Fylkesmannen i Hordaland Smittevern sett i system
|
|
- Alfred Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesmannen i Hordaland Smittevern sett i system Infeksjonskontrollprogram for pleie- og omsorgstenester i kommunane
2 Smittevern sett i system Infeksjonskontrollprogram for pleie- og omsorgstenester i kommunane
3 Innhald Føreord...3 Innleiing...4 Regelverk...5 Lover og forskrifter...5 Retningsliner, prosedyrar, rutinar og rettleiarar...5 Særleg om regelverket i små einingar... 6 Til deg som leiar Til deg som arbeider i pleie- og omsorgstenesta i kommunen Del 1 1. Smittevernrutinar Grunnleggjande smittevernrutinar (Standardtiltak) Handhygiene Personleg hygiene og arbeidstøy Smitte til tilsette og infeksjonar hos tilsette Handtering av tekstilar Reingjering, desinfeksjon og bruk av sterilt utstyr Avfall Desinfeksjon av hud Perifer venekanyle Veneflon Eingongsutstyr handtering praktisk organisering Heimesjukepleie Del Førebygging av nedre luftvegsinfeksjonar Førebygging av urinvegsinfeksjonar Sår MRSA og tuberkulose Isolering... 45
4 Smittevern sett i system Føreord Føreord Denne rettleiaren vart utarbeidd av Fylkesmannen i Hordaland i samarbeid med Senter for smittevern i Helse Bergen i Kvam herad og Sund kommune kom med viktige innspel i prosessen. Rettleiaren er oppdatert i Kravet om å ha tilpassa smittevernrutinar i sjukeheimar og buformer for heildøgns omsorg og pleie kom fyrste gong i forskrift i Då var dette mest aktuelt for sjukeheimane, som har arbeidd med å utvikla rutinar i mange år. No aukar talet på omsorgsbustader for pasientar som treng heildøgns omsorg og pleie. Rettleiarar er ikkje juridisk bindande på same måten som lov eller forskrift, men gjev uttrykk for kva som er fagleg forsvarleg på det aktuelle området. Vi vonar at rettleiaren vil verta brukt og bidra til gode smittevernrutinar i kommunane. Bergen, desember 2012 Helga Arianson fylkeslege 3
5 Smittevern sett i system Innleiing Innleiing Denne permen skal gi rettliing om godt smittevern i praksis og dermed medverke til at lover og forskrifter blir følgde. Innhaldet i permen er tredelt. Regelverket om smittevern, kvar det gjeld og kven det gjeld for er omtala innleiingsvis. I del 1 finn du smitteførebyggjande tiltak og i del 2 døme på prosedyrar for aktuelle smittetilstandar. Prosedyrane må tilpassast til lokale forhold. Du kan og leggja inn eigne prosedyrar som er relevante for smittevernet i tenesta. Omgrepa infeksjonskontrollprogram og smittevernprogram er brukte om ein annan i denne rettleiaren og betyr det same. Målgruppe for rettleiaren er leiarar, alle som yter helsehjelp og andre som tilbyr tenester i pleie- og omsorgstenesta. Dette gjeld både fagutdanna personell som legar, sjukepleiarar og hjelpepleiarar, ufaglærte, og til dømes personar som deltek i matombringing når dette er ein del av omsorgstilbodet. Grunnleggjande kunnskapar om smittevern må til for å kunna syta for godt smittevern i det daglege arbeidet. På den måten kan helsearbeidarar og andre personar i pleie- og omsorgstenesta vera med på å førebyggja infeksjonar hos pasientane. Ved å følgja dei infeksjonsførebyggjande tiltaka vil dei også verna seg sjølve mot smitte. 4
6 Smittevern sett i system Regelverk Regelverk og føringar Lover og forskrifter Det er stortinget som vedtek lovene. I nokre høve får departementa i oppgåve å utarbeide forskrifter til lova dersom lovteksten ikkje er detaljert nok. Både lover og forskrifter inneheld absolutte krav til helsepersonell, sjukehus og kommunar. Korkje økonomi eller manglande kjennskap til føresegnene kan brukast som unnskyldning for å lata vera å innfri krava. Statens Helsetilsyn skal føra tilsyn med alle delar av helsetenesta. Det skjer til dømes når Helsetilsynet følgjer opp enkeltsaker eller hendingar der det er mistanke om at ikkje alle krava i lov og forskrifter er oppfylte. Eit anna døme er planlagde tilsyn med sjukehus eller sjukeheimar. Retningslinjer, prosedyrar, rutinar og rettleiarar Omgrepa vert ofte brukte om kvarandre, men tyder ikkje det same. Retningslinjer er overordna, ofte ikkje svært detaljerte, men forklarar dei grunnleggjande prinsippa. Retningslinjene kan supplerast med lokale prosedyrar. Dei kan vera meir detaljerte, dei kan vera strengare enn retningslinjene, men dei kan ikkje vera mindre strenge. Rutinar kan skildra ein framgangsmåte som normalt vert følgd. Retningslinjer, prosedyrar og rutinar kan altså variera frå helseinstitusjon til helseinstitusjon, og om ein byter arbeidsstad må ein setja seg inn i kva som gjeld på den nye arbeidsstaden. På nokre avgrensa område finst det også rettleiarar. Statens Folkehelseinstitutt gjev ut ein serie rettleiarar innan smittevern, mellom anna om MRSA (multiresistente gule stafylokokkar), isolering, handhygiene, vaksinasjon og tuberkulose. Rettleiarane frå Folkehelseinstituttet gjeld som nasjonale, faglege tilrådingar. LOVER vert vedtekne av stortinget FORSKRIFTER vert utarbeidde av eit departement og er alltid knytte til ei bestemt lov RETNINGSLINJER er overordna og oftast ikkje svært detaljerte. Retningslinjer kan vera nasjonale eller lokale, til dømes kan dei gjelda ved eitt sjukehus. RUTINAR OG PROSEDYRAR Rutinar er framgangsmåten som normalt vert følgd. Prosedyren omtalar korleis handlingar skal utførast. 5
7 Smittevern sett i system Regelverk Særleg om regelverket som gjeld for smittevern i små einingar Forskrift om smittevern i helsetenesta har detaljerte reglar for dei ulike delane av smittevernarbeidet og krav til organiseringa av arbeidet. Denne forskrifta gjeld direkte for institusjonar som yter tenester etter Spesialisthelsetenestelova 1-2 og Helse- og omsorgstenestelova 3-2, 6. ledd, dvs. andre pleie- og omsorgstenester. Kvar gjeld forskrifta om smittevern i helsetenesta? I kommunane gjeld forskrifta om smittevern i helsetenesta for sjukeheimar og buformer for heildøgns pleie- og omsorgstenester. Slike buformer er i denne rettleiaren definerte som omsorgsbustader som er planlagde og tilrettelagde for, eller som gjev helsetenester heile døgnet. Forskrifta gjeld såleis i alle omsorgsbustader der bebuarane sitt behov for helsehjelp er så omfattande at helsepersonellet anten må vera til stades heile tida, eller dei gjev helsehjelp i varierande omfang gjennom heile døgnet. Det kan gjelda bustader der brukarane bur fast eller mellombels, til dømes ved avlasting. Kven gjeld forskrifta for? Leiar av verksemda har plikt til å utarbeida, utvikla og vedlikehalda eit infeksjonskontrollprogram (smittevernprogram) for verksemda si. Forskrifta gjeld òg for alt helsepersonell, det vil seia alt personell som gjev helsehjelp, uavhengig av utdanningsbakgrunn. Anna personell som har oppgåver i bustaden, må òg følgja forsvarlege basisrutinar for smittevern. Dette gjeld til dømes reinhaldarar og dei som leverer mat til bebuarane. Det er eit leiaransvar å gje opplæring i smittevernrutinane som er tilpassa dei ulike oppgåvene som dei tilsette har. Definisjon av helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell jf. pasient- og brukarrettighetslova 1-3 c. Kva gjeld i verksemder som er omfatta av forskrifta om smittevern i helsetenesta? For alle verksemder som er omfatta av forskrifta er det krav om å ha smittevernprogram som er tilpassa verksemda og basert på risikovurdering og identifisering av kritiske punkt, jf. 2-1 i forskrifta. Programmet skal omtala kven som har det faglege og organisatoriske ansvaret for tiltaka. Infeksjonskontrollprogrammet skal innehalda skriftlege prosedyrar som skildrar god og forsvarleg praksis. Prosedyrane skal gjerast kjende for alle tilsette og skal etterlevast i praksis, jf. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetenesta 4. Leiaren og alle som utfører verv eller oppgåver for han, skal sjå til at det som er bestemt i kapittel 2 i Forskrift om smittevern i helsetenesta vert overhalde. Infeksjonskontrollprogrammet skal innehalda skriftlege retningslinjer for infeksjonsførebygging og infeksjonsovervaking, jf. 2-2 i forskrifta. Retningslinjene for infeksjonsførebygging skal omfatta desse områda: generelle smitteverntiltak undersøking, behandling og pleie som mellom anna omfattar førebygging og kontroll av definerte infeksjonar bruk av antibiotika og isolering av pasientar 6
8 Smittevern sett i system Regelverk Retningslinjene skal omfatta eit system for overvaking av infeksjonar og oppklaring og avgrensing av utbrot. Systemet skal medverka til at infeksjonar raskt vert oppdaga, og gje leiinga nødvendig oversikt over førekomsten. Det overordna ansvaret kommunen har for å etablera, leggja til rette og følgja opp infeksjonskontrollprogram i helsetenesta er omtala i 3-2 i forskrifta. Kommunen skal syta for å etablera nødvendige tenester, gjera avtalar om fagleg hjelp og sikra at helsepersonell får nødvendig opplæring. Andre buformer anna regelverk for smittevernet Kommunen gjev òg helsetenester, medrekna pleie- og omsorgstenester, i andre omsorgsbustader, avlastingsbustader, trygdebustader og heime hos brukarane. I desse tilfella er det kravet til forsvarlege helsetenester, medrekna eit forsvarleg smittevern i helse- og omsorgstenestelova 3-1, 3 ledd og kravet til internkontroll som vert lagt til grunn. Kommunen kan med fordel bruka rettleiaren her òg, så langt han passar, for å oppnå eit forsvarleg smittevern. Mange av krava i Forskrift om smittevern i helsetenesta vil på dette grunnlaget også gjelda for andre tenester enn dei forskrifta gjeld for. For å kunna ta stilling til kva krav som gjeld for den aktuelle tenesta må kommunen sjå på eigenarten i tenesta opp mot krava i Forskrift om smittevern i helsetenesta. I ei eining med omsorgsbustader som ikkje gjev heildøgns pleie- og omsorgstenester, gjeld i utgangspunktet ikkje forskrifta. Helsetenesta må likevel syta for at pasientar som treng helsehjelp, får forsvarlege tenester og eit forsvarleg smittevern. I bustader med heildøgns pleie- og omsorgstenester utan legeteneste vil nokre av elementa i 2-2 i forskrifta falla bort. Til dømes har då fastlegen til pasienten ansvaret for behandling med antibiotika. Det vil difor ikkje vera nødvendig med retningslinjer for bruk av antibiotika i ei slik verksemd. Derimot vil det vera behov for å overvaka infeksjonar. I heimetenestene vil som hovudregel berre dei generelle smitteverntiltaka vera aktuelle og behandlande lege har ansvar for infeksjonsovervaking og antibiotikabehandling. 7
9 Smittevern sett i system Til deg som er leiar Til deg som er leiar Kva nytte kan du ha av rettleiaren? Denne rettleiaren utdjupar krava i forskrifta om smittevern i helsetenesta og skal gjera det enklare for deg som leiar å ta hand om smittevernet i omsorgsbustader m.m. Du vil og ha nytte av rettleiaren når nye omsorgsbustader skal planleggjast. I retningslinene som Husbanken har laga for bruk av investeringstilskotet i Omsorgsplan 2015, vert det peika på at ein i større grad må innarbeida baseareal med nødvendige funksjonar når ein planlegg omsorgsbustader, slik at dei kan nyttast til heildøgns pleie- og omsorgstenester. Kvar gjeld forskrifta om smittevern i helsetenesta? I kommunane gjeld forskrifta om smittevern i helsetenesta for sjukeheimar og buformer for heildøgns pleie- og omsorgstenester. Buformer for heildøgns pleie- og omsorgstenester er i denne rettleiaren definerte som omsorgsbustader som er planlagde og tilrettelagde for, eller som gjev helsetenester heile døgnet. Dette vil seia at forskrifta gjeld i bustader der pasienten sitt behov for helsehjelp er slik at helsepersonellet anten må vera til stades heile tida, eller dei gjev Definisjon av helsehjelp: handlinger som har forebyggende, helsehjelp i varierande omfang diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende gjennom heile døgnet. Det kan eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsegjelda omsorgsbustader der personell jf. pasient- og brukarrettigheitslova 1-3 c. pasientane bur fast eller mellombels, til dømes ved avlastingsopphald. Kven gjeld forskrifta for? Som leiar har du plikt til å utarbeida, utvikla og halda vedlike eit smittevernprogram for verksemda di. Forskrifta gjeld òg for alt helsepersonell, det vil seia alt personell som gjev helsehjelp, uavhengig av utdanningsbakgrunn. Anna personell som har oppgåver i bustaden må òg følgja forsvarlege basisrutinar for smittevern. Dette gjeld til dømes reinhaldarar og dei som leverer mat til bebuarane. Det er ditt ansvar som leiar å gje ei opplæring i smittevernrutinane som er tilpassa dei ulike oppgåvene som dei tilsette har. Andre buformer anna regelverk for smittevernet Kommunen gjev òg helse- og omsorgstenester, medrekna pleie- og omsorgstenester i andre omsorgsbustader, avlastingsbustader, trygdebustader og heime hos brukarane. I desse tilfella er det kravet til forsvarlege helse- og omsorgstenester i helse- og omsorgstenestelova og kravet til internkontroll i internkontrollforskrifta som vert lagt til grunn. Du kan med fordel bruka rettleiaren her òg, så langt han passar, for å oppnå eit forsvarleg smittevern. Forsvarlege smittevernrutinar Leiarar er ansvarlege for at verksemda vert utført forsvarleg. Denne rettleiaren inneheld generelle retningslinjer for smittevernarbeidet. I mange tilfelle vil det vera nødvendig med detaljerte prosedyrar, og då bør desse utarbeidast i kommunen. Nokre døme er stomi, urinvegskateter (permanent og intermitterande) og sårbehandling. Di meir komplisert behandlinga er, di større krav må det stillast til skriftlege prosedyrar, opplæring og kompetanse hos personalet. Nokre døme er korleis sentralvenøst kateter eller veneport, trakeostomi, heimerespirator og PEG-sonde skal handterast. I tilfelle der det ikkje er lokal kompetanse på det spesielle området er det tenleg å ha kontakt med den aktuelle sjukehusavdelinga eller kompetansesenteret som må kunna skaffa oppdaterte retningslinjer og prosedyrar. 8
10 Smittevern sett i system Til deg som er leiar Utstyr til bruk i pleie- og omsorgstenesta sjukeartiklar For bebuarar i bufellesskap er det eit skilje mellom personleg/privat utstyr, som vanlege møblar, og det som er hjelpemiddel eller sjukeartiklar. Utstyr som ev. skal nyttast av fleire brukarar må tola tilfredsstillande desinfeksjon og reingjering, og det må ein ta omsyn til alt når ein kjøper det. Ein bør stilla desse krava til leverandørar. Dersom madrassar skal nyttast av fleire må dei ha væsketette trekk som kan vaskast. Eit anna døme er segl til pasientheis som må tola vask på 85 C, eller kjemisk desinfeksjon. Leiaren har ansvar for at smittevernet er ein del av internkontrollen ved at tilsette (og eksterne leverandørar når det er relevant) har kjennskap til infeksjonskontrollprogrammet tilsette (og eksterne leverandørar når det er relevant) får opplæring i infeksjonskontrollprogrammet ein følgjer infeksjonskontrollprogrammet det ligg føre skriftlege prosedyrar og at desse vert oppdaterte og implementerte nødvendig utstyr og hjelpemiddel er tilgjengeleg Regelmessig gjennomgang av smittevernprogrammet Figuren gjev døme på korleis leiarar kan bruka årshjulet for å sikra at infeksjonskontrollen vert ein del av den regelmessige gjennomgangen av drifta ved institusjonen. Budsjett Rekneskap Årsmelding Opplæring om smittevern til alle Des Jan Nov Feb Gjennomgang av oppdatering av smittevernprogrammet - leiinga, legen. andre aktuelle Okt Mar Sep Apr Vurdering og analyse av infeksjonar siste halvår Aug Jul Jun Mai Opplæring om smittevern til vikarer og nytilsette Referansar Forskrift om smittevern i helsetjenesten av 17. juni 2005 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 1. januar 2003 Helsepersonellova av 1. januar 2001 Helse- og omsorgstenestelova av 1. januar 2012 Pasient- og brukarrettigheitslova av 2. juli
11 Smittevern sett i system Til deg som er leiar Til deg som arbeider i pleie- og omsorgstenesta i kommunen Gjeld også eksterne leverandørar, vikarar og andre som leverer pleie- og omsorgstenester. Helsepersonellova 4 stiller krav til fagleg forsvarleg arbeid. Det inneber mellom anna at alle må følgja gjeldande lover og faglege normer. Kvar enkelt helsearbeidar har plikt til å kjenna til infeksjonsførebyggjande tiltak som er relevante for arbeidet og lokale prosedyrar for smittevernet. Det er arbeidsgjevaren sitt ansvar å leggja til rette for at du kan utføra arbeidet forsvarleg og i tråd med krava i regelverket, men du er sjølv ansvarleg for korleis du gjer arbeidet ditt. Vi som arbeider i helsetenesta, risikerer sjølve å verta smitta i arbeidet vårt, og vi kan ta med oss smittestoff som til dømes omgangssjuke, influensa og antibiotikaresistente bakteriar (MRSA) heim. Tiltaka som skal hindra smitteoverføring mellom pasientar vil også verna deg mot smitte. Dei viktigaste smitteverntiltaka er god handhygiene og barrierar mot spreiing av smittestoff. 10
12 Smittevern sett i system - del 1 Kapittel 1 Smittevernrutinar Smittespreiing Smittestoff Smittekjelde Smittemåte Smittemottakar 3 2 1
13 Smittevernrutinar Kapittel 1 Smittevernrutinar Smittespreiing Smittestoff Smittestoff vil i denne samanhengen vera bakteriar, virus eller sopp. Smittestoffa fører ikkje alltid til infeksjon eller sjukdom. I somme tilfelle kan ein ha bakteriar på kroppsoverflata, men ein vil fyrst få infeksjonar når dei t.d. kjem inn i eit sår. Dette gjeld til dømes gule stafylokokkar. Somme bakteriar vil berre gje sjukdom hos personar som er spesielt disponerte for det. I andre tilfelle vil så å seia alle som vert utsette for smitte, verta sjuke. Eit slikt døme er omgangssjuke med Norovirus. Smittekjelde Den vanlegaste smittekjelda er mennesket sjølv. Alle som har kontakt med kvarandre kan overføra smittestoffet. Det finst og døme på at salvar, såper, medikament og liknande har vore kjelde til spreiing av infeksjonar. Brukt sengetøy som vert rista eller sortert, kan ureina hender, arbeidstøy og reint utstyr. Golv, vegger, gardiner og møblar har lite eller ingen ting å seia som smittekjelde. Smittemåte Smittemåten varierer for ulike mikroorganismar. Kontaktsmitte er den vanlegaste smittemåten. Kontakten kan vera direkte eller indirekte. Direkte kontaktsmitte krev fysisk kontakt mellom smittekjelde og smittemottakar. Indirekte kontaktsmitte er smitteoverføring via eit mellomledd som til dømes helsepersonell. Smitte kan også overførast med utstyr som vert brukt av fleire, dersom det ikkje er desinfisert og reingjort. Kontaktpunkt som toalett, dørhandtak og liknande kan og fungere som smittespreiarar. Dårleg handhygiene er truleg den viktigaste årsaka til smittespreiing ved pasient kontakt. Smitte frå avføring (fekal-oral smitte) er ei form for indirekte kontaktsmitte og gjeld dei vanlegaste mage- og tarminfeksjonane. Ørsmå mengder med avføring inneheld store mengder smittestoff som kan ureina vatn og hender og førast vidare til mat, eller på annan måte koma inn i munnen. Dropesmitte gjennom hosting, nysing, oppkast og pusting kan overføra sjukdom. Dropane har ei kort rekkjevidd (1-2 m) før dei fell ned. For at dropane skal gje smitte, må dei anten koma i direkte kontakt med munn eller nase, eller dei kan smitta indirekte via ureina utstyr eller hender. Inokulasjonssmitte/blodsmitte er ein viktig smittemåte for hiv, hepatitt B og hepatitt C. Smittestoffet må førast inn gjennom hud, eller koma i direkte kontakt med slimhinner (til dømes blodsprut i auge eller munn). Helsepersonell kan verta smitta ved stikkskadar med brukte sprøytespissar. Luftsmitte. Smittestoffet finst i ørsmå, lette dropekjernar, aerosolar. Dei kan halda seg svevande i fleire timar. Smittestoffet kan, avhengig av ventilasjon, spreiast over store avstandar. Mottakaren pustar inn smittestoffet. Døme på sjukdomar som vert overførte ved luftsmitte, er tuberkulose og vasskoppar. Smittemottakar Bakteriar og virus trengjer ikkje igjennom heil hud, men kan smitta gjennom sår og ved bruk av utstyr som medfører gjennomholing av huda, som til dømes PEG-sonde og intravenøst kateter. Referansar Forskrift om smittevern i helsetenesten av 17. juni 2005 Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta. Nasjonalt folkehelseinstitutt 2006 Elstrøm P, Akselsen PE. Smittevern i helseinstitusjoner. Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo
14 Smittevern sett i system - del 1 Kapittel 2 Grunnleggjande smittevernrutinar (Standardtiltak) Handhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personleg verneutstyr Handtering av pasientnært utstyr Reinhald og desinfeksjon Avfallshandtering Handtering av sengetøy og tekstilar Trygg injeksjonspraksis (sprøyteteknikk) Desinfeksjon av hud Vern mot stikkskadar
15 Grunnleggjande smittevernrutinar Kapittel 2 Grunnleggjande smittevernrutinar (standardtiltak) Grunnleggjande smitteverntiltak gjeld i alt arbeid med pasientar, uavhengig av om det er kjent at pasienten har ein smittsam tilstand eller ikkje. Tiltaka reduserer risikoen for smitte frå både kjende og ukjende smittekjelder og er ein føresetnad for eit effektivt smittevern i helsetenestene. Grunnleggjande smittevernrutinar femner om desse tiltaka: 1. Handhygiene 2. Hostehygiene 3. Pasientplassering 4. Personleg verneutstyr a. vern av hendene b. vern av munn og nase c. vern av auge d. vern av arbeidstøy og hud 5. Handtering av pasientnært utstyr 6. Reinhald og desinfeksjon 7. Avfallshandtering 8. Handtering av sengetøy og tekstilar 9. Trygg sprøyteteknikk 10. Desinfeksjon av hud 11. Vern mot stikkskadar Handhygiene Handhygiene er eit av dei viktigaste enkelttiltaka for å førebyggja smittespreiing i helsetenesta, sjå handhygienerettleiaren. Føresetnaden for rett utført handhygiene er kortklypte negler utan neglelakk eller kunstige negler ikkje smykke som ringar eller armband ikkje armbandsur Alkoholhaldige desinfeksjonsmiddel er fyrstevalet når hendene ikkje er synleg skitne. Eit unntak er Norovirus. Ved utbrot av Norovirus er god handvask anbefalt som fyrsteval. Dersom det ikkje er mogleg å utføre god handvask, skal rikeleg alkoholbasert desinfeksjonsmiddel nyttast. Er hendene synleg tilsølte, vaskar vi dei med såpe og vatn. For at handvask skal vera effektiv, bør han vara minst 30 sekund. Hendene skal tørkast med eingongshandkle. Føresetnaden for rett handvask er at dispenser med handsåpe og eingongshandkle/papirhandkle er tilgjengelege. Vi vaskar hendene før reine og etter ureine arbeidsoppgåver og -prosedyrar, slik som: før og etter kontakt med pasient mellom urein (til dømes stell nedantil) og rein kontakt (til dømes å gi pasienten vatn) hos same pasienten etter kontakt med ureina gjenstandar (døme: bleier, sengetøy) før vi handterer reint utstyr før vi handterer legemiddel før vi handterer mat etter at vi har teke av oss hanskar 12
16 Grunnleggjande smittevernrutinar Kapittel 2 Hostehygiene Hosting, nysing og snørr aukar risikoen for smittespreiing. Risikoen kan reduserast ved å unngå å hosta eller nysa direkte mot andre hosta inn i olbogekroken eller i papir som vi straks kastar alltid vaska eller desinfisera hendene etter kontakt med luftvegssekret Pasientplassering Isolering vert omtala i del 2. Personleg verneutstyr Hanskar Bruk av hanskar hindrar overføring av smitte frå pasient til helsearbeidar hendene til helsearbeidaren til pasienten ein pasient til ein annan pasient Hanskar vernar hendene mot skadeleg stoff, men er ikkje 100% tette. Vi bruker hanskar når vi kan koma i kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, skada hud, ureina gjenstandar og overflater har sår eller eksem på hendene (også når såret er dekt av vasstett plaster) Rett bruk av hanskar: Hanskar skal brukast til berre ei arbeidsoppgåve og skal bytast mellom ulike oppgåver og mellom pasientar. Hanskar skal ikkje vaskast eller desinfiserast, men bytast. Vask eller desinfiser hendene før du tek på deg hanskane. Når du bruker hanskar saman med anna verneutstyr, tek du på deg hanskane til slutt. Byt hanskar mellom rein og urein arbeidsoppgåve hos same pasienten. Fjern og kast hanskane straks etter at arbeidsoppgåva er avslutta. Vask eller desinfiser hendene straks hanskane er tekne av. Vernehanskar til bruk i helseinstitusjonar er som regel framstilte av latex, nitril eller vinyl. Materialane har ulike eigenskapar når det gjeld slitestyrke, passform, storleik, elastisitet og miljøprofil. Allergiproblem med latexhanskar har for ein stor del kome av pudder, og hanskar skal difor vera pudderfrie. Fyrstevalet er latexhanskar. Nitrilhanskar er eit (dyrare) alternativ til personar som ikkje toler latex. Latex naturgummi Har god passform, høg elastisitet og strekkstyrke og generelt gode barriereeigenskapar. Latexhanskar er difor godt eigna til dei fleste behandlings- og pleieoppgåver som inneber at du treng ein vernehanske. Nitril syntetisk gummi Nitrilhanskar har mykje dei same eigenskapane og bruksområda som latexhanskar, men er dyrare. Dei vert fyrst og fremst brukte til personar med latexallergi. 13
17 Grunnleggjande smittevernrutinar Kapittel 2 Vinyl PVC plast Vinyl er eit plastmateriale. Vinylhansken er lite elastisk, har dårleg strekkstyrke og kan difor lett gå sund. Han har også avgrensa verneevne mot små partiklar og mikroorganismar, som kan trengja gjennom dei. Frå eit miljøsynspunkt er vinylhanskar uheldige fordi dei er laga av PVC. Plast Har dårlege barriereeigenskapar, går lett sund og har dårleg passform. Dei er ikkje eigna til pleieoppgåver. Munnbind (kirurgisk munnbind) skal hindra at smittestoff kjem inn i nasen eller munnen til helsearbeidaren. Bruk munnbind ved fare for sprut av smittsamt materiale eller ved dropesmitte (ved oppkast, suging og akutte luftvegsinfeksjonar hos pasienten). Munnbindet skal dekkja nase og munn og festast så det vert minst mogleg lekkasje langs kantane. Når det vert brukt, vert munnbindet ureina og skal kastast etterpå. Fjern munnbindet etter at du har teke av hanskane og desinfisert eller vaska hendene. Straks du har teke av munnbindet, skal du desinfisera eller vaska hendene på nytt. Vernefrakk (stellefrakk) vert brukt for å verna hud og arbeidsdrakt ved fare for sprut skal berre brukast til ein pasient (pasientbunden) og bytast minst ein gong i døgnet skal bytast før, om han er synleg tilskitna. Er vernefrakken fuktig, må du byta arbeidsdrakt òg. bør vera vasstett, om du reknar med at det vert mykje søl Handtering av pasientnært utstyr Utstyr som vi bruker til fleire pasientar, må vi kunna desinfisera og reingjera på tilfredsstillande måte. Dersom fleire bruker same madrass, må vi bruka vasstette trekk som kan vaskast. Tilskitna utstyr skal handterast slik at det ikkje kjem i kontakt med hud, slimhinner, tøy eller anna utstyr før det er desinfisert og reingjort. Utstyr må vera reingjort, desinfisert eller sterilisert før det vert brukt til andre pasientar. Eingongsutstyr skal ikkje brukast om igjen, men kastast. Reinhald og desinfeksjon Omsorgsbustader med fellesareal bør ha eigen reinhaldsplan. Synleg søl av kroppsvæsker og anna smittsamt materiale på inventar, golv og flater, dørhandtak med meir, må desinfiserast. Avfallshandtering Pakk inn avfallet slik at det ikkje medfører smittefare. Handtering av sengetøy og tekstilar Brukt sengetøy og andre tekstilar skal handterast slik at det ikkje medfører smittefare. 14
18 Grunnleggjande smittevernrutinar Kapittel 2 Trygg injeksjonspraksis (sprøyteteknikk) Bruk aseptisk teknikk (sjå definisjonsboks) og sterilt injeksjonsutstyr. Vidare skal vi bruka ny sprøyte og ny spiss for kvar pasient eingongsampullar eller -hetteglas heller enn fleirdosehetteglas ikkje spar på restar til seinare bruk nytt sterilt infusjonssett, sjå eigen prosedyre Desinfeksjon av hud Desinfiser huda med 70% sprit eller Klorhexidin/sprit 5mg/ml før du stikk i huda. Synleg tilskitna hud må du vaska rein før du desinfiserer. Vern mot stikkskadar Skjerande og stikkande utstyr skal du handtera slik at du ikkje risikerer skadar, ikkje set vernehetta tilbake på brukt sprøytespiss ikkje fjern brukt sprøytespiss frå sprøyta ikkje bryt og bøy sprøytespissen Kast skjerande og stikkande eingongsutstyr i kanyleboks med ein gong etter bruk. Boksen skal plasserast så nær brukarstaden som mogleg. Når boksen er ¾ full, skal du lata han forsvarleg att og plassera han saman med anna stikkande/skjerande avfall før transport. Aseptisk teknikk Frå steril til steril Formålet med aseptisk teknikk er å hindra spreiing av sjukdomsframkallande mikrobar til eit område og å halda område og utstyr sterilt, og dermed redusera risikoen for infeksjonar. Aseptisk teknikk inneber korrekt handhygiene før og etter prosedyren sterile hanskar aseptisk huddesinfeksjon med Klorhexidin/sprit 5mg/ml og sterile kompressar lita, steril oppdekking sterilt utstyr (bandasjar, pinsettar, sakser m.m.) sterile væsker Rein teknikk Formålet med rein teknikk er å førebyggja spreiing av sjukdomsframkalande mikrobar, og dermed redusera risikoen for infeksjonar. Rein teknikk inneber korrekt handhygiene før og etter prosedyren evt reine, ikkje sterile hanskar evt huddesinfeksjon sterilt utstyr (lita oppdekking, bandasjar, pinsettar, sakser etc) reine væsker Referansar Basale smittevernrutinar, Folkehelseinstituttets nettsider, Forskrift om smittefarlig avfall frå helseteneste og dyrehelseteneste mv. 15
19 Smittevern sett i system - del 1 Kapittel 3 Handhygiene Desinfeksjon er tilrådd som fyrsteval Handvask Hudpleie
20 Håndhygiene Kapittel 3 Handhygiene God handhygiene er det viktigaste enkelttiltaket for å redusera risikoen for overføring av mikroorganismar frå ein person til ein annan. Ringar, armband og armbandsur må fjernast fordi det hindrar god handhygiene og er ein risiko med tanke på smitteoverføring. Vidare er det ein føresetnad for rett handhygiene at neglene er korte, utan neglelakk eller kunstige negler. Desinfeksjon er tilrådd som fyrsteval Bruk eit alkoholbasert desinfeksjonsmiddel med hudpleiemiddel. Hendene må vera reine og tørre før du brukar desinfeksjonsmiddelet. Du må bruka så mykje at det er nok til å dekkja alle flater av hendene, 3-5 ml. Gni inn middelet slik at alle delar av hendene vert fukta. Hugs fingertuppar, tomlar og mellomromet mellom fingrane. Arbeid middelet inn i huda til ho er tørr, sekund. Desinfeksjonsmiddelet skal ikkje skyljast av med vatn. Handvask Er hendene synleg skitne, skal du alltid vaska deg med såpe og vatn. Ein føresetnad for rett handvask er at du har tilgang til dispenser med handsåpe og eingongshandkle/papirhandkle. For at handvask skal vera effektiv, bør han vara minst 30 sekund. Skyl hender og handledd under rennande vatn. Ta såpe frå dispenseren, ein dose er nok. Vask hendene grundig, ver nøye med fingertuppar, tomlar, mellom fingrane og handledd. Skyl av all såpe. Klapp hendene tørre med papirhandkle av god kvalitet. Ikkje gni, det gjev sår hud. Steng krana med det brukte papirhandkledet, slik at dei reine hendene ikkje vert ureina av vasskrana. Desinfiser eller vask hendene straks før reine prosedyrar, som når du handterer reine tekstilar handterer legemiddel handterer reint, desinfisert og sterilt utstyr lagar til eller serverer mat Straks før reine prosedyrar og etter ureine prosedyrar, som når du er i direkte kontakt med pasient steller eller er borti sår, venekanyle o.l legg inn eller steller urinkateter, t.d. tømmer posen legg inn perifer venekanyle set sprøyter Straks etter prosedyrar, som når du er i kontakt med avføring, urin, blod eller kroppsvæsker handterer brukt pasientutstyr, som bekken, urinflasker, pussbekken, bleier brukar hanskar reier senger handterer ureint tøy og avfall 16
Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.
Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerTilbakemelding til arbeidstilsynet
Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ
DetaljerSmittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt
Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet
DetaljerBruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
DetaljerBasale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing
Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk
DetaljerBasale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold
Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at
DetaljerDen usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF
Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerKapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon
Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.
DetaljerBasale smittevernrutiner og håndhygiene
Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
Detaljernynorsk fakta om hepatitt A, B og C
nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerÅ KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN
Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien
DetaljerSmitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr
Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk
DetaljerBasale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern
Basale smittevernrutiner Basale smittevernrutiner Basal= grunnleggende. Basert på at alle kroppsvæsker kan inneholde smittestoffer. Ved å gjennomføre basale rutiner redusere man risikoen for smitte fra
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerFagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017
Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset
DetaljerFØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN
FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN 1 REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN I HELSE VEST Regionalt kompetansesenter for smittevern (tidlegare Regionalt kompetansesenter
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av
DetaljerSmittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram
Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerSØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V.
Flora kommune SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. (Dette skjemaet skal nyttast av alle verksemder som tilbyr perforering/holtaking i hud, dvs. piercing, "hol
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerRenhold, desinfeksjon, sterilisering
Kap.13 Renhold, tekstiler, desinfeksjon, sterilisering 1 Renhold, desinfeksjon, sterilisering Det brukes tre forskjellige metoder til å fjerne eller drepe mikroorganismer: rengjøring desinfeksjon sterilisering.
DetaljerHåndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje
Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?
DetaljerBARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.
BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER
DetaljerBasale smittevernrutiner
Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.
DetaljerMELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V.
MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. (Gjeld for verksemder som ikkje utfører holtaking/perforering av hud, osv) Verksemda sitt navn:... Adresse:...... Kontaktperson:... Telefonnr:... E-post
DetaljerBasale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner
Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerInfeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?
Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerReinhald, hygiene og kvalitet
Som forbrukarar blir vi i vår del av verda meir og meir bevisste på kva vi et og drikk, og kva maten inneheld. Samtidig er det viktig for oss å vite at maten vi et, er trygg. At maten er trygg, vil seie
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerSkjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013
Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.
DetaljerPYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET
PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET KVA ER EIT PYELOSTOMIKATETER? Pyelostomikateter (PP-kateter) blir brukt når urinen ikkje kan passere gjennom urinleiar og ned i blæra på grunn av eit
DetaljerFakta om hiv og aids. Nynorsk
Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person
DetaljerNorovirus utbrot Førde sjukehus våren Hygienesjukepleiar Åse Skare
Norovirus utbrot Førde sjukehus våren 2018 Hygienesjukepleiar Åse Skare Definisjon av utbrot To eller fleire tilfelle av same infeksjonssjukdom hos pasientar som synes å ha samanheng Ref: FHI Norovirus
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerHygienekontaktar i Bømlo som ressurspersoner i smittevernarbeidet
1 Hygienekontaktar i Bømlo som ressurspersoner i smittevernarbeidet Foto: Jan Rabben Haugesund 04.06.2018 2 Bakgrunn Diverse kvalitetsarbeid gjennomført som prosjekter, m.a mykje arbeid lagt ned i utarbeiding
DetaljerPrøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG
1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer
DetaljerHYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING
HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk
DetaljerStyresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14
DetaljerHYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING
HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk
DetaljerInformasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus
Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerTIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE
TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre
DetaljerPersonlig beskyttelse ved dekontaminering
Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,
DetaljerOPERASJON I MAGE ELLER TARM
OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM
DetaljerDet psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder
Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør
DetaljerRASK VESTFOLD 12. februar
RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator
DetaljerOpplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande
Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt
DetaljerSJUKE BARN I BARNEHAGEN
SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerHåndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Disposisjon Hvordan bør håndhygiene utføres? Forutsetninger for effektiv håndhygiene Når bør håndhygiene utføres?
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning Basale rutiner - historikk Standard forholdsregler (standard precautions). Centers for Disease Control
DetaljerSYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING
SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerHåndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai
Håndhygiene i kommunehelsetjenesten Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai Innhold 1. Håndhygiene - hvorfor så viktig? 2. Hvordan skal håndhygiene utføres? o Hånddesinfeksjon eller håndvask? 3.
DetaljerTilsyn med legemiddelhandtering i kommunale heimetenester og sjukeheimar
Tilsyn med legemiddelhandtering i kommunale heimetenester og sjukeheimar Nynorsk utgåve Statens helsetilsyn, januar 2010 INNHALD INNLEIING OG OM GJENNOMFØRING AV TILSYNET... 3 1. SPØRSMÅL OM LEGEMIDDELHANDTERINGA
DetaljerArbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)
Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap
Detaljerpressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider
Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.
DetaljerSmittevern og Renhold
Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte
DetaljerBruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerREGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.
REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for
DetaljerSMITTEVERN. May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013
SMITTEVERN May-Helen Forsberg Operasjonssykepleier ved Det odontologiske fakultet, Oslo. Juni 2013 Smittevern sånn passe viktig? Påførte infeksjoner i helsevesenet koster anslagsvis 500-1000 millioner
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerRutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune
Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)
DetaljerDen nye seksjon for applikasjonar
Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerHåndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
Detaljerbruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)
Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av
DetaljerFylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.
Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene
DetaljerAvdeling for urologi
Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale
DetaljerForvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»
Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»
DetaljerOPERASJON VED BETENNELSE I TARM
OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM
DetaljerTilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker
KORTTIDSKATETER BARN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK barn To ulike metoder
DetaljerInformasjon til pasientar og pårørande
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen
DetaljerUrinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre
Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,
DetaljerSmittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo
Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Nasjonalt folkehelseinstitutt 30. november 2011 Kva er eigentleg lovgjeving? Lovgjeving
DetaljerKvalitetsplan mot mobbing
Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerNorovirus i helseinstitusjoner
Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerSmitteforebyggende ved Stikkskader
Smitteforebyggende ved Stikkskader Etterutdanning for spesialsykepleiere 23. oktober 2018 Spesialist i bedriftssykepleie Bedriftssykepleiere ved OUS Anne Kristin Øverby tlf. 23075918 tlf. 23075921 Nina
DetaljerTenesteavtale 3. mellom. Kvinnherad kommune. Helse Fonna HF
Tenesteavtale 3 mellom Kvinnherad kommune og Helse Fonna HF ANSVARS- OG OPPGÅVEFORDELING VED INNLEGGING AV PASIENTAR SOM TRENG SOMATISK TILBOD OM BEHANDLING OG/ELLER VURDERING I SPESIALISTHELSETENESTA
DetaljerHJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI
HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal
DetaljerTenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF
Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta
DetaljerHÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?
HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen? Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Fagdag Smittevern, Førde 27. oktober 2016 Disposisjon o Håndhygiene vårt viktigste smitteforebyggende tiltak o Hendenes bakterieflora
DetaljerInfeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003.
Orkdal kommune Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003. 1 Innhold 1 INNLEDNING.... 3 1.1 EN KORT ORIENTERING OM SMITTEVERN.... 3 2 LOVER OG FORSKRIFTER INNEN SMITTEVERN.... 3 2.1 LOV OG
DetaljerStyresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.
Detaljer