Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner. Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU
|
|
- Ferdinand Sørensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU 1
2 Klaffebehandling Mekanisk en-lokks Mekanisk to-lokks Stentet bioprotese Stentless bioprotese Kateterbasert AVR Kirurgisk MVP Kateterbasert MVP 2
3 Kirurgisk mortalitet (30 dgr): Aortaventil: % Aortaventil + CABG: % Mitralplastikk: % Mitralventil: % Mitralventi + ACB: % TAVI: 7.1* 9.7%** EACTS, STS, UK og Tyskland 2009 *UK TAVI registry, **Moreno et al, Metaanalyse, J Inv Cardiol
4 ESC/EACTS Guidelines. Eur Heart J;33:2451 All patients who have undergone valve surgery require lifelong follow-up by a cardiologist in order to detect early deterioration in prosthetic function or ventricular function, or disease of another heart valve. Clinical assessment: yearly Echocardiogr: new symptoms or complications suspected Bioprostheses: echo yearly after the 5th year Cinefluoroscopy/MSCT useful if valve thrombus or pannus is suspected 4
5 Komplikasjoner Akutt Cerebralt insult Hjerteinfarkt Tamponade Arytmier/blokk Kronisk Cerebralt insult Blødninger (AK) 2 3 per 100 pas. år Endokarditt Ventilmalfunksjon Trombose 1 per 100 pas år Pannus Lekkasje Hemolyse Mismatch
6 Antikoagulasjon/platehemning Mekaniske ventiler AVR INR 2,5-3,0 MVR INR 3,0 3,5 Biologiske ventiler AVR: ASA 3 mnd MVR: warfarin 3 mnd TAVI + MitraClip Plavix + ASA 3 mnd ASA livslangt Selvstendig indikasjon for warfarin: Afli, LE Selvstendig indikasjon for ASA: IHD, CBVD
7 Ventil malfunksjon Degenerert biol AVR med perforasjon Mekanisk to-lokks AVR med pannus
8 Årsaker til øket gradient AVR Obstruksjon Venstre utløp Ventil Trykkgjennvinning Øket flow Pasient-ventil mismatch (PPM) Gorlin equation ΔP = [ CO ] k. A Ventilgradient relatert til: Transvalvular flow Effektivt åpningsareal 2
9 Eval. AVR: EkkoDoppler Maksimal blodstrømshast, Vmax < 3.0 m/s Middelgradient, ΔP =4 v 2 MG < 20 mmhg Aksellerasjonstid AT < 80 ms Doppler hastighet index DVI > 0.30 DVI Vmax = Vmax LVOT Vmax AV AVR VTI AV MG Vmax LVOT VTI LVOT Vmax AT DVI VTI = VTI LVOT VTI AV
10 Beregning av effektivt åpningsareal, EOA Doppler LVOT LVOT CSA Doppler AVR PW Doppler LVOT VTI LVOT Kontinuitetsligningen CSA LVOT = π(d/2) 2 CW Doppler AVR EOA > 1.2 cm2 EOA = CSA LVOT x VTI LVOT VTI AV VTI AV EOAi = EOA/BSA (cm 2 /m 2 ) 10
11 HEA SAa 1014 LVOT diameter, AVR Ao LVOTd AML Ingen standard for AVR dimensjon LVOT kan endre seg postoperativt Dvs. LVOT bør måles! 11
12 HSG Mekanisk ventil: gjennomlysning SAa 1014 Bevegelighet av lokk og hus Krever kunnskap om: Ventil type og egenskaper Åpningsvinkel på ventil-lokk 12
13 Vurdering av aortaventil Ekko parametre: Normal Mulig stenose Signifikant stenose Maks. hastighet, m/s <3 3-4 >4 Middelgradient, mmhg < >35 AT, ms < >100 CW jet profil Triangular Triangular to intermediate Rounded DVI <0.25 EOA, cm 2 > <0.8 Adapted from: Zoghbi WA et al JASE 2009;22:975 13
14 Pasient-ventil mismatch, PPM Definisjon: Klaffeareal er inadekvat for en pasient tross normal ventilfunksjon Prevalens: Pibarot P and Dumesnil JG. JACC 2000;36:1131 Uttalt PPM (EOAi<0.60 cm 2 /m 2 ): 6% Moderat PPM (EOAi cm 2 /m 2 ): 58% Normal (EOAi>0.85 cm 2 /m 2 ): 36% n=801 pts Howell NJ et al. Ann Thorac Surg 2010;89:60 14
15 PPM og prognose SAa 1014 moderate PPM severe PPM n= 2576 Mohty D et al. JACC 2009;53:39 15
16 Hvordan forhindre PPM Pre-operativt Påvise LVOT/BSA diskrepans Valg av AVR : Ideelt bør ventilens EOA > 0.9 cm 2 x BSA (*) Per-operativt Maksimalisere EOA i valg av AVR Evt. vurdere stentless bioprotese, aortarotforstørrelse, eller homograft Post-operativt: Fange opp uttalt PPM (EOAi<0.60 cm 2 /m 2 ) SAa
17 Høy AVR gradient mek. AVR med pannus M 48 år 1986 Hall Kaster : Økende FD, nå NYHA III Vmax 3.8 m/s, MG 34 mmhg EOA 0.8 cm2, EOAi 0.4 cm2/m2 AT 110 ms, DVI 0.19 = STENOSE SAa 1014 ØT ØT
18 TAVI komplikasjon I Paravalvulær lekkasje PO 4 mnd AS Corevalve 29
19 TAVI komplikasjon II SAa 1014 Utvikling av ventilobstruksjon PO Mgrad 12 mmhg A 1.4 cm2 3 mnd Mgrad 52 mmhg A 0,7 cm2 Edwards 29 Sannsynlig trombe i AVR DS150925
20 Ventilmalfunksjon, TEE Lokkbevegelighet symmetrisk? Paravalvulære lekkasjer Størrelse, lokalisering? Ventilstabilitet Omgivende vev affisert? Patologiske strukturer: Vegetasjoner, tromber, abscesser Ofte nødvendig med ikke-standard bildeplan Nøye vurdering av hele ventilomkrets (hver 10. grad )
21 Mitralventil, normale forhold Protesetype: V max m/s Mean gradient mmhg Eff. Areal cm2 Biologisk (1) N= ± ± ±0.7 Mekanisk 2-lokks: Carbomedics 27-33* (2) N=22 1.4± ±1.2 PHT 81±17 ms * Ingen forskjell i parametre mellom ventilstørrelsene. (1) Oh JK et al. The Echomanual, 1999 (2) Bjørnerheim R et al. H Heart Valve Dis 1997;6:115
22 TTE: MVR med lekkasje SAa 1014 RA ΔP 6 mmhg, PHT 85 ms, areal 2,6 cm2, CO 6.4 L/min, TrP 41
23 TEE: MVR med PV lekkasje RA TEE viser stor paravalvulær lekkasje!
24 OnX27 MVR stor ventiltrombose SAa 1014 COO ΔP 19 mmhg, PHT 319, areal 0.7 cm2, TrP 57 mmhg
25 Mekanisk mitralventil Normal mek. mitralventil Trombosert mek. mitralventil Ventiltrombose: Fibrinolyse (rtpa mg + heparin) Ny ventilkirurgi
26 MVR bioprotese, endokarditt, TEE Ventilløsning samt stor PV lekkasje: Ny ventilkirurgi BC030633
27 Mitralring kontroll, feil? SAa 1014
28 Mitralring, løsning Mitralring løsning samt stor mitralinsuffisiens: Ny klaffekirurgi
29 MitraClip Funksjonell stor mitralinsuffisiens Pre Post SFB090842
30 MitraClip, kontroll Forventet restlekkasje Ingen stenose Mgrad 2 mmhg PHT 78 ms A 2.8 cm2 SFB090842
31 Når vurderes reoperasjon ved malfungerende ventil/ppm? SAa 1014 Protese-endokarditt (rot-infeksjon) Ventilløsning Ventiltrombose Symptomgivende: Obstruksjon Lekkasje, evt med hemolyse Betydelig PPM (EOAi < 0.60 cm 2 /m 2 ) Teknisk tilgjengelighet Individuell risikovurdering 31
32 Konklusjon Tilpasset kontrollopplegg for hver pasient Tidlig (3 mnd) baseline ekko viktig God antikoagulasjon/platehemming Endokardittprofylakse TEE ofte avgjørende ved ventilmalfunksjon Tomfilming ofte nyttig TAVI = bio-protese MitraClip er noe for seg selv
33 Ekkokardiografi etter klaffebehandling PO 3 mo 1 år 3 år 5 år 10 år Mekanisk prot. x x x x > 5 år: Årlig* Biologisk prot./ TAVI Klaffeplastikk/ MitraClip x x x x x x x x x x Endokard. op x x x x x Årlige kliniske kontroller så lenge det anses klinisk formålstjenlig Tilpasset etter: ESC Guidelines. Eur Heart J 2012
34 Takk! 34
Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter
Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter Svend Aakhus Hjertemedisinsk avdeling, OuS Rikshospitalet 1 Mitralfeil SAa 10/09 Strukturelle mitralfeil Medfødte dte Prolaps evt. med chordae-ruptur
DetaljerPOSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER KONTROLLINTERVALLER KONTROLLRUTINE HVA SKAL MAN SE ETTER MED EKKO?
POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER Ekko II, 2019 KONTROLLINTERVALLER Tidlig postoperativt: Før utskrivning og etter 1-3 mnd (hemodynamisk baseline) Årlige kontroller: Nå anbefalt til
DetaljerHvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen
Hvem utfører perop. TEE? Kardiologer og anestesiologer Egne anbefalinger og sertifiseringssystemer både i Europa (EACVI/ EACTA) og i USA Full kompetanse innen (diagnostisk) TEE + superviserte peroperative
DetaljerVurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerMitrallekkasje Mitralstenose
Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet
DetaljerTAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
DetaljerAortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål
Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål Hvilke pasienter snakker vi om? Symptomatisk aortastenose: stort sett enkle, når visse
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerDisposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling
Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Disposisjon Litt om bakgrunn
DetaljerAortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
DetaljerPLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus
PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON Eva Søgnen spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus Kva må ein ta omsyn til? korleis skal vi hantere dette? operasjon, sengeleie,underliggande
DetaljerTTE: Integrert bruk av alle teknikker
Ekkokardiografi TTE: Integrert bruk av alle teknikker Svend Aakhus OuS Rikshospitalet Registreringer parasternalt Parasternal langakse 2D cineloop m-modemode venstre ventrikkel m-modemode aortarot og venstre
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerMitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019
Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk
DetaljerEkkokardiografiske teknikker
Ekkokardiografiske teknikker Svend Aakhus Rikshospitalet Ekkokardiografiske teknikker 1 M - mode 2D - ekkokardiografi Doppler CW kontinuerlig Doppler PW pulset Doppler FargeDoppler (vevsdoppler) 3D - ekkokardiografi
DetaljerFunksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis
DetaljerEkkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)
Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekko II 2019 Overlege Jan Otto Beitnes, Seksjon for hjerteultralyd, Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet jbeitnes@ous-hf.no ASD/PFO/baffle-
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
Detaljer-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade
-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig
DetaljerINNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.
INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens
DetaljerPerkutan implantasjon av aortaklaff
Perkutan implantasjon av aortaklaff Magne Brekke Karinvasivt senter Oslo universitetssykehus, Ullevål Aortastenose 2% over 65 år 3% over 75 år 4% over 85 år Stewart BF & al J Am Coll Cardiol. 1997 Perkutan
DetaljerHvordan vurdere AI. 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology. Morfologi 2. Chronic or acute. Aortic leaflets PISA. LV size.
Important Hvordan questions vurdere to AI answer 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology Morfologi 2. Chronic or acute 3. 3. Venstre Cardiac ventrikkel remodelling One is obligated to describe
DetaljerAortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013
Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff
DetaljerPre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi
Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon
DetaljerBetydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography
DetaljerUltralyd, fysiske prinsipper
Ultralyd, fysiske prinsipper Reidar Bjørnerheim Kardiologisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål R Bjørnerheim, ekkokurs 2010 1 Ultralyd Definisjon: > 20.000 Hz I praksis: >1,5 MHz Egenskaper: retningsdirigeres
DetaljerEkkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerTTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.
TTE Alle teknikker og normal undersøkelse Espen Holte Ekko I april 2019 St Olavs Hospital Hva har vi til rådighet ü2d üm-mode üpw ücw üfargedoppler üvevsdoppler The fine art of Echo problemstilling kombinere
DetaljerSirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening
Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske
DetaljerUltralyd, fysiske prinsipper
Ultralyd, fysiske prinsipper Reidar Bjørnerheim Hjertemedisinsk avdeling Oslo niversitetssykehs, Ullevål R Bjørnerheim, Ekkokrs 2009 1 Ultralyd Definisjon: > 20.000 Hz I praksis: >1,5 MHz Egenskaper: retningsdirigeres
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerAortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs
Aortastenose og TAVI Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs 14.03.17 Konvensjonell kirurgi Ca. 1500 opereres årlig for klaffsykdom i Norge Men mange har høy risiko ved konvensjonell kirurgi Aortastenose
DetaljerAortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet:
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Johannes Soma, Overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no
DetaljerStentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål
Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting
DetaljerBedømmelse av trykket i det lille kretsløp
Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :
DetaljerKIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe
KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS Terje Skjærpe AORTAINSUFFISIENS RISIKO RELATERT TIL AORTAKLAFFEKIRURGI Operasjonsmortalitet Uselektertgruppe: 4% (The Society of Thoracic Surgeons
DetaljerAortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital
Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no tlf 73868514 mob 90741642 1 Referanser 1. Levine RA,
DetaljerStandardrapport mal TTE
Standardrapport mal TTE Ekkoseksjonen St Olavs Hospital Formål: Systematisk og standardisert utførelse og beskrivelse av en transthorakal ekkokardiografi (TTE). Oppgi konkrete tall i forhold til mål og
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerPerikards blader: Viscerale blad Parietale blad
SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerKlinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe
Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde
DetaljerTidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen
Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene Øivind Grytten Torkildsen «MS er en diagnose som aldri kan stilles for sent» Nevroradiolog på Ullevål sykehus, midten av 1980-tallet. Kasuistikk MR-forandringer
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
Detaljer10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre
Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken
DetaljerFunksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?
Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter
DetaljerHT NYHA I II synkope
SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt
DetaljerEffekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.
Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Jan Otto Beitnes, Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet. Ingen økonomiske interessekonflikter Lunde K, Solheim S, Aakhus S et al. Autologous
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerBehandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie
Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til
DetaljerIskjemisk mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Iskjemisk mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Fakta Vi veit Forverring av MR etter infarkt forverrer prognosen i aukande grad Mortalitet Svikt eventfri overleving Grigioni, J Am Coll Cardiol, 2005 Vi veit
DetaljerHjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM
Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter
DetaljerIntervensjon & kirurgi ved hjertesvikt
Trondheim 18. oktober 2017 Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt Lars Aaberge Kardiologisk avd Rikshospitalet Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt - for hva? 1. Iskemisk hjertesykdom 2. Klaffesykdommer
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerInfeksjon og hofteproteser
Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?
DetaljerKurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016
Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Mekanisk sirkulasjonsstøtte - Impella Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hva er en Impella og hvordan virker
DetaljerKan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge
1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2
DetaljerMitralinsuffisiens. Terje Skjærpe
Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest
DetaljerVurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon
Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerPre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.
Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk
DetaljerHypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging
Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging Avdeling for smittevern Bakgrunn Kirurgiske pasienter har risiko for å utvikle hypotermi i alle stadier av den perioperative kjeden. Utilsiktet perioperativ hypotermi
DetaljerPrehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet
Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:
DetaljerHjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel
DetaljerBevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen
Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss
DetaljerKontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB
Kontrastekkokardiografi Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB Saltvannskontrast TTE TØE Ultralyd kontrast (UCA) Egenskaper Transpulmonal passasje Stabilitet Akustiske
DetaljerCT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN
CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage
DetaljerAorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens
Aorta Espen Holte Ekko II mars 2019 St Olavs Hospital «et eget organ» ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens ü Elastisitet üwindkessel-funksjon 2 500 000 000 L/72 år Aorta Guidelines
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerNoninvasiv måling av minuttvolum
Noninvasiv måling av minuttvolum Svend Aakhus Rikshospitalet 1 Minuttvolum (cardiac output), L/min Det blodvolum som pumpes ut fra hjertet til systemisk kretsløp hvert minutt Normalt: Venstre minuttvolum
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerGuidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
DetaljerGastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter
Gastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter Øsofagitt på grunn av reflux Nekrose av mukosa, erosjoner og ulcerasjoner Metaplasi av plateepitel til sylinderepitel Komplikasjonsutvikling: Lavgradig dysplasi
DetaljerKalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge
Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig
DetaljerSkjema for mini-metodevurdering
Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Faglig grunnlag for perkutan behandling av kronisk okkluderte coronarkar (cto). Dato: Desember 2013 Helseforetak:
DetaljerBruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP
Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske
DetaljerTEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital
TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital Trombelastografi Reviewartikkel ACTA 2010; 54: 1039-1049 Management of major blood loss: An update, P.I Johansson et.al,
DetaljerDopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009
Dopplerundersøkelser Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009 Christian Andreas Doppler f. 29/11 1803 i Praha d. 17/03 1853 i Venezia Professor i fysikk i Wien C.Doppler: Über das farbige
DetaljerHeparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk
Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk Lars Borgen Oskarsson V, Stavis P, Haga C, Myhre K, Fasting K Vestre Viken HF, Drammen sykehus, Avd. for Bildediagnostikk/ Karkirurgisk seksjon.
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerKARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009
KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner
DetaljerArtikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet
Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Antibiotikabruk ved akutt ørebetennelse - eller bare vent og se? Morten Lindbæk, professor Avdeling for allmennmedisin, fastlege Stokke legesenter Leder for ASP Skal
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerUrininkontinens hos eldre på p sykehjem
Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Sykepleier/uroterapeut Signe Nyrønning Søbstad sykehjem/asp, HiST Presentasjon Forekomst av urininkontinens (UI) hos eldre Definisjon Myter og oppfatninger Hva tilbyr
DetaljerTAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation. Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken
TAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken Severe Aortic Stenosis Significant Unmet Clinical Need Severe Aortic Stenosis patients typically require open-heart
DetaljerSirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/pmu.htm 1 Med «karsyk pasient»
DetaljerStorkarsykdom hos gamle
Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerMålt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken
Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerPrehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF
Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline
DetaljerHva er et kvalitetsregister?
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv
Detaljer