Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner. Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner. Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU"

Transkript

1 Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU 1

2 Klaffebehandling Mekanisk en-lokks Mekanisk to-lokks Stentet bioprotese Stentless bioprotese Kateterbasert AVR Kirurgisk MVP Kateterbasert MVP 2

3 Kirurgisk mortalitet (30 dgr): Aortaventil: % Aortaventil + CABG: % Mitralplastikk: % Mitralventil: % Mitralventi + ACB: % TAVI: 7.1* 9.7%** EACTS, STS, UK og Tyskland 2009 *UK TAVI registry, **Moreno et al, Metaanalyse, J Inv Cardiol

4 ESC/EACTS Guidelines. Eur Heart J;33:2451 All patients who have undergone valve surgery require lifelong follow-up by a cardiologist in order to detect early deterioration in prosthetic function or ventricular function, or disease of another heart valve. Clinical assessment: yearly Echocardiogr: new symptoms or complications suspected Bioprostheses: echo yearly after the 5th year Cinefluoroscopy/MSCT useful if valve thrombus or pannus is suspected 4

5 Komplikasjoner Akutt Cerebralt insult Hjerteinfarkt Tamponade Arytmier/blokk Kronisk Cerebralt insult Blødninger (AK) 2 3 per 100 pas. år Endokarditt Ventilmalfunksjon Trombose 1 per 100 pas år Pannus Lekkasje Hemolyse Mismatch

6 Antikoagulasjon/platehemning Mekaniske ventiler AVR INR 2,5-3,0 MVR INR 3,0 3,5 Biologiske ventiler AVR: ASA 3 mnd MVR: warfarin 3 mnd TAVI + MitraClip Plavix + ASA 3 mnd ASA livslangt Selvstendig indikasjon for warfarin: Afli, LE Selvstendig indikasjon for ASA: IHD, CBVD

7 Ventil malfunksjon Degenerert biol AVR med perforasjon Mekanisk to-lokks AVR med pannus

8 Årsaker til øket gradient AVR Obstruksjon Venstre utløp Ventil Trykkgjennvinning Øket flow Pasient-ventil mismatch (PPM) Gorlin equation ΔP = [ CO ] k. A Ventilgradient relatert til: Transvalvular flow Effektivt åpningsareal 2

9 Eval. AVR: EkkoDoppler Maksimal blodstrømshast, Vmax < 3.0 m/s Middelgradient, ΔP =4 v 2 MG < 20 mmhg Aksellerasjonstid AT < 80 ms Doppler hastighet index DVI > 0.30 DVI Vmax = Vmax LVOT Vmax AV AVR VTI AV MG Vmax LVOT VTI LVOT Vmax AT DVI VTI = VTI LVOT VTI AV

10 Beregning av effektivt åpningsareal, EOA Doppler LVOT LVOT CSA Doppler AVR PW Doppler LVOT VTI LVOT Kontinuitetsligningen CSA LVOT = π(d/2) 2 CW Doppler AVR EOA > 1.2 cm2 EOA = CSA LVOT x VTI LVOT VTI AV VTI AV EOAi = EOA/BSA (cm 2 /m 2 ) 10

11 HEA SAa 1014 LVOT diameter, AVR Ao LVOTd AML Ingen standard for AVR dimensjon LVOT kan endre seg postoperativt Dvs. LVOT bør måles! 11

12 HSG Mekanisk ventil: gjennomlysning SAa 1014 Bevegelighet av lokk og hus Krever kunnskap om: Ventil type og egenskaper Åpningsvinkel på ventil-lokk 12

13 Vurdering av aortaventil Ekko parametre: Normal Mulig stenose Signifikant stenose Maks. hastighet, m/s <3 3-4 >4 Middelgradient, mmhg < >35 AT, ms < >100 CW jet profil Triangular Triangular to intermediate Rounded DVI <0.25 EOA, cm 2 > <0.8 Adapted from: Zoghbi WA et al JASE 2009;22:975 13

14 Pasient-ventil mismatch, PPM Definisjon: Klaffeareal er inadekvat for en pasient tross normal ventilfunksjon Prevalens: Pibarot P and Dumesnil JG. JACC 2000;36:1131 Uttalt PPM (EOAi<0.60 cm 2 /m 2 ): 6% Moderat PPM (EOAi cm 2 /m 2 ): 58% Normal (EOAi>0.85 cm 2 /m 2 ): 36% n=801 pts Howell NJ et al. Ann Thorac Surg 2010;89:60 14

15 PPM og prognose SAa 1014 moderate PPM severe PPM n= 2576 Mohty D et al. JACC 2009;53:39 15

16 Hvordan forhindre PPM Pre-operativt Påvise LVOT/BSA diskrepans Valg av AVR : Ideelt bør ventilens EOA > 0.9 cm 2 x BSA (*) Per-operativt Maksimalisere EOA i valg av AVR Evt. vurdere stentless bioprotese, aortarotforstørrelse, eller homograft Post-operativt: Fange opp uttalt PPM (EOAi<0.60 cm 2 /m 2 ) SAa

17 Høy AVR gradient mek. AVR med pannus M 48 år 1986 Hall Kaster : Økende FD, nå NYHA III Vmax 3.8 m/s, MG 34 mmhg EOA 0.8 cm2, EOAi 0.4 cm2/m2 AT 110 ms, DVI 0.19 = STENOSE SAa 1014 ØT ØT

18 TAVI komplikasjon I Paravalvulær lekkasje PO 4 mnd AS Corevalve 29

19 TAVI komplikasjon II SAa 1014 Utvikling av ventilobstruksjon PO Mgrad 12 mmhg A 1.4 cm2 3 mnd Mgrad 52 mmhg A 0,7 cm2 Edwards 29 Sannsynlig trombe i AVR DS150925

20 Ventilmalfunksjon, TEE Lokkbevegelighet symmetrisk? Paravalvulære lekkasjer Størrelse, lokalisering? Ventilstabilitet Omgivende vev affisert? Patologiske strukturer: Vegetasjoner, tromber, abscesser Ofte nødvendig med ikke-standard bildeplan Nøye vurdering av hele ventilomkrets (hver 10. grad )

21 Mitralventil, normale forhold Protesetype: V max m/s Mean gradient mmhg Eff. Areal cm2 Biologisk (1) N= ± ± ±0.7 Mekanisk 2-lokks: Carbomedics 27-33* (2) N=22 1.4± ±1.2 PHT 81±17 ms * Ingen forskjell i parametre mellom ventilstørrelsene. (1) Oh JK et al. The Echomanual, 1999 (2) Bjørnerheim R et al. H Heart Valve Dis 1997;6:115

22 TTE: MVR med lekkasje SAa 1014 RA ΔP 6 mmhg, PHT 85 ms, areal 2,6 cm2, CO 6.4 L/min, TrP 41

23 TEE: MVR med PV lekkasje RA TEE viser stor paravalvulær lekkasje!

24 OnX27 MVR stor ventiltrombose SAa 1014 COO ΔP 19 mmhg, PHT 319, areal 0.7 cm2, TrP 57 mmhg

25 Mekanisk mitralventil Normal mek. mitralventil Trombosert mek. mitralventil Ventiltrombose: Fibrinolyse (rtpa mg + heparin) Ny ventilkirurgi

26 MVR bioprotese, endokarditt, TEE Ventilløsning samt stor PV lekkasje: Ny ventilkirurgi BC030633

27 Mitralring kontroll, feil? SAa 1014

28 Mitralring, løsning Mitralring løsning samt stor mitralinsuffisiens: Ny klaffekirurgi

29 MitraClip Funksjonell stor mitralinsuffisiens Pre Post SFB090842

30 MitraClip, kontroll Forventet restlekkasje Ingen stenose Mgrad 2 mmhg PHT 78 ms A 2.8 cm2 SFB090842

31 Når vurderes reoperasjon ved malfungerende ventil/ppm? SAa 1014 Protese-endokarditt (rot-infeksjon) Ventilløsning Ventiltrombose Symptomgivende: Obstruksjon Lekkasje, evt med hemolyse Betydelig PPM (EOAi < 0.60 cm 2 /m 2 ) Teknisk tilgjengelighet Individuell risikovurdering 31

32 Konklusjon Tilpasset kontrollopplegg for hver pasient Tidlig (3 mnd) baseline ekko viktig God antikoagulasjon/platehemming Endokardittprofylakse TEE ofte avgjørende ved ventilmalfunksjon Tomfilming ofte nyttig TAVI = bio-protese MitraClip er noe for seg selv

33 Ekkokardiografi etter klaffebehandling PO 3 mo 1 år 3 år 5 år 10 år Mekanisk prot. x x x x > 5 år: Årlig* Biologisk prot./ TAVI Klaffeplastikk/ MitraClip x x x x x x x x x x Endokard. op x x x x x Årlige kliniske kontroller så lenge det anses klinisk formålstjenlig Tilpasset etter: ESC Guidelines. Eur Heart J 2012

34 Takk! 34

Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter

Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter Svend Aakhus Hjertemedisinsk avdeling, OuS Rikshospitalet 1 Mitralfeil SAa 10/09 Strukturelle mitralfeil Medfødte dte Prolaps evt. med chordae-ruptur

Detaljer

POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER KONTROLLINTERVALLER KONTROLLRUTINE HVA SKAL MAN SE ETTER MED EKKO?

POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER KONTROLLINTERVALLER KONTROLLRUTINE HVA SKAL MAN SE ETTER MED EKKO? POSTOPERATIV KONTROLL AV VENTILER OG KLAFFEPLASTIKKER Ekko II, 2019 KONTROLLINTERVALLER Tidlig postoperativt: Før utskrivning og etter 1-3 mnd (hemodynamisk baseline) Årlige kontroller: Nå anbefalt til

Detaljer

Hvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen

Hvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen Hvem utfører perop. TEE? Kardiologer og anestesiologer Egne anbefalinger og sertifiseringssystemer både i Europa (EACVI/ EACTA) og i USA Full kompetanse innen (diagnostisk) TEE + superviserte peroperative

Detaljer

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

Mitrallekkasje Mitralstenose

Mitrallekkasje Mitralstenose Mitrallekkasje Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger CIUS/CERG, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Mitralklaffeapparatet

Detaljer

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring

Detaljer

Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål

Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål Hvilke pasienter snakker vi om? Symptomatisk aortastenose: stort sett enkle, når visse

Detaljer

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

Disposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling

Disposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling Mitralstenose Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Disposisjon Litt om bakgrunn

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON Eva Søgnen spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus Kva må ein ta omsyn til? korleis skal vi hantere dette? operasjon, sengeleie,underliggande

Detaljer

TTE: Integrert bruk av alle teknikker

TTE: Integrert bruk av alle teknikker Ekkokardiografi TTE: Integrert bruk av alle teknikker Svend Aakhus OuS Rikshospitalet Registreringer parasternalt Parasternal langakse 2D cineloop m-modemode venstre ventrikkel m-modemode aortarot og venstre

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon

Detaljer

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Mitralinsuffisiens Espen Holte Ekko II Trondheim 2019 Disposisjon üguidelines ütype ümekanisme ügradering übehandling AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk bilyd + V-scan AF + holosystolisk

Detaljer

Ekkokardiografiske teknikker

Ekkokardiografiske teknikker Ekkokardiografiske teknikker Svend Aakhus Rikshospitalet Ekkokardiografiske teknikker 1 M - mode 2D - ekkokardiografi Doppler CW kontinuerlig Doppler PW pulset Doppler FargeDoppler (vevsdoppler) 3D - ekkokardiografi

Detaljer

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Funksjonell mitralinsuffisiens Iskjemisk og ikkje-iskjemisk kardimyopati Forklaringsmodell Tjoringsdistanse avstand mellom papillemuskel og mitralannulus (basis

Detaljer

Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)

Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekko II 2019 Overlege Jan Otto Beitnes, Seksjon for hjerteultralyd, Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet jbeitnes@ous-hf.no ASD/PFO/baffle-

Detaljer

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom

Detaljer

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade -systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade Jan Otto Beitnes, Ekko I 2015 Mann, 65 år gml, innlegges kl 20 med dyspne, puls 110 og BT 85/50- følt seg dårlig

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Perkutan implantasjon av aortaklaff

Perkutan implantasjon av aortaklaff Perkutan implantasjon av aortaklaff Magne Brekke Karinvasivt senter Oslo universitetssykehus, Ullevål Aortastenose 2% over 65 år 3% over 75 år 4% over 85 år Stewart BF & al J Am Coll Cardiol. 1997 Perkutan

Detaljer

Hvordan vurdere AI. 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology. Morfologi 2. Chronic or acute. Aortic leaflets PISA. LV size.

Hvordan vurdere AI. 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology. Morfologi 2. Chronic or acute. Aortic leaflets PISA. LV size. Important Hvordan questions vurdere to AI answer 1. Doppler 1. The severity 2. Mechanism/etiology Morfologi 2. Chronic or acute 3. 3. Venstre Cardiac ventrikkel remodelling One is obligated to describe

Detaljer

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose og Mitralstenose Assami RösnerR Januar 2013 Aortastenose Hyppigste klaffesykdommen Mistenkes ved systolisk bilyd Klassiske symptomer: Angina Funksjonsdyspnø Synkope Patofysiologi Normal aortaklaff

Detaljer

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi .Anmodning om kardiologisk tilsyn..pre operativ kardiologisk vurdering..ønsker en kardiologisk gjennomgang før. Vakt Poliklinikk Sengepost Disposisjon

Detaljer

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography

Detaljer

Ultralyd, fysiske prinsipper

Ultralyd, fysiske prinsipper Ultralyd, fysiske prinsipper Reidar Bjørnerheim Kardiologisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål R Bjørnerheim, ekkokurs 2010 1 Ultralyd Definisjon: > 20.000 Hz I praksis: >1,5 MHz Egenskaper: retningsdirigeres

Detaljer

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.

TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler. TTE Alle teknikker og normal undersøkelse Espen Holte Ekko I april 2019 St Olavs Hospital Hva har vi til rådighet ü2d üm-mode üpw ücw üfargedoppler üvevsdoppler The fine art of Echo problemstilling kombinere

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

Ultralyd, fysiske prinsipper

Ultralyd, fysiske prinsipper Ultralyd, fysiske prinsipper Reidar Bjørnerheim Hjertemedisinsk avdeling Oslo niversitetssykehs, Ullevål R Bjørnerheim, Ekkokrs 2009 1 Ultralyd Definisjon: > 20.000 Hz I praksis: >1,5 MHz Egenskaper: retningsdirigeres

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Aortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs

Aortastenose og TAVI. Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs Aortastenose og TAVI Marit Aarønæs MD, PhD Allmennlegekurs 14.03.17 Konvensjonell kirurgi Ca. 1500 opereres årlig for klaffsykdom i Norge Men mange har høy risiko ved konvensjonell kirurgi Aortastenose

Detaljer

Aortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet:

Aortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet: Johannes Soma, Overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no

Detaljer

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting

Detaljer

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp En liten fortelling om samspillet mellom ekkokardiografi og hemodynamikk Helge Skulstad Rikshospitalet Om ekkokardiografi og Om hemodynamikk Ekkokardiografi :

Detaljer

KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe

KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS Terje Skjærpe AORTAINSUFFISIENS RISIKO RELATERT TIL AORTAKLAFFEKIRURGI Operasjonsmortalitet Uselektertgruppe: 4% (The Society of Thoracic Surgeons

Detaljer

Aortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital

Aortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital Vurdering av Aortaklaffestenose - med ekko-doppler Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital soma_joh@yahoo.no tlf 73868514 mob 90741642 1 Referanser 1. Levine RA,

Detaljer

Standardrapport mal TTE

Standardrapport mal TTE Standardrapport mal TTE Ekkoseksjonen St Olavs Hospital Formål: Systematisk og standardisert utførelse og beskrivelse av en transthorakal ekkokardiografi (TTE). Oppgi konkrete tall i forhold til mål og

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar Terje Skjærpe Starten ekko avbilding Inge Edler, kardiolog i Lund i Sverige og Carl Hellmut Hertz, student Framstilte i 1953 på seg sjøl ekko som rørde

Detaljer

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene Øivind Grytten Torkildsen «MS er en diagnose som aldri kan stilles for sent» Nevroradiolog på Ullevål sykehus, midten av 1980-tallet. Kasuistikk MR-forandringer

Detaljer

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk

Detaljer

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

10.12.2013. Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre Hjerteklaffer Klaffesykdom; Årsaker, behandling og rehabilitering 4 klaffer i hjertet Aortaklaffen Mitralklaffen Pulmonalklaffen Trikuspidalklaffen Ellen H. Julsrud, lege v/rehab.avd. Feiringklinikken

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

HT NYHA I II synkope

HT NYHA I II synkope SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt

Detaljer

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon. Jan Otto Beitnes, Kardiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet. Ingen økonomiske interessekonflikter Lunde K, Solheim S, Aakhus S et al. Autologous

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

Iskjemisk mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Iskjemisk mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe Iskjemisk mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Fakta Vi veit Forverring av MR etter infarkt forverrer prognosen i aukande grad Mortalitet Svikt eventfri overleving Grigioni, J Am Coll Cardiol, 2005 Vi veit

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt

Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt Trondheim 18. oktober 2017 Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt Lars Aaberge Kardiologisk avd Rikshospitalet Intervensjon & kirurgi ved hjertesvikt - for hva? 1. Iskemisk hjertesykdom 2. Klaffesykdommer

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Infeksjon og hofteproteser

Infeksjon og hofteproteser Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?

Detaljer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Mekanisk sirkulasjonsstøtte - Impella Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Oversikt Hva er en Impella og hvordan virker

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe Mitralinsuffisiens Terje Skjærpe Ultralydundersøking Kammerdimensjonar Ve. ventrikkelkontraktilitet Morfologi av mitralklaffeapparatet Grad av lekkasje Annan klaffesjukdom? Lungearterietrykk Arbeidstest

Detaljer

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk,

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging

Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging Avdeling for smittevern Bakgrunn Kirurgiske pasienter har risiko for å utvikle hypotermi i alle stadier av den perioperative kjeden. Utilsiktet perioperativ hypotermi

Detaljer

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet 1950-tallet: Pasientene funnet døde i sengen 1960-tallet: Overvåkning + defibrillering 1970-tallet:

Detaljer

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Kontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB

Kontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB Kontrastekkokardiografi Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB Saltvannskontrast TTE TØE Ultralyd kontrast (UCA) Egenskaper Transpulmonal passasje Stabilitet Akustiske

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Aorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens

Aorta. «et eget organ» Dilatert aorta. ümedia degenerasjon. ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens Aorta Espen Holte Ekko II mars 2019 St Olavs Hospital «et eget organ» ü Trykksensorer ü Systemisk- perifer motstand ü hjertefrekvens ü Elastisitet üwindkessel-funksjon 2 500 000 000 L/72 år Aorta Guidelines

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Noninvasiv måling av minuttvolum

Noninvasiv måling av minuttvolum Noninvasiv måling av minuttvolum Svend Aakhus Rikshospitalet 1 Minuttvolum (cardiac output), L/min Det blodvolum som pumpes ut fra hjertet til systemisk kretsløp hvert minutt Normalt: Venstre minuttvolum

Detaljer

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Guidelines, recommendations...

Guidelines, recommendations... Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...

Detaljer

Gastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter

Gastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter Gastro fagmøte HMR 29.04.2013 av Ralph Herter Øsofagitt på grunn av reflux Nekrose av mukosa, erosjoner og ulcerasjoner Metaplasi av plateepitel til sylinderepitel Komplikasjonsutvikling: Lavgradig dysplasi

Detaljer

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge Kalsiumscore Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand Medisinsk sjef, Unilabs Norge 0 Trenger vi en screeningmetode for kardiovaskulær risiko? Kardiovaskulære sykdommer er vår hyppigste dødsårsak Plutselig

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Faglig grunnlag for perkutan behandling av kronisk okkluderte coronarkar (cto). Dato: Desember 2013 Helseforetak:

Detaljer

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske

Detaljer

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital

TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital TEG-nyttig når det blør? Marit Seim Ekeland Overlege i anestesi St.Olavs Hospital Trombelastografi Reviewartikkel ACTA 2010; 54: 1039-1049 Management of major blood loss: An update, P.I Johansson et.al,

Detaljer

Dopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009

Dopplerundersøkelser. Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009 Dopplerundersøkelser Ekkokurs UiO Oslo universitetssykehus, Ullevål 2. mars 2009 Christian Andreas Doppler f. 29/11 1803 i Praha d. 17/03 1853 i Venezia Professor i fysikk i Wien C.Doppler: Über das farbige

Detaljer

Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk

Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk Heparin indusert trombocytopenia (HIT syndrom). En kasustikk Lars Borgen Oskarsson V, Stavis P, Haga C, Myhre K, Fasting K Vestre Viken HF, Drammen sykehus, Avd. for Bildediagnostikk/ Karkirurgisk seksjon.

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet Artikkel 2d Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet 1. Innledning Ekkokardiografi er ufarlig, gir lite ubehag, og gir raskt en detaljert innsikt i hjertets morfologi,

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Antibiotikabruk ved akutt ørebetennelse - eller bare vent og se? Morten Lindbæk, professor Avdeling for allmennmedisin, fastlege Stokke legesenter Leder for ASP Skal

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

Urininkontinens hos eldre på p sykehjem

Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Sykepleier/uroterapeut Signe Nyrønning Søbstad sykehjem/asp, HiST Presentasjon Forekomst av urininkontinens (UI) hos eldre Definisjon Myter og oppfatninger Hva tilbyr

Detaljer

TAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation. Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken

TAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation. Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken TAVI Transcatheter Aortic Valve Implantation Rasmus Moer / Yngvar Myreng Feiringklinikken Severe Aortic Stenosis Significant Unmet Clinical Need Severe Aortic Stenosis patients typically require open-heart

Detaljer

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/pmu.htm 1 Med «karsyk pasient»

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF

Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF Prehospital håndtering av alvorlige hodeskader Snorre Sollid Overlege Øye- /Nevrokirurgisk avdeling Universitetssykehuset Nord Norge HF 2000 2007 2008 Behandling av alvorlige hodeskader Prehospital Guideline

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer