret får tilgang til tilstrekkelig båndbredde i fremtiden P8007

7 3 mulige konsepter Ad Hoc leie Langtidsleie Eget romsegment

8 Ad-hoc leie

9 Langtidsleie

10 Egen satellitt

11 Inntektspotensialet Finansdep samt juridisk avd i FD sier at en evt utleie er fullt mulig og skal beskrives i KL. Utleiepris er 5 Mill $ pr transponder.

12 Konklusjon og anbefaling I rangert rekkefølge anbefales følgende løsninger: 1. Et eget romsegment, anbefales som den primære løsning med følgende argumentasjon: Størst mulig sikkerhet hva angår tilgang til tilstrekkelig kapasitet. Klart beste kontrollerbarhet av romsegmentet. Laveste Life Cycle Cost og investeringsintensiv profil. Tilfører spisskompetanse til Norsk Romindustri og Forsvaret 2. Et eget romsegment gjennomført som et bilateralt samarbeid. 3. Langtidsleie

13 Føringer fra KL og EKS-1 Oppdrag om FL med fokus på eie-alternativet. Utrede mulige samarbeidsalternativer Inntektspotensialet for utleie av ledig kapasitet skal videreutvikles. Koordinering av en egnet geostasjonær posisjon skal gjennomføres.

14 Kapasiteten Posisjon 24,5 Optill 9 trsp i X bånd med 1 global, 3 spot og 1 reg stråle. Optil 6 trsp i Ka bånd med 1 global, 2 spot og 1 reg stråle

15 Hovedkomponenter FSAT Backup TT&C Primary TT&C SCC Main SCC Backup SCC SSSSCCSCC

16 Operativ fleksibilitet

17 Operasjonskonsept

18 Terminaler i Scenario Global gateway (FSAT), 100W/13m. Stor kontainerbasert terminal, 15W/3.8m. Medium kontainerbasert terminal, 15W/2.4m. Stor kjøretøy/fartøymontert terminal, 10W/1.7m inkludert små kontainerbaserte terminaler. Liten kjøretøy/fartøymontert terminal, 5W/1m inkludert 28 store bærbare terminaler. Mobile/ man-pack terminaler, 2W/0.6m inkludert 10 flyterminaler. Ubåt, 15W/0.2m. (Ikke med i midlife update ULA) Totalt antall terminaler: FSAT 1 LCT 8 MCT 59 LVT 76 SVT 88 MPT 83 SM 6 321

19

20 Samarbeidsalternativer Beskriv hva som er utført. SWE, GE, NL, DK, US NATO, EDA Paradigm, HISDESAT, SES Astra

21 Hovedalternativer beskrevet i FL Nullalternativet vil være leie av satellittkapasitet på ad hoc basis. Alternativ 1: Heleid norsk satellitt Alternativ 1a: Forsvaret anskaffer og drifter en for Forsvaret heleid satellitt som beskrevet i Konseptuell Løsning. Ledig kapasitet kan evt selges til andre brukere Alternativ 1b: Forsvaret investerer i kapasitet gjennom opprettelse av et statlig eid satellittselskap, STATSAT, der Forsvaret får tilgang til tilstrekkelig kapasitet til eget behov og der STATSAT leier ut eller selger evt ledig kapasitet til andre brukere. (Dette alternativet vil bli beskrevet, men det vil ikke bli analysert i den påfølgende alternativ analyse. Årsaken til dette er at alternativet fremstår foreløpig som et hypotetisk alternativ og kan ikke beskrives i detalj før eventuelle andre statlige samarbeidspartnere er identifisert og deres eventuelle deltakelse konkretisert.)

22 Alternativ 1a/1b Heleid satellitt Stor kapasitet, ca 1500MHZ Stor operativ fleksibilitet Høy investeringskostnad. Ca 1,3 MRD Stort inntektspotensiale. 2,4MRD Strategisk viktig for Norge. (Kompetanse, anseelse) Usikkerhet rundt muligheter for koordinering av bruk.

23 Konklusjon FL

24 Konsekvenser ved konseptuelt valg Posisjon i rommet må koordineres Kapasiteten baseres på X bånd og Ka mil bånd. Maks utnyttelse av kapasiteten. Alle terminalutstyrs prosjekter må derfor integreres mot X og Ka bånd. Minimum av annen SATCOM Utleie av restkapasitet må utføres. Hva med andre sambandsbærere.?

25 Begrensninger. Ionosfæriske forhold. Solstorm Atmosfæriske forhold Regn, snø Geografiske forhold Langt mot nord Områder uten fri sikt til satellitten

26 Behov for andre sambandsbærere Det vil være situasjoner der SATCOM ikke er tilgjengelig. Behov for tradisjonelle radiobaserte sambandsbærere som VLF, HF, VHF, og UHF (ref familien) SATCOM behovet vil eksplodere. Ny teknologi som SNR, WIMAX Båndbredderegulerende tiltak.

27 Oppsummering Storstilt satsing på SATCOM er en forutsetning for NBF. Egen satellitt er et vinne vinne konsept. Valg av konsept gir føringer for terminal prosjektene. Forsvaret har behov for flere typer kommunikasjonssystemer.

28 Spørsmål? Alphabus-ESA - EADS ASTRIUM