STRATEGIDOKUMENT Spørsmål fra de folkevalgte til rådmannens forslag og rådmannens svar

Transkript

1 STRATEGIDOKUMENT Spørsmål fra de folkevalgte til rådmannens forslag og rådmannens svar Utgave pr 12. desember 2012

2 2 Innholdsfortegnelse 1) Bibliotek - kostnader ) Diverse tiltak innen NMT-komitéen. Utfyllende opplysninger ) Avsetning til disposisjonsfond og tilleggsbevilgningskontoen ) Kulturskolen elevtall og undervisningsomfang ) Frøy skole - innsparingsforslag ) Kulturskolen - statsbudsjettet ) Frivillige lag og foreninger - statsbudsjettet ) Kulturskolen elever med enkeltundervisning ) Kulturskolen oversikt over kurstilbudet ) Kulturskolen ressurser brukt til en til en undervisning ) Heldøgns omsorg bemanningsnorm og Miks-prosjektet ) Ansatte i kommunen i 2005 og ) Sentraladministrasjonen redusert bemanning ) Betalt spisepause ) Leirskole kostnader ved tilbud ) Økonomiplan regneark for å legge inn endringsforslag ) Skatt og rammetilskudd detaljert redegjørelse ) Stavern brannstasjon - nedleggelse ) Resultatenheter brutto utgifter og inntekter ) Rehabilitering av vann- og avløpsledninger. Driftsfinansierte investeringer ) SFO (skolefritidsordning) endringer i bemanningsnorm ) Kulturbudsjettet øvrig kultur ) Kulturbudsjettet aktiviteter finansiert med tilskudd ) Verdensmestern konsekvenser av innsparingstiltak ) Innsparinger og disponeringer ) Idrettsbudsjettet oversikt over de største postene ) Studio Nille leieavtale og støtte fra kommunen ) Biblioteket innkjøpsbudsjettet til bøker, tidsskifter mm ) Kulturskolen lønnsutgifter og elevtall pr instrument/kunstform ) Praktisk bistand til rengjøring i hjemmet ) Langtidsopphold i institusjon fradrag for boutgifter ) Det nasjonale aldershjem for sjømenn beregning av økonomisk ramme ) HelArt i skoler og barnehager kostnader ) Hytter og fritidseiendommer utleie til enkeltpersoner eller grupper ) Renhold kostnader ) Logopedhjelp utgiftsdekning ) Kommunalt disponerte boliger ) Kontantstøtte for 2-åringer vil innføring av dette kunne gi innsparingseffekter? ) Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn kompensasjon for investeringer ) Barnehageøkonomi kostnadsnivå målt med KOSTRA-tall ) To telletidspunkter for barn i barnehager økonomiske konsekvenser ) Tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2011 resultat av klagebehandling ) Barnehager antall 0-åringer og utgifter til moderasjonssatser besvarte spørsmål

3 3 1) Bibliotek - kostnader Spørsmål fra Hallstein Bast (V), 9. november Jeg har forstått at besøk og utlån logges i bibliotekene. Kan du være grei og gi meg tallene for Larvik, Hvarnes og Stavern sammen med kostnadene for å drive disse stedene så vi kan regne ut kostnad/utlån og kostnad/besøk for hvert bibliotek. Om det finnes sammenlignbare tall for andre kommuner så er det også fint. Rådmannens svar v/re-leder Sissel Åsheim, 13. november Utlånstall og besøkstall fra vår bibliotekstatistikk 2011: Hovedbiblioteket: Kostnad pr. besøk: 69.- Kostnad pr utlån: 40.- Besøk: Utlån: Budsjett: kr Stavern: Kostnad pr. besøk: 84.- Kostnad pr. utlån: 58.- Besøk: Utlån: Budsjett: kr Bibliotekfilialene i Stavern og Hvarnes kan ikke drives uten den kompetansen og personalressursen som ligger i hovedbiblioteket. Det dreier seg om tjenester som bokvalg, innkjøp, katalogisering, oppfølging av Bibliofil (biblioteksystemet), eksterne kurs og intern opplæring, kontorressurs til bokerstatninger, purringer og regnskap, transportordning, personaloppfølging, vaktplanordning og vikar ved fravær, serviceavtaler og lisenser (datasystemet). En beregning av dette i kroner er vanskelig. Personalet som jobber på filialene er også ansatt på hovedbiblioteket, og alle oppgavene gjøres som fellestjenester for alle 3 avdelingene. Ved beregning av disse utgiftene, vil kostnadene for tjenestene på filialene øke. Hvarnes: Kostnad pr. besøk: Kostnad pr. utlån: 19.- Besøk: Utlån: Kostnad: iberegnet utgifter som går av skolebudsjettet. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek: Besøk: 67.- Utlån: 52.- Tønsberg og Nøtterøy bibliotek er et interkommunalt bibliotek som dekker et befolkningsområde på godt over De har et betydelig høyere besøkstall pr. innbygger enn vi har i Larvik. Dette skyldes blant annet at de er lokalisert midt i sentrum av Tønsberg. De har et bygg fra 1992 som rommer møtelokaler for utleie + et arrangementsrom som benyttes av diverse foreninger for arrangement.

4 4 2) Diverse tiltak innen NMT-komitéen. Utfyllende opplysninger Spørsmål fra Turid Løsnæs (Ap), 11. november Jeg viser til vedlegg og regner med at dere har ytterligere informasjon til komiteen på onsdag. Sender dette som avtalt via Jon, men det blir jo dere som vil formidle informasjonen på onsdag. Rådmannens svar v/re-lederne Knut Hjalmar Gulliksen, Tom-Henning Ruud og daglig leder Ragnar Studsrød, LKE, 13. november Da har vi lagt inn svarene på alle spørsmålene dine. Spørsmålene knytter seg til vedleggsdokumentets innsparingsforslag (A og B-tiltak) og forslag til nye tiltak (C-tiltak). Gjengir først spørsmålet med svart skrift og deretter svaret i blå skrift. Spørsmål 1: A-003: Parkering. Hvilke 6 parkeringsplasser snakker vi om? Svar v/re-leder Knut Hjalmar Gulliksen: Det er foreløpig tenkt på: Bøkkerfjellet, Indre Havn ved Tollboden, Øvre Bøkeligate, ved biblioteket, Munken og øst for Munken. Spørsmål 2: B-003. Hem-Santra. Trenger å få repetert opphør. Svar v/re-leder Tom-Henning Ruud: Midler til, og arbeidet med, gang-sykkelvei Hem-Santra ble i KST-sak 118/12 omdisponert/-prioritert til andre oppgaver i G/S Hem-Santra ligger heller ikke inne i den kommunale planstrategien for perioden Spørsmål 3: B-006 og B-007: Mer informasjon på disse postene. Svar v/daglig leder Ragnar Studsrød, LKE: Reduksjonen på B006 gjelder reduserte FDV-kostnader på bygninger og eiendommer som er gått ut av drift på LKEs portefølje etter salg. Tiltaket er en opptrapping ifht samme tiltak som ble vedtatt av kommunestyret i Strategidokument Eksempler på avhendet eiendom er Gamle brannstasjon, Kirkestredet 6 (som tidligere huset OmFus administrasjon) og Hovland barnehage. Reduksjonen på B007 er en opptrapping på vedtatt innstramning i sist vedtatte Strategidokument. Måten dette tas ut på og hvordan dette berører tjenester ytt av LKE, vil i tilfelle framgå av LKEs Strategidokument. Det henvises derfor til dette dokumentet. Spørsmål 4: B-008: Mer informasjon. Svar v/daglig leder Ragnar Studsrød, LKE: Reduksjonen på B008 gjelder redusert renhold. Måten dette er tenkt tatt ut på er ved redusert frekvens på renhold ved at det ikke settes inn vikarer fra første dag på arealer som ikke må vaskes hver dag. I fht totale utgifter på renhold vil utgiftsreduksjonen utgjøre ca 6,5%. Spørsmål 5: C-006 0g C-007: Mer informasjon/repetisjon. Svar v/re-leder Knut Hjalmar Gulliksen: Dette er midler som går til investeringer til veiformål: Veiinvesteringer i fm vann- og avløpsanlegg, eks gatelys, fortau, Asfaltering Biler, maskiner Øya Tiltak C-007 går til nye investeringer i vei/park bl.a. i fm avtaler med private utbyggere eller at kommunen prioriterer nye tiltak i eksisterende områder. Spørsmål 6 C-008: mer informasjon og forklaring. Svar v/re-leder Knut Hjalmar Gulliksen: Dette er renteendringer, driftsendringer i forhold til gjeldende økonomiplan og at 20. millioner er tatt inn igjen som investering på vann og avløp i 2013.

5 5 Spørsmål 7: C-011, C-012, -C-013, C-0014: Mer informasjon og forklaring. Svar v/re-leder Knut Hjalmar Gulliksen: Når det gjelder C-011 er det økning med 10 millioner for rehabilitering vann, og C 12 er tilsvarende for avløp. De samlede rehabiliteringsmidlene brukes til tiltak i hele kommunen. Vår fremdriftsplan med de ulike tiltakene vil bli vist frem i komitemøte Når det gjelder C-013 og 014 er det midler som nyttes når vi skal samarbeide med private utbyggere/aktører hvor kommunen må foreta utbedringer/rehabilitering av eksisterende VA-nett opp mot det private feltet. Spørsmål 8: C-016: Hvor mye har vi greid i år, hvor mye gjenstår. Svar v/re-leder Knut Hjalmar Gulliksen: Vi har pr ca 115 km asbestsement-ledninger (benevnt AC-ledninger). I år har det blitt fornyet ca 7 km. Spørsmål 9: C-017: Mer om dette. Flere vil sikkert spørre. Tjodalyng barne- og ungdomsskole/trafikksikkerhetstiltak ved skolen. Når kommer det? Svar v/re-leder Knut Hjalmar Gulliksen: Anbudsdokumentene er ferdig. Skal gjennomføres sommeren 2013 under skoleferien. Kommer tilbake med melding til komiteen når vi ser endelig kostnad. 3) Avsetning til disposisjonsfond og tilleggsbevilgningskontoen Spørsmål fra Hallstein Bast (V), 13. november Hva har dere budsjettert til at disposisjonsfondet skal være (det er forskjellige tall i 4.02 og i men kanskje skal ingen av dem brukes?) og hva er forskjellen på tilleggsbevilgningskontoen og disposisjonsfondet? Tilleggsspørsmål, Hallstein Bast (V), 13. november Litt treig kanskje, men betyr det at det er tallet fra 4.02 ( ) som skal brukes. Og som øker eller minsker ettersom jeg legger til inntekter/utgifter i mitt forslag til justering av rådmannens forslag? Rådmannens svar v/økonomisjef Jon Fonkalsrud, 13. november I Hovedoversikten for drift som står i kap 4.02 er det tatt med avsetninger til disposisjonsfond på alle rapporteringsområdene. Utenom det som er årets budsjetterte avsetning til disposisjonsfond på Finansielle transaksjoner som er spesifisert i oversikten (tabellen) i kap 4.04, er det i hovedoversikten også summert inn avsetning til bygningsskadefond med kr på rapporteringsområde Fellesutgifter og avsetning til omsorgsboligfond med kr på rapporteringsområde Hovedinntekter. Beløpet på Tilleggsbevilgningskontoen på 1 mill kr er en budsjettert utgift som kommunestyret kan gi tilleggsbevilgninger fra. Dette har ikke noe med avsetninger til disposisjonsfond å gjøre. Tanken er at kommunestyret fra tilleggsbevilgningskontoen skal kunne dekke engangsutgifter i budsjettet og ikke være grunnlag for å prioritere inn varige utgiftsøkninger. Svar på tilleggsspørsmål 13. november: Nei, du kan bare bruke kr som årets budsjetterte avsetning til disposisjonsfond i For etterfølgende år er beløpet større, jf tabellen i kap 4.04, side 111: 2014: kr : kr : kr

6 6 4) Kulturskolen elevtall og undervisningsomfang Spørsmål fra Nawzad Rashid Amedi (Ap), 11. november Har en spørsmål angående sak 021/12 Satser for skolepenger for kulturskolens elever: 1. Hvor mange elever som går på kulturskolen per dato 2. Hvor mange elever er det per gruppe. 3. Hvor mange timer får de i undervisning per uke, gjennomsnitt. Rådmannens svar v/re-leder Odd Terje Lysebo, 13. november 1. Totale antall elever som deltar i undervisning på Kulturskolen i løpet av året pr. i dag er: elever Dette gjelder hele Kulturskolens virksomhet, kjernevirksomheten, undervisning i samarbeid med grunnskolen, Barnehagene, SFO m.fl. Finansieringen er ved egenbetaling, prosjektstøtte, salg av tjenester til andre m.m. 2. Antall elever pr. gruppe varierer fra enkeltundervisning til over 30 i gruppene. Faget avgjør gruppestørrelsen. Ved større grupper er det flerlærersystem. 3. Undervisningens varighet pr. uke varierer fra: 20 minutter for enkeltelever 30 minutter for 2 elever på gruppen 45 minutter for 3 eller flere elever på gruppen 1,5 time for grupper over 12 5) Frøy skole - innsparingsforslag Spørsmål fra Gina Merethe Johnsen (FrP), 14. november Ønsker bakgrunnstall for informasjonen om Frøy skole på side 25 i Strategidokumentet. Hvor mange elever går på Frøy, hvilke alderstrinn? Hvor stort er behovet i kommende år? Ønsker en tilbakemelding fra rektor angående endringen i skolemiljø en evt nedleggelse av Frostvedt vil innebære for elevene ved Frøy. Rådmannens svar v/rektor Britt Pettersen, 14. november Frøy skole 2012/13 Antall elever avd. Frøy Antall elever Gr.5 Antall elever.frigg barnehage 1 1.klasse klasse klasse 1 4.klasse 2 5.klasse 6 6.klasse klasse klasse klasse klasse 7 1 Totalt på Frøy dette skoleåret er det 55 elever Gjennomsnittet for søknader til Frøy de siste årene er 16 elever. Vi har gitt avslag til 4 søknader årlig. Søknadsfristen er 2.januar så vi har ennå ikke oversikt over søkere neste skoleår.

7 7 Fram til i dag har det vært foreldre til 5 førsteklassinger på besøk. For to av elevene er det nok aktuelt med gr. 5 og Frigg. Samarbeidet vi har med Frostvedt gjelder fire elever på Gruppe 5. For de andre elevene våre er det kun samarbeid rundt f.eks ulike kulturarrangement. Hvis det skal være samarbeid i forhold til enkeltelever på avd. Frøy forholder vi oss til den skolen som vil være elevens hjemmeskole. Vi samarbeider med Frostvedt rundt bruk av svømmehall, gymsal og rom til kompetansesenter. Vi har også felles vaktmester og skolesekretær. 6) Kulturskolen - statsbudsjettet Spørsmål fra Gina Merethe Johnsen (FrP), 14. november Er det riktig at Kulturskolen i 2013 har en reell økning i rammen pga økt tilskudd via statsbudsjettet? Kr for 2013? Rådmannens svar v/re-leder Odd Terje Lysebo, 14. november Det er ikke slik at statstilskuddet fører til en reel økning av Kulturskolens rammer. Statstilskuddet på kr er øremerket til et nytt tilbud i kulturskolene. Det er avsatt til gratis undervisning for elever i 1. til 4. klasse i et kulturskoletilbud i skoletida eller SFO for høsten Dette er et tilbud vi i dag ikke har. Følgende informasjon er sendt ut fra Departementet om det nye tilbudet: Ansvaret for kulturskolene er hjemlet i Opplæringsloven 13-6: Alle kommuner skal, aleine eller i samarbeid med andre kommuner, ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Bevilgningene til kulturskolene ligger i rammetilskuddet til kommunene. Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet samarbeider for å fremme helheten i regjeringens politikk og satsingsområder når det gjelder kunst og kultur for barn og unge. Det nye kulturskoletilbudet som nå er beskrevet i Kunnskapsdepartementets budsjett for 2013, ble først varslet i Meld.St 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking fra Kulturdepartementet da som en prøveordning i et utvalg kommuner fra Med budsjettforslaget utvides dette tilbudet nå til å omfatte alle skoler. Stimuleringstilskuddet (40 mill) som har vært tildelt de tre siste årene etter søknad erstattes av det nye tilbudet i skoletiden/eller SFO. Det legges inn ekstra midler på toppen av de 40 millionene for at alle skoler skal omfattes. Høsten 2013 bevilges det totalt 73,8 millioner, som i hovedsak blir tildelt kommunene i rammetilskuddet og fordelt etter kostnadsnøkkel på vanlig måte (72 millioner kroner, mens resterende midler tildeles private skoler, samt Longyearbyen skole over Svalbardbudsjettet). I budsjettet for 2013 ligger høsteffekten inne. Våreffekten for våren 2014 vil komme i budsjettet den er om lag 103 millioner kroner. Totalt vil det dermed bevilges om lag 177 millioner kroner per skoleår. I kompensasjonen til kommunene er det lagt til grunn lærerlønn inkludert for- og etterarbeid. Størrelsen på bevilgningen fra staten kan sammenlignes med hva en tidligere har kompensert for ved utvidelse av en undervisningstime i grunnskolen - tildelt skoleeier i rammetilskuddet og fordelt etter kostnadsnøkkelen på vanlig måte. Det betyr at kompensasjonen legger til rette for å gi hver skole (ikke hvert trinn)minst én time i uken med kulturskoletilbud. I kompensasjonen til skoleeier (kommunene og private skoler) er det også lagt inn 15 % påslag til administrasjonskostnader m.m.. Dette gjøres fordi skolen med timetallsutvidelser blir en større virksomhet å lede for rektor. I tillegg vil det kunne medføre økt administrativt merarbeid og reiser for kulturskolene. Kommunene kan selvsagt styrke satsingen på kulturskoletilbudet med egne frie midler, som har en sterk økning i budsjettet for Det benyttes begrepet kulturskoletilbud for å legge til rette for bruk av kulturskolens lærere i skolen/sfo (eller kombinerte stillinger).

8 8 Timen skal gis i tillegg til fag- og timefordelingen, og er derfor et frivillig tilbud for de elevene som ønsker det. Det er kommunen som skoleeier for grunnskolen og kulturskolen som må legge til rette for et godt samarbeid, slik at tilbudet når fram til alle elever. Hvordan midlene brukes og fordeles mellom skole/sfo og kulturskole er opp til den enkelte kommune og hvordan kommunene velger å organisere tilbudet. Dette for å sikre gode rammer for lokal tilpasning av tilbudene som gis. Departementet tar sikte på å lovfeste en plikt for skoleeier til å gi elevene et slikt tilbud. Odd Terje Lysebo utdypet sitt svar med et tillegg 17. november slik: Jeg leser din kommentar i Østlands-Posten i dag lørdag 17. november "Kulturskole og ostehøvel". Siden du har stilt meg spørsmål om dette som har blitt besvart på mail, finner jeg det riktig å beklage at jeg har uttrykt meg svært uklart. Dine kommentarer stemmer dessverre ikke overens med min informasjon og fakta. Det er viktig at korrekt informasjon kommer fram. Som kommunal leder finner jeg det ikke riktig å kommunisere med politikere via Østlands-Posten, så jeg sender informasjonen direkte til deg. 1. Statsmidlene er avsatt til et nytt tiltak, en ny form for undervisning fra høsten I mitt svar presiserer jeg: "Det er ikke slik at statstilskuddet fører til en reel økning av Kulturskolens rammer. Statstilskuddet på kr er øremerket til et nytt tilbud i kulturskolene. Det er avsatt til gratis undervisning for elever i 1. til 4. klasse i et kulturskoletilbud i skoletida eller SFO for høsten Dette er et tilbud vi i dag ikke har". De nye midlene fra staten kan ikke brukes til annet enn denne nye formen for undervisning vi ikke har. Dersom pengene ikke brukes til dette formålet, vil de bli trukket tilbake. Vi må rapportere på korrekt bruk av midlene. Siden Kulturskolens budsjettet er skåret med kr ,- vil dette i praksis føre til en reel reduksjon av andre tilbud. Det nye tilbudet vil være svært forskjellige fra tilbud vi i dag har, og lærerkompetansen svært forskjellig. Det nye tilbudet vil helt finansieres med statsstøtten, slik at dette ikke vil koste Larvik kommune noe. 2. Når det gjelder Kulturskolens aktiviteter i skolen, så finansieres disse utelukkende av penger fra staten, Norsk Kulturskoleråd og andre eksterne bidragsytere. Dette er penger som Larvik kommune ellers ikke ville få, de gis kun gjennom Kulturskolen, og aktivitetene koster ikke Larvik kommune noe. Ellers vil jeg informere om at i vår grunnskolesatsing, er sang og musikk bare en liten del, vi har også med teater, dans, tegning, maling, animasjon m.m. 3. På grunn av økning av at elevkontingent på kr er lagt inn som forventede økte inntekter i budsjettet, blir det en reel økning av nedskjæringene, til , noe som er grunnlaget for at Kulturskolen rammes hardere. Beklager at jeg har uttrykt meg uklart, men håper nå misforståelsene er oppklart. Som kommunal leder er det viktig form meg at informasjonen som blir gitt er saklig og blir riktig oppfattet. 7) Frivillige lag og foreninger - statsbudsjettet Spørsmål fra Gina Merethe Johnsen (FrP), 14. november Er det riktig oppfattet at idretten kun får driftstilskudd til anlegg og "hodestøtte" i 2013? Altså ingen støtte til eventuelle søknader? Rådmannens svar v/re-leder Odd Terje Lysebo, 14. november Det er ikke vedtatt endringer i tilskudds fordeling til idrett. Rammene er i Rådmannens forslag noe redusert. Søknader sendes med søknadsfrist i mars og tildelingen skjer etter de av kommunestyret vedtatte retningslinjer. Det gis tilskudd til anlegg, «hodestøtte» og andre spesielle formål i henhold til søknader. Vedlagt "Retningslinjer for tilskudd til idretts- og friluftsforeninger."

9 9 retningslinjer tilskudd idretts- og friluftsforeninger.pdf 8) Kulturskolen elever med enkeltundervisning Spørsmål fra Nawzad Rashid Amedi (Ap), 13. november Lurte på om det er noen elever som får enkeltundervisning, hvis ja, så hvor mange? Rådmannens svar v/re-leder Odd Terje Lysebo, 13. november Undervisningen i Kulturskolens musikkavdeling bygger på at hver lærer i 100 % stilling skal ha 65 elever. Dette er et høyt antall, svært mange kulturskoler har 56 elever pr. lærer. Alle andre avdelinger har gruppeundervisning med store grupper. Ut fra faglige hensyn, instrumentets egenart, elevens behov og kvalifikasjoner, sammensetning av grupper m.m. skal fordelingen av elever foregå etter følgende prinsipp: 20 minutter for enkeltelever 30 minutter for 2 elever på gruppen 45 minutter for 3 eller flere elever på gruppen I henhold til Kulturskolelærernes arbeidsavtale, skal hver lærer i full stilling ha 20 klokketimer undervisning pr. uke. De aller fleste elevene får gruppeundervisning. Enkelte instrumenter som piano er av og til fysisk umulig å gjennomføre i grupper, men også her er det en utstrakt gruppeundervisning. Antall elever som har enetimer a 20 minutter varierer i løpet av skoleåret, avhengig av elevenes utvikling, gruppenes utvikling og sammensetning m.m. I snitt vil det være ca. 250 elever. Imidlertid har dette ingen økonomisk betydning for uansett skal hver lærer med 100 % stilling, ha 65 elever som betaler skolepenger. Ved mindre stillinger vil forholdet endres prosentvis med antall elever. 9) Kulturskolen oversikt over kurstilbudet Spørsmål fra Gina Merethe Johnsen (Frp), 14. november Jeg ønsker en fullstendig oversikt over kurstilbudet ved kulturskolen med antall deltagere ( betalende) pr. kurs. Ønsker også oversikt over tilbudene kulturskolen gir til barnehagene/skolene. Betaler barnehagene/skolene for dette? Det er ønskelig å vite hvor mange, av 3.500, som er barnehagebarn og hvem som er i skolekor/korps. Jeg ønsker antall betalende barn som deltar på tilbud i Sliperiet i tillegg til dette. Hva er årlig leie av Sliperiet? Hvor mange ansatte/årsverk er ansatt i kulturskolen. Medfører det riktighet at kulturskolens reelle kutt er ? Rådmannens svar v/re-leder Odd Terje Lysebo, 15. november Antall elever/deltakere ved Kulturskolens tilbud framkommer av oversikten under: Kurstilbud Antall elever/deltakere Fag - kjernevirksomhet 1319 Samspill - kjernevirksomhet 77 Utstrakt virksomhet - hele skoleåret 295 Utstrakt virksomhet- prosjekt - SKOLE 1652

10 10 KORPS med dirigenter fra kulturskolen 187 Samlet antall deltakere 3530 Kulturskolen har ikke kursvirksomhet, men undervisning som følger skoleåret eller er prosjektrelatert i samarbeid med eksterne partnere. Det gis undervisning i 57 forskjellige fag. Det gis undervisning i 17 barnehager hver uke, en gang pr. uke, totalt 33 avdelinger og 6 åpne barnehager med mor og barn gruppe, totalt 643 barn. Antallet varierer med størrelsen på avdelingene. Barnehagene betaler ingenting for dette tilbudet. Da tilbudet ble opprettet ble det overført kr pr. barnehage pr. år. Dette er ikke nok til å dekke kulturskolens utgifter. Hoveddelen dekkes av kulturskolens budsjett. Skolevirksomheten finansieres av eksterne midler, prosjektstøtte, m.m. og omfatter: Utstrakt virksomhet - prosjekt SKOLE Antall elever Teaterfabrikken - Frøy høst Teaterfabrikken - Tjodalyng - høst Teaterfabrikken - Jordet - høst/vår Teaterfabrikken - Brunla ungd.skole - høst/vår Teater Ibsen skrivegruppe 12 Berg 3 klasse - vår Fra elv til elv - 1.klasseprosjekt - høst SUM Kulturskolen samarbeider med skolekorpsene og korpsene betaler vanlig elevavgift for sine elever på lik linje med andre kulturskoleelever. 212 elever kommer fra skolekorpsene. Vi har samarbeid med noen av korpsene om dirigent (jfr. Kommunestyrevedtak), lønnen til dirigentene refunderes av korpsene. (Alle tall er for 2012) KORPS med dirigenter fra kulturskolen (samspill) Antall elever Larvik skolekorps - aspiranter høst Berg skolekorps høst Berg 3.klasseprosjekt høst Østre Halsen skolekorps vår Larvik skolekorps - hovedkorps vår Stavern og Brunlanes skolekorps 11 SUM 187 Antall betalende barn som deltar i tilbud i Sliperiet utover dette er 1408 Kulturskolen har 18,89 årsverk 10,8 årsverk til kjernevirksomhet dvs. kulturskoletilbud hvor elevene betaler skolepenger 1,85 årsverk til administrasjon 6,24 årsverk selvfinansierende, salg av tjenester, prosjektstøtte m.m. Reelt kutt på Kulturskolen er Enheten ble kuttet med 1,5 millioner dette ble fordelt prosentvis på de enkelte avdelingene: Kulturkontoret kr Idrett kr

11 11 Kulturskolen kr Fritid kr Utgifter til Sliperiet og de kommunestyrevedtatte overføringsutgiftene er holdt utenfor. Kuttet er foretatt i virksomhetsområdenes driftsmidler (inkl. de årlige tilskuddspottene til Lag og foreninger). Kuttet er ca. 4,07 %. I tillegg ligger en økning i forventede inntekter på kr ,-, slik at reelt kutt blir kr ,- Årlig leie av Sliperiet er kr ,- Sliperiet har en betydelig større bruk enn bare for Kulturskolen. En vesentlig del av arealene (bl.a. to store dansesaler), disponeres vederlagsfritt (kommunestyrevedtak) av Studio Nille. Likeledes har Kulturadministrasjonen 10 kontorer og Vestfold Filmsenter har kontorplass. I tillegg brukes Sliperiet til øvelseslokale for lag og foreninger, kor og korps vederlagsfritt i henhold til lov om voksenopplæring. Gjennomsnitt besøkstall i Sliperiet er ca pr. uke. 10) Kulturskolen ressurser brukt til en til en undervisning Spørsmål fra Bendik Rød Karlsson, (H), 14. november I forbindelse med representanten Amedis spørsmål, vil jeg gjerne komme med følgende tilleggsspørsmål: 1) Er det mulig å si noe om hvor store ressurser som brukes på undervisning en-til-en? 2) Er det mulig å si noe om konsekvensene av å skjære ned på individuell undervisning, både de økonomiske og undervisningsmessige? Rådmannens svar v/re-leder Odd Terje Lysebo, 14. november Undervisningen i Kulturskolens musikkavdeling bygger på at hver lærer i 100 % stilling skal ha 65 elever. Dette er et høyt antall, svært mange kulturskoler har 56 elever pr. lærer. Alle andre avdelinger i Kulturskolen har gruppeundervisning med store grupper. Ut fra faglige hensyn, instrumentets egenart, elevens behov og kvalifikasjoner, sammensetning av grupper m.m. skal fordelingen av elever foregå etter følgende prinsipp: 20 minutter for enkeltelever 30 minutter for 2 elever på gruppen 45 minutter for 3 eller flere elever på gruppen I henhold til Kulturskolelærernes arbeidsavtale, skal hver lærer i full stilling ha 20 klokketimer undervisning pr. uke. De aller fleste elevene får gruppeundervisning. Enkelte instrumenter som piano er av og til fysisk umulig å gjennomføre i grupper, men også her er det en utstrakt gruppeundervisning. Antall elever som har enetimer a 20 minutter varierer i løpet av skoleåret, avhengig av elevenes utvikling, gruppenes utvikling og sammensetning m.m. I snitt vil det være ca. 250 elever. Imidlertid har dette ingen økonomisk betydning for uansett skal hver lærer med 100 % stilling, ha 65 elever som betaler skolepenger. Ved mindre stillinger vil forholdet endres prosentvis med antall elever. 1. Siden antall elever er konstant uavhengig av størrelsen på gruppene og undervisningstiden på en til en undervisning er forholdsvis mye kortere, er det umulig å si noe om kostnadene på en til en undervisning. 2. Dersom man ønsker mindre individuell undervisning må det totale elevtallet pr. lærer økes f.eks. til 70 elever pr. lærer. Konsekvensen av det vil være et svært mye dårligere pedagogisk tilbud, særlig på de instrumentene som har veldig stor søkning som piano. For pianoundervisning vil det også føre til at man må investere i pianostudio, dvs. rom med flere pianoer for fysisk å kunne gjennomføre undervisningen. Økonomisk vil man øke inntektene med 5 elever pr. lærer i full stilling. Dvs. kr ,- pr. lærer. Antall årsverk i denne virksomheten er 10, totalbeløp kr ,-. Med søskenmoderasjon i fradrag, vil anslaget bli ca. kr ,-.

12 12 11) Heldøgns omsorg bemanningsnorm og Miks-prosjektet Spørsmål fra Gina Merete Johnson, (Frp), 14. november Jeg ønsker en oversikt over de ulike bo-tilbudene som tilhørerrapporteringsområdet heldøgns omsorg langtid. Videre ønskes en tilsvarende oversikt over gjeldende bemanningsnorm mht de ulike boligene. Hva er status for miks-prosjektet? Hvor mange utdannes hvert år, hvor mange ansettes i kommunen og hvor ansettes disse. Hva er kostnadene pr år? Rådmannens svar v/re-leder Aase Tømte, 14. november 1) Oversikt over de ulike bo-tilbudene og bemanningsnorm : Viser til vedlegget med liste over de ulike heldøgnsomsorgstilbudene, både korttid og langtid. Bemanningsnorm heldøgns omsorg o I generelle sykehjem og bofellesskap, er det en bemanning i snitt på 0,74 årsverk pr seng, noe varierende mellom 0,64 og 0,84 utfra pasientgruppe. Dette er inklusiv ledelse og renhold. I tillegg kommer bemanning på natt, i snitt 0,12 årsverk pr seng. o Spesialsenger for palliativ omsorg, intermedier, avklaringsenger etter sykehusinnleggelse og spesialsenger for ressurskrevende demente har høyere bemanning. o I omsorgsboliger er det en trygghetsbemanning med 1 person tilstede hele døgnet, samt at hjemmetjenesten gir individuelle tjenester utfra den enkeltes behov. Miks prosjektet: Hvor mange utdannes hvert år? 2011: 13 personer fulgt undervisningen 2012: 12 personer fulgt undervisningen Hvor mange er ansatt i kommunen og hvor arbeider disse? 2011: Alle 13 som fulgte undervisningen ble engasjert i Omsorgstjenesten i Larvik kommune, 3 fikk fast ansettelse (2 fikk godkjent utdanning fra hjemlandet og har fått off godkjenning som spl i Norge), de øvrige har vikariater i omsorgstjenesten, noen i store stillinger, andre i mindre stillinger, samt at de er tilkallingsvikarer ved fravær. 3 personer er i gang med utdanning til helsefagarbeider. 2012: 7 personer er engasjert som vikar i omsorgstjenesten i større og mindre vikariater, 1 har fått godkjent utdanning fra hjemlandet og er autorisert som helsefagarbeider. 5 personer har startet eller starter på helsefagarbeiderutdanning i januar Ytterligere 2 starter på utdanning seinere. 3 personer er av særskilte grunner ikke i jobb for tiden, men kommer tilbake som vikarer og er motivert for utdanning innenfor omsorg. 2 personer må fortsatt ha bedre kunnskap i norsk for å kunne arbeide i Omsorg. Hva er kostnadene pr år? Netto pr år i 2011 og 2012 for omsorgstjenesten i Larvik kommune Institusjonsplasser totalt.xlsx.xlsx

13 13 12) Ansatte i kommunen i 2005 og 2012 Spørsmål fra Gina Merete Johnson, (Frp), 14. november Hvor mange årsverk var det i Larvik kommune 2005 og hvor mange er det nå? Rådmannens svar v/personalrådgiver Mariane Karlsen, 14. november Antall årsverk 2005: 2189 Antall årsverk 2012: 2383 Tallene er basert på rapportuttak fra Agresso lønnssystem og er basert på ansattes stillingsstørrelse pr og I rapporten ligger både ansatte i lønnet permisjon og eventuelle vikarer for disse, altså hvor mange som får utbetalt lønn og ikke antall stillingshjemler. Rapporten sier ingenting om endring i organisasjon og oppgaver i løpet av disse årene. 13) Sentraladministrasjonen redusert bemanning Spørsmål fra Gina Merete Johnson, (Frp), 14. november Det er lagt inn en besparelse på 2 mill i redusert bemanning i sentraladministrasjonen. Samtidig legges det inn 1,3 mill til nye stillinger. Er besparelsen reelt sett kun ? Hvis ikke, hvor mange årsverk reduseres det med? Rådmannens svar v/ass. Rådmann Jan Arvid Kristengård, 15. november Det er tre elementer i dette; 1) Informasjonsrådgiver I rådmannens forslag ligger det til grunn en ekstern rekruttering i denne stillingen. Det er lagt inn ny økonomi til tiltaket - netto utgift på kr ,-, noen driftsutgifter ut over lønn inngår i dette. 2) Kvalitetsrådgiver/Det norske Veritas Kommunen skal i 2013 re-sertifiseres for tre nye år for de tre ISO-standardene "kvalitet", "miljø" og "informasjonssikkerhet". I rådmannens forslag er årlige utgifter til revisjoner i regi av Det Norske Veritas tatt ut - dette framgår under rapporteringsområdet "Fellesutgifter". Denne besparelsen er årlig kr ,-. Dette betyr at kommunen ikke vil ha et ISO-sertifisert kvalitetssystem fra Kommunen har tidligere hatt kvalitetsrådgiver i 100%-stilling. Denne stillingen er gjennom tidligere innsparinger redusert. Rådmannens forslag innebærer at ved å avslutte revisjonene i regi av Veritas må en gjøre en motbevegelse i form av styrking av kommunens kvalitetsarbeid. Internkontrollen inngår i kvalitetssystemet. Funksjonen "kvalitetsrådgiver" er i forslaget styrket med kr ,-. Samlet gir dette tiltaket en netto besparelse på kr ,-. 3) Redusert bemanning Det er i forslaget lagt til grunn en nedbemanning som tilsvarer 2 mill.kr i redusert økonomisk ramme. Dette tiltaket gjennomføres ved at stillinger ikke blir besatt ved naturlig avgang, og at oppgaver som konsekvens av dette løpende justeres både på individnivå og avdelingsnivå. Ved behov vil en i tillegg tilpasse seg økonomisk ramme ved omplassering av personer i organisasjonen som helhet. Konklusjon Samlet netto besparelse for de tre tiltakene er kr ,-. 14) Betalt spisepause Spørsmål fra Gina Merete Johnson, (Frp), 14. november Hvor mange har betalt spisepause og hvilke enheter gjelder det? Rådmannens svar v/personalrådgiver Mariane Karlsen, 14. november

14 14 Det henvises til svar på spørsmål om betalt spisepause fra politisk hold tidligere i høst (tiltaksnummer 129): «Saken om betalt/ubetalt spisepause kan vanskelig finne sin endelige løsning uten en avklarende avtale fra de sentrale parter. Slik avtaleverket regulerer dette vil det ikke være økonomisk forsvarlig å ha en lokal prosess på tariffspørsmålet. Det henstilles til partene å løse spisepauseproblematikken innenfor hovedtariffavtalens sentrale forhandlinger.» Det finnes ingen rapport som kan gi oss et raskt svar på antall ansatte med betalt spisepause. Et konkret tall må være basert på en spørreundersøkelse i de enkelte enhetene. I utgangspunktet kan vi si at alle som sitter i en merkantil/administrativ stilling med en definert arbeidstid på 37,5 t/uka har betalt spisepause. Brannvesenet og lærerne har egne ordninger. I pleie- og omsorgsenhetene vil alle i operative stillinger ha ubetalt spisepause. 15) Leirskole kostnader ved tilbud Spørsmål fra André Lysnes (Ap), 14. november De elever som vil være elever i 7.klasse neste år vil oppleve kutt i leirskole som urettferdig da de skoler som har bestilt tur høst 2013 vil få turen, mens de som har bestilt tur våren 2014 ikke vil få dra på tur, selv om de alle går på samme klassetrinn. Spørsmål: Hva er beløpet som må bevilges for at de elevene som opprinnelig skal på leirskole våren 2014 skal få dra (på lik linje med resten av elevene på samme trinn som drar høst 2013) Rådmannens svar v/re-leder Bård Jacobsen, 15. november Erfaringene fra de seneste årene viser at det like mange skoler som drar på leirskole høst og vår. Larvik kommunes utgifter til leirskole på årsbasis er ca kr Svaret på spørsmålet blir at det beløpet som må bevilges er ca kr ) Økonomiplan regneark for å legge inn endringsforslag Spørsmål fra Laila Eliassen (KrF) 14. november og Per Manvik (FrP), 16. november Har du et regneark som passer til alternativt budsjettforslag? Rådmannens svar v/økonomisjef Jon Fonkalsrud, 16. november Jeg har laget en ny versjon av tidligere års regneark som er tilrettelagt for å kunne legge inn egne eller partiers/samarbeidskonstellasjoners forslag til endringer i økonomiplanen. Der vil se at det er laget to ulike beregningsinnslag for renter og avdrag. Den ene er for investeringsporteføljen til Larvik kommune og den andre til Larvik kommunale eiendom. Grunnen til dette, er at det er ulike avdragsforutsetninger i de to porteføljene knyttet opp mot forskriftskrav. Kommunestyret fattet verbalvedtak om en avdragstid på 40 år i økonomiplan Dette er en lengre avdragstid enn det kommunen etter regnskapsforskriftene har adgang til. Maksimal avdragstid er lik gjennomsnittlig avdragstid på alle objektene i anleggsporteføljene (minimumsavdrag). For Larvik kommune var denne ved siste årsskifte 28,4 år og for Larvik kommunale eiendom 37,5 år. Dette er hensyntatt i opplegget. I porteføljen til Larvik kommunale eiendom ligger alle bygningsinvesteringer. Alt det andre ligger i Larvik kommunes portefølje. Dette følger eierskapsmodellen for LKE. Det er laget en side med instruksjoner for bruken av regnearket. Kikk på den først! Opplegget skulle ikke være så vanskelig, forhåpentligvis. Er det noe dere lurer på eller vil ha hjelp til så er det bare å ta kontakt. Økonomiplan Politiker.xls

15 15 Tilleggsspørsmål Per Manvik (FrP), 16. november Hei - fint redskap, men det jeg trenger er et enkelt ark med kolonner for inndekning drift, og økning drift med kolonner til økonomiplan. Der samme for investeringer. Rådmannens svar v/økonomisjef Jon Fonkalsrud, 16. november Sender deg en ny variant som kanskje er mer tilpasset de behov du og andre politikere har for å legge inn endringsforslag til økonomiplanen. I den nye varianten har jeg lagt inn spesifikasjon av utgiftsøkninger/inntektsreduksjoner for seg, og dekning for seg. Dette er summert i bunn med en balanse som da skal gå i null. I venstre kolonne legger du inn tekst på tiltakene, hva dette gjelder og hvilken tjeneste (av hensyn til rammeendringer). Jeg har i egen arkfane lagt inn instruksjon på bruk av regnearket. Håper denne varianten treffer bedre. Økonomiplan Politikerforslag.xls 17) Skatt og rammetilskudd detaljert redegjørelse Spørsmål fra Ragnar Johannessen (Ap), 16. november Det har tidligere i strategidokumentene vært redegjort noe mer i detalj om hvordan de budsjetterte beløp for skatteinntekter og rammetilskudd fremkommer. Med forbehold om at jeg har oversett noe spør jeg om det er mulig å få innsikt i de beregningene og vurderinger som ligger bak budsjettbeløpene Rådmannens svar v/økonomisjef Jon Fonkalsrud, 16. november Årets utgave av Strategidokumentet inneholder ikke en detaljert redegjørelse for alle beregningsforutsetninger knyttet til skatt, rammetilskudd og andre inntekter/utgifter som ligger inn under rapporteringsområde Hovedinntekter. Vedlagt følger et dokument som i innhold tilsvarer tidligere års utgaver av Strategidokumentet. Hovedinntekter Utvidet.docx 18) Stavern brannstasjon - nedleggelse Henstilling fra NMT-komitéen 14.november, Brev innsendt fra Stavern Vel med ønske fra NMT-komitéen om at dette kommenteres av brannsjefen. Rådmannens svar v/brannsjef Arve Stokkan, 16. november I NMT-komitéens møte 14. november ble brannsjefen bedt om å kommentere innholdet i et brev sendt Larvik kommune fra Stavern Vel angående Stavern brannstasjon og kommunens brannberedskap i lys av innsparingsforslaget om å nedlegge Stavern brannstasjon. Vedlagt følger notat med kommentarer til brevet fra Stavern Vel. Brevet fra Stavern Vel er gjengitt på slutten av svarnotatet. Stavern brannstasjon. Svar Stavern Vel..doc.doc.doc

16 16 19) Resultatenheter brutto utgifter og inntekter Henvendelse fra journalist Mari Eia Bringedal i Østlandsposten, 15.november, Har du tallene for hver enhet da? Så kan jeg samle de. Eller gir det et galt bilde? Kan skrive summen for hver enhet i teksten. Rådmannens svar v/økonomisjef Jon Fonkalsrud, 16. november Sender deg en regnearkfil som viser brutto utgifter, brutto inntekter og netto utgifter pr Resultatenhet rapporteringsområde gruppert etter ansvarsdimensjonen. Vi har ikke tilsvarende ferdig utarbeidet for tjenestedimensjonen som er kommunestyrets vedtaksnivå. Her foreligger bare nettorammer pr tjeneste. Gjør oppmerksom på at det som kommunestyret skal fatte vedtak om er økonomirammer pr tjeneste på nettobasis og ikke pr ansvar. Brutto utgifter og brutto inntekter er uttrykk for aktivitetsnivået. Aktivitetsnivået kommer til uttrykk på andre måter i Strategidokumentet beskrevet under tekstavsnittene under det enkelte rapporteringsområde. Bruttotallene vil endre seg i prosessen fram til endelig vedtatt budsjett som etableres i januar på bakgrunn av følgende: Endringer kommunestyret foretar Kompensasjon til resultatenheter for virkninger av lønnsoppgjøret Midler hentes fra lønnsreserven og fordeles ut. Dette reguleres inn etter hvert som resultatene fra lønnsoppgjøret foreligger og det er beregnet kompensasjonsgrunnlag for dette. Som eksempel på forhold som ikke er budsjettregulert inn p.t er virkningen av høstens lokale forhandlinger som var ferdigforhandlet onsdag 14. november, dvs etter at rådmannens forslag til Strategidokument ble sendt ut til behandling (utsendt 9. november). Det gjenstår også noe kompensasjon på variabel lønn etter det sentrale oppgjøret. Resultatenhetene foretar en detaljbudsjettering i januar 2013 i etterkant av kommunestyrets fastlagte rammer på nettobasis som kan påvirke bruttotallene. Driftsrammer_rappor teringsområder_ xlsx.xlsx 20) Rehabilitering av vann- og avløpsledninger. Driftsfinansierte investeringer Spørsmål fra NMT-komitéen 14. november, I NMT-komitéens møte 14. november ble administrasjonen bedt om å utrede spørsmålet om økte vann- og avløpsinvesteringer sett opp mot uendrete gebyrsatser/redusert overdekning (for mye innkrevde gebyrer). I rådmannens forslag går gebyrsatsen for avløp ned med 11,7%, mens den for vanngebyret er uendret i fht For begge gebyrområdene er det lagt opp til avsetninger til fond. Rådmannen ble bedt om å se på et alternativ hvor investeringene ble økt med 8 mill på avløp og 5 mill på vann, tilsvarende overdekningen i 2013 og legge dette direkte i drift, uten finansiering/dekning av låneopptak. Rådmannen ble også bedt om å se hva effekten for gebyrene ville bli på kort sikt og sett i et lengre tidsperspektiv. Rådmannens svar v/re-leder Knut Hjalmar Gulliksen og økonomisjef Jon Fonkalsrud Rådmannen ved RE-leder Knut Hjalmar Gulliksen har utarbeidet et notat som svar på de problemstillinger som er reist av komitéen. Notatet trekker opp to ulike alternativer for hvordan økte driftsfinansierte investeringer i 2013 kan gjennomføres. Alternativ 1: Reduserer overdekningen (avsetning til gebyrfond) og øker driftsutgiftene med et tilsvarende beløp (i alt 13 mill kr)

17 17 Alternativ 2: Overdekningen opprettholdes som i rådmannens forslag. De økte driftsutgiftene på 13 mill kr dekkes ved økte gebyrinntekter (satsøkninger). Konsekvenser: De to alternativene vil ha ulike virkninger på kommunens netto driftsresultat, avsetninger til bundet driftsfond og gebyrsatsnivåene, slik: Alternativ 1 vil medføre en svekkelse av netto driftsresultat med 13 mill kr (noe som gjør at dette vil bli på om lag negativt med 7,5 mill kr.) Svekkelsen vil bli motsvart av reduserte avsetninger til bundet driftsfond. I stedet for avsetninger med 17,9 mill kr i 2013, vil dette bli på 4,9 mill kr. Gebyrsatsene opprettholdes uendret, dvs at inntektsnivået ikke blir påvirket, derfor også en svekkelse av netto driftsresultat. Alternativ 2 vil medføre uendret nivå på netto driftsresultat ved at økte driftsutgifter blir motsvart av økte driftsinntekter. Gebyrsatsene øker i fht rådmannens forslag med det som konsekvens at vanngebyrene øker med 10,1% utover rådmannens forslag mens avløpsgebyrene ikke lengre går ned med 11,7%, men holdes uendret. Det er mulig å kombinere de to alternativene, f.eks ved å vel 1 for vann og 2 for avløp. Driftsfinansiert rehabilitering 2013 VA notat KST.pdf.pdf 21) SFO (skolefritidsordning) endringer i bemanningsnorm Spørsmål fra Tor Kåre Hansen Odberg (FrP), 16.november, Hvilke eventuelle forandringer er gjort fra kommunens siden vedrørende bemanningsnormen i SFO siden 2004 etter hvert som timeantallet i skolen er økt? Rådmannens svar v/re-leder Sissel Gro Johnson, 19. november Den siste endringen i bemanningsnormen SFO skjedde i Denne var direkte foranlediget av timetallsutvidelsen i grunnskolen og skulle ivareta redusert åpningstid. Se Sak 082/08. Det ble endring i bemanningsnøkkelen på assistent stillinger og ledelsesressurs. Det blir fremmet en ny sak om bemanning, organisering og vedtekter SFO for kommunestyret i februar ) Kulturbudsjettet øvrig kultur Spørsmål fra Bendik Rød Karlsson (H), 20.november, Jeg vil gjerne be om en forklaring i korte trekk på hvilke enheter og hvilke aktiviteter som hører inn under budsjettposten Øvrig kultur. Rådmannens svar v/re-leder Odd Terje Lysebo, 20. november Som svar på spørsmålet, omfatter øvrig kultur bl.a. Tilskudd lag og foreninger, frivillige, diverse tilskuddsordninger Kulturskrinet (Den kulturelle skolesekken) Den Kulturelle spaserstokken Honnørprisene: Kulturpris, Byggeskikkpris og Bevaringspris Tiltak / arrangementer i kommunal regi som: Kulturnatta, Ungdommens Kulturmønstring, Marked for Musikk, Borgermusikken (koralmusikk i Bøkeskogen), Korpskonserter Bøkeskogen og sosiale institusjoner, 17. mai, Barnas Verdensdager Veiledning / rådgiving lag og foreninger Samarbeid med eksterne partnere: Vestfold Festspillene, Teater Ibsen, Kulturmagasinet, Vestfold Filmsenter og andre kulturinstitusjoner. Samarbeid Bølgen, Opplev Larvik og andre interne organisasjoner Samarbeid NAV - integrering

18 18 Kulturminnevern - samhandling med Vestfoldmuseene Kunst i det offentlige rom De kommunale utsmykningsordningene Kunst i kommunal eie 23) Kulturbudsjettet aktiviteter finansiert med tilskudd Spørsmål fra Gina Merethe Johnson (FrP), 19.november, Jeg skal avstå fra å kommentere Odd Terje Lysebos formuleringer i mail av 17. november. Jeg ber imidlertid om følgende informasjon: oversikt over tilskudd fra staten, Norsk kulturskoleråd og alle eksterne bidragsytere som finansierer aktivitetene i skolen. detaljert oversikt over hvilke prosjekter som finansieres av disse tilskuddene. oversikt over øvrig undervisning med økonomi. For å være helt tydelig: ønsket er å finne ut hva som er den kostnadskrevende delen av aktivitetene i Kulturskolen hvis aktivitetene i skolen "ikke koster Larvik kommune noe". Rådmannens svar v/re-leder Odd Terje Lysebo, 21. november (formidlet 22. november) Følgende prosjekter er finansiert av eksterne tilskudd: EU-prosjekt-KRUT, et KASK prosjekt Samarbeidsprosjekt med Teater Ibsen. Samarbeid kulturskolen- grunnskolene: Teaterfabrikken Vår Grenseløse Verden Orkesterspiren-El Sistema (Samarbeid El-Sistema Norge) Kultur-SFO Sparebankstiftelsen-instrumentkjøp Tilskudd til barn i mottak, Aktiviteter på kulturskolen Kulturparaplyen: tilrettelagt undervisning, fysisk aktivitet Barnas Verdensdager, Rikskonsertene Tilskuddene kommer fra følgende steder: Midler fra Utdanningsdirektoratet Øremerkede midler fra utdanningsdirektoratet Øremerkede midler fra Norsk kulturskoleråd Øremerkede midler fra Utdanningsdirektoratet Øremerkede midler fra sparebankstiftelsen til kjøp av instrumenter Øremerkede midler fra utlendingsdirektoratet Øremerkede midler fra Helsedepartementet Øremerkede midler fra Teater Ibsen til forestilling I øvrig undervisning gis det undervisning i 57 forskjellige fag innen musikk, dans, teater, visuelle kunstarter, film, animasjon, musikk ved livets begynnelse, førskole, mor barn grupper og tilrettelagte tilbud for barn med spesielle behov m.m.. Kulturskolen samarbeider med skolekorpsene og korpsene betaler vanlig elevavgift for sine elever på lik linje med andre kulturskoleelever. 212 elever kommer fra skolekorpsene. Det gis undervisning i 17 barnehager hver uke, en gang pr. uke, totalt 33 avdelinger og 6 åpne barnehager med mor og barn gruppe, totalt 643 barn. Antallet varierer med størrelsen på avdelingene. Undervisningstilbud Antall elever/deltakere Fag - kjernevirksomhet Samspill - kjernevirksomhet 77 Utstrakt virksomhet - hele skoleåret 295

19 19 Netto kostnad på denne undervisningen er kr ) Verdensmestern konsekvenser av innsparingstiltak Spørsmål fra Nawzad Rashid Amedi (Ap), 20. november Det står på tiltak OK-B-006 at redusert drift vil senke kvaliteten på undervisning til barn ved VM! Mener rådmannen at de elevene får ikke nok undervisning til å klare seg på nye skolene etter et år på VM. eller planlegger dere at de kommer til å bruke mer enn ett år på VM, slik at de blir klare til vanlige skoler? Rådmannens svar v/re-leder Inger Hjortland, 21. november (formidlet 22. november) En nedskjæring med kr betyr at Verdensmesteren mottaksskole må nedbemanne med en stilling. Verdensmesteren drives i dag så rasjonelt som mulig. Nyankomne minoritetsspråklige elever som bosettes i Larvik kommune får umiddelbart skoleplass uavhengig av når på året de kommer. I snitt går det ca. 80 elever gjennom vårt system hvert år. De fleste elevene overføres til skoler i Larvik, men noen asylsøkere blir sendt ut av landet og noen asylsøkere/innvandrere flytter til andre kommuner. Målet for opplæring i et innføringstilbud som Verdensmesteren er at elevene så raskt som mulig skal lære seg norsk og bli i stand til å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet, og følge den ordinære opplæringen i norsk skole. Opplæringsloven sier at elevene kan få et slikt tilbud i to år, men det tilstrebes en effektivitet slik at de aller fleste elevene overføres til hjemmeskolen i løpet av ett år. Elevene kartlegges underveis i opplæringsløpet som gir oss grunnlag for å si når eleven har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringa i skolen. I mottaksfasen er elevene i en sårbar periode, og det er viktig å gi trygghet og å ha en gruppestørrelse som gjør at de får tilegnet seg mest mulig språkkunnskap på kortest mulig tid. Noen bruker kortere tid enn ett år, noen litt lengre tid. Dette er helt individuelt. Redusert drift vil bety at vi må se på følgende alternativer: Alt. 1. Ikke ha 1. klasse, men at alle nyankomne 5-6 åringer starter direkte i 1. klasse på hjemmeskolen sin. Alt. 2: Større grupper/kortere tid på VM. Det vil kunne gå utover kvaliteten som igjen kan føre til større belastninger på skolene de kommer til. Det kan også medføre dårligere resultater for elevene i videre skolegang. 25) Innsparinger og disponeringer Spørsmål fra Bente Rolfsen (Ap), 20. november Ønsker en oversikt over innstramminger som er blitt gjort allerede i 2012 og videre i Fint å få oversikten som helhet og på rapporteringsnivå. (Det jeg ser er at det underveis i året 2012 er blitt gjort endel vesentlige endringer i budsjettet. Spesielt når det gjelder lønn (budsjett 3,5- realitet 4,08) Feilberegning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager på tilsammen ca 16 mill i er det lagt inn 21,6 ekstra. Disse millionene bidrar også til at kommunen må forta ekstra innstramninger?...regner jeg med. ) Enkel oversikt over hva vi har til rådighet 2012 hva vi har til rådighet i 2013? Aktivtetsnivået på hvert rapporteringsnivå. Rådmannens svar v/økonomisjef Jon Fonkalsrud, 22. november Det er relativt omfattende spørsmål du stiller som har krevd en del analysearbeid med de tallene som foreligger i følgende saker: Økonomitiltak 2011, kst-sak 118/11 Strategidokument , kst-sak 230/11 Strategidokument , rådmannens forslag som nå er ute til behandling

20 20 Jeg har utarbeidet et relativt stort regneark med mange av de oversiktene og detaljene du etterspør. Dette følger som vedlegg. Når det gjelder analysen av innsparinger og styrkinger av rapporteringsområdene, har jeg valgt en grov inndeling mellom Oppvekst, Omsorg og Andre områder, altså en tredeling for å forenkle. I analysene er tiltak som vedrører driftskonsekvenser av investeringstiltak tatt ut. Videre er ikke tatt med inflasjonsregulering på lønn, virkninger på pensjonsutgifter, VAR-avsetninger og rente- og avdragskonsekvenser av endringer i investeringsnivået og nivåendringer på rentene. De viktigste konklusjonene er om lag som følger. 1) Kommunen har iverksatt og vil iverksette innstramningstiltak dersom rådmannens forslag i foreliggende Strategidokument blir vedtatt i et omfang av ca 113 mill kr i 2013, økende til ca 121 mill kr i Dette er summen av tiltak i perioden Av dette utgjør tiltak i henhold til Enhetsoptimaliseringsprosessen en relativt liten del, ca 3,2 mill kr i 2013, økende til ca 3,9 mill kr i Hovedtyngden av effektene av EO-prosessen forventes å komme senere i form av strukturendringstiltak og andre tyngre omstillingstiltak som skal utredes i Målet var en samlet innsparing på 90 mill kr i 2016, så det er også et stykke fram i tid. 2) Det har også vært gitt bevilgningsøkninger og ligger som forslag bevilgningsøkninger på tiltaks- og rammenivå som har disponert nesten hele gevinsten av disse innsparingene. Netto innsparing i 2013 er ca 7,4 mill kr, økende til ca 8,2 mill kr. Av bevilgningsøkningene har 46,2 mill kr gått til oppdekning av behov for økte tilskuddsrammer til ikke-kommunale barnehager. 3) Oppvekst har netto avgitt noe ressurser, ca 8,7 mill kr pr 2013, men dette kan for en viss del tilskrives endringer i foreldrebetaling i barnehager på moderasjonsordninger 4) Omsorg har fått en netto styrking på ca 7-8 mill kr. Hovedtyngden av dette er en styrking av Tjenester for funksjonshemmede 5) I sum er det andre tjenester enn omsorg og oppvekst som har avstått ressurser for å finansiere tilskuddsøkningen til ikke-kommunale barnehager I tillegg til dette har jeg laget en arkfane som viser totaldisponeringen av ressurstilgangen i 2013, det som ble vist ved presentasjonen av Strategidokumentet på Sliperiet 9. november. Her vises i tillegg også andre effekter enn det som går på rammer til tjenesteproduksjonen alene for Håper dette er hva du etterspør av informasjon. Innsparinger OgDisposisjoner.xlsx 26) Idrettsbudsjettet oversikt over de største postene Spørsmål fra Bendik Rød Karlsson (H), 23. november Budsjettposten idrett er den største innenfor kultur og idrett. Jeg vil gjerne ha en mer detaljert oversikt over hva som er hovedkildene til utgifter og inntekter her (vedlikehold av haller, utleie av haller osv). Gjerne også med en liste over aktuelle tiltak og prosjekter i regi av enheten. Rådmannens svar v/re-leder Odd Terje Lysebo, 25. november (oversendt 26. november) Vedlagt er et sammendrag av budsjettposter for Ut over dette har Kultur, idrett og fritid andre tiltak og prosjekter som står beskrevet i den vedtatte Kommunedelplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , jfr. kap.7 Handlingsplanen for Tiltak som rehabilitering av Farrishallen i , Skateparken og Stavernhallen i 2016 har rådmannen allerede tatt høyde for. Ut over dette er Aktiv Larvik igangsatt med eksterne prosjektmidler og det må påregnes å ta stilling til kommunal drift av dette fra og med I tillegg er det selvfølgelig et ønske om at flere av tiltakene som er beskrevet realiseres i perioden