Fylkesmannen i Hordaland Smittevern sett i system

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesmannen i Hordaland Smittevern sett i system"

Transkript

1 Fylkesmannen i Hordaland Smittevern sett i system Infeksjonskontrollprogram for pleie- og omsorgstenester i kommunane

2 Smittevern sett i system Infeksjonskontrollprogram for pleie- og omsorgstenester i kommunane

3 Innhald Føreord...3 Innleiing...4 Regelverk...5 Lover og forskrifter...5 Retningsliner, prosedyrar, rutinar og rettleiarar...5 Særleg om regelverket i små einingar... 6 Til deg som leiar Til deg som arbeider i pleie- og omsorgstenesta i kommunen Del 1 1. Smittevernrutinar Grunnleggjande smittevernrutinar (Standardtiltak) Handhygiene Personleg hygiene og arbeidstøy Smitte til tilsette og infeksjonar hos tilsette Handtering av tekstilar Reingjering, desinfeksjon og bruk av sterilt utstyr Avfall Desinfeksjon av hud Perifer venekanyle Veneflon Eingongsutstyr handtering praktisk organisering Heimesjukepleie Del Førebygging av nedre luftvegsinfeksjonar Førebygging av urinvegsinfeksjonar Sår MRSA og tuberkulose Isolering... 45

4 Smittevern sett i system Føreord Føreord Denne rettleiaren vart utarbeidd av Fylkesmannen i Hordaland i samarbeid med Senter for smittevern i Helse Bergen i Kvam herad og Sund kommune kom med viktige innspel i prosessen. Rettleiaren er oppdatert i Kravet om å ha tilpassa smittevernrutinar i sjukeheimar og buformer for heildøgns omsorg og pleie kom fyrste gong i forskrift i Då var dette mest aktuelt for sjukeheimane, som har arbeidd med å utvikla rutinar i mange år. No aukar talet på omsorgsbustader for pasientar som treng heildøgns omsorg og pleie. Rettleiarar er ikkje juridisk bindande på same måten som lov eller forskrift, men gjev uttrykk for kva som er fagleg forsvarleg på det aktuelle området. Vi vonar at rettleiaren vil verta brukt og bidra til gode smittevernrutinar i kommunane. Bergen, desember 2012 Helga Arianson fylkeslege 3

5 Smittevern sett i system Innleiing Innleiing Denne permen skal gi rettliing om godt smittevern i praksis og dermed medverke til at lover og forskrifter blir følgde. Innhaldet i permen er tredelt. Regelverket om smittevern, kvar det gjeld og kven det gjeld for er omtala innleiingsvis. I del 1 finn du smitteførebyggjande tiltak og i del 2 døme på prosedyrar for aktuelle smittetilstandar. Prosedyrane må tilpassast til lokale forhold. Du kan og leggja inn eigne prosedyrar som er relevante for smittevernet i tenesta. Omgrepa infeksjonskontrollprogram og smittevernprogram er brukte om ein annan i denne rettleiaren og betyr det same. Målgruppe for rettleiaren er leiarar, alle som yter helsehjelp og andre som tilbyr tenester i pleie- og omsorgstenesta. Dette gjeld både fagutdanna personell som legar, sjukepleiarar og hjelpepleiarar, ufaglærte, og til dømes personar som deltek i matombringing når dette er ein del av omsorgstilbodet. Grunnleggjande kunnskapar om smittevern må til for å kunna syta for godt smittevern i det daglege arbeidet. På den måten kan helsearbeidarar og andre personar i pleie- og omsorgstenesta vera med på å førebyggja infeksjonar hos pasientane. Ved å følgja dei infeksjonsførebyggjande tiltaka vil dei også verna seg sjølve mot smitte. 4

6 Smittevern sett i system Regelverk Regelverk og føringar Lover og forskrifter Det er stortinget som vedtek lovene. I nokre høve får departementa i oppgåve å utarbeide forskrifter til lova dersom lovteksten ikkje er detaljert nok. Både lover og forskrifter inneheld absolutte krav til helsepersonell, sjukehus og kommunar. Korkje økonomi eller manglande kjennskap til føresegnene kan brukast som unnskyldning for å lata vera å innfri krava. Statens Helsetilsyn skal føra tilsyn med alle delar av helsetenesta. Det skjer til dømes når Helsetilsynet følgjer opp enkeltsaker eller hendingar der det er mistanke om at ikkje alle krava i lov og forskrifter er oppfylte. Eit anna døme er planlagde tilsyn med sjukehus eller sjukeheimar. Retningslinjer, prosedyrar, rutinar og rettleiarar Omgrepa vert ofte brukte om kvarandre, men tyder ikkje det same. Retningslinjer er overordna, ofte ikkje svært detaljerte, men forklarar dei grunnleggjande prinsippa. Retningslinjene kan supplerast med lokale prosedyrar. Dei kan vera meir detaljerte, dei kan vera strengare enn retningslinjene, men dei kan ikkje vera mindre strenge. Rutinar kan skildra ein framgangsmåte som normalt vert følgd. Retningslinjer, prosedyrar og rutinar kan altså variera frå helseinstitusjon til helseinstitusjon, og om ein byter arbeidsstad må ein setja seg inn i kva som gjeld på den nye arbeidsstaden. På nokre avgrensa område finst det også rettleiarar. Statens Folkehelseinstitutt gjev ut ein serie rettleiarar innan smittevern, mellom anna om MRSA (multiresistente gule stafylokokkar), isolering, handhygiene, vaksinasjon og tuberkulose. Rettleiarane frå Folkehelseinstituttet gjeld som nasjonale, faglege tilrådingar. LOVER vert vedtekne av stortinget FORSKRIFTER vert utarbeidde av eit departement og er alltid knytte til ei bestemt lov RETNINGSLINJER er overordna og oftast ikkje svært detaljerte. Retningslinjer kan vera nasjonale eller lokale, til dømes kan dei gjelda ved eitt sjukehus. RUTINAR OG PROSEDYRAR Rutinar er framgangsmåten som normalt vert følgd. Prosedyren omtalar korleis handlingar skal utførast. 5

7 Smittevern sett i system Regelverk Særleg om regelverket som gjeld for smittevern i små einingar Forskrift om smittevern i helsetenesta har detaljerte reglar for dei ulike delane av smittevernarbeidet og krav til organiseringa av arbeidet. Denne forskrifta gjeld direkte for institusjonar som yter tenester etter Spesialisthelsetenestelova 1-2 og Helse- og omsorgstenestelova 3-2, 6. ledd, dvs. andre pleie- og omsorgstenester. Kvar gjeld forskrifta om smittevern i helsetenesta? I kommunane gjeld forskrifta om smittevern i helsetenesta for sjukeheimar og buformer for heildøgns pleie- og omsorgstenester. Slike buformer er i denne rettleiaren definerte som omsorgsbustader som er planlagde og tilrettelagde for, eller som gjev helsetenester heile døgnet. Forskrifta gjeld såleis i alle omsorgsbustader der bebuarane sitt behov for helsehjelp er så omfattande at helsepersonellet anten må vera til stades heile tida, eller dei gjev helsehjelp i varierande omfang gjennom heile døgnet. Det kan gjelda bustader der brukarane bur fast eller mellombels, til dømes ved avlasting. Kven gjeld forskrifta for? Leiar av verksemda har plikt til å utarbeida, utvikla og vedlikehalda eit infeksjonskontrollprogram (smittevernprogram) for verksemda si. Forskrifta gjeld òg for alt helsepersonell, det vil seia alt personell som gjev helsehjelp, uavhengig av utdanningsbakgrunn. Anna personell som har oppgåver i bustaden, må òg følgja forsvarlege basisrutinar for smittevern. Dette gjeld til dømes reinhaldarar og dei som leverer mat til bebuarane. Det er eit leiaransvar å gje opplæring i smittevernrutinane som er tilpassa dei ulike oppgåvene som dei tilsette har. Definisjon av helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell jf. pasient- og brukarrettighetslova 1-3 c. Kva gjeld i verksemder som er omfatta av forskrifta om smittevern i helsetenesta? For alle verksemder som er omfatta av forskrifta er det krav om å ha smittevernprogram som er tilpassa verksemda og basert på risikovurdering og identifisering av kritiske punkt, jf. 2-1 i forskrifta. Programmet skal omtala kven som har det faglege og organisatoriske ansvaret for tiltaka. Infeksjonskontrollprogrammet skal innehalda skriftlege prosedyrar som skildrar god og forsvarleg praksis. Prosedyrane skal gjerast kjende for alle tilsette og skal etterlevast i praksis, jf. Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetenesta 4. Leiaren og alle som utfører verv eller oppgåver for han, skal sjå til at det som er bestemt i kapittel 2 i Forskrift om smittevern i helsetenesta vert overhalde. Infeksjonskontrollprogrammet skal innehalda skriftlege retningslinjer for infeksjonsførebygging og infeksjonsovervaking, jf. 2-2 i forskrifta. Retningslinjene for infeksjonsførebygging skal omfatta desse områda: generelle smitteverntiltak undersøking, behandling og pleie som mellom anna omfattar førebygging og kontroll av definerte infeksjonar bruk av antibiotika og isolering av pasientar 6

8 Smittevern sett i system Regelverk Retningslinjene skal omfatta eit system for overvaking av infeksjonar og oppklaring og avgrensing av utbrot. Systemet skal medverka til at infeksjonar raskt vert oppdaga, og gje leiinga nødvendig oversikt over førekomsten. Det overordna ansvaret kommunen har for å etablera, leggja til rette og følgja opp infeksjonskontrollprogram i helsetenesta er omtala i 3-2 i forskrifta. Kommunen skal syta for å etablera nødvendige tenester, gjera avtalar om fagleg hjelp og sikra at helsepersonell får nødvendig opplæring. Andre buformer anna regelverk for smittevernet Kommunen gjev òg helsetenester, medrekna pleie- og omsorgstenester, i andre omsorgsbustader, avlastingsbustader, trygdebustader og heime hos brukarane. I desse tilfella er det kravet til forsvarlege helsetenester, medrekna eit forsvarleg smittevern i helse- og omsorgstenestelova 3-1, 3 ledd og kravet til internkontroll som vert lagt til grunn. Kommunen kan med fordel bruka rettleiaren her òg, så langt han passar, for å oppnå eit forsvarleg smittevern. Mange av krava i Forskrift om smittevern i helsetenesta vil på dette grunnlaget også gjelda for andre tenester enn dei forskrifta gjeld for. For å kunna ta stilling til kva krav som gjeld for den aktuelle tenesta må kommunen sjå på eigenarten i tenesta opp mot krava i Forskrift om smittevern i helsetenesta. I ei eining med omsorgsbustader som ikkje gjev heildøgns pleie- og omsorgstenester, gjeld i utgangspunktet ikkje forskrifta. Helsetenesta må likevel syta for at pasientar som treng helsehjelp, får forsvarlege tenester og eit forsvarleg smittevern. I bustader med heildøgns pleie- og omsorgstenester utan legeteneste vil nokre av elementa i 2-2 i forskrifta falla bort. Til dømes har då fastlegen til pasienten ansvaret for behandling med antibiotika. Det vil difor ikkje vera nødvendig med retningslinjer for bruk av antibiotika i ei slik verksemd. Derimot vil det vera behov for å overvaka infeksjonar. I heimetenestene vil som hovudregel berre dei generelle smitteverntiltaka vera aktuelle og behandlande lege har ansvar for infeksjonsovervaking og antibiotikabehandling. 7

9 Smittevern sett i system Til deg som er leiar Til deg som er leiar Kva nytte kan du ha av rettleiaren? Denne rettleiaren utdjupar krava i forskrifta om smittevern i helsetenesta og skal gjera det enklare for deg som leiar å ta hand om smittevernet i omsorgsbustader m.m. Du vil og ha nytte av rettleiaren når nye omsorgsbustader skal planleggjast. I retningslinene som Husbanken har laga for bruk av investeringstilskotet i Omsorgsplan 2015, vert det peika på at ein i større grad må innarbeida baseareal med nødvendige funksjonar når ein planlegg omsorgsbustader, slik at dei kan nyttast til heildøgns pleie- og omsorgstenester. Kvar gjeld forskrifta om smittevern i helsetenesta? I kommunane gjeld forskrifta om smittevern i helsetenesta for sjukeheimar og buformer for heildøgns pleie- og omsorgstenester. Buformer for heildøgns pleie- og omsorgstenester er i denne rettleiaren definerte som omsorgsbustader som er planlagde og tilrettelagde for, eller som gjev helsetenester heile døgnet. Dette vil seia at forskrifta gjeld i bustader der pasienten sitt behov for helsehjelp er slik at helsepersonellet anten må vera til stades heile tida, eller dei gjev Definisjon av helsehjelp: handlinger som har forebyggende, helsehjelp i varierande omfang diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende gjennom heile døgnet. Det kan eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsegjelda omsorgsbustader der personell jf. pasient- og brukarrettigheitslova 1-3 c. pasientane bur fast eller mellombels, til dømes ved avlastingsopphald. Kven gjeld forskrifta for? Som leiar har du plikt til å utarbeida, utvikla og halda vedlike eit smittevernprogram for verksemda di. Forskrifta gjeld òg for alt helsepersonell, det vil seia alt personell som gjev helsehjelp, uavhengig av utdanningsbakgrunn. Anna personell som har oppgåver i bustaden må òg følgja forsvarlege basisrutinar for smittevern. Dette gjeld til dømes reinhaldarar og dei som leverer mat til bebuarane. Det er ditt ansvar som leiar å gje ei opplæring i smittevernrutinane som er tilpassa dei ulike oppgåvene som dei tilsette har. Andre buformer anna regelverk for smittevernet Kommunen gjev òg helse- og omsorgstenester, medrekna pleie- og omsorgstenester i andre omsorgsbustader, avlastingsbustader, trygdebustader og heime hos brukarane. I desse tilfella er det kravet til forsvarlege helse- og omsorgstenester i helse- og omsorgstenestelova og kravet til internkontroll i internkontrollforskrifta som vert lagt til grunn. Du kan med fordel bruka rettleiaren her òg, så langt han passar, for å oppnå eit forsvarleg smittevern. Forsvarlege smittevernrutinar Leiarar er ansvarlege for at verksemda vert utført forsvarleg. Denne rettleiaren inneheld generelle retningslinjer for smittevernarbeidet. I mange tilfelle vil det vera nødvendig med detaljerte prosedyrar, og då bør desse utarbeidast i kommunen. Nokre døme er stomi, urinvegskateter (permanent og intermitterande) og sårbehandling. Di meir komplisert behandlinga er, di større krav må det stillast til skriftlege prosedyrar, opplæring og kompetanse hos personalet. Nokre døme er korleis sentralvenøst kateter eller veneport, trakeostomi, heimerespirator og PEG-sonde skal handterast. I tilfelle der det ikkje er lokal kompetanse på det spesielle området er det tenleg å ha kontakt med den aktuelle sjukehusavdelinga eller kompetansesenteret som må kunna skaffa oppdaterte retningslinjer og prosedyrar. 8

10 Smittevern sett i system Til deg som er leiar Utstyr til bruk i pleie- og omsorgstenesta sjukeartiklar For bebuarar i bufellesskap er det eit skilje mellom personleg/privat utstyr, som vanlege møblar, og det som er hjelpemiddel eller sjukeartiklar. Utstyr som ev. skal nyttast av fleire brukarar må tola tilfredsstillande desinfeksjon og reingjering, og det må ein ta omsyn til alt når ein kjøper det. Ein bør stilla desse krava til leverandørar. Dersom madrassar skal nyttast av fleire må dei ha væsketette trekk som kan vaskast. Eit anna døme er segl til pasientheis som må tola vask på 85 C, eller kjemisk desinfeksjon. Leiaren har ansvar for at smittevernet er ein del av internkontrollen ved at tilsette (og eksterne leverandørar når det er relevant) har kjennskap til infeksjonskontrollprogrammet tilsette (og eksterne leverandørar når det er relevant) får opplæring i infeksjonskontrollprogrammet ein følgjer infeksjonskontrollprogrammet det ligg føre skriftlege prosedyrar og at desse vert oppdaterte og implementerte nødvendig utstyr og hjelpemiddel er tilgjengeleg Regelmessig gjennomgang av smittevernprogrammet Figuren gjev døme på korleis leiarar kan bruka årshjulet for å sikra at infeksjonskontrollen vert ein del av den regelmessige gjennomgangen av drifta ved institusjonen. Budsjett Rekneskap Årsmelding Opplæring om smittevern til alle Des Jan Nov Feb Gjennomgang av oppdatering av smittevernprogrammet - leiinga, legen. andre aktuelle Okt Mar Sep Apr Vurdering og analyse av infeksjonar siste halvår Aug Jul Jun Mai Opplæring om smittevern til vikarer og nytilsette Referansar Forskrift om smittevern i helsetjenesten av 17. juni 2005 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 1. januar 2003 Helsepersonellova av 1. januar 2001 Helse- og omsorgstenestelova av 1. januar 2012 Pasient- og brukarrettigheitslova av 2. juli

11 Smittevern sett i system Til deg som er leiar Til deg som arbeider i pleie- og omsorgstenesta i kommunen Gjeld også eksterne leverandørar, vikarar og andre som leverer pleie- og omsorgstenester. Helsepersonellova 4 stiller krav til fagleg forsvarleg arbeid. Det inneber mellom anna at alle må følgja gjeldande lover og faglege normer. Kvar enkelt helsearbeidar har plikt til å kjenna til infeksjonsførebyggjande tiltak som er relevante for arbeidet og lokale prosedyrar for smittevernet. Det er arbeidsgjevaren sitt ansvar å leggja til rette for at du kan utføra arbeidet forsvarleg og i tråd med krava i regelverket, men du er sjølv ansvarleg for korleis du gjer arbeidet ditt. Vi som arbeider i helsetenesta, risikerer sjølve å verta smitta i arbeidet vårt, og vi kan ta med oss smittestoff som til dømes omgangssjuke, influensa og antibiotikaresistente bakteriar (MRSA) heim. Tiltaka som skal hindra smitteoverføring mellom pasientar vil også verna deg mot smitte. Dei viktigaste smitteverntiltaka er god handhygiene og barrierar mot spreiing av smittestoff. 10

12 Smittevern sett i system - del 1 Kapittel 1 Smittevernrutinar Smittespreiing Smittestoff Smittekjelde Smittemåte Smittemottakar 3 2 1

13 Smittevernrutinar Kapittel 1 Smittevernrutinar Smittespreiing Smittestoff Smittestoff vil i denne samanhengen vera bakteriar, virus eller sopp. Smittestoffa fører ikkje alltid til infeksjon eller sjukdom. I somme tilfelle kan ein ha bakteriar på kroppsoverflata, men ein vil fyrst få infeksjonar når dei t.d. kjem inn i eit sår. Dette gjeld til dømes gule stafylokokkar. Somme bakteriar vil berre gje sjukdom hos personar som er spesielt disponerte for det. I andre tilfelle vil så å seia alle som vert utsette for smitte, verta sjuke. Eit slikt døme er omgangssjuke med Norovirus. Smittekjelde Den vanlegaste smittekjelda er mennesket sjølv. Alle som har kontakt med kvarandre kan overføra smittestoffet. Det finst og døme på at salvar, såper, medikament og liknande har vore kjelde til spreiing av infeksjonar. Brukt sengetøy som vert rista eller sortert, kan ureina hender, arbeidstøy og reint utstyr. Golv, vegger, gardiner og møblar har lite eller ingen ting å seia som smittekjelde. Smittemåte Smittemåten varierer for ulike mikroorganismar. Kontaktsmitte er den vanlegaste smittemåten. Kontakten kan vera direkte eller indirekte. Direkte kontaktsmitte krev fysisk kontakt mellom smittekjelde og smittemottakar. Indirekte kontaktsmitte er smitteoverføring via eit mellomledd som til dømes helsepersonell. Smitte kan også overførast med utstyr som vert brukt av fleire, dersom det ikkje er desinfisert og reingjort. Kontaktpunkt som toalett, dørhandtak og liknande kan og fungere som smittespreiarar. Dårleg handhygiene er truleg den viktigaste årsaka til smittespreiing ved pasient kontakt. Smitte frå avføring (fekal-oral smitte) er ei form for indirekte kontaktsmitte og gjeld dei vanlegaste mage- og tarminfeksjonane. Ørsmå mengder med avføring inneheld store mengder smittestoff som kan ureina vatn og hender og førast vidare til mat, eller på annan måte koma inn i munnen. Dropesmitte gjennom hosting, nysing, oppkast og pusting kan overføra sjukdom. Dropane har ei kort rekkjevidd (1-2 m) før dei fell ned. For at dropane skal gje smitte, må dei anten koma i direkte kontakt med munn eller nase, eller dei kan smitta indirekte via ureina utstyr eller hender. Inokulasjonssmitte/blodsmitte er ein viktig smittemåte for hiv, hepatitt B og hepatitt C. Smittestoffet må førast inn gjennom hud, eller koma i direkte kontakt med slimhinner (til dømes blodsprut i auge eller munn). Helsepersonell kan verta smitta ved stikkskadar med brukte sprøytespissar. Luftsmitte. Smittestoffet finst i ørsmå, lette dropekjernar, aerosolar. Dei kan halda seg svevande i fleire timar. Smittestoffet kan, avhengig av ventilasjon, spreiast over store avstandar. Mottakaren pustar inn smittestoffet. Døme på sjukdomar som vert overførte ved luftsmitte, er tuberkulose og vasskoppar. Smittemottakar Bakteriar og virus trengjer ikkje igjennom heil hud, men kan smitta gjennom sår og ved bruk av utstyr som medfører gjennomholing av huda, som til dømes PEG-sonde og intravenøst kateter. Referansar Forskrift om smittevern i helsetenesten av 17. juni 2005 Rettleiar til forskrift om smittevern i helsetenesta. Nasjonalt folkehelseinstitutt 2006 Elstrøm P, Akselsen PE. Smittevern i helseinstitusjoner. Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo

14 Smittevern sett i system - del 1 Kapittel 2 Grunnleggjande smittevernrutinar (Standardtiltak) Handhygiene Hostehygiene Pasientplassering Personleg verneutstyr Handtering av pasientnært utstyr Reinhald og desinfeksjon Avfallshandtering Handtering av sengetøy og tekstilar Trygg injeksjonspraksis (sprøyteteknikk) Desinfeksjon av hud Vern mot stikkskadar

15 Grunnleggjande smittevernrutinar Kapittel 2 Grunnleggjande smittevernrutinar (standardtiltak) Grunnleggjande smitteverntiltak gjeld i alt arbeid med pasientar, uavhengig av om det er kjent at pasienten har ein smittsam tilstand eller ikkje. Tiltaka reduserer risikoen for smitte frå både kjende og ukjende smittekjelder og er ein føresetnad for eit effektivt smittevern i helsetenestene. Grunnleggjande smittevernrutinar femner om desse tiltaka: 1. Handhygiene 2. Hostehygiene 3. Pasientplassering 4. Personleg verneutstyr a. vern av hendene b. vern av munn og nase c. vern av auge d. vern av arbeidstøy og hud 5. Handtering av pasientnært utstyr 6. Reinhald og desinfeksjon 7. Avfallshandtering 8. Handtering av sengetøy og tekstilar 9. Trygg sprøyteteknikk 10. Desinfeksjon av hud 11. Vern mot stikkskadar Handhygiene Handhygiene er eit av dei viktigaste enkelttiltaka for å førebyggja smittespreiing i helsetenesta, sjå handhygienerettleiaren. Føresetnaden for rett utført handhygiene er kortklypte negler utan neglelakk eller kunstige negler ikkje smykke som ringar eller armband ikkje armbandsur Alkoholhaldige desinfeksjonsmiddel er fyrstevalet når hendene ikkje er synleg skitne. Eit unntak er Norovirus. Ved utbrot av Norovirus er god handvask anbefalt som fyrsteval. Dersom det ikkje er mogleg å utføre god handvask, skal rikeleg alkoholbasert desinfeksjonsmiddel nyttast. Er hendene synleg tilsølte, vaskar vi dei med såpe og vatn. For at handvask skal vera effektiv, bør han vara minst 30 sekund. Hendene skal tørkast med eingongshandkle. Føresetnaden for rett handvask er at dispenser med handsåpe og eingongshandkle/papirhandkle er tilgjengelege. Vi vaskar hendene før reine og etter ureine arbeidsoppgåver og -prosedyrar, slik som: før og etter kontakt med pasient mellom urein (til dømes stell nedantil) og rein kontakt (til dømes å gi pasienten vatn) hos same pasienten etter kontakt med ureina gjenstandar (døme: bleier, sengetøy) før vi handterer reint utstyr før vi handterer legemiddel før vi handterer mat etter at vi har teke av oss hanskar 12

16 Grunnleggjande smittevernrutinar Kapittel 2 Hostehygiene Hosting, nysing og snørr aukar risikoen for smittespreiing. Risikoen kan reduserast ved å unngå å hosta eller nysa direkte mot andre hosta inn i olbogekroken eller i papir som vi straks kastar alltid vaska eller desinfisera hendene etter kontakt med luftvegssekret Pasientplassering Isolering vert omtala i del 2. Personleg verneutstyr Hanskar Bruk av hanskar hindrar overføring av smitte frå pasient til helsearbeidar hendene til helsearbeidaren til pasienten ein pasient til ein annan pasient Hanskar vernar hendene mot skadeleg stoff, men er ikkje 100% tette. Vi bruker hanskar når vi kan koma i kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, skada hud, ureina gjenstandar og overflater har sår eller eksem på hendene (også når såret er dekt av vasstett plaster) Rett bruk av hanskar: Hanskar skal brukast til berre ei arbeidsoppgåve og skal bytast mellom ulike oppgåver og mellom pasientar. Hanskar skal ikkje vaskast eller desinfiserast, men bytast. Vask eller desinfiser hendene før du tek på deg hanskane. Når du bruker hanskar saman med anna verneutstyr, tek du på deg hanskane til slutt. Byt hanskar mellom rein og urein arbeidsoppgåve hos same pasienten. Fjern og kast hanskane straks etter at arbeidsoppgåva er avslutta. Vask eller desinfiser hendene straks hanskane er tekne av. Vernehanskar til bruk i helseinstitusjonar er som regel framstilte av latex, nitril eller vinyl. Materialane har ulike eigenskapar når det gjeld slitestyrke, passform, storleik, elastisitet og miljøprofil. Allergiproblem med latexhanskar har for ein stor del kome av pudder, og hanskar skal difor vera pudderfrie. Fyrstevalet er latexhanskar. Nitrilhanskar er eit (dyrare) alternativ til personar som ikkje toler latex. Latex naturgummi Har god passform, høg elastisitet og strekkstyrke og generelt gode barriereeigenskapar. Latexhanskar er difor godt eigna til dei fleste behandlings- og pleieoppgåver som inneber at du treng ein vernehanske. Nitril syntetisk gummi Nitrilhanskar har mykje dei same eigenskapane og bruksområda som latexhanskar, men er dyrare. Dei vert fyrst og fremst brukte til personar med latexallergi. 13

17 Grunnleggjande smittevernrutinar Kapittel 2 Vinyl PVC plast Vinyl er eit plastmateriale. Vinylhansken er lite elastisk, har dårleg strekkstyrke og kan difor lett gå sund. Han har også avgrensa verneevne mot små partiklar og mikroorganismar, som kan trengja gjennom dei. Frå eit miljøsynspunkt er vinylhanskar uheldige fordi dei er laga av PVC. Plast Har dårlege barriereeigenskapar, går lett sund og har dårleg passform. Dei er ikkje eigna til pleieoppgåver. Munnbind (kirurgisk munnbind) skal hindra at smittestoff kjem inn i nasen eller munnen til helsearbeidaren. Bruk munnbind ved fare for sprut av smittsamt materiale eller ved dropesmitte (ved oppkast, suging og akutte luftvegsinfeksjonar hos pasienten). Munnbindet skal dekkja nase og munn og festast så det vert minst mogleg lekkasje langs kantane. Når det vert brukt, vert munnbindet ureina og skal kastast etterpå. Fjern munnbindet etter at du har teke av hanskane og desinfisert eller vaska hendene. Straks du har teke av munnbindet, skal du desinfisera eller vaska hendene på nytt. Vernefrakk (stellefrakk) vert brukt for å verna hud og arbeidsdrakt ved fare for sprut skal berre brukast til ein pasient (pasientbunden) og bytast minst ein gong i døgnet skal bytast før, om han er synleg tilskitna. Er vernefrakken fuktig, må du byta arbeidsdrakt òg. bør vera vasstett, om du reknar med at det vert mykje søl Handtering av pasientnært utstyr Utstyr som vi bruker til fleire pasientar, må vi kunna desinfisera og reingjera på tilfredsstillande måte. Dersom fleire bruker same madrass, må vi bruka vasstette trekk som kan vaskast. Tilskitna utstyr skal handterast slik at det ikkje kjem i kontakt med hud, slimhinner, tøy eller anna utstyr før det er desinfisert og reingjort. Utstyr må vera reingjort, desinfisert eller sterilisert før det vert brukt til andre pasientar. Eingongsutstyr skal ikkje brukast om igjen, men kastast. Reinhald og desinfeksjon Omsorgsbustader med fellesareal bør ha eigen reinhaldsplan. Synleg søl av kroppsvæsker og anna smittsamt materiale på inventar, golv og flater, dørhandtak med meir, må desinfiserast. Avfallshandtering Pakk inn avfallet slik at det ikkje medfører smittefare. Handtering av sengetøy og tekstilar Brukt sengetøy og andre tekstilar skal handterast slik at det ikkje medfører smittefare. 14

18 Grunnleggjande smittevernrutinar Kapittel 2 Trygg injeksjonspraksis (sprøyteteknikk) Bruk aseptisk teknikk (sjå definisjonsboks) og sterilt injeksjonsutstyr. Vidare skal vi bruka ny sprøyte og ny spiss for kvar pasient eingongsampullar eller -hetteglas heller enn fleirdosehetteglas ikkje spar på restar til seinare bruk nytt sterilt infusjonssett, sjå eigen prosedyre Desinfeksjon av hud Desinfiser huda med 70% sprit eller Klorhexidin/sprit 5mg/ml før du stikk i huda. Synleg tilskitna hud må du vaska rein før du desinfiserer. Vern mot stikkskadar Skjerande og stikkande utstyr skal du handtera slik at du ikkje risikerer skadar, ikkje set vernehetta tilbake på brukt sprøytespiss ikkje fjern brukt sprøytespiss frå sprøyta ikkje bryt og bøy sprøytespissen Kast skjerande og stikkande eingongsutstyr i kanyleboks med ein gong etter bruk. Boksen skal plasserast så nær brukarstaden som mogleg. Når boksen er ¾ full, skal du lata han forsvarleg att og plassera han saman med anna stikkande/skjerande avfall før transport. Aseptisk teknikk Frå steril til steril Formålet med aseptisk teknikk er å hindra spreiing av sjukdomsframkallande mikrobar til eit område og å halda område og utstyr sterilt, og dermed redusera risikoen for infeksjonar. Aseptisk teknikk inneber korrekt handhygiene før og etter prosedyren sterile hanskar aseptisk huddesinfeksjon med Klorhexidin/sprit 5mg/ml og sterile kompressar lita, steril oppdekking sterilt utstyr (bandasjar, pinsettar, sakser m.m.) sterile væsker Rein teknikk Formålet med rein teknikk er å førebyggja spreiing av sjukdomsframkalande mikrobar, og dermed redusera risikoen for infeksjonar. Rein teknikk inneber korrekt handhygiene før og etter prosedyren evt reine, ikkje sterile hanskar evt huddesinfeksjon sterilt utstyr (lita oppdekking, bandasjar, pinsettar, sakser etc) reine væsker Referansar Basale smittevernrutinar, Folkehelseinstituttets nettsider, Forskrift om smittefarlig avfall frå helseteneste og dyrehelseteneste mv. 15

19 Smittevern sett i system - del 1 Kapittel 3 Handhygiene Desinfeksjon er tilrådd som fyrsteval Handvask Hudpleie

20 Håndhygiene Kapittel 3 Handhygiene God handhygiene er det viktigaste enkelttiltaket for å redusera risikoen for overføring av mikroorganismar frå ein person til ein annan. Ringar, armband og armbandsur må fjernast fordi det hindrar god handhygiene og er ein risiko med tanke på smitteoverføring. Vidare er det ein føresetnad for rett handhygiene at neglene er korte, utan neglelakk eller kunstige negler. Desinfeksjon er tilrådd som fyrsteval Bruk eit alkoholbasert desinfeksjonsmiddel med hudpleiemiddel. Hendene må vera reine og tørre før du brukar desinfeksjonsmiddelet. Du må bruka så mykje at det er nok til å dekkja alle flater av hendene, 3-5 ml. Gni inn middelet slik at alle delar av hendene vert fukta. Hugs fingertuppar, tomlar og mellomromet mellom fingrane. Arbeid middelet inn i huda til ho er tørr, sekund. Desinfeksjonsmiddelet skal ikkje skyljast av med vatn. Handvask Er hendene synleg skitne, skal du alltid vaska deg med såpe og vatn. Ein føresetnad for rett handvask er at du har tilgang til dispenser med handsåpe og eingongshandkle/papirhandkle. For at handvask skal vera effektiv, bør han vara minst 30 sekund. Skyl hender og handledd under rennande vatn. Ta såpe frå dispenseren, ein dose er nok. Vask hendene grundig, ver nøye med fingertuppar, tomlar, mellom fingrane og handledd. Skyl av all såpe. Klapp hendene tørre med papirhandkle av god kvalitet. Ikkje gni, det gjev sår hud. Steng krana med det brukte papirhandkledet, slik at dei reine hendene ikkje vert ureina av vasskrana. Desinfiser eller vask hendene straks før reine prosedyrar, som når du handterer reine tekstilar handterer legemiddel handterer reint, desinfisert og sterilt utstyr lagar til eller serverer mat Straks før reine prosedyrar og etter ureine prosedyrar, som når du er i direkte kontakt med pasient steller eller er borti sår, venekanyle o.l legg inn eller steller urinkateter, t.d. tømmer posen legg inn perifer venekanyle set sprøyter Straks etter prosedyrar, som når du er i kontakt med avføring, urin, blod eller kroppsvæsker handterer brukt pasientutstyr, som bekken, urinflasker, pussbekken, bleier brukar hanskar reier senger handterer ureint tøy og avfall 16

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose.

Reingjering. I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. Reingjering I heimen der det har vore smitteførande lungetuberkulose. 1 REINHALD ER VIKTIG! MÅL: Hindre at andre personar pustar inn bakteriar BAKGRUNN: Mykobakteriar kan vere i luft eller kontaminert

Detaljer

Tilbakemelding til arbeidstilsynet

Tilbakemelding til arbeidstilsynet Tilbakemelding til arbeidstilsynet Under viser vi det internkontrollsystemet alle tilsette i pleie og omsorg har tilgang til: Dette er ei prosedyrehandbok som kan knyttast direkte opp i pasientadministrativ

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Smitterenhold Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr Hensikten med renholdet Helse og hygiene Forebygge og motvirke infeksjoner Trivsel og estetikk

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer

Renhold, desinfeksjon, sterilisering

Renhold, desinfeksjon, sterilisering Kap.13 Renhold, tekstiler, desinfeksjon, sterilisering 1 Renhold, desinfeksjon, sterilisering Det brukes tre forskjellige metoder til å fjerne eller drepe mikroorganismer: rengjøring desinfeksjon sterilisering.

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V.

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. Flora kommune SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV FRISØR-, HUDPLEIE- OG HOLTAKINGSVERKSEMD M.V. (Dette skjemaet skal nyttast av alle verksemder som tilbyr perforering/holtaking i hud, dvs. piercing, "hol

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner Informasjon til ansatte i Sykehuset Innlandet HF: Basale smittevernrutiner Håndhygiene Isolering Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V.

MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. MELDESKJEMA FOR FRISØR- OG HUDPLEIEVERKSEMDER M.V. (Gjeld for verksemder som ikkje utfører holtaking/perforering av hud, osv) Verksemda sitt navn:... Adresse:...... Kontaktperson:... Telefonnr:... E-post

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner November 2015 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET KVA ER EIT PYELOSTOMIKATETER? Pyelostomikateter (PP-kateter) blir brukt når urinen ikkje kan passere gjennom urinleiar og ned i blæra på grunn av eit

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Forebygging av smitte

Forebygging av smitte Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Smittevern og Renhold

Smittevern og Renhold Smittevern og Renhold Drifts- og renholdsleder - konferansen 2011 Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik, smittevernoverlege 17.10.2011 1 Smittekjeden Smitte mottaker Smitte stoff Smitte

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING

HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBARMEDISIN VELKOMMEN TIL BEHANDLING HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING (HBO) Ved Seksjon for hyperbarmedisin behandlar vi pasientar med ulike sjukdomstilstander med 100 % oksygen under auka omgjevnadstrykk

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Informasjon til pasient med. brudd i øvre lårbein. Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Informasjon til pasient med brudd i øvre lårbein Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Kva er eit lårhalsbrudd? Med lårhalsbrudd meiner vi vanlegvis eit brot i øvre del av

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma.

Fylkesmannen i Oppland. Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma. Fylkesmannen i Oppland Rapport frå tilsyn med rettstryggleiken ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemma i Skjåk kommune Samandrag Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003.

Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003. Orkdal kommune Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003. 1 Innhold 1 INNLEDNING.... 3 1.1 EN KORT ORIENTERING OM SMITTEVERN.... 3 2 LOVER OG FORSKRIFTER INNEN SMITTEVERN.... 3 2.1 LOV OG

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

OPERASJON I MAGE ELLER TARM

OPERASJON I MAGE ELLER TARM OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 8..1 Helga S. Onarheim Årsrapport 21 Tilsetteskader og -hendingar Styresak 29/1 O Styremøte 22..1 Forslag til vedtak:

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo

Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Smittevern i kommunehelsetenesta Sett med tilsynsaugo Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Nasjonalt folkehelseinstitutt 30. november 2011 Kva er eigentleg lovgjeving? Lovgjeving

Detaljer

Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar

Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar 2 HMT - Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar «Minstekrav til kontorarbeidsplasser» I Arbeidsmiljølova vert det stilt krav til utforminga av ein god kontorarbeidsplass.

Detaljer

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM

OPERASJON VED BETENNELSE I TARM OPERASJON VED BETENNELSE I TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til Avdeling for gastro- og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av betennelse i tarm. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Type verksemd: Org.nr.: Gateadresse:

Type verksemd: Org.nr.: Gateadresse: Askvoll Bremanger Fjaler Flora Førde Gaular Høyanger Jølster Naustdal Solund SKJEMA FOR MELDING OM VERKSEMD OG SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER iht. Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings-

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider

pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Vedlegg 4 Informasjonstekster Det ligger ved forslag til pressemelding og informasjonstekst til for eksempel bruk på kommunen eller legevaktens hjemmesider Det er utarbeidet både på bokmål og nynorsk.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid BEST. NR. 456-NYN Ungdom i arbeid Utgitt første gong i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny lay-out. Mars 2008 Brosjyren

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI Foto: www.colourbox.com 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus VELKOMMEN TIL OSS I denne brosjyren finn du informasjon om undersøkinga du skal

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking (SMAO) 01.12.2011 Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus,

Detaljer

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer