ÅRSRAPPORT. NHOs ARBEIDSMILJØFOND

Transkript

1 ÅRSRAPPORT NHOs ARBEIDSMILJØFOND 2010

2 2 Innhold Forord Historikk 4 Virksomheten i Prosjekter. 6 Utvalg for Arbeidsmiljøfondet. 8 HMS-rådgivere i landsforeningene arbeidet i Økonomiske nøkkeltall 9 Innvilgede prosjekter

3 3 Forord Fondets avkastning har også i 2010 vært utsatt for svingninger: Fra å ha en gunstig utvikling tidlig i året, til negativ ultimo april, for så å gå sterkt opp igjen tidlig på høsten. Da fondet ikke har andre inntekter enn avkastningen, medfører slike svingninger at man må ha god oversikt og justere rammene. Imidlertid vet vi fra den historiske utviklingen at resultatene vil jevne seg ut. For vårens søknadsbehandling besluttet Utvalget for Arbeidsmiljøfondet en noe strammere ramme enn forutsatt, men da at utviklingen tok seg opp i august, åpnet utvalget for en søknadsrunde på høsten. Bevilgningene følger satsingsområdene i den strategiske planen for perioden, men utvalget hadde gjerne sett at flere landsforeninger tok initiativ til prosjekter på områder der det kan være utfordringer eller behov for ny kunnskap. Ny kunnskap kan være avgjørende for å utforme nye tiltak og løsninger. Prosjektene som kommer i betraktning har en forankring i landsforening eller regionforening. Dette er viktig med tanke på erfaringsoverføring fra prosjektene til andre bransjer og bedrifter. Utvalg for Arbeidsmiljøfondet har hatt prosjektpresentasjoner på alle sine møter. Det er viktig for utvalget å danne seg et bilde av hvilken kunnskap prosjektene utvikler. Utvalget er svært opptatt av at erfaringene fra prosjektet blir formidlet til andre, og at kunnskapene kan tas i bruk av så mange som mulig. Utvalget er opptatt av at de verktøy, resultater og hjelpemidler som er et resultat av prosjektene, blir lett tilgjengelig for medlemsbedriftene. Tom Ivar Myhre Utvalgs leder

4 4 Historikk NHOs Arbeidsmiljøfond Arbeidsmiljøfondet har siden opprettelsen i 1987 vært blant de største finansieringskildene for arbeidsmiljøforskning og -utvikling i norsk arbeidsliv. Fondets prosjekter og resultater har vært til stor nytte for medlemsbedriftene og forbedring av arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser. Medlemsbedrifter, bransje- og landsforeninger, forskningsinstitusjoner og bedriftshelsetjenester har kunnet søke om midler til prosjekter ved en årlig søknadsfrist. Siden etableringen har Arbeidsmiljøfondet støttet forsknings- og utviklingsprosjekter for over 580 millioner kroner. Historikk: NHOs Arbeidsmiljøfond ble opprettet i 1987, med en startkapital på 377 millioner kroner. Kapitalen hadde sin opprinnelse fra Sykelønnsordningens fond, som ble etablert mellom LO og NHO (N.A.F) under tariffoppgjøret i I 1976 ble Folketrygden endret og arbeidstakerne ble sikret full lønn under sykdom. Dermed falt formålet med sykelønnsfondet bort. LO og NHO ble enige om å avvikle ordningen og midlene ble fordelt mellom de to partene. NHO (N.A.F.) besluttet i 1987 å benytte sin del av fondet til å etablere et arbeidsmiljøfond, med formål å støtte aktiviteter som skulle bidra til å forbedre arbeidsmiljø og helse i norsk arbeidsliv. Realverdien av fondet ble inntil 2000 vedlikeholdt og årlig justert for prisstigningen. I henhold til vedtak i NHOs Arbeidsutvalg i september 1999, i forbindelse med utredningen Arbeidsmiljøfondets fremtidige bruk av midler, skal fondets kapitalbase være i størrelsesorden 550 millioner kroner. Det ble vedtatt i NHO Arbeidsutvalget i mars 2003 at Arbeidsmiljøfondets strategi skal bygge opp under NHO-fellesskapets strategier og utfordringer. Utvalg og administrasjon Utvalg for NHOs Arbeidsmiljøfond vedtar bevilgninger og gir gjennom strategiplaner og satsingsområder faglige føringer for Arbeidsmiljøfondets virksomhet. Utvalget har bestått av: Tom Ivar Myhre, HMS/KS-direktør, AS Backe (leder) Pål Eriksen, HR Direktør, Nofima Tore Krog, bedriftsoverlege, Ringnes AS Marit Refsland, HR Direktør, Veolia Transport Bjørn Olsen, HMS&KS-direktør nybygg, Aker Solutions Thomas Rudolf Thomassen, konsernlege, Heidelberg Cement Northern Europe Gyda Ulleberg Bugge, Director of Human Resources, Scandic Hotels AS - t.o.m Kristin Flagstad, HR-sjef ISS Sør fra Fra NHO har følgende vært knyttet til Arbeidsmiljøfondets virksomhet i 2010: Seniorrådgiver Siri Møllerud, spesialrådgiver Ann Torill Benonisen, konsulent Hilde Rønneberg

5 5 Virksomheten i 2010 Økonomi Året 2010 begynte godt med signaler i årets første måneder om normal avkastning på syv prosent. Utvalget vedtok på sitt mars-møte å utvide aktiviteten i forhold til den fastlagte rammen på 12 millioner kroner. Imidlertid ble det registrert negativ avkastning allerede fra midten av april. På bevilgningsmøtet tredje juni besluttet utvalget å holde en strammere ramme. Fra august måned økte fondskapitalen igjen, fra 580 millioner kroner til vel 635 millioner kroner. Det ble besluttet å ha en ekstra søknadsrunde spesielt beregnet på lands- og regionforeninger. Avkastningen var spesielt god fra september til oktober, på hele 40 millioner kroner. Bevilgninger fra eldre, urealiserte og avsluttede prosjekter er blitt tilbakeført til fondet for om lag 4.5 millioner kroner. Pr var den samlede fondskapital på millioner kroner. Prosjektbevilgninger Til vårens søknadsrunde var det 25 søknader til behandling til en søknadssum på 21.6 millioner kroner. Det ble totalt bevilget prosjekter for 9.2 millioner kroner. For høstens søknadsrunde forelå det 6 søknader fra landsforeninger og en søknad fra regionforening, til en søknadssum på 3.3 millioner kroner. Det ble bevilget 2.7 millioner kroner. I alt ble det for 2010 bevilget 11.9 millioner kroner i prosjektstøtte. Strategiske satsingsområder Arbeidsmiljøfondet skal være et strategisk virkemiddel for NHO-fellesskapet for å gjennomføre utviklingstiltak på område knyttet til arbeid, velferd (arbeidslinjen) og arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøfondet skal gjennom sine prioriteringer bidra til å styrke medlemsbedriftenes konkurranseevne gjennom et godt og inkluderende arbeidsliv. De fire satsingsområdene i strategien for perioden er som følger: - Inkluderende arbeidsliv med de til enhver tid gjeldende utfordringer o Redusere sykefraværet o Ledelse og samarbeid - Arbeid og velferd o Det skal lønne seg å jobbe styrking av arbeidslinjen o En helhetlig politikk for arbeidslivet - Fysiske og kjemiske risikoforhold i arbeidsmiljøet o Eksponeringskarakterisieringer og målinger pilotprosjekter o Ny arbeidsskadelov og utvidelse av sykdomslisten - Regelverk o Forenkling o Veiledninger

6 6 Prosjekter I det følgende omtales noen av de bevilgede prosjektene, fordelt på de ulike satsingsområdene: Inkluderende arbeidsliv Sammen bedre på IA NHO Østfold har fått støtte til å sluttføre det store regionale prosjektet Sammen bedre på IA, for en bearbeiding og vitenskaplig publisering av resultatene i prosjektet. Målsettingen er blant annet å få dokumentasjon på flere av forholdene som er kommet opp i prosjektet. Dette gjelder betydningen av partssamarbeid og medvirkning fra ansatte, "jobbrelatert dissonans"(misforhold mellom individuelle forutsetninger og arbeidsplassen), kommunikasjonskompetanse fra ledere på alle plan, jobbvandring mellom bedrifter i nettverk, tillitsvalgtes rolle og rolleforståelse i godt IAarbeid/rammer samt samarbeid med NAV. Det skal videre skrives og publiseres et antall vitenskapelige artikler i relevante tidsskrifter og noen populærvitenskapelige artikler for bransjetidsskrifter o.a. Sluttrapport fra hele prosjektet vil foreligge i mars Inkluderende arbeidsliv i ulike bransjer Formålet med prosjektet er å gjøre analyser og få frem kunnskap om ansatte som har vært ansatt i IA-bedrift hele IA-perioden, mot de som har vært ansatt i IA-bedrift i kortere perioder og de som aldri har vært ansatt i IA-bedrift. Flere av landsforeningene står bak og støtter prosjektet, som er i regi av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami), og er en videreføring av et tidligere prosjekt om sykefravær i ulike bransjer. Arbeid og velferd Nytt rehabiliteringsprogram for sykemeldte International Research Institute of Stavanger (IRIS) vil se nærmere på et bedre arbeidsrettet rehabiliteringstilbud for målgruppen sykmeldte ansatte med uspesifikke muskel- og skjelettsykdommer og -plager. Delmål i prosjektet er å utvikle et nytt rehabiliteringsprogram for sykmeldte med muskel- og skjelettsykdommer/-plager og tilby dette programmet til aktuelle sykmeldte i Dalane-regionen. Deretter vil man vurdere effekten programmet har hatt på sykefravær, tilbakeføringstidspunkt samt kost/nytte-effekten. Til slutt skal erfaringene med programmet fra sykmeldte og bidragsytere sammenfattes og resultatene formidles til arbeidslivets parter, brukerorganisasjoner, Nav, helsetjenesten og aktuelle utdanninger. Prosjektet er forankret i Norsk Industri, som har fulgt opp prosjektet ved bl.a. deltagelse i referansegruppe. Flere av medlemsbedriftene til Norsk Industri i regionen har deltatt og bidratt i prosjektet. Gradering av sykmeldte Prosjektet skal skaffe ny kunnskap om muligheter og utfordringer knyttet til gradering av sykmeldte og dermed konsekvensene av medfinansieringsansvar av langtidssykmeldinger. Dette vil også være ny kunnskap på sentrale deler av den nye IA-avtalen ( ), og da spesielt på legers sykmeldingspraksis og arbeidsgivers tilretteleggingspraksis som pr. i dag er mangelfull og fragmentert. Det er Sintef som er prosjektansvarlig. Fysiske og kjemiske risikoforhold i arbeidsmiljøet Senskader i hjertet etter innrapporterte, alvorlige strømulykker. Prosjektet skal kartlegge hjertets tilstand med en omfattende klinisk undersøkelse som også inkluderer ultralyd og belastningstest hos elektrikere med innrapporterte strømskader fra perioden Bakgrunnen for prosjektet er elektrikernes store risiko for å bli utsatt for strømskade, og hvordan slik skade eventuelt vil påvirke deres helse i ettertid. Skader i akuttfasen er vel dokumentert, men det

7 7 har vært liten vitenskapelig oppmerksomhet knyttet til senskader, som prosjektet er fokusert på. Norsk Teknologi og Sykehuset i Vestfold er prosjektansvarlige. Yrkeseksponering for PAH i kreosot-impregnerte stolper ved Trondheim Energi Nett Montørene i energibransjen arbeider i stolper som er impregnert med kreosot for å hindre råte. Kreosot inneholder flere kjemiske stoffer som er helseskadelige. Den viktigste stoffgruppen er Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner, forkortet til PAH. Flere forbindelser er klassifisert som kreftfremkallende. For å bedre kunne vurdere risikoen med arbeid i stolpene må en kjenne til hvor mye montørene blir eksponert for. I dette prosjektet vil man gjennomføre eksponeringsmålinger av montører som til daglig arbeider i kreosotimpregnerte stolper og sammenligne disse med en kontrollgruppe. Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien Støtten til prosjekt-koordinator til oljeindustriens store prosjekt om kjemisk arbeidsmiljø videreføres også i Prosjektet skal sikre at risiko relatert til kjemikaliebruk i olje- og gassindustrien, offshore og landbasert, er identifisert, vurdert og kontrollert. Målet skal være at alt arbeid er lagt til rette på en slik måte at potensiell risiko kan håndteres på fullt forsvarlig nivå. Prosjektet er initiert av Arbeidsdepartementet og Petroleumstilsynet. Potensiell risiko skal håndteres på et fullt forsvarlig nivå i henhold til Kjemikalieforskriftens bestemmelser. Det dreier seg både om historisk og nåværende eksponering for kjemikalier i arbeidsmiljøet og om overvåkning av arbeidshelse. Arbeidet organiseres som et bredt prosjekt underlagt oljebransjens Sikkerhetsforum. Prosjekt Lavtemperaturasfalt LTA 2011 Prosjektet har til hensikt å undersøke endringer i oljekonsentrasjonen i asfaltproduksjon ved temperaturreduksjoner fra 10 til 25 prosent, basert på ulike produksjonsteknikker og ved bruk av forskjellige kjemikalietilsettinger. Asfalt legges vanligvis ut ved høye temperaturer fordi produktet da blir bearbeidelig/lettere å legge ut. Statens Arbeidsmiljøinstitutt skal parallelt med målingen av det kjemiske arbeidsmiljøet også måle mekanisk belastning hos operatøren. Prosjektet er i regi av Foreningen Asfalt og Veiservice. Regelverk Formålet med prosjektet er å utvikle rutiner og hjelpemidler til bruk på bedriftsnivå som ivaretar den nye ansvarsfordelingen mellom byggherren etter byggherreforskriften og arbeidsgiverne etter arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften. Et viktig element vil være tolkninger av ansvar for risikovurdering som tilligger byggherren på den ene siden og arbeidsgiverne på den andre siden. Standardisert praksis innen dette området vil medføre store forbedringer. Boligprodusentenes Forening har hånd om prosjektet, som vil bidra til harmonisering av ny praksis ved at det utvikles bransjerutiner som felles rutiner for foretakene i byggevirksomheten. Resultatene skal gjøres tilgjengelig for alle medlemmene i BNL gjennom det web-baserte dokumentsystemet Nytt Bygg.

8 8 Utvalg for Arbeidsmiljøfondet Utvalget har hatt tre møter i 2010, hvorav to bevilgningsmøter. Utvalget har fått orienteringer om prosjekter som er underveis eller avsluttet. Det er eksempelvis blitt orientert om prosjektene Trygg på jobben i regi av NHO Mat og Bio, Kompetanse, opplæring og Mangfold v/nho Mat og Drikke, avsluttede og pågående prosjekter knyttet til KOLS i arbeidslivet ved Norsk Industri. Utvalget har videre fått orientering om aktuelle saker som NHO arbeider med, herunder det løpende IA- tre-parts samarbeidet med tilhørende rapporter og evalueringer, nettkurs med ny pensjonsreform, Arbeidstilsynets regelverksprosjekt, høringsarbeid knyttet til relevante NOUer, nye forskrifter og regler, arrangementer og konferanser, m.v. HMS-rådgivere i landsforeningene Også i år er det 18 landsforeninger som har mottatt lønnstilskudd til i alt 23 ansatte på HMS-området (HMS-rådgiverordningen). Til grunn for støtten utarbeider landsforeningene handlingsplaner for HMS-området, knyttet til Arbeidsmiljøfondets satsingsområder. HMS-rådgiverne møter månedlig i et felles HMS-forum og er gjennom arbeidsgrupper engasjert i ulike tema innen HMS-området, for å få en mer helhetlig innsikt for rådgivning overfor bedriftene. Alle HMS-rådgiverne forplikter seg til å delta i felles aktiviteter og arbeid knyttet til NHO-fellesskapet. I år som tidligere år har arbeidet med inkluderende arbeidsliv vært svært sentralt i det felles arbeidet. Arbeidet i 2010 Felles innsatsområder Sentralt i felles innsatsområder er IA-arbeidet. Ny IA-avtale kom på plass i slutten av februar. NHOområdet ønsker å få gode resultater, noe som krever systematisk arbeid hos alle. IA-arbeidet må være forankret hos styrene i landsforeningene. Alle landsforeningene skal igangsette og rapportere aktiviteter i samarbeid med sine respektive forbund. Alle hovedorganisasjonene i IA-avtalen rapporterer på grunnlag av disse to ganger årlig via Arbeidsdepartementet til arbeidslivspolitisk råd. Formidling og informasjon Aktuelle og relevante saker og prosjekter blir presentert på HMS-forums møter, samt at enkelt landsforeninger omtaler prosjekter og tiltak i sine bransjeblader og nettsider. I løpet av året har en rekke prosjekter vært lagt frem for forumet. Dette er et viktig ledd erfaringsutveksling og kompetanseheving for HMS-rådgivernettverket. Av tema som har vært orientert om er eksempelvis ankenemda for sykepenger, Ledelse og inkluderende arbeidsliv i kunnskapsbedrifter, Nærværskultur og de gode hjelperne, mfl. Gjennomgang av sykelønnsordningen i Nederland var ett særskilt tema i forkant av HMS-forums studietur til Nederland i september. Nettsidene til NHO og landsforeningene blir brukt til omtale av de ulike prosjektene.

9 9 Økonomiske nøkkeltall 2010 Balanse per EIENDELER (Beløp i hele kr) Note EIENDELER OMLØPSMIDLER Fordringer Andre kortsiktige fordringer Opptjente ikke forfalte renter 0 0 Sum fordringer Investeringer Aksjer og obligasjoner Utenlandske aksjefond Norske obligasjoner Utenlandske obligasjoner Andre finansielle investeringer Sertifikater 0 0 Sum investeringer Bankinnskudd Bankinnskudd Sum bankinnskudd SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD FONDSKAPITAL Fondskapital Resultat Sum fondskapital GJELD Ikke utbetalte bevilgninger Kortsiktig gjeld Sum forpliktelser og gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

10 10 Resultatregnskap (Beløp i hele kr.) Note Finansinntekter og kostnader Finansinntekter og finanskostnader SUM FINANSPOSTER Driftskostnader Adm. kostnader finansforvaltning Adm. kostnader regnskapsføring Sekretariatstjenester Revisjonshonorar Bevilgninger Overført til NHO Sum kostnader RESULTAT Note 2 Bevilgninger: Vedtatte bevilgninger HMS medarbeidere landsforeninger Tilbakeførte bevilgninger Sum bevilgninger

11 11 Innvilgede Prosjekter 2010 Bedriftshelsen as Prosjekt Kartlegging av manganeksponering ved vedlikeholdsarbeid i norsk industri. Kr Norsk Teknologi Senskader i hjertet etter innrapporterte, alvorlige strømulykker Kr EDB Businesspartner Norge AS Prosjekt 180 Kr IRIS De gode hjelperne Kr Yara Norge as Prosjekt Mulig sammenheng mellom kols og arbeidsmiljø, Yara Porsgrunn Kr Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Inkluderende arbeidsliv i ulike bransjer Kr Energi Norge Prosjekt Yrkeseksponering for PAH i kreosot impregnerte stolper ved Trondheim Energi Nett. Kr SINTEF Gradering av sykemeldte: Muligheter og utfordringer. Kr Boligprodusentenes forening Prosjekt Byggherreforskriften Kr OLF Prosjekt Kjemisk arbeidsmiljø i olje og gassindustrien Kr NHO Telemark Prosjekt Samarbeid om redusert sykefravær i prosessindustrien Læring på tvers Kr Norsk Industri Kreftundersøkelse hos sponplatearbeidere forprosjekt Kr NHO Reiseliv Fra fravær til nærvær Kr NHO Østfold Sammen bedre for IA (SABIA) Kr Logistikk- og transportindustriens Landsforening Prosjekt LTL-NTF-NAV Oslo Nord, delmål I og II i IA-avtalen Kr Norsk Industri Utvikling av e-læringskurs i bruk og forståelse av sikkerhetsdatablader Kr NHO Mat og Drikke Kompetanse, opplæring, mangfold Kr Foreningen Asfalt og Veiservice Prosjekt Lavtemperaturasfalt kr NHO Service Prosjekt Sykefravær i renholdsbedrifter i Trondheimsregionen. Kr

12 12